Wikipedia:Kandidatsider/Energi i Norge

Energi i Norge

En omfattende oversikt over energibruk og -produksjon i Norge i fortid, nåtid og mulig framtid. Solid arbeid. Det er sikkert mulig å finne ting som bør fikses og/eller kan forbedres, men det er jo derfor vi har slike prosesser. M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 08:34 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 08:34 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 08:34 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 19:07 (CET)
3. For Ranværing (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 04:25 (CET)
4. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 14:06 (CET)
5. For Semikolon (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 15:55 (CET)

Kommentarer

• «Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av 18 000 kWh. Dette er allikevel det høyeste i verden. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger noe lavere enn for USA og Canada.»

Jeg forstår ikke hva som menes med dette. Det kan ikke være at landets totale energiforbruk er større enn USA sitt, for det henger ikke på greip. Er det at forbruket per husholdning er det høyeste i verden, men ikke forbruket per innbygger? Er det stor forskjell på det? Haakon K (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 04:23 (CET)

Hei Haakon K, du har rett, setningene i siste del av dette avsnittet er lite presist formulert. Imidlertid står det bedre forklart i avsnittet Sammenligning mellom totalt energiforbruk i Norge og andre land. Har endret på dette nå, håper det er fult forståelig nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 17:47 (CET)

Et par punkter, først ingressen. Jeg synes den trenger noe mer puss, innføring av damp ved den industrielle revolusjon nevnes kun i en bisetning (dampdreved kraftverk), dampskip og damplokomotiver var jo den første "energirevolusjonen" når de begynte å komme utover i 1800-tallet i Norge.

Hei Ulf, ja jeg er enig og har føyd til en litt lang setning om dette.

En annen sak er mini-ingresser som den ved begynnelsen av seksjonen Historisk utvikling. Jeg er skeptisk, synes ikke det bidro til å gi oversikt, men heller forvirrende. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 14:59 (CET)

Ja, hører at du ikke likte disse så godt. Ser at det fins lignende på engelsk wikipedia, se f.eks. Johann Sebastian Bach der «andre ordens ingressen» i alle fall delvis er gjennomført. Jeg skal se på dette, enten er det så enkelt at det bare settes til nye overskrifter, eller så må all eller noen av teksten bakes inn i resten av kapittelet. Tenker at vi i første omgang kan høre hva andre synest om dette. Snakkes --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 17:47 (CET)

Hei Ulf Larsen, nå har jeg fjernet én mini-ingress, kortet ned på andre og beholdt noen av de korteste. Jeg syntes noen av de korte var vanskelige å integrere i resten av teksten. Synes du det ble bedre nå? Vi kan gjerne diskutere mer om dette. Trygve Nodeland skriver lengre ned at han syntes disse var greie nok, bare de ble kortet ned. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 12:13 (CET)

Til Frankemann: Jeg er fremdeles skeptisk til «mini-ingresser» og kan eventuelt forsøke å gjøre endringer så de innpasses i selve artikkelen. I flere av tilfellene vil det si at de flyttes til slutten av seksjonen. Hvis du er åpen for at jeg gjør et forsøk så kan jeg ta det i løpet av kvelden/morgendagen. Min motstand går dels på at jeg synes teksten blir vanskeligere, jeg forstår ikke intuitivt disponeringen, og dels på at siden vi ikke har gjort dette i andre artikler så risikerer vi å innføre noe som gir dårligere lesbarhet. For ordens skyld vil jeg understreke at dette er en detalj, og jeg mener artikkelen uansett er utmerket, noe jeg også har stemt for. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 18:45 (CET)

Altså Ulf, jeg blir veldig glad om du gjør det! Jeg har holdt på såpass mye med artiklen at jeg både er litt blind for noen slik detaljer og littegrann lei. I noen tilfeller er det kanskje greit å lage et nytt avsnitt med overskrift, fjerne duplisert tekst eller integrere i den eksisterene. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 19:00 (CET)

Den er god, da gjør jeg noen forsøk utover kvelden/morgendagen. Om det ikke blir brukbart så er det som vanlig bare å tilbakestille det uten noe mer om og men. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 19:14 (CET)

• I ingressen står det «7,314 e.o. milliarder Sm3» og like etter «o.e.» Hva betyr e.o. eventuelt o.e. eller begge deler? Sm3 er vel lenket lengre nede i artikkelen, men det kan gjerne gjøres også her, eventuelt forklares litt nærmere. Det var mine første spørsmål til en imponerende artikkel. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 14:54 (CET)

Det er en forkortelse for oljeekvivalent, slik at der det står e.o. er dette en feil. Takk for skarpt syn! Imidlertid har Ulf Larsen fjernet setningen der denne enheten inngikk, noe jeg ikke har noen innvendiger mot.

• I et avsnitt står det: «Norske myndigheter var på denne tiden skeptiske til at internasjonale storbedrifter ville etablere seg i Norge, og basere sin virksomhet på kjøp av vassdrag for elektrisitetsproduksjon.» Jeg forstår det slik at myndighetene er skeptiske til at storbedrifter skulle få kjøpe vassdrag. Er det korrekt, eller gjaldt skepsisen at utlendinger i det hele tatt ønsket å etablere seg i landet? Jeg merker jeg blir nysgjerrig på hva diskusjonen gikk om og mellom hvem! Er det mulig å utvikle det, eller hører det hjemme et annet sted?--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 15:12 (CET)

Før stod dette mye mer utdypet i denne artikkel, men nå er den omfattende historiedelen skilt ut i egen artikkel, se første avsnitt i Norsk energihistorie - Konsesjonslovene og statens rolle i kraftutbyggingen for å få mer detaljer. Der er også en referanse til orginallitteratur. Ut fra det jeg har lest var det mange politikere (Venstre, og andre) som var skeptiske til internasjonal storindustri, spesielt fordi en forventet dårlige arbeidsforhold og fortregning av norsk industri. Mener du at avsnitet ikke er klart på dette punktet? Har fått mange kommentarer på at teksten her måtte reduseres, så tenk på at dette må være en kompakt fremmstilling.

• Den innledende setningen «Energi i Norge har vært preget av vannkraftutbygging....» dekker bare ett av de mange temaer som behandles grundig i artikkelen. Det jeg lurer på er om man burde ha én innledende setning om hvilke temaer artikkelen faktisk omfatter. Det dreier seg om energikilder, energiforsyning, energiforbruk, energipolitikk osv. Det kan virke som om hovedforfatteren har følt seg bundet av å begynne med artikkelnavnet?--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 15:46 (CET)

Ja, jeg har både vært bundet til å begynne med artikkelnavnet, samt at jeg ikke hadde lyst på en gigantisk førstesetning. Ta en titt på artikkelens opprinnelige diskusjonsside, gå ned til avsnittet Innspil til versjonen av artikkelen den 14. jun. 2016, der du kan se at åpningssetningen har vært diskutert mye. Jeg mener allikevel at hele artikkelen er mer eller mindre godt belyst i hele det første avsnitet. Kom gjerne med et forslag til en annen førstesetning om du vil.

• Kapitler Motstand mot vassdragsregulering står litt uklart for meg. Det følger av andre avsnitt at «myndighetene» påla NVE å utrede både kjernekraft og vannkraft. Var det departementet, og evt. når? I Strøm og styring side 83 som det vises til, klager NVE over at myndighetene ikke kan få bestemt seg. NVE får ikke en gang lov til å planlegge. Hveding oppfatter Storting og Regjering som ansvarsfraskrivende.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 16:54 (CET)

Mer utdyppende informasjon i avsnitet Norsk energihistorie - Planer for varmekraftverk. Har prøvd med en ny setning i det aktuelle avsnittet, se om det blir mer klart nå.

Takker for spørsmålene fra Trygve Nodeland, håper du vil følge opp slik at det blir så bra som mulig. Fint om du også vil se på temaet som har vært diskutert angående «2. ordens ingresser». Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 23:07 (CET)

Jeg er av den oppfatning at det bør skjæres noe i ingressene. Jeg ville begynt med ingressen i historie-avsnittet og bestemt meg for at den skulle bort. Det er mye stoff der som kan tas med og plasseres under de underliggende overskriftene, eventuelt slik at det lages nye overskrifter. Fremstillingen er ellers så godt skrevet at det er lett å følge deg, så det virker nesten mot sin hensikt at det lages en ny ingress for oversiktens skyld! Når det er gjort, ville jeg også sett nøye på selve hovedingressen, for der å se hva som skal beholdes. Avsnitt nummer to bør etter min vurdering halveres. Disse handlingene vil bare fremheve det store og flotte arbeidet som er gjort.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 22:13 (CET)

Takk for innspill Trygve Nodeland, du vil altså kutte de «2. ordens ingressene» ned, ikke fjerne dem. Jeg tror også det er en bedre ide enn å fjerne dem helt. Imidlertid har jeg ikke så lyst å kutte ned på det avsnittet du nevner i hovedingressen. Vi har nemlig brukt så mye tid og ressurser på å diskutere, forhandle og skrive den som det nå er. Jeg har ikke svært sterke meninger, men synes jo f.eks. at den har en helt passe lengde nå.

Nei, jeg uttrykker meg uklart, jeg vil nok i utgangspunktet skjære historie-ingressen helt bort. Det er mulig noe kan stå, men jeg er ikke i stand til å se hva det skal være. Du må nesten bare prøve.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 10:04 (CET)

Når det gjelder teksten du har lagt under avsnittet Motstand mot vassdragsregulering, etablering av Miljøverndepartementet er dette interesant, men jeg lurer sterkt på om ikke dette er på et detaljnivå som heller hører til i Norsk energihistorie. En annen ting er at det mangler referanse på denne teksten, kan du se på det? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 22:40 (CET)

Utviklingen av energiforsyningen, slik jeg nok ville formulert artikkelens tittel, kan ikke skrives uten en nærmere påvisning av de sterke motkrefter som gjorde seg gjeldende i samfunnet, og som endret utbyggingstakten. Det har du gjort, men etter min mening noe ufullstendig. Motstanden allerede fra krigens dager var ikke nevnt. Eksemplet er kanskje langt, men forsøk på en illustrasjon. At miljøvernet fikk en oppblomstring på 1960-tallet er litt for «blomstrete» for meg, og som nevnt ufullstendig, slik jeg ser det. Miljøvernet endret karakter og intensitet:. Dette skjedde parallelt med at utbyggingsprosjektene ble større og at de truet med å ta det siste vi hadde igjen. Filosofen Næss var med, men akkurat det tror jeg ikke var vesentlig for utviklingen, og om så - en detalj. Norge fikk et miljøverndepartement allerede i 1972, og det må nevnes. Det var faktisk før vi et olje- og energidepartement, det er også et poeng verdt å nevne. Verneplanene var initiert allerede på 60-tallet. Referansen står helt i starten, som er min vane, men jeg kan gjenta den videre, og ta den inn helt til slutt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 10:04 (CET)

Takk for utvidelsen av avsnittet og begrunnelsen Trygve Nodeland! Min betenkning var mest på totallenge av artikkelen og detaljnivå, men jeg syenst det ser bra ut det du har lagt inn. Det har vært forskjellige syn på aritikkellengden og hvor dypt ned i detaljene en skal gå. Artikkelen heter altså Energi i Norge fordi den skal fortelle bredt om dette temaet, på samme måte som Transport i Norge, Innvandrere i Norge, Verneområder i Norge og en rekke andre. En artikkel som heter Utviklingen av energiforsyningen, som du ville formulert tittelen, har jeg allerede skrevet, men under navnet Norsk energihistorie.

Jeg tenker at det vi diskuterer her er en smaksak, der forskjellige wikipedianere som har diskutert her har hatt litt forskjellig syn. Noen har ment at artikkelen i seg selv var for altfor lang, kanskje ikke så rart når det meste som står i Norsk energihistorie opprinnelig var med her. Det viktigste er vel at artikkelen er «harmonisk». Og som M O Haugen har påpekt er det noe som oppnås i dette konkrete tilfelle med at de fem hovedkapitlene er stort sett like lange. Men som sakt, jeg er fornøyd med det du har lagt til og takker for bidraget! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 22:38 (CET)

Har kortet litt ned på ingress + slått sammen to avsnitt. Begrunnelsen er at samtidig som ingressen bør gi en bred oversikt så skal den ikke gå for detaljert inn i stoffet, det skal overlates til hoveddelen av artikkelen. Ber hovedbidragsyter og andre om å se på endringen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 19:21 (CET)

Jeg er helt fornøyd med endrigene av ingressen! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 23:07 (CET)

• Artikkelens tittel Energi i Norge: Det jeg ønsker å presisere er at denne tittelen, for meg skurrer rent språklig. Artikkelen dekker jo en rekke dimensjoner knyttet til «energien i Norge». Begrepet har en helt konkret betydning, men her brukes det som et overordnet begrep, som jeg ikke finner naturlig. Gitt valget av overskriften kommer man uansett i et dilemma når artikkelen skal startes, og velger en enkelt av de mange dimensjoner artikkelen omhandler, nemlig vannkraft. Det er jo vanlig å gjenta artikkelens tittel i den første setningen. Kanskje skulle man følt seg fri til ikke å gjenta artikkelens tittel i innledningen. Forøvrig er artikkelen etter min oppfatning utmerket. Den er nå gjennomført lett lese. Et lite unntak i så måte finner jeg i andre avsnitt i ingressen. Jeg ville delt det i to, ved andre verdenskrig. Det er også en litt inkonsekvent lenking av årstall. Selv synes jeg at årstall i teksten ikke bør lenkes, med mindre det dreier seg om lenker til kunståret 1900 eller liknende. Endelig finner jeg en viss overlenking av enkeltord, for eksempel vedfyring, men her kan det være delte meninger. Jeg takker og bukker, og gratulerer med et flott arbeid!--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 14:25 (CET)

Enig med Trygve Nodeland. Energi i Norge er ikke vannkraft, gass, olje eller ved - det er summen av alle de + pluss noe mer i historisk perspektiv. Hvis det stemmer at 90 % av leserne kun får med seg ingressen, så er det desto viktigere at vi får den så riktig som mulig.

Gitt utgangspunktet (dvs. at artikkelen heter Energi i Norge) må altså både artikkelen, ingressen og åpningssetningen dekke dette. Det enkleste er vel å knytte det til utviklingen av energi i resten av verden og heller nevne spesielt der Norge avviker, som vannkraft. Videre har klimaet i Norge tvunget innbyggerne til å lagre energi, hvis ikke fryser en ihjel på vinteren. Først i form av ved, torv og vind, deretter vannkraft, så kull, olje, vannbasert elektrisitet og gass. Jeg har gjort et forsøk på å omformulere begynnelsen av ingressen, fint om flere kan se på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 19:00 (CET)

Forøvrig enig med Trygve Nodeland mht. internlenking datoer. Når jeg ser en internlenke forventer jeg å finne noe relevant for stoffet jeg leser, så bortsett fra en innledende lenke for å gjøre leserne oppmerksom på våre underliggende sider for årstall og ti-år/hundreår, så bør vi unngå det. Når det gjelder annen internlenking er jeg mer åpen, en internlenke til Borregaard under utvikling av storindustri er mer en mulighet for den interesserte, synes jeg.

En annen sak om ingressen, nå er de tre første bildene fra moderne tid, og to av tre dekker olje- og gass. I et historisk perspektiv er det dels en parentes og dels bør vi ha det eldste først. Hva med å flytte f.eks foto av gamle bekkekverner opp til begynnelsen av artikkelen, da får vi både det eldste først + en bedre balanse. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 19:13 (CET)

Da har jeg gjort endel endringer i både ingressen og resten av artikkelen. Når det gjelder ingressen så har jeg dels omformulert den innledende setningen, dels flyttet opp hva jeg omtaler som mini-ingresser (altså ingresser i en seksjon) og dels fjernet stoff jeg mener blir for detaljert for en ingress som dekker et så omfattende emne.

Når det gjelder resten av artikkelen har jeg flyttet stoff så de nevnte mini-ingresser enten er flyttet opp til selve ingressen, eller plassert til sist i sine respektive seksjoner, som en oppsummering. Håper både hovedbidragsyter Frankemann og Trygve Nodeland kan ta en titt og se hva de synes. Det er selvfølgelig ikke gitt at dette er en forbedring, eller at alt blir stående, men jeg håper at noe av det jeg har gjort av endringer har noe for seg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 11:01 (CET)

For å illustrere det språklige poeng jeg har vist til, kan jeg si hvordan jeg ville innledet artikkelen, under overskriften Energi i Norge:

Utviklingen av samfunnssektoren energi, har i Norge stort sett fulgt utviklingen i andre land. Befolkningen har gått fra å bruke ved, torv og vind, til å utnytte lokal vannkraft. Fra 1800-tallet ble kullet og etterhvert oljen tatt i bruk. Landet gjennomførte fra begynnelsen av 1900-tallet, en omfattende vannkraftutbygging for den kraftkrevende industrien. Olje- og gassproduksjonen som også har tilført landet store verdier, tok for alvor til på 1970-tallet.

Jeg mener at Ulf i sitt forslag bruker semikolon som kolon, mens det egentlig er et punktum.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 17:54 (CET)

Tegnsettingen her overlater jeg til Trygve Nodeland. Jeg synes Ulf Larsens redigering av ingressen er bra. Det ble en lang første setning, men ikke grusomt lang. Det ser greit ut med saneringen av mini-ingressene, bortsett fra at jeg synes den overordnede informasjonen passer bedre som første avsnitt i hvert av hovedkapitlene. Nå tror jeg hele artikkelen konsekvent har hovedkapitler som begynner med det overordnede. Tror at for lesere som vil ha en oversikt vil finne denne organiseringen av stoffet hensiktsmessig. Takk for mye iherdig arbeid med dette Ulf! Takk også til Trygve for din innsats! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 19:15 (CET)

Har delt opp første setning, men tegnsetting er ikke min sterkeste side, så det kan godt være mulig at mer bør rettes. Jeg er ikke helt avvisende til åpningen som Trygve Nodeland foreslår, men om mulig synes jeg vi bør holde på at artikkelnavn = innledning av artikkelen. En mulighet er jo å endre artikkelens navn.

Kanskje andre kan se med friske øyne på dette, kan være at bidragsyterne Kjersti Lie eller Haakon K har gode innspill å komme med mht. hvordan artikkelen bør begynne? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 19:50 (CET)

Kommentar til Ulf Larsen, synes i alle fall ikke vi skal endre artikkelnavn, dette er jo en hel serie med artikler med samme nevnestruktur på engelsk wikipeida. Vi har med andre ord bare så vidt startet; bortsett fra denne finnes Energi i Afghanistan. Dessuten er det andre temaer på norsk Wikipedia med samme navneoppbygging for artikkelnavn. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 20:05 (CET)

Jeg har noen formuleringer jeg reagerer litt på:

• «I treforedlingsindustrien blir trevirke til massevirke via kjemisk eller mekanisk bearbeidelse blir tremasse og cellulose i siste omgang til papp og papir.» Kommentar: Det blir (sic) litt mye «blir» her. Jeg ville delt den opp.
• «2011 var et mildt år; sammenlignes derimot 1990 med 2010, var økningen på 38 % fordi dette var et kaldt år». Kommentar: Jeg synes det er noe uklart hvilket år «dette» sikter til. Jeg går ut fra at det er 2010, men jeg synes det hadde vært tydeligere om «dette» ble erstattet med selve årstallet.
• «Befolkningsutvikling: I dag er det 5 millioner innbyggere i Norge, og det er ikke mange år siden befolkningen var på bare 4 millioner.» Kommentar: Jeg synes det bør presiseres når vi ble 4 millioner og når vi passerte 5.
• «En del ny industri har kommet til, Hydro har erstattet aluminiumproduksjonen som ble lagt ned på Karmøy, med et nytt prebakanlegg.» Kommentar: Er Karmøy det eneste nye anlegget som er kommet til, eller er det ment som et eksempel? I så fall synes jeg det bør presiseres at det er et eksempel.
• «Vindkraft er uregulerbar kraft, og er høyest om høsten og vinteren». Kommentar: Jeg går ut fra det er produksjonen som er høyest?
• «Bølgekraft har vært forsøkt utnyttet i forsøksanlegg som har strandet». Kommentar: «Strandet» er i overført betydning her, men noe uheldig akkurat i forbindelse med bølgekraft ;)

Uansett er dette en glimrende artikkel som jeg gladelig stemmer for! Semikolon (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 15:55 (CET)

Takk for hyggelige ord Semikolon, noe som flere av de som har arbeidet med artikkelen i det siste kan ta til seg! Takk også for dine skarpe øyne som har sett disse noe upresise og litt pussige formuleringene. Jeg mener nå at alle er korrigert slik at teksten er bedre nå. Har også lagt inn referanse der nødvendig. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 18:58 (CET)

Har gjort nok en endring i ingressen. Som diffen viser har jeg flyttet deler av første avsnitt ned og det gir nå kun en helt generell oversikt, det jeg tok ut var dels ikke balansert (kun vannkraft nevnt) + at deler av det ble gjentatt noe lenger ned.

Så første avsnitt er nå egentlig hva man trenger å vite om energi i Norge, på 3-4 linjer, dvs. en rendyrket mini-ingress i ingressen. Så kommer resten av ingressen, som er balansert, dvs. det gis en bredere oversikt over emnet, hvor da det vesentligste er nevnt og gitt tilnærmet lik dekning. Jeg har ikke rørt første setning hvor Haakon K har ryddet, stoler på han mht. tegnsetting.

Det er selvfølgelig ikke gitt at det jeg har gjort er korrekt, fint om både hovedbidragsyter Frankemann, Trygve W Nodeland og andre tar en grundig titt. Noen vil kanskje synes det blir mye pirk for et par-tre avsnitt, men. Jeg tror mange lesere kun får med seg ingressen, og da bør den være så dekkende som nødvendig (men ikke mer) og ellers så god (også språklig) som vi med rimelighet kan få til. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 19:16 (CET)

Hei Ulf Larsen, enig i at ingressen er viktig, spesielt første setning. Synes det ser bra ut, bortsett fra halvdelen av denne leddsetningen: «...deretter kull fra 1800-tallet og etterhvert olje,...». Kull kom inn som en viktig importert energikilde utover på 1800-tallet, men olje ble vel ikke viktig før utpå 1900-tallet, om vi ikke da skal tenke på parafinlamper? Tror olje i form av parafin, smøreolje, etc. er for lite viktig til å inkludere i den aller første setningen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 19:52 (CET)

For å presisere kunne en jo lagt til fra slutten av 1800-tallet, men det gjør en allerede lang setning lenger. Det som står der er jo heller ikke feil, olje i form av parafin til lamper ble jo brukt mye i USA allerede fra 1860-tallet, og neppe mye senere i Norge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 22:29 (CET)

Hva med dette: «Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder var i starten ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og endelig kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-tallet.» Når man skriver olje, tror jeg at man først og fremst tenker drivstoff til biler og båter, etc. Det kom senere--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 18:44 (CET)

Hva synes Frankemann og Haakon K? Den reelle forskjellen her er vel at olje «introduseres» noe senere, og i det store bildet er vel det mer passende. Jeg er åpen for å endre innledningen til Trygve Nodelands forslag. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 19:07 (CET)

Jeg synes at versjonen til Ulf Larsen med en lang setning som oppsummerer alt det vesentlige var bra, altså denne: «Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen i andre land; fra ved, torv og vind til lokal vannkraft, deretter kull fra 1800-tallet og etterhvert olje, mens landet fra begynnelsen av 1900-tallet har vært preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, samt olje- og gassproduksjon i nyere tid.» Mener at første setning bør oppsummere hovedtrekkene, selv om den blir lang. Men jeg vil altås ikke nevne olje i samme delsetning som kull på 1800-tallet, det er som Trygve Nodeland sier noe en vil assosiere med petroleumsprodukter, og det var vel på den tiden omtrent bare parafin som var en slik olje. Jeg mener at det er for perifert for å fortjene en plass i åpningssetningen. Dermed er min favoritt omtrent som dette: «Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen i andre land; fra ved, torv og vind til lokal vannkraft, deretter kull fra 1800-tallet, og fra begynnelsen av 1900-tallet har landet vært preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, samt olje- og gassproduksjon i nyere tid.» Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 21:54 (CET)

Språkrådet sier i 10 språkvettregler at en leservennlig setning sjeldent har mer enn 22 til 25 ord. Det aktuelle forslaget har ca. 45. Jeg er ikke enig i at setningen er god, men man kan jo mene noe annet. Jeg har sagt hva jeg mener.Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 22:21 (CET)

Trygve og Språkrådet har nok et godt poeng her, jeg har tillatt meg å skifte til Trygves forslag. En liten korreksjon, endret 1970-tallet til 1970-årene. Igjen iflg. Språkrådet så er det 1700-tallet, men 1970-årene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 22:31 (CET)

Det gjelder å kunne telle! Jeg tror at et godt skriftspråk ofte vil ligge tett opp til den muntlige tale. Og vi snakker jo gjerne i korte setninger, blant annet fordi vi må puste! Det er unektelig en detalj denne innledningen, på en meget lang og meget god artikkel. Men det er viktig å komme godt i gang! Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 22:41 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 07:35 (CET)

---