Åpne hovedmenyen

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2017

Januar 2017Rediger

I gorillaens rikeRediger

jeg har bare ett problem med denne nominasjonen: jeg er i ferd med å gå tom for originale replikker om Torfilm (diskusjon · bidrag) og hans arbeidsform. Dette er den 32. kandidaten på 3 år, ryddig skrevet, ryddig disponert og ryddig kildebruk. M O Haugen (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 13:43 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 13:43 (CET)
  2.   For Semikolon (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 16:18 (CET)
  3.   For Telaneo (Diskusjonsside) 7. jan. 2017 kl. 18:42 (CET)
  4.   ForMathias-S 8. jan. 2017 kl. 13:10 (CET)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 21:30 (CET)

KommentarerRediger

Oversiktlig og fin artikkel! Jeg reagerer imidlertid på formuleringen «Filmen selv ble også nominert til en pris for beste dramafilm» i ingressen. Slik det står, virker det som den ble nominert til en ikke navngitt pris for beste dramafilm, men jeg antar det er Golden Globe for beste dramafilm som menes. I så fall synes jeg det bør presiseres. Semikolon (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 16:18 (CET)

Gjort!   // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 18:41 (CET)

Denne setningen: «Før møtet mellom dem fant sted, ble Fossey drept på mystisk vis i forskningsbasen Karisoke Research Center.», synes jeg er lite passende, dvs. mystisk vis. En mer saklig beskrivelse kan f.eks være av ukjente grunner, eller rett og slett bare skrive at hun ble myrdet og at drapet ikke ble oppklart. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 21:01 (CET)

Gjort!   // Mvh Torfilm (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 20:38 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 15:53 (CET)


Yotsuba&!Rediger

Det er gammelt nytt at japansk populærkultur vinner fram i vesten, men vi har ikke hatt så mange eksempler på det i denne sammenhengen her på no:wp ennå. Dette var imidlertid et interessant eksempel, pent gjort av Telaneo (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:09 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:09 (CET)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 18:17 (CET)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 18. jan. 2017 kl. 09:30 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 07:26 (CET)


Honningsvåg lufthavn, ValanRediger

Jeg arbeidet med denne artikkelen i februar 2016 og har endelig tatt meg tid til å fullføre den. Artikkelen er delvis oversatt fra engelsk, men omskrevet og utvidet litt. Artikkelen er ikke så veldig lang, men etter noe leting hos Norsk Luftfartsmuseum og i enkelte bøker, tror jeg at emnet bøe være tilstrekkelig dekket. Lillingen (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 21:35 (CET)

AnbefaltRediger

KommentarerRediger

Statisikkdelen mangler opplysninger om "frakt og post" for 2015 og 2016. Jeg lurer derfor på om det kan stå som nå eller om hele kolonnen burde fjernes. Lillingen (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 21:35 (CET)

Jeg synes det kan stå som det står. Tallene kan fremdeles dukke opp, og det er uansett dumt å avvise hele kolonnen av den grunn. M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 22:39 (CET)

Litt stivt språk her og der, jeg fjernet f.eks. formuleringen «da den sistnevnte begynte å bruke den samme betegnelsen på deres flyplass», men nivået er absolutt innenfor AA-kravene. Passe lang, dekkende og relevant. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 22:39 (CET)

Ingressen oppgir at rullebanens mål er 879 x 30 meter, mens i infoboksen og lenger ned i artikkelen står det 920 x 30 meter, bør sjekkes av hovedbidragsyter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 13:48 (CET)

Det skal være rettet nå. Lillingen (diskusjon) 23. jan. 2017 kl. 20:12 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 12:30 (CET)


TransformatorRediger

Dette er en av mange artikler fra Frankemann (diskusjon · bidrag) som behandler energi og energiteknikk. Det er en særlig utfordring å skrive om slikt på en måte som både er faglig relevant og forståelig for ikke-fagfolk, men jeg synes balansen er noenlunde grei her. Og pluss for å ha innarbeidet norsk faglitteratur i en ellers oversatt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:22 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:22 (CET)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 18. jan. 2017 kl. 09:28 (CET)
  3.   For PeterFisk (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 10:19 (CET)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 14:38 (CET)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 00:51 (CET)

KommentarerRediger

Den innledende setningen er som følger: «En transformator (eller i dagligtale «trafo») er en elektrisk maskin som overfører elektrisk energi fra et spenningsnivå til et eller flere andre spenningsnivåer gjennom elektromagnetisk induksjon.»

Jeg stusser imidlertid på bruken av ordene elektrisk maskin, det er vel ikke noe som beveger seg? Engelskspråklig Wikipedia bruker an electrical device, mens på tysk skriver de ein Bauelement der Elektrotechnik. På Store norske leksikon står det «Transformator, ofte kalt trafo, apparat som omsetter elektrisk vekselstrøm med en viss spenning til vekselstrøm med en annen spenning.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 19:48 (CET)

Tja Ulf Larsen, jeg også har lurt litt på dette, men ta en titt på Electric machine der det litt nedenfor midten står omtalt transformatorer. Min lærebok fra NTH har tittelen Electric machinery og har et utfyllende kapittel om transformatorer. Den kanskje mest autorative kilden er electropedia med denne definisjonen: 151-13-39. Mange bruker altså denne praksisen med å definere en transformator som en elektrisk maskin, selv om det ordet på norsk gjerne assosieres med innretninger der noe er i bevegelse. På den annen side assosierer jeg «apparat» med dingser som ikke er spesielt store, men som gjerne kan ha roterende deler, mens en stor krafttransformator kan veie over 100 tonn. Da vil jeg heller foretrekke «elektomagnetisk komponent» eller «elektomagnetisk omformer», som i denne definisjonen 151-13-42. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 21:34 (CET)
Jeg er som du vet ganske blank på dette, men forsøker å pirke i det jeg undres over. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 21:54 (CET)
Jo, men her tror jeg at du like mye som en ekspert kan tilføre noe. Hva en skal legge i begrepet som maskin, apparat, innretning, omformer etc. kan noen og enhver resonere over. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 22:18 (CET)

Hva tenker dere som leser over artikkelen om at kapittelet «Histore» kommmer sist? Jeg er tror kanskje at det alltid er best å plassere det først. I dette tilfellet tror jeg heller ikke at det vil føre til spesielle utfordringer med selve fremstillingen heller. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 22:18 (CET)

Enig i at seksjonen historie bør flyttes opp, synes den bør plasseres umiddelbart etter ingressen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 22:25 (CET)
Når det gjelder artikler hvor jeg ikke har faglig innsikt (som denne) forsøker jeg å bidra til at språket blir så riktig som mulig og at artikkelen er omtrent samsvarende med andre sentrale kilder. Når det gjelder overnevnte om transformator som elektrisk maskin har jeg altså sjekket med SNL, tysk- og engelskspråklig Wikipedia. Hva som er å foretrekke mht. betegnelse er jeg fremdeles usikker på. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 22:28 (CET)

Tillot meg å flytte historieseksjonen opp, da det synes som det ikke er noen innsigelser mot det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 18:11 (CET)

Denne setningen i ingressen: «Ved å utnytte Faradays lov i forbindelse med jernkjerner med høy permeabilitet kan en transformator med lite tap (høy virkningsgrad) endre vekselstrømmer fra ett spenningsnivå til et annet i ett kraftnett.»

Kan den beskjæres til f.eks dette: «Ved å utnytte Faradays lov kan en transformator med lite tap (høy virkningsgrad) endre vekselstrømmer fra ett spenningsnivå til et annet i ett kraftnett.»? Om det er mulig, uten at innholdet forandres vesentlig, så synes jeg vi bør gjøre det. Jeg antar at de fleste kun leser ingressen og paradoksalt bør den da være så kompakt som mulig, så de får med seg det vesentligste. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 22:27 (CET)

Har fjernet et par setninger fra ingressen, hovedbidragsyter bør sjekke om forenklingen er akseptabel faglig sett. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 22:47 (CET)

Hei Ulf, takk for at du flyttet historieseksjonen opp. Jeg må huske å legge en lenke til den berømte elektroutstillingen i Frakfurt i 1891, det var vel på en måte demonstrasjon av trefasesystemet og transformatorer som skapte verden slik som vi kjenner den.
Ja, den setningen er ikke helt grei, hva med dette forslaget: «Ved å utnytte Faradays lov endrer transformatorer vekselstrømmer fra ett spenningsnivå til et annet i ett kraftnett. Med en jernkjerne med høy permeabilitet kan transformator konstrueres med svært små tap (høy virkningsgrad).»
Et litt personlig spørsmål: Etter å ha lest dette, føler du at du skjønner hvordan en transformator egentlig virker? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 23:43 (CET)
Jeg så for meg at vi kanskje kunne sløyfe hele permeabilitet, da jeg antar det nevnes i selve artikkelen. Om du mener det må med i ingressen, så er vel den versjonen du foreslo over å foretrekke. Skal ikke garantere at jeg egentlig forstår, men for meg virker transformatorer i prinsipp som ganske enkle saker. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 23:52 (CET)
Hei Ulf Larsen, har nå endret slik at begrepet permeabilitet er tatt ut av ingressen. Ikke nødvendig å ha med dette. Jeg vil si at selv om en transformator i prinsippet jo bare består av blikkplater og kobbertråd, er det fascinerende hvor utfordrene den er å begripe. Det har vært givende for meg å arbeide med artikkelen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 16:44 (CET)

Denne setningen: «De nye transformatorene var 3,4 ganger mer effektiv enn de tidligere konstruksjoner med åpne kjerne som Gaulard og Gibbs hadde konstruert.». Syns det var et merkelig presist forholdstall, dvs. 3,4 - undres om det ikke skal være 3-4 ganger... Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 00:15 (CET)

Enig, pussig måte å formulere seg på. Har forenklet. --Frankemann (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 16:44 (CET)

Denne setningen: «Dette gjelder for enhver frekvens over null periodiske bølgeformer er konservert.» stusser jeg over, virker uklar, noe feil i den? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 13:09 (CET)

Du har rett, enda en merkelig formulering! Har endret til «Dette gjelder for enhver frekvens over null med periodiske bølgeformer.» --Frankemann (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 16:44 (CET)

Denne setningen: «Om en ser bort fra spenningsfallet over viklingsresistansen og lekkreaktanen i primærviklingen». Hva er «lekkreaktanen»? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 14:22 (CET)

Ja, altså, det skal være lekkreaktansen. Dessverre er artikkelen Reaktans så dårlig at neppe noen kan forstå hva som menes. Med bare åtte lesere per dag i gjennomsnitt vil jeg ikke gi den særlig høy prioritet på enda en tid. Selv om jeg synes det er et gøyalt begrep. --Frankemann (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 16:44 (CET)

Denne setningen:

«Det kan vises at dersom den prosentvise impedans[j] og den tilhørende viklings lekkreaktans-til-motstand-forhold (X/R) mellom to transformatorer er hypotetisk akkurat det samme, så vil transformatorene dele effekten til belastningen eksakt i forhold til deres respektive ytelser (for eksemeple med parallellkobling av en 500 kVA transformator med en annen enhet på 1000 kVA så vil den største ta dobbelt så mye strøm som den minste).»

-må minst deles i to, antakelig er tre nye setninger best. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 19:56 (CET)

Hei Ulf Larsen, ja, ingen god setning dette. Har forsøkt å tydeliggjøre, forenkle og forkorte. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 19:38 (CET)

Har omskrevet/kortet inn, denne endringen må kontrolleres av hovedbidragsyter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 20:06 (CET)

Bra, mye bedre nå. Beklagelig at denne artikkelen har så mange unødvendig vanskelige formuleringer.

Denne setningen: «Med åpen sekundærvikling vil magnetiseringsstrømmen I0 tilsvare at transformator uten belastning.», skal det være er uten belastning? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 20:27 (CET)

Ja, du har rett. --Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 19:38 (CET)

Denne setningen: «Den resulterende modellen, noen ganger kalt for den eksakte ekvivalentkrets basert på lineære kretselementer, forutsetter altså noen tilnærmelser.», er ikke forenklinger bedre/lettere å forstå enn tilnærmelser? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 20:29 (CET)

Vel, mener jeg er vant til å se begge deler, men «forenklinger» er gjerne et bedre ord.--Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 19:38 (CET)

Seksjonen Energitap begynner med en illustrasjon og den har en lang forklaring. I den forklaringen er denne setningen, i parentes: «(Egentlig er H størrelsen langs x-aksen, der sammenhengen mellom strøm og megnetisk feltstyrke er, im=H·l/N, der im er magnetiseringsstrømmen, H er magnetisk feltstyrke, l er lengden av flukslinjene og N er antallet vindinger. Videre er egentlig magnetisk flukstetthet (B) størrelsen langs y-aksen, men denne kan uttrykkes som ΦB=B·A, der ΦB er magnetisk fluks, B er magnetisk flukstetthet og A er arealet av jernkjernen.)».

Det blir alt for langt, det er umulig å ha hva man begynte på i hodet etter man har nådd slutten her (parentes er jo en kort, innskutt forklaring). Så forklaringen til illustrasjonen må omskrives, og jeg tror det beste er å fjerne parentesen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 20:57 (CET)

Ja, vanskelig forklaring. Har satt den inn som en fotnote. Ble det bedre nå? --Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 19:38 (CET)

Denne setningen: «Den grunnharmoniske kan i sin tur komponeres i to komponenter der én er i fase med EMS.», komponeres i to komponenter? Foreslår omskriving. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 21:04 (CET) Uff, rikitg ord var dekomponeres! --Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 19:38 (CET)

Har omskrevet, hovedbidragsyter bør kontrollere denne endringen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 21:16 (CET) Nei, det ble dessverre feil. Det heter altså skinneffekt, se artikkel på snl og denne Skin effect. Har lagt merke til at vi mangeler artikkel om dette fenomenet på norsk WP, men ikke tatt meg tid til å skrive om dette enda. --Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 19:38 (CET)

I seksjon for viklinger er det to ganger brukt «strøkapasitans», jeg vurderte først å korrigere det til «strømkapasitans», men i og med at det var brukt to ganger er jeg usikker på om det er hva hovedbidragsyter har ment å skrive, bør sjekkes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 22:52 (CET)

Ja, merkelig ord, men det heter altså strøkapasitans. Ordet skal nok antyde at denne kapasitansen finnes strødd ut over alle ledere. Ett synonym er faktisk parasittkapasitans! Ordet kan vel antyde at det finnes konstruktører der ut som har store utfordringer pga utilsiktet kapasitans. --Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 19:38 (CET)

Seksjonen Forskjellige typer av transformatorer er vesentlig lenger her enn i tilsvarende artikkel på engelsk, er det nødvendig? Endel av stoffet, kanskje mye, synes gjentatt fra andre seksjoner og jeg undres om vi ikke klarer oss med en kort liste. Stoffet i innledningen over kan alternativt flyttes til en en seksjon, tilsvarende det på engelsk i Applications Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 14:35 (CET)

Har forsøkt å forkorte, ble det bedre?--Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 19:38 (CET)
 Liker Takk for at du har lest så grundig over artikkelen og fått fjernet mye grums! På gode dager er det godt over 100 lesere, og jeg tør påstå at denne artikkelen er mye bedre enn den på snl. Håper at noen med ingeniørbakgrunn også vil ta en titt nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 19:38 (CET)
Bra jeg ikke endret på strøkapasitans, ikke alt man undres over som ikke stemmer... Ellers regner jeg med at du tar en etterkontroll på mine endringer. Når jeg finner noe jeg mener er klart feil og/eller kan omformuleres, så gjør jeg det. Det er kun tvilstilfeller jeg tar opp på diskusjonssiden. Siden jeg ikke har noen faglig bakgrunn innen dette feltet betyr det at det er en mulig risiko for at noen av mine endringer kan være feil. Enig i at det er en viktig artikkel, den er jo merket med kategorien 1000 artikler enhver Wikipedia bør ha. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 22:07 (CET)
Fra en side sett har denne artikkelen stått over ei uke nå, og kan arkiveres som AA. Videre utvikling av artikkelen kan uansett skje via diskusjonssiden. Fra en annen side sett er det alltid best å la kandidatprosessen med dens diskusjoner, gjennomlesning og spørsmål få tid til å gjøre seg ferdig. Jeg tenker å avslutte når det har gått 1-2 dager uten nye innlegg, eller når alle involverte oppsummerer med at «nå har jeg ikke mer å tilføye.» Jeg ønsker en god kveld, natt og uke til alle flittige arbeidsmaur. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 23:36 (CET)

En stor og gjennomarbeidet artikkel. Likevel:

  1. Transformatorer brukes i en rekke sammenhenger. Dette er nevnt i innledningen, men resten av artikklen er nær utelukkende om krafttansformatorer. En kunne spørre seg om artikkelen burde vært delt: Transformator-generelt og Transformator (Kraftnett).
  2. En rekke illustrasjoner er med engelsk tekst.
  3. Toroide på engelsk er her omtalt som torus. De fleste ringkjernetransformatorer antas å være toroider
  4. Det gjøres et poeng av at mantelkjerner er enklere å bygge enn kjerne-, men 3-fase kjerne og 1-fase mantel her kan bruke samme blikk. Er påstanden rett?
  5. Det viste ekvivalentskjemaet er den vanlige T-ekvivalenten. Denne tilskrives gjerne en:Charles Proteus Steinmetz. Denne er egnet for å beskrive en trafo i stabil drift, men mindre egnet til å beskrive innkoblingsforhold. Da egner pi-varianten seg bedre.
  6. En diskuterer utførlig byggingen av en trafo med blikk. Den litt intrikate måten å vikle toroider finner en til å ligge utenfor leserens interessefelt, hvorfor?
  7. En meget aktuell anvendelse i dag er bruken av trafo i egen private garasje for å skape et TN-nett for lading av elbil. Enfase skilletransformator for enkelte elbiler. Dette temaet som eksempel, kunne gjort artikkelen dagsaktuell.
  8. et alternativ til en stor, tung (elbil)trafo er en SST, solid state trafo. Muligens er det dette Zaptech i Stavenger holder på med. En kan spørre seg om dette egentlig er en trafo eller et system med en trafo, men begrepet dukker opp i økende grad og en finner det i eget hjem for å drive moderne lyskilder.
  9. Viklingsskjema for stjerne/trekant er angitt. Hva med andre som Z-trafo, 3-fase til 1-fasetrafo (jernbanedrift), Scott-T?
  10. Dersom en tenker seg en oversiktsartikkel, ikke bare krafttrafo, hva med andre trafoformer som:
Printtrafo, bølgeledertrafo, lamda/4-trafo, trimbare transformatorer, tunebare transformatorer, balun, synchro, roterende trafo, pulstransformatorer, en:Flyback transformer, variometer og sikkert en god del til. Eksemplene viser at en trafo er noe mer en bare en el-verksgreie. KjellG (diskusjon) 23. jan. 2017 kl. 00:18 (CET)

Hei KjellG og takk for kommentarer. Her er mine svar:

  1. Jeg er nå ikke så enig om at alt her dreier seg om krafttransformatorer, kapittel 2 og 3 mener jeg er mye det samme for de fleste typene. Mulig at kapittel 4 kunne vært utvidet en del angående andre konstruksjoner. Men ta en titt på den engelske artiklen som jeg har oversatt, det er jo ikke veldig mye jeg har endret på. Ta også en titt på den engelske artikkelens diskusjonsside, det er mildt sakt omfattende diskusjoner som har vært ført, og sikkert fra folk med ekspertbakgrunn. Dette ble altså syntesen av diskusjoner fra 2006 til 2014. Så, jeg er ikke enig i at den skulle vært del, jeg ser ikke hvordan heller. Men at flere temaer og andre transformatortyper burde hatt egne artikler er jeg helt innforstått med. Jeg har bare ikke kommet så lang!
  2. Ja, beklagelig nok med engelsk tekst. Burde vi ha satt inn forklarende tekst under, f.eks.:«Secundery winding=sekundervikling»? Å lage nye bilder har jeg lite lyst til, synes ikke jeg er noen god tegner.
  3. Skulle jeg heller brukt ordet toroide? Jeg har som sakt oversatt og kjenner ikke til nyanser i språkbruken for spesialtransformatorer om det er det du sikter til.
  4. Henviser du til avsnitt Utforming av jernkjernen? Det ser er i alle fall ut til å være nok av referanser for den påstanden. Ta forøvrig et blikk på bildet der det bygges en stor transformator på 375 MVA. Ser for meg ut til å være en transformator med fem ben eller altså en mantelkjernetransformator, som i alle fall ikke strider mot påstanden. Mener selv at jeg har vært på verksteder og sett at virkelig store transformatorer er av denne typen.
  5. Tar dette til etterretning. Har tenkt at jeg en eller annen regnfull dag skal skrive artikkel både om Charles Proteus Steinmetz og ekvivalentskjemaet som bærer hans navn.
  6. Usikker på hva du mener? Er du virkelig interessert i bakgrunnen for utvalget henviser jeg til den engelske artikkelens diskusjonsside. Jeg syntes utvalget og fremstillingen var plausibel.
  7. Kan ikke du skrive en artikkel om enfase skilletransformator eller bare skilletransformator? Jeg lært at wikipedia er et internasjonalt leksikon: Dermed ikke så aktuelt å ha for stort fokus på spesielle norske forhold i en slik oversiktsartikkel.
  8. Det har jeg ikke kjennskap til, men høres artig ut. Igjen noe som kan passe i en egen artikkel, om det ikke er et sært lite forskningsprosjekt...?
  9. Tja, mulig grunnen er så enkel som at det ikke var passende illustrasjoner av slike viklinger? Nå har i alle fall den interesserte leser skjønt at det finnes fasevridende trefasete transformatorer. Egen/Egne artikler om dette har sin beretigelse.
  10. Du har tydeligvis greie på transformatorer som jeg aldri har hørt om en gang. Er du sikker på at ikke noen av disse betegnelsene er mer som handelsnavn å regne? Hva skal egentlig en synchro- eller roterende transformator egentlig være? Du må gjerne foreslå andre ting som burde stå på listen, men det bør vel ikke være for sære tilfeller heller.
Som sakt: Den egelske artikkelen ser ut til å være svært mye diskutert, den er i tillegg merket som god artikkel (AA). Ytterligere gjennomgang og utvidelse får være for en eventuel kandidatprosess for UA. Den orker i alle fall ikke jeg før om flere år, nå er jeg lei av transformatorer. Har du forresten sett min artikkel Elektrisk motor? Mye morsommere, men nå er jeg litt lei av motorer også. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2017 kl. 18:35 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 12:30 (CET)


Liste over Tysklands utenriksministreRediger

Pent og solid arbeid fra Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag), som tidligere har laget tilsvarende lister over finans- og forsvarsministre, og AA-artikkelen Tysklands politiske system. Rent formelt savner jeg en kilde til utvalget, men lista og stikkprøver i artiklene virker ellers ryddig satt opp og godt kildebelagt. M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 11:24 (CET)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 11:24 (CET)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 11:45 (CET)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 23. jan. 2017 kl. 14:31 (CET)
  4.   For Kjersti L. (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 10:09 (CET)
  5.   For Upåklagelig. Generelt er det flott at tyske forhold blir bedre belyst, båndene mellom Norge og Tyskland tatt i betraktning. Erik F. 25. jan. 2017 kl. 15:20 (CET)
  6.   For. En liste som gir god oversikt. --Ooo86 (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 12:33 (CET)
  7.   For. Flott arbeid. Håper på en fremtidig utvidelse av artikkelen om Walther Rathenau. --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 16:45 (CET)

KommentarerRediger

Jeg har tilskrevet Deutsches Historisches Museum og Auswärtiges Amt for å spørre om det finnes noen offisiell liste, her eller der, så får vi se om de finner noe.Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 12:05 (CET)

Solid stykke arbeide. Jeg har sendt en e-post til den tyske ambassaden i Oslo for å høre om de kan hjelpe oss med manglende bilder. Ellers undres jeg på Karl zu Leiningen, i tilsvarende liste på tyskspråklig Wikipedia er han oppført fra 5-9. august 1848. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 12:19 (CET)

Hva med Joseph Wirths andre oppføring? Stusser litt på at den er satt i parentes, og ikke som nummer 8. Når en kaster et raskt blikk på listen og sammenligner med tilsvarende på tyskspråklig Wikipedia kan en tro at de har én mer i den seksjonen enn hva denne listen har, men slik er det altså ikke, da Joseph Wirth er oppført to ganger. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 12:24 (CET)

Ser også at Arthur Seyss-Inquart er satt opp, mens han ikke nevnes i tilsvarende liste på tyskspråklig Wikipedia. Og NB, jeg mener selvfølgelig ikke at tilsvarende liste på tysk er fasit, dette er kun resultat av stikkprøver etter en første rask gjennomgang. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 12:27 (CET)

Ad Wirth: Joseph Wirth var utenriksminister i sin andre regjering som tiltrådte 26. oktober 1921.[1] Han ble avløst av Rathenau og da han ble skutt, ble Wirth igjen utenriksminister. Parentesen er ment å peke på at han som person, var den sjette utenriksminister i Weimarrepublikken, men ikke nødvendigvis den beste måte å gjøre det på.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 14:56 (CET)
Ad Seyss-Inquart: Jeg husker ikke hvordan jeg har tenkt på dette, men ifølge LEMO som er nettstedet til Deutsches Historisches Museum var han utenriksminister.[2] Det følger av biografien der at «Nach dem Selbstmord Hitlers verliert der deutsche Außenminister Joachim von Ribbentrop sein Amt, da Hitler in seinem Testament Arthur Seyß-Inquart für diesen Posten ernannt hat.»
Jeg har også tilføyd en kilde rulers.org som verifikasjon for selve listen. Denne nettside brukes på Wikipedia, men jeg er nok ikke helt sikker på hva slag side det er.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 10:12 (CET)

Det hadde vært fint å få et offisielt underlag, bilder av de som mangler + dekket de to «røde lenkene», men det er selvfølgelig ikke noe som stopper denne listen fra å bli merket som god. Gitt de forskjellige statsdannelser i området vi i dag kjenner som Tyskland vil jeg tro at dagens tyske utenriksdepartement vanskelig kan fremlegge en liste, men så lenge kriteriene er klart gitt og listen ellers er underbygd med kilder ser jeg ikke det som noe problem.

Såvidt jeg kan se er den eneste forskjellen mellom denne listen og tilsvarende på tyskspråklig Wikipedia at denne inkluderer Arthur Seyss-Inquart, noe den tyske ikke gjør. Samtidig står det nevnt i den tyskspråklige biografien om Arthur Seyss-Inquart at han av Hitler var utnevnt til utenriksminister i dennes politiske testamente, og i infobokser under artikkelen står Arthur Seyss-Inquart også oppført som tysk utenriksminister. For meg virker det følgelig riktig at Arthur Seyss-Inquart inkluderes her.

Ellers takk til Trygve Nodeland for et solid stykke arbeid med denne og underliggende artikler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 12:00 (CET)

Når det gjelder Seyss-Inquart er det ikke noen tvil om at han formelt var utenriksminister i Goebbels regjering og at han senere ble kansler og fortsatte som utenriksminister i den såkalte Flensburg-regjeringen. Karl Dönitz var president. Se de referansene jeg har lagt på sistnevnte artikkel. På tysk WP har de to artikler om den Flensburg-regjeringen, og der er meget forvirrende. Flensburg-regjeringen «fungerte» lenge etter at landet hadde kapitulert.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 20:21 (CET)
Imponerende arbeid! I motsetning til enkelte andre, er jeg svært glad i lister med miniatyrbilder. :) Denne setningen har litt merkelig språk før komma. Kan den skrives om: «Den første politisk ansvarlige minister som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering»
Jeg antar det er jeg som har tungt for det, men for meg er dette litt snaut: «Tysklands gjenforening skjedde i 1990, og i 1999 flyttet utenriksdepartementet tilbake til hovedstaden Berlin. Departementet har beholdt et kontor i Bonn.» Hva skjedde med stakkaren som var Minister für Auswärtige Angelegenheiten i DDR – etter gjenforeningen? Kjersti L. (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 10:09 (CET)
Jeg har prøvd å forbedre språket her. DDR opphørte å eksistere, og det samme gjorde til sammenlikning også det nasjonalsosialistiske Tyskland etter andre verdenskrig. I 1945 bestemte de allierte dette, i 1990 kom avstemningen først i DDRs folkekammer og deretter i Forbundsdagen. DDR-stemplene mistet ganske enkelt sin kraft fra den ene dag til den andre, som ved en hver annen konkurs. Boet ble styrt fra Bonn. «Stakkaren» som var utenriksminister, ble advokat i Berlin, men andre led en hardere skjebne. En rekke ministre ble portører og avdelingshjelp på sykehus. Si bare til dersom teksten bør gjøres enda tydeligere.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 11:43 (CET)
Referanser



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 17:05 (CET)


Samemøtet i 1917Rediger

Dette er jobbrelevant artikkelskriving for meg – fram til jubileet om 3 uker, men nettopp derfor har jeg forsøkt så godt jeg kan å gjøre det objektivt og nøytralt, og trekke inn så mye som mulig av relevant faglitteratur. Jeg tenker AA, men det er hyggelig hvis noen tenker UA. M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:12 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:12 (CET)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 07:00 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 18:14 (CET)
  4.   For Ordensherre (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 19:17 (CET)
  5.   For Frankemann Frankemann (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 20:17 (CET)
  6.   For Erik F. 18. jan. 2017 kl. 20:18 (CET)
  7.   For Haakon K (diskusjon) 27. jan. 2017 kl. 07:08 (CET)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:12 (CET)
  1.   For Etter å ha lest igjennom artikkelen, finner jeg egentlig ingen holdepunkter for den ikke kan passere som UA også. Tvert imot så er den behagelig å lese, og kildegrunnlaget er bredt. Det faglige har jeg tillit til. Erik F. 18. jan. 2017 kl. 20:18 (CET)
  2.   For Og så må vi har artikkelen på framsiden i uken som begynner 6 februar. 3s (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 11:55 (CET)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 22:44 (CET)
  4.   For Kjersti L. (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 17:13 (CET) Det kan da ikke være noen tvil om at dette er en UA? (Det måtte være de to mest relevante rødlenkene. Noen skifter vel farge på dem i en fart!?)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 27. jan. 2017 kl. 07:08 (CET)

KommentarerRediger

Språkspørsmål til hovedforfatter angående konsekvens i skrivemåte: Foretrekkes komitéen eller komiteen? Tida eller tiden? – Ordensherre (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 18:51 (CET)

Først vil jeg si at dette både var interessant og velskrevet! Viktig norsk historie dette her. Når det gjelder vurderingen av AA/UA, synes jeg det er generelt vanskelig, og spesielt vanskelig for et tema jeg overhode ikke kjenner. Jeg stemmer i alle fall klart for AA. Her er noen småkommentarer, vel nr. 2 og 6 mener jeg faktisk er litt viktig:

  1. Det skal vel ikke være forkortelser i våre artikler; heller cirka, enn ca.? Datoer skal vel alltid skrives slik «10. november 1916», ikke «10.11.1916»? Ser ut til at det er vekslet mellom formene.
  2. I avsnittet Foredrag og diskusjoner på møtet står denne delsetningen: «med vekt på overfallet og reinslaktingen i 1811.» Dette ble jeg veldig nysgjerrig på? Er dette noe forferdelig som skjedde, så burde teamet ideelt sett hatt en engen artikkel? Men uansett synes jeg dette kunne vært nevnt med en eller to setninger som forklarer hva som skjedde.
  3. Er ikke dette en litt ukurant setning: «Diskusjonen om innenrikske forhold handlet om tap av beiteland, beiteskader og erstatningsprosedyrene der og om mistillig mellom samer og «bumenn»/bønder/bygdefolk.» Litt ugreit med setninger med mange «og», tenker jeg.
  4. Er det ikke slik at navn på personer skal skrives fult ut bare den første gang de nevnes, deretter bare med etternavn? I alle fall om det ikke er fare for forveksling. Ser at det i teksten er benyttet en regel med fult navn hver gang en person nevnes første gang i et kapittel, deretter bare med etternavn. Tror imidlertid ikke dette er gjort helt konsekvent, se f.eks. personen med navn Daniel Mortenson.
  5. Hva betyr «Renbergs sijte på Helgeland...», altså ordet «sitje»? Eller er det en feilstavelse?
  6. Noen sitater kunne med fordel hatt en forklaring i teksten for hvem som uttrykte meningen. F.eks. er det interessant å vite hvem som sa at:
  • «Gjennom lovkomitearbeidet som ble lagt fram i 1919 «tok samene initiativ på en måte de tidligere ikke hadde makta.»»
  • «Da møtet senere ble arrangert i Trondheim 18.–21. juni 1921, var møtet «fullstendig kontrollert av embetsmenn».»
Ser at mange sitater har referanse til hvem som kom med utsagnet, men ikke disse, som jeg mener er veldig viktig å få klargjort avsenderen av.

Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 20:16 (CET)

@Frankemann: Takk for fin oppmerksomhet omkring detaljene.
  1. Dette med forkortelser synes jeg ikke er avgjørende, men hvis noen vil gå gjennom teksten med tanke på dette er det ok for meg. Datoene har jeg nå rettet i teksten. Jeg håper jeg fikk med alle. I referansene synes jeg det er mindre viktig.
  2. Det er to referanser til den setningen som begge forklarer hva denne saken var; begge kan leses online. Saken er stygg, og er grundig beskrevet både i faglitteratur og i en ny roman - som jeg har skrevet om. I artikkelteksten er det et dilemma at det verken er naturlig å underslå hva foredraget handlet om, eller å bruke for mye plass på å fortelle mer om emnet for foredraget.
  3. Enig. Jeg har stykket den opp.
  4. Enig. Jeg har forsøkt å justere det litt i riktig retning.
  5. Jeg glemte at sijte/siida er et samisk fagutrykk. Jeg har skrevet det om
  6. Såvidt jeg kan se har begge disse sitatene kildeangivelse som referanse; begge er til bok/artikkel av Regnor Jernsletten.
OK? Mvh oh takk, M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 22:09 (CET)
@Orland: Til punkt 2: Kunne du vurdert å laget en meget kort artikkel som forklarer denne hendelsen? Har du med kilder etc. blir det en akseptabel artikkel, og heller ingen stor jobb. Til punkt 6: Riktig nok er det en referanse, men det tar nå alltid litt tid å slå opp, og da mister en konsentrasjonen, kommer ut av flytmodus. En annen ting er at sannsynligvis de fleste leserne vil bruke tid på å finne ut hvorledes referansesystemet virker. Jeg mener at for slike referater bør det være klart hvem som uttalte seg, kanskje bare en bisetning er nok? Jeg bet med i alle fall merke i disse sitatene, stoppet opp i lesningen, funderte (kan dette være en objektiv vurdering?, nei selvsakt ikke...), hvem sa dette? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 17:40 (CET)
@Frankemann:. Nå har jeg begynt på artikkelen Overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811. Jeg har nølt litt med å gi meg inn i dette konfliktstoffet, men det ser heldigvis ut som om kildene er samstemte, selv om vektleggingen er litt ulik. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 20:42 (CET)

Et spørsmål om en detalj: "I de nordsamiske områdene i Troms og Finnmark var det fornorskningspolitikken som var den største utfordringen, både gjennom skole, kirke, næringsspørsmål, forsvar og etterretning." Kan det sies noe mer spesifikt hva etterretning gikk ut på i denne sammenheng og hvilken instans som drev med det overfor samene? Etterretning er et ord som i norsk kontekst mest benyttes om militær virksomhet og noen egen militær etterretningsavdeling fantes vel stort sett ikke i perioden det her gjelder, bakgrunnen for møtet i 1917? – Ordensherre (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 20:39 (CET)

@Ordensherre:. Jeg lurte også på akkurat dét momentet, og vurderte å stryke det. Nå har jeg i stedet forsøkt å tydeliggjøre at dette er et sitat fra sametingspresident Magga. Han utdyper det ikke, men hvis jeg skal gjette, så gjaldt det grensekryssende samer. I årene før 1905 levde samene bare i to land: Sverige og Russland, og det kan tenkes at noen av dem ble mistenkeliggjort som mulige spioner for nabolandet. mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 22:09 (CET)

Jeg utvidet artikkelen vår om Trondheim Metodistkirke og lenket til denne i ingressen. Dette medførte at lenkingen til Trondheim forsvant, men jeg tenkte at med den utvidelsen jeg gjorde, der historikken knyttet til samemøtet kommer fram, kan det kanskje være en ok løsning likevel. Jeg vet ikke helt... Det er også et poeng at det ikke er snakk om den nåværende kirken, men en kirke på samme tomt. Så om noen mener det ble feil at jeg gjorde det slik, må de bare tilbakestille meg. Jeg gleder meg til å lese artikkelen. Mvh 3s (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 11:39 (CET)

Det er mulig jeg bare er vanskelig, men for meg blir det rart å ha en blålenke som bare går til et bilde av det som omtales... ( Håndverkerforeningens festsal i avsnittet om forbredelser.) Mvh 3s (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 11:47 (CET)

@3s: Takk for at du utvidet artikkelen om Metodistkirka. Selv om det ikke er den samme kirka, så oppfattes det fra flere hold som om det er en kontinuitet der. Derfor ble det satt opp minneplakett på nykirka i 1997 og derfor skal det være arrangement der i år.
Jeg er usikker på om det å lenke bare til et bilde er riktig eller galt i forhold til stilmanualene. Hvis noen mener det er feil, kan lenka lett fjernes. Men lenkinga var ment som en pragmatisk løsning; en mellomting mellom ikke noe og det som ville bli for mye: å legge bildet inn i artikkelen eller skrive en hel, liten (kanskje-notabel) artikkel om bygget. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 18:36 (CET)
Det ligger flere bilder fra salen, med cc-by-sa 4.0-lisens i databasen gunnerus.no: Håndverkerforeningen21. jan. 2017 kl. 14:54 (CET)
Jeg har lastet opp et bilde av møtedeltagerne inne i kirka. Laster opp bilde av den opprinnelige kirka i løpet av kvelden/morgendagen. Leser artikkelen med det første! Kjersti L. (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 18:57 (CET)
Der er bildet av "gammelkirka" også lastet opp. Jeg har lagt det inn i metodistkirkeartikkelen Trondheim Metodistkirke. Kjersti L. (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 19:09 (CET)
Noen småting tillater jeg meg å rette direkte i artikkelen, men jeg har i tillegg noen spørsmål:
  1. Sitater er stort sett i kursiv, ikke alltid. Gjennomgå?
  2. Setningen som starter med «Når klimaet for samisk …». Menes når, som i ettersom, eller da, som i dengang da? :)
  3. Her kunne det kanskje ha vært et punktum, eller ihvertfall innført et nytt verb: «utgivelse av en særskilt 20-kronemynt,[42], jubileumsfrimerker,[43] konserter, konferanser, utstillinger, teaterforestillinger, seminarer, og folkeliv på torget med matservering, reinkappkjøring og gratiskonserter. » PUnktum etter jubileumsfrimerker, f.eks. og "Det blir ..."?
  4. Denne vil jeg ikke rette, ettersom jeg ikke vet om hovedforfatter foretrekker "framførte" eller "satte opp": «Sørsamisk teatergruppe framførte satte opp en teaterforestilling»
  5. Jeg ville gjerne ha visst om åpningstale, foredrag eller andre innlegg ble holdt på samisk. Jeg ser ikke at det er nevnt noe sted.
  6. Språk: «tatt i bruk av nybyggere og «jordbrukskolonisering»»
  7. Språk: «I Sverige hadde ved/gjennom?en skolereform i 1913 delt samiske barn i to grupper»
  8. Husk at det ligger bilder av Håndverkerforeningens sal i gunnerus.no. Fri lisens. Erik Olsen-bildet viser salen tom. Tydelig!
  9. Hvis det er noen som vet forskjellen på AA-er og UA-er, så er det vel hovedforfatter. Jeg har ikke kriteriene klart for meg, men skal lese dem en gang til før jeg stemmer. Kravet om null røde lenker er kanskje ikke absolutt for UA-er? Det er to som ikke virker som de har stor betydning for artikkelens tema (Glen og Ulla Pirtijærvi), men to av dem burde kanskje ha blånet: (Tilleggslappeloven og John Eliassen Boere) Kjersti L. (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 17:04 (CET)
Takk for grundig gjennomlesning, Kjersti L..
  1. Sitatene var fra min side bare i «anførselstegn», uten kursiv. Jeg ser at Ranværing har gått gjennom artiklene og tilføyd kursiv på mange sitater. Stilmanualen sier at det ikke skal være kursiv rundt sitater, men jeg har ikke ønsket å overprøve andres vurdering av dette.
  2. Når/da rettet.
  3. Punktum innsatt.
  4. Språkfeil rettet.
  5. Norsk. Men mulige små unntak. Jeg har tilføyd.
  6. «jordbrukskolonisering» er sitert fra kilden.
  7. Innført et nytt subjekt i setningen: myndighetene
  8. Fint, men jeg er (som nevnt ovenfor) usikker på om det er naturlig å sette inn et bilde av denne møtesalen i artikkelen. Hvis jeg skulle hatt med flere bilder, så står Jacob Hanssens tegninger høyt på lista, men de er ikke frie ennå.
  9. Jeg skal se om jeg kan få laget noen linjer om Tilleggslappeloven og John Eliassen Boere.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 08:14 (CET)

Jeg skulle til å påpeke at noen sitater er i kursiv og andre ikke, for det fikk meg til å lure på om noen er ansett som viktigere enn andre, men ser nå at det er nevnt ovafor. Anførselstegn holder, så jeg foreslår å fjerne bruken av kursiv, med unntak av de tilfellene hvor ett ord i et sitat står i kursiv for å framheve det. Haakon K (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 00:35 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 13:10 (CET)


Elsa Laula RenbergRediger

På samme måte som Kandidatsider/Samemøtet i 1917 er dette også jobbrelevant. Jeg ser at det finnes flere nettsteder med korte biografier om henne, men jeg har forsøkt å lage en artikkel som både er et hakk grundigere enn de andre, og som sørger for kildebelegg og avliver noen vandrehistorier. Kritisk lest kunne jeg kanskje vært enda flinkere til å få fram hennes politiske program, men jeg håper i alle fall at det er mulig å få et visst inntrykk av henne. M O Haugen (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 12:40 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 12:40 (CET)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 27. jan. 2017 kl. 07:21 (CET)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 27. jan. 2017 kl. 09:23 (CET)
  4.   For. Så langt jeg kan bedømme etter gjennomlesing en grundig fremstilling, og med nyere litteratur godt innarbeidet i referanselisten. --Ooo86 (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 12:48 (CET)
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 16:13 (CET)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 23:03 (CET)
  7.   For --Kjersti L. (diskusjon) 30. jan. 2017 kl. 13:05 (CET)

KommentarerRediger

Ett par raske kommentarer.

  • For det første er ingressen litt kort. Kan det være naturlig å sammenfatte litt mer av artikkelen der?
  • I første avsnitt står det «Familien var reineiere, men hadde en presset økonomi og valgte i 1998 å gå over fra reindrift til jordbruk». Er vel 1898 (eller alternativt 1908) slik jeg leser det i sammenheng.

Ellers fremstår disposisjonen som god. --Ooo86 (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 12:59 (CET)

Fikset. M O Haugen (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 13:14 (CET)
foreløpig bare et spørsmål: Står det kredittere, med to t-er i sitatet? I så fall kan man bruke malen {{Sic}} etter ordet. Kjersti L. (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 13:05 (CET)
Fikset. M O Haugen (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 13:14 (CET)

Jeg ser det er noen tilfeller av historisk presens i artikkelen, og lurer på om de er tilfeller av «slip of the pen»? Det dreier seg om første kapittel tredje avsnitt, andre kapittel sjuende avsnitt, fjerde kapittel femte avsnitt. Tilfellet i andre kapittel kan vel gå an, men de andre er jeg mer usikker på. Den tematiske disposisjonen er veldig fin. Det jeg lurer jeg dessuten på er om det er mer naturlig å behandle hennes sykdom og død helt til slutt, i siste kapittel. Jeg blir bare litt overrasket når jeg fortsetter lesningen i fjerde kapittel. Ingen dør midt i femte akt, er det sagt, men her kan det likevel være naturlig. Endelig skriver du «skatteland». Vi har en artikkel som heter skattland. Er det det samme du tenker på, og i så fall bør kanskje skrivemåten da vurderes her eller der? Jeg visste ikke hva det var. Ville et par ord om betydningen i nærværende artikkel være på sin plass? Det er en meget velskrevet og god artikkel, som kan anbefales.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 16:13 (CET)

@Trygve W Nodeland: Historisk presens er slip of the pen, ikke intensjon. har forsøkt å rette nå. Det siste avsnittet om dødsfallet har jeg nå flyttet til siste tekstseksjon: #Død og ettermæle. Skatteland i svensk samisk historie er beskrevet i denne artikkelen: sv:Lappskatteland; altså skatteplikt med en uavklart forståelse av eiendomsrett/bruksrett. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 20:32 (CET)

I seksjonen Samepolitiker i Sverige er det flere sitater som ikke er oversatt fra svensk. Jeg tror det er en fordel å få de oversatt, dels er jo dette Wikipedia på bokmål/riksmål og dels tviler jeg på at alle våre lesere forstår hva f.eks «bristande juridiska skydd» betyr. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 17:05 (CET)

@Ulflarsen:. Egentlig tenker jeg at dette er begripelig, men jeg ville ikke motsette meg det hvis noen ønsker å oversette. Jeg har sett i flere kandidatprosesser nå at kravet om oversettelse av sitat har dukket opp av og til, men ikke konsekvent. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 20:32 (CET)

Noen av lenkene under eksterne lenker kan kanskje flyttes til seksjonen litteratur? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 23:05 (CET)

Etter gjennomlesning: Interessant artikkel om et grepa kvinnfolk! Jeg har rettet noe pirk direkte i teksten, og har noen kommentarer:

  1. "Første gang hun opptrådte offentlig, var som taler … i 1907". Skal det stå "opptrådte offentlig i Norge", ettersom hun opptrådte offentlig i Sverige i 1904. (Hvor, forresten?)
  2. Språket veksler mellom moderat og radikalt: flyttet/flytta; senere/seinere. Jeg endret ikke noe, hovedforfatter vet nok hva han ønsker.
  3. Det er kommet til mange generelle (les: irriterende) lenker siden artikkelen ble opprettet. (Eks.: Stockholm; politiker), mens jeg savner andre lenker: Lappskatteland? Om ikke lenke, så gjerne en kort forklaring. Reinbeiteloven?
  4. "Tidlig i 1904, eller tidligere" – endres til "I 1904 eller tidligere"?
  5. Det står at John E. Boere var med på å starte Nord-Trøndelag lappeforening. Det stemmer ikke helt med den biografiske artikkelen om ham. Der står det: "John Eliassen Boere var i 1908 stifter av Nordre Trondhjems Amts Lappeforening, formulerte vedtektene og var foreningens første formann". Jeg antar det er samme forening det er snakk om?
  6. Er verken Ellen Lie eller Anna Löfwander-Järwson notable?

Kjersti L. (diskusjon) 30. jan. 2017 kl. 13:05 (CET)

Takk for grundig lesning, Kjersti.
  1. Presisert, både mht Norge og Stockholm
  2. Jeg har rettet noen steder til moderat, beklager inkonsekvensen
  3. Lappskatteland er nå ei rød lenke. Det krever nok et visst presisjonsnivå å skrive om det. Den svenske sv:Rennäringslagen av 1898 er også ei lita nøtt. Landenes lover er både like og ulike.
  4. Jeg har justert til «Tidlig i 1904, eller kanskje enda tidligere». Her er det et slags hull i kildene. Det virker sannsynlig at hun hadde vært flere ganger i Stockholm (enn det ene besøket hos dronningen) og fått et slags nettverk der før hun blir valgt til utsending i mars 1904. jeg har sett en halv setning i en svensk historiebok som antyder at hun gikk på noen kurs i nykterhetsrörelsen – kanskje vinteren 1903/04, men den spikeren var for liten til å koke en hel suppekjele på.
  5. Jeg har justert ned formuleringen i artikkelen om Boere. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til bastante påstander om at dette var hans verk, og bare hans; og skepsisfilteret burde egentlig ha slått inn da jeg lånte den første setningen fra en litt høystemt kilde.
  6. Ellen Lie har fått sin artikkel for 3 uker siden. Foreløpig tror jeg at Anna Löfwander-Järwson passer best i lokalhistoriewiki. Derimot vurderer jeg en artikkel om Gunnar Njarka, Renbergs nærmeste samarbeidspartner, som vi fikk et fint bilde av i dag. mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jan. 2017 kl. 18:28 (CET)

Meg igjen: Jeg synes fortsatt lappeforeningen i Nord-Trøndelag, eller Nordre Trondhjems Amt kan hete det samme i de to artiklene. (og, litt mindre saklig: Et poeng å kommentere at bildet av Njarkaene er tatt i februar 1917, og at de har på medaljen, begge to?) Kjersti L. (diskusjon) 30. jan. 2017 kl. 21:26 (CET)

  Gjort (og til dette med navn; det kan av og til være krevende å holde tråden og huske at Gunnar Njarka, Gunder Bertinus Vesterfjell og Gunnar Johnsen Vesterfjeld er den samme personen.) M O Haugen (diskusjon) 30. jan. 2017 kl. 23:14 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2017 kl. 21:47 (CET)


Bernt Michael HolmboeRediger

Her er en interessant biografi om en mann jeg knapt hadde hørt om. Wikipedia på sitt beste og mest typiske, altså  . Semikolon (diskusjon · bidrag) har oversatt en engelsk FA og utbrodert med flere norske kilder fra bokhylla.no. Et ryddig og informativt tidsbilde fra Universitetets barndom. M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2017 kl. 08:17 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2017 kl. 08:17 (CET)
  2.   For Godt språk. Haakon K (diskusjon) 1. feb. 2017 kl. 23:22 (CET)
  3.   For Ranværing (d) 2. feb. 2017 kl. 14:53 (CET)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 3. feb. 2017 kl. 23:01 (CET)
  5.   For Frankemann Frankemann (diskusjon) 5. feb. 2017 kl. 21:33 (CET)

KommentarerRediger

Presisering: Den er ikke FA på engelsk, men GA. Semikolon (diskusjon) 31. jan. 2017 kl. 15:11 (CET)

Det overraska meg at denne artikkelen er AA på såpass mange språk. Da er det desto viktigere at den har blitt heva hos oss òg. Haakon K (diskusjon) 1. feb. 2017 kl. 23:22 (CET)

Bra artikkel, antar den er AA på så mange språk siden NHA er så kjent som han er. En detalj, er det nødvendig å merke Johan Andreas Aubert og Jacob Rolsted som «røde lenker»? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. feb. 2017 kl. 23:03 (CET)

Jeg skrev feil. Han heter Jacob Rosted, ikke Rolsted, så nå er den blå. Aubert finner jeg ikke noe om når jeg søker ham opp, så ham har jeg fjernet rødlenken på. Tusen takk for hjelp med korrektur og formatering. Semikolon (diskusjon) 4. feb. 2017 kl. 12:36 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 08:22 (CET)


Elektrisk isolatorRediger

Dette er den attende kandidatartikkelen hvor Frankemann (diskusjon · bidrag) er involvert som bidragsyter, og temaet er gjenkjennelig: energiteknikk. denne artikkelen er oversatt fra en engelsk artikkel som virker greit gjennomarbeidet, og supplert med relevante norske kilder og referanser. M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2017 kl. 19:06 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2017 kl. 19:06 (CET)
  2.   For Ranværing (d) 2. feb. 2017 kl. 14:55 (CET)
  3.   For Trurl (diskusjon) 3. feb. 2017 kl. 22:16 (CET)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 21:25 (CET)

KommentarerRediger

Jeg synes at artikkelen bør nevne at den farlige miljøgiften PCB tidligere ble brukt som isolasjonsmateriale i transformatorolje og kondensatorer. --Trurl (diskusjon) 3. feb. 2017 kl. 22:20 (CET)

Denne setningen i ingressen:

«Kraftlinjer med høyspenning ville vært umulig om en ikke hadde greid å utvikle materialer som tåler svært høye spenninger uten å ta skade.»

- er det i og for seg ikke noe feil med. Men. Er det ikke tilnærmet slik at bruk av elektrisitet generelt hadde vært umulig om isolatorer ikke fantes? Og det fremgår vel av teksten over? Følgelig mener jeg den bør sløyfes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. feb. 2017 kl. 12:41 (CET)

Nja, noen nyanser er det. For lavere spenninger, slik som Thomas Edison syslet med, trenger man ikke mye kjennskap til isolasjonsmaterialer eller utforming av sofistikerte isolatorer. Han hadde jo ikke noen ønsker om å bygge høyspent distribusjonssystemer, og de tidlige kraftsystemene opererte med lave spenninger, godt under 1000 V. Tenk bare på en ledning for 230 V, bare det er plast eller noe annet rundt lederne går det nokså bra. Men derimot utviklingen av høyspentlinjer og kabler har vært en lang og utfordrende veg å gå. Her er det både materialkunskap og utforming som er avgjørende. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 17:53 (CET)

Denne setningen: «I mikro-elektroniske komponenter for eksempel transistorer og integrert kretser, anvendes det et silisiummateriale som normalt er en god leder på grunn av doping.». Stusser på doping, hva har det med isolasjon å gjøre? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2017 kl. 18:45 (CET)

Nei, ikke dirkete, men hadde det vært en egen artikkel om dette på norsk WP kunne den interesserte leser lært at halvledere dopes, slik at de kan lede strøm i bare en retning, eller ved hjelp av styrespenning/-strøm kan opptre både som isolator og leder. Har fjernet ordet, da det som du påpekter ikke er så nødvendig å ha med. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 17:53 (CET)
  1. I lista over isolasjonsmaterialer foreslår jeg et navnet på hvert materiale utheves med feit skrift.
  2. Siste del av denne setninga fra en bildetekst gir ikke mening («en viss ladning enn tomrom»): «Et slikt medium kan ha en lavere styrke av den påtrykte elektriske fluksen for å oppnå en viss ladning (mer permittivitet) enn tomrom».
  3. Artikler bør ikke inneholde henvisninger av typen «se illustrasjon til høyre». Illustrasjonene vises ikke på samme sted for alle brukere; på mobiltelefoner, for eksempel, er de vanligvis over eller under teksten.
Haakon K (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 23:18 (CET)
Hei Haakon K, takk for grundig gjennomlesning og kommentarer, her er mine svar:
  1. Nja, det vil jo gjerne gi litt mer oversiktlighet, men uthevet skrift skal jo i henhold til stilmanualen benyttes bare for selve oppslagsordet. Jeg synes personlig at det estetiske sett ikke er så bra.
  2. Ja, dette ble nok feil, men enda har jeg ikke lest meg så mye opp på temaet at jeg enkelt ser hva som kan gjøres for å korrigere setningene. Skriver heller noe litt enklere.
  3. Hører du sier det, men det er jo så vanlig å gi slike henvisninger. Det har i alle fall jeg gjort konsekvent i nesten alle artikler jeg har skrevet så langt. For eksemple hender det at jeg henter ut figurer fra Wikimedia Commons før jeg skriver teksten, så bruker jeg figuren til å forklare et fenomen. Så det er ofte en intim forbindelse mellom brødteksten og illustrasjonene i mye av det jeg skriver i alle fall. Dermed følges det veldig riktig å skrive som dette: «Som illustrasjonen øverst til høyre viser er kraften F en vektor med retning...Men som en kan se i figuren under er denne kraften egentlig fiktiv...» Hva sier dere andre som ser mye på formatering, M. O. Haugen og Ulflarsen? Med hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 17:32 (CET)
Til Frankemann: Jeg mener Haakon K i hovedsak har rett og jeg unngår å lage slike henvisninger i teksten. Dels er det som han skriver ikke sikkert hvordan bilder plasseres og dels mener jeg at tekst og bilder ikke bør være avhengig av hverandre, men utfylle hverandre. Jeg går ut fra at leserne får med seg bildene når de blar gjennom artikkelen og tilsvarende ser jeg bildene som selvstendige i forhold til teksten, dvs. at selve motive og underteksten bør holde for å gi en mening, en trenger ikke i tillegg skrive se der og der i teksten. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 21:42 (CET)
Humm, da må jeg forsøke legge om stilen på dette punktet. Men uansett er mange av de tekstene jeg skriver slik at det er behov for å henvise til en illustrasjon. Da får jeg heller passe på at illustrasjonen alltid er rette ved, fortrinnsvis til høyre, og at det ikke står fraser som «Figuren over til høyre viser...», men heller «Figuren viser at...» Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 22:06 (CET)
Ja, jeg mener du fint kan skrive ting som «figuren viser at...» eller «se figuren», bare du unngår å nevne plasseringa av bildet. Haakon K (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 06:47 (CET)
Ok, da skal jeg prøve å huske dette for ettertiden. --Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 22:04 (CET)

Synes som denne sekvensen er vel lang og ikke helt klar:

«Elektrisk gjennomslag oppstår når det elektriske feltet i materialet blir sterk nok til å akselerere fri ladningsbærere, altså elektroner og ioner som alltid er til stede i lave konsentrasjoner, til en høy nok hastighet til å løsrive elektroner fra atomkjernene. Dermed ioniseres atomene. Disse frigjorte elektroner og ioner vil i sin tur akselerert og slå andre atomer, noe som skaper flere ladningsbærere i en kjedereaksjon.»

Stusser blant annet på slå andre atomer? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 14:08 (CET)

Hei Ulf Larsen, du kan ha rett i at dette er upresist, kan du hjelpe med dette Phidus? Er «slå andre atomer» for banal språkbruk? Burde det vært «ekistierer andre atomer til høyere energinivåer»? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 17:18 (CET)
Hei Frankemann, enklest er det å skrive ... og slå løs elektroner fra andre atomer, noe som skaper ... Phidus (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 12:33 (CET)
Takk, forslag tatt til følge. --Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 22:04 (CET)

Denne setningen:

«Gjennomslagsspenningen er spenning over isolatoren, når den er montert på normal måte, som fører til slikt gjennomslag.»

-mener jeg bør fjernes, fordi:

Dels er det allerede utførlig beskrevet over og dels er det en sirkelargumentasjon av type A=B fordi B=A. I tillegg har vi når den er montert på normal måte. Vel, vi må vel forutsette at materiell er montert på normal måte, så det trenger vi ikke nevne. Ergo mener jeg hele setningen bør fjernes. Referansen som hører til kan eventuelt flyttes til det foregående. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 20:30 (CET)

Tilsvarende som over gjelder for denne setningen: «Overslagspenning er spenningen som fører til et slikt overslag.». Bør slettes og referansene eventuelt legges til foregående punkt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 20:34 (CET)

Til begge disse punktene tror jeg at det er greit å forklare hva henholdsvis gjennomslagsspenning og overslagsspenning for en isolator egentlig er. Dette fordi begrepene lett kan blandes sammen, altså at overslag er lysbue over isolatoren og gjennomslag er lysbue gjennom den. For hver av disse mekanismene er det forskjellige spenningsnivåer som fører til fenomenet. Se om de nye formuleringen er bedre. Imidlertid er jeg enig i at det er pussig å inkludere i definisjonen at isolatoren forutsettes å være «normalt» montert. Det er nå fjernet. --Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 22:04 (CET)

Avslutningen av denne setningen er uklar: «SF6 er ikke brennbar eller giftig, og har en isolasjonsevne 2–3 som er ganger bedre enn luft med samme trykk.», isolasjonsevne 2–3 som er ganger bedre enn... Noe rart her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 21:12 (CET)

Du har rett, dårlig rekkefølge av ordene. --Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 22:04 (CET)
Igjen, takk for intens korrekturlesning Ulf Larsen, og beklager at jeg skriver såpass mye feil! Trøsten får være at jeg nok skriver bedre enn da jeg begynte på Wikipedia. (Det sier i alle fall broren min.) Vennlig hilsen



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. feb. 2017 kl. 11:42 (CET)


Fornorsking av samerRediger

Dette er en grundig og veldokumentert artikkel om et viktig emne; behagelig ryddig gjort av Pål H (diskusjon · bidrag), som har vært her i over 10 år, uten å gjøre noe særlig ugagn eller delta i mange diskusjoner. M O Haugen (diskusjon) 13. feb. 2017 kl. 13:32 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 13. feb. 2017 kl. 13:32 (CET)
  2.   For Telaneo (Diskusjonsside) 13. feb. 2017 kl. 16:59 (CET)
  3.   For Ranværing (d) 13. feb. 2017 kl. 18:52 (CET)
  4.   For Et veldreid arbeidsstykke, se ellers kommentar under. Erik F. 14. feb. 2017 kl. 15:06 (CET)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 00:00 (CET)
  6.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 11:48 (CET)
  7.   For Haakon K (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 06:25 (CET)

KommentarerRediger

Ingressen
Forfatteren bruker her, og også andre steder, begrepet sosialdarwinisme. Det er nytt for meg, men visstnok i bruk. Ifølge vår egen artikkel om emnet, er det flertydig. Dersom det skal brukes bør det klarere fremgå hvilken betydning det har i sammenhengen. Jeg ser vel egentlig ikke behov for akkurat her å bruke hverken sosialdarwinisme eller nasjonalisme som uttrykk. Den videre setning «der samer og samisk kultur ble ansett som primitive og fremmede som måtte underordnes den siviliserte norske majoritetskulturen, under framveksten av nasjonalstaten Norge» er tydelig nok.
Henvisningen til den finske fare står uforklart, og bør utvikles og tydeliggjøres, slik jeg ser det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. feb. 2017 kl. 17:40 (CET)
Jeg kjenner godt til uttrykket "sosialdarwinisme" fra ulike sammenhenger, men er i likhet med forrige taler skeptisk til å anvende et så utflytende begrep. "Nasjonalisme" er heller ikke helt enkelt å hanskes med; fornorskningen av samene påvirkes vel av både nasjonsbyggingen på 1800-tallet og den mer eksplisitte, etniske nasjonalismen som fikk feste etter den første verdenskrig. Resten av setningen står godt på egne ben. Erik F. 14. feb. 2017 kl. 15:04 (CET)
@Trygve W Nodeland, Efloean:Jeg ser at sosialdarwinisme brukes av flere forskere/forfattere som skriver om samisk historie (se også Tilleggslappeloven), og synes fra en side sett at det er uheldig hvis termer som brukes i norsk faglitteratur skal tas bort. Hvorvidt vår artikkel sosialdarwinisme gir en god eller dårlig presentasjon av emnet er vanskelig å vite.
Den finske fare har sin egen, korte artikkel. Jeg synes det er forståelig, men det er mulig at jeg har jobbet meg inn i stoffet slik at jeg tar noe bakgrunnskunnskap for gitt? Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 16:26 (CET)
Det er et begrep jeg ikke kan si jeg har hørt mye. Kanskje et eller annet oppslag i en avis for mange år siden, men ikke noe jeg egentlig umiddelbart vet hva er. Jeg synes at artikkelen tåler å bli utviklet med hensyn til å forklare hvilken sammenheng det er mellom dette fenomenet og fornorskningen. Det gjelder særlig fordi den jo inntas som viktig i ingressen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 19:49 (CET)
Takket være gode grep fra Trygve Nodeland har den finske fare blitt tydeligere i artikkelen. Jeg har også utvidet artikkelen den finske fare. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 21:56 (CET)
Oppgjør og kompensasjon.
Jeg synes opplysningene omkring Samefolkets Fond er uklare. Det fremgår av artikkelen at fondet er nedlagt, men forskriftene som er fra 2006, eksisterer fremdeles. Videre er det foretatt bevilgninger fra fondets kapital så sent som i 2015. Av referansen fremgår at regjeringen vil foreta bevilgninger til samene. Det er mulig samene var misfornøyd med fondet og kanskje også med dagens situasjon. Men jeg synes ikke at artikkelen klart og tydelig gjengir dagens situasjon med hensyn til bevilgninger.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 18:48 (CET)
La meg tilføye: Det å beskrive samtidens politikk - helt opp til 2015 - i en slik artikkel er svært krevende, og etter min oppfatning nesten umulig. Under enhver omstendighet må man nøye seg med helt knusktørt objektive opplysninger, og ikke underbygge noe som tilsier at dagens praksis er en forlengelse av fortidens fornorskning.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 19:49 (CET)
Den siste setningen om levninger fra graver står under avsnittet oppgjør og kompensasjon. Den hører sikkert hjemme et sted i artikkelen, men jeg synes ikke den hører hjemme akkurat her.Trygve Nodeland (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 18:50 (CET)
Jeg er enig med Trygve. Avsnittene om oppgjør og kompensasjon er unaturlig lange her, og strengt tatt heller ikke en del av historien vi forteller her. Kanskje det hadde vært bedre å flytte noe av stoffet ut til en egen artikkel om Samefolkets fond.
Det samme gjelder avsnittet om gravlevningene. Det var og er helt udiskutabelt et overgrep som hadde utspring i et nedlatende syn på samene. Men det var ikke en del av fornorskinga. Kanskje dette også bør flyttes ut. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 21:56 (CET)

En detalj vedrørende ingressen, siden den er et sammendrag av artikkelen bør den ideelt sett ikke ha referanser, de finnes jo i hoveddelen av artikkelen. Fint om hovedbidragsyter ser på det og fjerner/flytter referansene (fotnotene) ned. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 21:23 (CET)

Jeg har lagt inn en seksjon for litteratur og flyttet det som sto under eksterne lenker dit. Under eksterne lenker har jeg lagt en lenke til artikkel om fornorskningspolitikk hos Store norske leksikon. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 21:50 (CET)

Har fjernet en god del internlenker til datoer/årstall, det har lite for seg, med mindre lenkene går til noe som er knyttet til en artikkel (som musikkåret 1968). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 22:11 (CET)

Når det gjelder den finske fare som blant annet Trygve Nodeland nevner er det vel viktig å se sammenhengen. I den tidsperioden som beskrives var Finland en del av Russland, Storfyrstedømmet Finland, mens Norge var i union med Sverige. Samme Sverige hadde mistet Finland i Finskekrigen (1808-1809) og det var en sterk frykt for Russland i landet etter blant annet Russerherjingene langs den svenske kysten av Østersjøen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 23:31 (CET)

@Ulflarsen:. Takk for gode grep. Jeg tror ikke hovedbidragsyter Pål H er innom her hver kveld, slik som mange av oss andre. Jeg skal purre ham, men du står antagelig helt fritt til å finne en løsning selv som flytter referansene nedover i teksten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 21:56 (CET)
Mulig kilde til mer stoff

Hei Pål H, har ikke fått tid til å lese over denne enda. Men klassekampen hadde den 8. februar en stor kronikk skrevet av professor emeritus Georges Midré som dreier seg om samemøttet i 1917 og samenes kamp generelt. Synes dette var en veldig interessant og oppklarende artikkel, blant annet står det en hel del om Martin Tranmæls rolle. Kanskje noe her du kan ta inn i artikkelen? At samene hadde viktige politiske medspillere kan være veldig relevant å få med. Dessuten har Aftenposten Historie som kom ut nå nettopp også en stor artikkel om dette temaet, der Martin Tranmæls engasjement er del av temaet. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. feb. 2017 kl. 18:30 (CET)

Samefolkets fond

Jeg gnåler om dette og har skrevet en epost til departementet for å finne referanser. Jeg synes vi bør ha førstehånds referanser til denne delen også. Den øvrige del av artikkelen kan jeg anbefale! --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 19:41 (CET)

Som nevnt over: Dette er perifert og kan krympes eller flyttes. Jeg er også usikker på om avsnittet om NOU 2016:18 skal være med her. Det er vanskelig å vite om det er tatt med som foreløpig siste fase i statens samepolitikk, eller som bevis på at det har foregått fornorsking. Hvis det er det siste, kan det flyttes til et annet sted i teksten; hvis det er det første, faller det utenfor emnet for artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 21:56 (CET)
Avslutningen på artikkelen er hentet fra et avsnitt i NOU'en som lyder slik: Utvalget legger til grunn at den historiske fornorskingen har hatt store konsekvenser for samers språkbruk helt opp til vår tid. Utvalget understreker at utvalget i oppfølgingen av utredningen av fornorskingsprosessen har konsentrert seg om de språklige aspektene, slik mandatet legger opp til. Utredningen utvalget har mottatt viser at den historiske fornorskingspolitikken er godt dokumentert. Utvalget bemerker at det likevel i liten grad ser ut til å foreligge dokumentasjon på hvordan fornorskningen foregikk lokalt og hvordan fornorskingen har påvirket enkeltindivider. Når man ikke har skrevet artikkelen selv, er det vanskelig å vite hvor relevant dette er. Jeg synes dette, som er en slags status quo-betraktning, enten burde vært utviklet vesentlig, eller slik den står nå, tas bort. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 20:01 (CET)
Ingressen

Er det egentlig noen forskjell mellom den første og andre periode (setning) av ingressens første avsnitt?Trygve Nodeland (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 21:09 (CET)

Ja, men jeg kan forsøke å si det enda mer eksplisitt. I den første setningen regnes fornorskningstida fra og med misjonen i dansketida/enevoldstida; i den andre setningen regnes fornorskning fra etableringen av Finnefondet i 1851. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 21:56 (CET)
Det forvirrer meg at det fremheves som ulike begreper. Statens politikk omfattes jo nå av begge begreper. Distinksjonen gjentas ikke lengre ned i artikkelen. Det jeg kanskje ville gjort var i den andre perioden å understreke det faktum at Statens fornorskning varte fra 1851 og til et nærmere bestemt tidspunkt, altså kortere tid enn hele tidsforløpet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 11:48 (CET)
Oppgjør og kompensasjon

Dette avsnittet har følgende temaer:

  • Billighetserstatning
  • Kongens beklagelse.
  • «Anke» over billighetserstatning
  • Samefolkets fond
  • Mulig oppløsning av Samefolkets fond, men intet om de bevilgninger som kom istedenfor.
  • Manglende granskning av norsk assimileringspolitikk
  • Samisk språkutvalg

Ingen av disse temaene, bortsett fra kanskje Kongens beklagelse, er etter min vurdering gitt på en grundig og fyldestgjørende måte. Det er viktige temaer, men de har bare en løs tilknytning til artikkelens hovedtema og er uansett fragmentarisk og ufullstendig redegjort for. Kongen kan stå, men de øvrige bør tas bort, eventuelt til noen har tenkt seg nøye om og satt dem inn igjen der de passer.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 20:19 (CET)

  • Jeg syns det er flott at den samiske delen av norsk historie og kultur begynner å bli godt dekka på Wikipedia.
  • Jeg savner noen kvantitative konsekvenser av fornorskinga. Hvor mange var det for eksempel som snakka et samisk språk før og etter denne perioden?
  • I den historiske skildringa av de ulike etappene kommer avviklingsfasen veldig brått på. Hva var det egentlig som gjorde at politikken ble endra? Artikkelen nevner ingenting om det, og det syns jeg den bør. Den sier bare at Gerhardsens regjering nedsatte en samekomité, men hva var motivasjonen for det?
  • Er orda «åndsvake» og «sinnsyke» virkelig skrevet slik i kilden? De er feilskrevet (begge skal være med to s-er), og må i så fall merkes med [sic]-malen. Haakon K (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 06:48 (CET)
@Haakon K:. Gode spørsmål. Jeg har føyd til et eksempel på kvantifisering, og lagt en kilde til samisk organisasjonsreisning på 60/70-tallet. Det kan sikkert gjøres mer, men det er en slags begynnelse. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 08:37 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 13:38 (CET)


Funny Girl (film)Rediger

Kort sagt: En grundig behandling av en prisbelønt film. Den 33. kandidatartikkelen fra Torfilm (diskusjon · bidrag) på 3 år. M O Haugen (diskusjon) 10. feb. 2017 kl. 10:26 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 10. feb. 2017 kl. 10:26 (CET)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 10. feb. 2017 kl. 23:29 (CET)
  3.   For

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 10. feb. 2017 kl. 10:26 (CET)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 10. feb. 2017 kl. 23:29 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 00:54 (CET)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 23:19 (CET)

KommentarerRediger

Denne setningen: «Når Nicky taper mye penger i et hesteveddeløp, bestemmer han seg for å vinne tilbake pengene om bord i et cruiseskip på vei til Europa.»

-stusset jeg på. Det er tidligere opplyst at «Handlingen foregår i New York like før og etter første verdenskrig.». Som denne artikkelen viser er cruiseskip imidlertid stort sett noe som er utviklet etter andre verdenskrig, mer sannsynlig er det snakk om et passasjerskip. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 00:07 (CET)

  Båtkyndig er jeg ikke, så takk for rettelsen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 20:38 (CET)

Dette må omskrives: «Filmen fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 93 % av totalt 40 anmeldelser var positive.»

Helt greit å ta med informasjon fra Rotten Tomatoes, men det var ikke noe internett i 1968. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 00:34 (CET)

  // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 20:38 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. feb. 2017 kl. 07:48 (CET)


TeremRediger

Jeg har muligens nevnt det før, men gleden ved Wikipedia er å finne en seriøs behandling av tilsynelatende kuriøse emner. Som her, hvor arkitektur, kulturhistorie og kvinnehistorie løper sammen i en artikkel om den russiske tsartidens kvinnehus. Pent gjort av evigunge Kjersti Lie. M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 11:20 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 11:20 (CET)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 21:28 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2017 kl. 00:41 (CET)
  4.   For Ranværing (diskusjon) 18. feb. 2017 kl. 03:48 (CET)
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. feb. 2017 kl. 14:36 (CET)
  6.   ForKjetil_r 19. feb. 2017 kl. 22:47 (CET)
  7.   For 3s (diskusjon) 22. feb. 2017 kl. 19:57 (CET)
  8.   For Frankemann (diskusjon) 24. feb. 2017 kl. 23:48 (CET)

KommentarerRediger

Dette var et interessant tema jeg ikke ante noe om før første gjennomlesning, og artikkelen var så absolutt lærerik. Når det er sagt, så synes jeg faktisk ikke artikkelen når helt opp som anbefalt ennå, da den bærer veldig sterkt preg av å være oversatt fra engelsk. Det å oversette artikler om historiske russiske forhold er langt fra lett, men jeg synes likevel vi bør sikte høyere enn dette. For eksempel:

«Sosialisering og nye former for fritid og luksus fjernet terem og kvinneisolering som institusjon. Kvinner fikk lovbestemt rett til å uttale seg om valg av ektemake, og utdannelse av overklassekvinner ble en prioritet, senere gjennomført av Katarina den store.»

Det er ingen som ville formulert seg slik i en tekst opprinnelig skrevet på norsk, og da bør vi heller ikke oversette slik.

Det er gjort mye bra arbeid her, og jeg føler meg kanskje litt kjip med kritikken nå. Men jeg skal prøve å få tatt en språklig gjennomgang eller to i løpet av den neste uken, så får vi se hva det blir til. Håper også andre kan bidra. Hilsen Kjetil_r 16. feb. 2017 kl. 17:14 (CET)

Takk for de endringene og rettelsene du allerede har gjort, Kjetil_r. Absolutt til det bedre! Du har selvsagt rett i at jeg kun har hatt engelskspråklige kilde, i tillegg til den engelske artikkelen. Jeg trenger alltid andres norske blikk på nyoversatte tekster, så jeg håper også at flere bidrar der/hvis det trengs. Jeg rødmer f.eks. over "Sosialisering og nye former ..."-avsnittet. Jeg skal prøve å se gjennom en gang til selv også! Kjersti L. (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 17:24 (CET)
  • Det er en feil i tegnsettinga i sitatet som innleder avsnittet «Politisk og sosial institusjon». Er det en direkte avskrift av en norsk oversettelse, eller kan det rettes?
Det er mitt forsøk på oversettelse av Kollmanns engelske oversettelse (Kollmann, s. 170). Jeg vurderte å oppgi kilden på en annen måte enn å vise direkte til Kotosjikhin, men ettersom Kollmann hadde oppgitt den med publikasjon og sidetall, tok jeg sjansen. Noen ganger, i slike tilfeller, viser jeg til originalkilden og tilføyer hvor jeg har lest den. I dette tilfellet: «Sitert på Kollmann (1983), s. 170». Det er kanskje bedre/redeligere? Kjersti L. (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 09:16 (CET)
  • «Ennå (i det 20. århundre) lever kvinner i enkelte land, for eksempel i Midtøsten, i separate leiligheter, innenfor en større boligenhet.» Det begynner å bli en stund siden det 20. århundret, og selv om kilden er fra den tida, så jeg syns dette bør omformuleres. Haakon K (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 06:07 (CET)
Omformulert. Bedre, Haakon K? Jeg kan ikke skrive det 21. århundre, for jeg har p.t. ingen skriftlige kilder til det. Kjersti L. (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 11:16 (CET)

Ser ut som en veldig fin artikkel, litt småpirk: Artikkelen starter med en rødlenke, den bør dekkes. Det er en referanse i ingressen, den bør flyttes ned til selve hoveddelen av artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 22:46 (CET)

Jeg har tenkt å skrive om Terempalasset, Ulf Larsen . Gjør et forsøk i morgen, søndag. Når det gjelder lenken i ingressen, så er jeg hjertelig klar over at det helst ikke skal forekomme, men i dette tilfellet ville jeg gjerne ha inn den informasjonen tidligst mulig i artikkelen, m.a.o. i ingressen. Er du ikke enig? Kjersti L. (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 23:03 (CET)
Til Kjersti L.: Det bør absolutt nevnes, men siden det vel også nevnes i selve artikkelen, så bør referansen (fotnoten) stå der, dvs. nede i selve artikkelen. Tanken er at ingressen jo er et sammendrag av artikkelen og følgelig er alt som er nevnt i ingressen også i artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 23:31 (CET)
OK. Jeg flytter informasjonen! :) Kjersti L. (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 23:57 (CET)
Litt mer pirk, denne setningen: «Så sent som i 1713 observerte utenlandske turister at de aristokratiske russiske kvinnene levde «ekstremt tilbaketrukket».». Jeg synes turister gir feil assosiasjon her, nåtidens mennesker har vel neppe mulighet for å forstå hvor vanskelig det var å reise på den tiden. Foreslår derfor at det endres til reisende, besøkende eller noe annet. Mhv. Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2017 kl. 00:38 (CET)
Du har selvsagt helt rett, Ulf Larsen. Det er nok en av de uheldige oversettelsene Kjetil r påpekte, og som jeg nå er i ferd med å rydde opp i. Takk! Kjersti L. (diskusjon) 18. feb. 2017 kl. 12:50 (CET)
Etter min oppfatninger dette en meget god oversettelse. Språket er enkelt, lett å forstå og meget godt. Det gjør at vi straks lærer noe av det vi leser. Når det oppstår spørsmål i hodet ett sted, kommer det svar lengre ned. En artikkel det er lett å anbefale. Så må den gjerne forbedres, det skal jeg ikke hindre noen, men jeg sier takk for bidraget! Trygve Nodeland (diskusjon) 18. feb. 2017 kl. 14:42 (CET)
Takk for ros, Trygve Nodeland. Det er ikke så mye igjen av den engelske artikkelen nå, men, som før nevnt, har alle andre kilder også vært engelskspråklige. Jeg skriver ofte ganske konservativt og omstendelig, tror jeg. Når man da vet at deler av artikkelen er oversatt fra den engelske, er det kanskje lett å tro at alle mine snirkler kommer av oversettelsen. Jeg har gjennomlest igjen, og forsøkt å forenkle og klargjøre ett og annet. Hjalp det, Kjetil_r? :) Kjersti L. (diskusjon) 18. feb. 2017 kl. 15:06 (CET)

Jeg stemmer nå for uten forbehold, og takker alle som har bidratt med hevingen så langt i kandidatprosessen.

Noen små ting man kan vurdere:

  • Artikkelen bruker uttrykket «tsarina» uten å forklare det eller ha internlenke. Kan vi forvente at alle lesere forstår ordet?

:Forglemmelse. Klargjort ytterligere hvem det dreier seg om, under «Arkitektur og hierarki». Kjersti L.

  • «Dette førte til at disse kvinnene hadde større bevegelsesfrihet enn kvinnene i overklassen.» – Jo da, men husk også at bønder var livegne i Russland på denne tiden. Antyder vi at bondekvinner hadde større bevegelsesfrihet enn de i praksis egentlig hadde?

:Her har jeg forholdt meg til Kollmann (s. 174), der hun bl.a. skriver: «Peasant and town women moved in public relatively freely …». «Bevegelsesfrihet» antyder kanskje noe mer overordnet. Du må gjerne endre, og ta med at «til tross for at de var livegne …» Kjersti L.

  • Artikkelen bruker ofte ordet «kvinnene» bestemt form, slik som i «På denne måten hadde kvinnene til en viss grad både økonomisk og politisk innflytelse» og «Kvinnene i landsbyer og på gårder måtte i stor grad arbeide og dele det økonomiske ansvaret» (og mange andre steder). Jeg synes det klinger bedre med ubestemt form, «På denne måten hadde kvinner til en viss grad både økonomisk og politisk innflytelse» og «Kvinner i landsbyer og på gårder måtte i stor grad arbeide og dele det økonomiske ansvaret». Skal vi vurdere å bytte?

:Jeg har nå endret der jeg syntes det var naturlig. Kjersti L.

  • Artikkelen sier: «Ifølge en annen historiker […]» og «enkelte andre historikere […]». Disse fortjener å nevnes ved navn, hvis mulig.

:Jeg har nå lagt inn navn der kilden oppgir det. Kjersti L.

Hilsen –Kjetil_r 19. feb. 2017 kl. 22:47 (CET)

Takk for stor innsats, Kjetil_r! Jeg leste med fryd enkelte av endringene dine! Det er innlysende at du vet mer om russisk historie enn meg, og du har gjort fine endringer i språket! Jeg har ikke anledning akkurat nå, men jeg skal se på dem i morgen. Det ser ut til å være betimelige kommentarer og gode forslag! Kjersti L. (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 23:23 (CET)
Jeg har fulgt opp Kjetil_rs innspill, og har svart – i kursiv – under hvert av punktene hans ovenfor. Fra en artikkel som var merket «arkitekturstubb» og bestod av to ikke helt korrekte setninger, er vi kommet til et spennende innblikk i et kulturelt fenomen jeg aldri hadde hørt om. Noen ganger ruler Wikipedia/wikipedianere virkelig! Kjersti L. (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 10:35 (CET)
Ang. landsby- og bondekvinner: Pushkareva, s. 105, nevner også dette: «These noblewomen, who spent their days in the terem, could see that women of the lower classes did not have their comfortable surroundings–nor their restrictions on freedom of movement». Jeg synes informasjonen kan stå som den gjør, uten å komme inn på livegenskap. Kjersti L. (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 10:58 (CET)
Et alternativ kan være å skrive at de «hadde større bevegelsesfrihet i lokalsamfunnet enn kvinner i overklassen». Men det er ikke noe stor sak, vi kan gjerne la det stå. Hilsen Kjetil_r 20. feb. 2017 kl. 23:07 (CET)
Lokalsamfunnet er lagt inn. Kjersti L. (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 09:09 (CET)

Virkelig interessant å lese dette! Her er en setning jeg stusset mye på: Katarina den store skrev flere teaterstykker og librettoer til forestillinger som ble fremført i hennes nybygde teater. Hun var selv en mektig kvinne som brøt gamle regler, førte kriger og ble omtalt som en libertiner, men hun lot flere av sine moralske heltinner tilbringe livet i teremet, uten å vise noen utferdstrang. Hva menes med bisetningen «men hun lot flere av sine moralske heltinner tilbringe livet i teremet». De var altså Katarinas heltinner, på grunn av høy moral, etter hennes oppfatning? Var disse heltinnene så høyverdige at hun selv mente de måtte beskyttes for verden utenfor? Men de ønsket altså ikke selv å komme ut siden de ikke hadde utferdstrang. Hvordan skal dette forstås? Godt mulig at dette uansett er en så fremmed verden for moderne mennesker at det ikke kan forstås? I så fall er kanskje denne underfundige setningen på sin plass? Med hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. feb. 2017 kl. 23:46 (CET)

Kjersti L. kan sikkert forklare dette bedre enn meg. Jeg tolker moralske heltinner som hovedpersonene som representerer forfatterens og stykkets moral. Hvis min forståelse er riktig kan setningen omskrives til men i sine teaterstykker lar hun likevel heltinnene representere en tradisjonell moral; de tilbringer livet i teremet uten å vise noen utferdstrang. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. feb. 2017 kl. 07:54 (CET)
Ah, nå forstår jeg setningen. Ja, en liten omskrivning ville nok gjort seg. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. feb. 2017 kl. 08:34 (CET)
Ja, M O Haugen har forstått hva jeg mente. Jeg skal skrive om, hvis han ikke alt har gjort det. Jeg har dessverre levert tilbake boken der jeg leste dette, for det sto mer. Jeg ble tydeligvis for kryptisk da jeg la inn det jeg gjorde. Forskere har lurt på hvorfor det var slik, om denne nostalgien kom av at damen var sliten etter mange år med kamp, krig & skjørlevned – og drømte om et fredelig liv i et terem (som hun selv ikke hadde opplevd). Jeg skal se om jeg finner igjen dette, og kanskje legge til noe – i tillegg til omskrivning! Takk, Frankemann og M O Haugen .



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. feb. 2017 kl. 07:54 (CET)


Ringo StarrRediger

En omfattende, grundig og godt kildebelagt artikkel, så langt jeg kan se. pen innsats fra Andreas Kolle (diskusjon · bidrag), som har gjort et par andre stjerneartikler om Beatles tidligere. M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 12:37 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 12:37 (CET)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 03:05 (CET)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 23:18 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 12:37 (CET)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 03:05 (CET)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 23:18 (CET)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 22:19 (CET)

KommentarerRediger

Undres over dette:

«Rory Storm and the Hurricanes var førstevalget til Allan Williams da han skulle finne nye band etter at Derek and the Seniors hadde hatt stor suksess, men de kom først i oktober ettersom de hadde takket ja til Butlins. Da hadde allerede The Beatles takket ja - ettersom også Gerry & The Pacemakers takket nei - og de to bandene spilte mye på rundgang, nitti minutter på, nitti minutter av.»

-Takket ja, til hva? Opptreden på The Jacaranda, Hamburg, eller begge? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 22:00 (CET)

Hamburg. La inn det nå. Andreas Kolle (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 23:07 (CET)

Dette:

«For de tre begynte et mer etablert liv. Starr og Cox flyttet til Surrey, og han hadde vurdert å bli med på den lokale golfbanen og gått på den lokale puben med Lennon, begge med varierende hell.»

-om han hadde vurdert det, så er det vel uvisst om han gjorde det, og i så fall kan det vel ikke være varierende hell? Bør omskrives og klargjøres. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 22:31 (CET)

Nja. Han meldte seg på golfklubben, men det var to års ventetid. Det er ikke klart i intervjuet om han hoppet av. Han flyttet i 1969, så jeg tipper det. Puben var med vekslende hell. De fikk stort sett - men ikke alltid -være i fred, og det hendte at noen av de rike herrer skulle hamre inn hvor mye de ikke brydde seg om The Beatles. Skal se om jeg finner en omskriving.Andreas Kolle (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 23:07 (CET)

Stusser på denne setningen: «I 1974 kom Starr med sitt fjerde studioalbum, Goodnight Vienna, og han fikk hjelp av mange av de andre som deltok.»

- Mange av hvem? De tre andre fra The Beatles? Eller andre? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 23:20 (CET)

Ting har forsvunnet i redigeringen. Nå står det «mange av de andre som deltok på det forrige albumet.» Takk for at du passer på.Andreas Kolle (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 23:31 (CET)

Har tatt sjansen på å legge inn noen bilder, hovedbidragsyter får se om han synes de passer, om ikke er det bare å fjerne de. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 21:30 (CET)

Denne artikkelen er åpenbart skrevet på grunnlag av et stort engasjement, og det er samlet en masse stoff. Slik jeg ser det burde hovedforfatteren prøve å beskjære den, og prøve å skille klinten fra hveten. En setning som dette: «Starr hadde deretter et av-og-på-forhold til Maureen Cox, men da hun ble transportert til London for å være i nærheten av Starr da han fikk mandlene fjernet i 1964 var det klart at det var alvorlig», sier meg at man ikke klarer å la være å gi opplysninger som er helt uvesentlige (mandlene, av-og-på-forhold). Språket er muntlig og ubearbeidet (av-og-på-forhold). Et annet eksempel på en nokså ukritisk videreformidling av opplysninger, er dette: «og til slutt erklærte Harrison til Ringo at han elsket henne». Noen blir privat i all offentlighet, men vi trenger ikke å videreformidle det. Det er selvsat greit å opplyse at han i 1981 ble gift med skuespilleren Barbara Bach. Men er det egentlig en leksikalsk opplysning at han «per februar 2017» «fortsatt [er] gift» med henne? Trygve Nodeland (diskusjon) 18. feb. 2017 kl. 14:34 (CET)
Egentlig ikke. The Beatles var skrevet med stort engasjement. Hva gjelder kommentarene dine: «Starr hadde deretter et av-og-på-forhold til Maureen Cox» er omtrent avskriving av en av de mange kildene, for eksempel «As The Beatles' fame grew, she and Ringo began to see less of each other. Ringo moved to London with the other Beatles, while Maureen stayed in Liverpool with her parents.». Dersom du ikke liker det, har jeg ikke større problemer med å sløyfe det, men det kan ikke tillegges meg. Fjerning av mandler er for å si det beskjedent svært vesentlig. Starr kunne ikke bli med, og Jimmie Nichol dro i stedet. Starr var bemykret for videre karriere i The Beatles, og George Harrison sa selv at han ikke syntes de skulle dra uten Ringo - men de gjorde det likevel. Mandlene ble en test på om bandet holdt. Det jeg imidlertid har sett, er at jeg ikke nevnte i teksten over at mandlene måtte fjernes. Det er nå inkludert. Når du sier at «og til slutt erklærte Harrison til Ringo at han elsket henne» er en ukritisk videreformidling av opplysninger, er jeg noe usikker på hvor du er på vei. Så vidt jeg vet, skal Wikipedia-artikler skrives uten original forskning, og det er derfor ikke min jobb å vurdere hvor vidt de mange kildene som underbygger denne påstanden egentlig tar feil. Sitatet jeg underbygger det hele på: «George Harrison suddenly confessed his deep love for Maureen one a night at the Starkeys' home.» er fra The Beatles Bible, en svært nøyaktig og kildekritisk kilde. Det var blant annet de som endelig sporet opp Raymond Jones (som gjorde Brian Epstein oppmerksom på The Beatles) i 2010. Så jeg kjenner meg ikke igjen i anklagen.
Jeg fjernet kommentaren om at de to er per februar 2017 fortsatt gift. Andreas Kolle (diskusjon) 18. feb. 2017 kl. 17:20 (CET)
Det er ikke forskning å utelate opplysninger som er uvesentlige. Jeg mener at referatet av samtalen mellom Harrison og Starr ikke er notabelt. Det samme gjelder opplysningen om at "Starr var selv også utro, blant annet med en venninne av Cox..." Denne biografien gjelder en nålevende musiker, men redegjørelsen for hans privatliv er lengre enn den om ham som trommeslager. Jeg fastholder at det ligger et stort arbeid bak denne artikkelen som jeg er takknemlig for, og den er et godt emne for viderebehandling. Artikkelen mangler imidlertid en siste kritisk gjennomgåelse som bare hovedforfatteren kan gjøre, kanskje best etter at den er kommet noe på avstand. En stor artikkel som dette kunne godt ha ligget i seks måneder, så blitt gjennomgått og deretter foreslått for vurdering. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 09:20 (CET)
Jeg kjenner meg ikke i det hele tatt igjen i dine definisjoner på "ikke notabelt", men jeg har slettet dette med forholdet mellom Harrison og Cox. Personlig tror jeg for mange på Wikipedia er så livredde for å unngå å få et ukebladstempel slår unødvendig hardt ned på saker som kan virke marginalt pikante. Jeg har lest langt verre ting i offisielle biografier da jeg skrev hovedfagsoppgaven min - men altså, om det er for pikant å nevne Harrison og Cox' forhold, får jeg bøye av.Andreas Kolle (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 10:30 (CET)
Det står det respekt av. Mange takk. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 11:32 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 22:29 (CET)


James WattRediger

En ryddig og grundig artikkel om en av de store mennene fra det industrielle gjennombruddet. Finn Bjørklid (diskusjon · bidrag) var en av mine første helter på no:wp, med stor arbeidskapasitet og allsidighet. Her er en av hans oversettelser fra 2014, gjennomgått de siste ukene av Ulflarsen (diskusjon · bidrag) og en IP. M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 16:15 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 16:15 (CET)
  2.   For --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 16:25 (CET)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 18:00 (CET)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 22:05 (CET)
  5.   For 3s (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 12:42 (CET)

KommentarerRediger

Innledende betraktninger

Takk for hyggelige ord, men du glemte nok i farten Frankemanns betydelige bidrag til å heve artikkelen til det nivå den er på nå. Av den grunn trenger jeg ikke være beskjeden med min stemme. --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 16:25 (CET)

Omfattende og imponerende, ved første blikk. Hvorfor bare AA? Jeg reagerer på at han var en «mekanisk ingeniør». Det er vel direkte oversatt fra «mechanical engineer», antar jeg. Lenken bak begrepet går til «Ingeniørvitenskap». Frankemann vet sikkert den korrekte betegnelsen. Mekaniske leker, mekaniske dukker, men ikke mekanisk ingeniør, vel? Bedre med ingeniør i mekaniske fag? Kjersti L. (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 20:44 (CET)
I gode gamle dager da det het NTH, ville vi nok sakt maskiningeniør. I dag har vel dette programstudiet fått et av ordet design, produkt, miljø eller enegi i navnet sitt der oppe på Gløsshaugen? En annen utfordring med oversettelsen er vel at hverken profesjonen ingeiør eller ingeniørutdanning eksisterte på hans tid? Men uansett, en vil jo kalle Pytogoras for en matematikker, selv om knapt noen på hans tid ville ha noen oppfatning av hva det skulle innebære? Vel, det kan bli for mye flisespikeri, mitt forslag er å kalle den salige Watt for ingeniør, eller eventuelt maskiningeniør. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 21:28 (CET)

Jeg syns det må noen runder med språkvask til før jeg kan stemme for denne. Jeg leste gjennom den med den engelske versjonen ved sida av, og det var flere setninger på dårlig norsk og som ikke var korrekt oversatt.

Den andre delen av denne setninga klarte jeg ikke å forstå: «Selv om en pedalarm synes å ha vært en opplagt løsning til konverteringen, ble de forhindret ved ett patent for dette». Betyr det at det var et eksisterende patent som på en eller annen måte gjorde at de de ikke kunne benytte en pedalarm? Haakon K (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 07:21 (CET)

Etter gjennomlesning: Jeg er enig med Haakon K i at her trengs en grundig språkvask. Jeg kan ikke nok om emnet til å gå grundig inn i språkrydding, men håper andre kan se på anglisismer o.a. i løpet av kandidatprosessen. Kjersti L. (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 21:24 (CET)
Noen faglige betraktninger

Her er noen faglige betraktninger rundt fremstillingen, samt noen som går på formulering:

  1. «Hans forbedringer av atmosfæremotoren (dampmaskinen) var avgjørende...» Ordet «atmosfæremotor» et merkelig ord, kan det noen gang ha vært i bruk i norsk språk? Jeg kjenner til at en kan snakke om en «dampmotor», sikkert også en «atmosfæremotor», men det har jeg ikke sett i noen tekster på norsk, og da blir leserne lett forvirret. Jeg mener bestemt at det blir bedre å skrive «Hans forbedringer av den atmosfæriske dampmaskinen var avgjørende...», det er nemlig det vanlige i andre tekster.
  2. Ikke særlig norsk setning: «...ble Watt interessert i dampmaskinens teknologi.» Hva med «... ble Watt interessert i virkemåten til dampmaskinen»?
  3. I andre avsnitt i ingressen er det brukt mye krefter på å forsøke å forklare hva Watt gjorde for å forbedre den atmosfæriske dampmaskinen, men det har nok egentlig ikke lyktes helt. Ta en titt på denne teksten Stempeldampmaskiner som jeg ble ferdig med i helgen. Her er det forklart hva som var Watts virkelige store gjennombrudd, nemlig å legge bort den tullete atmosfæriske dampmaskin og istedenfor bruke dampens trykk til å drive stemplet. Jeg mener at hele dette avsnittet bør dreie seg om dette, altså overgang fra atmosfæremaskin til damptrykkmaskin!
  4. Denne setningen «Han forsto betydningen av latent varme i forståelsen av motoren, noe som hans venn Joseph Black hadde oppdaget noen år tidligere, men det var ukjent for Watt. », hvordan skal den egentlig forstås? Er det ikke selvsakt at det er varme involvert i en dampmaskin? Og hvordan er den «latent»? Kan den omskrives noe som dette: «Han forsto betydningen av varme i sammenheng med motoren, noe som hans venn Joseph Black hadde oppdaget noen år tidligere, men det var ukjent for Watt.» Det beste vil kanskje være å gå tilbake til kilden, om mulig?
  5. Skal vi ikke unngå setninger av typen «...grunnleggeren av det berømte jernverket...», altså ordet «berømt»? Jeg mener i alle fall å ha fått mange påpakninger for slike fraser.
  6. Jeg kunne ikke la vær å sette inn en setning jeg mener er avgjørende viktig. (Jeg tror du har slitt litt med å forstå denne merkelige dampmaskinen.)
  7. Denne setningen: «...ble Watt tvunget til å ta ansettelse, først som landmåler og deretter som sivilingeniør...» For det første er sivilingeniør den skandinavisk tittel, den fantes ikke på denne tiden og den krever flere års utdannelse når den først ble oppfunnet. Mistenker at bygningsingeniør eller veiplanlegger kan være mer riktig?
  8. Før dette avsnittet som begynner slik «I løpet av de neste seks årene gjorde Watt en rekke andre forbedringer og endringer på dampmaskinen.», burde det vært et avsnitt som forklarer at Watt gikk bort fra atmosfærisk dampmaskin til en som utnyttet dampens eget trykk. Se om du finner kilder og inspirasjon i artikkelen Dampmaskin. En annen ting er at hele dette avsnittet mangler kilder til tross for mange detaljerte faktaopplysninger og årstall.
  9. Denne setningen er det noe merkelig med: «Tallrike andre forbedringer ble gjort for å forenkle framstillingen og installeringen ble jevnlig iverksatt» Altså den siste delen.
  10. Dette forstår jeg ikke «En annen viktig nyvinning, som Watt var mest stolt av, var parallellbevegelsen som var vesentlig for dobbeltfungerende maskiner, da den produserte en rettlinjet bevegelse for sylinderstaven og pumpen fra den tilknyttede svingstaven, og hvor dens ende bevegde seg i en sirkulær bue. Den ble patentert i 1784.» Ordet «dobbeltfungerende» skal vel egentlig være dobbeltvirkende. Men ordene «sylinderstaven» og «svingstaven» kan jeg ikke minnes å ha sett noe sted. Kan det være termer som «stempelstang», «veivstang», «veivaksling» etc som skulle vært benyttet? Jeg tror ut fra konteksten at det kanskje kan dreie seg om mekanismen i forbindelse med geid og geideplan? Greier du å finne kilden til dette slik at vi kan ta en titt sammen?
  11. «En spjeldventil for å kontrollere maskinens kraft...», her tror jeg det er selve pådragsventilen som menes. Da blir det mer korrekt å bytte ut kraft med «pådrag» eller «ytelse» eller «effekt».
  12. Med alt dette som forklares gjennom kapitelet Første maskin, passer ikke overskriften særlig bra. Mot slutten er jo nemlig dampmaskinen som bruker dampens trykk beskrevet.
  13. Kan ikke forstå dette avsnittet som begynner med denne setningen «Edward Bull begynte å bygge dampmaskiner for Boulton & Watt i Cornwall i 1781.» Var det slik at han først arbeidet for Boulton & Watt, senere forlot dem og begynte å produsere dampmaskiner som ikke tok hensyn til deres patenter?
  14. Vanskelig setning: «...og dommen til fire dommere i 1799 var avgjørende i favør av Watt.»
  15. Avsnittet som begynner slik «Med McGrigor og hans hustru Annie begynte» har ingen referanser, noe det vel burde ha?
  16. Avsnitt om hans personlighet burde vel vært i et annet kapittel. Synes ikke det passet inn blant alle faktaopplysningene om han oppfinnelser. Det kan passe bedre sammen med Ettermæle og æresbevisninger.
  17. Enda en setning av typen jeg har fått klager på: «...andre prominente menn...», altså prominent. Et annet ord er lenger ned er «betydningsfull».
  18. Denne setningen «I begynnelsen arbeidet han i mønsterbutikken», der leseren stusser på hvilken mønsterbutikk det dreier seg om.
Jeg har tillatt meg å gått rett inn og korrigert teksten der jeg mener det er mest effektivt for samarbeidet, du får se over om du er enig. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 21:47 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 22:28 (CET)


Gjæslingan fyrRediger

Kort, ryddig, interessant, gjennomarbeidet og greit kildebelagt. Typisk AA. M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 23:15 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 23:15 (CET)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 07:24 (CET)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 09:41 (CET)
  4.   For Jon Harald Søby (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 00:51 (CET)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 20:11 (CET)

KommentarerRediger

Jeg savner en kilde på at fyret er fredet (jeg finner det ikke registrert på kulturminnesøk). - 4ing (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 09:25 (CET)

Det ser litt pussig ut, ja. Den er heller ikke listet her. Jeg har spurt noen venner i kulturminneforvaltningen her i Nord-Trøndelag, så får vi se hva de svarer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 15:44 (CET)
Dette er pussig ja, fordi det er flere kilder som sier at fyret er fredet, blant annet fyr.no gjeslingan, men Riksantikvaren har ikke ført opp fyret så vidt jeg kan se, og som 4ing har påpekt. Skal forsøke å sende en henvendelse til den godest Riksantikvaren. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 17:44 (CET)
Jeg fikk svar fra fylkeskonservatoren i ettermiddag, og la inn en kilde hun har begått, M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 20:52 (CET)
Takker for det! Egentlig litt trist også fordi fyret forfaller mye der det står, det sier i alle fall flere kilder. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. mar. 2017 kl. 16:52 (CET)

«Under en storm ble fyrets interiør ødelagt.» Når skjedde dette? Haakon K (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 03:24 (CET)

Har forsøkt å utdype dette noe, men kildene oppgir ikke år. Det sies at stasjonen skades under vinterstormene når ingen er på vakt lenger. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 18:16 (CET)
@Frankemann: Sånn ca da, tiår, etc? Evt. når kilden er fra (med mindre det er en helt fersk kilde så kan det jo være en grov indikator i hvert fall). (PS! Mens jeg satt og kjeda meg på flyplassen i Addis Abeba og ikke hadde internett, men fortsatt hadde fana med denne artikkelen åpen fra tidligere, oversatte jeg like gjerne hele artikkelen til nynorsk...) Jon Harald Søby (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 00:51 (CET)
@Jon Harald Søby:, altså boken som omtaler ødeleggelsen av interiøret kom ut i 1997. Regner det som sannsynlig at skadene oppstod en gang i 1990-årene. Fint at du oversatt artikkelen til nynorsk! Forresten skal vi få noen artige bilder fra byggingen av fyret fra Kystmuseet i Nord-Trøndelag. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 08:53 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 23:01 (CET)


FedmeRediger

Dette er en artikkel som er oversatt fra en engelsk Good article i 2010 av et team av bidragsytere fra Helsebiblioteket, med Arnejanh (diskusjon · bidrag) og Runareggen (diskusjon · bidrag). 6 av «deres» artikler ble AA/UA i perioden desember 2010 til juni 2011. Jeg vet ikke hvorfor denne ble glemt da, men den tåler vel å hentes fram igjen. Jeg er litt usikker på hvor mye vekt vi skal legge på at det er sju år siden den ble skrevet/oversatt; de mest forskningsfront-orienterte kan muligens innvende at en medisinske sannhet noen ganger har kort levetid. M O Haugen (diskusjon) 4. mar. 2017 kl. 17:23 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. mar. 2017 kl. 17:23 (CET)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 20:49 (CET)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 17:08 (CET)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral M O Haugen (diskusjon) 4. mar. 2017 kl. 17:23 (CET)
  2.   Imot Haakon K (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 04:36 (CET) Se kommentar nedafor.

KommentarerRediger

Har flyttet noen referanser ned fra ingressen, de to som er igjen er jeg usikker på. Teksten har også et merke for mangler referanse. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 21:00 (CET) Hei Ulf og Morten. jeg har prøvd å finne ut hvorfor lenken til OMIM i faktaboksen ikke virker. https://www.omim.org/entry/601665 er adressen som koden 601665 skal gå til.

Det avsnittet som var merket med {{tr}} var antagelig kurant i 2010, ved at setning 2 ble dekket av referansen til setning 1. Men din påpekning ga meg en anledning til å oppdatere artikkelen ved å hente inn helt ny tekst fra en:wp. Takk. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 22:23 (CET)

I den delen jeg har lest gjennom til nå, var det til tider svært dårlig språk og upresise oversettelser, noe som ikke er bra for en helserelatert artikkel, så jeg har stemt imot UA. Det er mulig AA er greit hvis noen får fiksa en del mer på artikkelen. Haakon K (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 04:36 (CET)

Jeg har gått gjennom noen seksjoner nå for å følge opp språkvask. Jeg fant en del, mest anglisismer og abstraksjoner, men det er vanskelig å vite hva som er dårlig språk og hva som er fagspråkformuleringer. I det store og det hele mener jeg det er akseptabelt, selv om det ikke er glitrende. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:14 (CET)

Jeg har sendt en e-post til helsebiblioteket i et forsøk på å få fagfolk til å se gjennom artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 17:20 (CET)

Hei Ulf og Morten. Jeg har forsøkt å finne ut hvorfor lenken til OMIM i faktaboksen ikke virker. Den skal gå til https://www.omim.org/entry/601665, men jeg tror det er en mal som ikke er riktig. Kan dere hjelpe? Vennlig hilsen Runar Eggen

Til Runareggen: Jeg er dårlig på maler, men kanskje Tarjeimo ser hva som bør gjøres? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2017 kl. 18:14 (CET)
  Gjort :) --Tarjeimo (diskusjon) 10. mar. 2017 kl. 18:47 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:14 (CET)


LillestrømulykkenRediger

En grundig gjennomgang av et viktig emne; hovedsakelig basert på en NOU. Og det er jo vanligvis en god kilde. Pent arbeid av Tarjeimo (diskusjon · bidrag) . M O Haugen (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 23:49 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 23:49 (CET)
  2.   For - Pluss for å ha hentet inn bilder! --- Løken (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 09:32 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 21:51 (CET)
  4.   For Ranværing (d) 9. mar. 2017 kl. 03:31 (CET)

KommentarerRediger

Interessant og utfyllende artikkel om en hendelse som kunne blitt en stor tragedie. En detalj, jeg forstår ikke hensikten med kartskissen øverst til høyre. Dvs. skissen er grei, men det hadde holdt med en jpeg-fil - jeg synes det klikkbare kartet blir i overkant. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 23:20 (CET)

Det er vel delvis fordi jeg ikke har et kart, og ikke har peiling på hvordan jeg kan lage en jpg-fil som viser det samme, og dessuten var det gøy å prøve ut den nye kartfunksjonen. Jeg liker klikkbart kart bedre enn en vanlig fil, hvertfall når bilde-kart ikke har stor nok oppløsning til å være ordentlig detaljerte. --Tarjeimo (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 23:24 (CET)

En annen sak, hovedbidragsyter Tarjeimo bør oversette denne artikkelen til engelsk, så langt finnes den kun på Wikipedia for bokmål/riksmål. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 23:28 (CET)

Denne setningen: «I toget som sto stille var de bakerste vognene lastet med bilder.». Lastet med bilder? Eller var det biler? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 23:44 (CET)

Denne setningen: «Ingen av togførerne ble alvorlig skadet.» henger ikke sammen med denne: «To ambulanser var fremme på stedet klokka 01.08 og fikk raskt kontroll på at ingen var skadet.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 23:53 (CET)

Denne setningen undres jeg over: «Fram til da hadde brannen gradvis varmet opp gassen som lå som både veske og gass i tankene.», slik jeg har forstått det så er gass under transport primært i væskeform, enten grunnet nedkjøling eller trykk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 23:57 (CET)

Artikkelen har en blanding av frem og fram. Det er opp til hovedbidragsyter hva som skal benyttes, men det bør være konsekvent. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 23:59 (CET)

Biler. Takk! Angående væske og gass: se figur 7.1 i NOUen, side 225 (link her) og fig 9.3 side 92. Det er hovedsakelig væske, men likevel en viss andel (jeg gjetter 15-25 %) er gass. Det har sikkert noe med at de ikke får komprimert det maks eller andre praktiske grunner. Uansett, setningen beskriver at det var stoffet propan som ble varmet opp, og det befant seg i både væske- og gassform.
Jeg må lete litt mer for å finne ut av til hvilken grad togførerne ble skadet. Jeg kan tenke meg føreren av toget som ikke klarte å stoppe fikk mindre skader som kutt/skrubbsår, men at den andre føreren var fullstendig uskadet. Jeg ser om jeg finner noe bedre beskrivelse før jeg endrer det. Frem/fram, der må jeg bli enig med meg selv. Vet ikke helt hva jeg bruker mest. Er fram mest moderne? --Tarjeimo (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 00:26 (CET)
NOUen sier ganske tydelig at "ingen av lokomotivførerne eller andre personer ble skadet i kollisjonen" (NOU 2001:9, s. 11), så da er den saken klar. Har rettet det i artikkelen. --Tarjeimo (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 00:29 (CET)

Denne setningen stusset jeg over: «Beslutningen om å tømme tankene uten å slukke brannen ble gitt til Gasakuten som utførte arbeidet direkte fra LRS.»

Om jeg forsto det rett var LRS den lokale sentralen etablert i forbindelse med ulykken, da virker det merkelig at arbeidet gjøres der, det ble vel utført på vognene? Er det ment at det ble utført på ordre fra LRS? I så fall bør det omskrives så det blir tydeligere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 21:30 (CET)

Denne setningen ser det ut som det mangler noe i: «Kommisjonen slår fast at gasslekkasjen kunne vært unngått om de to tankene dersom endene av tankene ikke hadde hatt mannhull, men vært glatte.»

- kunne vært unngått om de to tankene, noe her som bør omskrives så det blir klarere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 21:35 (CET)

Denne setningen: «Alle som oppholdt seg innendørs innenfor en radius av 500 meter hadde omkommet på grunn av varme, og brann i boliger og så videre.»

-opp mot disse setningene: «De som var ute, ville blitt drept av varmestrålingen. Det ville oppstått branner i mange hus, og mange kunne der vært hindret i å komme seg ut.»

-fra artikkel fra Lokalhistoriewiki

Fint om hovedbidragsyter ser på det, gjerne også legger til en referanse for den seksjonen.

Tilsvarende synes jeg punktet om været er kortere/mer presist hos Lokalhistoriewiki. Kort oppsummert: Det var kaldt og det ga brannmannskapene mer tid, hadde det vært varmere, f.eks sommeren, så hadde sannsynligheten for en katastrofe vært vesentlig større. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 21:50 (CET)

Jeg synes ingressen bør utvides litt med informasjon om hvor viktig lav temperatur/lite vind var for at det gikk bra. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 22:03 (CET)

Takk for gode innspill, Ulf Larsen. Jeg har presisert setningen om "beslutningen om å tømme tankene...", tatt ut overflødige ord i "kommisjonen slår fast" og rettet innendørs til utendørs. Jeg liker også enkelheten til lokalhistoriewiki, og lånte litt av det. Jeg vil fortsatt ha med detaljene i avsnittet om været, da jeg mener detaljene er interessante i en slik artikkel. Jeg har også lagt til en setning om værforholdene i ingressen. --Tarjeimo (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 23:19 (CET)
Noen tekniske innspill

Har forsøkt å lese grundig på denne interessante artikkelen, dermed får du en haug av spørsmål fra meg:

  1. Denne delsetningen lurer jeg på: «...og kolliderte med et parkert tog.» I jernbanesammenheng snakker en ikke om et parkert tog, derimot er et «hensatt tog» er et analogt uttrykk til en «parkert bil» eller en «fortøyd båt». Men om toget var hensatt skulle det ikke sånn uten være mulig for det løpske toget å kollidere. Sikker på om ikke toget som stod på Lillestrøm hadde stoppet for passasjerutveksling, eller at det ventet på kryssing for å fortsette, altså at det var i rute? Ut fra sammenhengen beskrevet lenger ned i artikkelen tror jeg det er best å skrive et «stanset tog» eller «ventende tog».
  2. Det står «Situasjonen omtales som den farligste propangass-situasjonen i Europa.» Den farligste noen sinne, den farligste dette året, eller den uken?
  3. Denne setningen «Ulykkesnatta var det kaldt og lite vind.» og neste «Hadde ulykken skjedd om sommeren eller med mer vind...» Vind vil vel ha større nedkjølende effekt på beholderne? Da skulle en vel tro at så mye vind som mulig hadde vært best for å unngå en eksplosjon?
  4. Setningen «Det var her propangasstankene var.» er vel egentlig ikke klargjørende for å forstå om propantankene var med på det stillestående eller løpske toget?
  5. Hva menes her: «Etter at toget hadde passert Lørenskog stasjon ble hastigheten økte fra 30 km/t til 95 km/t, 5 km/t raskere enn tillatt hastighet for toget. Maksimal tillatt hastighet på strekningen var 130 km/t» En kan få inntrykk av at toget både kjører 5 km/t for fort, samtidig som det egentlig kunne kjørt enda fortere (130 km/t). Det er ut fra mine kunnskaper ingen godstog i Norge som får holde større hastighet enn 90 km/h, dermed er det unødvendig og forvirrende å informere om at høyeste hastighet, som gjelder for passasjertog på strekningen, var 130 km/t.
  6. Setningen «Togførers instrumenter viste da 91 km/t på grunn av enkelte innstillinger.», kunne vel vært noe korrigert. Det er vel snakk om målefeil, som jo alle instrumenter har, og da tenker jeg det blir forvirrende å si at det skyldtes «enkelte innstillinger». Hva sier kilden? Tror uansett det er best å bruke akkurat samme forklaring som kilden, og om kilden ikke oppgir noe årsak, så ikke prøv å formulere noen forklaring.
  7. Dette høres litt bombastisk ut: «Direktebrems og nødbremsventil ble ikke brukt. Dette hadde bremset toget raskere.» Jeg er vant til at ingenting i denne verden er sikkert, derfor lurer jeg på om ikke «Dette hadde kunnet bremset toget raskere.» eller «Dette kunne sannsynligvis ha bremset toget raskere.» hadde vært bedre? Igjen er kilden selvsakt mer autorativ en meg.
  8. Er ikke dette en pussig konstatering «Antennelsen skal ikke ha skjedd i en eksplosjon.»? Samme avsnitt har tidligere forklart at gassen ble antent, da må de være unødvendig å si at det ikke oppstod noen eksplosjon, da hadde jo katastrofen vært et faktum. Mener at det blir best å ta vekk denne setningen.
  9. Er ikke denne forklaringen pussig: «Det kom igjen spesialpersonell fra Sverige for å bistå, og det ble skaffet utstyr som klarte å bore på tross av det høye trykket i tanken.» Jeg ser for meg at vi to sammen lett skulle klart å perforert en hele gasstank med hver vår oppladbare drill, men neppe blitt helter av den grunn. Kan det tenkes en form for spesielt utstyr som ikke får tanken til å revne på grunn av spenningen i stålet i en trykksatt tank når boret begynner å «ete» seg inn i godset?
  10. Tror at du i begynnelsen har brukt «en» som subjekt, senere går det over til «man». Én av formene må brukes gjennom hele artikkelen, har jeg lært. Jeg har forsøkt å korrigere, se gjerne etter om det er helt gjennomført nå.
  11. Jeg har endret denne svært viktige setningen slik «Ulykkens utløsende årsak var i henhold til ulykkeskommisjonen at førerbremseventilen på toget sto i gal posisjon». Noen år etter ulykken var jeg med en lokomotivfører å ta ut et lokomotiv for tjeneste. (Jeg fikk være med et godstog fra Alnabru til Trondheim.) Han snakket om førerbremseventilen og kunne ikke forstå at denne kunne settes i feil posisjon. Mulig jeg husker feil, togbremser er ikke mitt felt, men jeg mener å huske at at han forundret seg mye om det som kom frem i granskningen til kommisjonen. Dette underbygges av denne avisartikkelen: Aktor trakk halve tiltalen i Østlendingen.

Jeg mener at du absolutt bør skrive noe mer om årsaken til ulykken. Nå er dette fremstill som om all skyld ligger på lokomotivførers side. Som sakt tror jeg det med stillingen til førerbremseventilen var (svært) omstridt, noe avisartikkelen over påpeker. I jernbane er det ved ulykker svært ofte en eller annen grad av systemsvikt også tilstede. Mener å vite at systemene er utviklet slik at én enkelt feil handling ikke skal få fatale konsekvenser.

Det var ikke så mye å finne ved enkel Googling som jeg hadde trodd om dette. Men du finner disse SINTEF rapportene: Katastrofepotensialet ved uønskede hendelser innen transport; hvilke faktorer avgjør om en hendelse utvikler seg til en storulykke og Sikkerhet på skinner? Oppfatninger om sikkerhet på norske jernbaner 1950-2000. Jeg deltar svært gjerne på flere diskusjoner. Prøv å finn ut noe om systemsvikt (dårlige rutiner, mangelfull prosedyre etc.), bremseprosent og mulig posisjon for førerbremseventilen!

De som nærmet seg gasstankene og satte inn nye ventiler er sanne helter. Fikk de noen påskjønnelse for tapperhet etter ulykken? Sier artikkelen i A-magasinet noe om dette? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 19:10 (CET)

Hei Frankemann! Takk for mange gode innspill. Jeg tar for meg punkt for punkt under her.
Hei igjen Tarjeimo, da kommer jeg med nye innspill her:

1. Slik jeg har oppfattet situasjonen sto dette godstoget og ventet på et passerende tog slik at det kunne få grønt signal og kjøre videre. Det var altså ikke hensatt i den forstand at det skulle stå der lenge. Det var derimot i rute. Jeg tenker i første omgang å ikke endre overskriften "Det parkerte toget", fordi det er lettere for folk flest å forstå "parkert" fremfor "ventende". Med sistnevnte uttrykk tenker jeg fort et slags kryss med vikeplikt, hvis man sammenligner med biler... hvis det gir mening?

Synes absolutt ikke ordet «parkert» skal brukes for annet enn biler, foreslår heller formuleringer som «...godstoget ventet på signal for å kjøre videre...», «...toget ventet på et møtende kryssende tog...», «...godstoget som stod på Lillestrøm stasjon ventet på å kjøre videre...» etc. Det er slike vendinger konduktørene bruker, og det tror jeg også er vanlig i media også.

2. Farligst i Europa ever. Har presisert dette. Takk.

  Helt utrolig!

3. Der sier nok rapportene og A-magasinet det motsatte. Mer vind hadde båret flammene lenger langs med tankene og dermed varmet opp tankene fra et større areal (både langsider + kortside fremfor kun én kortside). Om jeg husker riktig sier kommisjonens rapport (eller et av vedleggene) at man hadde fått en BLEVE etter rundt 15 minutter tror jeg ved 15 m/s vind.

  Da er det nok bare én vindretning som vil ha nedkjølende effekt, mens de fleste andre vindretninger vil føre flammene langs tanken slik at den varmes opp. Vurder om dette skal forklares på noen måte.

4. Presisert. Takk.

  Bare hyggelig.

5. Jeg kjenner ikke lovgivning for hastighet på tog, og om dette er forskjellig om det er passasjer- eller godstog. 130 km/h var maks på strekningen uansett, 90 km/h var togets maks. Mulig en bedre formulering hadde vært "Maksimal tillatt hastighet på strekningen for alle tog var 130 km/h" eller ligende, evt bare droppe det som du nevner.

Mener at det bare er interessant å fokusere på godstogets hastighet. Skiltet maksimal hastighet kan være mye større, men det er ikke så interessant å indirekte opplyse leseren om at passasjer- og godstog kjører i svært forskjellige hastigheter.

6. Presisert. 2 km/t pga grunninnstilling og 3 km/t pga avvik i hjuldiameter.

  Usikker på om km/h og km/t er likestilte former på norsk. Uansett må du ikke bruke kmt, her skal enhetene divideres, slettes ikke multipliseres!

7. Jeg synes rapporten slår dette fast såpass bombast at det kan forsvares. Se siste punkt angående kritikk mot kommisjonen, som taler motsatt sak. Kanskje det bør modereres litt.

  OK, om dette blir nevnt i eget avsnitt.

8. Enig i at dette ble overflødig. Grunnen til antennelsen kommer godt nok frem i setningene før. Tok det ut.

  Bra.

9. Igjen, jeg kan ikke de tekniske detaljene og hvordan det er å bore i en tank under trykk. Slik jeg forstår det kan en vanlig drill skape gnister (huff!) og hadde kanskje ført til eksplosjon fordi man hadde fått en dramatisk dekompresjon. Jeg har en hypotese om at de drillet på en måte så det hele tiden var helt tett, og at nye ledninger ble sveiset på de borede hullene uten at det var "åpent" på noe tidspunkt. Det var riktignok ikke Gasakuten som gjorde dette, men to sveisere fra Drammen.

Ja, altså de hadde nok en hel spesiell teknikk for å lage hullene slik at ikke gassen skulle sprute ut. Mulig gnister kan være et problem, men jeg lurte altså på om boret også kan skape spenninger i stålet som kunne få tanken til å revne.

10. Jeg er nok enig i at "man" er bedre, ja. Sett gjennom og fant bare én "en" nå. Takk for at du rettet.

  Usikker på hva som er best av «man» eller «en», det beste er vel egentlig helt passive setninger. I alle fall tar det seg dårlig ut å blande formene «man» og «en».

11. Kommisjonen slår fast i kapittel 8.5 følgende: "Den utløsende årsak, og således hovedårsaken til at kollisjonen inntraff, var det forhold at førerbremseventilen stod i midtstilling." Ingen tvil altså. Likevel: I avsnittet under leser vi følgende: "Rent teoretiske beregninger kommisjonen har foretatt viser at toget med en bremseevne på 77 % og med førerbremseventilen i midtstilling ville ha stanset ca 300 meter før kollisjonsstedet." I kap 8.1.1 stå det at toget hadde en reell bremseprosent på 57 %, mens artikkelen i Østlendingen bruker tallet 38. For ordens skyld, og med tanke på tabellen (Figur 5.2, side 48) var fallet på strekningen 17 promille. Det er altså litt uklarhet her. Uansett, tilbake til førerbremseventilen. Kommisjonen er klar, men jeg har ikke ennå funnet nok stoff rundt kritikk mot rapporten. Jeg fant også lite etter et kjapt søk hos Aftenposten sine arkiver, men et videre søk resulterer jo hundrevis av treff, altså alt for mye... Jeg kan se litt mer, men fint om andre også kan se om de finner relevante artikler eller uttalelser fra fagfolk om kommisjonens rapport.

Skal forsøke å se hva jeg kan finne. Uansett er er det viktig å få frem at granskningskommisjonens rapport på dette punktet ikke var vanntett nok til at aktor kunne ha dette som viktigste anklage. Jeg blir i alle fall veldig skeptisk når påtalemyndigheten legger så mye skyld på en lokomotivfører.
Synes heller ikke denne setningen er noe særlig grei: «Lufttrykket som forsvant på ulykkestoget var i A-kamrene i styreventilene i hver vogn», tipper at bare noen få personer i Bane NOR og togselskapene skjønner hva «A-kamrene i styreventilene i hver vogn» betyr? Tror at en forklaring av begrepene bare betyr at vi roter oss inn i vanskelige tekniske detaljer som krever egne artikler. Forsøk en mye enklere formulering!

Du er jo en av de mer tekniske her, Frankemann, så kanskje du vil ta en titt på dette rundt detaljene på bremser og disse systemene, prosenter osv? Det blir litt for tungt for meg til å få god presisjon på det. :)

Skal forsøke å finne noen diskusjonspartnere.

Vedlikehold er noe jeg kanskje bør se litt mer på som årsak, ja, sammen med andre årsaker. La merke til at A-magasinet også skrev at kommisjonen mente togfører kunne bebreides, men at han ble frifunnet for dette. Jeg har ikke funnet dommen i den saken, men jeg vil prøve å ta kontakt med domstolen for å få den. Den vil nok være oppklarende.

Neppe så nødvendig å gå veldig dypt inn i dette, men forsøk å få frem at det var sterk kritikk av dårlige bremser, og at aktor ikke kunne bruke stillingen til førerbremseventilen som sitt viktigste kort. Dermed ble det vel også vanskelig å dømme han?

Sveiserne fikk tur til fotball-EM (de var fotballinteresserte). Sivilforsvaret fikk en kulepenn (hver). Vet ikke om jeg skal le eller gråte. --Tarjeimo (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 21:29 (CET)

  Ja, dette virker veldig beskjedent. Bra du nevnte dette i artikkelen!
Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:38 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 10:13 (CET)


Leonard CohenRediger

En omfattende, detaljrik og gjennomarbeidet artistbiografi, med stoff til fordypning og en helhetlig artikkelsuite. Pent gjort av Erik den yngre (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 11:51 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 11:51 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 11:51 (CET)
  2.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 22:56 (CET)
  3.   For --Ranværing (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 18:17 (CET)
  4.   Nøytral - Nærmer seg. Vil fortsatt ha mer om utgivelser i delen om livet, men god jobbing med rettelsene av Erik den yngre (diskusjon · bidrag). kronologisk rotete, for mange vanskelige koblinger, litt for stream-of-consciousness-skriving. Kommer sterkere tilbake med del to, men det er grunn til forbedring her. Åpner for å bytte til "for" om det blir ryddet opp. Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 21:37 (CET)

KommentarerRediger

  • I avsnittet om Hydra er det en dobbeltbehandling av Marianne, Axel og deres barn.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 17:34 (CET)
  • I avsnittet om poesi og romaner er teksten ikke helt til å forstå, se (1956...osv)--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 17:35 (CET)
    •   takk, ryddet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2017 kl. 17:40 (CET)
  • Artikkelen er lang, men språket flyter lett og det blir aldri kjedelig. Dersom jeg skulle nevne noe, måtte det være bruken av parenteser. Jeg synes ikke innskutte bisetninger blir noe bedre av å bli satt i parentes, for å si det litt sleivete! Det gjelder 5-10 steder, så det er litt arbeid, men det er bare hovedforfatteren som kan gjøre det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 22:55 (CET)
  • Det er en del referanser i ingressen, og det er vel ikke god tone, er det? Det hadde vært fint om de ble flyttet --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 22:55 (CET)
  • Jeg finner et vell av enkeltepisoder. Noen få ganger, men bare noen få, lurer jeg på om de er viktige nok til å bli tatt med. Gabriel ba om autografen. Er det viktig? Kanskje? Forøvrig en utvilsom UA-kandidat. Jeg bukker og takker!--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 22:55 (CET)
    • Takk. Enkeltepisoder tjener vel mest som illustrasjoner av noe generelt, ihht slik kildene gjengir episodene. At en stjerne som Peter Gabriel ba om autograf synes jeg var søtt, ikke noe mer, kan sløyfes. Ellers er det vel preg av at biografien (Simmons) har særegen kronologisk form der det ofte er vanskelig å vite om en enkeltepisode inngår i noe større eller bare er en løs tråd, derfor kan det også være ett og annet i artikkelen som er løse tråder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2017 kl. 23:10 (CET)
  • En meget bra artikkel, men. Referansene i ingressen bør bort. Ingressen er jo et sammendrag av artikkelen, følgelig står de referansene i hoveddelen - eller bør stå der. Sitatet i ingressen stusset jeg på. Det er betimelig, men ikke der. Ingressen bør være et tørt sammendrag av det helt sentrale om emnet, og kun det. Sitatet bør følgelig flyttes ned. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 23:52 (CET)
    • Takk for gode kommentarer, dette har du helt rett i. Skal ta det punkt for punkt slik at info/ref ikke går tapt.--Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 09:45 (CET)
    •   Flyttet sitat. Ca OK nå? --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 09:45 (CET)
    •   Fjernet referanser fra ingress og gjort ingress om til ren sammenfatning. Bedre slik? Detaljene og referansene som sto i introen flyttet jeg til seksjonen Musikk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 16:31 (CET)
  • Noen andre detaljer. Iht. Språkrådet så er det 1700-tallet, men 1990-årene. Jeg har begynt å rette det, men overlater resten til hovedbidragsyter. Det er en del lange avsnitt, om et avsnitt er over ti linjer på en standard skjerm for en bærbar PC så bør det deles, for lesbarhetens skyld. Så litt pirk, bilder (i wikikode) beskrives med "file" og "thumb", jeg mener vi bør oversette så mye som mulig, følgelig bør det endres til "Fil" og "mini", eventuelt "miniatyr". Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 00:58 (CET)
    • Har endret det jeg nevnte over. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 01:20 (CET)
    •   Har lagt inn flere avsnitt (luft) der det passer tematisk for å lette lesingen. Bedre? Under "Musikk" har jeg også samlet en del generell momenter før den kronologiske delen, er OK slik? Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 16:49 (CET)

Det er en del sitater på engelsk. De må oversettes. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 23:57 (CET)

  • Takk for godt bidrag i artikkelen.  N Men akkurat på dette punktet er jeg uenig. Det som er direkte sitat synes jeg skal stå på originalspråket (strengt tatt er det ikke sitat om det oversettes), om ønskelig kan informasjonsinnholdet gjengis i brødteksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mar. 2017 kl. 10:30 (CET)
LivRediger

Flott jobbet, stå på og så videre. Vi trenger gode artikler om så fremstående personligheter. Likevel er det noen ting som irriterer meg litt:

  • Siden hele førstedelen av artikkelen hans handler om livet hans, blir delen mellom "Liv" og "Familiebakgrunn" litt rart. Det framstår som en oppsummering for det meste fram til 1962. Enten ta en oppsummering av hele livet, eller hopp over det og flett det inn i fortellingen - synes da jeg.
  • Det blir litt rotete når du bruker begreper som "oldefar" og "bestefar". Fint om du kan bytte med "Farfars far"/"Oldefar på farssiden" og "farfar"/"morfar" slik at vi vet hvem det er snakk om. «I was born in a suit» har feil anførselstegn.
  • Du har mange kommentarer om faren og farfaren, og det er flott for bakgrunnsinfo, men det blir litt oppstykket og oppramsende når det bryer opp med sanger om pleietrengende far (og messing fra synagogen). Om du samler alt i ensetning på slutten, er det ikke så dumt.
  • Moren giftet seg på nytt, men med hvem? Fikk dette noen påvirkning på Leonard?
  • Kronologien er også noe rotete. Du sier at han ikke brydde seg om (the) Beatles (synes du trenger en referanse), men dette var altså på 1950-tallet. Du bør heller snakke om hans avslappede forhold til rock and roll her. Ta gjerne Beatles-ignoreringen når du kommer til 1960-tallet.
  • Ifølge engelsk wikipedia var han opptatt av Lorca allerede på 1940-tallet. Du har ikke vært særlig klar på når Lorca, som virket viktig på Cohen, kom inn i livet hans.
  • Irving Layton er sikkert en viktig figur, men ettersom han er rødlenket, tror jeg du bør forklare dette rundt studentopprøret. For meg virker det ikke helt å henge på grep.
  • Oppholdet hans på Cuba virker litt rart. Han var altså arrestert én gang og så løslatt uten at vi får noen forklaring. Så blir han stoppet igjen uten forklaring, og så sniker han seg unna etter svikt i vaktholdet - igjen uten forklaring. Synes det går litt fort her.
  • Hydra: Bytt «innfødt[e]» med «innbyggere». Og generelt er det rotete å se helt hvordan det hele henger sammen. I 1960 tenker han å dra til Hellas, så er han på Cuba, før han drar til Hellas igjen, så er han i Oslo før han er i New York. En mer kronologisk gjennomgang bør kunne kreves.
  • Charlie Daniels er introdusert, men vi får vite fint lite om hvordan han påvirket Cohen - om i det hele tatt. Også Rufus Wainwright virker litt som namedropping.

Jeg skal se på «Virke» senere, men hovedinntrykket er at dette trenger litt strammere kronologi. Litt for mye harehopping fram og tilbake. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Andreas Kolle (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

    • Takk for grundige kommentarer. Småting er bare å rette opp. Jeg eier ikke artikkelen.
    • Kronologi (Andreas' hovedkommentar): Dette er et bevisst valg og jeg synes ikke dette bør endres vesentlig, men ting kan nok gjøres klarere. Jeg er helt enig i at dette er komplisert. Cohen levde et komplisert liv i betydningen stadig nye damer og stadig nye bosteder, liv og diktning var sammenvevd. Jeg har lest Simmons' (og Rems) biografier og særlig Simmons er vanskelig å lese fordi den er kronologisk og full av store og små faktabiter.
    • Cuba: Ja det er rart og slik var det nok. Cohen gjorde rare ting. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 21:54 (CET)
Jeg er ikke komfortabel med å rydde opp på et tema der jeg ikke er innvidd nok til å kommentere. Gjennom andre gjennomlesning forsto jeg faktsik mindre enn første, blant annet skjønner jeg ikke hvordan du raskt kan nevne farens død og at familien tok vare på dem uten å nevne at hun giftet seg igjen og hvordan det påvirket økonomi og personlighet. Hadde jeg hatt relevant bakgrunnsinformasjon, hadde jeg kastet meg over det, men dette blir for forvirrende for meg. Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 22:06 (CET)
Småting som skrivefeil og slikt er fint om du fikser fortløpende, større grep bør diskuteres her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 22:35 (CET)
    • Mer om Cuba: Jeg har lest gjennom setningene på nytt og synes dette er klart. Han ble kortvarig anholdt, fordi han ble tatt for å være USA-soldat (Cohen var canadier), jeg synes ikke artikkelen trenger mer utdyping, men episoden sier noe om personen. Turen til Cuba er en av mange rare ting Cohen gjorde, han reiste også til Etiopia men det er ikke nevnt fordi det ikke kom noe ut av det og for å unngå å nevne alle episoder.
    • Rufus Wainwright: Nei, det er ikke namedropping. Han er jo Cohens "svigersønn" og kommer fra en familie av ledende folk-musikere. Cohens nettverk var omfattende og sier mye om hvilken person han var. Det samme gjelder Layton (som var viktig for Cohen og et stort navn i Canada), og forsåvidt FR Scott. Charlie Daniels er en countrymusiker og selv om han er ukjent i Norge sier det en del om Cohen hvem han samarbeidet med. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 22:54 (CET)
    • Lorca: I første setning under Poesi er Lorca og den 15 år gamle Cohen nevnt (født 1934 + 15 = 1949). Vet ikke hvor mye klarere dette kan bli. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 23:09 (CET)
Skal vi se: Rask googling vitner om at oppholdet på Cuba var langt fra så dramatisk som det virket, og gjorde dessuten Cohen desillusjonert med revolusjoner. I en tid der mange trykket Castro og Guevara til sitt bryst, kan kanskje det være på sin plass at Cohen var skeptisk til Cuba, men ellers skjønner jeg ikke at avsnittet inkluderes i det hele tatt. For meg virker det som om du bruker det for å vise hvor snål Cohen var. En god artikkel bør bare ha med ting som er vesentlig for utvikling av Cohen som person. Jeg synes ikke at du har lyktes i å forklare hvorfor det hadde noen betydning.
Fint at du fletter inn Lorca i "Virke", men for meg virker det pussig at du velger å la inspirasjon som preget ham til å bli den han ble stå under der, og ikke under "Liv". Faktisk er hele oppveksten hans merkelig skrevet, litt her og litt der. Jeg vet ingenting om Cohen før han begynte å studere, utover at faren døde og moren giftet seg igjen - og jeg vet knapt om det hadde noen innvirkning på ham.
Jeg prøvde å sløyfe Beatles-kommentaren din (ser at du har satt den tilbake) fordi han var 29 år da The Beatles slo gjennom, og det dermed for det første ikke er del av hans barndom og oppvekst og for det andre ikke spiller stor en rolle for ham. At han ikke likte The Beatles har lite å si for hans utvikling som kunstner.
Som sagt har jeg ikke kastet meg over "Virke" ennå, men det er fordi jeg mener at "Liv"-delen er uferdig. Det står jeg for. Et annet eksempel er at det virker ikke som om noe som helst av viktighet skjedde for Cohen mellom 1978 og 1994, og svært lit etter.
At Leonard Cohen ble venn med Pierre Trudeau er oppsiktsvekkende, langt mer enn Cuba-reisen. Likevel forstår jeg lite av hvordan han faktisk ble kjent med Trudeau og eventuelt hvilket miljø de begge var i.Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 23:42 (CET)
Reisen til Cuba er noe som fremheves av biografiene. Jeg vet ikke om han var snål, jeg tror heller han var en søkende sjel, men det var ganske uvanlig å dra til Cuba og bli værende der i den rådende situasjonen. Så den opplysningen bør absolutt med, men vi kan godt nevne at han ble desillusjonert. Han reiste også til Etiopia men det har jeg ikke nevnt.
Han omtalte seg selv som «Cubas siste turist», og forsto nok godt at han var i seneste laget. I det utdraget jeg så, beskrev Simmons turen til Cuba som drevet av sosialistisk iver og voldsforherligelse (på side 92 innrømmet han at han gikk på leting etter en krig, og kalte reisen en «dum, manndig bortskjemmelse»). Om du legger det til grunn, OK, det gir definitivt Cohen en større dybde, men i så fall er det grunn til å problematisere.Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 07:05 (CET)
Lorca har stått under Poesi hele tiden, og er noe som biografene nevner som bakgrunn for hans virke som lyriker. Et leksikon er et oppslagsverk og den som er interessert i COhens poesi vil finne Lorca nevnt i relevant kontekst. Vi kan ikke legge til grunn av det blir lest som en roman.
Et leksikon bør også legge opp til å gi et godt bilde av emnet, i dette tilfellet personens oppvekst. Ved at du fjerner Lorca, må du legge til noe sånn at man blir klokere på personen Cohen - altså hva formet ham og hvorfor tok han de valgene han tok. Jeg synes ikke at du lyktes. Hoveddelen av Cohens fascinasjon for Lorca kan godt ligge i "virke", men om jeg vil vite hvorfor han ble dikter, bør det også stå i "Liv".Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 07:05 (CET)
Beatles er relevant og kildebelagt, at han ikke brydde seg om tidens største band er en interessant opplysning og sier en del om hans musikalske orientering.
Det hjalp mye at du flyttet Beatles fra oppvekst, så takk i det minste for det. I denne konteksten nevnes det som det bør som en apropos, og ikke som en av de få tingene som karakteriserte hans oppvekst. Jeg synes fortsatt det er en uvesentlig del, men det hjalp godt at du flyttet den. Som Beatles-fan er jeg glad du mener at Beatles i seg selv er så stor at det bør nevnes at han ikke likte dem, da. Det skal jeg gi deg.Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 07:05 (CET)
Trudeau kjente han fra Montreal, som privatperson og biografiene er ikke så konkrete hvordan, de var fra samme strøk i byen såvidt jeg kan forstå. Om vi ikke har flere opplysninger får det stå som det står. Det kommer i allefall frem at de var venner fra gammelt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 00:00 (CET)
Ifølge Simmons (side 113) møttes de på Le Bistro i Montreal, der det var en gruppe intellektuelle som møttes for å prate, både på fransk og engelsk. Dette framstår som Cohens favorittsted i Montreal. Han møtte sannsynligvis også Irving Layton der. Med Layton og, ifølge Simmons, Trudeau, godt ute på venstresiden, og med Cuba-episoden friskt i minne, er det grunn til å mistenke at Cohen var aktiv i et venstreorientert miljø. Trudeau ble riktignok liberal etter hvert, men mye peker på en sterkt venstreorientert periode der. Jeg opplever dette som vel så interessant som at han ikke likte The Beatles og at han hadde vært turist på Cuba.Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 07:05 (CET)
Herregud så mange innskudd det ble. Kan vi hoppe tilbake til ett kolon? Vet ikke om dette er relevant, men «Cohen» betyr prest, og en med dette navnet har visse krav til seg selv ifølge jødisk lov, inkludert at han ikke kan gifte seg med en fraskilt kvinne en:Cohen (surname). Tror du det spilte noen rolle for Leonard? Ser også at boken beskriver Cohen som relativt avslappet i forhold til farens død (den kom naturlig, kanskje jeg har et kaldt hjerte osv, side 16-17, Simmons). Synes også det kan komme med.Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 07:18 (CET)
Kommentarer fra Andreas Kolle
  • Ifølge engelsk wikipedia var han opptatt av Lorca allerede på 1940-tallet. Du har ikke vært særlig klar på når Lorca, som virket viktig på Cohen, kom inn i livet hans.
  • Irving Layton er sikkert en viktig figur, men ettersom han er rødlenket....
    •   Layton utdypet løsrevet fra studentopprøret.
  • Oppholdet hans på Cuba virker litt rart. Han var altså arrestert én gang og så løslatt uten at vi får noen forklaring. Så blir han stoppet igjen uten forklaring, og så sniker han seg unna etter svikt i vaktholdet - igjen uten forklaring. Synes det går litt fort her.
    •   Dette er klargjort. Det står tydelig hvorfor han ble stoppet.
  • Hydra: Bytt «innfødt[e]» med «innbyggere».
  • Charlie Daniels er introdusert, men vi får vite fint lite om hvordan han påvirket Cohen - om i det hele tatt. Også Rufus Wainwright virker litt som namedropping.
    •   Daniels' og Rufus' rolle er tydelig--Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 21:06 (CET)
  • Moren giftet seg på nytt, men med hvem? Fikk dette noen påvirkning på Leonard?
    •   Han hadde ikke noe særlig forhold til stefaren. Forbigår dette i stillhet.
  • ... han ikke brydde seg om (the) Beatles (synes du trenger en referanse), men dette var altså på 1950-tallet. Du bør heller snakke om hans avslappede forhold til rock and roll her. Ta gjerne Beatles-ignoreringen når du kommer til 1960-tallet.
    •   info om Beatles er flyttet til innledningen om musikk, det plasserer Cohen i det musikalske landskapet. Alt er referansebelagt.--Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 21:21 (CET)

Jeg har mistet litt oversikten. Jeg er enig med Andreas i at den innledende delen under Liv er vanskelig, og har tildels preg av oppsamling av i interessante poeng som ikke passer under en annen overskrift. Det er ikke ideelt, men jeg synes ikke dette er så vesentlig - her håper jeg likevel at dere kan bidra med konstruktive forslag til ordning av stoffet. Det vi muligens fortsatt er uenige om er kronologisk fremstilling og det å sette ting i sammenheng. Jeg synes ikke det er problematisk at han det ene året var på Hydra og året etter på Cuba uten at dette blir satt i sammenheng i artikkelen, i mellomtiden var han for øvrig i Oslo. Jeg tror vi må akseptere at i en slik livsløpsbeskrivelse langt fra er komplett og sammenhengende. Det står også lite om privatlivet fra Adam ble født til 1992, rett og slett fordi det var rolige år og trakk seg noe tilbake, blant for å være sammen med barna, jeg synes ikke det er nødvendig å gå noe nærmere inn på dette. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 21:39 (CET)

Tilbake til ett kolon igjen. Flott. Også flott at du har gjort de forandringene, det er mye lettere å lese. Fortsatt noe jeg ikke er fornøyd med, men jeg avventer det, fordi det er mye jeg er fornøyd med. Så bra forandringer. Det er imidlertid én ting jeg synes du må få med på liv, og det er gjerninger. Jeg skjønner at "virke" er sin egen del, men det står nesten ingenting om at han var en musiker og forfatter i artikkelen. Ta gjerne med flere utgivelser av bøker og album, så kan du diskutere innholdet i "Virke".Andreas Kolle (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 11:53 (CET)
Artikkelen gjør fra første setning klart at han var forfatter og musiker, jeg synes ikke det er nødvendig å gjenta det under Liv. Å ramse opp all produksjon under Liv vil bare gjøre det mer rotete. De enkelte «overslagene» som er der nå får holde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2017 kl. 19:17 (CET)
Kommentarer fra Orland

Etter Andreas' innspill har jeg lest biografidelen om igjen, og jeg må si meg enig i en del av kritikken, spissformulert slik: det er løsrevne enkeltopplysninger av varierende betydning, litt vilkårlig gruppert. Jeg er enig med Erik i at hovedgrepet med å skille liv og kunst er verdt å holde fast ved. Det er noen få overslag hvor enkeltsanger har tilknytning til livet, men det er fint håndtert.

Det er vanlig i biografiske bøker å bruke mye plass for familiehistorie. Her synes jeg det har blitt vel detaljert. Og Lazarus Cohens synagogeetablering gjentas to ganger, i to avsnitt. Jeg foreslår at familiebakgrunn (både foreldre, besteforeldre og oldefar) samles i en underseksjon, og reduseres en del.

Det ser ut til å være et mønster at biografier er mest opptatt av de formative årene. Oppvekst og ungdomsår. I artikkelen om Nils Aas har jeg f.eks. nesten ikke skrevet noe om livet hans etter 1967. Slik er det her også, men i litt mindre grad. Jeg har ingen konkrete endringsforslag mht dette, men det er verdt å tenke på for de av oss som skriver biografier.

Noen enkeltopplysninger framstår kanskje som løsrevet fordi de mangler en introduserende setning: kanskje kan opplysningene fra 1960-tallet få bedre mening hvis de settes sammen i en seksjon med en innledende setning om et komplisert og rastløst liv. Kildebelagt så klart.

Noen enkelthendelser og forhold til enkeltpersoner kan ha fått for stor vekt. Trudeau, Michael X, Layton, Cuba. Dilemmaet her er at avsnittene enten må utvides for å forklare hvorfor dette er relevant for å forstå Cohen bedre, eller kan tas helt ut. Forholdet til Marianne kan kanskje best behandles detaljert i biografien om henne?

En mer kuriøs detalj: jeg ville ha trodd at det var sammenfall mellom katolisisme og fransk språk i Canada. Her står det om engelskspråklig nabolag samtidig som han var 'omgitt av Montreals katolikker'. Kanskje begge deler stemmer, på ulike nivå av nabolag/byens kultur? Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 17:11 (CET)

Det siste først: Godt spørsmål som jeg ikke har noe svar på (bortsett fra et lite hint om at hushjelpen var irsk-katolsk), men det var slik kildene formulerte det. Tilsvarende skrev jeg akkurat om Bob Dylan at han vokste opp i et hovedsakelig katolsk miljø i Minnesota der jeg vil anta flertallet i staten ellers er protestanter.
Michael X: Dette er nok ikke en viktig episode i livet, men igjen en episode som illustrerer mangfoldet og omfanget av Cohens nettverk noe som var en av de store overraskelsene da jeg begynte å lese om Cohen. Jeg så for meg en ensom gubbe, så viste han seg å være akkurat det motsatte. Opplysningen om Michael X kan forsåvidt droppes.
Trudeau: Trolig ikke formativt, men igjen som Andreas påpeker en interessant opplysning. Cohen var sammen med Castro og Carter invitert til å "bære" kisten. Igjen en opplysning som sier noe om Cohens nettverk men også hans status i Canada. Denne opplysningen tror jeg ikke vi bør droppe. Av og til tror jeg vi må akspetere at opplysninger i et leksikon ikke alltid står i en sammenheng, en WP-artikkel er en oppsamling av fakta, ikke en jevnt flytende handling. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 19:00 (CET)
Trudeau #2: Skjebnen gjorde dessuten at 2. generasjon Trudeau var statsminister da Cohen døde.
Familiebakgrunn: En god del av dette er relevant og hans jødiske bakgrunn var mye mer relevant enn jeg opprinnelig trodde da jeg begynte å lese om ham. Jeg synes det er relevant å vise frem hans sammensatte bakgrunn, for eksempel at moren kom som nesten voksen flyktning til Canada, hun snakket så vidt jeg forstår gebrokkent engelsk (eller i hvertfall med aksent) hele livet. Hjemme gikk det til dels i jiddisch og russisk så vidt jeg husker. Jeg har slimmet litt og beholdt så mye som trengs for å gi et konkret bilde av det jødiske miljøet han vokste opp i. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 19:34 (CET)
Jeg har slimmet denne seksjonen og flyttet relasjon mellom jødisk bakgrunn og musikk til seksjon Musikk. Jeg tror såpass bør passere.
Generelt er det vanskelig å skrive biografi der livsløp og virke er så sammenflettet. Løsningen er noen slike «overslag» der forhold i seksjonen Liv relateres til musikk og litteratur, og omvendt. Dette fører til noen tilfeller av gjentak, men det må vi akseptere. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 20:23 (CET)
Generelt om biografier etter «formative» år: Jeg ser dette poenget og det vanlige er å fokusere på karriere/virke og nesten ikke noe på privatliv, og generelt er nok det den rette måten. I Cohens tilfelle har jeg tatt med det som biografene fremhever og som tydeligvis var viktig for hans virke, særlig Marianne Jensen, men også Joni Mitchell, Dominique Issermann, Rebecca de Mornay og Anjani Thomas. For Cohen var også hans "privatliv" blant bohemene på Chelsea Hotel etc viktig.--Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 21:16 (CET)
  Marianne og Hydra: Jeg forenklet denne. Fokus på Cohen selv og hans virke. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 21:46 (CET)
Jeg laget et avsnitt av forbindelsen til Layton og til Trudeau fordi dette er mer enn bare ungdomstid. Jeg klippet vekk Michael X, lagt på disk.siden til evt senere bruk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. mar. 2017 kl. 15:14 (CET)
Mer om kronologi/hoveddisposisjon

Jeg mener bestemt vi bør følge den vanlige malen der liv og virke behandles separat. Det var svært frustrerende å lese Simmons biografi der stort og smått kom fortløpende, som dokumentasjon er det fantastisk men som oppslagsbok er det håpløst. Under Virke er stoffet ordnet tematisk (poesi, musikk) deretter kronologisk, jeg håper dette er oversiktlig. Under Liv har jeg bevisst ordnet tematisk etter ca 1960, rett og slett fordi Cohen da fartet så mye rundt at det er umulig å gjøre rede for i en WP-artikkel, et leksikonoppslag bør heller ikke være en dag-til-dag redegjørelse for en persons liv. Jeg ordnet derfor stoffet etter steder, miljøer og personer som var viktige i hans liv og virke, en kronologisk fremstilling får ikke frem dette på den samme oppsummerende måten. Han oppholdt seg også andre steder blant annet Oslo og Paris. Marianne er forbundet med Hydra, selv om hun også bodde i New York og Montreal en periode. Cohen var til og med en venn av Pierre Trudeau, og det var knyttet til et miljø i Montreal og ikke til et bestemt år. Alt i alt tror jeg derfor en kronologisk fremstilling ikke blir klarere. Der tidslinjen er viktig har jeg forsøkt å klargjøre det og være presis, feks når skiftet spor og ble musiker blant via Judy Collins. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 22:35 (CET)

Jeg er glad for at vi har fått justert/løftet artikkelen slik at Andreas fjernet sin mot-stemme. Men jeg er enig med Erik: en deling mellom privatliv og virke er fremdeles et naturlig hovedgrep. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 08:55 (CET)
Jeg er i utgangspunktet med på det, men jeg savnet en kommentar som bekrefter at Leonard Cohen faktisk var en aktiv dikter og musiker. For eksempel kan han si at «I 1988 ga han ut I'm Your Man, og det ble en stor kommersiell suksess» på Liv, og så kan han gå i dybden på teksten og melodien (synth og Lorca - spesielt i «Take This Waltz») i Virke. Andreas Kolle (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 13:10 (CET)
Ingress

Denne setningen i ingressen: «Cohen blir regnet som en av de fremste låtskriverne i historien.». Jeg synes i historien er ganske ullent, enten bør setningen presiseres, eller den bør fjernes.

Ellers om ingressen: Mange leser vel kun ingressen og derfor bør den dekke det mest sentrale, samtidig som den ikke er for lang. For meg synes det som det bør legges noe mer arbeid i den, hovedbidragsyter kan kanskje også ta en ekstra titt på ingressen på engelskspråklig Wikipedia. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 22:55 (CET)

"I historien" er sitat fra Rolling Stone og blir rar uten referansen og konkretisering. Kanskje jeg setter tilbake det konkrete slik at setninge blir konkret og får info.verdi.
Har du noen konkret forslag til hva mer som bør inn i ingressen (og evt ut)? --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2017 kl. 23:00 (CET)
Til Erik d.y.: Nei. Jeg synes ingresser er vanskelig å skrive, bruker mye tid på de, pusser og pusser, i artikkelen slaget ved Waterloo endret jeg minst et dusin antall ganger. Det virker imidlertid som det er flere punkter i ingressen for tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia som kan være verd å se på. Generelt tror jeg ellers at hovedbidragsyter, med hennes eller hans fordypning i en artikkel, har best utgangspunkt for å vurdere hva som er vesentlig nok til å få med i en ingress. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 14:50 (CET)
Jeg tittet på den engelske og inkluderte omtrent samme hovedpunkter, men forsøkt å drive mindre oppramsing. OK slik? --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 15:39 (CET)
Jeg tilføyde litt om påvirkning i ingressen. Beklager til dere som har bidratt til flikk om jeg har introdusert nye skrivefeil. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2017 kl. 20:35 (CET)
Synes ingressen er bedre nå. Jeg slo sammen de to første avsnittene, så det første avsnittet blir en "ingress av ingressen", som vel er iht. våre retningslinjer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar. 2017 kl. 22:37 (CET)

I ingressen står blant annet følgende: «Cohen var blant annet companion («ridder») av Canadaordenen,...» - er det rett å betegne companion som ridder på norsk? Det står ikke noe om det i artikkel om Order of Canada. Har bidragsyter Ordensherre noe å si om dette? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 19:48 (CET)

Det blir ikke riktig å oversette companion med ridder. Companion er den øverste graden i ordenen, ridder (knight) den laveste. Og Cohen var companion, utnevnt i 2002 – ikke 2003 som det står i artikkelen, 2003 er året da investiturseremonien fant sted, jf. generalguvernøres nettsted. – Ordensherre (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 20:03 (CET)
Det er to årstall ute og går (GGs nettside), "Awarded" og "Invested". Er "invested" selve seremonien, dere som kanskje kjenner terminologien. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 20:11 (CET)
Ja, det stemmer, invested er innsettelsesseremonien. – Ordensherre (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 20:26 (CET)
Gjenstående funderingerRediger

Basert på kommentarer og etterfølgende redigeringer gjenstår følgende

  1. Seksjon Liv: Fordeling av stoff mellom innledende avsnitt, Familiebakgrunn og Alderdom og død.
  2. Disposisjon av "diverse-seksjonene" etter seksjonen Virke.
  3. Oversettelse av sitater (merknad fra Ulf Larsen) - jeg har oversatt engelsk i brødteksten, men synes sitatene i bokser bør være på originalspråket (Håvard Rem-sitatet er for øvrig på nynorsk), både for presisjon og for etterrettelighet.

Synspunkt? --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2017 kl. 19:28 (CET)

PS: Ta gjerne ut en PDF for å se det blir pent "på trykk". --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mar. 2017 kl. 19:31 (CET)
Jeg har ryddet litt i Liv-seksjonen i dag. Jeg mener fremdeles at Cubaepisoden har fått urimelig stor plass. Når det allerede i andre setning i avsnittet står at han ikke hadde noen bestemt intensjon med besøket blir avsnittet redusert til en pussig-dramatisk episode. Jeg tror mange lesere vil feste seg ved avsnittet, og lese for å forsøke å få svar på hva det betyr i Cohens liv. «Det må jo være viktig på en måte, siden det er tatt med her!?» Avsnittet om Hydra kan nok ryddes litt; kan det være nødvendig å nevne Miller og Ginsberg og andre kjendiser?
Diverseseksjonene er stort sett greie, men jeg stusser på at det nevnes flere bøker i brødteksten i Dokumentarer og biografier enn i seksjonen Litteratur. Vanligvis ville jeg gjort det omvendt.
Jeg synes sitater fra engelsk og skandinaviske språk kan stå på sitt originalspråk. Jeg ser at dette diskuteres i flere kandidatprosesser; med ulikt utfall. Konklusjonen er at det ikke finnes noen fast etablert praksis om at de må oversettes. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 12:49 (CET)
Sitater på engelskRediger
Til M O Haugen og Erik d.y.: Det er totalt 9 sitater på engelsk i artikkelen. De må oversettes. Grunnen er dels at dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og her skriver på på norsk, og dels at mange ikke vil forstå hva som står der. Det er ikke holdbart. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 20:32 (CET)
Jeg har forståelse for argumentet og prinsippet om at dette er WP på norsk BM/RM, men synes ikke det er gjennomførbart. Sitatene har jeg valgt ut dels fordi det er kondenserte poeng, dels fordi de vanskelig lar seg oversette og innarbeide i brødteksten. Dvs brødteksten fungerer helt greit uten sitatene, akkurat som bildene, man kan fjerne bildene og likevel vil all info være intakt. Dessuten mener jeg sitater i hovedsak skal gjengis ordrett for at avsenderens poeng ikke skal forkludrer i oversettelsen. Det er også stilistiske forskjeller, på engelsk (særlig nordamerikansk) er det god tone med litt mer blomstrende (svulstige?) formuleringer som fort høres teit ut på norsk. For eksempel: «....he transformed the incidents of ordinary lives into poetic tales of legendary proportions. His art was personal, aggrandizing and often dark, but it echoed widely through the world from which he habitually recoiled.» Et mulig kompromiss er å la sitatene stå, men gjengi poenget i brødteksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 20:43 (CET)
Erik d.y.: Jeg jobber som styrmann på en ferge i innenriksfart. Jeg er ganske sikker på at minst halvparten av mine kolleger ikke kan forstå innholdet av sitatene. Hva er vitsen med et leksikon som brukerne ikke forstår? For meg må sitatene gjerne gjengis dobbelt (dvs. både engelsk og norsk), men de må oversettes. Den ene grunnen er som nevnt over, prinsippet om at dette er Wikipedia på norsk. Den andre, og helt vesentlige, er at mange mulige lesere ikke vil kunne lese hva som står der. I Norge har 32 % høyere utdanning, iht SSB. De 32 % må vi vel kunne gå ut fra behersker engelsk. Resten, dvs. 68 %, mener jeg vi ikke kan gå ut fra kan det. Sitatenes innhold er heller ikke enkel engelsk, men selv med det faller mange fra.
Jeg forsøker som best jeg kan å følge Wikipedias krav om å respektere bidragsyternes anonymitet, så det eneste jeg vet om deg er hva du oppgir på din brukerside. Ut fra det har du «near native speaker knowledge of English». Bra for deg (og det er hverken ironisk eller negativt ment), men. De fleste i Norge har ikke den kunnskapen. Selv om vi primært gjør dette for egel del så driver vi også en kunnskapsdugnad. Skal våre brukere kunne tilegne seg kunnskapen så må den være på et språk de kan forstå. I Norge er det norsk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 21:30 (CET)
Om sitater på engelsk: Dette har som nevnt vært diskutert i flere kandidatprosesser uten at en enhetlig praksis eller regel har etablert seg. Gjetninger om hvor mange norsktalende som forstår engelsk er nettopp bare gjetninger. Ønske om klarspråk og lett tilgjengelighet er prisverdig, men blir ikke fulgt opp i være helnorske tekster heller, så jeg synes ikke at det kan være en blokkerende innvending. Mvh -M O Haugen (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 21:56 (CET)
Som sagt mener jeg sitater har verdi særlig av to grunner: (1) Det gjengir helt eksakt hva personen har sagt/skrevet, og styrker slik gehalten i teksten. (2) Det spriter opp teksten med poengterte formuleringer (litt som et godt bilde). Begge deler mistes i stor grad ved oversettelse, det blir også krøkkete å sette original og norsk ved siden av hverandre. Kompromisset kan som sagt være å gjengi selve poenget med egne ord i brødteksten, altså ikke en oversettelse. --Vennlig hilsen Erik d.y.
Til M O Haugen: Jeg mener bestemt at jeg en rekke ganger har reist behovet for tilnærmet total oversettelse av kandidatartikler til AA/UA og at det har blitt imøtekommet. Om det er noen eksempler på noe annet så er jeg takknemlig for å se de.
Til Erik d.y.: Jeg er helt enig i at det har stor verdi å bruke sitater, og jeg har gjort det i en rekke artikler, se f.eks slaget ved Waterloo. Jeg er også helt enig i at «Natten eller prøysserne må komme.» ikke er det samme som «Night or the Prussians must come.». Det siste er utvilsomt bedre, fordi det er hva Wellington sa, på sitt eget morsmål. Men. Det er ikke gitt at alle våre lesere forstår det, følgelig må det det stå på norsk og derfor har jeg også oversatt det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 22:45 (CET)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────Jeg prøver å få til et kompromiss her: (1) Gjengi poenget i sitatene i teksten. (2) Sette inn egen oversettelse til norsk i en fotnote, se eksempel lagt inn i artikkelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2017 kl. 14:56 (CET)

Jeg mener bestemt at vi må ha den norske oversettelsen i selve teksten, så kan vi heller ha originalteksten som note. Se endring av eksempel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 10:00 (CEST)
@Ulflarsen: om sitater. Ja, det er riktig at du en rekke ganger har tatt opp dette. Men det har ikke hatt noen unison tilslutning. For 11 mnd passerte Kandidatsider/Det suser i sivet uten at noen bemerket det; og de gangene du har tatt det opp har du noen ganger fått tilslutning og noen ganger møtt motforestillinger. Det er det jeg mener med at det ikke er etablert noen enhetlig praksis.
Sitatene tjener ulike funksjoner i tekstene våre. Noen ganger blir de brukt til å verifisere/illustrere et poeng som allerede er gjengitt i den norske brødteksten; noen ganger er det en spesielt briljant formulering på engelsk man ønsker å ta med seg. I tillegg er det mulig å vurdere det fra artikkel til artikkel; denne artikkelen handler om en mann som skrev og framførte sanger på engelsk; da kan vi kanskje anta at leseren er engelskkyndig også? Men dette er iogforseg ikke viktig for meg. Mitt poeng er at det ikke ser ut til å være noen enighet om dette. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 12:34 (CEST)
Til M O Haugen: Godt mulig at vi ikke har noen regel på dette. Jeg mener allikevel at vi så langt som mulig bør oversette alt. Unntak er slik som navn som ikke allerede har noe navn på norsk (som navn på militære enheter osv.). Med en løsning som den som nå vises for første sitat i artikkelen (dvs. sitatet står på norsk, mens det er en lenke til originalsitatet på engelsk, plassert som en note) så lar vi både de som kun behersker norsk og de som kan engelsk få sitt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 17:01 (CEST)
Her er det kryssende hensyn og da må vi finne et kompromiss. Sitatene her fungerer i stor grad som "krydder" og illustrasjoner (ingen faktainfo går direkte tapt om vi fjerner sitatene), sitatene tilfører også autensitet (jeg har også satt inn sitater på nynorsk og dansk, og faktisk et kort på tysk), og viktigst at presisjonen og "poesien" i originalteksten bevares (sitatet fra Todd Gitlin i avsnittet om Dylan er meget vanskelig å "gjendikte" til norsk). Cohen var en ordkunstner på engelsk (selv om han sikkert behersket fransk og jiddisk, og en del gresk), og da synes jeg det må være OK med en del engelske sitat. Ved å sette inn en oversettelse i en note så tar vi hensyn til de som ikke er så gode i engelsk. Håper du kan være med på det kompromisset, Ulf, slik at vi kommer videre. Jeg tar jobben med oversettelse.   --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mar. 2017 kl. 18:52 (CEST)
PS. Jeg fikk nå til å formatere noten slik at tekst på alternativt språk vises når fører markøren over [a]. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mar. 2017 kl. 19:13 (CEST)
Cuba etcRediger
Jeg satte inn igjen omtalen av Layton. Biografiene gjør det veldig klart at han var en av de viktigste, kanskje den viktigste, personen i Cohens kunstneriske utvikling. Det kan muligens strammes litt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 13:03 (CET)
Dokumentar vs Litteratur: Seksjonen Litteratur er litteratur som faktisk er brukt i artikkelen, mens Dokumentar... er kommentarer også til ting som ikke er brukt som grunnlag for artikkelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 13:43 (CET)
Nå står det om Layton to steder. Min forkortede versjonen står under Ungdomstid og utdanning.
Min praksis er at brukt litteratur gjenspeiles i referansene. Avsnittet Litteratur kan da brukes til å liste all sentral/tilgjengelig/relevant litteratur om emnet; se f.eks. Camilla Collett som jeg jobber litt med akkurat nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 14:15 (CET)
Sorry, overså det, fjernet igjen. Er det OK å kommentere litteraturen i egen seksjon i tillegg til opplisting? --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 15:17 (CET)
Ja, den litteraturen som trenger å kommenteres/forklares - eller har referansebelagt tilleggsinformasjon - kan gjerne nevnes i en egen seksjon slik du har gjort. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 15:36 (CET)
Cuba: Enig i at denne er vrien, men det er noe som fremheves i kildene og jeg tror det sier en del om mannen selv om det er tvetydig - tvetydigheten (et slags norsk tvisyn?) var vel nettopp noe som var typisk. Trolig var han politisk motivert, men pyntet på historien i ettertid. Det er muligens bare en av mange episoder som illustrerer mannens rastløse liv, men biografien blir fattigere om vi plukker bort alt slikt "rusk". Da jeg blitt å lese om ham etter dødsfallet (før hadde jeg bare hørt på en del av musikken) ble jeg forbauset over hans mangslungne liv, han ble kjent med alle slags folk, både radikale folk som Layton og Trudeau, og storkapitalisten Rothschild. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 16:56 (CET)
Jeg synes altså at Cuba bør nevnes fordi det nyanser bildet av den tilsynelatende politisk konservative Cohen. Det var også en viss dramatikk (han ble anholdt to ganger). Om det er mulig å koke ned til færre linjer uten at de juicy konkrete detaljene forsvinner kan det muligen puttes under Ungdomstid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 19:15 (CET)
@Orland: Jeg har laget forslag til forkortet tekst om Cuba, som evt kan puttes inn i "Ungdomstid". Ligger på artikkelens disk.side. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 21:37 (CET)
@Erik den yngre: Jo, det er litt strammere, og det er antagelig et godt grep å framheve nysgjerrighet i den første setningen! Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 08:48 (CET)
Hydra: Ginsberg var jo en av hans mange venner og bekjent, og dukket opp flere steder, Los Angeles, New York, kanskje ikke noe stort poeng, men. Cohens ene roman blir sammenlignet med Millers, og dessuten var Millers inngang til Hydra den samme som Cohens, nemlig Nikos Hadjikyriakos-Ghikas, muligens et perifert poeng, men. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2017 kl. 17:03 (CET)
Jeg har forkortet avsnittet om Hydra, dels ved å slå sammen setninger som handler om det samme (I Cohen kom til Hydra våren 1960. var det bare to ord som ble tatt vare på: våren 1960), og dels ved å ta ut navn som er nevnt uten at relasjonen til Cohen er spesifisert. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 08:48 (CET)
OK, det er en nøktern oppstramming, men Tunström og paret Clift/Johnston bør inn igjen. Miljøet var veldig lite og alle disse hadde betydning for hovedpersonen, selv om det er underforstått slik teksten var formulert. Tunström oversatte dessuten Cohen til svensk. Paret tok seg av COhen og de var også forfattere. Cohen var jo stadig ganske ung og dette miljøet på Hydra har trolig vært "formativt". --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2017 kl. 10:15 (CET)
Dudek etalRediger

Denne setningen synes vag: « Ved McGill kom han også i kontakt med Hugh MacLennan, Louis Dudek og F.R. Scott som støttet ham og hjalp ham med den første utgivelsen Let Us Compare Mythologies.». Hvem var de tre? Neppe studentvenner, ut fra rask googling synes de alle tre å være lærere ved universitetet. Kanskje en tanke å skrive det? F.eks slik: « Ved McGill kom han også i kontakt med lærerne Hugh MacLennan, Louis Dudek og F.R. Scott som støttet ham og hjalp ham med den første utgivelsen Let Us Compare Mythologies.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 20:01 (CET)

  •   Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2017 kl. 20:28 (CET)
  • Merknad i margen: Det er mange navn som nevnes, men i kanadisk kontekst er dette kjente og til dels viktige navn. For F.R. Scott laget jeg derfor en artikkel for å vise hvem det var, Scott var nærmest en slags kombinasjon av Trygve Bratlie, Nordahl Grieg og Johs. Andenæs.--Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2017 kl. 20:36 (CET)
NavnRediger

I avsnittet "Liv" står det: "Hans jødiske fornavn var Eliezer". Det står rett før at i motsetning til andre jøder "beholdt han sitt jødiske fødenavn". Dette fremstår forvirrende, for navnet Eliezer er ikke nevnt i ingressen eller infoboksen, og han blir omtalt som Leonard i løpeteksten, også når det er snakk om barndommen. Det er mulig dette blir forklart lenger uti artikkelen, men jeg synes dette burde blitt forklart når det kommer i teksten. Mvh 3s (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 11:25 (CET)

 Godt observert. Fødenavnet det siktes til her er familienavnet «Cohen». --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 12:22 (CET)
«Eliezer» tror jeg har bakgrunn i en tradisjon med å gi fullt jødisk (hebraiske) navn parallelt med «moderne» navn. Jeg kjenner ikke så mye til akkurat dette så kanskje andre kan opplyse? «He was Eliezer ben Nisan HaKohein u’Masha, also known as Leonard Cohen.» «Eliezer» kan for så vidt slettes, ikke noe stort poeng bortsett fra at det får frem at hans jødiske identitet var ganske sterk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 12:27 (CET)
HendrixRediger

Denne setningen: «Ved et tilfelle skal Cohen også ha opptrådt sammen med Hendrix.». Usikker på hva det betyr. Var det et tilfelle, eller en enkelt gang? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 17:13 (CET)

  Godt observert. Konteksten ser ut til å ha forsvunnet gjennom utallige redigeringer og setningen gir ikke særlig mening. Slettet.--Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 17:50 (CET)
MarianneRediger

@Ulflarsen:Marianne og Axel Jensen ble skilt i 1961, men det er uklart om hun deretter tok tilbake pikenavnet Ihlen, senere ble hun gift Stang. Derfor skrev jeg bare «Marianne». --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mar. 2017 kl. 20:31 (CET)

Ok. Grunnen til at jeg la til etternavnet er for å gjøre det lettere for leseren. På en eller annen måte bør det oppgis mer enn kun fornavnet, f.eks Marianne (Axel Jensens forhenværende kone) eller noe slikt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar. 2017 kl. 20:36 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 22:43 (CEST)


Klassisisme (musikk)Rediger

Etter å ha kastet meg over dette, besøkt Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket, lest meg gjennom massevis av tunge bøker og problematisert etter beste evne, tror jeg nå at denne artikkelen, med M O Haugens velsignelse, er klar til å bli dømt av likemenn(1). Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:40 (CET)

(1) - menn som i gammelnorsk for «menneske», altså ikke-kjønnsspesifikt.

AnbefaltRediger

  1.   For Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:40 (CET)
  2.   For Bruker:Ranværing (d) 15. mar. 2017 kl. 12:19 (CET)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 23:06 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 20:40 (CET)
  2.   For Bruker:Ranværing (d) 15. mar. 2017 kl. 12:19 (CET)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 23:06 (CET)
  4.   For Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 22:21 (CET)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:47 (CET)

KommentarerRediger

Nok et emne jeg er ganske blank på, så jeg får prøve å bidra med det lille jeg kan.

Tok en runde og endret 1740-tallet til 1740-årene (iht Språkrådet), oversatte file til fil og thumb til miniatyr i bilder + la inn linjeskift bak noen bilder (ellers kan det være vanskelig å se hvor de slutter og teksten begynner.

Ingressen sier at perioden er omtrent fra 1750 til 1830. Jeg sjekket med artikler på noen andre språkversjoner: italiensk 1760-1830, fransk og finsk 1750-1820, engelsk 1730-1820. Muligens finnes det ingen klar fasit på dette, og jeg antar at hovedbidragsyter har god bakgrunn for det han har angitt, men litt pussig at det spriker såpass mellom språkversjoenene. Interessant nok fant jeg ingen artikkel om samme på tyskspråklig Wikipedia. Det er rart med tanke på at flere av de viktigste komponistene tilhørte den tyskspråklige verden.

OK. Først om tysk språk. Litt av forvirringen ligger rundt det at det er blanding mellom klassisismen, wienerklassisismen og den første wienerskolen. Om du går til Den første wienerskole og trykker på tysk artikkel, kommer du til den tyske artikkelen (som regner tiden fra 1770 til 1830). Dette har Kaitil og undertegnede diskutert ganske mye på artikkelens diskusjonsside - sånn apropos forslaget ditt.
Så hvem har rett? Den er faktisk ganske kinkig. Som du kan se på min definisjon, kan man trekke den tilbake til 1750 (Mozarts fødsel, Bachs død), til 1770 (Haydns Sturm und Drang-periode, Mozarts gjennombrudd) eller til og med tidligere (1730, og dermed underkjenne den galante stilen som en stilperiode). Jeg ser på den galante stilen som en overgangsperiode som i sin helhet overlapper med barokkens slutt og wienerklassisismens begynnelse. Men dette er ikke noe jeg har funnet på selv, som du kan se, har jeg referert til etablerte verk om emnet. Se «Etymologi og definisjon» for min begrunnelse for tidsperioden. Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)

Ellers har hovedbidragsyter brukt fet skrift en del steder i artikkelen (sonateform i seksjonen Sonatens utvikling), navn på komponister i seksjonene Andre komponister i klassisismens hovedperiode og Andre komponister i senklassisismen, det mener jeg er feil iht. vår stilmanual og bør unngås.

OK. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)

Etter artikkelen kommer en seksjon med overskriften Kilder, iht. stilmanualen skal den vel benevnes som Referanser (noe jeg for øvrig er negativ til, se denne diskusjonen på Tinget). Og hva med eksterne lenker? Jeg synes seksjonen eksterne lenker, brukt skånsomt, gir en rask og enkel forankring for artikkelen. I artikkel om slaget ved Waterloo har jeg f.eks lagt inn et foredrag på YouTube av en anerkjent engelsk professor om emnet under eksterne lenker, kanskje noe tilsvarende kan finnes for denne artikkelen?

Forskjellen mellom «Kilder» og «Referanser» for meg var tidligere at kilder viste til der jeg hadde funnet relevant materiale, mens referanser viste til videre lesning eller kommentarer. Det til side kan jeg sikkert bytte slik at det står referanser. I realiteten er alt her sekundærlitteratur. Men altså fikset. Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)

Denne artikkelen bør vel ellers være noe for Kaitil. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 21:41 (CET)

Som sagt... Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)

Vedrørende eksterne lenker så synes jeg artikkel om «klassisisme – musikk» bør legges inn der. Jeg er klar over at det også er brukt i seksjonen Kilder (Referanser), men den er litt bortgjemt der og siden den er såpass utfyllende og på norsk så synes jeg vi bør synliggjøre den ved å i tillegg ha den under eksterne lenker. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 22:03 (CET)

Legger den inn Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)

I malen om klassisismen under artikkelen er det tre røde lenker; Anton Fils Ignaz Fränzl og Anton Stamitz. Bør ikke de ha en artikkel om de er sentrale bidragsytere til klassisismen? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 22:49 (CET)

Malen om klassisismen laget jeg spesielt for anledningen, og har allerede skrevet om to eller tre komponister. Skal skrive om resten om det blir tid, noe jeg mistenker at det blir. Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:25 (CET)
Da har jeg skrevet om Anton Fils og Ingaz Fränzl. De to var i seg selv i preiferien, og Anton Stamitz var det vanskelig å si stort om Anton som forsvarte at han skulle håndplukkes. Så jeg fjernet ham fra malen, og dermed er malen ikke rød i det hele tatt. Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 09:36 (CET)

Denne setningen: « Gioacchino Rossini (Paris) og virtuoser som Louis Spohr (Kassel), John Field (St. Petersburg, Moskva), Fernando Sor (Paris, London) og Niccolo Paganini (hele Europa) var med på å avslutte perioden.» gir assosiasjoner fra Nettavisen som internett koker. Hele Europa? Portugal, Polen og Sverige-Norge? Foreslår at parentesen med hele Europa fjernes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2017 kl. 23:30 (CET)

Denne setningen: «I det klassisistiske kontrapunkt for eksempel hovedstemmen fortsatt en dominant stilling, og de andre stemmene var langt fra likeverdige.», bør klargjøres. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 00:05 (CET)

Begge fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 07:47 (CET)

Jeg kan ikke mye om dette emnet, men det ser veldig bra ut. Haakon K (diskusjon) 18. mar. 2017 kl. 23:06 (CET)

Denne setningen synes uklar: «Pauly omtaler perioden fra 1800 til 1830, og som unnlates av Zaslaw og Larsen, som en overgangsfase til romantikken». og som unnlates? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 15:24 (CET)

et "og" for mye. «Pauly omtaler perioden fr 1800 til 1840, som unnlates av Zaslaw og Larsen...». Rettet nå til «Pauly omtaler perioden fra 1800 til 1830, Zaslaw og Larsen ikke tar for seg».Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 21:51 (CET)

Artikkelen har en blanding av fram og frem, tilsvarende også fremvekst og framvekst. Generelt er det jo slik at den bidragsyter som begynner artikkelen angir malen, men vesentlige utvidelser vurderes også. Følgelig mener jeg det er opp til hovedbidragsyter Andreas Kolle hva han vil bruke, men han bør være konsekvent. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 21:59 (CET)

«Frem» vant. Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:08 (CET)

Denne setningen: «Symfoni var opprinnelig en utarbeiding av den neapolitanske operasinfonia», hva menes med utarbeiding? Utvidelse? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:22 (CET)

Rettet til «utvikling fra den».Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:25 (CET)

Denne setningen er uklar: «Da han var ansatt hos Fredrik den store, spilte fløytekonsertene til Johann Joachim Quantz, som i motsetning til CPE Bach selv var tilbakeskuende.». Hvem spilte fløytekonsertene til Johann Joachim Quantz, var det CPE Bach, ble de spilt ved hoffet - eller begge? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:27 (CET)

Skrev helt om: «CPE Bach var også en viktig komponist innen utviklingen av symfonien. Da han var ansatt hos Fredrik den store, spilte han akkopangement til keiseren, som spilte solo på fløytekonsertene til Johann Joachim Quantz. I motsetning til CPE Bach selv var Quantz' komposisjoner tilbakeskuende.» Andreas Kolle (diskusjon) 19. mar. 2017 kl. 22:34 (CET)

Denne setningen stusser jeg over: «Det er imidlertid med den tredje symfonien, Eroica, der Beethoven inkluderer musikalsk og rytmisk dissonans i første sats, en grandios begravelsesmarsj i andresats, vanskelige horndeler til tredje del og den sterkt varierende fjerdedelen.» - imidlertid med den tredje...? Noe synes å mangle. Mvh.

Den er rett og slett ikke avsluttet. Av og til har man to tanker i hodet, og så kommer ingen ned på papiret. Fikset nå. Nå står det «Det er imidlertid med den tredje symfonien, Eroica, at Beethoven tar et stort skritt vekk fra tradisjonelle symfonier.» Resten fortsetter som det står. Andreas Kolle (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 17:39 (CET)

Denne setningen synes noe uklar: «og jobbing med coda-delen slik at han fikk jobbe mer med avslutningen enn for eksempel Mozart og Haydn gjorde.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 13:56 (CET)

Tusen takk for at du tar tak i dette. Ny utgave: «Han brukte små motiver som bandt verket sammen i stedet for de lengre linjene til Haydn, og coda-delen var mye lengre. Dette gjorde at han fikk avslutte mer dramatisk enn for eksempel Mozart og Haydn gjorde». Andreas Kolle (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 17:39 (CET)

I denne setningen: «Mozart skrev til sammen 17 operaer, fordelt på 5 opera seria, 7 opera buffa og 5 singspiel.» benyttes begrepet singspiel, mens andre steder i teksten er syngespill brukt. Er det likeverdig? I så fall bør vel syngespill brukes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 16:17 (CET)

Enig. Fikset. Andreas Kolle (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 17:39 (CET)

Meget interessant å lese dette! Og meget beklagelig at jeg ikke har noe mer faglig å komme med, selv om jeg hører svært mye på denne typen musikk, en disse pedantiske innspillene:

  1. Det står nevnt en kar med navn Arnfinn Bø-Rygg. Enten bør det opprettes en artikkel om denne personen, eller så bør det stå: «den norske musikkteoretikeren Arnfinn Bø-Rygg», «musikkhistorikeren Arnfinn Bø-Rygg», eller lignende.
  2. Det er nevnt en viss J.P. Larsen? Samme kommentar som over, dessuten sier vel stilmanualen i WP at alle navn på personer skal skrives fult ut?
  3. Videre nevnes en viss Pauly, en Zaslaw og en Rosen.
  4. Jeg får ofte kritikk for mengden «og» i setninger, her synes antallet av ordet å være noe i overkant: «Det var en nedgang i liturgisk musikk som oratorier og messer og en utvikling av opera seria og opera buffa som til tider grenser over i hverandre.» Bør det ikke både være et komma rett før «og» nummer 2?
  5. Det er omtalt en person med navn Carl Philipp som ble kurfyrste, er det ikke en artikkel for denne karen å lenke til? Er Philipp virkelig hans etternavn, men kanskje en kurfyrste ikke holder seg med familienavn? Samme med Carl Theodor, Nikolaus I og Esterházy helt på slutten.
  6. Et stykke ned i teksten er Carl Philipp Emanuel Bach skrevet med fødsels- og dødsår, slik « (1714-1788)». Min personlige smak er at dette er bra, men da burde vel alle personer som nevnes også fått en slik parentes om deres tid på jorden? Kanskje like godt å fjerne denne parentesen?
  7. Dette er vel ikke en særlig leksikalsk stil: «Kort fortalt ville Gluck vektlegge at operaer fortalte historier på...»? Hva med «I korthet kan en si at ...», eller bare kutt ut å fortelle at nå kommer en forenklet fremstilling.
  8. Burde ikke Johann Christian Bach også få en forkortelse på formen «J C Bach» når han nevnes for andre gang i teksten?
  9. De nederlandske herrene Americus Backers og John Broadwood er nevnt, men her hadde enten lenker eller profesjon foran navnene gjort seg. Jeg lurer i alle fall på om de var komponister eller pianokonstruktører.
  10. I avsnitett Hayden nevnes han med både fult navn og leveår, slik «Franz Joseph Haydn (1732-1809)» Men han er jo allerede nevnt flere ganger, så da skal vel ikke navnet hans stå med fult navn, eller årstallene? Det samme lenger ned med Franz Schubert (1797-1828).
  11. Denne setningen ble for utfordrende for meg: «Den andre perioden, fra 1802, da han prøvde å kurere døvheten og skrev, men ikke sendte, et testamente, til omtrent 1814, var preget av større eksperimentering og en mer romantisk retning.» Altså han skrev et testamente, men sende det ikke? Er det testamentet billedlig? Er det en metafor for noe musikalsk? Kan dette forenkles?
  12. Ellers har jeg tillatt meg å endre på noen av de avanserte tegnsettingene, se gjerne etter om det ble riktig.
    Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 22:19 (CET)

Svar:

  1. (beskrivelse av musikkforskere) Se 3
  2. (beskrivelse av musikkforskere) Se 3
  3. (beskrivelse av musikkforskere) Godt innlegg! Jeg har lagt til samtlige nå. Ble mye bedre. Av disse har bare Zaslaw en wiki-entry på engelsk (og tysk), så en rødlenke er nok unødvendig hittil.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
  4. (Overbruk av «og» pluss glemt komma) Jo. Fikset. Generelt er det mange oppramsinger, noe som er naturlig når man kommer med definisjoner. Derfor blir det mange «og»-er. Vet ikke om det kan gjøres noe med.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
  5. (Fyrster og lenker) Nei, det er ingen lenke til ham på norsk. På svensk omtales han som Karl III Filip av Pfalz, og jeg valgte å gjøre det samme. Engelsk wikipedia har notert ham som Charles III Philip, Elector Palatine. Han kom fra familien Wittelsbach, som altså har en norsk artikkel, men jeg tror ikke det er noe poeng. Familienavnet inkluderes sjelden i disse sammenhengene. Hans etterfølger har en norsk artikkel, Karl Theodor av Bayern. Om Svensk wikipedia omtaler ham som Karl Theodor,kurfurste av Bayern, så det er vanskelig å se noe konsekvent i navngivingen. Nikolaus Esterházy har heller ingen oppføring, men familien har det. Jeg tok med den. Her også fordi jeg vil at noen andre skal skrive om ham, og det er ikke åpenbart nøyaktig hvordan navnet bør skrives. Det er mange forskjellige versjoner der ute.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
  6. (CPE Bach og årstall) Enig. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
  7. (Kort fortalt) Enig igjen. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
  8. (J C Bach andre gang) Vanligvis, men første gang han nevnes er helt oppe i innledningen. Det er for lang avstand mellom de to til at jeg synes det er hensiktsmessig.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
  9. (Backers og Broadwood) Oppklart. Jeg har laget hyperlenker, men ingen artikler om dem finnes på norsk. Broadwood er for øvrig skotsk, noe jeg har rettet på. Grunnen til at jeg ikke ønsker for mange rødlenker, er at det nesten alltid fører til at noen som skal si noe for å si noe kommenterer at det er for mange rødlenker. Og så må jeg skrive mange nye artikler. Da jeg skrev om Kärnten, tok det nesten all wiki-lyst fra meg.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
Jeg kjenner to løsninger på dette, en kode som gjør navnet blått, selv om artikkel ikke finnes. Tross alt er ikke alle navn og begreper så viktige at det er nødvendig. Husker ikke koden nå, men noen kan hjelpe om du er interessert. En annen og enda enklere måte er å ikke lage noen lenke om artikkel ikke finnes. Har du skrevet f.eks.: «læreren Ole Olsen», «instrumentmaker Alf Alfsen», mener i alle fall jeg er tilstrekkelig. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 17:38 (CET)
10 (Haydn og Schubert med leveår) Flyttet årstallene over til bildeteksten ved portrettene av de to.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
11 (lang og klønete setning om Beethovens andreperiode) Oj. Den var ond. Jeg fjernet alt mellom 1802 til "til omtrent". Nå er den kort og pen igjen (« Den andre perioden, fra 1802 til omtrent 1814, var preget av større eksperimentering og en mer romantisk retning.»). Og han skrev et testamente, han regnet med å dø snart - eller så kontemplerte han kanskje selvmord.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
12 (tegnsetting) Skal få det til mellom slagene.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
Introduksjonen

Kunne du ikke satt inn et passende bilde aller øverst. Den tabellen er jo ikke så pen, selv om jeg skjønner dens funksjon. Hva med en bilde over tabellen? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 22:23 (CET)

Skal se om jeg finner noe.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:20 (CET)
La inn Joseph II. Jeg sjekket først andre lands artikler om temaet, og de har veldig få bilder. Vurderte også Schönbrunn, men synes Joseph II er mer rettferdig overfor ham, fordi hans rolle ofte glemmes. Om det ble pent, er en annen diskusjon.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:36 (CET)
Og om du har ekstra god tid: Noen lydfiler som eksmepler på musikk. Uansett en flott artikkel dette! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 17:38 (CET)

Oppsummering: Likte best ideen om å skrive om dem. Falske lenker er en uting. Har ellers lagt inn tre lydfiler, en per hovedkomponist (Haydn, Mozart, Beethoven). Det var ikke å oppdrive lydfiler av JC Bach eller Gluck, og CPE Bachs var misvisende (bare gæmlismusikk). Rossinis var for dårlige og Schubert blir litt apropos.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 20:20 (CET)


Noen avsluttende kommentarer: Jeg synes dette både er en fin og viktig artikler. Jeg har forsøkt å lese grundig gjennom, og har endret hva jeg har funnet som jeg mener er feil. Jeg håper hovedbidragsyter tar en sjekk på mine endringer, da det ikke er gitt at alt jeg har forsøkt å forbedre har blitt til det bedre. Noen forslag til mulige forbedringer:

  • En rekke komponister har fått år for fødsel og død angitt i parentes, det synes jeg blir i overkant, foreslår at det fjernes.
  • Noen setninger er lange, jeg har forsøkt å dele opp noen, men fint om hovedbidragsyter og andre også tar en ekstra titt på dette.
  • Når det gjelder bilder så synes jeg de bør være høyrejustert, grunnet lesbarhet. En tekst som brytes med bilder blir tyngre å lese. Problemet som da oppstår er ofte plass. I flere artikler (som f.eks slaget ved Waterloo) har jeg forsøkt å løse det ved å sette inn sentrerte billedgallerier. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 09:47 (CET)
Frankemann var enig med deg i dette med fødsels- og dødsår. Nå er det bare to fødsels- og dødsår, begge i bildeteksten. Enig i at jeg har lange setninger. Skal se på endringene dine. Jeg liker venstrejusterte bilder, men skal tenke på det du foreslår. Har nettopp lagt til et bilde av Joseph II øverst, men om man høyrestiller det, blir det under tabellen, og i så fall så langt nede at det ser teit ut. Dropper vi det eller flytter vi det til et galleri, har vi ingen bilder på det lange innledningskapittelet. Vi kan muligens korrigere dette med et generisk bilde under tidslinje-boksen, men det tror jeg ikke blir all verden. Forslag mottas der med takk.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 10:08 (CET)
Har satt inn galleri på førstedelen nå. Er det en forbedring? I så fall kan jeg gjøre dette også i de to andre periodene.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 11:05 (CET)
Jeg synes galleriet er en forbedring, men synes hovedbidragsyter bør avvente og høre andre meninger også. Jeg forsøkte meg ellers på å høyrejustere bildet i toppen + sette fast størrelse så det er omtrent likt med infoboksen. Dersom det ikke funger så er det bare å tilbakestille det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 15:49 (CET)
Det blir nok flere reaksjoner dersom vi gjør det først og venter på kommentarer.Andreas Kolle (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 16:46 (CET)

Litt mer pirk (UA er jo arena for det), med det viktigste først. Når det gjelder UA ser jeg det slik at i tillegg til å være så korrekt som mulig faglig, så bør de også være gode maler for hvordan artikler på Wikipedia skal være. Følgelig bør de følge våre ulike regler. Når det gjelder denne artikkelen er det noen mindre avvik når det gjelder referanser. En del bøker er markert med anførselstegn, eller ingen markering, mens bøker iht stilmanualen skal skrives med kursiv, altså Store norske leksikon. Tilsvarende skal artikler skrives med anførselstegn, referanse nummer tre bør følgelig være slik: «Pompeii» - Store norske leksikon. Navn på aviser og tidsskrift skal også ha kursiv, som The Guardian, mens artikler i samme skal ha anførselstegn. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2017 kl. 20:24 (CET)

Er på fotnote 119 nå. Tar resten mellom slagene.Andreas Kolle (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 08:23 (CET)
Ferdig. Andreas Kolle (diskusjon) 23. mar. 2017 kl. 15:40 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 16:59 (CEST)