Wikipedia

Bernt Michael Holmboe

norsk matematiker

Bernt Michael Holmboe (1795–1850) var en norsk matematiker, best kjent som Niels Henrik Abels lærer. Holmboe oppdaget Abels talent da de møttes som lærer og elev ved katedralskolen i Christiania. Han spilte en betydelig rolle i å hjelpe Abel frem, og de to forble nære venner frem til Abels tidlige død. Holmboe var også lærer for en annen fremstående norsk matematiker, Ole Jacob Broch.

Bernt Michael Holmboe
Bernt Michael Holmboe (1795–1850), tegnet av Johan Andreas Aubert (1800–1832)[1]
Født23. mars 1795[2]Rediger på Wikidata
Eidsberg
Død28. mars 1850[2]Rediger på Wikidata (55 år)
Christiania
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
SøskenChristopher Andreas Holmboe
NasjonalitetNorge[3]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
ArbeidsstedChristiania Katedralskole (1818–1826)
Det Kongelige Frederiks universitet (1826–1850)
FagfeltMatematikk
Doktorgrads-
studenter		Carl Anton Bjerknes
Kjent forNiels Henrik Abels lærer
Lærebøker i matematikk
Bernt Michael Holmboe på Commons

Holmboe hadde også andre roller i det norske samfunnet i første halvdel av 1800-tallet. Han skrev populære lærebøker i matematikk, ble etter hvert professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet og bidro til etableringen av forsikringsselskap i Norge. Holmboeprisen for matematikklærere i grunnskole og videregående skole er oppkalt etter ham.

Bakgrunn og oppvekst

rediger

Bernt Michael Holmboe ble født i Vang[4] den 23. mars 1795 som sønn av sogneprest Jens Holmboe (1746–1823) og hans kone Cathrine Holst (1763–1823). Han vokste opp på Eidsberg prestegård med ni søsken og var eldre bror av filolog Christopher Andreas Holmboe.

Bernt Michael Holmboe fikk hjemmeundervisning fra ung alder, men ble i 1810 sendt til katedralskolen i Christiania. Her tok han også ekstratimer i matematikk. Han begynte på Det Kongelige Frederiks Universitet i 1814, samme år som Norge fikk sin grunnlov, løsrev seg fra Danmark og erklærte seg selvstendig. Dette førte til krig mellom Norge og Sverige, ettersom Kielfreden samme år dikterte at Danmark som tapende part i Napoleonskrigene skulle avstå Norge til Sverige. Holmboe markerte seg i den forbindelse som talsperson for det frivillige studentkorpset som ble etablert som en reaksjon på den svenske innrykningen i Norge.[5] Holmboe var opptatt av litteratur og kjempet Henrik Wergelands sak, og han sies dessuten å ha «dyrked musikken med held».[6]

Katedralskolen og Abel

rediger

Holmboe bestod den obligatoriske forberedende eksamen («andeneksamen») med utmerkelse og deltok også på ekstraforelesninger med matematikkprofessor Søren Rasmusen. I 1815 ble han utnevnt til amanuensis under universitetslektor Christopher Hansteen, som behøvde hjelp med astronomiske utregninger. Holmboe holdt også forelesninger ved et nyopprettet handelsinstitutt. I 1818 ble Holmboe matematikklærer ved katedralskolen i Christiania. Skolens rektor Jacob Rosted hadde først tilbudt stillingen til Holmboes bror Christopher Andreas, som også hadde studert matematikk, men han valgte isteden å konsentrere seg om filologi. I sin undervisning lot Bernt Michael Holmboe seg inspirere av Joseph Louis Lagrange.[5]

 
Niels Henrik Abel hadde Bernt Michael Holmboe som læremester, og de to utviklet et nært vennskap.

Som lærer ved Christiania katedralskole ble Holmboe Niels Henrik Abels lærer.[5][6] Holmboe oppdaget tidlig Abels talent, og i karakterboken omtalte han Abel som «Et udmerket mathematisk Genie».[7] Skolen konsentrerte seg mest om klassiske fag og latin, og Holmboe ga derfor Abel privatundervisning i matematikk. Hans personlige støtte til Abel er blitt kalt «Holmboes viktigste bidrag til matematikken».[5]

At Holmboe lyktes med å bringe frem Abels talent, blir tilskrevet hans sympatiske og varmhjertede natur, og Holmboe og Abel ble nære venner.[6] I løpet av Abels korte karrière foregikk det en omfattende brevveksling mellom de to.[8] To av Holmboes yngre brødre studerte sammen med Abel, og de tre stod også på vennskapelig fot. Abel ble flere ganger invitert til familien Holmboe i Eidsberg, blant annet for å feire jul.[5]

Etter katedralskolen sørget Holmboe for at Abel fikk friplass på Det Kongelige Frederiks Universitet; utenom i aritmetikk og geometri var Abels karakterer middelmådige.[9][10] Det var også takket være Holmboe Abel fikk stipend til å reise til Europa for å besøke fremtredende universiteter og matematikere.[10] Abel døde av tuberkulose i 1829, bare 26 år gammel.[11] Ti år senere redigerte og utga Holmboe Oeuvres complètes de N.H. Abel («N.H. Abels komplette verker»), som utkom i to bind og var den første komplette samling av Abels arbeid.[12]

Universitetet

rediger

Holmboe kom ikke selv med vektige bidrag til matematisk forskning, men var altså en dyktig underviser og skrev en rekke lærebøker i matematikk.[13] Hans første lærebok kom ut i 1825. Den 275 sider lange boken hadde tittelen Lærebog i Mathematiken. Første Deel. Oppfølgeren Lærebog i Mathematiken. Anden Deel utkom i 1827 og var på 155 sider. Han baserte skrivningen på sine egne erfaringer som underviser, og formålet med bøkene, som hadde en abstrakt innfallsvinkel, var å innprente logisk tankegang og matematiske tegn; i geometri oppfordret han eksempelvis leseren til å se for seg figurer fremfor å tegne dem på papir. Bøkene ble svært utbredt og ble trykket i henholdsvis fire og fem opplag.[5]

I 1826 ble Holmboe utnevnt til lektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet;[14] Niels Henrik Abel ble også vurdert til stillingen, men var ute og reiste i Europa på den tiden.[5][15] I 1834 rykket Holmboe opp til professor ved universitetet, og han underviste også i matematikk ved Den Militære Høiskole fra 1826 frem til sin død. Blant hans senere publikasjoner finner man Stereometrie (1833), Plan- og sfærisk Trigonometrie (1834), og Lærebog i den høiere Mathematik (1849).

 
Christopher Hansteen, professor i astronomi og anvendt matematikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, var kritisk til Holmboes abstrakte lærebøker i matematikk.

Ved universitetet møtte Holmboe igjen Christopher Hansteen, som hadde blitt utnevnt til professor i astronomi og anvendt matematikk 1816.[16] I 1835 ga Hansteen ut sin egen lærebok i matematikk, Hansteen Lærebog i Plangeometri. Denne var mere praktisk orientert enn Holmboes bøker og kom som en reaksjon mot Holmboes bøker og undervisningsstil. Holmboe anmeldte boken for Morgenbladet, og i anmeldelsen frarådet han latinskolene å ta den i bruk. Dette førte til et offentlig ordskifte der flere andre matematikere bidro, og det er blitt hevdet at dette er den første debatten om skolebøker i Norge.[5][17]

Debatten handlet om hvorvidt praktisk nytte eller det å trekke teoretiske slutninger skulle telle mest i undervisningen; Hansteen forfektet det første, Holmboe det siste. Hansteen klaget over flinke studenter som bare hadde utenatlært, ikke kunne bruke passer og linjal og tegnet sirkler «der har Form af en Kartoffel». Holmboe mente dette var «et ganske eget Criterium for Værdien af en Students geometriske Kundskaber» og trakk frem den briljante Abel som eksempel:

 Niels (Henrik) Abel var af denne Skole. Jeg kan tilfældigviis endnu vise enhver, som ønsker det, flere Exemplarer af de Cirkler, han tegnede. Han var ikke stærk i Frihaandstegning; derfor see hans Cirkler heel ynkeligt ud, og kunne godt sammenlignes med Kartofler om ikke med noget endnu værre. Altsaa hans hele Geometrie var ikke en Pibe Tobak værd.[5] 

Etter bidrag fra flere matematikere munnet debatten ut i at det var positivt at det var flere lærebøker å velge mellom. Hansteens bok kom ikke ut i flere opplag.[5]

Forsikring og Broch

rediger

Utenom akademia var Holmboe involvert i forsikringsbransjen. Fra 1832 til 1848 var han medlem av Tilsynskomiteen for private forsørgelses- og understøttelsesselskaper, Norges første offentlige kontrollorgan for forsikringsselskaper.[18] Han ble også involvert på andre siden av bordet da han ble direksjonsmedlem i Gjensidige, stiftet i 1847 av hans tidligere elev Ole Jacob Broch (1818–1889).[5]

Broch er nest etter Abel den fremste matematikeren Holmboe var med på å fostre. Broch kom under Holmboes vinger allerede som 16-åring da Holmboe begynte å gi ham privattimer i matematikk. Holmboe fikk Broch til å arbeide med elliptiske integraler, og her klarte Broch å rekonstruere mange av Abels resultater, som var midlertidig forsvunnet.[5][19] Siden studerte Broch ved fremstående universiteter i Paris, Berlin og Königsberg, og til liks med læremester Holmboe var han sterkt opptatt av undervisning.[19] Broch var også sentral i utarbeidelsen av Meterkonvensjonen.[20]

Ekteskap og barn

rediger

Holmboe var gift to ganger.[5][21][22] Hans første kone, Nikoline Antonie Finkenhagen (født 1804 på Toten), døde i 1839 etter fem års ekteskap. De fikk tre døtre og en dødfødt sønn; to av døtrene (Fredrikke og Nikoline) ble voksne.

Holmboe giftet seg i 1842 med sin andre kone, Ingeborg Thorp (født 1812 på Voss, fødenavn Hannestad[5]). De fikk to sønner og to døtre: Christopher og Jens, Cathrine og Olava. Bare Jens og Cathrine levde opp.[15]

Ettermæle

rediger

Holmboeprisen for matematikklærere i grunnskole og videregående skole ble opprettet i 2005, og deles ut årlig. Prispengene, 100 000 norske kroner, dekkes av Abelfondet, som også finansierer Abelprisen. Prisen deles ut av Norsk matematikkråd, og utdelingen finner sted ved Oslo katedralskole, hvor Holmboe i sin tid var lærer.[23]

En gate på Majorstuen i Oslo, Holmboes gate, er oppkalt etter Bernt Michael Holmboe. Før 1879 het den Hansteens gate, etter Christopher Hansteen.[24]

Verker

rediger

Følgende oversikt er hentet fra Arild Stubhaugs artikkel «Den inspirerende læreren» på Forskning.no:[5]

  • Forsøg paa en Fremstilling af Mathematikens Principer, samt af denne Videnskabs Forhold til Philosophien. Indbydelsesskrift fra Christiania Kathedralskole, 1822 (12 sider). (Ebok fra bokhylla.no)
  • Lærebog i Mathematiken. Første Deel. Indeholdende Indledning til Mathematiken samt Begyndelsesgrundene til Arithmetikken. 1825 (274 sider). (Ebok fra bokhylla.no)
  • Lærebog i Mathematiken. Anden Deel. Indeholdende Begyndelsesgrundene til Geometrien. 1827 (155 sider.) [2. opplag 1833, 3. opplag 1851, 4. opplag (omarbeidet av Jens Odén) 1857.] (Ebok fra bokhylla.no)
  • «Kort Fremstilling af Niels Henrik Abels Liv og videnskabelige Virksomhed». (23 sider i Magazin for Naturvidenskaberne, 1829)
  • Stereometrie. 1833 (121 sider.) [Ny utgave ved C.A. Bjerknes 1859] (Ebok fra bokhylla.no)
  • Plan- og sfærisk Trigonometrie. 1834 (64 sider) (Ebok fra bokhylla.no)
  • Anmeldelse i Morgenbladet 1835, nr. 339: «Om Prof. Hansteens nye Parallellære i hans nye Lærebog i Plangeometrien».
  • Gjenmæle fremkaldt ved Hr. prof. Hansteens Belysning af min Anmeldelse af hans Lærebog i Geometrien. 1836 (43 sider).
  • *Tabel over Solens Declination for Aarene 1819–1831, og for Aarene 1835–1848*
  • De evolutione functionum cos. nx et sin. nx, dissertatio. 1836 (16 sider, Universitetsprogram til festen i anledning Universitetets 25 årige stiftelsesdag) (Ebok fra bokhylla.no)
  • Redaktør og utgiver av Abels verker i to bind. 1839, Oeuvres complètes de N.H. Abel T. 1 2. (Ebok fra bokhylla.no)
  • Noen artikler i Magazin for Naturvidenskaberne – bl.a. «Om Legemernes absolute og relative Kraft» (13 sider), «Kort Fremstilling av Niels Henrik Abels Liv og videnskabelige Virksomhed» (23 sider), «Formen af den Funktion, som fyldestgjør Ligningen F (x + y) + F (x – y) = a F(x) F(z) (5 sider), Analytisk Opgave løst» (6 sider).
  • Lærebog i den høiere Mathematik. 1849 (193 sider). (Ebok fra bokhylla.no)

Referanser

rediger
  1. ^ Norske portretter. Oslo: Gyldendal. 1965. s. 164, 354. 
  2. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www-history.mcs.st-and.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Birkeland, Bent. «Matematikklærere ved Universitetet i Oslo». Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen 12. april 2008. Besøkt 29. januar 2017. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Stubhaug, Arild (25. mai 2004). «Den inspirerende læreren». Forskning.no. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 29. januar 2017. 
  6. ^ a b c Festskrift ved hundredaarsjubilæet for Niels Henrik Abels fødsel. Kristiania: I kommission hos Jacob Dybwad. 1902. s. 9–10. 
  7. ^ Stubhaug, Arild (17. mars 2005). «Niels Henrik Abel (1802–1829)». Forskning.no. Besøkt 29. januar 2017. 
  8. ^ Festskrift ved hundredaarsjubilæet for Niels Henrik Abels fødsel. Kristiania: I kommission hos Jacob Dybwad. 1902. s. 19 ff. 
  9. ^ A. Holme, Matematikkens Historie, Bind 2, Fagbokforlaget, Bergen (2004). ISBN 82-7674-814-7.
  10. ^ a b Gjone, Gunnar (1996). Matematikkhistorie i miniatyr. Landås: Caspar. s. 28. ISBN 8290898118. 
  11. ^ Ore, Øystein (18. januar 2017). «Niels Henrik Abel». Store norske leksikon. Besøkt 29. januar 2017. 
  12. ^ «Bernt Michael Holmboe». Store norske leksikon. 26. juni 2015. Besøkt 29. januar 2017. 
  13. ^ Lange-Nielsen (1934), s. 247
  14. ^ Birkeland, Bent (1993). Norske matematikere: litt om deres liv og virke. [Oslo]: Gyldendal : Norsk matematisk forening. s. 7. ISBN 8205212384. 
  15. ^ a b O’Connor, John J.; Robertson, Edmund F. (mai 2010). «Bernt Michael Holmboe». MacTutor History of Mathematics archive. University of St Andrews. Besøkt 29. januar 2017. 
  16. ^ Stubhaug, Arild (13. februar 2009). «Christopher Hansteen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 30. januar 2017. 
  17. ^ Arild Stubhaug (1998). «To lærebøker, to dannelsesidealer». Norsk litteraturhistorie: sakprosa fra 1750 til 1995. Bind 1: 1750-1920. Oslo: Universitetsforl. s. 342-346. ISBN 8200127516. 
  18. ^ Marthinsen, Gustav (1992). Om noen av de første universitetslærere i realfag og deres ekstramurale virksomhet. Oslo: Universitetet i Oslo, Fysisk institutt. s. 168-171. 
  19. ^ a b Gjone, Gunnar (1996). Matematikkhistorie i miniatyr. Landås: Caspar. s. 43. ISBN 8290898118. 
  20. ^ Gjone, Gunnar (1996). Matematikkhistorie i miniatyr. Landås: Caspar. s. 36. ISBN 8290898118. 
  21. ^ Slekten Holmboe: stamtavle 1944 med biografiske opplysninger, fotografier og familiedokumenter. Oslo: Cammermeyers boghandel. 1944. s. 41–43. 
  22. ^ Holmboe, Jens A. (1827-1876) (1868). Holmboerne: stamtavle og biografiske oplysninger. Bergen. s. 6. 
  23. ^ «Bakgrunn for prisen». Holmboeprisen.no. Besøkt 30. januar 2017. 
  24. ^ Tvedt, Knut Are, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 248. ISBN 978-82-573-1760-7. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bernt_Michael_Holmboe&oldid=24463701»