Diskusjon:Krigen har intet kvinnelig ansikt

Siste kommentar: for 1 år siden av InternetArchiveBot i emnet Endret eksterne lenker
Anbefalt artikkel Krigen har intet kvinnelig ansikt er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.


M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 08:47 (CEST)Svar

Wikipedia Krigen har intet kvinnelig ansikt har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 22, 2021.



Arkiver

Tråder eldre enn 30 dager kan bli automatisk arkivert av ArkivBot.

Korrekt navn for Masja Bruskina på norsk? rediger

Undres om Masja Bruskina er korrekt på norsk? Engelskspråklig Wikipedia benytter Masha Bruskina. Kanskje Telaneo har kunnskap om det? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 23:01 (CEST)Svar

Hvis vi går med kallenavnet hennes, altså så er det riktig uansett om man transkriberer fra russisk eller hviterussisk. Маша Брускіна (hviterussisk) = Маша Брускина (russisk) = Masja Bruskina. --Telaneo (Diskusjonsside) 9. jul. 2016 kl. 23:09 (CEST)Svar
Den er god, da lar vi det stå slik, med mindre noen andre har bedre forslag. Hva synes ellers om artikkelen så langt? Har tillatt meg å legge inn et passende bilde også i infoboksen, selv om det ikke er fra boken. Noen klare mangler som bør utbedres? Kan artikkelen med noe mer utvidelse etterhvert bli en kandidat til anbefalt artikkel? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 23:22 (CEST)Svar
Ser ut som en veldig god start så langt. Bildet ser bra ut, og passer ganske bra. Jeg syns vi burde få inn den kyrilliske tittelen på boken (У войны не женское лицо) et eller annet sted. Infoboksen fungerer nok helt fint. Utenom det ser jeg ingen åpenbare mangler. Skal se om det er noe viktig i den russiske artikkelen som burde med her.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 13:52 (CEST)Svar
Legg gjerne inn tittelen på kyrillisk. Har samlet det jeg har funnet av anmeldelser og lagt de under litteratur, forsøker nå å finkjemme de for å få med det som er relevant + å referansebelegge det som er i teksten.
En annen sak, som sikkert kommer opp, er sitatene jeg har lagt inn. Det kan selvfølgelig diskuteres (skal det være noen i det hele tatt, så mange, noen andre sitater osv.) men jeg synes det gir en egen kontakt med forfatter og boken. Bakgrunnen for boken blir lettere å forstå med det hun forteller om sin familie (rundt 20 % av befolkningen i Hviterussland døde, den høyeste prosentandel av alle krigførende land). Sitatet om Tommelise synes jeg ved noen få ord viser det helt absurde og samtidig forståelige i valget mange gjorde - de gikk i krig fordi det var ikke noe annet igjen. Til sist synes jeg sitatet om hun som sang mens hun hentet en såret viser at det tross alt var noe annet enn brutalitet på begge sider - og det skjedde under slaget om Stalingrad. Så det er bakgrunnen for at jeg tok med sitatene, så får vi etterhvert høre hva andre synes om saken. Mvh Ulf Larsen (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 14:57 (CEST)Svar

Referanse til hvilken bok? rediger

Referanse 10 og 11 peker til en bok skrevet av Aleksijevitsj, med sidetall og år. Jeg antar dette er boken som omtales, men det kommer ikke klart nok frem syns jeg.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 14:11 (CEST)Svar

Har lagt til boken under litteratur. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 15:03 (CEST)Svar
Bra, nå er det ingen tvil. Fikset så nå kan man trykke på referansene og så bli tatt ned til boken.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 16:01 (CEST)Svar

Film rediger

Verdt å nevne at det er lagd en film fra boken? Finnes en russisk[1] og en tysk[2] artikkel om filmen. Kanskje noe som også burde oversettes?--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 23:28 (CEST)Svar

Du må gjerne legge inn en seksjon om filmatisering. For min del har jeg nok med selve artikkelen, men om du er god nok i tysk og/eller russisk til å oversette artikkelen om filmen så gjør gjerne det også. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 00:12 (CEST)Svar
Skal se om jeg klarer å grave frem en artikkel i morgen eller overimorgen.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. jul. 2016 kl. 00:14 (CEST)Svar
Ok, men om du starter med å lage en seksjon med Filmatisering og et par-tre setninger om det i artikkelen om boken så er det en god begynnelse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 00:22 (CEST)Svar
Tre setninger orket jeg før jeg legger meg. Ser bra ut? Skal ordne rødlenkene i nær fremtid.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. jul. 2016 kl. 00:56 (CEST)Svar
Jeg tror det trengs en mer presis forklaring av forholdet mellom bok og film. I og med at filmene ble laget før boka utkom, så er ikke dette en «filmatisering» i tradisjonell forstand. Kan det være riktigere å si at forfatter/journalist Aleksijevitsj samarbeidet med regissøren Dasjuk og Belarusfilm om å lage film samtidig som hun laget bok? --M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 18:39 (CEST)Svar
Tror det blir riktigere ja. Endret det nå.--Telaneo (Diskusjonsside) 12. jul. 2016 kl. 13:35 (CEST)Svar

Til Telaneo: Artikkelen og navnet på filmen bør vel primært oppgis med latinske bokstaver, ikke slik det står nå. At det i tillegg selvfølgelig kan oppgis navn med kyrilliske bokstaver er noe annet, som i denne artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 12:01 (CEST)Svar

Fikset.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. jul. 2016 kl. 16:51 (CEST)Svar

Har søkt litt på tysk etter anmeldelser, fant denne artikkelen som vel dekker en teateroppsetning basert på boken. Er det noe du kunne skrevet et par linjer om? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 14:28 (CEST)Svar

Tror denne er litt langt forbi meg språklig sett. Skoletysken min holder ikke for å skjønne mye av teksten her (og definitivt ikke eventuelle nyanser). Her trenger vi noen som kan bedre tysk enn meg, så må nok takke nei her.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. jul. 2016 kl. 17:03 (CEST)Svar

Har sett på tilsvarende artikkel på franskspråklig Wikipedia og der har de et kapittel om TV-serie basert på boken, kanskje det er samme sak? Det ser ellers ut som det er nok en teaterversjon, men da i 1985 og i Sovjetunionen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 20:12 (CEST)Svar

Ser ut som det er samme sak.--Telaneo (Diskusjonsside) 12. jul. 2016 kl. 12:56 (CEST)Svar

Mulig kandidat til anbefalt? rediger

Godt støttet av bidragsyter Telaneo har jeg forsøkt å grave opp så mye som mulig om boken Krigen har intet kvinnelig ansikt og jeg undres hva Orland tror om artikkelen som en mulig kandidat til anbefalt? Med bakgrunn som bibliotekar har vel Orland et solid utgangspunkt for å se hvilke sider ved artikkelen som eventuelt bør forbedres.

Jeg kan nevne at jeg har sett etter omtaler av boken, på språk som jeg kan. Svensk er allerede med, men det synes som det så langt kun er en utgivelse på engelsk datert 1988. Når det gjelder omtaler på norsk så tror jeg at jeg har fått med det som er.

Jeg vil ellers nevne at jeg har lagt inn tre sitater. Det kan selvfølgelig diskuteres (skal det være noen i det hele tatt, så mange, noen andre sitater osv.) men jeg synes det gir en egen kontakt med forfatter og boken. Bakgrunnen for boken blir lettere å forstå med det hun forteller om sin familie (rundt 20 % av befolkningen i Hviterussland døde, den høyeste prosentandel av alle krigførende land). Sitatet om Tommelise synes jeg ved noen få ord viser det helt absurde og samtidig forståelige i valget mange gjorde - de gikk i krig fordi det var ikke noe annet igjen. Til sist synes jeg sitatet om hun som sang mens hun hentet en såret viser at det tross alt var noe annet enn brutalitet på begge sider - og det skjedde under slaget om Stalingrad. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 00:29 (CEST)Svar

Jeg synes dette er både interessant og bra. Sitatene fungerer godt, men det kan fremdeles sies mer om det faktiske innholdet i boka. Det er også en del småprik å ta fatt på her: For eksempel er det bare sv:wp som omtaler dette som en «dokumentarroman»; andre steder er det vagere genrebeskrivelser. Noen omtaler det som «intervju». Det første avsnittet i seksjonen Innhold («Etter andre verdenskrig ble de sovjetiske kvinnenes») hører nok til i seksjonen Bakgrunn, mens noe av stoffet der kan passe bedre i Innhold. Når det gjelder kildene bør det ryddes opp i henvisningene til signerte artikler, både i teksten og litteraturlista. Høgetveit bør ikke usynliggjøres bak nettstedsadressen forskning.no. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 18:29 (CEST)Svar
Takk for rask og konstruktiv tilbakemelding. Vedrørende beskrivelsen av innholdet så begrenset jeg det da jeg var redd det ville ansees som for omfattende, men kan godt utvide det. Mht. genre er jeg på svært tynn is og om du har noe bedre forslag så legg gjerne inn det direkte. Skal flytte seksjoner som foreslått og skal forsøke å tydeliggjøre signerte artikler. Jeg holder ellers på å se på anmeldelser i andre land, har sett på tyske og skal også sjekke danske. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 18:46 (CEST)Svar
Da lar jeg deg jobbe videre med artikkelen i kveld; det er andre ting som venter på meg. Jeg fjerner oversettermalen øverst her; den svenske artikkelen er så tynn at det er unaturlig å henvise til den som grunnlag for det som står her nå. Jeg tror ikke du trenger å støvsuge verden rundt etter anmeldelser, det er mye å hente i de norske. Og et tips: ikke let i anmeldelsene etter rosende utsagn («de store russiske klassikerne»), men heller etter gode analystiske utsagn som sier noe om hvordan Aleksijevitj arbeider med stoffet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 18:58 (CEST)Svar
Til M O Haugen: Har lagt inn noe mer stoff, kanskje for mye, det er mye å ta av. Det er mange litterære referanser i stoffet, alt fra Dostojevskij til H. C. Andersen. Tror jeg lar artikkelen ligge noen dager, mulig jeg kan bidra med noe mer etter en uke eller to. Jeg håper at artikkelen etter bearbeiding kan bli anbefalt og derved komme på forsiden av Wikipedia på bokmål/riksmål så flere blir oppmerksom på denne unike boken. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 00:52 (CEST)Svar
Dette ser fint ut. Jeg kommer tilbake og ser mer på den om noen dager. M O Haugen (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 14:56 (CEST)Svar
Til M O Haugen: Den er god, erfaringsmessig er det bra å la det ligge litt så en kan få noe avstand til stoffet. Noen andre som har synspunkter på artikkelen: Frankemann, Erik den yngre, Kimsaka, Finn Bjørklid. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 15:21 (CEST)Svar
Det er en godt skrevet og dokumentert artikkel. Jeg har ikke så mye å tilføye; det eneste måtte være å sammenligne eller nevne lignende litteratur, enten sjangremessig og/eller innholdsmessig. Fra toppen av hodet husker jeg at jeg laste en amerikansk reportasjebok om hvordan afroamerikanere måtte strides for å gjøre sin patriotiske innsats under den andre verdenskrig, og deretter fikk sin innsats underkjent. Det er lett å skli for langt unna hovedtemaet, men det er mulig at det kan være fruktbart å sette denne boken i perspektiv med noe annet. --Finn Bjørklid (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 15:48 (CEST)Svar

Takk for pling. Jeg er usikker på om artikler av denne typen (som omhandler bare ett kunstnerisk verk) egner seg for anbefalt artikkel, rent generelt, det må i så fall være et verk som er særlig betydningsfullt, har en spesiell forhistorie eller noe slikt (og det har vel denne boken?). Om denne artikkelen spesielt: Den er kanskje litt knapp til AA. Hva med mottakelsen (omtale, anmeldelse) i Russland og Hviterussland? I Tyskland? Det er nå overvekt av norske kilder såvidt jeg kan se. Hva kan sies om oversettelsene? Går det an kort å beskrive forskjellen på sensurert og usensurert versjon? --Mvh Erik d.y. 14. jul. 2016 kl. 16:15 (CEST)Svar

Til Finn Bjørklid: Enig i at det nok kan være bra i stille boken i perspektiv mot annen tilsvarende litteratur, men jeg har for dårlig oversikt over feltet til å kunne klare det selv, mulig M O Haugen kan bidra til det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 20:07 (CEST)Svar
Til Erik d.y.: Jeg har tatt med omtale i både norsk, svensk, dansk, tysk og canadisk presse. Russisk og ukrainsk behersker jeg ikke så der må jeg melde pass. Jeg har lagt til noe om forskjellen på den sensurerte utgaven fra 1984 og utgaven fra 2004 som den norske utgaven fra 2014 er basert på. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 20:07 (CEST)Svar
Takk for pling Ulf Larsen. Ofte bruker jeg å ha ett eller annet å melde, men her har jeg fint lite å komme med. Synes temaet absolut er interessant, men har knapt noe sakkunnskap og føler meg veldig usikker på hvordan en viktig bok skal omtales. Min første reaksjon var at artikkelen var noe kort, men ser at den nå har blitt utvidet og at andre har kommet med gode innspill. Apropos kort artikkel: Om en har benyttet all den tilgjenngelige sekunderlitteraturen som tilsynelatende finnes, men sitter fortsatt med en liten artikkel, kan den da prinsipielt ikke nå opp til kandidatprosess? --Frankemann (diskusjon) 17. jul. 2016 kl. 21:40 (CEST)Svar
Til Frankemann: Det jeg har funnet av sekundærlitteratur er avisomtaler av boken og jeg har tatt med det mest relevante fra omtaler på de språk jeg kan. Hva som ikke er dekket, og som jeg ikke kan gjøre noe med er russisk og ukrainsk. Vedrørende lengde så mener jeg vi har hatt artikler som har blitt anbefalt som har vært vesentlig kortere enn denne, det sentrale kravet er vel at artikkelens emne skal være godt dekket. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. jul. 2016 kl. 06:12 (CEST)Svar

Gjennomlesning rediger

Jeg har begynt en gjennomlesning, på bakgrunn av tidligere oppfordringer. To generelle inntrykk er at

  • artikkelen forholder seg engasjert til emnet, med innslag av patos og etisk alvor. Dette er nok innenfor akseptabel stilvariasjon, men det skader ikke med en kritisk gjennomlesning
  • artikkelen lenker til flere alminnelige ord som intervju, sensur, strategi, baker osv. Min vurdering er at dette ikke gjør lesningen lettere, men innebærer stopp i lesningen hvor leseren må vurdere om blålenken peker til grunnordet eller til en relevant artikkel hvor det aktuelle ordet drøftes på en måte som gir større forståelse av boka/denne artikkelen. Jeg foreslår at man fjerner lenker til alle ord som man bør regne med at leseren forstår betydningen av.

Et par konkrete innvendinger:

  1. Setningen «Med familiebakgrunn fra Ukraina og Hviterussland (sistnevnte mistet rundt 1/3 av befolkningen)…» er en sammenstilling av litt for mye informasjon i én setning.
  2. Setningen «Paradoksalt nok synes dette koret av kvinnelige stemmer å gi en bedre forståelse …» er en subjektiv vurdering. Den trenger å kobles til en kilde. Er det kanskje kilden til den påfølgende setningen som er kilde her også?
  3. Jeg klarer ikke å finne ut av setningen «Som et bakteppe for det hele er Stalins terrorregime …». Den bør omskrives, kanskje deles opp
  4. Setningen «Utrenskingen av marskalk …» er skrevet i passivform, og mangler subjekt to ganger

Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 16:05 (CEST)Svar

Har forsøkt å følge opp punktene som er nevnt over og håper jeg har klart å dekke det vesentligste. Når det gjelder det første punktet, forholdet til emnet så er vel det noe som er vanskelig å se for en som står midt oppe i det, så kommentarer og/eller direkte korreksjoner i teksten mottas med takk.
I et intervju med bokens danske forfatter omtaler hun boken som «dokumentarisk prosa», kan det være mer passende enn bare intervju? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 17:30 (CEST)Svar

Til M O Haugen: Hva med å flytte noe av stoffet om forfatterens teknikk over i en egen seksjon? Ser for meg at det kan kalles Virkemidler, og hvor bokens genreoverskridende karakter utdypes? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 21:47 (CEST)Svar

@Ulflarsen: Nja. Litt skeptisk. Det vil vel føre til at seksjonen #Innhold blir enda kortere, og det vil vel være et påfallende misforhold? (Det er i og for seg ikke så veldig genreoverskridende med en collage av intervjuutsagn.) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 06:58 (CEST)Svar

Jeg har flyttet setningen «Paradoksalt nok synes dette koret…» ned til vurderingene. Jeg etterlyste en kilde til dette vurderende utsagnet, men den anførte kilden (Idling/Klassekampen) ser ikke ut til å inneholde denne setningen. M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 08:12 (CEST)Svar

Ok, tror det er like greit å ta ut den setningen. Tok en gjennomlesing i går og skal ta en ny utpå dagen, plukker vel opp noen feil og uklarheter dag også. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 08:50 (CEST)Svar

Har lagt til litt om dramatisering av stoffet gjort i Sverige. Fant et par svenske omtaler, Dagens Nyheter og Expressen, men det som står er vel stort sett dekket av de omtalene som allerede er der. Om en skal ta med en av de er vel den i Dagens Nyheter kanskje mest relevant. Om det som står nå kan passere til kandidat som anbefalt artikkel så kan den gjerne nomineres, jeg tror ikke jeg har så mye mer å bidra med. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 18:50 (CEST)Svar

1983 rediger

Ifølge Die Welt kom boken ut første gang i 1983 «mit Streichungen», altså overstrykinger. Var det en usensurert utgave som ble tillatt i 1985 under Gorbatsjov? --Mvh Erik d.y. 27. jul. 2016 kl. 18:44 (CEST)Svar

FNP skriver også 1983 og at boken da var en skandale. --Mvh Erik d.y. 27. jul. 2016 kl. 18:59 (CEST)Svar
Berliner Zeitung skriver også at det var selve manuset ferdigstilt i 1983 som kostet henne jobben og førte til anklager om antikommunisme. --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 19:15 (CEST)Svar

Struktur rediger

Bare en liten kommentar til: Avsnittet "bakgrunn" handler både om hennes store forarbeid til boken og om problemene hun hadde med å utgi den i Sovjet. Kan denne seksjonen strukturers mer med nye overskrifter? --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 19:34 (CEST)Svar

Jo, det går nok an. Min idé er vanligvis at seksjonen #Bakgrunn skal skildre alt før og utenfor boka (se f.eks. Det suser i sivet), men når det blir så mye som her, så blir det sikkert best om det deles opp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 20:28 (CEST)Svar
Kanskje noe sånt som «Forarbeid» og «Sensur» som underavsnitt?--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 20:33 (CEST)Svar
Hva med «Forarbeid» og «Utgivelse» som underavsnitt (og holder oss da til MO Haugens gode prinsipp)? --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 20:51 (CEST)Svar
Funker det også.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 20:55 (CEST)Svar

Engelsk oversettelse rediger

På engelsk WP er det bare den sovjetiske oversettelsen fra 1988 som er nevnt. Det ser ut til at den usensurerte versjonen ikke har vært utgitt på engelsk etter det? Random House har en oversettelse på gang. --Mvh Erik d.y. 30. jul. 2016 kl. 13:23 (CEST)Svar

Progress Publishers rediger

Det interessante med denne opplysningen er at det såvidt jeg forstår var et statlig sovjetisk forlag. Fant ikke noen kilde med detaljer i farten. --Mvh Erik d.y. 30. jul. 2016 kl. 22:47 (CEST)Svar

Jeg synes absolutt at det er interessant og fint at du la det inn. En liten detalj, når en artikkel er til kandidatvurdering så pleier vi å legge inn diskusjonsinnlegg der og ikke i selve artikkelens diskusjonsside. Fordelen med det er at vi har diskusjonen samlet, mens vurderingen pågår. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 08:53 (CEST)Svar
Oops beklager. SKal prøve å huske --Mvh Erik d.y. 31. jul. 2016 kl. 11:29 (CEST)Svar

Uavklart om mottakelse i Sovjet rediger

Til Erik d.y.: Legger inn denne meldingen fra kandidatsiden:

Beklager jeg var litt for kjapp. Leste på nytt og ser at det kommer klart og presist frem. Det eneste jeg er usikker på nå er om setningen (under Omtale) "På tross av at noe ble sensurert bort ble boken allikevel av mange ansett som regimekritisk. Svetlana Aleksijevitsj ble anklaget av de sovjetiske myndighetene for «pasifisme», og en «uheroisk fremstilling av sovjetkvinnen»." gjelder manuset fra 1983 (og daværende regime) eller om det gjaldt boken utgitt i 1985. Jeg får det ikke helt til å rime at boken ble gitt ut (endog på engelsk av regimets forlag) og rost av Gorbatsjov, samtidig som hun var gjenstand for slik skarp kritikk. --Mvh Erik d.y. 31. jul. 2016 kl. 20:00 (CEST)Svar

Skal se på saken de nærmeste dagene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 11:56 (CEST)Svar

Det er to referanser som dekker teksten Erik d.y. stiller spørsmålstegn ved, den mest presise er fra The Telegraph:

«Managing to return to Minsk, she began collecting the material that would become her encyclopaedic first book, War’s Unwomanly Face (1985), an oral history of women’s experience in the Second World War. Such aspects of Soviet experience had never been talked about before, and Alexievich was immediately accused of “pacifism and an unheroic portrayal of the Soviet woman”. »

Jeg kommer ikke noe nærmere enn det og ser at det ikke avklarer det helt. For min del må setningen gjerne skrives om, eller fjernes helt, om så synes best. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. aug. 2016 kl. 17:11 (CEST)Svar

Da synes jeg teksten er OK som den er. Takk for innsatsen! Mvh Erik d.y. 4. aug. 2016 kl. 22:31 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krigen har intet kvinnelig ansikt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. aug. 2017 kl. 00:42 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krigen har intet kvinnelig ansikt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. okt. 2017 kl. 19:53 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krigen har intet kvinnelig ansikt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. okt. 2018 kl. 04:34 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krigen har intet kvinnelig ansikt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. nov. 2018 kl. 02:54 (CET)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krigen har intet kvinnelig ansikt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. mai 2019 kl. 11:06 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krigen har intet kvinnelig ansikt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. feb. 2021 kl. 05:30 (CET)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krigen har intet kvinnelig ansikt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. jun. 2021 kl. 11:13 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krigen har intet kvinnelig ansikt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. aug. 2021 kl. 18:48 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krigen har intet kvinnelig ansikt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. feb. 2023 kl. 20:56 (CET)Svar

Tilbake til siden «Krigen har intet kvinnelig ansikt».