Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2016

← Juli 2016 | Oktober 2016 | Januar 2017 →

Oktober 2016

Jens Westly

En interessant biografi fra norsk industrihistorie; hovedbidragsyter er Frankemann (diskusjon · bidrag). Passe lang og vekt på oppfinneren/innovatøren Westly. Vel verdt en AA. M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 23:20 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 23:20 (CEST)
2. For Erik F. 23. sep. 2016 kl. 11:02 (CEST)
3. For Finn Rindahl (diskusjon) 23. sep. 2016 kl. 16:20 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 06:19 (CEST)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 09:37 (CEST)

Kommentarer

Synes nok ikke et helt avsnitt med forklaring av elektrode i smelteindustri høres hjemme i ingressen, burde flyttes til der for utviklingen av elektroden drøftes. Men fin artikkel som kaster lys på et lite stykke norsk industrihistorie. Finn Rindahl (diskusjon) 23. sep. 2016 kl. 16:20 (CEST)

Hei Finn Rindahl, mulig du har rett. Er det noen andre som har mening om dette? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 22:25 (CEST)

Henvisningene til «søderbergelektroden» og «Søderberg-elektroden» var inkonsekvente, så jeg har rettet den konsekvent til den første formen, som artikkelen om emnet bruker, skjønt min personlige språkfølelse vil tale for den siste. Erik F. 24. sep. 2016 kl. 17:30 (CEST)

Hei Erik F. det er nok «søderbergelektroden» som er korrekt norsk, takk for korrigering! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. sep. 2016 kl. 22:25 (CEST)

Er enig med Finn Rindahl, det andre avsnittet i ingressen bør flyttes ned i selve hovedteksten. I tillegg bør den siste linjen som nå står for seg selv innpasses i et av de andre avsnittene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 20:28 (CEST)

Har skrevet om på ingresssen, kan Ulf Larsen og Finn Rindahl se om den nye versjonen er bedre? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 22:47 (CEST)

Jeg synes denne versjonen er bedre ja. Finn Rindahl (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 20:26 (CEST)

Artikkelen har en «rød lenke» i ingressen på Bjølvefossen, den bør dekkes før den godkjennes som anbefalt. Wikipedia på nynorsk har en artikkel som vel enkelt kan benyttes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 20:31 (CEST)

Skal se på dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 22:47 (CEST)

Meget bra og interessant artikkel. Jeg har endret/omskrevet/forkortet en del, håper hovedbidragsyter sjekker om det er ok. Jeg fjernet også en ekstern lenke da den kun gikk til en generell side om Teknisk museum. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 09:40 (CEST)

Tror det ble bedre nå, tusen takk for grundig gjennomlesning! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 22:47 (CEST)

En liten detalj: Jeg synes lenker til e-bøker bør markeres tydelig, slik det står nå kan det synes som det er en intern lenke. Foreslår (ebok) som i artikkel om Frøyningsfjelltromma eller (Ebok fra bokhylla.no) som i artikkel om Kai Holst. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 10:10 (CEST)

Skal se på dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 22:47 (CEST)

Jeg synes ikke det er nødvendig å presisere lenken. Finn Rindahl (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 20:25 (CEST)

Jeg strøk et par setninger til om søderbergelektroden. Den står nevnt i første avsnitt (Han regnes som en avgjørende bidragsyter til utviklingen av søderbergelektroden, en såkalt selvbrennende kontinuerlig elektrode, som brukes i elektriske smelteovner for aluminium, kobber, ferrosilisium og andre metaller og stoffer.), det er intern lenke til emnet og det er nevt mer utførlig i selve teksten. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 09:27 (CEST)

Har fikset på tingene som Ulf Larsen nevner, bl.a. har jeg opprettet Bjølvefossen fra nynorsk Wikipedia. Takk også for de tingene som du har endret/omskrevet/forkortet! Men forstår ikke helt hvordan syntaksen for lenker til e-bøker skal skrives for å markeres bedre. Jeg har jo brukt den malen/makroene som er oppgitt for bøker. Tror du dette er så nøye, slik som det er nå er blir den blå teksten dannet av bokens tittel. En annen ting er at overskriften er «litteratur». Noen burde kanskje heller skrive om makroen? Er dette noe Jon Harald Søby kan se på? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 19:14 (CEST)

Til Frankemann: Når det gjelder lenker til bokhylla så er det en detalj, men tanken bak er at leserne skal få forventet resultat - så og si - når de trykker på en lenke. Det er litt det samme som når vi merker eksterne lenker med (PDF) når den går til en slik fil. Dersom det ligger i malen så er nok en av malsnekrerne rett person å spørre. Uansett er det ikke noe som hindrer artikkelen å godtas som anbefalt artikkel og jeg har allerede stemt for. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 19:29 (CEST)

Vel, men trykker man på lenkene så kommer en rett til de aktuelle bøkene på bokhylla (Nasjonalbiblioteket). Hilsen--Frankemann (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 19:52 (CEST)

Mitt poeng er: Hva tror leserne de kommer til? En internlenke til en annen artikkel på Wikipedia - eller noe annet? I tillegg tar det en god del lenger tid å laste lenker fra bokhylla.no enn en internlenke. Et godt prinsipp for lenking er at - om mulig - så bør leserne varsles om det er noe avvikende. I artikkelen er så godt som alt internlenker, bortsett fra det som er merket som eksterne lenker. Følgelig synes jeg det er rimelig at vi gir leserne en melding om at denne lenken fører deg ut fra Wikipedia. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 22:08 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 2. okt. 2016 kl. 18:30 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over utmerkelser og prisnominasjoner tildelt Barbra Streisand

Dette er en naturlig tredje part av en artikkelsuite med biografien Barbra Streisand og Barbra Streisands filmografi; med Torfilm (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter. Han har tidligere begått tilsvarende tre-punktsarbeid med Kate Winslet og Cate Blanchett. På samme måte som med Kandidatsider/Barbra Streisands filmografi er dette en pen og ryddig oversikt, i tråd med stilmanualer og best practice. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 18:07 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 18:07 (CEST)
2. For --Ooo86 (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 21:49 (CEST)
3. For Slutter meg til begrunnelsen for nominasjonen. Erik F. 26. sep. 2016 kl. 09:08 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 06:00 (CEST)
5. For Maneki Neko (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 16:38 (CEST)
6. For Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 16:41 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen:

«Filmdebuten kom i 1968 med Funny Girl, som var en filmversjon av musikalen fra 1964 (som hun også hadde hovedrollen i).»

-synes jeg er litt kronglete. Hva med å omformulere/dele den opp og unngå parentesen på slutten? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 16:32 (CEST)

Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 16:48 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 2. okt. 2016 kl. 18:29 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Barbra Streisands filmografi

Pen og ryddig filmografi, i tråd med stilmanualer og best practice; fin innsats fra hovedbidragsyteren Torfilm (diskusjon · bidrag). Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 22:27 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 22:27 (CEST)
2. For --Ooo86 (diskusjon) 25. sep. 2016 kl. 21:49 (CEST)
3. For Slutter meg til begrunnelsen for nominasjonen. Erik F. 26. sep. 2016 kl. 09:09 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 06:01 (CEST)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 20:23 (CEST)
6. For Maneki Neko (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 16:39 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 2. okt. 2016 kl. 18:29 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Fotball

Dette er uten tvil en viktig og mye lest artikkel. Semikolon (diskusjon · bidrag) har nettopp laget en ny, gjennomarbeidet versjon, ved dels å oversette fra engelsk, og dels ved å utvide noen seksjoner selv. Dette må da vel være en UA!? Og samtidig er jeg nokså sikker på at mange har meninger om små og store forbedringer på akkurat denne. M O Haugen (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 23:18 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 23:18 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 23:18 (CEST)
2. For --- Løken (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 23:31 (CEST)
3. For 3s (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 12:00 (CEST)
4. For Finn Rindahl (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 19:41 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 06:32 (CEST)
6. For Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 21:47 (CEST)

Kommentarer

For ordens skyld; artikkelen om fotball ble kandidatvurdert i 2005 (Wikipedia:Kandidatsider/Fotball), men det har selvsagt ikke noe med denne versjonen av artikkelen å gjøre. M O Haugen (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 23:18 (CEST)

Jeg har stemt for UA, for den er uttømmende på sin måte. Også meget stort pluss for å tilrettelegge den til norske forhold. --- Løken (diskusjon) 26. sep. 2016 kl. 23:31 (CEST)

Det har ikke direkte med denne artikkelen å gjøre, men om noen med kunnskap hadde tatt på seg og gjort Formasjon (fotball) bedre i sammenheng med kandidatprosessen hadde ikke det skadet... 3s (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 12:04 (CEST)

Jeg har tatt tak i artikkelen om formasjoner. Nå er den riktignok kortere enn den var, men den er i det minste kildebelagt og gir en introduksjon til selve konseptet. Semikolon (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 03:09 (CEST)

Jeg vil si det ble mye bedre. Kortere, men mer som en artikkel på Wikipedia i stedet for en blogg, slik den forrige fremstod. Bra jobbet. Mvh 3s (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 19:26 (CEST)

• Det er bare en eneste fotnote, og den er kort nok til at den enkelt kan legges til i teksten ved å legge til «og en eventuell straffesparkkonkurranse» til setningen «Hvert lag ledes av en kaptein hvis eneste offisielle plikt under ordinært spill i henhold til spillreglementet er å ta del i myntkast som avgjør hvilket lag som skal starte kampen»Finn Rindahl (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 19:41 (CEST)

Det var en bedre løsning! Har ordnet det nå. Semikolon (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 20:07 (CEST)

«De øvrige spillerne bruker hovedsakelig føttene til føre ballen, men kan også benytte hodet og overkroppen.» Hvis rett skal være rett, så bør det nevnes her at de kan benytte også resten av beinet (ikke bare føttene). Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 06:27 (CEST)

Har nå endret det til «bruker hovedsakelig føttene og bena til å føre ballen». Semikolon (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 20:35 (CEST)

En liten detalj: Jeg synes lenker til e-bøker bør markeres tydelig, slik det står nå kan det synes som det er en intern lenke. Foreslår (ebok) som i artikkel om Frøyningsfjelltromma eller (Ebok fra bokhylla.no) som i artikkel om Kai Holst. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 10:10 (CEST)

Har endret dette i litteraturlisten etter mønster av artikkelen om Kai Holst. Semikolon (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 20:35 (CEST)

Litt detaljer på korrektur: Har endret file til fil, videre thumb til det mer forståelige norske mini og har lagt inn ny linje etter bildet (teksten fortsatte umiddelbart etter bildet, litt forvirrende i kodevisning). Har videre skrevet årstallet 1872 helt ut iht. stilmanualen. Dette er selvfølgelig bare detaljer i en ellers utmerket artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 16:33 (CEST)

Takk skal du ha! Jeg er ingen kløpper på formatering, så jeg gjorde det enkelt for meg selv ved å hente lenkene direkte fra Commons uten å oversette. Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:26 (CEST)

Denne setningen stusser jeg på:

«Fotballens fremvekst i 1800-tallets Storbritannia må forstås i sammenheng med urbaniseringen og industrialiseringen av landet. Mange industriarbeidere hadde fri på lørdagene, og fotballen ble for mange en populær fritidssyssel, enten som tilskuer eller deltager.»

Søndagsfri har det vært lenge pga. kirken, men lørdagsfri? I følge denne artikkelen fra historienet.no så var det langt ut på 1900-tallet at det ble vanlig med lørdagsfri i Norge. At industriarbeiderne da i Storbritannia hadde lørdagsfri på 1800-tallet undres jeg over. Kan det være ment søndagsfri? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 16:46 (CEST)

Det er riktig med lørdagsfri, jf. kilden jeg har oppgitt (Encyopædia Britannica), som skriver: «From the 1850s onward, industrial workers were increasingly likely to have Saturday afternoons off work, and so many turned to the new game of football to watch or to play.» Den dag i dag er det lørdag som er den store fotballdagen i England – en vanlig helg går brorparten av kampene på lørdager, ikke søndager som i Norge. Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:26 (CEST)

Den er god, men da bør det presiseres at det er lørdag ettermiddag de hadde fri, slik det står nå må det vel forstås som hele lørdagen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:34 (CEST)

Ordnet! Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:39 (CEST)

I seksjonen Fotballens spredning til resten av verden er det en ganske lang setning (begynner med I periodene 1920–1924..), den bør deles opp for lesbarhetens skyld. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 17:03 (CEST)

Enig, den var unødvendig lang. Nå har jeg delt den opp i flere mindre. Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:26 (CEST)

Overskriften Spill synes jeg er noe knapp, burde det ikke vært Spillet, Oversikt over spillet eller noe tilsvarende? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 18:39 (CEST)

Det er snakk om en oversettelse av gameplay. Jeg var i stuss om den, men landet på ubestemt form på grunn av begrepene ballen i spill og ballen ute av spill. De er likevel ikke direkte relatert til det overskriftsvalget, og nå som jeg har fått det mer på avstand, er jeg enig med deg. Endrer derfor overskriften til Spillet. (Spillets gang kunne også vært en mulighet, men det føler jeg antyder en mer kronologisk fremstilling enn den som er gitt.) Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:26 (CEST)

Denne setningen (endelig kom jeg til noe jeg tror jeg vet noe om):

«Selv om treneren tildeler utespillerne (de øvrige spillerne utenom målvakten) bestemte posisjoner på banen, er disse rent strategiske og ikke definert eller påkrevd av reglene.»

Jeg er skeptisk til å kalle det strategisk (med mindre det er innarbeidet i fotball). Veldig grovt og forenklet så kan en vel si at strategi er det lange linjene, mens taktikk er de små forhold, altså hvordan man unngår å vinne slag, men å tape krigen. Så for å gjenta meg selv, med mindre dette er innarbeidet i fotball så synes det mer relevant å omtale spillernes posisjon på banen som taktisk og ikke strategisk. Strategisk i fotball synes for meg å være valg av defensiv eller offensiv spillestil (et lag er allerede på toppen av ligaen og skal kun forsvare det), mens taktikk er hvem som plasseres hvor. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 19:54 (CEST)

Her er det simpelthen jeg som har lagt meg for tett opp til den engelske originalteksten, hvor man snakker om spillere som er «strategically placed by a coach». Strategi er ikke et særlig mye brukt begrep i fotball. Det er derimot taktikk, og det er helt klart det som bør benyttes her. For øvrig enig med deg i forskjellen mellom strategi (lang sikt) og taktikk (kort sikt). Har omarbeidet dette nå. Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:26 (CEST)

I seksjonen benevnt Spill står det at «Ballen som brukes, er 68,5–69,5 cm i diameter», mens i seksjonen Regler står det at «Selve fotballen er kuleformet med en diameter mellom 68 og 70 centimeter». En detalj, men det bør være konsekvent. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 20:00 (CEST)

Godt observert! Etter å ha studert kildene nærmere ser det ut til at det er 68–70 cm som er det korrekte (mens det andre er bare et ekstrakrav som noen ganger stilles), så har endret det til 68–70 cm begge steder. Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:26 (CEST)

I seksjonen Bane er slutten på en setning slik: «hvor de forbindes av en linje parallell med mållinjen.». Jeg er usikker, men undres om det skulle vært parallelt? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 20:22 (CEST)

Begge deler går, såvidt jeg kan se: Med adjektivet «parallell» peker man tilbake på «linje»: De to linjene forbindes med en linje som er parallell med mållinjen. Adverbet «parallelt» peker tilbake på «forbindes» og sier noe om måten man forbinder de to linjene på: parallelt med mållinjen. Siden begge deler er kurant, lar jeg det stå. Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:26 (CEST)

I seksjonen for Styrende organer gjentas i siste avsnitt noe som jeg så vidt kan se har blitt nevnt to ganger før (dvs. forholdet FIFA/IFAB). Håper hovedbidragsyter kan ta en titt på dette. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 20:44 (CEST)

Jeg har tenkt på at det kan virke gjentagende, men landet på å la det stå alle tre steder, slik som i den engelske artikkelen: I historieavsnittet kommer man man naturlig inn på det, i regelavsnittet hører det i hvert fall hjemme, og IFAB er også et separat styrende organ som fortjener å bli nevnt som det. Jeg tenker dette ikke minst fordi mange neppe leser artikkelen fra A til Å, men går direkte til enkelte av seksjonene. Men jeg er åpen for motstridende synspunkter, og takk for grundig gjennomgang! Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:26 (CEST)

Ikke noe problem at noe gjentas, bare det er en bevisst tanke bak det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:35 (CEST)

Avsluttende kommentar: Nok en artikkel om et emne jeg vet lite om. Jeg har forsøkt å rette hva jeg synes virket feil, eller kunne forbedres, men håper hovedbidragsyter tar en etterkontroll på mine endringer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:43 (CEST)

Jeg har sett over og har ingenting imot disse. Takk for at du har bidratt til å heve artikkelen! Semikolon (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 22:33 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 08:29 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ico

Omfattende og grundig om et interessant videospill; artikkelen er oversatt fra en engelsk UA-artikkel, og bearbeidet for norske forhold av Telaneo (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 08:12 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 08:12 (CEST)
2. For Semikolon (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 20:46 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 05:58 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 08:12 (CEST)
2. For Semikolon (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 20:46 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 29. sep. 2016 kl. 05:58 (CEST)
4. For Gjennomført! // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 16:53 (CEST)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2016 kl. 10:45 (CEST)
6. For Finn Rindahl (diskusjon) 4. okt. 2016 kl. 22:20 (CEST)

Kommentarer

Flott artikkel! Jeg likte særlig avsnittet om utviklingen av spillet, som er med på å sette spillet inn i en større sammenheng. Semikolon (diskusjon) 28. sep. 2016 kl. 20:46 (CEST)

Denne setningen:

«Det ble gitt ut på nytt i Europa i 2006 i forbindelse med utgivelsen av Shadow of the Colossus, den åndelige etterfølgeren til Ico.»

Begrepet Åndelig oppfølger har en egen artikkel og synes direkte oversatt fra Spiritual successor på engelsk. Men engelsk er engelsk og norsk er norsk og jeg er ikke overbevist at dette er et norsk uttrykk.

Jeg har følgelig sendt en e-post til Språkrådet for å høre hva de synes om saken, og om de har noen bedre oversettelse av spiritual successor. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 20:37 (CEST)

Ser meldingen du la inn på Diskusjon:Åndelig oppfølger. Hvis du får svar etter kandidatprosessen så endrer vi det da. Se svaret der også.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. okt. 2016 kl. 20:57 (CEST)

Åndelig oppfølger synes å være et ganske nytt uttrykk i norsk. I Atekst finner jeg bare 34 belegg for det, hvorav mange duplikater. Alle er fra 2009 eller senere og samtlige omhandler oppfølgere til spill, filmer eller andre verk i tråd med definisjonen i artikkelen. På Google får jeg 97 treff. I ordbøkene finner jeg det ikke, men ikke dermed sagt at det ikke er et gangbart norsk uttrykk; ordbøkene vil alltid ha et etterslep og kan aldri dekke hele ordforrådet i et språk. Personlig reagerer jeg ikke på uttrykket, for bestanddelene er helt kurante, velkjente norske ord. Nå er den direkte oversettelsen av successor «etterfølger», men det viser helst til personer. Om selve åndsverket bruker vi «oppfølger» (sequel), så åndelig oppfølger virker mer naturlig enn åndelig etterfølger. Sistnevnte gir bare fire treff i Atekst og 36 på Google. Semikolon (diskusjon) 2. okt. 2016 kl. 00:59 (CEST)

Det er oppgitt to offisielle nettsteder, den siste synes ikke å gi noe vesentlig informasjon. Jeg foreslår derfor at den siste offisielle nettsiden fjernes fra eksterne lenker. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 20:40 (CEST)

Begge er offisielle, så verken er feil. Jeg mener den er uproblematisk, men vet ikke riktig hvordan det skal fikses. Den kan ikke fjernes fra Wikidata, siden den ikke er feil, og malen den kommer fra kan ikke fjernes, siden den tar med seg mye nyttig.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. okt. 2016 kl. 21:03 (CEST)

Vel, saken er at den siste lenken ikke er relevant og følgelig bør den fjernes. Enten bør den slettes fra Wikidata, om ikke det er mulig så bør vi fjerne malen og heller legge det inn manuelt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 21:25 (CEST)

Jeg mener den er relevant. Spillet er til og med japansk, så jeg ser lite problemer med å la den japanske lenken være med.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. okt. 2016 kl. 21:27 (CEST)

Spillet er japansk, men hvor mange nordmenn forstår japansk? Dette er en detalj, men det er en artikkel som er nominert til både anbefalt og utmerket artikkel og da er detaljer viktig. Det er en ekstern lenke med utfyllende informasjon på engelsk og det bør være nok. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 22:17 (CEST)

Da har jeg fått svar fra Språkrådets svartjeneste (se artikkelens diskusjonsside), men korttekst er at begrepet er helt greit, de har ikke noe bedre å komme med. Så da bør vi vel slå oss til ro med det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. okt. 2016 kl. 15:58 (CEST)

Den er grei.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. okt. 2016 kl. 20:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 13:12 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Holocaust i Norge

Dette er en viktig artikkel, av mange grunner. Den siste tiden har artikkelen blitt utvidet og systematisert gjennom et fint samarbeid mellom flere flinke folk. Slik jeg ser det, er artikkelen både ryddig og grundig nå, men det er sikkert rom for flere innspill om forbedring. M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2016 kl. 20:55 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2016 kl. 20:55 (CEST)
2. For --Mvh Erik d.y. 5. okt. 2016 kl. 21:05 (CEST)
3. For Ctande (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 23:10 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 06:41 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2016 kl. 20:55 (CEST)
2. For -bittelitt inhabil, men sjitt au. --Mvh Erik d.y. 5. okt. 2016 kl. 21:05 (CEST)
3. For 3s (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 21:56 (CEST)
4. For Stemmeforklaring: Jeg synes artikkelen holder UA, samtidig kommer jeg til å lese gjennom noe mer og håper andre gjør det samme, så vi får løftet den så mye som mulig. Ulf Larsen (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 15:48 (CEST)
5. For Finn Rindahl (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 16:05 (CEST)
6. For Haakon K (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 06:41 (CEST)
7. For, se også utdypende kommentar under. Hilsen Kjetil_r 19. okt. 2016 kl. 02:00 (CEST)
8. For Frankemann meget god artikkel og utmerket sammarbeid under kandidatprosessen! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 19:55 (CEST)

Kommentarer

Har begynt å lese gjennom, så langt ser det veldig bra ut. Noen mindre saker; hovedbidragsyter bør vurdere om det første bildet bør ha fast størrelse eller ei, videre bør seksjonene kilder og litteratur slås sammen.

En liten kjepphest for min del: Ingressen. Den ser bra ut, men om min teori med at 90 % av leserne kun leser ingressen stemmer så bør vi sjekke at den dekker det vesentligste. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 18:02 (CEST)

Ang. kilder og litteratur: Med god hjelp av Kjetil har vi arbeidet en stund med å strukturere kildene. Jeg tar sikte på å raskt få samordnet de to seksjonene. --Mvh Erik d.y. 6. okt. 2016 kl. 19:24 (CEST)

Det første bildet bruker upright, noe som skalerer med brukeres innstillinger for bildestørrelser. Vil du at man skal vurdere fast størrelse på det? Jeg synes det er best slik det er nå. Hilsen Kjetil_r 7. okt. 2016 kl. 01:31 (CEST)

Som hovedregel skal vi vel unngå fast størrelse fordi det skaper trøbbel med ulik skjermstørrelse etc. Jeg endret sitat-boksene til relativ størrelse slik at de skal "flyte" med endring i visningen. --Mvh Erik d.y. 7. okt. 2016 kl. 21:58 (CEST)

• Espen Søbye skrev en artikkel i 1998, Et mørkt kapittel i statistikkens historie. Noe av det han kom fram til er allerede (noe malplassert etter mitt skjønn) gjengitt i artikkelen om Gunnar Jahn. Både denne og William Seltzers «Population Statistics, the Holocaust and the Nuremberg Trials» (1998) kan ha stoff som kunne styrket artikkelen ytterligere, for eksempel at NS statistikk-kontor allerede i januar 1941 kontaktet SSB for å få oversikt over jøder i Norge. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 18:20 (CEST)
  • Takk. Denne var jeg ikke obs på. Skal forsøke å trekke ut hovedpunktene. --Mvh Erik d.y. 6. okt. 2016 kl. 19:24 (CEST)

Det er brukt både ghetto og getto, tror begge kan benyttes, men hovedbidragsyter bør bestemme hvem av de. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 20:43 (CEST)

Jeg skiftet ut et bilde (se denne diffen). Bildet er bunnløst tragisk, men jeg synes det illustrerer bedre hva vi her skriver om. Hvis hovedbidragsyter vil beholde det bildet som var så er det også ok for min del. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 20:59 (CEST)

I går var jeg innom Dokumentationszentrum Topographie des Terrors i Berlin, og den midlertidige utstillingen deres «Massenerschießungen. Der Holocaust zwischen Ostsee und Schwarzem Meer 1941–1944» viste faktisk bildet du byttet til (se [1]). Det betyr vel at det er høyst relevant, og dermed et bilde vi også gjerne kan bruke. Hilsen Kjetil_r 11. okt. 2016 kl. 10:55 (CEST)

Ser at NS' statistiske kontor er omtalt, men hadde de virkelig et eget kontor for statistikk, hadde de ikke Statistisk Sentralbyrå? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 21:37 (CEST)

De hadde et eget kontor, og følte nok ikke de kunne stole på SSB. Mer om dette i de artiklene jeg lenket ovenfor på denne siden. Finn Rindahl (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 23:01 (CEST)

Det var ikke uvanlig at organisasjoner hadde egne statistikkkontorer, det hadde også (uten sammenligning forøvrig) Landsorganisasjonen i Norge. Jeg opprettet nå en liten stubb om Nasjonal Samlings statistiske kontor; kanskje litt unødvendig med en separat artikkel om dette, men det skader vel kanskje heller ikke. Hilsen Kjetil_r 7. okt. 2016 kl. 01:26 (CEST)

Denne setningen: « Ifølge Wilhelm Wagner fikk han instrukser sommeren 1942 om å løse «jødeproblemet» i tråd med Quisling-regjeringens ønsker.»

Er det korrekt å skrive Quisling-regjeringen? Bør det ikke som et minimum settes i parentes? Dels fordi de som reellt hadde makten i Norge var de tyske okkupasjonsstyrkene og dels fordi det var en norsk eksilregjering i London. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2016 kl. 20:21 (CEST)

Jeg tror det er korrekt å skrive «Quisling-regjeringen», dette uttrykket er i vanlig bruk (se egen artikkel med denne tittelen her i WP), selv om det ikke var en legitim regjering og selv om politiet til dels tok instrukser direkte fra SS/Gestapo eller Terboven. Departementene drev sin virksomhet med norske statsråder som øverste ledere. --Mvh Erik d.y. 7. okt. 2016 kl. 21:56 (CEST)

Stusser over kronologien i seksjonen flyktninger i Norge, er ikke det stoff som foregriper begivenhetenes gang, siden vi har seksjonene arrestasjon og deportasjon, jøder drept i Norge osv. Eller er det bevisst nevnt to ganger? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. okt. 2016 kl. 19:17 (CEST)

Flyktningene kom jo til Norge før 9. april 1940 så det er naturlig at denne seksjonen kommer under bakgrunn, altså kronologisk før i artikkelen. Ellers synes jeg generelt en tematisk fremstilling er best for å holde oversikt, det finnes jo en underartikkel "tidslinje" som er rent kronologisk. Mvh Erik d.y. 8. okt. 2016 kl. 20:18 (CEST)

Denne setningen:

«Vitnemålene etterlater ikke tvil om at alle kvinner fra «Donau» ble drept i gasskammeret rett etter ankomst Auschwitz, skriver Bruland (s.122).»

-Sidehenvisningen bør legges inn i referansen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. okt. 2016 kl. 21:27 (CEST)

Denne setningen:

«Fra Dora ble Sachnowitz og medfangene sendt dels med dels til fots til Bergen-Belsen.»

-noe mangler, bør sjekkes av hovedbidragsyter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. okt. 2016 kl. 21:46 (CEST)

Fikset. --Mvh Erik d.y. 8. okt. 2016 kl. 22:23 (CEST)

Det er flere referanser som står dobbelt, som nummer 2, 80 og 105 - de går alle tre til denne artikkelen fra HL-senteret. Håper hovedbidragsyter kan ta en sjekk av om andre referanser også er satt dobbelt, eller trippel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 06:46 (CEST)

Har samlet nevnte referanser. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 17:16 (CEST)

Tillot meg å fjerne omtale av Wilhelm Wagner fra ingressen. Grunnen er at Wagner ikke nevnes i artikkel om samme hos hverken SNLs eller norgeshistorie.no og da bør det holde at han her omtales i artikkelteksten. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 18:58 (CEST)

Avsnittet som begynner med «Statistisk sentralbyrå (SSB) mottok 29. januar 1941...» er på min laptop 16 linjer. Det er for langt, for lesbarhetens skyld så må avsnittet som et minimum deles i to. Om det skaper problemer for referanser så må de da legges inn i begge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 19:03 (CEST)

Har hovedbidragsytere (Erik d.y. og Kjetil_r) vært i kontakt med HL-senteret om denne artikkelen? Ikke at jeg mener det er noe krav, men om de blir gjort oppmerksom på den så har de kanskje noen innspill? En eventuell henvendelse er jo uansett ikke noe som stopper kandidatprosessen og artikkelen kan også bearbeides etter den forhåpentligvis har blitt UA. Om det er interesse for det kan jeg eventuelt sende en kort e-post til HL-senteret. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 18:44 (CEST)

Jeg sendte jo en epost til HL-senteret for noen uker siden:

Hei,

Jeg er en av de frivillige bidragsyterne i nettleksikonet Wikipedia. Den siste tiden har jeg og et par andre arbeidet med artikkelen om «Holocaust i Norge» (https://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust_i_Norge), som etterhvert begynner å få bra dybde og kvalitet.

Vi sliter imidlertid litt med gode illustrasjoner, og i den sammenheng slo det meg at det kan være en god idé å hente materiale fra HL-senterets utstilling. Jeg er selv en ivrig fotograf, og kan gjerne tenke meg å gjøre foto-arbeidet selv.

Jeg finner imidlertid ikke noe på nettsidene om hvorvidt det er lov å fotografere i utstillingen deres. Vil det være i orden om jeg fotograferer i utstillingen, med det formål å illustrere Wikipedias artikler om relevante temaer?

Mvh. Kjetil Ree

Frivillig bidragsyter, Wikipedia

Jeg fikk til svar at «du er velkommen til å fotografere i vår utstilling», fra Ewa Mork, leder for dokumentasjonsavdelingen deres. Nå spurte jeg jo ikke om de ville ta en faglig vurdering, men hvis de hadde vært kjempeinteresserte hadde de kanskje gjort det selv uten at jeg spurte? Mvh. Kjetil_r 17. okt. 2016 kl. 19:13 (CEST)

Den er god, men i og med at henvendelsen var om bilder så tror jeg at jeg skal sende de en e-post om selve artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 08:08 (CEST)

Jeg har sendt en epost om selve artikkelen (se under):

---

Jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia. Jeg har bidratt endel til artikkel om Holocaust i Norge på Wikipedia på bokmål/riksmål:

https://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust_i_Norge

Det er en ganske omfattende artikkel og etter vurdering til såkalt anbefalt eller utmerket artikkel er det sannsynlig at den etterhvert også vil komme på vår forside og derfor vil bli sett av mange.

Dersom ansatte ved HL-senteret har noen kommentarer til artikkelen så er vi takknemlig for de, slike kan gjerne legges inn på artikkelens diskusjonsside:

https://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Holocaust_i_Norge

Eventuelle feil kan også korrigeres direkte i teksten, men da helst med en redigeringsforklaring og en kilde.

Wikipedias artikler blir mye brukt i skolen, dokumentert blant annet av utdanningsforsker Marte Blikstad Balaas:

https://www.youtube.com/watch?v=RxxR4RFjDfQ

Jeg tror derfor det er vel anvendt tid om noen ved HL-senteret har anledning til å ta en titt på artikkelen.

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia

---

Resultatet var et kjapt og vennlig svar: «Hei, Så hyggelig at dere spør. Vi sender den ut på huset !». Jeg foreslår at vi avventer noen dager med å lukke kandidatprosessen, om de kommer med noen kommentarer innen rimelig tid så hadde det jo vært greit om de kunne innpasses. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 19:43 (CEST)

Noen få punkter, først «røde lenker». Foreslår at vi fjerner flere av de, enten er de ikke spesielt relevante her (som Nerbyn og Brattørgata) eller så er det så lite kjent om de at det synes vanskelig å få sammen en artikkel ( Wolfgang Geldmacher, Sara Mahler Uthaug). Artikkelen begynner med dette: «Eidsvollsmennene hadde i 1814 med 94 mot 7 stemmer vedtatt at jøder ikke hadde adgang til Norge,» og lenker til liste over eidsvollsmenn. Det synes jeg virker snodig, hadde det ikke vært mer naturlig å lenke til Riksforsamlingen og skrive tilsvarende?

En siste sak om bilder: Jeg har sjekket på flere PCer og slik endel bilder står nå så er det ulik bredde på de. Jeg synes det virker litt rotete, og undres om f.eks Kjetil_r får de presentert på en annen måte på Mac? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 08:19 (CEST)

Nei, jeg får dem presentert slik: [2]. Bilder som står på høykant (slik som det røde) er bevisst litt smalere enn bilder som ikke står på høykant (slik som det grønne), slik at de ikke blir for dominerende. Slik burde vi alltid gjøre det. Merk at bruken av upright ikke har noe med faste størrelser å gjøre. Hilsen Kjetil_r 19. okt. 2016 kl. 17:24 (CEST)

Ok, for meg så ble bildene like brede når tag upright ble fjernet, og nå har de ulik bredde. Uansett er det ingen stor sak for meg og jeg lever greit med at det står slik det står, men om resultatet var ulikt på Mac og PC så syntes jeg det var verd å se på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 19:40 (CEST)

Oversikt: Antall

I seksjonen oversikt oppgis antall jøder i Norge ved den tyske invasjonen til rundt 2100, mens i seksjonen arrestasjon og deportasjon oppgis 2200. Bør ikke disse tallene være omtrent like? At det siste oppgir 100 flere stusser jeg spesielt på, om noe så burde det vel vært lavere enn antallet ved invasjonen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 14:24 (CEST)

Tallene synes rett og slett å være noe usikre, ulike kilder opererer med ulike tall ser det ut til. Ja, det er forvirrende, tallene bør jo være omtrent like. Enig i at tallet 2200 virker rart. --Mvh Erik d.y. 15. okt. 2016 kl. 16:27 (CEST)

Ser at artikkelen om samme i Store norske leksikon oppgir 2100, mens norgeshistorie.no oppgir rundt 2000. Jeg synes vi bør velge det som vi har best kilder på og bruke det gjennom artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 21:03 (CEST)

OK, det, men artikkelen bør et eller annet sted reflektere at kildene oppgir ulike tall. Selv holder jeg generelt en knapp på HL-senteret og Mendelsohn. Ottosen og Dahl synes jeg blir litt omtrentlige. Mvh Erik d.y. 15. okt. 2016 kl. 21:15 (CEST)

Bruland 2008 oppgir 2100, han poengterer at dette er basert på hans egen database over jøder i Norge 1940-1942. Bruland har inkludert såkalte blandingsekteskap og barn i disse, personer som var omfattet av meldeplikten 17. nov 1942. Virker som Bruland har det mest solide grunnlaget. --Mvh Erik d.y. 17. okt. 2016 kl. 11:30 (CEST)

Quislings syn

Denne setningen under Utviklingen i Norge: «NS-føreren Vidkun Quisling mente på samme måte som toppledelsen i Tyskland at «jødeproblemet» måtte løses ved tvungen utvandring, ikke ved utryddelsesleirer.». Den synes å stå i motstrid til det som kommer senere, bør den omskrives til at VQ på et gitt tidspunkt mente dette? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 21:11 (CEST)

hvilke punkter mener du er inkonsistensen? Mvh Erik d.y. 13. okt. 2016 kl. 21:26 (CEST)

I sitatet over skal jødespørsmålet løses uten utryddelsesleirer, men det er altså hva som skjer. Betyr det at VQ ikke visste, eller at han endret mening? For meg virker det som et utvikling over tid, tilsvarende hva som vel fant sted i Tyskland (send de til Palestina/Madagaskar) og når det ikke går, drep de. Så jeg tror setningen kan være misvisende for leserne og bør presiseres. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 21:29 (CEST)

vi må gjengi det som står kildene. Qs syn og kunnskap er omstridt. Dahl mener vel han ikke visste. Mvh Erik d.y. 13. okt. 2016 kl. 21:36 (CEST)

«Oversikt»

Umiddelbart etter ingressen kommer en seksjon merket oversikt. Jeg er usikker på hvor nyttig denne er da den stort sett gjentar det som står i ingressen. Foreslår at det vurderes å fjerne den, dvs. flytte stoff som ikke dekkes andre steder tid, ikke minst den oversiktlige tabellen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 19:02 (CEST)

Seksjonen "oversikt" synes jeg er nyttig, men det meste sies i ingressen som Ulf nevner, og mulig et par punkter kan flyttes opp til ingress. Tabellen synes jeg er vikitg men passer kanskje ikke i ingress. --Mvh Erik d.y. 6. okt. 2016 kl. 19:22 (CEST)

Hva med å flytte det godt ned i teksten, etter seksjon 6. Jøder som flyktet - og omdøpe det til Oppsummering? For meg virker det mer naturlig, dvs. at etter forklaring om de ulike gruppene kommer det en kort oppsummering av antall til sist. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 19:57 (CEST)

Til Erik d.y. og Kjetil_r: Har gjort et forsøk på å flytte seksjonen (og endret navn til oppsummering), se hva dere synes, om det ikke ser mer logisk ut så flytter jeg den tilbake. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 05:20 (CEST)

Tror faktisk det fungerer best å ha den øverst, men gjerne med heading «Oppsummering». En oppsummering følger logisk av det som er presentert av stoff og burde slik sett stå etter detaljene, men jeg tror vi må tenke på leseren og ingressen + oppsummering gir nøkkelinformasjon med en gang. Resten av artikkelen blir da utbrodering av disse hovedpunktene. Mulig at vi kan tilpasse betegnelsene i oppsummeringstabellen til heading på seksjonene. --Mvh Erik d.y. 17. okt. 2016 kl. 11:40 (CEST)

Jeg synes ikke «Oppsummering»-avsnittet passer spesielt bra inn med innholdet og plasseringen det har akkurat nå. Jeg synes like gjerne vi kan fjerne det, med unntak av tabellen (som er nyttig og gjerne kan beholdes, uten at jeg har noe sterk mening om hvor). Mvh. Kjetil_r 19. okt. 2016 kl. 00:43 (CEST)

Jøder som flyktet

I seksjonen jøder som flyktet er det informasjon som gjentas. De to avsnittene bør gjennomgås og kortes ned så de ikke unødvendig overlapper hverandre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 15:14 (CEST)

Kan du fikse dette? Ser ikke hva du sikter til. Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 16:18 (CEST)

Da har jeg flyttet stoff og fjernet det jeg mente var overlappende, se hva du synes om resultatet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 18:35 (CEST)

Bra takk, klarere logikk. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 18:42 (CEST)

Jøder drept i Norge

Seksjonen jøder drept i Norge har først et par avsnitt hvor noen navn nevnes, deretter kommer en liste (uten introduksjon) hvor flere av navnenes gjentas, samtidig er ikke alle de 21 jøder drept i Norge listet. Om vi skal ha en liste så bør vel alle nevnes? Eller, om de nevnes i teksten, hva skal vi da med liste? Håper hovedbidragsyter kan se på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 12:36 (CEST)

Ja logikken her er vel ikke helt klar og bærer preg av ulike bidragsytere og hva man har funnet i kildene. Det viktigste er vel å nevne de som har egen artikkel (se også diskusjon med Kjetil om artikkelen om Wolfsohn), omstendighetene er viktige her fordi dette hovedsakelig skjedde i Trøndelag og da er det kanskje like naturlig å nevne det i teksten i forbindelse med omstendighetene. De rødlenkede er ikke naturlig å liste dersom ikke alle drept i Norge listes. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 12:55 (CEST).

Vel, da synes jeg at den korte listen bør fjernes, siden ikke alle som ble drept nevnes og siden en del (de fleste?) av de i listen uansett nevnes før eller etter listen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 14:05 (CEST)

Fikset. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 15:22 (CEST)

Etter seksjonen jøder drept i Norge kommer seksjonen jøder som ikke ble deportert, i sistnevnte opplyses det først at 23 omkom, deretter nevnes 21. Hvordan samsvarer det med tallet 21 fra jøder drept i Norge (seksjonen før)? Er det to ulike kategorier, dvs. at totalt 44 jøder ble drept i Norge? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 14:03 (CEST)

Det dreier seg åpenbart om ulike opplysninger i ulike kilder. Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 15:21 (CEST)

CEST)

Eksterne lenker

For et så stort og vanskelig tema synes jeg vi bør være ganske selektive for hva som oppføres under eksterne lenkene. SNL synes jeg er bra, Arkivverket er OK, kanskje vi bør føre opp HL-senteret også? Hva med Falstadsenteret? Rett nok var jødene bare noen få av alle fangene på Falstad. Jødisk museum? --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 18:48 (CEST)

I eksterne lenker har jeg fjernet «Den lange stillheten: Holocaust i norsk okkupasjonsforskning». I stedet har jeg lagt inn lenke til SNLs utmerkede artikkel om Holocaust i Norge (samme navn som denne artikkelen). Det kan diskuteres om lenke til SNL heller bør ligge under litteratur, men i og med at det allerede er en mengde oppføringer der og at den gir en mye bredere oversikt over emnet enn førstnevnte lenke, vil jeg hevde at den er bedre egnet.

I tillegg gir den leserne et solid, lett tilgjengelig eksternt «anker», med det mener jeg at de raskt kan se at det vi her i felleskap har arbeidet frem ikke er synsing og tullball. Forøvrig har jeg registrert at det har pågått en diskusjon parallelt med kandidatprosessen hvor det har blitt stilt spørsmålstegn ved om blogginnlegg ikke er «bra nok». Generelt benytter vi ikke blogginnlegg, men ingen regel uten unntak og det er altså ikke derfor jeg har fjernet lenken. For min del må den gjerne brukes som en referanse til en del av artikkelen.

Forøvrig bør diskusjonene rundt artikkelen pågå på kandidatsiden i den tidsperioden den er under vurdering. Jeg har uansett lagt en kort notis om min fjerning av lenken på artikkelens diskusjonsside. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 18:46 (CEST)

Den aktuelle bloggen holder ganske høy kvalitet med en skikkelig redaksjon på universitetet. Men det er en generell historieblogg, og det ene innlegget er ikke nok til oppføring. Alternativt kan vi føre opp avhandlingen som innlegget er basert på under littertatur. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 18:50 (CEST)

Når det gjelder eksterne lenker så er det vel ikke noen fast regel, men jeg synes i hovedsak eksterne lenker bør ligge under litteratur dersom de brukes for referanser. Under eksterne lenker bør det da kun ligge det som er spesielt relevant og som ikke kan legges under litteratur, eller forsvinner der. Når det gjelder lenken til artikkel hos SNL så kan den i og for seg godt legges under litteratur, men jeg synes den gir en såpass god oversikt at den bør ligge lett tilgjengelig under eksterne lenker. Når det gjelder HL/Falstad synes jeg det passer bedre under litteratur. Blogglenken jeg tok ut er helt grei under litteratur, om den kan brukes som underlag for noe i teksten, og det er vel relevant. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 19:10 (CEST)

Har lagt til en ekstern lenke, fra nettstedet norgeshistorie.no, det er vel så god og samtidig bred artikkel at den best passer der. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 06:38 (CEST)

Jeg synes lenken «Digitaliserte spørreskjema for norske jøder i 1942» blir for snever for eksterne lenker, men den må gjerne flyttes til litteratur og/eller legges inn som en referanse i artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 17:18 (CEST)

Enig. Har flyttet. --Mvh Erik d.y. 11. okt. 2016 kl. 17:25 (CEST)

Politisk ansvar

Jeg har lagt til en trenger referanser på denne setningen: Den norske NS-ledelsen visste godt hvilken skjebne som ventet jødene.

Grunnen er at jeg oppfatter at det er forsøk på å tone ned NS rolle i dag og vi bør referansebelegge dette så solid vi kan. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 19:27 (CEST)

Fikset. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 19:31 (CEST)

Fremdeles blanding av ghetto og getto - samme hva vi bruker - men det bør være konsekvent. Bruk et søk (Ctrl+F) for å finne/endre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 19:44 (CEST)

Ordboka oppgir «getto» som standard norsk. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 19:59 (CEST)

Mer struktur?

Enkelte seksjoner begynner å bli lange. Skal vi dele opp med flere overskrifter?? --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 20:20 (CEST)

Lesbarhet og avsnitt

Ulf: Vær forsiktig med å legge inn avsnitt for lesbarhet. Linken til referansen kan da gå tapt. Etter vanlig akademisk konvensjon gjelder en referanse "oppover" i et avsnitt til forrige referansen eller til et avsnitt (paragraph) markert med linjeskift. Et avsnitt markert med linjeskift skal ideelt sett være én informasjonsbit, en chunk, som skal kunne flyttes rundt relativt uavhengig av andre chunks. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 21:29 (CEST)

Ok, men jeg regner også med at hovedbidragsyter tar en sjekk på mine endringer. Om noe blir feil er det bare å tilbakestille det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 21:32 (CEST)

Foreslår at dette sløyfes fra seksjon for rettsoppgjøret: «Karl Marthinsen ble drept i et attentat i februar 1945. Fehlis og Jonas Lie døde i mai 1945 før de ble arrestert. Gestapo-mannen Klaus Grossmann tok sitt eget liv etter frigjøringen.»

Rettsoppgjøret var jo rettssakene etter krigen, de som hadde blitt likvidert eller hadde tatt livet av seg inngikk rimeligvis ikke i det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 21:32 (CEST)

Jeg synes det bør stå hvem som var døde før rettsoppgjøret. Marthinsen, Fehlis og Jonas Lie (og muligens Grossmann) ville trolig fått harde dommer, og Martinsen og Fehlis var blant de mest sentrale aktørene det bør fremgå hvorfor de ikke ble stilt for retten. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 21:41 (CEST)

Jeg lever greit med om det blir stående, men jeg synes det er lite logisk. Om noen er interessert i deres skjebne så er det lenker til artiklene om de. Det er allerede en ganske lang artikkel og om mulig bør vi kutte overflødig stoff. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 21:45 (CEST)

Ja jeg ser poenget om at den interesserte leser kan følge lenkene, men så omfattende artikkelen har blitt med store linjer og mange detaljer krever det svært mye av leseren å holde rede på alle tråder. Da jeg begynte med å oppgradere artikkelen til UA-kandidat oppdaget jeg hvor vanskelig det var å følge alle trådene. Jeg oppdaget blant annet at en hovedmann, Hellmuth Reinhard, var oversett. For å gi et helhetlig bilde av rettsoppgjøret mener jeg bestemt at vi må nevne at flere av hovedmennene allerede var døde. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 22:18 (CEST)

Den er god, da lar vi det stå slik. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 22:25 (CEST)

Hvorfor: Norge vs Danmark

Så langt ser jeg én vesentlig mangel: hvorfor ble så mange norske jøder drept, sammenlignet med Danmark? Jeg har lagt en lenke til samme på engelskspråklig Wikipedia og jeg synes at noe av det samme bør inn her, om mulig. Ulikheten er påfallende, fordi så mye annet er likt - Norge og Danmark står jo svært nær hverandre. Så hvorfor tok våre danske venner hånd om sine landsmenn - mens vi ikke gjorde det? Om vi ikke kan besvare det, mener jeg vi uansett bør reise det som et spørsmål, da det skriker etter å bli stilt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 21:54 (CEST)

Ja. Viktig og vanskelig spm som allerede har vært oppe på artikkelens diskusjonsside. Jeg har allerede lagt inn noe fakta som viser kontrasten, men det er lite forklaring. Kanskje vi kan oversette fra EN WP? Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 22:11 (CEST)

Det er en mulighet, men. Det er dårlig belagt med referanser og det siste avsnittet la jeg selv inn, etter et besøk i de jødiske museet i Stockholm, hvor de hadde en utstilling om emnet. I dag - med våre krav til kilder - mener jeg det fremstår som synsing. Problemet er å få frem det vi vet så langt, og belegge det med referanser. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 22:29 (CEST)

Det finnes spredte tilløp til forklaringer på forskjellen. Michelet, Hetland og Ringdal feks blant de kildene vi har per nå. Vi kan kanskje styrke den beskrivende sammenligningen med Danmark, Ungarn, Italia og Frankrike slik at det blir tydelig for leseren.--Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 22:49 (CEST)

Vi bør ha noe om det, og det må kunne belegges med referanser. Jeg mener fremdeles at det jeg har lagt inn på enwiki i 2011 er bra, men det duger ikke i dag da det vanskelig kan referansebelegges. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 22:56 (CEST)

Har vært og sjekket nettsidene til Judiska museet i Stockholm, og der fant jeg en utfyllende side om denne utstillingen: «Broderfolk – om räddningen av de norska och danska judarna». Den sier både en del om de som ble reddet og bakgrunnen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 20:47 (CEST)

Henrettelse eller drap?

Begrepet henrettet er brukt en rekke ganger i artikkelen. I Store norske leksikon defineres det slik:

Dødsstraff, livsstraff; henrettelser kalles dødsstraff dersom grunnloven eller lovverket i et land gir adgang til å dømme et menneske til døden for en forbrytelse.

«Dødsstraff», fra SNL, skrevet av Johs. Andenæs Frode Sulland Gunhild Gursli-Berg

For meg virker det som vi da bør foreta en vurdering mht. dødsfallene. I denne setningen: «Under krigen ble tyskere stilt for retten og henrettet for å ha spredd rykter om folkemord.» er det muligens korrekt å skrive henrettet, selv om mye av rettsgrunnlaget Tyskland under Hitler baserte seg på ble underkjent etter det tyske nederlaget. Men i denne setningen: «Himmler var selv til stede ved en massehenrettelse ved skyting utført av Einsatzgruppen sommeren 1941», mener jeg henrettelse blir feil, det må åpenbart ha vært drap (se også SNLs artikkel om drap). Setningen kan da f.eks bli som følger: «Himmler var selv til stede ved en massedrap ved skyting utført av Einsatzgruppen sommeren 1941» for å markere at det ikke er snakk om noen straff etter en rettsprosess.

Dette kan selvfølgelig synes å være pirk, og er det vel også. Men artikkelen er viktig, sikter mot UA og vil sannsynligvis bli mye benyttet fremover av skoleelever og andre. Vi bør derfor ta den tiden det tar for å få den så korrekt som mulig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 17:40 (CEST)

Godt observert. Jeg vet ikke hvem som har ført disse setningene inn i artikkelen, men jeg formoder at uttrykket «henrette» skriver seg fra kildene. Så spørsmålet blir hvor lojale vi skal være mot kildene. Jeg synes ikke det er noe problem å skrive «drap» selv om kilden sier «henrettelse». «Drap» er egentlig et mer nøytralt ord fordi det bare beskriver hva som skjedde, ikke noe om motiv, fremgangsmåte og omstendigheter. Jeg er mer i tvil når det gjelder feks David Wolfsohn som faktisk ble dømt, dog i en skinnrettssak. Enkelte kilder inkludert dokumentaren Tilintetgjørelsen vist på NRK2 brukte mer ladete uttrykk som «avliving» og «drapsmaskineri». Jeg vet ikke om det er riktig av oss å bruke slike uttrykk uten direkte sitat. --Mvh Erik d.y. 11. okt. 2016 kl. 20:40 (CEST)

Vi kan vel begynne med det som er enkelt, dvs. hvor det er åpenbart snakk om drap. Samtidig bør vi selvfølgelig unngå å «tøye kildene», så om det uttrykkelig står henrettelse i kildene så bør vi vel bruke det, alternativt se etter andre kilder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 20:49 (CEST)

«Mauritz Abrahamsen, Kalman Glick og Hermann Schidorsky ble henrettet skutt og drept 13. november 1942 på Falstad etter at sjefen for sikkerhetspolitiet Gerhard Flesch hadde besøkt leiren.» - Her var det såvidt jeg kan forstå av teksten rent drap, det tre ble tatt ut i skogen og skutt uten noe om og men. --Mvh Erik d.y. 11. okt. 2016 kl. 20:53 (CEST)

Synes som et opplagt tilfelle hvor vi bør skifte ut henrette med skutt/myrdet osv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 21:12 (CEST)

Lesbarhet og formuleringer

En interessant artikkel som jeg er svært glad for blir promotert og gjennomgått. Her er mine første kommentarer:

Har gått gjennom alle punktene jeg satte opp og synes at alt nå er besvart eller utfylt på en god måte. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 19:45 (CEST)

• I kapitlet «Oversikt» står det: «Mellom 300 og 400 av disse var flyktninger fra kontinentet, og minst 770 ble deportert.» Litt lenger ned i samme avsnitt kommer denne setningen: «Blant de norske jødene var det også en del som selv hadde bakgrunn som flyktninger fra jødeforfølgelser i andre land.» Burde ikke gjenta denne informasjonen i samme avsnitt. Se over om dette kan omskrives.

• Til Frankemann: Er dette en gjentakelse? Jeg leser det slik at blant de norske jødene (altså de som ikke nylig hadde ankommet fra Tyskland, Østerrike osv.) så hadde mange av de også bakgrunn som flyktninger, dvs. fra en tidligere periode og det er vel korrekt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 20:43 (CEST)

• Ja, enig med deg Ulf, når jeg leser over avsnittet enda noen ganger til. Synes allikevel at en liten omskrivning lettere ville fått frem nettopp dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:24 (CEST)

det er vel ikke snakk om de samme flyktningene? Tror dette dreier seg om en beskrivelse av den jødiske befolkningen i Norge. Kan slettes eller flyttes til eget avsnitt om det jødiske miljøet. Mvh Erik d.y. 17. okt. 2016 kl. 20:31 (CEST)

Til Frankemann:Jeg har omskrevet så det står Øst-Europa, seksjonen er flyttet ned og gitt et annet navn, se denne lenken. Håper at det gjør det klarere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:47 (CEST)

• I kapitlet «Flyktninger og jødiske innbyggere i Norge» er det på nytt en gjentagelse om antallet jøder i Norge ved krigens begynnelse, det står: «...ved den tyske invasjonen 9. april var det omkring 350 jødiske flyktninger i Norge». Her trengs en samordning med informasjonen lenger opp. Med dette store kapitlet lurer jeg på om det egentlig er nødvendig med informasjonen som gis i kapitlet «Oversikt»? Hva med å fjerne dette kapitlet og eventuelt ta unik informasjon fra dette avsnittet inn i «Flyktninger og jødiske innbyggere i Norge»?

• I tabellen i samme avsnitt er det noen fotnoter. Det blir vel penere om makroen for fotnoter benyttes?

• I fjerde avsnitt i underkapittel «Utviklingen i Tyskland og okkuperte områder» står denne setningen: «I forbindelse med invasjonen av Sovjetunionen ble kommissærordren utstedt.» Jeg går til denne artikkelen, men ikke så lett å få oversikt over hvilken del av informasjonen som er relevant for artikkelen om Holocaust i Norge. Burde stått en bisetning i hovedartikkelen som forklarer hva denne kommissærordren betyr for norske forhold.

• Til Frankemann: Jeg leser dette som en del av hvordan det bygger opp til hvordan naziregimet på ulike måter øker undertrykkingen over hele den delen av Europa som de kontrollerer, og hvordan dette også etterhvert slår ut i Norge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 20:46 (CEST)

• Ja, skjønner hensikten med denne informasjonen, men jeg finner det vanskelig å forstå ut fra teksten. Hovedbidragsyterene burde etter min mening vurdere litt mer informasjon her. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:24 (CEST)

kommisærordren er ikke relevant. Kan slettes.Mvh Erik d.y. 17. okt. 2016 kl. 20:32 (CEST)

• I avsnitt «Massearrestasjoner» står det at «I tillegg til jødene ble også ledende personer i Nord-Norge arrestert». Burde det ikke stått en forklaring til hvem disse ledende personene var? Som ukyndig leser lurer jeg på om det var embetsfolk, forretningsmenn eller hva?

• Denne setningen «Ifølge Jon Reitan kan antisemitter som Gerhard Flesch ha medvirket til at jødeforfølgelsene i Norge ble innledet i Trøndelag.» i kapitelet «Massearrestasjoner» lurer en på hvem Jon Reitan egentlig er? Enten bør det stå tittel f.eks. «historikeren Jon Reitan», eller så bør det lages en egen artikkel for denne personen. Det samme med personene Hellmut Reinhard, Halldis N. Østbye og Frode Sæland som nevnes i underkapittelet «Planlegging». En skal være svært bevandret i dette teamet for å vite hvem disse er og hvorfor de nevnes.

• I avsnittet «Planlegging» står det «Falkenhorst tok øyeblikkelig kontakt med Terboven», da lurer en på om anledningen er å stoppe utsendelsen av jødene fra Norge. Men det høres for usannsynlig ut, at øverstkommanderende for tysk militære i Norge virkelig ville gjør det? Kort opplysning om hans intensjon hadde vært på sin plass.

• Christopher Harper, Hans Reichwald og Gunvor Hofmo i avsnittet DS «Donau» trenger en tittel eller egen artikkel av samme grunn som nevnt over.

• Det står om jøder som ble drept av grenseloser. Hva var berggrunnen for dette? Sikkert flere enn meg som lurer, tror det er naturlig å nevne kort i en så omfattende artikkel.

• Tipper at dette er et sitat: Eskilstuna Kurieren kommenterte dette 21. oktober: nå måtte alle gjøre et valg i møte med kunnskapen om det fryktelige som skjedde, det sto mellom kultur og barbari. Skal det være anførselstegn eller tankestrek etter kolon?

• Personlig liker jeg at sitater står både med anførselstegn og kursiv for sitater, men her er det forskjellige oppfatninger. Synest også at historiske personer burde ha en parantes etter anvnet med fødsels- og dødsår, slik er det ofte i engelsk Wikipedia, noe som gir nyttig infomrasjon under lesningen.

• En viss Reisel er nevnt i kapittelet «Erstatning» uten fornavn, tittel eller lenke er benyttet.

• Om jeg kan være så freidig å komme med et forslag til selve teksten: Det er veldig mange lange setnigner som bindes sammen med «og». Jeg har selv denne vanen, men prøver å unngå for mange slike setninger. Det gir bedre variasjon å dele opp setningene eller bruke andre «sammenføyningsord».

Håper denne artikelen blir stående enda en stund til vurdering, flest mulig bør få anledning til å lese nøye gjennom. Selv får jeg ikke gjort noe mer på flere dager. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 22:02 (CEST)

Slutter meg til Frankemanns ønske om at artikkelen blir stående en stund, viktig og omfangsrik artikkel som jeg gjerne vil se enda nærmere på. Finn Rindahl (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 22:47 (CEST)

Jeg skal svare på noen av punktene dine, i litt tilfeldig rekkefølge:

• Reisel er nå internlenket
• Eskilstuna Kurieren: det er sitert via en sekundærkilde, og det er litt uklart om sekundærkilden her oppsummerer den svenske avisen med egne ord, eller om den siterer ordrett eller relativt ordrett. Foreslår at vi endrer til «Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning skrev 13. oktober 1942 om «utrydningskrigen» mot jødene, og Eskilstuna Kurieren kommenterte også saken 21. oktober.^[225]», for sikkerhets skyld. .
• «Synest også at historiske personer burde ha en parantes etter anvnet med fødsels- og dødsår» – her er jeg faktisk veldig uenig, dette reduserer lesbarheten kraftig uten å gi spesielt store fordeler. Fødsels- og dødsår er bare et klikk unna i biografiartikkelen om vedkommende.
• Reitan, Hellmut Reinhard, Halldis N. Østby, Frode Sæland, Christopher Harper, Hans Reichwald og Gunvor Hofmo : Enig. Skal se hva jeg får gjort.

• Alle disse har fått tittel, internlenke eller annen forklaring nå.

Mvh. Kjetil_r 11. okt. 2016 kl. 22:58 (CEST), oppdatert 11. okt. 2016 kl. 23:43 (CEST)

• Synes det ble bedre nå! Når det gjelder parantes etter personnavn med fødsels- og dødsår er det ikke noen viktig kjepphest for meg. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:24 (CEST)

Ang Falkenhorst og Terboven: ifølge kilden var det akkurat slik det skjedde. Røde kors appellerte til Falkenhorst som tok opp saken med Terboven. I Norge var wehrmacht og okkupasjonsmakten ellers nokså adskilt. Tydelig at Falkenhorst ikke kunne overstyre Terboven. Mvh Erik d.y. 11. okt. 2016 kl. 23:46 (CEST)

Replikk til meg selv: Opplysningen om Falkenhorsts henvendelse til Terboven var overraskende for meg, og derfor tok jeg den med, den skriver seg fra Bergfalds bok. Mulig at Falkenhorts var offiser og gentleman og mislikte det Terboven og SS drev med, ikke vet jeg. Dahl s. 260: Falkenhorst hadde motto om ikke å blande seg i politikk og holdt seg tilbaketrukket. --Mvh Erik d.y. 12. okt. 2016 kl. 21:05 (CEST)

Replikk nr 2: Mendelsohn klarte gjennom sine undersøkelser ikke å stadfeste påstandene om Falkenhorst. Har nyansert teksten.--Mvh Erik d.y. 14. okt. 2016 kl. 14:59 (CEST)

Synes det ble mye bedre nå! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:24 (CEST)

Jon Reitan er historiker og faglig leder av Falstadsenteret. Mvh Erik d.y. 11. okt. 2016 kl. 23:49 (CEST)

Harper er forsker på HL-senteret, navnet er nevnt i teksten bare for fremheve at det dreier seg om en vurdering og ikke et enkelt faktum, dette fremgår av ref.Mvh Erik d.y. 11. okt. 2016 kl. 23:51 (CEST)

Forskningsassistent faktisk, bør ikke omtales som «forsker» om man skal være helt presis. Men det har ikke noen stor betydning for oss, jeg gikk uansett for en «Christopher Harper ved HL-senteret […]»-beskrivelse. Hilsen Kjetil_r 11. okt. 2016 kl. 23:57 (CEST)

«Ledende personer i Nord-Norge»: enig, et slikt utsagn bør presiseres. Etter å ha finlest den refererte kilden finner jeg ikke belegg for formuleringen, så jeg endret det til «over hundre andre i Nord-Norge arrestert» (som er det kilden faktisk sier). Hilsen Kjetil_r 12. okt. 2016 kl. 00:06 (CEST)

Grenseloser: Utdypet i artikkelen Feldmann-saken som det lenkes til, mener du fortsatt at det bør omtales mer i dybden i denne artikkelen? Selv er jeg litt i tvil om det er formålstjenlig, uten at jeg har en kjempesterk mening. Hilsen Kjetil_r 12. okt. 2016 kl. 00:10 (CEST)

Tror det er dekket tilstrekkelig nå. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:24 (CEST)

«Etter fylke og skip» og «Aldersfordeling for deporterte»

Disse to avsnittene ble lagt inn av Nutty Professor (diskusjon · bidrag) her, uten at det ble oppgitt kilde. Jeg er skeptisk, dette bør kildebelegges. Jeg forslår at vi heller tar disse tabellene ut. Hilsen Kjetil_r 12. okt. 2016 kl. 00:22 (CEST)

interessante tabeller, men dessverre uten kilder. Ottosen har en nokså fullstendig oversikt i vedlegg, inkl info om transport, kanskje det er kilden.Mvh Erik d.y. 12. okt. 2016 kl. 00:51 (CEST)

Om Ottosens tabeller er kilden må de i tilfelle ha blitt importert i regneark, brukket om og en betydelig regnejobb gjort, de er ikke direkte sitert såvidt jeg kan skjønne. Enig i at de bør fjernes om vi ikke finner direkte kilde til tallene som er oppgitt, de kan uansett hentes fram fra artikkelhistorikken senere om vi finner kilde. Finn Rindahl (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 17:26 (CEST)

Ok, jeg tar dem ut nå. Mvh. Kjetil_r 13. okt. 2016 kl. 23:57 (CEST)

Mer om de jødiske miljøene i Norge under «Bakgrunn»?

Frankemann er inne på det over her, og jeg føler også at stoffet om jøder i Norge ved krigens begynnelse bør omstruktureres og utvides. Det er mye interessant bakgrunnsstoff som er spredt litt omkring i artikkelen vår eller utelatt, blant annet om motsetningene mellom jødene som var kommet på 1800-tallet, og de som var kommet i årene før første verdenskrig.

Jeg har nå lest ferdig Michelets bok, og det er en del stoff her som kan brukes som kilde. Bind to av Mendelsohns Jødenes historie i Norge gjennom 300 år har også en del relevant, om jeg husker rett. Noen som har noe i mot at jeg omorganiserer dette stoffet litt, og også utvider litt (under «Bakgrunn»)? Hilsen Kjetil_r 12. okt. 2016 kl. 00:53 (CEST)

Jeg er tvil om hvor relevant de interne forholdene i det jødiske miljøet er, men hovedtrekkene om den jødiske befolkningen i Norge per 8. april 1940 bør styrkes - nå er opplysningene om dette noe fragmentert. Kjempegreier om du tar den jobben --Mvh Erik d.y. 12. okt. 2016 kl. 20:57 (CEST)

Jeg gjorde et forsøk på å beskrive de jødiske miljøene i Norge på denne tiden her:[3]. Jeg gikk ikke inn i detalj på interne forhold, enig i at det heller kan omtales i andre artikler à la jøder i Norge.

Mulig vi kan kutte bort utsagn som nå har blitt overflødige i andre deler i artikkelen, kan du se om du finner noe? Hilsen Kjetil_r 13. okt. 2016 kl. 00:38 (CEST)

Jeg tok meg den frihet å ta bort denne setningen som jeg synes ikke sier noe, blant annet fordi det mangler bakgrunn for "splittelsen" og fordi det har uklar relevans mht holocaust: «På starten av 1900-tallet var det en viss religiøs splittelse i det jødiske miljøet i Norge.» "Splittelse" er også litt ladet. Bedre bare å konstatere som faktum at det var flere menigheter. --Mvh Erik d.y. 13. okt. 2016 kl. 10:16 (CEST)

Det jeg ville få frem var at jødene i Oslo langt fra var noen samlet og ensartet gruppe, slik nazistisk propaganda gjerne ville ha det til. «Splittelse» er faktisk et veldig mildt ord i denne sammenheng, det var veldig steile fronter. Men greit nok, det vil kreve i overkant mye plass å beskrive dette slik at det det blir klart for leseren, og jeg er enig i at relevansen til holocaust ikke er åpenbar. Hilsen Kjetil_r 14. okt. 2016 kl. 00:42 (CEST)

OK, mot en slik bakgrunn blir det interessant, men som du sier blir det litt omstendelig å vise relevansen. Mvh Erik d.y. 14. okt. 2016 kl. 10:55 (CEST)

Kommentarer fra Finnrind ved gjennomlesning

Disse kommentarene er pirk, det har vært gjort et svært godt arbeid med denne artikkelen.

1. Det vises til teksten til «Hetland», bør presiseres at dette er Øystein Hetland, usikker på om han skal omtales som «historiker» eller «stipendiat ved HL-senteret». (Er altså ikke Øystein R. Hetland :) )
2. Faktaopplysninger som datoer og bruk av Zyklon B i avsnittet «Invasjonen av Sovjetunionen» burde vært referansebelagt (eventuelt felles ref i slutt av avsnitt om en kilde)
3. Setningen «Overgrep som arrestasjoner og mishandling av enkeltpersoner, yrkesforbud, hærverk mot og ekspropriasjon av eiendom samt merking av forretninger med skilt pålydende «Jüdisches Geschäft» («Jødeforretning») pågikk helt fra sommeren 1940.» burde vært referansebelagt.
4. Setningen «Richard Bernstein og konen Gisela flyktet fra Berlin til Praha i 1933, og derfra til Norge kort før krigsutbruddet.» står for seg selv og uten referanse. I artikkelen om Bernstein er dette kildebelagt med Aase (1945), men bedre å bruke et allerede sitert verk om mulig.
5. Jeg stusser litt på plasseringen av det korte avsnittet om synagogene under «Arrestasjon og deportasjon»
6. Det er gjentakelse av ordregangen mellom Wagner og Marthinsen i avsnittet «planlegging». Usikker på hva som er beste formulering her, bør nok slås sammen.
7. sitatet fra Gunter er litt malplassert, det handler jo ikke om Loven om inndragning av formue som omtales i avsnittet før.
8. Forvirrende når det to forskjellige steder vises til loven om inndragning/ekspropriasjon, det er også to forskjellige datoer - 24. og 26. oktober
9. Setningen «Gull, sølv, smykker og klokker ble overtatt direkte av de tyske okkupasjonsmyndighetene uten å bli registrert.» bør ha referanse.
10. Det vises to steder til Quislings ordre om å sette fri eldre menn. «Quisling ga 7. november ordre om at eldre menn over 65 år skulle slippes fri.[111]» under «26. oktober», og «Eldre menn i Berg leir hadde 11. november blitt løslatt etter ordre fra Quisling.» under 25.-26. november. Bør samles i en setning. Forstår det slik at ordren kom 7/11 og de ble sluppet fri 11/11?
11. At Hirden var misfornøyde med at de ikke fikk være med på aksjonen mot mennene en måned før trenger referanse om det skal være med. Dette er bemerket i en parantes, og jeg er i tvil om denne opplysningen er verdt å ta med.
12. Avsnittet DS Donau. Tallene stemmer ikke. «302 menn, 188 kvinner og 32 barn overlevert til tyskerne på Oslo havn.» = 522 I artikkelen om Donau er denne brukt som ref og oppgir 42 barn. I teksten nevnes (litt springende) tallene 530, 532, 529, 524 og 532 igjen. «186 arbeidsføre menn ble skilt ut, kun ni av disse overlevde. 166 arbeidsuføre menn, 188 kvinner og 42 barn ble drept.» = 582
13. « Jo Benkow, faren og en bror kom seg i sikkerhet i Sverige, mens de andre barna og kvinnene i familien ble deportert og drept.» trenger referanse.

Finn Rindahl (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 16:53 (CEST)

Ad pkt 5: Mener du selve plasseringen eller innholdet i avsnittet? Mvh Erik d.y. 12. okt. 2016 kl. 19:37 (CEST)

Ad pkt 8: Lov inndragning av formuer kom 26. oktober, etter at den første massearrestasjonen var i gang eller gjennomført. Har endret dette der jeg fant feil. 24. oktober kom lov om internering som var det formelle grunnlaget for selve arrestasjonen. Mvh Erik d.y. 12. okt. 2016 kl. 19:44 (CEST)

Ad pkt 11 (Hirden): Har satt på ref. Jeg synes info om Hirdens misnøye er interessant, hirdmennene ivret etter å delta i arrestasjon av jøder - det synes jeg er ganske påfallende. Mvh Erik d.y. 12. okt. 2016 kl. 19:49 (CEST)

Punkt 9: Beskrevet i Mendelsohn (1987), side 92. Satte på ref. nå. Hilsen Kjetil_r 12. okt. 2016 kl. 19:57 (CEST)

Punkt 13: Beskrevet blant annet i selvbiografien til Benkow, regner med at den er en grei kilde? Mvh. Kjetil_r 12. okt. 2016 kl. 20:07 (CEST)

Ang pkt 10: Ifølge Mendelsohn s. 107 var 37 "eldre" (over 65) fanger sluppet fri per 7. november. Mens Dahl s.375 skriver at Quisling ga ordren 7. november. Mvh Erik d.y. 12. okt. 2016 kl. 20:54 (CEST)

Punkt 3: Var ikke så lett å finne en referanse som sa nøyaktig dette, siden det er en oppsummering av antijødiske tiltak over ca. ett år. Men jeg synes fremstillingen kan forsvares med basis i første del av kapittel 11 i Mendelsohn, så jeg omformulerte utsagnet litt i henhold til hva som står der og satte på referanse, se [4]. Mvh. Kjetil_r 12. okt. 2016 kl. 21:09 (CEST)

Takk begge. @Erik den yngre: Jeg mente plasseringen ad mitt punkt 5. Finn Rindahl (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 00:24 (CEST)

Ang synagogene: Flyttet til avsnitt om eiendom, litt klarere logikk får vi håpe, kan evt flyttest til "etterspill". Mvh Erik d.y. 13. okt. 2016 kl. 15:35 (CEST)

Punkt 1) Stipendiat=forsker. :) --Mvh Erik d.y. 13. okt. 2016 kl. 15:32 (CEST)

Ang pkt 12: Tallene er korrigert etter sjekk av kilden (skrivfeil). Mvh Erik d.y. 16. okt. 2016 kl. 17:25 (CEST)

Punkt 4: Jeg fant ikke Bernstein beskrevet i nok detalj i et allerede sitert verk, så jeg brukte Aase og la til litt mer. [5] Mvh. Kjetil_r 16. okt. 2016 kl. 22:13 (CEST)

Da er såvidt jeg kan se alt unntatt mitt punkt 2 ivaretatt, tusen takk til Erik, Kjetil og Ulf. Punkt 2 dreier seg om ganske generell bakgrunnsinfo, og mangel på referanse i denne artikkelen kan forsvares.Finn Rindahl (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 22:45 (CEST)

Et ubehagelig spørsmål

I tillegg til det selvfølgelige mht. at ansvaret for deportasjonene og mordene lå på tyske myndigheter og deres norske medløpere så har artikkelen relativt utførlig behandlet norske myndigheters passivitet. Det er svært bra, og det virker helt bevisstløst, på grensen til det kriminelle, at de ikke gjorde noe, som å gi en appell til jøder om å flykte til Sverige, og øve påtrykk på svenske myndigheter så de ble tatt i mot.

Når det er sagt gjenstår et ubehagelig spørsmål: Hvorfor flyktet ikke flere av jødene? Jeg kan ikke se at det står noe om det. Samtidig synes det godt dokumentert at en rekke jøder flyktet tidlig, så mange må ha visst. Det er et ubehagelig spørsmål, for å si det forsiktig, men det er så opp i dagen at jeg vanskelig kan se at vi kan unngå å si noe om det, dersom det i det hele tatt er skrevet noe om forholdet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 19:51 (CEST)

Helt klart et tema, men vrient. Per nå bare følgende setning: «Jøder med norsk statsborgerskap drøyde lenger enn jøder uten statsborgerskap, trolig fordi utenlandske jøder hadde mer konkrete erfaringer med jødeforfølgelse og fordi de norske hadde flere bindinger i form av blant annet eiendom.» Vi bør nok skrive litt mer, men med forsiktighet så det ikke får preg av å skylde på ofrene «de har seg selv å takke fordi de ikke flyktet». --Mvh Erik d.y. 15. okt. 2016 kl. 12:40 (CEST)

Til Erik d.y.: Vi må selvfølgelig unngå å legge dette på ofrene, det var mye på grunn av det at jeg omtaler det som et ubehagelig spørsmål, for å si det forsiktig. Og for å gjenta meg selv, i tillegg til nazi-regimets sentrale ansvar og skyld så mener jeg den norske eksilregjeringen i London må ha visst nok til å gå ut med en advarsel, noe vel seksjonen om den norske regjering viser klart.

Samtidig må vi ta opp alle sider av saken, også de som er ubehagelige for ofrene, så sant det kan belegges med solid kildemateriale. I denne sammenhengen synes jeg Lise Meitners flukt fra Tyskland i 1938 er ganske interessant, hun måtte nærmest tvinges ut av landet av sine hjelpere og støttespillere. Mye av grunnen til hennes motstand mot å flykte synes å være at hun - med rette - anså seg som tysk og derved ikke hadde noe å frykte. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 14:13 (CEST)

Det er mange oppfatninger om disse tingene når det tolkes i etterpåklokskapens lys. Hvor mye kunne og burde London-regjeringen gjort? For meg fremstår de som relativt passive, selv om det ble gjort noen formelle henvendelser via Sverige og Røde Kors. Kunne Nygaardsvold gjort mer for å få jødene over til Sverige i tide? Kanskje er det akkurat på dette siste punktet London-regjeringen kunne ha utrettet noe for eksempel ved å sende advarsler. "De allierte" dvs Churchill, Roosevelt og Stalin hadde derimot maktmidler til rådighet, slik det er vist i dokumentaren Tilitintetgjørelsen nylig vist på NRK. De kunne f.eks. ha bombet Auschwitz eller jernbanebroer mellom Auschwitz og Ungarn. Det var iallefall ikke mangel på informasjon om hva som foregikk. --Mvh Erik d.y. 15. okt. 2016 kl. 14:24 (CEST)

Jeg sjekket artikkelen om samme emne hos Store norske leksikon, der står blant annet følgende:

Enhver som fulgte med på utviklingen i Tyskland utover 1930-tallet,visste hvilket syn Adolf Hitler hadde på jødene, og det er derfor ikke urimelig å hevde at den norske befolkningen måtte forstå at jødene ville lide overlast når de kom fram til sitt bestemmelsessted. Øystein Hetland har også påvist at ledelsen i Nasjonal Samling visste at «den endelige løsningen» gikk ut på å tilintetgjøre alle jøder. Dermed bidro de bevisst til å sende norske jøder i døden. Videre er det godt dokumentert at de allierte, inkludert den norske regjeringen i London, kjente til at jødeutryddelsene var i gang. Også den illegale pressen i Norge omtalte dette.

«Holocaust i Norge]», fra Store norske leksikon

Slik det fremlegges må det ligge et stort ansvar på den norske befolkning (regjering, offentlig ansatte og vanlige borgere) for at jødene ved en deportasjon ville lide overlast. Og som vi har sett av blant annet Carl Fredriksens Transport så var det mange som innså alvoret i situasjonen og handlet deretter, med fare for sitt liv. At både regjering, nazistenes medløpere og andre bør kritiseres synes på sin plass.

Men dessverre legger noe av sitatet over igjen et grunnlag for det ubehagelige spørsmålet. Vi snakker jo ikke om umyndige, men norske borgere, de fleste vel integrert og informert. Så uten å anklage ofrene bør vi - om det er mulig å finne gode kilder på det - prøve å belyse spørsmålet, hvorfor flyktet ikke alle til Sverige? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 15:46 (CEST)

Jeg har forsøkt å trekke ut hovedpunktene av de Mendelsohn skriver om saken. Han virker ganske nøktern og mindre kritisk enn ventet. Slik jeg leser Mendelsohn er det sammenfall av flere faktorer som gjorde at ikke flere flyktet: Flukt var i seg selv risikabelt og for barn og eldre krevende, eiendom og familie bandt dem til Norge, aksjonen 26. oktober kom relativt overraskende og de mannlige internerte fungerte som gisler. Før 1942 var det også mer usikkert hvordan krigen ville utvikle seg. Ta en titt på hva jeg har tilføyd. Andre kilder vi kan bruke? --Mvh Erik d.y. 15. okt. 2016 kl. 18:53 (CEST)

Har forsøkt å legge ut noe av stoffet i en egen seksjon, de som ikke flyktet, se hva du synes om det. Kan godt være at seksjonstittelen bør endres og/eller at den bør plasseres et annet sted, men jeg synes det blir mer riktig å flytte den opp til de som ble deportert, enn å ha den med de som flyktet, i og med at det i hovedsak er om hvorfor de ikke forlot landet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 21:40 (CEST)

Til Erik d.y.: Hva tror du om denne endringen: (ny seksjon med foreløbig tittel De som ikke flyktet). Hvis du mener det blir feil så er jeg selvfølgelig åpen for at den tilbakestilles, eventuelt at overskriften endres. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 14:13 (CEST)

Jeg la til to setninger om Irene Levins forklaring, som passer relativt bra med Mendelsohns syn på saken. Mvh. Kjetil_r 16. okt. 2016 kl. 16:34 (CEST)

Et annet moment som Mendelsohn nevner er at det var en hel folkegruppe (og etter 26. okt få voksne menn), det var en særlig utfordring å smugle små barn og gamle, skrøpelig over grensen. Mange av de som ellers krysset grensen var jo unge, spreke menn. --Mvh Erik d.y. 16. okt. 2016 kl. 17:22 (CEST)

«Monte Rosa»

Jeg har ikke funnet noen forklaring på hvorfor Monte Rosa gikk ut 19/20. november med omkring 20 norske jøder blant fangene. Var det andre fanger ombord og ble de sendt til andre konsentrasjonsleirer? Den konkrete beslutningen om å deportere de norske jødene er vel fortsatt ikke påvist. Det virker som om det lå i kortene at de norske jødene skulle deporteres. Eller var det en tilfeldighet at jødene ble med blant mange andre fanger 19/20. november? --Mvh Erik d.y. 16. okt. 2016 kl. 16:46 (CEST)

Det nevnes i en bisetning i Mendelsohn (1990) side 21 at «Monte Rosa»-deportasjonene var «samletransporter som også bestod av andre enn jøder fra Norge». Borøchstein (2000) side 165 sier det var vanskelig å skaffe nok lastekapasitet ned til Tyskland, og at Reinhard brukte personlige kontakter til å skaffe plass for jødene på «Monte Rosa» og «Donau». Sistnevnte verk side 171 sier også at det var 686 tyske soldater om bord under første jødetransport.

Jeg forstår ikke helt hvor du vil, er det egentlig så viktig hvorfor «Monte Rosa» ble brukt og om det var andre fanger om bord? Mvh. Kjetil_r 17. okt. 2016 kl. 19:46 (CEST)

tidslinjen her er interessant fordi Deportasjonen med monte rosa skjedde før interneringen av kvinner og barn var planlagt på norsk side (Marthinsen). Dersom de andre fangene ombord ble sendt til Sachsenhausen og jødene til auschwitz tyder det på at det var klart hva som skulle skje med de norske jødene. Alt dette tyder på at det allerede fantes en plan. Av mangel på klar info om ordrer og beslutninger er rekkefølgen informativ. I det minste tyder det på at det på dette tidspunktet kokte ned til praktiske spørsmål som fraktekapasitet. Mvh Erik d.y. 17. okt. 2016 kl. 20:18 (CEST)

Riktig, forstår hvor du vil. Men siden ingen av de som har skrevet om det norske holocaust har brukt spesielt mye spalteplass på dette er det vel ikke et tema vi bør spekulere for mye i. Hilsen Kjetil_r 19. okt. 2016 kl. 01:22 (CEST)

Omrokkering av første tredel

Jeg gjorde litt om på strukturen av første tredel her. Dette gjorde jeg fordi «Flyktninger til Norge» handlet om hva som skjedde før krigen, mens «Utviklingen i Norge» i all hovedsak handlet om 1940–våren 1942.

Jeg tok meg også den frihet å endre sistnevnte til «De første krigsårene i Norge», og ta den ut av «Bakgrunn». Anti-jødiske lover og diskriminering de første to krigsårene er en del av selve holocaust slik jeg ser det, og ikke en del av bakgrunnen. Jeg kan imidlertid ha forståelse for at andre brukere kanskje vurderer det ulikt, så ta det gjerne opp til diskusjon om dere er uenige.

Jeg slo sammen «Fra Østerrike» og «Fra Tyskland» siden de var så korte, og satte det nye avsnittet over «Fra Tsjekkoslovakia» (siden jeg vil anta at Norge fikk flyktninger fra Tsjekkoslovakia senere enn man fikk fra Tyskland og Østerrike). Mvh. Kjetil_r 18. okt. 2016 kl. 00:23 (CEST)

Bra. Ble klarere logikk slik. Akkurat hvor grensen mellom "selve" holocaust og bakgrunn trekkes er nok et vurderingsspørsmål, men ingressen sier at det handler om andre verdenskrig i Norge og da er det veldig ryddig slik du (Kjetil) har gjort det. Mvh Erik d.y. 18. okt. 2016 kl. 12:26 (CEST)

Avsluttende kommentarer fra Kjetil_r

Jeg begynte å arbeide med denne artikkelen etter en oppfordring på Toget i tidlig september, der Erik d.y. bad andre «kaste et kritisk blikk», etter at han og andre hadde drevet med «finpuss» from mot en AA/UA-prosess.

Når jeg titter igjennom diffen fra de seks ukene siden den gang ser jeg at det er relativt mye mer enn finpuss som har skjedd, for å si det mildt. For min egen del ballet det virkelig på seg med engasjement, og jeg har lest flere bøker om emnet perm til perm, besøkt HL-senteret, konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, det jødiske museet i Berlin, og dokumentasjonssenteret Topographie des Terrors.

Innspurten / kandidatprosessen / samarbeidet her er faktisk noe av det beste jeg kan huske å ha deltatt i på Wikipedia, og her er det mange som har gjort en kjempejobb. Jeg har vel etterhvert bidratt såpass mye selv at jeg kanskje burde ha droppet å «stemme», men jeg gjør det nå likevel, mest for å rose prosessen og andre bidragsyteres arbeid. Erik d.y. bør nevnes først, men vi skal heller ikke glemme Bruker:Nutty Professor, som var den som gjorde det første, store løftet i fjor høst. Alle som har bidratt med korrektur, spørsmål og tilbakemeldinger har også gjort en kjempejobb, veldig bra.

Jeg tror jeg skal runde av eget engasjement i denne artikkelen nå, siden jeg blir litt opptatt den neste uken. De to ukene med kandidatprosess nærmere seg vel også slutten. Det er bare én ting igjen som jeg har lyst til å gjøre her: Dra på jødisk museum i Oslo, der jeg blant annet vil ta bilde av synagogen. Det plager meg ørlitte grann at vi bare har bilde av fasaden mot gaten, ikke fra bakgården der synagogen / museet faktisk ligger. Skal prøve å få tid til dette neste uke.

Igjen: Takk til alle som har jobbet med artikkelen. På tross av et veldig trist tema har arbeidet vært veldig inspirerende – dette er Wikipedia på sitt beste.

Hilsen Kjetil_r 19. okt. 2016 kl. 01:59 (CEST)

Selv takk for «finpuss» som endte med bli en full oppussing! Kanskje vi få den UA-klar slik at den legges på forsiden til årsdagen for «Donau»? --Mvh Erik d.y. 19. okt. 2016 kl. 17:27 (CEST)

Enig med Kjetil_r at kandidatprosessen har vært bra. I utgangspunktet er det jo rom for mye krangling når en rekke bidragsytere skal bli enige om en tekst. At vi da saklig klarer å diskutere en rekke endringer er bra. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 17:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 08:55 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Karen Bit Vejle

En passe lang, og grundig dekkende kunstnerbiografi fra Trondheim, med forholdsvis uttømmende kildebruk og høy grad av originalitet. For oss som har vært med en stund, er det lett å se at dette må Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) ha vært involvert i. Artikkelen er fra 2012, og jeg kom tilfeldigvis over den i dag. Helt grei AA, mener jeg. M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 15:04 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 15:04 (CEST)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 00:43 (CEST)
3. For Semikolon (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 17:34 (CEST)
4. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 09:17 (CEST)
5. For 3s (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 21:23 (CEST)

Kommentarer

Trenger definisjonen på psaligrafi å utgjøre et helt avsnitt i ingressen? Ordet lenker jo til en artikkel om det. Jeg ville heller fokusert på mer av Vejles karriere og design i ingressen. Haakon K (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 08:03 (CEST)

Takk, Haakon K. Et godt poeng! Jeg "arvet" avsnittet, eller et svært likt, fra den opprinnelig korte artikkelen, og har vel bare vent meg til det og ikke sett at det var i meste laget. Jeg ser på saken. Kjersti L. (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 08:48 (CEST)

Da er noe av ingressteksten flyttet til psaligrafiartikkelen (som jeg utvidet litt i farta). Det som står igjen, synes jeg er OK, så man skjønner hva det handler om, uten å måtte klikke på psaligrafi-lenken. Enig, Haakon K? Jeg har også utvidet ingressen med noe mer om hennes karriere, så den blir et sammendrag av artikkelen, slik den skal være. En betimelig påminnelse. Takk. Kjersti L. (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 10:04 (CEST)

Ja, mye bedre :) Haakon K (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 00:53 (CEST)

Denne setningen: «Hun bruker ofte bare mellomnavnet Bit som signatur på sine produkter.». Før det har vi fått vite at hun er kunstner, er det ikke da mer passende å skrive sine verk, enn produkter? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 00:37 (CEST)

Jo, Ulf Larsen. Jeg lurte på det. Tidligere hadde jeg en tekst om at hun brukte Bit som «kunstnernavn», men dette protesterte damen selv på, ettersom det er hennes døpenavn. Kan vi ha «verk og produkter»? Hun bruker det på juledekorasjoner, pledd o.a. også. Du må gjerne endre til bare «verk», hvis du syns det er best. Egentlig bør «ofte» også fjernes. Det er «Bit» hun bruker. Kjersti L. (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 08:56 (CEST)

Greit med «verk og produkter». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 09:02 (CEST)

Temaer som Adrian Sassoon, og Xiaoguang Qiao, som nevnes i ingressen, burde vel vært lenker med tilhørende artikler? Haakon K (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 00:54 (CEST)

Jeg skal se på dette i morgen, mandag 24. oktober, Haakon K. Kjersti L. (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 19:43 (CEST)

OK. Dette var (selvsagt) også interessant, så nå skriver jeg litt om den kinesiske kunstneren. Bare frustrerende at jeg (foreløpig) ikke har noen bilder å legge inn. Adrian Sassoon er både en person og et firma. Her er det kanskje mest aktuelt å opprette en artikkel om firmaet. Virker som det er rimelig betydningsfullt. Ikke bare i egne øyne. Bra du passer på, Haakon K!Kjersti L. (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 20:04 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 22:15 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Avatar (film)

Jeg er glad for at mange ser seg tjent med å jobbe artikler fram til UA/AA-status; det er et sunnhetstegn for no:wp at folk tar seg bryet med å være grundige om et emne, følge stilmanualer og best practice, og utsette seg for andres gransking. Dette er den 29. kandidatartikkelen hvor Torfilm har vært en vesentlig bidragsyter, og jeg synes dette ser tillitvekkende ut med jevnt detaljnivå og særlig for bredden i innfallsvinkler av analyse/tolkning. M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 22:27 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 22:27 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 22:27 (CEST)
2. For - Endelig en film jeg har sett. Supert! --- Løken (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 17:55 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 06:35 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 16:36 (CEST)

Kommentarer

Ved gjennomlesing av artikler til AA/UA har jeg etterhvert også begynt å se på underliggende artikler. Det er ikke noe krav iht. regelverket, men det gir unektelig et bedre inntrykk om de er noenlunde utfyllende, særlig for de vi finner i ingressen. Der finner vi i denne artikkelen Treatment (film), og det er tynne saker. Jeg stusset også på bruken av en engelsk term, men synes som det er hva som benyttes, de andre språkversjonene bruker det samme. Så igjen, ingen showstopper for å holde oss til nynorsk, men det gir et bedre inntrykk om underliggende artikler, spesielt fra ingressen, er i en viss stand. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 09:29 (CEST)

Nynorsk? Uansett: har utvidet artikkelen om treatment, men det er ikke så alvorlig mye å skrive. // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:52 (CEST)

Denne setningen: «Avatar er per oktober 2016 historiens mest innbringende film.». Påstanden understøttes av en lenke til en liste, hvor Avatar er på topp. Men, ser vi på tilsvarende liste på engelsk så ser vi noe annet. Ingen tvil om at Avatar er den filmen som har dratt inn flest dollar, men en dollar i dag er ikke det samme som en dollar i 1930-årene. Følgelig er Tatt av vinden fremdeles den filmen som har dratt inn mest penger, justert for inflasjon. Jeg mener derfor at påstanden må fjernes eller omskrives. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 09:55 (CEST)

Nei, selvsagt er ikke penger verdt det samme, men Avatar står ofte oppført overalt som tidenes mest innbringende film, og da uten hensyn til inflasjon. Legger inn kommentaren i utgivelsesseksjonen, men synes den er unødvendig i ingressen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:52 (CEST)

I ingressen står det at filmen hadde: «totalomsetning på cirka 2,7 milliarder dollar». Tilsvarende står det i hoveddelen av artikkelen at: «Avatar ble en kassasuksess og tjente 2, 788 milliarder dollar». Med vanlige regler for avrunding så bør det vel da stå følgende i ingressen: «totalomsetning på cirka 2,8 milliarder dollar». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 10:40 (CEST)

Hei. Jeg har ikke sett på artikkelen og kom bare tilfeldig over denne «debatten». Slenger likevel på en kommentar. Dersom Ulf siterer riktig, må noe være feil. Totalomsetning og det noen (filmselskapet?) tjener, er vel to ganske forskjellige størrelser. Hilsen GAD (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 16:12 (CEST)

Rettet på avrundingen. @GAD: Jeg er litt rusten på noen av begrepene her. Om totalomsetning og box office er det samme (som filminfoboksen antyder) mente jeg i sistnevnte å skrive totalomsetning. Jeg setter pris på om noen som er bedre i dette enn meg kan klargjøre saken litt. (men jeg forstår at inntjening ≠ totalomsetning) // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:52 (CEST)

Jeg har ikke så mye peiling her, men box office høres ut som billettinntekter. En film vil kunne gi inntekter på flere andre måter: dvd-salg, tv-visning, reklameartikler (merchandising), produktplassering osv. Begrepet tjente kan vel for så vidt være omtrent som omsetning, men det likner litt for mye på fortjeneste (altså overskudd) til at det er et godt uttrykk. Hilsen GAD (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 21:10 (CEST)

@GAD: Jeg ser nå at det som faktisk står er: «Avatar ble en kassasuksess og tjente 2, 788 milliarder dollar (til sammen for begge kinoutgivelsene) på verdensbasis i billettinntekter.» Det ser ut som om jeg allerede har presisert at dette gjelder billettinntekter og ikke annen inntekt, er det OK? // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 21:04 (CEST)

Med forbehold om at kilden sier lite om hvordan de genererer talla, så er vel dette det beste vi (=du) kan få til. Gode greier. Hilsen GAD (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 21:45 (CEST)

Seksjonen ettertid synes å være sammensatt av Extended theatrical re-release, Home media og Sequels fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Det er vel i og for seg greit, men. I og med at det meste synes å være fra Sequels, burde ikke tittelen på seksjonen heller vært oppfølgere? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 10:50 (CEST)

Slik jeg ser det er ettertidseksjonen tredelt, og kun 1/3 er om kommende oppfølgere. Når vi får mer informasjon vil jeg selvfølgelig utvide artikkelen, og kanskje en egen underoverskrift skal til under ettertidstittelen, men ikke enda: jeg synes den kan stå slik. // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:52 (CEST)

Det er to bilder som er venstrejustert. Grunnet dårligere lesbarhet så er vel det noe vi bør unngå, så jeg foreslår at venstrejusteringen fjernes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 11:06 (CEST)

Jeg ser at Orland gjorde det for meg, takk! // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 20:52 (CEST)

Jeg ser at hovedbidragsyter avviser endring av følgende påstand i ingressen: «Avatar er per oktober 2016 historiens mest innbringende film.». Ut fra de kilder vi har så mener jeg påstanden er klart feil og derfor må endres. Når vi skriver historens mest innbringende så mener jeg det impliserer at vi gjør et forsøk på å sammenligne epler med epler - og ikke epler med pærer - med andre ord tar med inflasjon (verdien på pengene) i bildet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 00:47 (CEST)

Some of the older films that held the record of highest-grossing film still have respectable grosses by today's standards, but no longer compete numerically against today's top-earners in an era of much higher individual ticket prices. When properly adjusted for inflation, however, on that comparative scale Gone with the Wind—which was the highest-grossing film outright for twenty-five years—is still the highest-grossing film of all-time.

Fra list of highest-grossing films, Wikipedia på engelsk

Dette er relativt enkelt å korrigere, vi kan f.eks skrive at Avatar er den filmen som har innbragt mest penger, uten justering for inflasjon, justert for inflasjon er fremdeles Tatt av vinden fra 1939 den som har innbragt mest. Med en slik formulering så får vi frem begge sider av saken. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 00:56 (CEST)

Har tatt stilling til det nå. Du får se om du likte løsningen min (litt i ingress, utdypende i seksjon). // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 21:04 (CEST)

Den er god, grei formulering. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 21:11 (CEST)

Har sett på seksjonen design, det synes som den tilsvarer development i versjonen på engelskspråklig Wikipedia. Det virker som vesentlige deler er kuttet, blant annet dette: « Production design for the film took several years.» og dette: «While these preparations were underway, Fox kept wavering in its commitment to Avatar because of its painful experience with cost overruns and delays on Cameron's previous picture, ...». I det siste tilfellet er et helt avsnitt utelatt, det viser hvor vanskelig prosessen frem mot produksjon var. Det fikk meg til å sammenligne denne versjonen med tilsvarende på engelsk. Mens den engelske er på rundt 200 tusen tegn og 30 sider så er denne på rundt 80 tusen tegn og 17 sider.

Lenger er ikke nødvendigvis bedre, og om versjonen på bokmål/riksmål klarer å beskrive det vesentligste ved filmen med under halvparten av tekstinnholdet i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia, så er det selvfølgelig bra. Men. Jeg er usikker på om så er tilfelle. I sum gjør det at for meg virker denne artikkelen så langt mer egnet som anbefalt, enn utmerket. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 20:59 (CEST)

Jeg synes ikke den engelske artikkelen er noe gunstig. Den er full av dikkedarer og har informasjon som er uviktig i helheten (se f. eks. seksjonen om Box office). «While these preparations were underway»-avsnittet tok jeg vekk fordi alt den fortalte var at Fox (filmselskapet) var litt usikker på om de ville ta på seg filmen eller ikke. Det kan sikkert nevnes i en setning, men ikke i samme bredde som en:wp-artikkelen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 22:18 (CEST)

Som jeg skrev over så er ikke mer stoff nødvendigvis bedre, du kjenner utvilsomt også mye bedre til dette emnet enn det jeg gjør. Når det gjelder nevnte avsnitt så er jeg enig i at det ikke tas med om filmselskapet var litt usikker på om de skulle gå videre. Men var det så lite tvil? Ut fra det som står i tilsvarende artikkel på engelsk synes prosjektet å ha vært nær kansellering. Om så var tilfelle, da bør vi nevne det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 22:50 (CEST)

Tvil var det nok, men det er så å si vanlig i slike storproduksjoner. Det var nok likevel dumt av meg å droppe en eller to setninger om Fox, så jeg har lagt det til nå i seksjonen «Bakgrunn». // Mvh Torfilm (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 15:19 (CEST)

I seksjonen utmerkelser står dette: «beste sang for låten «I See You (Theme from Avatar)».». Bør ikke det i parentes være på norsk? F.eks slik: I See You (tittelsang fra filem Avatar)? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 23:25 (CEST)

Se Diskusjon:I See You (Theme from Avatar). // Mvh Torfilm (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 15:19 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 08:32 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

November 2016

Cloud

En passe lang, gjennomarbeidet og godt dekkende artikkel om et videospill. Pen innsats fra hovedbidragsyter Telaneo (diskusjon · bidrag), som har laget flere gode artikler om spill fra de samme spillutviklerne tidligere. M O Haugen (diskusjon) 25. okt. 2016 kl. 08:59 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. okt. 2016 kl. 08:59 (CEST)
2. For Haakon K (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 08:55 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 27. okt. 2016 kl. 22:51 (CEST)
4. For 3s (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 09:14 (CEST)

Kommentarer

Bare et par språklige pirk: I ingressen er det snakk om å omforme skyer. Er det mulig å bruke et annet ord enn "omforme", evt. skrive om setningen slik at det klinger bedre? I "Mottagelse" står det at nedlastingssiden ble "overkjørt". Det bør skrives om. Hva med at siden fikk "overraskende stor trafikk og endte...." Mvh 3s (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 09:14 (CEST)

Kanskje bare «former»? Her kommer jeg virkelig ikke på et bra ord.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. okt. 2016 kl. 09:38 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 10:41 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sletringen fyr

Tendensen de siste årene ser ut til å gå i retning av noen kortere AA-artikler. Noen mener at mentalitetsskiftet fra «på Wikipedia har vi ikke plassproblemer» til «en kort, poengtert artikkel er til bedre hjelp for leseren» har sammenheng med overgangen fra lesing på pc til lesing på mindre, bærbare enheter. Denne artikkelen er i alle fall et godt eksempel på at nødvendig og dekkende informasjon kan være rundt 10.000 tegn. Artikkelen ble utvidet til nåværende omfang i fjor sommer av Frankemann (diskusjon · bidrag), og det eneste som muligens kan tilføyes er noe om hvorvidt det er mulig å besøke fyret i dag. M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 09:48 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 09:48 (CEST)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt. 2016 kl. 20:07 (CEST)
3. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 23:47 (CET)
4. For Overgang til nye plattformer er én ting, og hvor mye emnene kan utbroderes, er en annen. Artikkelen favner det vesentlige med fyret og "sklir" ikke ut. Jeg kan derfor med god samvittighet si at jeg anbefaler den. Erik F. 2. nov. 2016 kl. 09:56 (CET)
5. For Haakon K (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 19:16 (CET)

Kommentarer

Det slår meg at vi burde hatt en artikkel om fyrkommisjonen, det er tydeligvis en sentral instans mht. hvilke fyr som skal etableres på 1800-tallet i Norge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 23:18 (CEST)

Denne setningen: «Sandhollmen ved innløpet til havnene på Titran ble utpekt som et godt alternativ for en enkel fyrlykt.». Den oppgir at det er flere havner der, når jeg sjekker med sjøkart i gulesider.no synes det kun å være en havn. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 23:32 (CEST)

Takk for skarp opbservasjon Ulf Larsen, sjekket kilden og det er oppgitt havn i entall. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 20:32 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 21:50 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Avatar

Dette er den andre lista vi vurderer med priser og prisnominasjoner til én enkelt film. For to år siden hadde vi Kandidatsider/Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Black Swan, og på en:Wikipedia:Featured_lists#Media er Film accolades lists et innarbeidet format. Lista er ryddig oppstilt, gjennomarbeidet og i tråd med regler og best practice. Hovedbidragsyter er Torfilm (diskusjon · bidrag) og jeg anbefaler lista som God Liste. M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 08:12 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 08:12 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 18:02 (CET)
3. For Telaneo (Diskusjonsside) 30. okt. 2016 kl. 18:13 (CET)
4. For Haakon K (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 19:08 (CET)
5. For Semikolon (diskusjon) 5. nov. 2016 kl. 15:47 (CET)
6. {{for}} Bra med reparerte referanser. Fortsatt litt skeptisk, pga dette er en liste som vil bli brukt som referanse. Så den bør absolutt ha gode kilder og referanser.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 23:55 (CET)--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 07:44 (CET)

1. {{mot}} Reparer referansene--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 17:07 (CET)--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 23:55 (CET)
2. Imot Avgrensningen av listen bør gjennomgås, slik at en kan nå enighet om hvilke priser som er vesentlige for denne filmen. F.eks. : Er Hugo Award vesentlige fordi dette er en av tidenes største science fiction filmer? Og er International 3D Society sin teknologiske Lumiere (som ikke må forveksles med den franske filmprisen) en vesentlig pris fordi dette var en teknologisk epokegjørende film? En kan ikke vektlegge nok den forandringen kino- og filmverden sto midt i da denne filmen kom. Er det helt glemt i dag? Samt påstanden under noter om Priser og nominasjoner [6] «Ut ifra det som regnes som de største eksisterende filmprisene.» trenger en kilde for referanse. For ellers kan det betraktes som feilinformasjon. Grammy er ikke en filmpris, så det bør stå i bruksanvisningen til listen. Innledende påstand «… er regissert av, …» som etterfølges av en liste med skuespillere fremstår forvirrende å lese, og bør helst omformuleres. Innledningen med «…Den ble godt mottatt av kritikerne…» og «…Filmen gjorde det også godt blant kritikere…» er repetitivt og trenger omformulering for å fremstå ryddig. En annen ting er at hovedartikkelen ikke omtaler kampanjen som gikk over hele verden da filmen ble lansert (eller før filmen ble lansert). Heller ikke den engelske hovedartikkelen nevner den kampanjen som helt naturlig må forstås når en leser denne listen med priser og det salgstallet som filmen har klart. Over hele verden ble folk invitert til å se en forsmak (se f.eks. her -> [7] [8]. Hvorfor nevner ikke artiklene det? Dette gjelder i grunnen ikke denne listen, men det henger sammen. Det er ingen hemmelighet at en films kvalitet og salgstall ikke sammenfaller når en ser på filmer generelt. Det er derfor mange fans protesterer når filmen de har vært med på å tilbe ikke får noen pris [9]. En har ingen endelig oppskrift for hvordan en skal selge flest kinobilletter. Selv om filmindustrien vet noenlunde hvordan den kan selge flest kinobilletter (Her hvor jeg virker kritisk må jeg legge til at jeg faktisk likte filmen, sånn at du ikke misforstår meg.). Hvorfor var ikke Avatar med på Sitges 2009 [10] der Moon vant best film? Eller på Sitges 2010 [11] der Rare Exports vant best film? Burde hovedartikkelen prøve forklare hvorfor, eller bare vise til at det var et fravær? Andre sjanger-priser en kanskje kunne nevne er en: Ray Bradbury Award og en:Constellation Awards og kritiker-prisene en: 2009 National Society of Film Critics Awards ,en:2009 New York Film Critics Circle Awards , en:New York Film Critics Online, en: Austin Film Critics Association Awards 2009, en:St. Louis Gateway Film Critics Association Awards 2009, en: Florida Film Critics Circle Awards 2009, en: San Diego Film Critics Society Awards 2009, en:2009 Los Angeles Film Critics Association Awards, en: Houston Film Critics Society Awards 2009, en: Dallas–Fort Worth Film Critics Association Awards 2009 og en: Chicago Film Critics Association Awards 2009 er kanskje verdt å nevne sammen med den forståelsesfulle anmeldelsen fra Roger Ebert som i utgangspunktet var skeptisk til 3D. Spesielt fordi listen hevder kritikere likte filmen, så bør det være med et antall priser fra filmkritikere mer enn et fåtall.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 07:44 (CET)

Kommentarer

@Mysteriumen: kan du beskrive nærmere hva ved referansene som må repareres? Gjelder det alle, eller noen? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 17:19 (CET)

Enten så fjerner en lenkene, og refererer kildene uten lenker. Eller for å lage bedre referanser , så letere en etter kildene og sikrer lenker som en kan bruke i referansene.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 17:24 (CET)

@Mysteriumen: Min vurdering er at artikkelen slik den nå står, er laget i samsvar med våre regler, veiledninger og best practice. Kan du vise til hvor i veiledningene våre denne framgangsmåten er beskrevet og anbefalt? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 17:30 (CET)

wikipedia:Kandidatsider#Kriterier_for_vurdering_av_artikler Punktet om en ryddig redigering gjelder hele artikkelen, som inkluderer referansene. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 18:09 (CET)

Det har aldri før vært tolket slik at interne/eksterne lenker i referansene ansees som uryddig. Om du ønsker å endre kriteriene for hvordan artikler vurderes så må du ta det opp på diskusjonssiden for anbefalte/utmerkede artikler, dette er ikke stedet for en slik diskusjon. Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 18:33 (CET)

Nå får du lære deg. Har det noen gang vært ansett ryddig å lenke til steder som ikke eksisterer?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 18:54 (CET)

@Mysteriumen: kan du være snill å presisere og utdype? Mener du at en eller flere av disse lenkene peker til steder som ikke eksisterer? Hvilke? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 19:07 (CET)

Jeg ser nå at noen av lenkene er utdaterte, her har jeg glemt å dobbeltsjekke. Skal fikse på det nå! // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 19:13 (CET)

Et annet tips. (hvis du ikke allerede var klar over det). Du kan bruke medietilsynet som kilde . Og kanskje du kan få hjelp avWikipedia:Biblioteket med å få tilgang til pressemateriale i kraft av å være representant for «filmklubben» Wikipedia:Underprosjekter/Film. Pressemateriale kan søkes på filmweb mediaserver..--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 19:31 (CET)

Takk, men nå skal alle de utdaterte lenkene være erstattet. :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 19:43 (CET)

Flott En relatert detalj om påstand at filmen ikke vant grammy fremgår ikke av kilden. Kun at den var nominsert. Eksisterende referanse og kilde kan ledsages av følgende referanse og kilde.. Eventuelt kan en bruke nyhetskilder som påstår det samme.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 20:45 (CET)

Hvis du ser på Grammy-kilden står de vinnende bidragene øverst i hver kategori, så det fremkommer også at Avatar tapte i begge kategorier. // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 21:57 (CET)

Ok, men den informasjonen fremgår kun når du sammenligner med andre kilder.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 22:15 (CET)

Ser også at det er listet opp flere priser på den engelske listeartikkelen enn det er i denne listen, hvilke grunner er vurdert for dette utvalget ? Siden den ikke er lik den engelske listeartikkelen som også er en slik stjerne-artikkel ? Burde disse andre prisene vært nevnt selv om det ikke er noen blålenker for disse ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 19:59 (CET)

• Referanser

• Litteratur
• «Filmdatabasen». Medietilsynet (norsk). 8. desember 2009. Besøkt 30. oktober 2016. 
• «Filmweb Mediaserver». Filmweb Mediaserver (norsk). Besøkt 30. oktober 2016. 
• grammy.com (2010). «Best Instrumental Composition». GRAMMY Search database. Besøkt 30. oktober 2016. 
• grammy.com (2010). «Best Score Soundtrack Album For Motion Picture, Television Or Other Visual Media». GRAMMY Search database. Besøkt 30. oktober 2016. 
• grammy.com (2010). «Best Song Written For Motion Picture, Television Or Other Visual Media». GRAMMY Search database. Besøkt 30. oktober 2016. 

Nok et godt stykke arbeide av Torfilm. Det eneste jeg legger merke til er at ingressen er noe lenger i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia, men alt er kanskje ikke verdt å ta med. Uansett en helt klar og grei kandidat til god liste. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 18:06 (CET)

@Ulflarsen: Jeg synes det viktigste i artikkelen er nevnt i ingressen slik den står nå. // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 19:46 (CET)

Til Mysteriumen•♪Ⓜ: Jeg ser fra din kommentar over at du ikke har lest og/eller forstått veiledning til arbeid med anbefalt og utmerkede artikler, gjengir en vesentlig seksjon under:

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsytereren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Fra veiledning til arbeid med kandidatsider til anbefalt/utmerket

De som bidrar til AA/UA bruker ofte svært mye arbeide på det, samtidig er det min erfaring at de er svært mottakelige for saklig kritikk. Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 19:34 (CET)

Du må være tydelig. Kanskje den diskusjonen du vil innlede t.o.m. ikke hører hjemme i denne tråden.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 19:37 (CET)

Til Mysteriumen•♪Ⓜ: Som jeg skrev over så er bidragsyterne svært mottakelig for saklig kritikk. En neistemme fulgt av en ordre - «Reparer referansene» - kan hverken sies å være saklig, vennlig eller oppmuntrende. Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 20:00 (CET)

@Migrant: spørsmålet om hvilke filmpriser som skal være med i slike lister har vært diskutert flere ganger. Vi har nå seks slike lister; den første ble behandlet i februar 2014 (jfr Wikipedia:Gode lister og portaler etter dato). Allerede i forbindelse med den første diskuterte vi utvalget. Noen av diskusjonene har foregått i prosessene, og antagelig har noen diskusjoner gått andre steder – jeg tror jeg husker noen som jeg ikke finner igjen i farten.
Engelsk Wikipedia har i enda større grad enn no:wp mange interessenter og aktører som vil «melde seg på» og la sin pris inngå i slike lister. Wikipedia har ikke alltid gode mekanismer for å skille mellom relevante og mindre relevante priser, og diskusjoner av typen «min pris er like viktig som din pris» og «hvorfor får ikke X være med når Y er det» er kjent fra no:wp også. Som kjent kan hvem som helst opprette en pris - fra den minste filmklubb til den fjerneste filmfestival, og noen ganger er det slik at prismottakeren er mer kjent enn prisene (som med denne). Min vurdering er at vi ikke trenger å følge en:wp slavisk i deres inklusjonspolitikk. Jeg synes det er viktigere å være konsekvent fra gang til gang her på no:wp, og Torfilm har funnet en grei kilde til «Film awards season's main events». Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 20:51 (CET)

Mysteriumen foreslår at utvalget av filmpriser bør gjennomgås, og peker dels på at utvalget av priser bør gjenspeil at dette er en SF-film, og dels på at utvalget av priser bør gjenspeile at filmen var en kritikerfavoritt. Vi kan gjerne diskutere utvalget av priser i disse listene, men da vil det beste være å finne et nytt utvalg av «viktige priser» som er gjort av en ekstern, uavhengig kilde. Subjektive innspill av typen «jeg synes at den prisen også bør listes opp» er ikke nødvendigvis noe løft. Inntil videre mener jeg at kontinuitet i disse listene – dvs at alle gode lister på no:wp har et konsekvent utvalg, er et godt utgangspunkt for vurderingen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 11:10 (CET)

Som i hovedartikkelen synes jeg det bør presiseres at Avatar er tidenes mest innbringende film når det ikke er justert for inflasjon. Semikolon (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 03:04 (CET)

Når det gjelde de listene så hadde det vært spennende å lage en egen liste basert på rådataene de listene er basert på. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 05:33 (CET)

Enda en ting er at siden er opprettet ved å flytte fra @Torfilm:s kladd, og derfor er det en litt merkelig historikk for siden. Dette burde det kanskje ryddes opp i?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 06:14 (CET)

Til Mysteriumen•♪Ⓜ: Hva er problemet? Det er vel flere som flytter sider fra kladd. Kan ikke se at det er argumentert for at «burde det kanskje ryddes opp i». Ulf Larsen (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 09:41 (CET)

@Ulflarsen: jeg tror jeg forstår hva Mysteriumen mener; det er en kladdeside som er brukt til flere andre artikler tidligere, slik at bl.a. denne Streisandbiografien er en del av historikken. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 10:37 (CET)

Igjen, hva er problemet? Hva bidragsytere gjør på kladdesider har vel stort sett liten interesse for andre enn dem selv. Når stoffet er flyttet inn i en artikkel er etter min mening når det begynner å bli interessant. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 11:08 (CET)

@Mysteriumen: Det hadde nok vært fint med en generell konsensus på hvilke priser en slik liste skal omfatte, men per i dag har vi ikke det og jeg prøver å være konsekvent med mitt utvalg (men helt konsekvent har jeg nok ikke vært dessverre). Hvilken kampanje er det du sikter til? Jeg vet ikke hvor gunstig den informasjonen gjør seg i denne listen, men kanskje i hovedartikkelen. Her har jeg tatt med informasjon om trailere og forhåndsvisningen på Comic-Con. Jeg kan ikke huske å ha lest om en annen kampanje? Sitges er så vidt jeg vet en liten filmfestival, og IMØ blir listen for detaljert og omfangsrik om vi nevner alle filmfestivalene og deres priser.

Når det kommer til historikken beklager jeg for det. Vanligvis pleier jeg å slette kladden når siden flyttes, men det glemte jeg denne gangen. Vet ikke hvorvidt jeg kan rydde opp i det, men det er vel ikke så mange andre enn oss wikifanter som tar en titt på den historikken? :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 14:50 (CET)

Oppsummering

Prosessen har vært ryddig og god. Det har kommet noen konkrete forslag, hvorav noe bør følges opp, og mange tanker rundt filmen - til dels stoff som kan bidra til å utvide artikkelen Avatar (film). Jeg foreslår at Torfilm tar seg tid til å legge inn Hugo Awards i lista over priser, og legger til en bisetning i ingressen som presiserer at Grammy er en musikkpris. Når det er gjort, tror jeg prosessen kan avsluttes med stjerne. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 18:03 (CET)

Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 19:07 (CET)

Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår {{mot}}-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét, av og til gjelder det bidragsytere som bare er innom periodevis, og ikke er til stede for å fange opp endringer i artikkelen i løpet av vurderingsperioden. Andre ganger er det andre grunner. Denne gangen er det min vurdering at motstemmen ikke inneholder konkrete innvendinger som ikke er innfridd.

Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». Den som vil se på presendens for min vurdering her, kan f.eks. se på kandidatprosessen Wikipedia:Kandidatsider/Baglerne og de øvrige lenkene nederst der. Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i god tro og i beste mening avslutter slik:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 23:04 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sigurd Kloumann

Frankemann (diskusjon · bidrag) ser ut til å ha funnet en interessant nisje i industri- og ingeniørhistoriske biografier. Spennende lesning, og en pen skrivejobb; ryddig, gjennomarbeidet og med god kildebruk. Det er noen få røde lenker her, og et par steder skinner det kanskje gjennom en svakt uleksikalsk beundring for Kloumanns innsats. Men begge deler kan løses underveis. M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 23:36 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 23:36 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 21:39 (CET)
3. For Godt skrevet, kildebelagt og strukturert. Erik F. 15. nov. 2016 kl. 12:13 (CET)
4. For Haakon K (diskusjon) 17. nov. 2016 kl. 03:38 (CET)

Kommentarer

Bra bidrag, men. Artiklene om A/S Saudafaldene og Norsk Aluminium Company mener jeg bør dekkes før denne kan erklæres som anbefalt. Jeg har begynt på gjennomlesing og skal ta mer de nærmeste dagene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 22:29 (CET)

Har opprettet artikkelen Norsk Aluminium Company, ikke rare artikkelen, men holder på med fysikkrelaterte ting for tiden. Ser imidlertid at dette er en meget interessant pionerbedrift som jeg gjerne skulle skrevet en lang artikkel om. Men lurer på om det egentlig er nødvendig å etablere en artikkel om Saudefaldene? Bedriften er jo noe perifer i forhold til Kloumann, dessuten eksisterer den ikke lenger. --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 19:50 (CET)

Den godeste Orland har opprettet artikkelen Saudefaldene. --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 22:18 (CET)

En detalj: Heter det Saudefaldene eller Saudafaldene? Begge deler er brukt i artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 22:33 (CET)

Det heter AS Saudefaldene, i alle fall iht. snl.no --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 19:50 (CET)

Et par detaljer: Når det gjelder referanser og litteratur, er det ikke vanligst å skrive f.eks Fasting (1965), s. 53 og ikke Fasting, Kåre: Norsk aluminium, side 53.? Tilsvarende at vi ikke oppgir fødsel/dødsdato for forfattere i litteraturlisten? Det er pirk, og det er vel neppe noen som misforstår det slik det står, men samtidig gir det vel et bedre inntrykk om vi så langt som mulig følger vanlige regler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 19:33 (CET)

Det finnes utrolig mange referansestiler, og minst 7 som er i vanlig bruk. De er innebyrdes svært ulike, og jeg tror ikke at det er mulig å velge ut en av dem som «vanlige relger»; det viktigste for oss er å være konsekvente og forståelige for leseren gjennom hele artikkelen og artikkelsuiten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 21:09 (CET)

Greit nok, men. I en årrekke holdt jeg meg med min egen konstruksjon mht. referanser. Om noen hadde sagt i fra, så hadde jeg sannsynligvis endret den. Så for all del, slik hovedbidragsyter har gjort det er fullt forståelig, men jeg synes allikevel det er greit å si i fra. Det kan være så enkelt at han ikke har sett at han har lagt seg til en egen variant, og da kan være åpen for å endre når han blir gjort oppmerksom på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 21:34 (CET)

Jeg ønsker å benytte det som er standard måte å referere på. Har endret på referansene nå slik at det står f.eks. «Fasting: Norsk aluminium, side 53.» på de stedene der referansen har en bok oppgitt i litteraturlisten. --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 19:50 (CET)

Når det gjelder hva som er standard så vet nok M O Haugen det bedre enn meg, men til det du anfører så ville jeg altså skrevet forfatters etternavn, årstall utgivelse, s. og sidenummer (altså ikke side). Men igjen, pirk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 20:11 (CET)

Denne setningen:

«Samkjøring vil for øvrig si at mange kraftverker er elektrisk sammenkoblet med de fordeler det gir, for eksempel for redundans, forsyningssikkerhet og produksjonsfordeling.»

-bør fjernes, det er slikt vi har internlenker for. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 21:15 (CET)

Jeg tenkte at siden vi ikke har denne artikkelen var det like godt å bare forklare dette. Er det greit å opprette en artikkel med bare denne informasjonen, altså setningen i anførselstegn over? Har tenkt å skrive en stor artikkel om temaet, men ikke nå. --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 19:50 (CET)

Vi har vel stubbartikler som er kortere enn det, så jeg synes godt du kan bruke det som basis for en artikkel. Om du legger inn et par kategorier, et bilde, interwiki og en ekstern lenke, så har vi et minimum av hva som behøves. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 20:13 (CET)

Vi har artikkel om distribusjonsnett, tilsvarende artikkel på engelsk har en seksjon som vel dekker samkjøring. Kanskje en start kan være å ha en tilsvarende seksjon i vår artikkel om distribusjonsnett? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 20:41 (CET)

Artikkelen Samkjøring (elektrisk energiforsyning) er nå oppretet, og lenke lagt inn. --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 22:18 (CET)

Endret Klaumann til Kloumann, antar det var en feilskriving. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 21:31 (CET)

Bra, typisk stavefeil fra min side. --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 19:50 (CET)

Avsluttende kommentar: Dette var veldig bra! For å forstå hvorfor hjelper det kanskje å gå tilbake til Lenins tese om at kommunismen = sovjetmakt + elektrifisering. Fremtiden var med andre ord elektrisk. Lett å le av i dag, hvor vi hemningsløst sløser med elektrisitet i Norge, men for litt over 100 år siden kom lyset etter solen gikk ned enten fra et stearinlys eller en parafinlampe.

At hovedbidragsyter er begeistret for Kloumann er rimelig, samtidig legger han ikke skjul på den vanskelig perioden under okkupasjonstiden. Veldig bra, og dette er hel ved, det er det ingen tvil om. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 21:49 (CET)

Takk for hyggelige ord, men er det formuleringer som er «uleksikalt beundrende» så endrer jeg det gjerne. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 19:50 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2016 kl. 09:08 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Desember 2016

Peter Pan

På samme måte som Det suser i sivet - som var kandidatartikkel i april, er dette en del av mitt langsomt framskridende arbeid med serien Bokklubbens Barnebibliotek, som jeg håper å gjøre til en GL en gang når jeg har fikset de siste 5 artiklene der. Artikkelen er litt kort, men jeg synes jeg har fått med en del faglige perspektiv og vesentlige innfallsvinkler likevel. M O Haugen (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 23:56 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 23:56 (CET)
2. For Ranværing (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 04:25 (CET)
3. For 3s (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 09:50 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 22:10 (CET)
5. For Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 20:41 (CET)

Kommentarer

Jeg blir litt forvirret av avsnittet om Kensington Gardens. Slik jeg forstår det, er det samme tekst i The little white bird og Peter Pan, bare at sistnevnte har illustrasjoner? Dette kommer ikke fram i avsnittet. Dette avsnittet nevner ikke Peter Pan, men snakker bare om The little white bird. Det er seøvfølgelig greit, men det gjør også at Peter Pan forsvinner i artikkelen. Peter Pan og Wendy har et avsnitt, og det begynner med «Den mest kjente av de to romanene», noe som viser tilbake til forrige avsnitt som handler om The little white bird. Hadde det gått an å presisere at det er snakk om samme tekst i to ulike utgaver (om jeg har forstått rett), eventuelt (og kanskje bedre?) lage et lite avsnitt om Peter Pan og Wendy, for eksempel med litt mer vekt på trykkene? Mvh 3s (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 09:31 (CET)

@3s: Takk for innspill. Jeg har flyttet på litt tekst, og håper det ble tydeligere nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 09:47 (CET)

Det ble det! :) 3s (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 09:50 (CET)

Kan denne setningen gjøres om. Det er noe som skurrer med sammenligningen og ordtypene. "komedie" skiller seg ut fra "brutalitet, sentimentalitet og seksualitet": "Peter og Wendy blir beskrevet som en svært tvetydig bok, og som en særegen blanding av komedie og brutalitet, sentimentalitet og seksualitet." Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 20:30 (CET)

Den engelske originalformuleringen «extraordinary mixture of comedy and nastiness, sentimentality and sexuality» står jo i fotnote, så det er fritt fram om noen ønsker å reformulere den norske oversettelsen. Jeg mente i utgangspunktet at «komedie» – en litterær sjanger, var bedre enn «komikk» – som jeg forbinder med standup; men jeg er åpen for at andre kan ha bedre forslag enn meg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 23:27 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 16:41 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

The Cabin in the Woods

Solid gjennomarbeidet artikkel om en film som virker til å være en metakommentar til en hel filmsjanger. Interessant! M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 13:25 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 13:25 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 18:48 (CET)
3. For Kjersti L. (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 11:38 (CET)
4. For Ranværing (d) 29. nov. 2016 kl. 02:51 (CET)
5. For --- Løken (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 13:54 (CET)

Kommentarer

Dette forsto jeg ikke: Blir filmen analysert som et speilbilde av skrekkfilmpublikumet? Kjersti L. (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 10:07 (CET)

Det er vel heller noen av karakterene i filmen (de ansatte ved laboratoriet) det er snakk om, men jeg forstår forvirringen. Greia er at skrekkfilmpublikumet ser «seg selv» i filmlerretet. Endret på det. // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 00:19 (CET)

Endret litt på ingressen, South by Southwest er mer enn en film- og musikkfestival. Vi bør forøvrig ha en artikkel om South by Southwest (SXSW), engelskspråklig Wikipedia har en fyldig artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 14:19 (CET)

Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 15:09 (CET)

«som» er en språklig luring. Ordet viser tilbake til forrige substantiv i teksten. Her står det strengt tatt at han har leid skogen av en venn, og at det er bensinstasjonen som frarådet dem å kjøre videre: «… skal tilbringe helgen på en øde hytte i skogen som Curt leier av en venn. På veien til hytta møter de en skummel mann på en bensinstasjon (Tim De Zarn), som fraråder dem å kjøre videre.» Det ryddes kanskje enklest ved å dele opp setningene? «… hytte i skogen. Curt leier/leide hytta av en venn.» «… på en bensinstasjon. Mannen fraråder dem å kjøre videre.» Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 20:50 (CET)

Slik jeg har forstått viser de tilbake på substantivuttrykkene, altså «hytta i skogen» og «mannen på bensinstasjonen», men kanskje har jeg misforstått? // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 21:11 (CET)

Du har sikkert rett! Jeg var vel litt kjapp. Tenkte ikke på det som substantivuttrykk. Jeg synes uansett enkelte av de lange som-setningene har godt av å deles opp. Kjersti L. (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 00:19 (CET)

«Departementene i laboratoriet …» er det avdelinger det er snakk om? Det er neppe departementer i laboratoriet? Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 20:53 (CET)

Jepp, det stemmer. // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 21:11 (CET)

Da har jeg lest hele artikkelen, og er råimponert, nok en gang, over jobben du gjør, Torfilm! Det er enkelte ting som er uklare for meg, mest fordi dette er en heeelt ukjent sjanger for meg, men også delvis fordi det kan være noe rusk med språket. Jeg lister opp, så kan du kanskje se på det?:

• Dana fremkaller zombiefamilien. Kan du finne et annet ord enn fremkalle? Det blir så fotografisk for meg, som husker en tid da vi fremkalte bilder. "maner frem"?

Påkalle? // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 17:38 (CET)

• «Kjernen i ritualet er brutal lidelse, spesielt lidelsen og utnyttelsen av unge mennesker, både i handlingene til Hollywood-filmer og i forhold til filmenes produksjon og distribusjon i den virkelige verden». Uklart for meg. Utnyttes de unge menneskene som ser filmen, eller ser vi utnyttelse av unge mennesker i filmen? Hvordan er dette i forhold til produksjon og distribusjon? Menes det når det gjelder, og ikke i forhold til?

Når det gjelder, ja. // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 17:38 (CET)

• «Hvis ungdommene ikke bryter moralen kan de ikke bli straffet, som også er tilfellet til skrekkfilmen generelt;…»?

Poenget er at ungdommene kun kan straffes om de gjør noe galt. Dette er også tilfellet i den generelle skrekkfilmen, og ikke bare denne. // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 17:38 (CET)

• …de skarpe strengeinstrumentene i «Whatever Happens, We Have to Stay Calm» tilbyr ikke annet.»?

Det peker tilbake på noe sagt tidligere: «Så vekkes lydsporet til live igjen, fylt til randen med spennende oppbygninger og overraskende vendinger i «I Thought There'd Be Stars», og de skarpe strengeinstrumentene i «Whatever Happens, We Have to Stay Calm» tilbyr ikke annet.» Den sistnevnte sangen er altså ren spenningsbygning. // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 17:38 (CET)

• Jeg byttet ut «advarer», som du hadde brukt som substantiv, med «varsler». Det er kanskje ikke like tydelig advarende, men jeg fant ikke noe bedre. Advarer er vel ikke et norsk ord?

Det høres bedre ut. // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 17:38 (CET)

• «Julyan komponerte oppbyggende musikk som brått går i stillhet til disse scenene». Oppbyggende musikk så veldig oversatt ut, og brakte tankene hen mot oppbyggelig musikk. Kan du finne et annet ord?

«For disse scenene komponerte Julyan musikk av økende styrke som brått går i stillhet.» (?) // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 17:38 (CET)

• «bygge opp spenning på låter som den spektrale «The Diary of Patience Buckner» ». Blottstiller min uvitenhet: Er låten spektral?

Nei, jeg valgte visst feil oversettelse. Engelske «spectral» kan også bety spøkelsesaktig. // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 17:38 (CET)

• «tagline». Jeg ser det er brukt i flere artikler på nowiki. Det er litt spesielt at vi har forsynt oss med det engelske «tag line» som (alltid?) skrives i to ord, og gjort det norsk ved å sette ordene sammen. Finnes det ikke noe norsk ord?

Det kan også skrives i ett ord på engelsk! «Slagord» og «overskrift» passer ikke så godt i denne sammenhengen. Men ser du på interwikilenkene til lenken på begynnelsen av denne kommentaren ser du at flere språk bruker «tagline». // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 17:38 (CET)

• Jeg tror sannelig jeg må se denne filmen! :) Kjersti L. (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 11:37 (CET)

Anbefales på det varmeste! // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 17:38 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 16:41 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Energi i Norge

En omfattende oversikt over energibruk og -produksjon i Norge i fortid, nåtid og mulig framtid. Solid arbeid. Det er sikkert mulig å finne ting som bør fikses og/eller kan forbedres, men det er jo derfor vi har slike prosesser. M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 08:34 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 08:34 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 08:34 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 19:07 (CET)
3. For Ranværing (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 04:25 (CET)
4. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 14:06 (CET)
5. For Semikolon (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 15:55 (CET)

Kommentarer

• «Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av 18 000 kWh. Dette er allikevel det høyeste i verden. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger noe lavere enn for USA og Canada.»

Jeg forstår ikke hva som menes med dette. Det kan ikke være at landets totale energiforbruk er større enn USA sitt, for det henger ikke på greip. Er det at forbruket per husholdning er det høyeste i verden, men ikke forbruket per innbygger? Er det stor forskjell på det? Haakon K (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 04:23 (CET)

Hei Haakon K, du har rett, setningene i siste del av dette avsnittet er lite presist formulert. Imidlertid står det bedre forklart i avsnittet Sammenligning mellom totalt energiforbruk i Norge og andre land. Har endret på dette nå, håper det er fult forståelig nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 17:47 (CET)

Et par punkter, først ingressen. Jeg synes den trenger noe mer puss, innføring av damp ved den industrielle revolusjon nevnes kun i en bisetning (dampdreved kraftverk), dampskip og damplokomotiver var jo den første "energirevolusjonen" når de begynte å komme utover i 1800-tallet i Norge.

Hei Ulf, ja jeg er enig og har føyd til en litt lang setning om dette.

En annen sak er mini-ingresser som den ved begynnelsen av seksjonen Historisk utvikling. Jeg er skeptisk, synes ikke det bidro til å gi oversikt, men heller forvirrende. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 14:59 (CET)

Ja, hører at du ikke likte disse så godt. Ser at det fins lignende på engelsk wikipedia, se f.eks. Johann Sebastian Bach der «andre ordens ingressen» i alle fall delvis er gjennomført. Jeg skal se på dette, enten er det så enkelt at det bare settes til nye overskrifter, eller så må all eller noen av teksten bakes inn i resten av kapittelet. Tenker at vi i første omgang kan høre hva andre synest om dette. Snakkes --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 17:47 (CET)

Hei Ulf Larsen, nå har jeg fjernet én mini-ingress, kortet ned på andre og beholdt noen av de korteste. Jeg syntes noen av de korte var vanskelige å integrere i resten av teksten. Synes du det ble bedre nå? Vi kan gjerne diskutere mer om dette. Trygve Nodeland skriver lengre ned at han syntes disse var greie nok, bare de ble kortet ned. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 12:13 (CET)

Til Frankemann: Jeg er fremdeles skeptisk til «mini-ingresser» og kan eventuelt forsøke å gjøre endringer så de innpasses i selve artikkelen. I flere av tilfellene vil det si at de flyttes til slutten av seksjonen. Hvis du er åpen for at jeg gjør et forsøk så kan jeg ta det i løpet av kvelden/morgendagen. Min motstand går dels på at jeg synes teksten blir vanskeligere, jeg forstår ikke intuitivt disponeringen, og dels på at siden vi ikke har gjort dette i andre artikler så risikerer vi å innføre noe som gir dårligere lesbarhet. For ordens skyld vil jeg understreke at dette er en detalj, og jeg mener artikkelen uansett er utmerket, noe jeg også har stemt for. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 18:45 (CET)

Altså Ulf, jeg blir veldig glad om du gjør det! Jeg har holdt på såpass mye med artiklen at jeg både er litt blind for noen slik detaljer og littegrann lei. I noen tilfeller er det kanskje greit å lage et nytt avsnitt med overskrift, fjerne duplisert tekst eller integrere i den eksisterene. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 19:00 (CET)

Den er god, da gjør jeg noen forsøk utover kvelden/morgendagen. Om det ikke blir brukbart så er det som vanlig bare å tilbakestille det uten noe mer om og men. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 19:14 (CET)

• I ingressen står det «7,314 e.o. milliarder Sm3» og like etter «o.e.» Hva betyr e.o. eventuelt o.e. eller begge deler? Sm3 er vel lenket lengre nede i artikkelen, men det kan gjerne gjøres også her, eventuelt forklares litt nærmere. Det var mine første spørsmål til en imponerende artikkel. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 14:54 (CET)

Det er en forkortelse for oljeekvivalent, slik at der det står e.o. er dette en feil. Takk for skarpt syn! Imidlertid har Ulf Larsen fjernet setningen der denne enheten inngikk, noe jeg ikke har noen innvendiger mot.

• I et avsnitt står det: «Norske myndigheter var på denne tiden skeptiske til at internasjonale storbedrifter ville etablere seg i Norge, og basere sin virksomhet på kjøp av vassdrag for elektrisitetsproduksjon.» Jeg forstår det slik at myndighetene er skeptiske til at storbedrifter skulle få kjøpe vassdrag. Er det korrekt, eller gjaldt skepsisen at utlendinger i det hele tatt ønsket å etablere seg i landet? Jeg merker jeg blir nysgjerrig på hva diskusjonen gikk om og mellom hvem! Er det mulig å utvikle det, eller hører det hjemme et annet sted?--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 15:12 (CET)

Før stod dette mye mer utdypet i denne artikkel, men nå er den omfattende historiedelen skilt ut i egen artikkel, se første avsnitt i Norsk energihistorie - Konsesjonslovene og statens rolle i kraftutbyggingen for å få mer detaljer. Der er også en referanse til orginallitteratur. Ut fra det jeg har lest var det mange politikere (Venstre, og andre) som var skeptiske til internasjonal storindustri, spesielt fordi en forventet dårlige arbeidsforhold og fortregning av norsk industri. Mener du at avsnitet ikke er klart på dette punktet? Har fått mange kommentarer på at teksten her måtte reduseres, så tenk på at dette må være en kompakt fremmstilling.

• Den innledende setningen «Energi i Norge har vært preget av vannkraftutbygging....» dekker bare ett av de mange temaer som behandles grundig i artikkelen. Det jeg lurer på er om man burde ha én innledende setning om hvilke temaer artikkelen faktisk omfatter. Det dreier seg om energikilder, energiforsyning, energiforbruk, energipolitikk osv. Det kan virke som om hovedforfatteren har følt seg bundet av å begynne med artikkelnavnet?--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 15:46 (CET)

Ja, jeg har både vært bundet til å begynne med artikkelnavnet, samt at jeg ikke hadde lyst på en gigantisk førstesetning. Ta en titt på artikkelens opprinnelige diskusjonsside, gå ned til avsnittet Innspil til versjonen av artikkelen den 14. jun. 2016, der du kan se at åpningssetningen har vært diskutert mye. Jeg mener allikevel at hele artikkelen er mer eller mindre godt belyst i hele det første avsnitet. Kom gjerne med et forslag til en annen førstesetning om du vil.

• Kapitler Motstand mot vassdragsregulering står litt uklart for meg. Det følger av andre avsnitt at «myndighetene» påla NVE å utrede både kjernekraft og vannkraft. Var det departementet, og evt. når? I Strøm og styring side 83 som det vises til, klager NVE over at myndighetene ikke kan få bestemt seg. NVE får ikke en gang lov til å planlegge. Hveding oppfatter Storting og Regjering som ansvarsfraskrivende.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 16:54 (CET)

Mer utdyppende informasjon i avsnitet Norsk energihistorie - Planer for varmekraftverk. Har prøvd med en ny setning i det aktuelle avsnittet, se om det blir mer klart nå.

Takker for spørsmålene fra Trygve Nodeland, håper du vil følge opp slik at det blir så bra som mulig. Fint om du også vil se på temaet som har vært diskutert angående «2. ordens ingresser». Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 23:07 (CET)

Jeg er av den oppfatning at det bør skjæres noe i ingressene. Jeg ville begynt med ingressen i historie-avsnittet og bestemt meg for at den skulle bort. Det er mye stoff der som kan tas med og plasseres under de underliggende overskriftene, eventuelt slik at det lages nye overskrifter. Fremstillingen er ellers så godt skrevet at det er lett å følge deg, så det virker nesten mot sin hensikt at det lages en ny ingress for oversiktens skyld! Når det er gjort, ville jeg også sett nøye på selve hovedingressen, for der å se hva som skal beholdes. Avsnitt nummer to bør etter min vurdering halveres. Disse handlingene vil bare fremheve det store og flotte arbeidet som er gjort.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 22:13 (CET)

Takk for innspill Trygve Nodeland, du vil altså kutte de «2. ordens ingressene» ned, ikke fjerne dem. Jeg tror også det er en bedre ide enn å fjerne dem helt. Imidlertid har jeg ikke så lyst å kutte ned på det avsnittet du nevner i hovedingressen. Vi har nemlig brukt så mye tid og ressurser på å diskutere, forhandle og skrive den som det nå er. Jeg har ikke svært sterke meninger, men synes jo f.eks. at den har en helt passe lengde nå.

Nei, jeg uttrykker meg uklart, jeg vil nok i utgangspunktet skjære historie-ingressen helt bort. Det er mulig noe kan stå, men jeg er ikke i stand til å se hva det skal være. Du må nesten bare prøve.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 10:04 (CET)

Når det gjelder teksten du har lagt under avsnittet Motstand mot vassdragsregulering, etablering av Miljøverndepartementet er dette interesant, men jeg lurer sterkt på om ikke dette er på et detaljnivå som heller hører til i Norsk energihistorie. En annen ting er at det mangler referanse på denne teksten, kan du se på det? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 22:40 (CET)

Utviklingen av energiforsyningen, slik jeg nok ville formulert artikkelens tittel, kan ikke skrives uten en nærmere påvisning av de sterke motkrefter som gjorde seg gjeldende i samfunnet, og som endret utbyggingstakten. Det har du gjort, men etter min mening noe ufullstendig. Motstanden allerede fra krigens dager var ikke nevnt. Eksemplet er kanskje langt, men forsøk på en illustrasjon. At miljøvernet fikk en oppblomstring på 1960-tallet er litt for «blomstrete» for meg, og som nevnt ufullstendig, slik jeg ser det. Miljøvernet endret karakter og intensitet:. Dette skjedde parallelt med at utbyggingsprosjektene ble større og at de truet med å ta det siste vi hadde igjen. Filosofen Næss var med, men akkurat det tror jeg ikke var vesentlig for utviklingen, og om så - en detalj. Norge fikk et miljøverndepartement allerede i 1972, og det må nevnes. Det var faktisk før vi et olje- og energidepartement, det er også et poeng verdt å nevne. Verneplanene var initiert allerede på 60-tallet. Referansen står helt i starten, som er min vane, men jeg kan gjenta den videre, og ta den inn helt til slutt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 10:04 (CET)

Takk for utvidelsen av avsnittet og begrunnelsen Trygve Nodeland! Min betenkning var mest på totallenge av artikkelen og detaljnivå, men jeg syenst det ser bra ut det du har lagt inn. Det har vært forskjellige syn på aritikkellengden og hvor dypt ned i detaljene en skal gå. Artikkelen heter altså Energi i Norge fordi den skal fortelle bredt om dette temaet, på samme måte som Transport i Norge, Innvandrere i Norge, Verneområder i Norge og en rekke andre. En artikkel som heter Utviklingen av energiforsyningen, som du ville formulert tittelen, har jeg allerede skrevet, men under navnet Norsk energihistorie.

Jeg tenker at det vi diskuterer her er en smaksak, der forskjellige wikipedianere som har diskutert her har hatt litt forskjellig syn. Noen har ment at artikkelen i seg selv var for altfor lang, kanskje ikke så rart når det meste som står i Norsk energihistorie opprinnelig var med her. Det viktigste er vel at artikkelen er «harmonisk». Og som M O Haugen har påpekt er det noe som oppnås i dette konkrete tilfelle med at de fem hovedkapitlene er stort sett like lange. Men som sakt, jeg er fornøyd med det du har lagt til og takker for bidraget! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 22:38 (CET)

Har kortet litt ned på ingress + slått sammen to avsnitt. Begrunnelsen er at samtidig som ingressen bør gi en bred oversikt så skal den ikke gå for detaljert inn i stoffet, det skal overlates til hoveddelen av artikkelen. Ber hovedbidragsyter og andre om å se på endringen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 19:21 (CET)

Jeg er helt fornøyd med endrigene av ingressen! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 23:07 (CET)

• Artikkelens tittel Energi i Norge: Det jeg ønsker å presisere er at denne tittelen, for meg skurrer rent språklig. Artikkelen dekker jo en rekke dimensjoner knyttet til «energien i Norge». Begrepet har en helt konkret betydning, men her brukes det som et overordnet begrep, som jeg ikke finner naturlig. Gitt valget av overskriften kommer man uansett i et dilemma når artikkelen skal startes, og velger en enkelt av de mange dimensjoner artikkelen omhandler, nemlig vannkraft. Det er jo vanlig å gjenta artikkelens tittel i den første setningen. Kanskje skulle man følt seg fri til ikke å gjenta artikkelens tittel i innledningen. Forøvrig er artikkelen etter min oppfatning utmerket. Den er nå gjennomført lett lese. Et lite unntak i så måte finner jeg i andre avsnitt i ingressen. Jeg ville delt det i to, ved andre verdenskrig. Det er også en litt inkonsekvent lenking av årstall. Selv synes jeg at årstall i teksten ikke bør lenkes, med mindre det dreier seg om lenker til kunståret 1900 eller liknende. Endelig finner jeg en viss overlenking av enkeltord, for eksempel vedfyring, men her kan det være delte meninger. Jeg takker og bukker, og gratulerer med et flott arbeid!--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 14:25 (CET)

Enig med Trygve Nodeland. Energi i Norge er ikke vannkraft, gass, olje eller ved - det er summen av alle de + pluss noe mer i historisk perspektiv. Hvis det stemmer at 90 % av leserne kun får med seg ingressen, så er det desto viktigere at vi får den så riktig som mulig.

Gitt utgangspunktet (dvs. at artikkelen heter Energi i Norge) må altså både artikkelen, ingressen og åpningssetningen dekke dette. Det enkleste er vel å knytte det til utviklingen av energi i resten av verden og heller nevne spesielt der Norge avviker, som vannkraft. Videre har klimaet i Norge tvunget innbyggerne til å lagre energi, hvis ikke fryser en ihjel på vinteren. Først i form av ved, torv og vind, deretter vannkraft, så kull, olje, vannbasert elektrisitet og gass. Jeg har gjort et forsøk på å omformulere begynnelsen av ingressen, fint om flere kan se på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 19:00 (CET)

Forøvrig enig med Trygve Nodeland mht. internlenking datoer. Når jeg ser en internlenke forventer jeg å finne noe relevant for stoffet jeg leser, så bortsett fra en innledende lenke for å gjøre leserne oppmerksom på våre underliggende sider for årstall og ti-år/hundreår, så bør vi unngå det. Når det gjelder annen internlenking er jeg mer åpen, en internlenke til Borregaard under utvikling av storindustri er mer en mulighet for den interesserte, synes jeg.

En annen sak om ingressen, nå er de tre første bildene fra moderne tid, og to av tre dekker olje- og gass. I et historisk perspektiv er det dels en parentes og dels bør vi ha det eldste først. Hva med å flytte f.eks foto av gamle bekkekverner opp til begynnelsen av artikkelen, da får vi både det eldste først + en bedre balanse. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 19:13 (CET)

Da har jeg gjort endel endringer i både ingressen og resten av artikkelen. Når det gjelder ingressen så har jeg dels omformulert den innledende setningen, dels flyttet opp hva jeg omtaler som mini-ingresser (altså ingresser i en seksjon) og dels fjernet stoff jeg mener blir for detaljert for en ingress som dekker et så omfattende emne.

Når det gjelder resten av artikkelen har jeg flyttet stoff så de nevnte mini-ingresser enten er flyttet opp til selve ingressen, eller plassert til sist i sine respektive seksjoner, som en oppsummering. Håper både hovedbidragsyter Frankemann og Trygve Nodeland kan ta en titt og se hva de synes. Det er selvfølgelig ikke gitt at dette er en forbedring, eller at alt blir stående, men jeg håper at noe av det jeg har gjort av endringer har noe for seg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 11:01 (CET)

For å illustrere det språklige poeng jeg har vist til, kan jeg si hvordan jeg ville innledet artikkelen, under overskriften Energi i Norge:

Utviklingen av samfunnssektoren energi, har i Norge stort sett fulgt utviklingen i andre land. Befolkningen har gått fra å bruke ved, torv og vind, til å utnytte lokal vannkraft. Fra 1800-tallet ble kullet og etterhvert oljen tatt i bruk. Landet gjennomførte fra begynnelsen av 1900-tallet, en omfattende vannkraftutbygging for den kraftkrevende industrien. Olje- og gassproduksjonen som også har tilført landet store verdier, tok for alvor til på 1970-tallet.

Jeg mener at Ulf i sitt forslag bruker semikolon som kolon, mens det egentlig er et punktum.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 17:54 (CET)

Tegnsettingen her overlater jeg til Trygve Nodeland. Jeg synes Ulf Larsens redigering av ingressen er bra. Det ble en lang første setning, men ikke grusomt lang. Det ser greit ut med saneringen av mini-ingressene, bortsett fra at jeg synes den overordnede informasjonen passer bedre som første avsnitt i hvert av hovedkapitlene. Nå tror jeg hele artikkelen konsekvent har hovedkapitler som begynner med det overordnede. Tror at for lesere som vil ha en oversikt vil finne denne organiseringen av stoffet hensiktsmessig. Takk for mye iherdig arbeid med dette Ulf! Takk også til Trygve for din innsats! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 19:15 (CET)

Har delt opp første setning, men tegnsetting er ikke min sterkeste side, så det kan godt være mulig at mer bør rettes. Jeg er ikke helt avvisende til åpningen som Trygve Nodeland foreslår, men om mulig synes jeg vi bør holde på at artikkelnavn = innledning av artikkelen. En mulighet er jo å endre artikkelens navn.

Kanskje andre kan se med friske øyne på dette, kan være at bidragsyterne Kjersti Lie eller Haakon K har gode innspill å komme med mht. hvordan artikkelen bør begynne? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 19:50 (CET)

Kommentar til Ulf Larsen, synes i alle fall ikke vi skal endre artikkelnavn, dette er jo en hel serie med artikler med samme nevnestruktur på engelsk wikipeida. Vi har med andre ord bare så vidt startet; bortsett fra denne finnes Energi i Afghanistan. Dessuten er det andre temaer på norsk Wikipedia med samme navneoppbygging for artikkelnavn. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 20:05 (CET)

Jeg har noen formuleringer jeg reagerer litt på:

• «I treforedlingsindustrien blir trevirke til massevirke via kjemisk eller mekanisk bearbeidelse blir tremasse og cellulose i siste omgang til papp og papir.» Kommentar: Det blir (sic) litt mye «blir» her. Jeg ville delt den opp.
• «2011 var et mildt år; sammenlignes derimot 1990 med 2010, var økningen på 38 % fordi dette var et kaldt år». Kommentar: Jeg synes det er noe uklart hvilket år «dette» sikter til. Jeg går ut fra at det er 2010, men jeg synes det hadde vært tydeligere om «dette» ble erstattet med selve årstallet.
• «Befolkningsutvikling: I dag er det 5 millioner innbyggere i Norge, og det er ikke mange år siden befolkningen var på bare 4 millioner.» Kommentar: Jeg synes det bør presiseres når vi ble 4 millioner og når vi passerte 5.
• «En del ny industri har kommet til, Hydro har erstattet aluminiumproduksjonen som ble lagt ned på Karmøy, med et nytt prebakanlegg.» Kommentar: Er Karmøy det eneste nye anlegget som er kommet til, eller er det ment som et eksempel? I så fall synes jeg det bør presiseres at det er et eksempel.
• «Vindkraft er uregulerbar kraft, og er høyest om høsten og vinteren». Kommentar: Jeg går ut fra det er produksjonen som er høyest?
• «Bølgekraft har vært forsøkt utnyttet i forsøksanlegg som har strandet». Kommentar: «Strandet» er i overført betydning her, men noe uheldig akkurat i forbindelse med bølgekraft ;)

Uansett er dette en glimrende artikkel som jeg gladelig stemmer for! Semikolon (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 15:55 (CET)

Takk for hyggelige ord Semikolon, noe som flere av de som har arbeidet med artikkelen i det siste kan ta til seg! Takk også for dine skarpe øyne som har sett disse noe upresise og litt pussige formuleringene. Jeg mener nå at alle er korrigert slik at teksten er bedre nå. Har også lagt inn referanse der nødvendig. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 18:58 (CET)

Har gjort nok en endring i ingressen. Som diffen viser har jeg flyttet deler av første avsnitt ned og det gir nå kun en helt generell oversikt, det jeg tok ut var dels ikke balansert (kun vannkraft nevnt) + at deler av det ble gjentatt noe lenger ned.

Så første avsnitt er nå egentlig hva man trenger å vite om energi i Norge, på 3-4 linjer, dvs. en rendyrket mini-ingress i ingressen. Så kommer resten av ingressen, som er balansert, dvs. det gis en bredere oversikt over emnet, hvor da det vesentligste er nevnt og gitt tilnærmet lik dekning. Jeg har ikke rørt første setning hvor Haakon K har ryddet, stoler på han mht. tegnsetting.

Det er selvfølgelig ikke gitt at det jeg har gjort er korrekt, fint om både hovedbidragsyter Frankemann, Trygve W Nodeland og andre tar en grundig titt. Noen vil kanskje synes det blir mye pirk for et par-tre avsnitt, men. Jeg tror mange lesere kun får med seg ingressen, og da bør den være så dekkende som nødvendig (men ikke mer) og ellers så god (også språklig) som vi med rimelighet kan få til. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 19:16 (CET)

Hei Ulf Larsen, enig i at ingressen er viktig, spesielt første setning. Synes det ser bra ut, bortsett fra halvdelen av denne leddsetningen: «...deretter kull fra 1800-tallet og etterhvert olje,...». Kull kom inn som en viktig importert energikilde utover på 1800-tallet, men olje ble vel ikke viktig før utpå 1900-tallet, om vi ikke da skal tenke på parafinlamper? Tror olje i form av parafin, smøreolje, etc. er for lite viktig til å inkludere i den aller første setningen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 19:52 (CET)

For å presisere kunne en jo lagt til fra slutten av 1800-tallet, men det gjør en allerede lang setning lenger. Det som står der er jo heller ikke feil, olje i form av parafin til lamper ble jo brukt mye i USA allerede fra 1860-tallet, og neppe mye senere i Norge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 22:29 (CET)

Hva med dette: «Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder var i starten ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og endelig kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-tallet.» Når man skriver olje, tror jeg at man først og fremst tenker drivstoff til biler og båter, etc. Det kom senere--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 18:44 (CET)

Hva synes Frankemann og Haakon K? Den reelle forskjellen her er vel at olje «introduseres» noe senere, og i det store bildet er vel det mer passende. Jeg er åpen for å endre innledningen til Trygve Nodelands forslag. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 19:07 (CET)

Jeg synes at versjonen til Ulf Larsen med en lang setning som oppsummerer alt det vesentlige var bra, altså denne: «Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen i andre land; fra ved, torv og vind til lokal vannkraft, deretter kull fra 1800-tallet og etterhvert olje, mens landet fra begynnelsen av 1900-tallet har vært preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, samt olje- og gassproduksjon i nyere tid.» Mener at første setning bør oppsummere hovedtrekkene, selv om den blir lang. Men jeg vil altås ikke nevne olje i samme delsetning som kull på 1800-tallet, det er som Trygve Nodeland sier noe en vil assosiere med petroleumsprodukter, og det var vel på den tiden omtrent bare parafin som var en slik olje. Jeg mener at det er for perifert for å fortjene en plass i åpningssetningen. Dermed er min favoritt omtrent som dette: «Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen i andre land; fra ved, torv og vind til lokal vannkraft, deretter kull fra 1800-tallet, og fra begynnelsen av 1900-tallet har landet vært preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, samt olje- og gassproduksjon i nyere tid.» Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 21:54 (CET)

Språkrådet sier i 10 språkvettregler at en leservennlig setning sjeldent har mer enn 22 til 25 ord. Det aktuelle forslaget har ca. 45. Jeg er ikke enig i at setningen er god, men man kan jo mene noe annet. Jeg har sagt hva jeg mener.Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 22:21 (CET)

Trygve og Språkrådet har nok et godt poeng her, jeg har tillatt meg å skifte til Trygves forslag. En liten korreksjon, endret 1970-tallet til 1970-årene. Igjen iflg. Språkrådet så er det 1700-tallet, men 1970-årene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 22:31 (CET)

Det gjelder å kunne telle! Jeg tror at et godt skriftspråk ofte vil ligge tett opp til den muntlige tale. Og vi snakker jo gjerne i korte setninger, blant annet fordi vi må puste! Det er unektelig en detalj denne innledningen, på en meget lang og meget god artikkel. Men det er viktig å komme godt i gang! Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 22:41 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 07:35 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Lofthusopprøret

Jeg har puslet med denne artikkelen i lang tid nå, og ser meg vel egentlig relativt ferdig med den. Jeg er tålig fornøyd med den, og tror den kan forsvare en AA-status. Det har vist seg å være vanskelig å finne gode bilder til artikkelen, noe som er et slags symptom på hvorfor jeg mener denne type stoff er viktig. Vi har alt for lite om det som skjedde med «vanlige folk» i historieartiklene våre, og historiekunnskapen vår for den del. Historie blir oftest skrevet om de som styrer i samfunnet, og da er det interessant når vi får noen glimt av hvordan det var på grasrotnivå. 3s (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 13:31 (CET)

Anbefalt

1. For 3s (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 13:31 (CET)
2. For M O Haugen (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 14:04 (CET)
3. For Semikolon (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 16:49 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 21:11 (CET)
5. For Haakon K (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 05:48 (CET)
6. For Frankemann (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 19:38 (CET)
7. For Ranværing (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 05:34 (CET)

Kommentarer

En flott artikkel om et for meg ukjent lite stykke norgeshistorie. Jeg tok noen stikkprøver på referansene som ligger på nett, og det så bra ut! I den forbindelse fant jeg Alnæs som e-bok, så jeg la til en lenke dit og rettet opp en liten skjønnhetsfeil: Det er den andre boken i serien hans, ikke den tredje. Jeg trodde det skulle være mulig å finne Dyrvik også (bøker utgitt til og med 1999 skal være tilgjengelig i Bokhylla), men den fant jeg ikke. Semikolon (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 16:49 (CET)

Flott at du fant den! Mvh 3s (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 23:20 (CET)

Interessant og viktig artikkel, enig med hovedbidragsyter at mange av våre artikler om historie er preget av «de på toppen». Jeg tok sjansen på å legge inn et bilde av J.W. Edy, det må gjerne flyttes ned og/eller skiftes ut med dette bildet, også av Edy. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 22:05 (CET)

Supert. Mvh 3s (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 23:20 (CET)

Det er flere bra bilder i artikkelen, men jeg tror den hadde hatt godt av enda et par. Siden vi ikke har noen bilder av det som faktisk skjedde så må det nødvendigvis bli noe som kan illustrere de ulike hendelsene, som tegning av en innsatt på festningsslaveri. Kanskje Wolfmann har noen forslag på gode illustrasjoner, han har jo funnet mye bra til mange artikler. Jeg skal også forsøke selv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 08:36 (CET)

Det er to referanser i ingressen, de bør flyttes ned i selve artikkelen. Ingressen skal jo være en sammenfatning av artikkelen, følgelig bør vi ikke ha referanser der. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 22:16 (CET)

Hehe. Jeg tenkte faktisk. «Dette kommer Ulf til å si noe om.» Greien er at jeg ikke fant en passende plass i resten av artikkelen å skrive at det var det største opprøret av denne typen. Og derfor ble det referanse der. Men jeg skal prøve igjen. Mvh 3s (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 23:20 (CET)

Hva med å legge inn en setning eller to i seksjonen Etterspill? Der bør den vel passe inn greit, og så flytte referansene dit? Du kan vel omtrent bare kopiere det som står i ingressen vil jeg tro, eventuelt utvide det med en setning. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 08:31 (CET)

God ide. Jeg har gjort et forsøk. Mvh 3s (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 12:06 (CET)

Denne setningen: «Da var det bøndene i Austre Moland og Øystad som protesterte med voldelige midler.». Jeg finner ikke noe sted ved navnet Øystad i Agder, derimot finner jeg Øyestad som tidligere var egen kommune, men nå er en del av Arendal. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 13:41 (CET)

Fikset. Mvh 3s (diskusjon)

Artikkelen har et sort/hvitt-bilde av arveprins Frederik, det er imidlertid et farvefoto av et maleri av samme, har tillatt meg å legge det inn da det tydelig viser at han var en ung mann, et poeng for artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 15:59 (CET)

Berkenes er nevnt tre ganger i artikkelen, har søkt på det uten å finne noe. Kan det være Birkenes? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 15:54 (CET)

Det kan det nok. Det er gamle navneformer som er brukt, og jeg har valgt å ikke endre dem. Men vi kan kanskje endre dem og/eller lenke til Birkenes? Mvh 3s (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 23:20 (CET)

Denne setningen:

«Historikeren Ingrid Fiskaa mener at denne reaksjonen viser at de lokale embedsmennene hadde gitt opp forsøkene på å håndtere situasjonen på egenhånd og innsett at lokalbefolkningen ikke hadde tiltro eller respekt for den lokale myndigheten, samtidig som bøndene hadde en fysisk overmakt siden de var mange flere enn embedsmennene, men også siden militæret i stor grad bestod av utkommanderte bondegutter som trolig ville være lojale mot «sine egne» om det kom til kamphandlinger.»

- er i overkant lang og bør minst deles i to. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 17:36 (CET)

Fikset. Mvh 3s (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 23:20 (CET)

Denne setningen forstår jeg ikke:

«Halvdan Koht mener det skyldes et ønske fra myndighetenes side om å behandle innbyggerne riktig, og høre fra flere berørte i saken siden de tidligere bare hadde hørt fra Kristian Lofthus,»

Lofthus ble gitt fritt leide til København, så myndighetene kunne få hans syn, siden de tidligere kun hadde fått hans syn? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 17:40 (CET)

Jeg har forsøkt å gjøre det klarere Mvh 3s (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 23:29 (CET)

Denne delen undres jeg over:

«General Dietrichson dro 21. mars fra Kristiansand med en styrke på rundt 300 mann og to kanoner. 23. mars ankom hæren Øystad, og møtte der en bondehær på mellom 800 og 900 mann.[52] Dietrichson stolte ikke på de ordinære soldatene, som utgjorde rundt to tredjedeler av styrken han hadde med, så han beordret disse til å slå leir et stykke fra bondehæren. 24. mars stilte han så opp de profesjonelle soldatene sammen med de to kanonene foran bondehæren som konfrontert med den overveldende motmakten trakk seg tilbake uten at det kom til fysiske konfrontasjoner, og futen ble satt fri.»

Jeg synes det virker merkelig at bondestyrken ga etter for det som karakteriseres som den overveldende motmakten. I følge avsnittet var bondehæren mellom 800-900 mann, mens styresmaktene hadde rundt 300 mann og to kanoner. Generalen stolte ikke på to tredjedeler og brukte derfor kun en tredjedel + to kanoner. 100 mann + to kanoner kan vel ikke kalles overveldende motmakt? Legg til at den tidens kanoner ikke lot seg lade på noen sekunder, noe bøndene neppe kan ha vært totalt uvitende om.

Det beste er vel bare å fjerne den overveldende motmakten og f.eks skrive myndighetenes styrke osv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 20:45 (CET)

Jeg forstod det som at det var en overveldende overmakt da det var snakk om profesjonelle soldater med gode våpen og støtte fra kanoner som stod mot en mer eller mindre tilfeldig sammensatt gjeng uten trening og med provisoriske våpen. Bøndene forstod at dette ville bli nedslakting om det kom til kamp og trakk seg. Men ditt forslag til omskriving er helt uproblematisk, så jeg følger ditt råd. Mvh 3s (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 23:29 (CET)

Veldig interessant lesning! Har kun et innspill: Denne setningen tror jeg må være gal: «...,og da denne kom tilbake til Norge så han på seg selv som en meglingsmann som hadde løyve til å samle inn to underskrifter fra hvert sogn. » Kan det virkelig stemme med kun to underskrifter i hvert sogn? Det måtte da være mange flere som ville være interesserte i å skrive under? Det stemmer heller ikke med informasjonen lenger ned som sier at: «Det ene brevet hadde 143 underskrifter mens det andre hadde 329. Underskriverne kom fra 13 kirkesogn,...» Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 19:36 (CET)

@Frankemann: Koht side 319 sier det på denne måten: «...kunde han segje med bønderne at han hadde løyve av kronprinsen til å få underskrifter av to mann ifrå kvart sokn...» Saken var vel at dette egentlig bare var et løyve som fantes i Lofthus' hode. Han hadde blitt møtt vennlig i København, og så selv på dette som et videre løyve. To fra hvert sogn blir vel en slags representasjon. Men så oppdaget han det du også påpeker, at mange flere ville skrive under,, og da nøyer han seg ikke med disse to underskriftene det først var snakk om (i hans hode) men går for en større innsamling. Mvh 3s (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 21:13 (CET)

Hei 3s, takk, skjønner sammenhengen nå. Mulig at du kunne vurdere en ny setning der denne informasjonen kommer med? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 22:31 (CET)

Jeg vet ikke om det ble bedre, men det ble i alle fall noe... Mvh 3s (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 20:15 (CET)

Jo, 3s nå kan alle skjønne sammenhengen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 23:44 (CET)

• Fut - eller fogd? En veldig fin artikkel; språket er lett, nesten for lett etter mitt syn, så jeg har noen forslag til endringer. Men konkret: sier man ikke fogd på arendalskanten i de tider, mon tro, og ikke fut?Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 20:03 (CET)
• Det skrives nokså konsekvent Øystad, men man mener vel Øyestad?Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 23:57 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 07:35 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

William McKinley

Jeg har i stor grad oversatt artikkelen fra den engelske, men gjort noen tilføyelser og utelatelser, og knyttet til noen flere kilder, deriblant to norske, Hans Olav Lahlum (amerikanske presidenter) og Jarle Simensen (verdenshistorie). Artikkelen er fyldig, men jeg håper at den er lettlest og gir et oversiktlig bilde av McKinley og hans samtid. Erik F. 3. des. 2016 kl. 19:31 (CET)

Utmerket

1. For Forbilledlig ryddig og godt gjennomført. M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 11:35 (CET)
2. For Tiltredes. Semikolon (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 17:25 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 16:41 (CET)
4. For Harmonisk oppbygd og velskrevet. Frankemann (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 22:32 (CET)
5. For Haakon K (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 05:20 (CET)
6. For Ranværing (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 05:34 (CET)

Kommentarer

Er oppebørselskomiteen virkelig korrekt oversettelse av United States House Committee on Ways and Means? Jeg la inn den engelske betegnelsen i parentes, kan vel være greit. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 21:56 (CET)

Jeg kjenner ikke til noen oversettelse av komiteens navn, så i samråd med en venn som er svært velinformert om amerikansk politikk, kom vi frem til at det noe gammelmodige «oppebørsel»[12] ville være en dekkende beskrivelse av komiteens oppgaver. Erik F. 6. des. 2016 kl. 14:20 (CET)

I denne setningen: «Før det republikanske landsmøtet hadde McKinley vaklet i pengepolitikken og fulgt en moderat linje i sølvmyntspørsmålet.», tror jeg sølvmyntspørsmålet bør endres til sølvstandard. Uenigheten gjaldt vel ikke mynter, men hva valutaen skulle kobles mot, gull, sølv - eller begge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 09:37 (CET)

Støttes. Erik F. 8. des. 2016 kl. 14:53 (CET)

Denne setningen: «I 1895 hadde konflikten eskalert til en full uavhengighetskrig igjen,...». Jeg leser igjen som det også tidligere hadde vært en full uavhengighetskrig, er det tilfelle? Ut fra samme artikkel på engelskspråklig Wikipedia synes ikke det å være tilfelle, fint om hovedbidragsyter kan ta en titt på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 14:35 (CET)

Dette er nok et arbeidsuhell i oversettelsen, så jeg stryker «igjen». Erik F. 8. des. 2016 kl. 14:53 (CET)

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at jeg avsluttet prosessen i sted ved en misforståelse av prosedyrene, alt i beste mening. Den endringen er nå tilbakestilt og prosessen gjenåpnet. Jeg takker så mye for alle tilbakemeldinger så langt. Erik F. 11. des. 2016 kl. 23:24 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 20. des. 2016 kl. 20:11 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 2016

Hver for seg kan kanskje de 1760 biografiene om utøvere fra sommer-ol virke korte, men når de settes inn i en strukturert sammenheng som her, så blir det ryddig, nyttig og ikke minst en imponerende innsats fra Løken (diskusjon · bidrag). Dette blir den fjerde lista over medaljevinnere under et enkelt OL, og er med på å gjøre Wikipedia til både et nyttig oppslagsverk i seg selv, og en god inngang til idrettens egne databaser over utøvere. M O Haugen (diskusjon) 17. des. 2016 kl. 14:39 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 17. des. 2016 kl. 14:39 (CET)
2. For uten tvil. Imponerende arbeid fra Bruker:Løken! --Tarjeimo (diskusjon) 17. des. 2016 kl. 16:43 (CET)
3. For Wow! 3s (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 17:52 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 18:38 (CET)
5. For Haakon K (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 06:21 (CET)

Kommentarer

Meget solid jobb. Litt pirk: Burde ikke ingressen nevnt hvor mange medaljevinnere det var? Det nevnes jo hvor mange deltakere, øvelser og idretter det var. Til antall idretter, det oppgis å være 42. Så kommer innholdsfortegnelsen som lister hva som for meg virker som ulike idretter, totalen der er 31. Det er sannsynligvis feil måte å se det på, men for en som er blank på idrett kan det virke som et misforhold. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. des. 2016 kl. 23:05 (CET)

Har ingen kilde på hvor mange medaljevinnere det var, men kategorien som er så og si korrekt sier 1 766. Dette med antall idretter er alltid et spørsmål, for ulike steder sier ulike tall på grunn av at man tolker hva som er en idrett, disiplin, øvelse o.l. forskjellig. --- Løken (diskusjon) 17. des. 2016 kl. 23:22 (CET)

Nå pirker jeg, og jeg tror kanskje jeg pirker på en mal og ikke listen, men for meg ble det plagsomt med landkoden som kom på alle landene. For eksempel når Brasil har vunnet noe, får vi denne remsen med flagg, navn og kode:  Brasil (BRA). Trenger vi koden? Vi har jo både flagget og navnet, så hva skal vi med koden, all den tid disse kodene ikke står noen steder i listen uten flaggene og navnet på landet? Det er pirk, og det hører sikkert strengt tatt hjemme en annen plass enn her, men nå ble det nå uansett til at jeg tar det her.
Listen er superimponerende. Wikipedia på sitt beste! Mvh 3s (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 17:56 (CET)

• Hadde det vært mulig med noen flere bilder av utøvere nedover? Gjerne om det er noen ekstra gode bilder så tror jeg det hadde løftet lista ytterligere. --Tarjeimo (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 18:44 (CET)

Listen er dessverre for tung å laste for min Dell fra 2007, men svaret er ja =) --- Løken (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 18:49 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 25. des. 2016 kl. 18:53 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over ordførere i Inderøy

Ettersom jeg er leder av Bygdeboknemnda i Inderøy har denne lista direkte nytte for meg og vårt arbeid. Vi har faktisk snakket mye i planfasen av bygdebokarbeidet om at Wikipedia og Lokalhistoriewiki (se f.eks. denne) vil være et nyttig supplement til den trykte bygdeboka: når lister, tabellstoff og «pliktbiografier» kan flyttes ut av den trykte boka og inn på nettet, blir det bedre plass til å fortelle og drøfte i boka.

Fra min side har det vært viktigst å få fram mest mulig dekkende biografier, med vekt på den enkeltes bakgrunn og bredde i samfunnsengasjementet (se f.eks. John Snerting og Kåre Sjøvold). Der kildene har åpnet for det, har jeg også forsøkt å referere hva som preget ordførergjerningen (se f.eks. Olav Andreas Moen). Dagens Inderøy kommune består av grender som på 1900-tallet var delt mellom 5 ulike kommuner; derfor har jeg forsøkt å gjøre dette grundig, og også fullføre ordførerlistene for Mosvik, Røra, Sandvollan og Verran. Historielagene besitter visstnok bilder av praktisk talt alle, og det er en pågående prosess for å få dem over hit, foreløpig er det bare bildene fra Mosvik og Sandvollan som er på plass. M O Haugen (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 08:13 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 08:13 (CET)
2. For Ranværing (diskusjon) 22. des. 2016 kl. 19:21 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 22. des. 2016 kl. 19:22 (CET)
4. For Haakon K (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 06:27 (CET)

Kommentarer

Personlig ville jeg ha endret de første kolonnene slik at tabellene ble i samsvar med Liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag (navn, bilde, periode). -- Ranværing (diskusjon) 22. des. 2016 kl. 19:23 (CET)

I ei liste over stortingsrepresentanter fra et fylke, er det logisk å la navnene være det overordnende elementet: fordi det er flere samtidig og fordi funksjonsperiodene overlapper (A satt 1945–1957, B satt 1954–1973, C satt 1958–1961). I ei liste over ordførere er det kronologiske elementet helt overordnet: det kan bare være en ordfører av gangen. Personlig mener jeg at informasjonsverdien av 1cm-store miniatyrportrett er liten, og hvis det var opp til meg alene å avgjøre, så skulle Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn også vært uten bakgrunnsfarge og miniatyrportretter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 00:21 (CET)

Vi har miniatyrportretter i andre sammenhenger også, f.eks. Liste over USAs utenriksministre og Liste over norske finansministere. Personlig synes jeg det er greit. -- Ranværing (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 01:26 (CET)

Bilder er bra! :) Man kan jo klikke på minibildene og få dem opp i større utgave. Det er bedre enn å måtte søke i Commons for å se om det finnes et bilde av vedk., den ene gangen man har bruk for det. Kjersti L. (diskusjon) 29. des. 2016 kl. 13:39 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2016 kl. 14:43 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside