Energi i Afghanistan
Energiproduksjonen i Afghanistan kommer i hovedsak fra vannkraft.
To tiår med krig har gjort stor skade på Afghanistans kraftnett. Per juni 2004 hadde mindre enn 10 % av befolkningen tilgang til elektrisitet. I 2002 lå den samlede kraftproduksjonen på 0,745 milliarder kWh, hvorav 25,5 % kom fra fossilt brensel, 74,5 % fra vannkraft og ingenting fra andre energikilder. Importen av elektrisitet utgjorde 0,150 milliarder kWh i 2002. I det samme året var det totale forbruket av elektrisitet 0,843 milliarder kWh. Total kapasitet for elektrisitetsproduksjon var 0,385 millioner kW.
Vannkraft rediger
Tre vannkraftverk ble åpnet mellom 1965 og 1970, i Jalalabad, Naghlu og Mahipar, nær Kabul; et annet i Kajaki, i den øvre delen av Helmand-dalen, ble åpnet på midten av 1970-tallet. I tillegg til kraftverkene i Naghlu, Mahipar og Kajaki var også andre hydroelektrisk anlegg i drift per 2002; i Sarobi, vest for Kabul; Pol-e Khomri; Darunta, i Nangarhar-provinsen; Dahla, i Kandahar-provinsen (gjenopprettet drift i 2001); og Mazar-e Sharif. I 1991 ble et solkraftverk med 72 solceller ferdigstilt i Kabul til en pris av 364 millioner amerikanske dollar. Anlegget varmet opp 40 000 liter vann til en gjennomsnittlig temperatur på 60 °C døgnet rundt. Byggingen av to andre kraftverk, med en samlet produksjonskapasitet på 600 kW, ble planlagt i Charikar City.
Tørken i 1998-2001 fikk negativ innvirkning på Afghanistans vannkraftproduksjon, noe som resulterte i strømbrudd i Kabul og andre byer. En tredje drivende turbin har blitt installert i Kajaki-demningen i Helmand-provinsen nær Kandahar, med hjelp fra det kinesiske Dongfeng Agricultural Machinery Company. Denne har økt dagens produksjon med 16,5 MW, til en samlet produksjonskapasitet på 86 MW. Breshna-Kot-demningen i Nangarhar-provinsen var også operativ, med en kraftproduksjon på 11,5 MW.
Naturgass og olje rediger
Naturgass var Afghanistans eneste eksportvare av økonomisk betydning i 1995, og ble i hovedsak sendt til Usbekistan gjennom rørledning. Naturgassreservene ble en gang beregnet til å være 140 milliarder kubikkmeter. Produksjonen startet i 1967 med 342 millioner kubikkmeter, men hadde steget til 2,6 milliarder kubikkmeter i 1995. I 1991 ble et nytt gassfelt oppdaget i Chekhcha i Jowzjan-provinsen. Naturgass ble også produsert i Sheberghān og Sar-e Pol. Per 2002 fantes det andre operative gassfelt i Djarquduk, Khowaja Gogerdak og Yatimtaq, alle beliggende i Jowzjan-provinsen. I 2002 lå naturgassproduksjonen på 1,77 milliarder kubikkfot.
I august 1996 ble et multinasjonalt konsortium enig om å bygge en 1 430 km lang rørledning gjennom Afghanistan for å frakte naturgass fra Turkmenistan til Pakistan, til en kostnad av om lag 2 milliarder amerikanske dollar. Amerikanske luftangrep førte imidlertid til kansellering av prosjektet i 1998, og finansiering av et slikt prosjekt har stadig vært et problem på grunn av høy politisk risiko og sikkerhetsmessige bekymringer. Per 2002 hadde lederne i de tre landene inngått en avtale om å bygge rørledningen, men byggingen hadde ennå ikke begynt ved utgangen av 2006. En svært liten mengde råolje produseres i Angot-feltet i den nordlige delen av Sar-e Pol-provinsen. Et annet lite oljefelt i Zomrad Sai i nærheten av Sheberghān gjennomgikk angiveligvis reparasjoner i midten av 2001. Petroleumsprodukter som diesel, bensin og flydrivstoff importeres, hovedsakelig fra Pakistan og Turkmenistan. Et lite lager- og distribusjonsanlegg finnes i Jalalabad på motorveien mellom Kabul og Peshawar, Pakistan. Det meldes også om at Afghanistan har oljereserver på til sammen 95 millioner fat og kullreserver på 73 millioner tonn.