Åpne hovedmenyen

Wikipedia:Kandidatsider/Samemøtet i 1917

Samemøtet i 1917Rediger

Dette er jobbrelevant artikkelskriving for meg – fram til jubileet om 3 uker, men nettopp derfor har jeg forsøkt så godt jeg kan å gjøre det objektivt og nøytralt, og trekke inn så mye som mulig av relevant faglitteratur. Jeg tenker AA, men det er hyggelig hvis noen tenker UA. M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:12 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:12 (CET)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 07:00 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 18:14 (CET)
  4.   For Ordensherre (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 19:17 (CET)
  5.   For Frankemann Frankemann (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 20:17 (CET)
  6.   For Erik F. 18. jan. 2017 kl. 20:18 (CET)
  7.   For Haakon K (diskusjon) 27. jan. 2017 kl. 07:08 (CET)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:12 (CET)
  1.   For Etter å ha lest igjennom artikkelen, finner jeg egentlig ingen holdepunkter for den ikke kan passere som UA også. Tvert imot så er den behagelig å lese, og kildegrunnlaget er bredt. Det faglige har jeg tillit til. Erik F. 18. jan. 2017 kl. 20:18 (CET)
  2.   For Og så må vi har artikkelen på framsiden i uken som begynner 6 februar. 3s (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 11:55 (CET)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 22:44 (CET)
  4.   For Kjersti L. (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 17:13 (CET) Det kan da ikke være noen tvil om at dette er en UA? (Det måtte være de to mest relevante rødlenkene. Noen skifter vel farge på dem i en fart!?)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 27. jan. 2017 kl. 07:08 (CET)

KommentarerRediger

Språkspørsmål til hovedforfatter angående konsekvens i skrivemåte: Foretrekkes komitéen eller komiteen? Tida eller tiden? – Ordensherre (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 18:51 (CET)

Først vil jeg si at dette både var interessant og velskrevet! Viktig norsk historie dette her. Når det gjelder vurderingen av AA/UA, synes jeg det er generelt vanskelig, og spesielt vanskelig for et tema jeg overhode ikke kjenner. Jeg stemmer i alle fall klart for AA. Her er noen småkommentarer, vel nr. 2 og 6 mener jeg faktisk er litt viktig:

  1. Det skal vel ikke være forkortelser i våre artikler; heller cirka, enn ca.? Datoer skal vel alltid skrives slik «10. november 1916», ikke «10.11.1916»? Ser ut til at det er vekslet mellom formene.
  2. I avsnittet Foredrag og diskusjoner på møtet står denne delsetningen: «med vekt på overfallet og reinslaktingen i 1811.» Dette ble jeg veldig nysgjerrig på? Er dette noe forferdelig som skjedde, så burde teamet ideelt sett hatt en engen artikkel? Men uansett synes jeg dette kunne vært nevnt med en eller to setninger som forklarer hva som skjedde.
  3. Er ikke dette en litt ukurant setning: «Diskusjonen om innenrikske forhold handlet om tap av beiteland, beiteskader og erstatningsprosedyrene der og om mistillig mellom samer og «bumenn»/bønder/bygdefolk.» Litt ugreit med setninger med mange «og», tenker jeg.
  4. Er det ikke slik at navn på personer skal skrives fult ut bare den første gang de nevnes, deretter bare med etternavn? I alle fall om det ikke er fare for forveksling. Ser at det i teksten er benyttet en regel med fult navn hver gang en person nevnes første gang i et kapittel, deretter bare med etternavn. Tror imidlertid ikke dette er gjort helt konsekvent, se f.eks. personen med navn Daniel Mortenson.
  5. Hva betyr «Renbergs sijte på Helgeland...», altså ordet «sitje»? Eller er det en feilstavelse?
  6. Noen sitater kunne med fordel hatt en forklaring i teksten for hvem som uttrykte meningen. F.eks. er det interessant å vite hvem som sa at:
  • «Gjennom lovkomitearbeidet som ble lagt fram i 1919 «tok samene initiativ på en måte de tidligere ikke hadde makta.»»
  • «Da møtet senere ble arrangert i Trondheim 18.–21. juni 1921, var møtet «fullstendig kontrollert av embetsmenn».»
Ser at mange sitater har referanse til hvem som kom med utsagnet, men ikke disse, som jeg mener er veldig viktig å få klargjort avsenderen av.

Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 20:16 (CET)

@Frankemann: Takk for fin oppmerksomhet omkring detaljene.
  1. Dette med forkortelser synes jeg ikke er avgjørende, men hvis noen vil gå gjennom teksten med tanke på dette er det ok for meg. Datoene har jeg nå rettet i teksten. Jeg håper jeg fikk med alle. I referansene synes jeg det er mindre viktig.
  2. Det er to referanser til den setningen som begge forklarer hva denne saken var; begge kan leses online. Saken er stygg, og er grundig beskrevet både i faglitteratur og i en ny roman - som jeg har skrevet om. I artikkelteksten er det et dilemma at det verken er naturlig å underslå hva foredraget handlet om, eller å bruke for mye plass på å fortelle mer om emnet for foredraget.
  3. Enig. Jeg har stykket den opp.
  4. Enig. Jeg har forsøkt å justere det litt i riktig retning.
  5. Jeg glemte at sijte/siida er et samisk fagutrykk. Jeg har skrevet det om
  6. Såvidt jeg kan se har begge disse sitatene kildeangivelse som referanse; begge er til bok/artikkel av Regnor Jernsletten.
OK? Mvh oh takk, M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 22:09 (CET)
@Orland: Til punkt 2: Kunne du vurdert å laget en meget kort artikkel som forklarer denne hendelsen? Har du med kilder etc. blir det en akseptabel artikkel, og heller ingen stor jobb. Til punkt 6: Riktig nok er det en referanse, men det tar nå alltid litt tid å slå opp, og da mister en konsentrasjonen, kommer ut av flytmodus. En annen ting er at sannsynligvis de fleste leserne vil bruke tid på å finne ut hvorledes referansesystemet virker. Jeg mener at for slike referater bør det være klart hvem som uttalte seg, kanskje bare en bisetning er nok? Jeg bet med i alle fall merke i disse sitatene, stoppet opp i lesningen, funderte (kan dette være en objektiv vurdering?, nei selvsakt ikke...), hvem sa dette? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 17:40 (CET)
@Frankemann:. Nå har jeg begynt på artikkelen Overfallet på samene ved Dalbusjøen i 1811. Jeg har nølt litt med å gi meg inn i dette konfliktstoffet, men det ser heldigvis ut som om kildene er samstemte, selv om vektleggingen er litt ulik. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 20:42 (CET)

Et spørsmål om en detalj: "I de nordsamiske områdene i Troms og Finnmark var det fornorskningspolitikken som var den største utfordringen, både gjennom skole, kirke, næringsspørsmål, forsvar og etterretning." Kan det sies noe mer spesifikt hva etterretning gikk ut på i denne sammenheng og hvilken instans som drev med det overfor samene? Etterretning er et ord som i norsk kontekst mest benyttes om militær virksomhet og noen egen militær etterretningsavdeling fantes vel stort sett ikke i perioden det her gjelder, bakgrunnen for møtet i 1917? – Ordensherre (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 20:39 (CET)

@Ordensherre:. Jeg lurte også på akkurat dét momentet, og vurderte å stryke det. Nå har jeg i stedet forsøkt å tydeliggjøre at dette er et sitat fra sametingspresident Magga. Han utdyper det ikke, men hvis jeg skal gjette, så gjaldt det grensekryssende samer. I årene før 1905 levde samene bare i to land: Sverige og Russland, og det kan tenkes at noen av dem ble mistenkeliggjort som mulige spioner for nabolandet. mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2017 kl. 22:09 (CET)

Jeg utvidet artikkelen vår om Trondheim Metodistkirke og lenket til denne i ingressen. Dette medførte at lenkingen til Trondheim forsvant, men jeg tenkte at med den utvidelsen jeg gjorde, der historikken knyttet til samemøtet kommer fram, kan det kanskje være en ok løsning likevel. Jeg vet ikke helt... Det er også et poeng at det ikke er snakk om den nåværende kirken, men en kirke på samme tomt. Så om noen mener det ble feil at jeg gjorde det slik, må de bare tilbakestille meg. Jeg gleder meg til å lese artikkelen. Mvh 3s (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 11:39 (CET)

Det er mulig jeg bare er vanskelig, men for meg blir det rart å ha en blålenke som bare går til et bilde av det som omtales... ( Håndverkerforeningens festsal i avsnittet om forbredelser.) Mvh 3s (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 11:47 (CET)

@3s: Takk for at du utvidet artikkelen om Metodistkirka. Selv om det ikke er den samme kirka, så oppfattes det fra flere hold som om det er en kontinuitet der. Derfor ble det satt opp minneplakett på nykirka i 1997 og derfor skal det være arrangement der i år.
Jeg er usikker på om det å lenke bare til et bilde er riktig eller galt i forhold til stilmanualene. Hvis noen mener det er feil, kan lenka lett fjernes. Men lenkinga var ment som en pragmatisk løsning; en mellomting mellom ikke noe og det som ville bli for mye: å legge bildet inn i artikkelen eller skrive en hel, liten (kanskje-notabel) artikkel om bygget. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 18:36 (CET)
Det ligger flere bilder fra salen, med cc-by-sa 4.0-lisens i databasen gunnerus.no: Håndverkerforeningen21. jan. 2017 kl. 14:54 (CET)
Jeg har lastet opp et bilde av møtedeltagerne inne i kirka. Laster opp bilde av den opprinnelige kirka i løpet av kvelden/morgendagen. Leser artikkelen med det første! Kjersti L. (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 18:57 (CET)
Der er bildet av "gammelkirka" også lastet opp. Jeg har lagt det inn i metodistkirkeartikkelen Trondheim Metodistkirke. Kjersti L. (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 19:09 (CET)
Noen småting tillater jeg meg å rette direkte i artikkelen, men jeg har i tillegg noen spørsmål:
  1. Sitater er stort sett i kursiv, ikke alltid. Gjennomgå?
  2. Setningen som starter med «Når klimaet for samisk …». Menes når, som i ettersom, eller da, som i dengang da? :)
  3. Her kunne det kanskje ha vært et punktum, eller ihvertfall innført et nytt verb: «utgivelse av en særskilt 20-kronemynt,[42], jubileumsfrimerker,[43] konserter, konferanser, utstillinger, teaterforestillinger, seminarer, og folkeliv på torget med matservering, reinkappkjøring og gratiskonserter. » PUnktum etter jubileumsfrimerker, f.eks. og "Det blir ..."?
  4. Denne vil jeg ikke rette, ettersom jeg ikke vet om hovedforfatter foretrekker "framførte" eller "satte opp": «Sørsamisk teatergruppe framførte satte opp en teaterforestilling»
  5. Jeg ville gjerne ha visst om åpningstale, foredrag eller andre innlegg ble holdt på samisk. Jeg ser ikke at det er nevnt noe sted.
  6. Språk: «tatt i bruk av nybyggere og «jordbrukskolonisering»»
  7. Språk: «I Sverige hadde ved/gjennom?en skolereform i 1913 delt samiske barn i to grupper»
  8. Husk at det ligger bilder av Håndverkerforeningens sal i gunnerus.no. Fri lisens. Erik Olsen-bildet viser salen tom. Tydelig!
  9. Hvis det er noen som vet forskjellen på AA-er og UA-er, så er det vel hovedforfatter. Jeg har ikke kriteriene klart for meg, men skal lese dem en gang til før jeg stemmer. Kravet om null røde lenker er kanskje ikke absolutt for UA-er? Det er to som ikke virker som de har stor betydning for artikkelens tema (Glen og Ulla Pirtijærvi), men to av dem burde kanskje ha blånet: (Tilleggslappeloven og John Eliassen Boere) Kjersti L. (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 17:04 (CET)
Takk for grundig gjennomlesning, Kjersti L..
  1. Sitatene var fra min side bare i «anførselstegn», uten kursiv. Jeg ser at Ranværing har gått gjennom artiklene og tilføyd kursiv på mange sitater. Stilmanualen sier at det ikke skal være kursiv rundt sitater, men jeg har ikke ønsket å overprøve andres vurdering av dette.
  2. Når/da rettet.
  3. Punktum innsatt.
  4. Språkfeil rettet.
  5. Norsk. Men mulige små unntak. Jeg har tilføyd.
  6. «jordbrukskolonisering» er sitert fra kilden.
  7. Innført et nytt subjekt i setningen: myndighetene
  8. Fint, men jeg er (som nevnt ovenfor) usikker på om det er naturlig å sette inn et bilde av denne møtesalen i artikkelen. Hvis jeg skulle hatt med flere bilder, så står Jacob Hanssens tegninger høyt på lista, men de er ikke frie ennå.
  9. Jeg skal se om jeg kan få laget noen linjer om Tilleggslappeloven og John Eliassen Boere.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 08:14 (CET)

Jeg skulle til å påpeke at noen sitater er i kursiv og andre ikke, for det fikk meg til å lure på om noen er ansett som viktigere enn andre, men ser nå at det er nevnt ovafor. Anførselstegn holder, så jeg foreslår å fjerne bruken av kursiv, med unntak av de tilfellene hvor ett ord i et sitat står i kursiv for å framheve det. Haakon K (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 00:35 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 13:10 (CET)