Wikipedia:Kandidatsider/Elektrisk isolator

Elektrisk isolator

Dette er den attende kandidatartikkelen hvor Frankemann (diskusjon · bidrag) er involvert som bidragsyter, og temaet er gjenkjennelig: energiteknikk. denne artikkelen er oversatt fra en engelsk artikkel som virker greit gjennomarbeidet, og supplert med relevante norske kilder og referanser. M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2017 kl. 19:06 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2017 kl. 19:06 (CET)
2. For Ranværing (d) 2. feb. 2017 kl. 14:55 (CET)
3. For Trurl (diskusjon) 3. feb. 2017 kl. 22:16 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 21:25 (CET)

Kommentarer

Jeg synes at artikkelen bør nevne at den farlige miljøgiften PCB tidligere ble brukt som isolasjonsmateriale i transformatorolje og kondensatorer. --Trurl (diskusjon) 3. feb. 2017 kl. 22:20 (CET)

Denne setningen i ingressen:

«Kraftlinjer med høyspenning ville vært umulig om en ikke hadde greid å utvikle materialer som tåler svært høye spenninger uten å ta skade.»

- er det i og for seg ikke noe feil med. Men. Er det ikke tilnærmet slik at bruk av elektrisitet generelt hadde vært umulig om isolatorer ikke fantes? Og det fremgår vel av teksten over? Følgelig mener jeg den bør sløyfes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. feb. 2017 kl. 12:41 (CET)

Nja, noen nyanser er det. For lavere spenninger, slik som Thomas Edison syslet med, trenger man ikke mye kjennskap til isolasjonsmaterialer eller utforming av sofistikerte isolatorer. Han hadde jo ikke noen ønsker om å bygge høyspent distribusjonssystemer, og de tidlige kraftsystemene opererte med lave spenninger, godt under 1000 V. Tenk bare på en ledning for 230 V, bare det er plast eller noe annet rundt lederne går det nokså bra. Men derimot utviklingen av høyspentlinjer og kabler har vært en lang og utfordrende veg å gå. Her er det både materialkunskap og utforming som er avgjørende. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 17:53 (CET)

Denne setningen: «I mikro-elektroniske komponenter for eksempel transistorer og integrert kretser, anvendes det et silisiummateriale som normalt er en god leder på grunn av doping.». Stusser på doping, hva har det med isolasjon å gjøre? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2017 kl. 18:45 (CET)

Nei, ikke dirkete, men hadde det vært en egen artikkel om dette på norsk WP kunne den interesserte leser lært at halvledere dopes, slik at de kan lede strøm i bare en retning, eller ved hjelp av styrespenning/-strøm kan opptre både som isolator og leder. Har fjernet ordet, da det som du påpekter ikke er så nødvendig å ha med. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 17:53 (CET)

1. I lista over isolasjonsmaterialer foreslår jeg et navnet på hvert materiale utheves med feit skrift.
2. Siste del av denne setninga fra en bildetekst gir ikke mening («en viss ladning enn tomrom»): «Et slikt medium kan ha en lavere styrke av den påtrykte elektriske fluksen for å oppnå en viss ladning (mer permittivitet) enn tomrom».
3. Artikler bør ikke inneholde henvisninger av typen «se illustrasjon til høyre». Illustrasjonene vises ikke på samme sted for alle brukere; på mobiltelefoner, for eksempel, er de vanligvis over eller under teksten.

Haakon K (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 23:18 (CET)

Hei Haakon K, takk for grundig gjennomlesning og kommentarer, her er mine svar:

1. Nja, det vil jo gjerne gi litt mer oversiktlighet, men uthevet skrift skal jo i henhold til stilmanualen benyttes bare for selve oppslagsordet. Jeg synes personlig at det estetiske sett ikke er så bra.
2. Ja, dette ble nok feil, men enda har jeg ikke lest meg så mye opp på temaet at jeg enkelt ser hva som kan gjøres for å korrigere setningene. Skriver heller noe litt enklere.
3. Hører du sier det, men det er jo så vanlig å gi slike henvisninger. Det har i alle fall jeg gjort konsekvent i nesten alle artikler jeg har skrevet så langt. For eksemple hender det at jeg henter ut figurer fra Wikimedia Commons før jeg skriver teksten, så bruker jeg figuren til å forklare et fenomen. Så det er ofte en intim forbindelse mellom brødteksten og illustrasjonene i mye av det jeg skriver i alle fall. Dermed følges det veldig riktig å skrive som dette: «Som illustrasjonen øverst til høyre viser er kraften F en vektor med retning...Men som en kan se i figuren under er denne kraften egentlig fiktiv...» Hva sier dere andre som ser mye på formatering, M. O. Haugen og Ulflarsen? Med hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 17:32 (CET)

Til Frankemann: Jeg mener Haakon K i hovedsak har rett og jeg unngår å lage slike henvisninger i teksten. Dels er det som han skriver ikke sikkert hvordan bilder plasseres og dels mener jeg at tekst og bilder ikke bør være avhengig av hverandre, men utfylle hverandre. Jeg går ut fra at leserne får med seg bildene når de blar gjennom artikkelen og tilsvarende ser jeg bildene som selvstendige i forhold til teksten, dvs. at selve motive og underteksten bør holde for å gi en mening, en trenger ikke i tillegg skrive se der og der i teksten. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 21:42 (CET)

Humm, da må jeg forsøke legge om stilen på dette punktet. Men uansett er mange av de tekstene jeg skriver slik at det er behov for å henvise til en illustrasjon. Da får jeg heller passe på at illustrasjonen alltid er rette ved, fortrinnsvis til høyre, og at det ikke står fraser som «Figuren over til høyre viser...», men heller «Figuren viser at...» Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 22:06 (CET)

Ja, jeg mener du fint kan skrive ting som «figuren viser at...» eller «se figuren», bare du unngår å nevne plasseringa av bildet. Haakon K (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 06:47 (CET)

Ok, da skal jeg prøve å huske dette for ettertiden. --Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 22:04 (CET)

Synes som denne sekvensen er vel lang og ikke helt klar:

«Elektrisk gjennomslag oppstår når det elektriske feltet i materialet blir sterk nok til å akselerere fri ladningsbærere, altså elektroner og ioner som alltid er til stede i lave konsentrasjoner, til en høy nok hastighet til å løsrive elektroner fra atomkjernene. Dermed ioniseres atomene. Disse frigjorte elektroner og ioner vil i sin tur akselerert og slå andre atomer, noe som skaper flere ladningsbærere i en kjedereaksjon.»

Stusser blant annet på slå andre atomer? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 14:08 (CET)

Hei Ulf Larsen, du kan ha rett i at dette er upresist, kan du hjelpe med dette Phidus? Er «slå andre atomer» for banal språkbruk? Burde det vært «ekistierer andre atomer til høyere energinivåer»? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 17:18 (CET)

Hei Frankemann, enklest er det å skrive ... og slå løs elektroner fra andre atomer, noe som skaper ... Phidus (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 12:33 (CET)

Takk, forslag tatt til følge. --Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 22:04 (CET)

Denne setningen:

«Gjennomslagsspenningen er spenning over isolatoren, når den er montert på normal måte, som fører til slikt gjennomslag.»

-mener jeg bør fjernes, fordi:

Dels er det allerede utførlig beskrevet over og dels er det en sirkelargumentasjon av type A=B fordi B=A. I tillegg har vi når den er montert på normal måte. Vel, vi må vel forutsette at materiell er montert på normal måte, så det trenger vi ikke nevne. Ergo mener jeg hele setningen bør fjernes. Referansen som hører til kan eventuelt flyttes til det foregående. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 20:30 (CET)

Tilsvarende som over gjelder for denne setningen: «Overslagspenning er spenningen som fører til et slikt overslag.». Bør slettes og referansene eventuelt legges til foregående punkt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 20:34 (CET)

Til begge disse punktene tror jeg at det er greit å forklare hva henholdsvis gjennomslagsspenning og overslagsspenning for en isolator egentlig er. Dette fordi begrepene lett kan blandes sammen, altså at overslag er lysbue over isolatoren og gjennomslag er lysbue gjennom den. For hver av disse mekanismene er det forskjellige spenningsnivåer som fører til fenomenet. Se om de nye formuleringen er bedre. Imidlertid er jeg enig i at det er pussig å inkludere i definisjonen at isolatoren forutsettes å være «normalt» montert. Det er nå fjernet. --Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 22:04 (CET)

Avslutningen av denne setningen er uklar: «SF6 er ikke brennbar eller giftig, og har en isolasjonsevne 2–3 som er ganger bedre enn luft med samme trykk.», isolasjonsevne 2–3 som er ganger bedre enn... Noe rart her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 21:12 (CET)

Du har rett, dårlig rekkefølge av ordene. --Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 22:04 (CET)

Igjen, takk for intens korrekturlesning Ulf Larsen, og beklager at jeg skriver såpass mye feil! Trøsten får være at jeg nok skriver bedre enn da jeg begynte på Wikipedia. (Det sier i alle fall broren min.) Vennlig hilsen

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. feb. 2017 kl. 11:42 (CET)

---