Åpne hovedmenyen

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April 2017

April 2017Rediger

Camilla CollettRediger

I forbindelse med Ukens konkurranse/Ukens konkurranse 2017-10 tenkte jeg å bruke konkurransesøndagen til å streife gjennom artiklene i lista 60 damer du skulle ha møtt for å løfte flere. Jeg kom aldri lenger enn til den første av dem, Collett. I kveld har jeg forsøkt å fullføre det jeg begynte på for to uker siden: en gjennomarbeidet og AA-verdig fremstilling av Colletts liv og verk. Det er ikke genialt, eller preget av fullt overblikk over forfatterskapet, men jeg har forsøkt å få fram det viktigste i en noenlunde balansert og strukturert artikkel som både beskriver det alle tror de vet om henne, og noen overraskende perspektiv. M O Haugen (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 20:24 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 20:24 (CEST)
  2.   For Ryddig og fin biografi. Semikolon (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 17:52 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 22:01 (CEST)
  4.   For --Kjetil_r 30. mar. 2017 kl. 00:08 (CEST)
  5.   For Velskrevet og fin. Erik F. 30. mar. 2017 kl. 18:26 (CEST)
  6.   For Kjersti L. (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 16:30 (CEST) Enig med Ulf L. når det gjelder ingressen.

KommentarerRediger

En konsis biografi som gir et bra overblikk. Jeg legger merke til at det ikke er oppgitt sidetall i referansene, vet ikke hva som er praksis her? Semikolon (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 17:52 (CEST)

@Semikolon: Jeg vet at en:wp har regler for FA om at alle litteraturhenvisninger skal ha sidetall. (Jeg oppdaget det mens jeg oversatte runebomme til engelsk; tenkte egentlig å nominere den som FA der, men det var ikke så viktig for meg at jeg tok meg bryet med å lete opp alle kildene på nytt.) no:wp har ingen slike regler. Praksis er varierende streng; jeg skal forsøke å føye til sidetall for noen artiklers vedkommende. Mangelen er vel ellers mest påfallende ved henvisningene til sønnen Alf Colletts bok, men den finnes jo i fulltekst hvor man raskt kan søke opp det man lurer på. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 22:22 (CEST)
Da er den grei. Og det var mest den boken jeg siktet til, ja. Jeg ser det ble bombastisk å si at det ikke var oppgitt sidetall i artikkelen når det faktisk var gjort for mange av bøkene. Semikolon (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 18:26 (CEST)

Artikkelens ingress nevner at hun ble født i Christianssand, mens i infoboksen står det Kristiansand. Førstnevnte er vel korrekt (navnet ble endret til Kristiansand lenge etter hun ble født), men hvordan det korrigeres på Wikidata er jeg ikke fortrolig med. Kanskje noe Kimsaka kan fikse? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 20:04 (CEST)

@Ulflarsen, Kimsaka: navnene «Christianssand» og «Kristiansand» viser til samme by i Norge, med ulike skrivemåter av navnet i ulike perioder. Jeg har ikke lagt særlig vekt på dette i mitt arbeid med artikkelen; «Christianssand» sto der før jeg begynte å arbeide med artikkelen. Jeg tror egentlig tiden er moden for at vi lar være å bruke de gamle skrivemåtene av stedsnavn. Det vi ønsker å fortelle leserne er jo primært hvor i Norge hun er født, ikke hva byen het da hun ble født!? Jeg har sjekket Wikipedia:Stilmanual og Hjelp:Biografier, men finner ikke noe der som tilsier at vi bruke de gamle navneformene. Så egentlig mener jeg at tiden er moden for å la de gamle navneformene bli forvist til artiklene om stedene. I biografier bør vi så langt mulig avstå fra slike sidespor. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 22:22 (CEST)
Sidespor? Vel. «Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den....». En omtale av Knut Hamsun hadde vel ikke vært helt den samme om en skrev at romanen Sult kom til mens han sultet i Oslo? Det er en detalj, men om vi kan så synes jeg vi bør få det så rett som mulig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 14:01 (CEST)
Nå kommer du med et av Norges mest kjente romansitat, Ulf. Jeg foreslår ikke å omskrive romaner. Det jeg lurer på er vel om vi skal oppgi at Knut Hamsun er født i «Vågå/Lom» eller «Waage/Lomb». Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 14:44 (CEST)
Jeg synes dette er en detalj, men uansett greit å få så rett som mulig. Når vi da samtidig kan få både i pose og sekk [Camilla Collett var født i Christiansand (dagens Kristiansand)] så synes jeg vi bør gjøre det. Bemerk, bør, ikke må. Om det blir stående Kristiansand her så lever jeg greit med det, men jeg synes Christiansand (med Kristiansand i parentes) er bedre som fødested. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 15:30 (CEST)
Ad dette med stedsnavn synes jeg at datidens bør brukes, men gjerne med henvisning til dagens. Da får vi med begge perspektiver. Å gå helt bort fra det historiske vil i mange tilfeller virke avstikkende. Ta for eksempel historiske personer fra Bysants eller Konstantinopel dersom de skulle bli omtalt å være fra Istanbul uten noe videre informasjon. Semikolon (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 18:26 (CEST)

I denne setningen: «Den sto tidligere i lokalene til Kvindelig leseforening» er det en internlenke:

https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:L%C3%A6seforening_for_Kvinder_(11286704733)_(cropped).jpg

Det var en ny variant, hva er hensikten? En grunnregel ved lenker er vel at man har et visst system så leseren vet hva som ligger der. Jeg forventet en artikkel, men lenken går altså til et bilde. Synes det bør vurderes å gjøre noe med den lenken. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 21:59 (CEST)

Jo, du kan godt si at det er en ny variant, Ulf. Men helt ny er den ikke. Jeg brukte den samme løsningen i artikkelen Samemøtet i 1917 (Håndverkerforeningens festsal), og begrunnet den i kandidatprosessen: lenkinga er ment som en pragmatisk løsning; en mellomting mellom ikke noe og det som ville bli for mye: å legge bildet inn i artikkelen. Min vurdering er at bildet ikke trengs i artikkelen (det er andre bilder jeg heller ville valgt hvis jeg skulle ta med flere bilder), og da har vi ikke så mange andre muligheter for å etablere en forbindelse mellom artikkelen og bildet av skulpturen!? Jeg spår at vi kommer til å få flere lenkinger av denne typen framover, etterhvert som bildearkivet i Commons vokser; vi kommer til å kunne illustrere mange flere emner enn vi har artikler om, og vil ha mange flere bilder enn det er plass til i artiklene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 22:13 (CEST)
Jeg er ikke helt avvisende. Men. Ut fra det jeg skriver over synes jeg det bør være en forklarende parentes bak, f.eks slik: (fotografi). Det blir tilsvarende som det en ofte benytter ved f.eks filer i Adobe Acrobat, altså (PDF). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 22:21 (CEST)
Jeg tror ikke det er mulig å ha parenteser i teksten som forklarer type lenke, Ulf. Setningen Den sto tidligere i lokalene til Kvindelig leseforening (fotografi) vil være vanskelig for leseren å avkode; betyr den at det ikke var statuen som sto i lokalene, men et fotografi av statuen? Parenteser i teksten vil vanligvis bli forstått som en kommentar til tekstnivået, ikke til lenketeknikken!?
Jeg mener at lenka gjør det den skal gjøre: sender leseren videre til merinformasjon. Den eneste forskjellen er at merinformasjonen er bildebasert i stedet for tekstbasert. Hvis vi frykter at mange av leserne våre blir urimelig forvirret av å bli sendt videre til et bilde, så får vi heller trekke blålenka ut av brødteksten og inn i en fotnote: <ref>Se [[:Fil:L%C3%A6seforening_for_Kvinder_(11286704733)_(cropped).jpg|bilde fra Leseforeningens lokaler]].</ref> Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 23:10 (CEST)

Til å omhandle en såpass kjent person, syns jeg ingressen er altfor kort her. Haakon K (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 06:16 (CEST)

@Haakon K: jeg har utvidet litt nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 08:36 (CEST)

Synes dette var bra, det er ikke ofte jeg har så få kommentarer etter en grundig gjennomlesing. Stemmer   For uten forbehold.

En ting vi kan vurdere: Nederst i artikkelen har vi Mal:Wergelands familie, der fokuset er Henrik Wergelands familie. Skal vi vurdere å gjøre den om til Mal:Familien Wergeland, og fjerne fokuset på Henrik? Poenget er jo at Camilla og flere andre der er kjent for sine egne prestasjoner, ikke bare for å være i familie med Henrik. Hilsen Kjetil_r 30. mar. 2017 kl. 00:08 (CEST)

@Kjetil r: takk for hyggelig ord. Jeg har og tenkt på om vi burde gjort noe med denne malen, også fra en litt annen innfallsvinkel; jeg tror at noen av navnene som brukes er unødvendig lange og fullstendige versjoner av navnene, litt a la «Kåre Isachsen Willoch», hvis du forstår hva jeg mener. Om Joseph Frantz Oscar Wergeland heter det f.eks. at han er best kjent under navnet Oscar Wergeland. Du må gjerne rydde i malen for min del; kanskje vi kan sidestille Henrik og Camilla i overskriften og også inkludere hennes kjente svigerfamilie? Jeg må medgi at det føles paradoksalt å skrive om 1800-tallets mest kjente feminist, og skrive i ingressen at hun er kjent for hvilke menn hun er i slekt med. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 08:08 (CEST)

Det er ingen tvil om at denne artikkelen er en god kandidat til anbefalt, og jeg har da også stemt for. Etter en rask titt i dag har jeg imidlertid et par punkter som muligens kan bidra til å løfte den ytterligere. Først en detalj: referanser i ingressen, de bør flyttes ned i selve artikkelen. Så til ingressens innhold. Jeg synes fremdeles den har litt igjen for å gi det brede oversyn som en ingress ideelt sett bør gi. Andre avsnitt i ingressen dreier seg for det meste om romanen Amtmandens Døtre, noe jeg synes er i overkant mye. Se f.eks på tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon. De tre første avsnittene (før overskriften biografi) synes som en slik generell oversikt. Jeg håper hovedbidragsyter kan ta en ny titt på ingressen. I og med at mange nok leser den, og kun den, bør vi få den så dekkende som mulig, uten at den hverken blir for kort eller for lang. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 12:23 (CEST)

@Ulflarsen: på min skjerm nå er det 8 av 18 linjer i ingressen som gjelder AD. Jeg mener selv at alle momentene som er i SNL-ingressen også er med her. Referansene i ingressen er kreditering av sitat. Alternativet er altså ikke å flytte referansene, men å flytte sitatene og skrive en helt ny ingress. Vil du at jeg skal forsøke det? Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 17:55 (CEST)
Til M O Haugen: «Vil» er å ta hardt i, jeg synes det bør vurderes å gjøre ingressen mer generell, og jeg synes tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon gir noe av retningen. Men jeg har stemt for og anser at artikkelen uansett er klart anbefalt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 18:59 (CEST)

Formuleringen i ingressen om mennene rundt henne og infoboksen om familien Wergeland er noe jeg synes vi bør se nærmere på. Jeg synes at formuleringen med hvilke menn hun er kjent for å ha rundt seg, ikke er passende, så jeg tillot meg å gjøre et forsøk på å presentere det på en annen måte. Et betydelig minus med mitt forslag er at jeg følte jeg måtte trekke inn «Romeo og Julie-narrativet» med Camillas forhold til Welhaven og Welhavens konflikt med Henrik for å få med Welhaven. Når jeg tenker meg om nå, er det muligens minst like ille, så jeg håper noen har et bedre forslag. Nå er det nok ikke til å komme fra at «Romeo og Julie-narrativet» er noe av det Collett er mest kjent for og forbindes med blant folk flest (i alle fall var det noe vi hadde om i min tid på skolen, som ikke er så lenge siden), hvilket for så vidt kan forsvare det. Det er ikke Wikipedia som har skapt det; det var der fra før, men det betyr ikke nødvendigvis at det bør fremheves mer enn nødvendig er, og det bør i alle tilfeller gjøres på en gjennomtenkt måte. Tilsvarende disse forholdene generelt. Jeg tok en titt på artikkelen om Henrik, som også er anbefalt, og i ingressen der er faren og søsteren ikke nevnt, betegnende nok. Noen forslag:

  • Infoboksen: Slik M O Haugen foreslår, alternativt å ha den som et slektstre under overskriften «Familien Wergeland».
  • Ingressen: Nøytral formulering der alle tre er med, men uten fremheving av at hun er «kjent for mennene» e.l., og uten «Romeo og Julie-narrativet» jeg klarte å kludre inn. Alternativt kutte den helt eller delvis. Av de tre synes jeg Henrik er mest relevant. Ender vi med å ha Henrik med i Camillas ingress, synes jeg Camilla bør tas med i Henriks ingress også. Semikolon (diskusjon) 3. apr. 2017 kl. 03:31 (CEST)
@Ulflarsen, Kjersti Lie, Semikolon: nå har jeg justert i ingressen igjen. Fjernet sitat/ref, og med det også justert balansen mellom AD og det øvrige stoffet. Når det gjelder «Romeo og Julie-narrativet» som Semikolon peker på, så har jeg til sist valgt å ta det ut av ingressen. Da har jeg for det første lagt vekt på at det er noe paradoksalt i at Norges første feminist skal skildres som en kasteball mellom iltre menn; det er mer interessant å se hva hun gjorde og mente på egen hånd. Jeg har også lagt vekt å at dette temaet er nesten borte i de nyeste nett-fagtekstene om henne: hos snl.no og fortellingeromhenne.no. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2017 kl. 18:53 (CEST)
Gode vurderinger, hennes egne bidrag er betydelige og bør selvsagt stå i sentrum. Flott å se at de andre fagtekstene følger samme linje. Jeg ser at søsteren og faren nå er på plass i ingressen til Henriks artikkel, så de likebehandles. Bra. Semikolon (diskusjon) 3. apr. 2017 kl. 19:42 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2017 kl. 22:34 (CEST)


Norge under Sommer-OL 2016Rediger

Vår fremste idrettsmann, Løken (diskusjon · bidrag), har tidligere laget fire fine Norge under [enkelt-OL]-artikler som alle er AA. I tillegg til alle andre idrettslister og oversiktsartikler. Her fortsetter han i samme stil: Solid, grundig og ryddig. M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 23:36 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 23:36 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 31. mar. 2017 kl. 15:51 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 16:58 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 07:44 (CEST)

KommentarerRediger

Ser ut som en meget solid oversikt. Litt småpirk: Det er referanser i ingressen, de bør flyttes ned i selve artikkelen, i og med at ingressen jo er en sammenfatning av artikkelen. Ellers er ikke innledende setning lik navnet på artikkelen. Det er selvfølgelig mulig å gjøre som i Norge under Sommer-OL 2012, men. Den løsningen synes heller ikke god. Det beste hadde vel vært om åpningssetningen kunne omformuleres så nær overskriften som mulig, og så la det bli med det.

Denne setningen: «Målet ble kraftig undergått, og de norske båtene klarte ikke å kvalifisere seg til en eneste finale.» stusset jeg over. Mulig en kan si undergått, men det virker litt tungt formulert, fint om hovedbidragsyter ser på en mer lettlest formulering. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 16:51 (CEST)

I denne setningen: «I terrengsykling var Gunn-Rita Dahle Flesjå med for tredje?? gang på rad, men målet om medalje ble ikke nådd etter å ha sprukket på slutten av løpet.» bør det avklares hvor mange ganger hun har deltatt, så spørsmålstegn kan fjernes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 16:55 (CEST)

Avsluttende kommentar: Jeg har null kunnskap og interesse for sport, så det er svært begrenset hva jeg kan bidra med. Jeg forsøker å se på om artikkelen følger ulike regler vi har for oppsett, og ellers korrigere når jeg finner noe jeg anser som skrivefeil, eller noe som kan formuleres bedre. Jeg går ut fra at hovedbidragsyter tar en sjekk i etterkant, det er jo ikke sikkert at det jeg har bidratt med er rett.

Når det gjelder oppsettet av oversikten synes jeg den er god, spesielt tabellene under håndball synes jeg gjør seg godt. Forøvrig vet vi jo at sportsinteressen i mødrelandet er stor, følgelig er det svært bra at vi har så gode artikler om emnet som denne. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 17:02 (CEST)

Angående innledende setning og artikkelnavn. Kunne slike artikler hete f.eks. Norges deltagelse i Sommer-OL 2016 e.l.? Da kunne innledende setning f.eks. være «Norges deltagelse i Sommer-OL 2016 var landets 25. i et sommer-OL». --Wikijens (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 17:06 (CEST)
Har endret på starten, og er uenig i å begynne å skifte på artikkelnavnene. Har fortsatt mareritt om når vi skiftet fra liten til stor bokstav i sommer/vinter-OL ;-) --- Løken (diskusjon) 3. apr. 2017 kl. 23:46 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 13:12 (CEST)


AFI's 100 Years...100 MoviesRediger

Dette er GL på sitt beste, i og med at det kombinerer vesentlig emne, relevant ekstern kilde, gode bilder, blålenker og en kildebelagt rangering. Det er også Wikipedia på sitt beste; Torfilm (diskusjon · bidrag) har gjort jobben med selve lista, mens selve arbeidet med artiklene om filmene er gjort av mange dyktige wikipedianere gjennom flere år. Torfilm har med andre ord stått på skuldrene til kjemper. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 13:41 (CEST)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 13:41 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 23:52 (CEST)
  3.   For Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 22:32 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 13:58 (CEST)

KommentarerRediger

Standardsorteringa av filmene i tabellen klarte jeg ikke å forstå meg på. Den følger stort sett rekkefølga fra 1998, men hva er grunnen til at filmene som ikke kom med den gangen, rangeres etter plasseringa fra 2007? Det blir veldig merkelig når man tar i betraktning at de som var med i 1998, men havna langt nede på lista, ikke flyttes opp til den bedre plasseringa fra 2007. Et eksempel er at Generalen, som ikke engang kom med på lista i 1998 og var på 18. plass i 2007, befinner seg høyere oppe i tabellen enn Den rasende oksen, som kom på 24. plass i 1998 og på 4. plass i 2007 (altså bedre plassering begge gangene). Haakon K (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 06:40 (CEST)

Standardsorteringa er sortert etter listen fra 1998, med «innslag» fra de 23 filmene som ble lagt til i 2007. Den viser hvordan de nye filmene ligger i forhold til den gamle listen. Listen fra 2007 har ellers ingenting å si på standardsorteringa. Men det er bare én måte å standardsortere listen på, jeg er åpen for andre forslag. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 17:57 (CEST)

I denne setningen: «AFI lanserte en liste med sju kriterier som velgerne måtte ta hensyn til når de skulle stemme.», stusser jeg på velgerne. Det favner ganske vidt, som i valg for hele land. Er ikke stemmeberettigede bedre å bruke her?

  // Mvh Torfilm (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 15:38 (CEST)

En annen sak, i tilsvarende artikkel på engelsk er det en seksjon med hvilke filmer som ble tatt ut og lagt inn i 2007. En kan jo se det fra tabellen, men jeg synes vi bør koste på oss å også ha det samlet i et avsnitt under. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 13:57 (CEST)

  Planla å ta den med, men var redd noen skulle påpeke at den var unødvendig. Smal sak å legge den inn.   // Mvh Torfilm (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 15:38 (CEST)

Enig i Ulf Larsens kommentarer. I tillegg har jeg et par språklige ting:

  • «AFI har identifisert 100 filmer som satte standarden og markerer fortreffeligheten til det første århundret i amerikansk filmbransje» synes jeg at «markerer» virker noe kunstig norsk. Jeg ville heller brukt «viser».
  • I «AFI ønsker denne dialogen velkommen og håper å oppnå mer hensyn, respekt og forståelse for denne viktige amerikanske kunstformen» synes jeg bruken av «hensyn [for]» virker unaturlig. Jeg mener «aktelse» er bedre her, selv om det er noe gammelmodig. Semikolon (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 17:15 (CEST)
  // Mvh Torfilm (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 15:38 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 17:10 (CEST)


Shadow of the ColossusRediger

Dette er den niende kandidatartikkelen hvor Telaneo (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter, og som de tidligere er også denne om et videospill. Detaljert og godt kildebelagt, men det kan tenkes at det trengs litt mer språkvask. M O Haugen (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 07:08 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 07:08 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 22:52 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 06:23 (CEST)
  4.   For Semikolon (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 17:50 (CEST)
  5.   For Lillingen (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 19:53 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 07:08 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 22:52 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 06:23 (CEST)
  4.   For Fyldig og god artikkel. Semikolon (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 17:50 (CEST)
  5.   For Lillingen (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 19:53 (CEST)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 11:04 (CEST)

KommentarerRediger

«Shadow of the Colossus» synes å være oversatt til «Wander og kolossen», men om jeg forstår tilsvarende artikkel på engelsk rett så er det slik at det er den japanske tittelen oversatt. Jeg forsøkte å endre på det, men det er lagt inn en mal der, hovedbidragsyter må se på det. Ulf Larsen (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 21:37 (CEST)

Ja, det er den japanske tittelen oversatt, alt i parentesen gjelder den japanske tittelen. Hvordan vil du at dette skal klargjøres? Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 16:57 (CEST)

Denne setningen, «Spillet ble regissert av Fumito Ueda og utviklet av Team Ico.» - tilsvarende i den engelskspråklige versjonen er «It was directed by Fumito Ueda and developed at SCEI's International Production Studio 1, also known as Team Ico...». Hva jeg undres over er om regissør er korrekt oversettelse av direktor? Er det f.eks gjengs begrepbruk innen spillverdenen i Norge? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 21:56 (CEST)

En «games director» gjør mer eller mindre det samme som en «film director» gjør på engelsk, altså har hovedansvaret for selve produksjonen og det som kommer ut av det hele. Det virker som en naturlig overført betydning for min del. Det nest beste jeg kommer på er bare å kalle han for «utvikler», eventuelt «sjefsutvikler» for å få frem at han har hovedansvaret, men for meg virker det da som om han driver på med programvaren og maskinvaren for å utvikle, og selv om han definitivt drev med det på spillet, hadde han en del andre ansvar ellers. Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:02 (CEST)
Jeg tror spillpressen stortsett bruker «spillskaper» som begrep, uten at jeg vet om det blir riktig. Lillingen (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 19:46 (CEST)
Tja. For eksempel har vel Terry Cavanagh «skapt» VVVVVV (det vil si, programmert det nesten helt selv og lagd alt det andre til spillet nesten helt selv), men om Ueda har «skapt» Shadow of the Colossus, er jeg mer usikker på. Han har nok gjort mest arbeid av alle i produksjonen og fått navnet sitt mest kjent, men han står vel ikke for majoriteten av selve programmeringen og grafikken og alt det andre. Tror ikke dette blir riktig her. Telaneo (Diskusjonsside) 16. apr. 2017 kl. 19:59 (CEST)

En del steder i teksten er det gjengitt navn, både med latinske bokstaver og med japansk, det siste med en underliggende mal: {{nihongo|Wander|ワンダ|Wanda}}. Jeg mener det er lite hensiktsmessig og bør fjernes. Det er greit at vi gjengir hva spillet heter på japansk, med japanske tegn i ingressens åpning, men det holder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 11:52 (CEST)

Spillets hovedpersoner er gjengitt med japanske navn ved første forekomst, eventuelt også med translitterasjon til latin også der den er forskjellig fra det offisielle navnet. Jeg gjorde det samme på Ico. Siden dette er prinsipielt et japansk spill og navnene er egentlig japanske, bare translitterert/oversatt til latin/engelsk, mener jeg det er viktig å få dem med. Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:05 (CEST)
Her sier jeg meg enig med Telaneo. Semikolon (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)

Jeg synes dette er en grundig artikkel som absolutt ligger an til å oppfylle kravene for utmerket. Men jeg har noen kommentarer:

  • I ingressen står det «Spillet har også blitt kåret til et av de beste videospillene sluppet ut av blant annet GamesRadar, PlayStation: The Official Magazine, IGN og Destructoid». Jeg tolker dette som at det er kåret til et av de beste spillene noensinne. Men ut fra brødteksten er det IGN, GamesRadar og Complex som har hevdet dette, mens PlayStation: The Official Magazine «bare» stemte det frem som det beste i 2010.
  • Referanse 74 («Colossuus looms over GDC Awards») og 75 («Colossus casts shadow over GDC Awards») leder til samme nettsted. Her står det også at det bare mottok én av de tre «Innovation Awards»-prisene.
  • «På samme måte finnes det frukt i spillet som øker den maksimale mengden liv Wander kan ha»: Her foreslår jeg å endre det til: «På samme måte finnes det frukt i spillet som øker den mengden liv Wander maksimalt kan ha.»
  • «Omgivelsene blir brukt mer til spillerens fordel i senere deler av spillet» virker som omgivelsene er til spillerens fordel, men det er vel snarere en utfordring? Det virker slik når det senere står at «[s]enere kreves det derimot at omgivelsene blir brukt på et eller annet vis for at kolossene skal bli bekjempet». Jeg foreslår at den første setningen i det avsnittet strykes.
  • «Det har diverse geografiske kjennetegn, blant annet innsjøer, høysletter, canyoner, huler og ørkener, i tillegg til noen menneskeskapte bygg»: At et landskap har ymse kjennetegn, er ganske trivielt. Jeg tror nok det diverse i betydningen «mangfoldig» som er ment i den engelske artikkelen her.
  • «Wander blir assistert av sin lojale hest Agro, som er den eneste som hjelper Wander med å bekjempe kolossene i spillet. Wander får riktignok mer hjelp fra en skapning kalt Dormin»: Ytterligere hjelp, eller er Dormin mer til hjelp for ham enn Agro er?
  • Det står at «Dormin er en mystisk, kroppsløs skapning». Jeg ville vurdert å endre «kroppsløs» til «ulegemlig» eller «åndelig».
  • «Han blir skildret som en magiker og som om han vet mye om Dormin» bør skrives om.
  • «I siste sekund blir Wander kastet til side av Agro, som ofrer seg selv for Wander. Wander faller i elven under broen.»: Han havnet i elven selv om Agro reddet ham? Og Agro døde visst ikke likevel, eller ble han gjenopplivet?
  • «Wander fortsetter videre mot den siste kolossen idet [endret av meg fra «når»] Lord Emon og krigerne hans ankommer tempelet tidsnok for å se utslaget av kolossenes nederlag. Wander dukker også etter hvert opp i tempelet, med blek hud og horn.» Her blir jeg litt forvirret. Lord Emon kommer til et sted Wander allerede har vært og kjempet, går jeg ut fra, mens Wander er på vei til et annet sted? Da virker det litt rart at Wander kommer dit like etter, når han tilsynelatende er på vei et annet sted? I den engelske teksten står det at «Wander appears back soon after». Jeg synes vi bør få med at han kommer tilbake her også. Jeg foreslår også å endre «utslaget» til «følgene».
  • «Mens Wander reiser rundt, spilte spillet ganske jevnt […]» Her ville jeg nok brukt noe annet enn «spilte», for eksempel «går».
  • «Måten Agro fungerte og kontrollerte fikk både ros og ris» bør skrives om.
  • «i tillegg til at det var lite i å spille spillet på nytt»: Liten vits å spille det på nytt, kanskje? Semikolon (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 16:04 (CEST)
Mange punkter, så her kommer det svar i rekkefølge etter beste evne over flere redigeringer. Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:07 (CEST)
Destructoid hadde en liste for 2000-årene, så dette er en feiloppføring. PlayStation: The Official Magazine hadde avstemningen i 2010, men den gjaldt alle PlayStation-spill sluppet ut inntil da. Håper dette ble klargjort. Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:10 (CEST)
Tillot meg å flikke litt på den. Nå stod «det åttende beste PlayStation-spillet sluppet ut så langt i 2010», og det virket som om det var det åttende beste spillet som var utgitt i 2010. Nå tror jeg det kommer frem at det er snakk om det åttende beste spillet noensinne frem til da. Semikolon (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)
Looks good!--Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 20:25 (CEST)--Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 20:25 (CEST)
Referanse 75 hadde feil arkivurl. Original-URl-en var riktig. Fikset. Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:12 (CEST)
Mange takk for bra omformulering! Lagt inn. Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:14 (CEST)
«Geografiske kjennetegn» omskrev jeg før jeg tok opp alt på denne siden. Er det greit slik det står? Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:15 (CEST)~
Fungerer fint slik det står nå :) Semikolon (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)
Ytteligere hjelp, men ganske så triviell hjelp. Består bare av småhint i situasjoner hvor spillet antar spilleren er stuck og trenger et spark bak, for å si det slik. Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:16 (CEST)
Skjønner, var det jeg trodde. Jeg redigerte litt for å få frem at den hjelpen var beskjeden. Semikolon (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)
Endret «kroppsløs» til «åndelig». Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:17 (CEST)
«Skildret som magiker» er endret til «fremstilt som magiker». Bedre?--Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:18 (CEST)
«Skildret» og «fremstilt» fungerer fint begge deler. Det jeg stusset litt på, var «som om». Da begynner jeg å lure på om du mener at det ble fremstilt som at han visste mye om ham, men at han egentlig ikke gjorde det. Jeg tror jeg ville skrevet «som at» hvis det bare er en nøytral beskrivelse om at han visste mye om ham. Semikolon (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)
Skjønner. Endret.--Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 20:25 (CEST)
Agro redder Wander ved å få han til å falle i elven, istedenfor å bli most under brostein eller treffe hard bakke. Tilsynelatende dør Agro, siden det virker som han er most under restene av broen. Han faller vel også ned, men ikke i elven så snart jeg vet? Vanskelig å si der. Han overlevde ihvertfall, siden han dukker opp haltende senere i spillet, men denne scenen skal få det til å virke som om Agro dør.

Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:21 (CEST)

OK. Jeg tenker at en bro vanligvis går over en elv, og «redningsaksjonen» virket da noe mislykket hvis han havnet i elven. Supert om du får frem at alternativet ville være verre. Semikolon (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)
Ser bra ut nå? Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 20:25 (CEST)
Jepp! Semikolon (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 17:50 (CEST)
Wander har bekjempet alle kolossene og er på vei tilbake til tempelet for å fullføre ritualet med Dormin. Det er her resultatet skjer, alle kolossene er allerede bekjempet. Ingen kolosser i tempelet, tror ikke det er plass til det der. Når han ankommer tempelet, er Lord Emon der og venter på han og skal forhindre Wander fra å fullføre ritualet. Lord Emon ankom tempelet da Wander var på vei mot den siste kolossen, og allerede da så han at her skjer det ting. Har endret «utslaget» til «følgene». Vet ikke helt hvordan jeg skal få det frem bedre. Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:27 (CEST)
Etter å ha sett på den med friske øyne nå synes jeg den er grei. Semikolon (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)
Endret til «kjørte». Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:29 (CEST)
Endret til «Måten Agro ble styrt og oppførte seg i spillet fikk både ros og ris». Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2017 kl. 17:31 (CEST)
«Liten vits å spille det på nytt» fungerer. Endrer til dette. 12. apr. 2017 kl. 17:31 (CEST)
Veldig bra! Har noen få ting igjen bare, se kommentarer under punktene over. Semikolon (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)

Under overskriften «Spillet», veksles det en del mellom «spilleren», «man» og «Wander» som subjekt. Det burde ryddes litt, slik at det brukes en primærform, gjerne «spilleren». Lillingen (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 19:53 (CEST)

Tror det ble tatt opp i en tidligere diskusjon at det er forskjell mellom figuren i spillet og spilleren som sitter i sofaen, og at det kan være viktig å skille mellom dem. Jeg kan gå gjennom en gang til for å prøve å skille riktig mellom dem. Telaneo (Diskusjonsside) 16. apr. 2017 kl. 19:56 (CEST)

Denne formuleringen: «Kameraet i spillet fikk også kritikk». Javel? Var kameraet dårlig så bildet ikke så bra ut? Eller er det ment kameraføringen? Man undres. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 21:50 (CEST)

Vinklingen og hvor det peker. Slik kan lett gjøre det vanskelig å styre spillfiguren og se hva som skjer. Telaneo (Diskusjonsside) 20. apr. 2017 kl. 22:15 (CEST)
Spillet er i tredjeperson, og det er da et usynlig «kamera» bak og over spillfiguren som definerer hva som skjer på skjermen. Dette kan orientere seg merkelig og kronglete som gjør spillet vanskelig. For eksempel definerer kameraet hvor «fremover» er. Så hvis spilleren bare går rett frem med kontrolleren, men så begynner kameraet å peke i en annen retning av en eller annen grunn, så redefinerer det hvor «fremover» er (dit kameraet peker), som får spillfiguren til å endre retning, selv om spilleren ikke har gjort noe for å få spillfiguren til å endre retning. Uten om det kan det vinkle seg slik at man rett og slett ikke ser spillfiguren eller ser lite nyttig (for eksempel hvis kameraet er bak en vegg eller fiende eller noe). Se forøvrig en:Virtual camera system. Telaneo (Diskusjonsside) 20. apr. 2017 kl. 22:26 (CEST)
De fleste kildene her sier lite spesifikt uten om noe sånt som «gjør det vanskelig å styre» eller «gjør det vanskelig å se hva som skjer», siden slikt er vanligvis åpenbart fra kontekst, så jeg vet ikke helt hvordan dette skal omformuleres. Telaneo (Diskusjonsside) 20. apr. 2017 kl. 22:27 (CEST)

Generelt problem: «Spilleren spilte det velspilte spillet...». Gjentakelser tilsvarer ofte dårlig språk. Når samme ord nevnes to, tre, fire eller flere ganger i samme setning, blir det sjelden bra. En bør prøve å bytte det ut med et annet ord, alternativt trekke sammen setningen så unødvendige ord fjernes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 22:08 (CEST)

Nå vet jeg ikke hvor du fant det spesifikke eksempelet fra, men ja. Det blir lett dårlig språk med slik gjentagelse. Telaneo (Diskusjonsside) 20. apr. 2017 kl. 22:20 (CEST)
Til Telaneo: Eksemplet er konstruert, men det er ikke langt unna eksempler i teksten. Jeg har rettet en del, men jeg synes også det var riktig å nevne det. Det gir et dårlig inntrykk, samtidig er det ikke så vanskelig å endre det, om man er oppmerksom på utfordringen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 23:38 (CEST)
Skal huske på det til neste gang. Tror du fikk med deg mesteparten. Telaneo (Diskusjonsside) 21. apr. 2017 kl. 00:03 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 09:44 (CEST)


Oliver EffersøeRediger

Jeg har både sagt og gjentatt det tidligere; det kan se ut som om Wikipediasamfunnet får noen selektive fordypningsemner, basert på personlige interesser hos deltagerne. Norsk Wikipedia er etter alt å dømme blant de leksikon i verden som har mest og best stoff om Færøyene. Her er en ryddig og informativ biografi om en færøysk politiker fra første del av 1900-tallet. Med Efloean (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter, selvsagt. Og som flere av hans tidligere AA-artikler er denne også interessant både som biografi og som case fra sin periode. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 21:42 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 21:42 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 19:50 (CEST)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 23:51 (CEST)
  4.   For Realismadder (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 09:43 (CEST)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 16:23 (CEST)
  6.   For Fint arbeid! Frankemann (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 19:04 (CEST)

KommentarerRediger

Emnet er for så vidt snevert, men her ligger det også et stykke norsk historie som det var artig å få frem i dagen. Effersøe er en av politikerne som på sin måte var på feil side av historien, så han er for det meste utelatt fra den færøyske nasjonal- og selvstyrebevegelsens historieskrivning (som er nært enerådende i historieforskningen om Færøyene). Om Effersøe opptrer overhodet, er det mest som en hindring som landsfaderen Jóannes Patursson må forsere. Jeg har forsøkt å tegne et bilde av Effersøe på hans egne premisser, men uten å forherlige ham. Jeg er derfor ydmyk for at jeg kan ha trådt feil, så min hensikt med denne nominasjonen er å få den kritiske gjennomlesningen som jeg liker best med kandidatartiklene våre. På forhånd takk for det! Erik F. 18. apr. 2017 kl. 00:20 (CEST)

Siden artikkelen er relevant for to underprosjekter, pinger jeg et knippe danmarks- og færøyvenner som kan ha interesse av å lese den: @Anne-Sophie Ofrim @Ooo86 @Realismadder @EileenSanda. Erik F. 18. apr. 2017 kl. 15:08 (CEST)

Synes dette var en fin artikkel, men stusset på denne setningen: «Jóannes Patursson var på sin side hånlig overfor avholdsbevegelsen, så valgene til Rigsdagens to kamre på Færøyene i 1906 ble avgjort av selvstyrespørsmålet og forbudssaken.» Herr Patursson er altså hånlig innstilt ovenfor en spesifikk sak, men at dette skal påvirke valgene i Riksdagens to kamre forstår jeg ikke helt, hadde han så stor innflytelse på folkene rundt seg? Vurder en setning eller to ekstra for å forklare dette. Mulig det også burde vært et underkapittel for hans siste år? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 19:03 (CEST)

Takk for det. Jeg har skilt ut hans sykdom og død i et eget kapittel og lagt til noe anbefalt litteratur til slutt. Jeg har presisert i teksten at Patursson var Sjálvstýrisflokkurins formann og sittende folketingsmedlem i 1906. Da hadde Paturssons personlige mening naturligvis mye å si for velgerne. Erik F. 23. apr. 2017 kl. 17:00 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 11:29 (CEST)


Baskisk-islandsk pidginRediger

Det er sagt mange ganger før, og tåler å gjentas: Wikipedia inneholder en blanding av det vesentlige og det kuriøse; og mange av oss faste bidragsytere liker å veksle mellom dette. Haakon K (diskusjon · bidrag) er en av våre beste menn på språkfeltet, og denne artikkelen var en hyggelig og interessant overraskelse med sin blanding av europeisk historie og lingvistikk. God og klar AA. M O Haugen (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 09:01 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 09:01 (CEST)
  2.   For Artig! 3s (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 10:37 (CEST)
  3.   For Enig med 3s: Artig! Bra vi har M O Haugen, som ser og løfter frem AA-er av alle slag! :D Kjersti L. (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 11:45 (CEST)
  4.   For Bra trivia! Telaneo (Diskusjonsside) 19. apr. 2017 kl. 13:26 (CEST)
  5.   For Ranværing (d) 19. apr. 2017 kl. 18:01 (CEST)
  6.   For Erik F. 19. apr. 2017 kl. 18:26 (CEST)
  7.   For Et pluss for underholdende referanser. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 19:04 (CEST)
  8.   For Semikolon (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 01:16 (CEST)
  9.   For Ulf Larsen (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 23:34 (CEST)
  10.   For Jon Harald Søby (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 18:00 (CEST)
  11.   For Frankemann (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 17:50 (CEST)

KommentarerRediger

Vet man når språket døde ut/definitivt ikke lenger ble brukt (på Island)? Fra artikkelen: «Behovet for å kommunisere seg imellom var imidlertid til stede også på begynnelsen av 1700-tallet, da ordlista Vocabula Biscaica ble kopiert.» – og så? Ingen dokumentert bruk etter den tid? Kjersti L. (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 11:45 (CEST)

Det er den siste dokumenterte bruken, ja. Haakon K (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 05:21 (CEST)
Da kan du kanskje skrive en setning om det i artikkelen, etter info om kommunikasjonsbehov på begynnelsen av 1700-tallet? Kjersti L. (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 13:31 (CEST)
Gjort. Haakon K (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 23:16 (CEST)

Burde ikke denne artikkelen også vært nominert til utmerket? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 23:35 (CEST)

Hvor kommer klippfisken og bacaloen inn?   --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2017 kl. 22:55 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 22:03 (CEST)


Lise Skjåk BrækRediger

Dette er enda en ny artikkel fra Trondheims kulturliv, hvor hovedbidragsyter og årets wikipedianer Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) ikke bare har skrevet grundig, men også denne gang gjort en fin jobb med bildeinnsamling. God og klar AA så langt jeg kan bedømme. M O Haugen (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 23:35 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 23:35 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 19:08 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 21. apr. 2017 kl. 23:39 (CEST)
  4.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2017 kl. 20:02 (CEST)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 07:19 (CEST)

KommentarerRediger

Disposisjon: Begrepene Livsløp og Karriere er delvis overlappende, seksjonen Livsløp har også et avsnitt om klær som språk. Jeg vil anbefale å sortere stoffet på vanlig måte med «Liv» evt «Bakgrunn» og deretter «Karriere» (eller «Virke» som jeg synes er et bedre begrep). Hennes politiske virke kan puttes under Bakgrunn fordi hennes karriere handler om klær.

Bilder: «Ungdommer i Woodstock» har uklar relevans. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. apr. 2017 kl. 16:52 (CEST)

Begge deler, både "disposisjon"- og "bilde"-kommentar: som om jeg skulle ha skrevet det selv! :D Jeg har grublet litt på disposisjonen. Skal prøve din variant. Ang. bildet: Jeg har spurt FB-venner og andre om bilde som viser "vanlige" 68-ere, uten hell. Jeg prøvde også med bildetekst "68-ere?" under Woodstock-bildet. Jeg kan jo slette det, men det beste, IMO, hadde vært å ha et bilde av 68-ere, med klargjørende tekst, som kontrast til damen med hatt og høye hæler. Forslag til bilde, Erik d.y.? Kjersti L. (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 17:55 (CEST)
Jeg forstår ikke helt hva bildet illlustrerer. Woodstock-festivalen foregikk da hun var ung, men ellers uklar relevans. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. apr. 2017 kl. 22:22 (CEST)
Jeg forsøkte å forklare det ovenfor. Hvis noen kan hjelpe med et annet bilde av "68-ere", vil jeg selvsagt heller ha det. Det er ikke gitt at alle som ser/leser artikkelen vet hva en "68-er" var. Jeg ønsket å synliggjøre det. Bildet kan, som nevnt, godt slettes, men jeg vil gjerne ha et annet isteden, et som viser unge mennesker som var meget bevisst at de var aldeles uinteressert i moter, og gikk kledd omtrent likt. (Ja, jeg var én av dem, men har ingen brukbare bilder. Tror jeg). Kjersti L. (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 00:04 (CEST)
OK, skjønner, men det poenget tror jeg få lesere får med seg, det er veldig underforstått. Jeg har etter hvert gått over til å skrive relativt fyldige bildetekster slik at bildet m/tekst er fullt forståelig uten å lete i brødteksten etter relevans. Men denne kontrasten til sekstiåtternes klesstil (illustrert ved woodstock-ungdommen) er det noen hun selv (eller andre kilder) har fremhevet? --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. apr. 2017 kl. 16:50 (CEST)
Lenge siden jeg leste, og leste mye. Husker ikke i detalj hva som sto, utover det som nå står i brødteksten. Fjernet uansett bildet nå. Ikke godt nok som illustrasjon til å gjøre noe stort nummer av, uansett. Kjersti L. (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 17:55 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 10:17 (CEST)


Mai 2017Rediger

Sakshaug gamle kirkeRediger

Siden 2013 (sjekk her) har jeg hatt som plan å skrive AA-artikler om de to middelalderkirkene i Inderøy; denne og Hustad. Nå i vår skal jeg bidra til en brosjyre om kirkene, og da passet det godt å lese og skrive meg gjennom det som er skrevet av faglitteratur om kirka. Det har vært et poeng for meg å få fram at kirka hele tiden har vært i endring. Jeg har forsøkt å tidfeste og kildebelegge endringene i forståelsen av kirkas historie. Det eneste jeg savner selv er gode bilder av interiøret i dag, og særlig altertavla og prekestolen. Jeg jobber med den saken. Jeg er ellers åpen for spørsmål, kommentarer og ønsker om utdypning. Selvsagt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 20:21 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 20:21 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 01:44 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 21:32 (CEST)
  4.   For 3s (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 08:59 (CEST)
  5.   For Kjersti L. (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 21:38 (CEST)
  6.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 11:31 (CEST)

KommentarerRediger

I teksten er det omtale av chevroner og chevronbord. Menes (den heraldiske) figuren som på norsk kalles sparre? – Ordensherre (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 20:34 (CEST)

@Ordensherre: ja. Jeg har vært usikker på hvordan jeg skulle løse den artikkelen. Pekersiden Chevron (andre betydninger) legger (kanskje) opp til separate artikler, men engelsk Wp har stoffet i samme artikkel. Åpen for hjelp og gode forslag. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 20:46 (CEST)
Jeg tror jeg ville samlet stoffet (da får vel også artikkelen en rødlenke mindre?), og så på ett sted redegjort for begrepet i heraldisk så vel som arkitektonisk sammenheng. Ser også at "sparrebord" forekommer i kirkelitteraturen, om enn sparsomt (Bokhylla, NB). – Ordensherre (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 18:14 (CEST)
@Ordensherre: nå har jeg omdirigert chevronbord og utvidet sparre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 23:04 (CEST)

Litt språklig pirk: Jeg liker gjerne å bruke gode norske uttrykk som «omkring» i stedet for «ca.», i det minste i brødtekst. Jeg er heller ikke glad i det vage subjektet «man» som i «man har blitt forvirret av at vinduene i koret...». «Det har tidligere vært vanskelig å datere kirka tilfredsstillende; man har blitt forvirret av at vinduene i koret har nyere, gotiske, stiltrekk enn resten av bygget.» kan kanskje skrives som «Det har tidligere vært vanskelig å datere kirka tilfredsstillende fordi vinduene i koret har nyere, gotiske, stiltrekk enn resten av bygget.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2017 kl. 20:44 (CEST)

@Erik den yngre: godt forslag. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 20:46 (CEST)

Støttemurer: Disse er kjennemerker ved kirken sett utenfra. Det står i teksten at støttemurene ble satt opp for å hindre utglidning. Det kunne vært interessant vite nærmere om hva slags utglidning det dreier seg om. Er murveggene for svake til å bære taket eller er grunnen ustabil/svak? En rekke kirker (og noen moskeer, tror jeg en:Great Mosque of Kairouan) har slike utvendig støtter, for eksempel Rødven stavkirke og Hagia Sofia. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2017 kl. 20:55 (CEST)

Endringer etter reformasjonen: «Ingen ting av inventaret fra den første perioden er bevart.» Henvisninger til «perioder» er litt uklart, jeg trodde først det var katolsk tid som før «første periode». Mulig at dette avsnittet kan styrkes ved å gi mer kontekst iform av hva som var typisk skille mellom katolsk og protestantisk innredning av kirkerommet (forskjeller i liturgi, syn på preken etc), og hvordan dette ga seg utslag i Norge. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2017 kl. 21:05 (CEST)

Grunnplan: Det virker som det er en typisk langkirke. Fremgår dette av kildene? Kan være greit med en slik hovedklassifisering, selv om det er mange nyanser og overgangsformer for et gammelt bygg med historie. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2017 kl. 21:08 (CEST)

@Erik den yngre: jeg har presisert utglidning og omskrevet "perioden". Som steinkirke fra middelalderen er det vel allerede gitt at det var en langkirke, men det skader vel ikke å legge inn ordet helt eksplisitt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 21:50 (CEST)
@Orland: Støttemurene m/årstall ser ut til å mangle kilde eller ligger det underforstått et sted nedenfor. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 11:10 (CEST)
@Erik den yngre: støttemurenes datering var kildebelagt i den andre hovedseksjonen. Nå har jeg flyttet en referanse slik at det kildebelegges i begge hovedseksjoner. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 20:01 (CEST)

En kort første kommentar: Slik bildene er lagt inn nå går de dels ned i seksjon for referanser og presser den sammen, dels er flere venstrejustert, noe som hemmer lesingen. Foreslår at en del av bildene samles i en sentrert seksjon som i Romantikken (musikk), da unngår vi begge problemene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 21:21 (CEST)

En annen sak mht. bilder: Interiørbilder hadde vært på sin plass, om mulig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 21:28 (CEST)

Denne setningen stusser jeg på: «En bygningsarkeologisk undersøkelse og studie av steinhuggermerker i 2007 konkluderte med at koret ble påbegynt etter 1130, kirkeskipet ble bygget mellom 1150 og 1184, og koret ble ombygd med gotiske vinduer 1120-1130.». Det synes som koret ble ombygd, før det ble bygget. Kan virke som noe er feil mht. årstall. Er det mulig at det skal være ett hundre år senere, dvs. 1220-1230? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 21:40 (CEST)

@Ulflarsen: jeg er ikke så glad i gallerier sjøl, hvis det kan unngås. Først og fremst fordi det blir stygt når bildetekstene er ujevnt lange. Hvordan bildene fordeler seg med teksten avhenger ellers av hvilken skjerm man leser på. Som nevnt i innledningen jobber jeg med å ordne interiørbilder. Ja, 1120-1130 er en skrivefeil for 1220-1230. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 21:50 (CEST)
Den er god, gallerier var kun et forslag, opp til hovedbidragsyter å avgjøre det, synes jeg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 21:51 (CEST)

Det behøves en bekreftelse på at dette bildet, hentet fra Inderøy fortidsminneforenings Facebook-side, er publisert under den angitte lisensen. Regner med at Morten har fått tillatelse til å benytte det, men det må dokumenteres for å unngå å risikere at bildet blir slettet. - 4ing (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 23:19 (CEST)

@4ing: jeg er redaktør for den facebooksida, så det er vanskelig å vite hvem jeg skal spørre om lov, men jeg skal forsøke å finne en løsning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 23:24 (CEST)
Det er fotografen som kan lisensiere bildet. - 4ing (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 23:28 (CEST)

Jeg mener det er relativt vanlig for mange kirker, ikke bare i Trøndelag, at koret er den eldste delen. Jeg har ikke noe belegg for dette her og nå, men mener å huske for eksempel fra et foredrag om Nonneseter kloster i Bergen at dette for eksempel var tilfellet der. Ofte hang det vel sammen med at koret var en første kirke i seg selv, og at denne etterhvert ble utvidet med det som i dag er kirkeskipet. Dette er ingen stor sak, og jeg har ikke belegg for det jeg sier nå, men om dette kan skaffes (av meg eller andre) kan kanskje ordene om Trøndelag her sløyfes? Mvh 3s (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 09:49 (CEST)

Jeg savner mer informasjon om intriøret. Hva er motivet på altertavlen? Er prekestolen utsmykket? Er det et dåpsfat med utsmykning? Antipendier? Messehagler? Jeg vet ikke hva som finnes i kirken nå når den ikke er i menighetsbruk, men kanskje finnes det gamle messehagler på et museum? Mvh 3s (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 09:59 (CEST)

Jeg prøvde meg på legge inn noe mer informasjon. Hovedforfatter får se hva han synes og eventuelt tilbakestille meg. Mvh 3s (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 10:15 (CEST)
 
Johannes med lammet og boka
@3s: takk for en fin start og nødvendig mas. Det var dumdristig av meg å nominere artikkelen uten å ha kilder og bilder til interiøret, men ved et slumpetreff falt begge deler på plass i dag. Jeg har brukt en artikkel i Familien som hovedkilde til beskrivelsen av altertavla. Jeg skulle gjerne hatt flere kilder, men Olava Øverland vet jo vanligvis hva ho snakker om. Kirka er ikke vanlig menighetskirke, og jeg har ikke funnet noen informasjon om kirketekstiler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 16:21 (CEST)
Flott at det kom inn bilder, Morten. Jeg lurer litt på den statuen av Johannes det er snakk om. Eller, det vil si. Jeg lurer mest på boken det er snakk om. Det er vanskelig å si, fra bildet, men jeg går ut fra at lammet ligger på den bok. Dette er ganske vanlig i fremstillinger av døperen Johannes, det samme er korset han bærer. (Se for eksempel her) Jeg er ikke sikker på hvilken bok det er, men jeg tipper at det er det vi kjenner som GT, og symboliserer at lammet (Jesus) er han som blir snakket om i profetiene. So far, so good med tanke på det som står i teksten. Men der står det at boken det er snakk om er «boka med de sju segl.» Denne boka dukker opp i Johannes Åpenbaring (Åp 5), altså lenge etter at Døperen var halshogd. Denne boka med sju segl blir åpna av et lam, så det er her en mulighet for at det er snakk om evangelisten Johannes, som ofte blir tilskrevet Åpenbaringen. Mitt tips er at det hverken er den Johannes eller boken med sju segl det er snakk om, men en relativt vanlig fremstilling av Døperen der det har oppstått en eller annen navneforvikling. Jeg vil derfor hevde at påstanden om at dette er boken med sju segl bør fjernes fra artikkelen. Det finnes rett nok fremstillinger av denne boken med et lam liggende oppå (se her), men jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor Døperen skal holde denne boken. Om det stemmer at han gjør det, bør det kanskje få en utdypende forklaring? Det kan være at det stemmer, men jeg har ikke hørt om denne sammenkoblingen tidligere... Mvh 3s (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 20:10 (CEST)
Nei, altså. Det er mulig jeg ombestemmer meg... Kanskje jeg bare tenker for moderne her? Middelalderfolket var jo glade i å trekke slutninger og var spekket med bibelkunnskap. Det er mulig det for dem var en helt soleklar kobling mellom Døperen som peker på Agnus Dei som lå på boken med de sju seglene. Det gir jo mening om man ser bort fra den indrebibelske tidslinjen. Og de var jo heller ikke så redde for å blande symboler (Ta for eksempel de underlige bildene av Døperen som peker på Jesus som ligger i en nattverdkalk... (Her. Om denne er fra middelalderen vet jeg ikke...) Nå mener jeg ikke at altertavlen er et middelalderstykke, men den er jo åpenbart inspirert av tidligere ikonografi. Ser man seglene på boka? I såfall er det jo den. Og kanskje er det den boka som er ment i alle bilder der lammet ligger på en bok? Kanskje er det bare jeg som forvirrer meg selv med moderne krav til indre logikk? ÆSJ. Det skal ikke være lett! Mvh 3s (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 20:32 (CEST)
@3s: det er ofte vanskelig å spå hvilke deler av en artikkel det blir diskusjon om i løpet av kandidatprosessen.  . Jeg skulle gjerne hatt med gardintrapp og nærstudert Johannes. Men det er jo - som du sier - en logisk kobling mellom Johannes og lammet i Joh 1 og en like logisk kobling mellom lammet og boken med segl i Åp 5. Så får vi bære over med dobbeltkoblingen. Jeg har lest Øverlands artikkel om igjen, og kan bekrefte at ho nevner både Døperen og «boken med de syv segl med Lammet». Korsstaven er vel heller ikke en del av apostelen Johannes' ikonografi? Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:25 (CEST)
Nei, den er klassisk for Døperen, som alt annet her. Det var betegnelsen på boken jeg stusset på. Men jeg er langt fra en autoritet her, så jeg skal ikke bråke mer :) Mvh 3s (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:33 (CEST)

Bildetekst, under vinduene i østveggen: "De barokke vinduene på østveggen har vært en utfordring for dateringen av kirka." Hva er barokt med disse vinduene? De ser aldeles gotiske ut for meg. Kjersti L. (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:12 (CEST)

 . Auda. Det er rettet nå. Mth M O Haugen (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 13:44 (CEST)

Jeg skulle gjerne sett mer om interiøret i kirken, samtidig som artikkelen er god på den historiske utviklingen. Den legger dermed vekten på litt andre ting enn jeg personlig liker best, uten at det dermed er sagt at det gjør artikkelen dårligere. Det er derfor ikke tvil om at jeg stemmer for denne artikkelen som anbefalt artikkel. Det er fint at kirkeartiklene våre får litt ulike tyngdepunkt mtp innholdet. Mvh 3s (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 08:59 (CEST)

@3s: Jeg ser at de kirkeartiklene på AA-nivå vi har pr nå er nokså ulike i vektlegging. «Din» om Manger kirke er den yngste av kirkene, og omtalen er preget av at den er en aktiv menighetskirke. Andre artikler er preget av kirkas historie (Vår Frue kirke (Trondheim), AA 2007 og Gol stavkirke, AA 2006 og Grytviken kirke, AA 2013). Typisk for «Gamle Sakshaug» er at praktisk talt alt som er skrevet om den er basert på byggets historie. Orgel og nytt inventar er praktisk talt ikke nevnt i kildene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 10:37 (CEST)
@Orland: Det er denne variasjonen jeg ser på som bra. Det speiler at kirkene er ulike, og at det er vanskelig å lage en felles norm for disse artiklene. Du nevner en annen av "mine" artikler her, nemlig Grytviken, og der er vel inventaret omtrent ikke nevnt, så det som står om inventaret i Sakshaug gamle er langt fra det korteste avsnittet i en AA om en kirke. Mvh 3s (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 14:43 (CEST)
Heter det at kirker blir "nedlagt"? Det høres så feil ut. Kjersti L. (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 21:37 (CEST)
Sannelig om jeg vet, men det er sitat fra kilden. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 06:32 (CEST)
Klinger litt rart, men dersom kilden sier så. "Nedlagt" betyr i mitt hode "tatt ut av bruk og revet", mens noen kirker bare ble/blir "tatt ut av bruk". I kristelig terminologi sier man muligens også "avvigslet" slik at bygget kan rives eller brukes til ikke-religiøse formål. Mange kirker gikk ut av bruk etter middelalderen, dels pga mindre befolkning og endret bruk etter reformasjonen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 11:21 (CEST)
@Kjersti Lie, Erik den yngre: Disse to kirkene ble faktisk tatt ut av bruk og revet ved beslutning i Trondhjems reformats 1589. Kirka på Ulvin/Ulvan finnes det knapt spor etter. Den på Kjerknes er det spor etter; se også Inderøyboka, s 238. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 20:01 (CEST)

Kultkontinuitet: Resonnement om tomtevalg mangler referanse og fremstår derfor som egen slutning. Det er også litt tvetydig om tidligere trekirke og hedensk kultsted begge deler mulig eller om dette er gjensidig utelukkende, setning bruker "eller" og antyder gjensidie utelukkende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 11:23 (CEST)

Ingress: Denne fremstår som litt ubalansert, det er mange årstall og detaljer om datering etc, er det feks nødvendig å nevne årstall for bygningsarkologiske undersøkelser etc. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 11:31 (CEST)

@Erik den yngre: Tomtevalg først: du skal ha ros for grundig lesning i og med at du fant den ene setningen i teksten som ikke er kildebelagt i skrift. Det er imidlertid et vanlig resonnement ved guiding i kirka, så jeg får se om jeg kan få skrifteliggjort det senere. Jeg har tatt ut setningen nå.
Drøfting av kultkontinuitet er ytterligere kildebelagt, og den aktuelle setningen er delt i to for å tydeliggjøre at tidligere trekirke og hov ikke er gjensidig utelukkende.
Ingressen. Den nydateringen av bygningshistorien som kom i 2007 er nokså grunnleggende for forståelsen av kirka. Den parkerer alle tidligere hypoteser om datering. For meg var det naturlig å framheve dette. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 20:01 (CEST)
Ingen stor sak, men jeg synes altså ingressen fokuserer for mye på datering/årstall og for lite på generell beskrivelse av bygget. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. mai 2017 kl. 20:17 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 23:26 (CEST)


Vadsø lufthavnRediger

Dette er den femte arikkelen om en norsk kortbaneflyplass, som jeg nominerer. Artikkelen er delvis oversatt fra engelsk, men bearbeidet, omskrevet og utvidet en del. Artikkelen er ikke så veldig lang, men etter noe leting i forskjellige bøker, nettsteder og aviser, tror jeg at emnet skal være tilstrekkelig dekket. Lillingen (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 18:01 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Jon Harald Søby (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 18:30 (CEST)
  2.   For Ranværing (d) 22. apr. 2017 kl. 22:53 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 09:16 (CEST)
  4.   For --- Løken (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 15:01 (CEST)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 16:36 (CEST)
  6.   For 3s (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 12:14 (CEST)
  7.   For Harry Wad (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 16:54 (CEST)

KommentarerRediger

Veldig bra! Det var bare en ting jeg stussa ved, i historieavsnittet hopper man fra 1938 til 1946 til 1939, noe jeg ble litt forvirra av. Mulig noen setninger der kan stokkes om? Jon Harald Søby (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 18:30 (CEST)

Det er fikset. Lillingen (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 12:49 (CEST)

Det står i avsnittet "Trafikk" at flyplassen har direkteflygninger til syv flyplasser i Finnmark og Tromsø, men i tabellen er det listet 10 destinasjoner. Er klar over hvordan WF gjør det med rundturer og slikt, men det burde kanskje komme frem i artikkelen? --- Løken (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 15:01 (CEST)

Jeg er enig i at det er forvirrende. Jeg er derimot usikker på hvordan det burde stå for at det skal vært lettere å forstå og tar gjerne i imot forslag. Det er åtte destinasjoner som er listet opp som direkteruter fra Vadsø og som alle kan nås uten mellomlandinger. I tillegg går det fly til ytterligere to destinasjoner, med en eller flere mellomlandinger, men uten flybytte. Lillingen (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 12:49 (CEST)

Jeg synes selv at det er litt lite bilder i artikkelen. Jeg har funnet noen historiske bilder på digitaltmuseum.no som kan brukes, men som eies av Bodø Luftfartshistoriske Forening. Jeg har tatt kontakt med dem om muligheten for å bruke bildene på Wikipedia, men er usikker på hvor lett slike ting pleier å være. Lillingen (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 20:53 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 23:26 (CEST)


Romantikken (musikk)Rediger

Dette er andre del av min triologi om musikkhistorie. Inspirert av arbeidet med og tilbakemeldingen om den forrige, om klassisismen, har jeg jobbet meg gjennom romantikken med bruk av litteratur fra ledende fagfolk på emnet, som Alfred Einstein og Charles Rosen. Jeg synes sluttresultatet er blitt ganske pent. Andreas Kolle (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 06:26 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Andreas Kolle (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 06:26 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 23:49 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 09:07 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For Andreas Kolle (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 06:26 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 23:49 (CEST)
  3.   For Flott arbeid! --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:32 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 09:07 (CEST)
  5.   For M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 13:24 (CEST)
  6.   For Fin og tillitvekkende fremstilling. Erik F. 27. apr. 2017 kl. 22:25 (CEST)
  7.   For Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 23:25 (CEST)

KommentarerRediger

Dette artikkelnavnet er i bestemt form (Romantikken), mens navnet på den foregående, Klassisisme (musikk), et i ubestemt form. Jeg syns de bør ha samme form, men jeg veit ikke hvilken av dem som er å foretrekke. Haakon K (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 08:08 (CEST)

Jeg ser den. Muligens en misforståelse. Vi kan godt skifte til Klassisismen. Jeg tror bare at noen andre bør gjøre det, jeg gjør ofte feil når jeg flytter.Andreas Kolle (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 13:17 (CEST)
Jeg kan godt flytte den jeg, hvis andre er enige i det navnebyttet. Haakon K (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 05:23 (CEST)

Meget bra Andreas Kolle, dette var interessant å lese! Dessverre har jeg få faglige synspunkter, men flere på det rent redaksjonelle. Jeg har tillatt meg å sette inn noen korrigeringer direkte, men oppfordrer deg til å se over om alt er greit. Her er mine kommentarer:

Her mangler vel ett eller annet lite ord: «...ble dominerende i mange hjem og konserter og lieder i perioden.»?

Dette er grunnen til at jeg liker at folk leser gjennom det jeg skriver! Så takk!. Setningen er formelt riktig, men dessverre helt meningsløs samtidig. Vanskelig å forklare. Byttet den til «ble dominerende i mange hjem, og som hovedinstrument for diverse konserter og fremføringer av sangsykluser i perioden.» Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Hva menes her: «Rosen, en amerikansk pianist og forsker, inkluderer på sin side hele Beethovens liv inn i den klassiske perioden, og omtaler også Den niende symfonien som bedre forstått i fortsettelse av klassisk concerto i tråd med Mozart enn som en sonate.»? Kanskje ordet sonate skal byttes ut med symfoni? Setningen er også veldig lang, kunne du vurdert en oppdeling?

Argumentet er at den niende symfonien egentlig er mer som en klassisk concerto enn som en romantisk sonate. Jeg har levert tilbake boken og husker ikke argumentet så godt, så jeg byttet den til: «Rosen, en amerikansk pianist og forsker, inkluderer på sin side hele Beethovens liv inn i den klassiske perioden. Han anser også Den niende symfonien som bedre forstått i fortsettelse av klassisk musikk enn i brudd med den.» Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Hvilket revolusjonsår snakkes det om her: «For Wagner var revolusjonsåret imidlertid preget av langt mer politisk aktivitet, og han ble drevet i eksil på grunn av sine revolusjonære aktiviteter. » ? Er det 1848? Det er ikke nevnt i teksten tidligere, men den oppmerksomme leser forstår at tiden som omtales er midten av 1800-tallet. Uansett så jeg lurer på om ikke dette blir for diffust? Det står også «...langt mer politisk aktivitet...», langt mer enn hva? Noen andre komponister eller i forhold til hans tidligere år?

Perioden begynner i 1848, så jeg antar at jeg tok det for gitt. Ser at det er arrogant. Ny setning: «For Wagner var revolusjonsåret 1848 imidlertid preget av mye politisk aktivitet». Bedre? Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Dette var litt av en setning: «Ei heller kan det rent virke som om Wagner så negativt på sine konkurrenter som regel.» Her er det vel noen overflødige ord?

Uff. Hva tnkte jeg her? Nytt forsøk: «Det er ukarakteristisk av Wagner å ha så merkbart negative kommentarer om på sine konkurrenter».Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Her er det vel ett årstall for mye: «...som Wagner skrev i 1847, i Weimar i 1850 »?

Nei denne stemmer. Den var skrevet i 1847, men Liszt satte den opp i Weimar i 1850.Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Leitmotiv er et ganske viktig ord i denne artikkelen, enten skulle det vært lenke til en egen artikkel om dette, eller bare en kort forklaring.

Jeg skrev: «Begge to bruker Leitmotiv, det vil si en melodisk del som gjentas fra tid til annen for å understreke stemningen eller personen som er temaet for operaen.» Det finnes en norsk definisjon om ledemotiv som jeg kan lenke til.Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Skal virkelig ikke Das Lied von der Erde skrives med kursiv? Jeg trodde dette var et selvstendig verk?

Min feil. Endret.Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Hvorfor er avsnittet Kilder foran Referanser og hvorfor heller ikke kalle avsnittet for Litteratur? Trodde det var standarden i norsk WP? Det var også slik du gjorde det i artikkelen Klassisisme. Og så synes jeg at Haakon K skal få lov til å endre til Klassisismen, altså bestemt form. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:31 (CEST)

Det skal selvfølgelig hete litteratur, men problemet er vel det at jeg bruker dem svært hyppig som kilder også. Dermed går de i hverandre - dessuten skjønner jeg ikke at kilder skal hete referanser. Referanser er et tullete alternativ til kilder. Men jeg bytter i tråd med de merkelige WP-reglene.
Beklager. Mye bitterhet. Men tusen takk for god tilbakemelding som gjorde artikkelen klart mer lettleselig! Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

La til lenker til de bindene som utgjør Cappelens musikkleksikon under litteratur, om hovedbidragsyter synes de ikke passer er det bare å fjerne de. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 21:41 (CEST)

Glimrende! Jeg stja benyttet meg av den også i barokken også. Flott tenkt!Andreas Kolle (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 10:51 (CEST)
Ellers tenker jeg at man med hell kan flytte Klassisisme (musikk) til Klassisismen (musikk). Men i så fall bør man vel også flytte Barokkmusikk til Barokken (musikk). Hva tenker du om det, Haakon K? Andreas Kolle (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 10:51 (CEST)
Jeg er helt enig. Haakon K (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 08:58 (CEST)
Da har jeg flytta begge. Haakon K (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 09:07 (CEST)
Og ordnet opp i malene. Vakkert!Andreas Kolle (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 09:19 (CEST)

Jeg er litt spørrende til koblingen til «middelalderens romanser» som gjøres i åpningsavsnittet og i seksjonen Etymologi_og_definisjon. I SNLs artikler om Romantikken og Musikk i romantikken er dette bare såvidt nevnt, og «følelser, ridderlighet, kampen mot det onde og tilsvarende» er vel ikke nevnt. Jeg lurer på om ikke subjektivt, emosjonelt og folkelivsbasert er bedre stikkord enn ridderlighet!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 13:24 (CEST)

Det er basert på J. Peter Burkholder, Donald Jay Grout, Claude V. Palisca: A History of Western Music, 7. utgave, Norton & Company, New York & London 2006. Det som står der er:
«The word romantic derived from the medieval romance, a poem or tale about heroic events or persons, such as King Arthur or Charlemagne. It connoted something distant, legendary, and fantastic, an imaginary or ideal world far from everyday reality.»
(deres Oxford-komma) Dette bør dekke middelalderen, og til en viss grad ridderlighet. Når det gjelder kampen mot det onde kan jeg ha hentet den fra et annet sted. Det står lenger ned på siden (602) at «Romanticism sought refuge in the past, myth, dreams, the supernatural, and the irrational.» Kampen mot det onde er nok nærmere knyttet til Der Freeischütz og senere operaer, og jeg kan gå med på at vi kan tone ned denne delen, om enn den også dukker opp i Lieder, som Der Erlkönig av Schubert. Litt opp til deg hva du tenker.Andreas Kolle (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 15:24 (CEST)
Mitt forslag er at den andre setningen i ingressen («Navnet stammer fra ...») erstattes av en setning som ikke legger vekt på middelalder og ridderlighet, men som oppsummerer perioden, kanskje noe a la denne setningen fra en:Romantic music: In the Romantic period, music became more expressive and emotional, expanding to encompass literary, artistic, and philosophical themes. Noe av den setningen som tas ut kan heller brukes i første avsnitt i seksjonen Etymologi og definisjon. Høres det fornuftig ut? Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 15:56 (CEST)
Jeg har omskrevet innledningssetningen til: «Perioden hadde flere likhetstrekk med Romantikken i andre kunstretniger som litteratur og malerkunst, det vil si individualisme, fedrelandskjærlighet, frihetsønske og lengten og streven som fokus heller enn målet.» Setningen du viser til har ingen egentlig lenke (lenker til Encyclopedia Britannica, men siden finnes ikke), mens jeg viser i Etymologi til en bok skrevet av tre forfattere som er anerkjente fageksperter i sitt felt. Innledningen kan man argumentere for med preferanse i den ene eller den andre vendingen, men dersom jeg skal forandre noe etter innledning, må jeg ha bedre kilder enn de jeg benytter meg av. Andreas Kolle (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 17:22 (CEST)
Helt greit for meg. «Min» setning var bare et forslag til en tematisk dreining; jeg regnet med at du fant en god løsning og formulering. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 17:51 (CEST)

Denne setningen i ingressen: «Den hadde flere likhetstrekk med romantikken i andre kunstretninger som litteratur og malerkunst, det vil si individualisme, fedrelandskjærlighet, frihetsønske og lengten og streven mot målet som, heller enn målet i seg selv.» ..mot målet som...? Som hva? Synes å mangle noe der. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 21:41 (CEST)

Mangler ikke noe, men er en «som» for mye. Altså lengten og streven mot målet, heller enn målet i seg selv. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:28 (CEST)

Denne setningen: « Verdi var imidlertid også påvirket av dramaens viktighet, om enn han holdt Wagners operaideer på en armlengdes avstand.», dramaens viktighet? Skal det ikke være dramaets? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 21:58 (CEST)

Fullstendig korrekt.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:28 (CEST)

Denne setningen: « Slik var den i kontrast til den «klassiske» poesien, som var objektivt vakker, avgrenset i tema og universalgyldig.». Hva er universalgyldig? Betyr det at de som har f.eks Tamilsk som morsmål (et språk med en litteratur som strekker seg over to tusen år) anerkjenner det som gyldig? Kanskje på sin plass å fjerne universalgyldig og legge inn noe med Europa for å stedfeste det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 22:18 (CEST)

Universalgyldig er ikke kulturelt eller geografisk definert, men tidsmessig. Klassiske dikt var altså ikke like tidstypiske, og representerte en stil som sto utenfor tiden. Har omskrevet litt.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:28 (CEST)

Denne setningen: «Dermed vil romantikken begynne først rundt 1830, men romantiske trekk vil altså dukke opp i slutten av den romantiske perioden.». Skal det være ...i slutten av den klassiske perioden? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 23:48 (CEST)

Fullstendig korrekt. Takk igjen for gode tilbakemeldinger. De skal være klarere nå. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:28 (CEST)

Denne setningen har en ufullendt avslutning: «Haydn utviklet også sonatene i sin emosjonelle periode slik at de ble mer dramatisk og spent stil.». Mhv. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:32 (CEST)

Ny versjon: Haydn hadde en lengtende, tidligromantisk periodem og det var i denne han utviklet sonatene, slik at de ble mer dramatisk og spent stil. Bedre? Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 12:46 (CEST)
Jeg er elendig i grammatikk, det er kun på hvordan det høres ut at jeg stusser, dvs. dramatisk og spent stil. Om en skal skrive det slik virker det for meg mer korrekt om det f.eks står i en mer dramatisk og spent stil.. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 14:21 (CEST)
Også enig. Fikset. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Til M O Haugen: Skal prøve å få lest gjennom resten av denne artikkelen i dag, så fint om du avventer arkivering til i morgen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 14:23 (CEST)

Funker for meg.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Denne setningen: «Ved å beholde den ytre formen fra Haydns tid, men heller eksperimentere med klang, instrumentering og sterk kontrast, kunne han sette sitt preg på symfoniene.», hvem er han? Schubert eller Beethoven?

Denne setningen: «Særlig var den niende symfonien, den «store», svært spesiell fordi den utviklet seg i form og innhold, fordi den er vanskelig å tolke og fordi han benytter seg i stor grad av treblåserinstrumenter og messingblåsere i en tid der de bare var på vei inn i orkesteret», må deles (for lang) og avsluttningen stusser jeg over, ... de bare var på vei inn i orkesteret. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 14:37 (CEST)

Slår sammen disse. Ny versjon: Ved å beholde symfoniens oppbygning fra Haydns tid, men heller eksperimentere med klang, instrumentering og sterk kontrast, satte Schubert sitt preg på symfoniene. Særlig var den niende symfonien, den «store», svært spesiell. Det som gjorde den annerledes var at den utviklet seg i form og innhold, den er vanskelig å tolke og Schubert benyttet seg i stor grad av treblåserinstrumenter og messingblåsere i en tid der strykere fortsatt dominerte orkesteret sterkt.
Eksempel på knitrende musikk

Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Ett grep som jeg synes er veldig smart av hovedbidragsyter er utstrakt bruk av direkte lenker til eksempler på musikk. Totalt er det brukt 9 ganger. Ikke minst for elever og studenter bør det være nyttig, så om mulig så bør det etter min mening brukes enda mer, gjerne også i andre tilsvarende artikler (klassisismen har kun tre direkte lenker til musikkeksempler). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 14:50 (CEST)
Ja, takk til Frankemann for det forslaget. Lydeksempler kom plutselig inn i bearbeidingen på Klassisismen, så det ble ad hoc, ja. Problemet med lydeksempler er at mange er av dårlig kvalitet og knitrer veldig mye. Men jeg lette litt, også fant jeg flere gode eksempler som manglet tidligere. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Denne setningen: «Til tross for at Verdi (omtalt under) hadde mange meninger som Wagner», er som Wagner riktig, eller skal det være om Wagner? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 15:36 (CEST)

Korrekt. Rettet. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Denne setningen: « I åpningen refereres det til når en av heltene bekjempet de ville danskene, og historien handler også om å gå til krig mot ungarerne, som hadde brutt krigsstillstanden», gå til krig mot de som hadde brutt krigsstillstanden? Skal det være brutt freden? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 15:39 (CEST)

Nei, det skulle være våpenhvilen. Bare glemte ordet da jeg skrev den. Rettet. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Endel steder i teksten er det brukt interne henvisninger, enten i form av direkte lenker, eller som tekst, som denne setningen: «Det ble også komponert opera i Russland og Tsjekkia, for dette, se Nasjonalromantikk.»

Problemet med det er dels når det gjelder direkte lenker at om en overskrift endres, så brytes internlenken, når det gjelder henvisning som tekst så har vi vel lagt oss på en linje hvor vi avstår fra det. Jeg har ingen sterke følelser mht. henvisning som tekst, men vi har vel i gjennomgang av andre kandidatartikler frarådet dette, så skal vi følge likebehandling (og det bør vi vel) så er vel dette noe som må vurderes. Hva synes M O Haugen om saken? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 18:59 (CEST)

@Ulflarsen, Andreas Kolle: når det gjelder slike se-henvisninger inne i brødteksten, slik som Ulf nevner her, så har jeg ikke så sterke meninger. Jeg synes ikke det er elegant, men skjønner at det kan føles nødvendig for å hjelpe den leseren som bare leser noen seksjoner av artikkelen. Jeg er ikke sikker på hvor streng vi trenger å være med det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 21:58 (CEST)
Vel, om det er greit for M O Haugen så er det greit for meg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:14 (CEST)
Da lar jeg denne ligge.


Har sett en del tilfeller av hva jeg vil kalle manglende linjeskift og antar hovedbidragsyter er ukjent med det. Se f.eks denne differansen, jeg har lagt inn to linjeskift, først ett for å frigjøre artikkelteksten fra malen, så ett til for å gjøre det lett å se hvor teksten begynner. Strengt tatt hadde det holdt med det første linjeskiftet, men jeg bruker altså to. For leseren blir resultatet det samme. For den som skal lese kodeteksten (dvs. den en får frem ved å trykke Rediger kilde) er det stor forskjell, ved å legge inn linjeskift er det mye lettere å finne hvor den egentlige teksten begynner. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:12 (CEST)

Notert. Skal prøve å huske det. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)


Denne setningen har i overkant mange og: « De store konsertsalene i Paris ble for eksempel brukt til å spille Haydn, Mozart og Beethoven, og Medelsson og Schumann.», antar det er ment å gruppere sammen de tre første og de to siste, men det bør omskrives for å se ok ut. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:25 (CEST)

Langt verre, jeg feilstavet Mendelssohn. Ser poenget, og rettet til De store konsertsalene i Paris ble for eksempel brukt til å spille de klassiske symfoniene til Haydn, Mozart og Beethoven, og de tidligromantiske til Mendelssohn og Schumann..Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

To setninger, den første i overkant lang: « Imidlertid var Brahms da han skrev musikken tidlig i 1860-årene også sannsynligvis påvirket av den store programmatiker-komponisten Richard Wagners Tristan og Isolde, enda han hadde lite til overs for Wagners musikk, i tillegg i stor del til Beethovens 5. symfoni.[108] Den var også inspirert av Beethovens 9. symfoni i sluttsatsen.». Jeg vurderte å avslutte den ved Wagners musikk, men lot vær pga. referanse, hovedbidragsyter bør se på den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:36 (CEST)

Au. Vi prøver igjen: Imidlertid var Brahms da han skrev musikken også sannsynligvis påvirket av Wagners Tristan og Isolde, til tross for at han hadde lite til overs for Wagners musikk. Dette betyr at hans symfoni var verken fullstendig absolutt eller fullstendig programmatisk, men nærmere den absolutte i stil. Dette understrekes også ved at Brahms også i stor del var påvirket av Beethovens 5. symfoni. Hjalp det? Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Avsnittet som begynner med Selve symfoniene kom kraftig tilbake... har et problem, det synes uklart om det er snakk om én bestemt symfoni, eller flere, bør presiseres. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:41 (CEST)

Det var symfoniene som sjanger. Korrigert. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Denne setningen: «I tillegg mente Musorgskij at musikk og kunst skulle hjelpe menneskelig tale i stedet for å være et mål i seg selv, mens musikkens lover, hvor enn viktige, ikke var mulig å forandre på og brytes», dels skurret hvor enn viktige og dels stusser jeg på og brytes - bør det ikke være eller brytes? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 20:11 (CEST)

Dette er en klønete og lang setning. Vi prøver igjen: I tillegg mente Musorgskij at musikk og kunst skulle hjelpe menneskelig tale i stedet for å være et mål i seg selv. Musikkens lover, hvor enn viktige, skulle alltid kunne forandres på og brytes.. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Denne setningen: «Til tross for suksessen med Den solgte brud, gikk Smetana vekk fra dette i sine andre operaer, både ved å prøve seriøs opera og ved å velge de fire siste markant forskjellige.», hva menes med ved å velge de fire siste markant forskjellige? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 20:59 (CEST)

Med det menes at jeg ikke har fullført setningen. Har rettet opp nå.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Denne henger i luften: « Etter at han satse på de store verkene, mest kjent er kanskje hans Requiem.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 21:25 (CEST)

Etterhvert satset han på musikksjangre med stor besetning, mest kjent er kanskje hans Requiem.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Denne setningen: «Claude Debussy var grunnleggeren av impresjonismen, som også inkluderte Maurice Ravel, enda ingen av dem satte pris på merkelappen, og blant andre Aleksandr Skrjabin, Paul Dukas og Frederick Delius.». Hva betyr slutten, var de tre siste også impresjonister, eller? Bør omskrives for å gjøre den tydeligere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 21:34 (CEST)

Mot slutten av romantikken dukket det også opp andre stilarter som viste at den romantiske perioden gikk mot slutten. Claude Debussy var grunnleggeren av en ny stil som populært ble kalt impresjonismen. Den inkluderte også Maurice Ravel, Aleksandr Skrjabin, Paul Dukas og Frederick Delius. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Dette synes ikke konsistent: «Hun skilte seg blant annet ut ved å spille det som sto i stedet for å improvisere, noe som skapte et nærmere forhold mellom komponist og musiker.[176] Hun ble også regnet som en dyktig komponist, og hennes musikk spilles fortsatt. Som pianist fremførte hun ofte egne verk, og improviserte og utdypte disse.». Først står det at hun utmerket seg ved ikke improvisere, så står det at hun improviserte. Hovedbidragsyter bør sjekke. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:03 (CEST)

Jeg tror Beach fikk godkjennelse fra seg selv om å improvisere. Jeg vet det er en dobbelthet der, men slik er det. Jeg leverte tilbake boka og åtte andre i dag, så jeg kan ikke slå opp hva som sto der. Skal se om jeg kan spikke på den.
@Ulflarsen, Andreas Kolle: min tolkning av de setningene som Ulf trekker fram i de siste kommentarene: det kan se ut som om hovedforfatteren er redd for at teksten skal bli stakkato, slik den gjerne kan bli dersom den består av mange korte helsetninger med én opplysning i hver. Jeg tror imidlertid at vi hjelper både leserne og skriverne til tydelighet hvis vi deler opp disse setningene. Det er, som kjent, ingen skam å sette punktum. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 21:58 (CEST)
Jeg flyttet på denne, fordi den hører hjemme mot slutten. Du er nok inne på noe med dette med stakatto. Samtidig liker jeg ikke monstersetninger. Jeg foretrekker noe imellom. Problemet her er at etter å ha lest så veldig mange bøker, så er det så utrolig mange poeng og varianter av poeng som må tas hensyn til. Dersom Herresthal eller Nesheim er uenig med Grout eller Rosen, må man ta hensyn. Dette fører til monstersetninger, og av og til greier man ikke selv å fullføre setningene tilfredsstillende fordi det er så mange hensyn å ta. Det er en av de mange gode egenskapene til Ulf Larsen, han er en av de beste redaktørene man kan håpe på.
Takk uansett begge (og andre) for tilbakemeldinger slik at artikkelen blir bedre. Jeg har prøvd å lese gjennom mitt eget verk, men etter hvert blir man dødslei. Så da sniker mye slurv seg unna.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
Underskriver på det siste, dvs. at man går lei og blir blind for egne feil, det har jeg stor erfaring med fra egne artikler. Ellers har jeg forsøkt å bidra etter beste evne, noe som begrenses av minimale kunnskaper om grammatikk. Jeg forsøker å rette direkte hva jeg mener er klart feil, følgelig bør hovedbidragsyter ta en etterkontroll. Da anser jeg meg ferdig med denne artikkelen, barokken blir neste. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:57 (CEST)

Da er vel prosessen fullført, Morten Haugen? Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 18:27 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:54 (CEST)


Per BortenRediger

Påsken i år brukte jeg til å lese og skrive om Per Borten, en politiker jeg synes det er viktig at vi får dekket bedre. Jeg har fått Bruker:Efloean til å vurdere artikkelen, og lagt til en del stoff basert på tilbakemeldinger der. Jeg tror Wikipedia:Kandidatsider nå er rette forum for neste runde med heving av artikkelen.

Det er sikkert ting man kan legge til, men også en del man kan trekke i fra. Til alle som deltar i kandidatprosessen: Ikke vær redd for å barbere bort stoff dersom avsnitt fremstår som ufokuserte eller for detaljerte.

Jeg driver fortsatt på og leser litt i Harald Berntsens Staurberaren Per Borten, så mulig jeg legger til litt stoff i løpet av den neste uken. Men meg bekjent skal alle de viktige hendelsene og politiske sakene Borten var invovert i være kurant dekket allerede nå. Hilsen Kjetil_r 28. apr. 2017 kl. 12:27 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Et solid stykke arbeid om vår nyere politiske historie. Erik F. 28. apr. 2017 kl. 12:35 (CEST)
  2.   For M O Haugen (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 13:28 (CEST)
  3.   For - God artikkel. --BLÆGG (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 13:49 (CEST)
  4.   For Meget bra. Harry Wad (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 16:59 (CEST)
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 10:20 (CEST)
  6.   For 3s (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 21:13 (CEST)
  7.   For M14 (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 23:19 (CEST)
  8.   For Haakon K (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 09:37 (CEST)
  9.   For Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 23:04 (CEST)

KommentarerRediger

Er det kanskje et poeng at man i ingressen understreker at Borten-regjeringen var den første som etter et valg regjerte med et borgerlig flertall i Stortinget? Da kommer den senere og viktige opplysning om at politikken ikke endret seg, enda tydeligere frem. Jeg savner kanskje en liten utdypning av bakgrunnen for hvorfor de borgerlige statsrådene gikk ut av regjeringen i 1970. Statsministerens manglende innflytelse på personvalget er berørt, men er det kanskje mer å si? Nå virker det nærmest som om Høyre svikter Borten. Var det slik? Forøvrig synes jeg artikkelen er aldeles utmerket.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 10:19 (CEST)

Takk for grundig og god gjennomlesning. Jeg skal undersøke hva Berntsen skriver om regjeringskabalen i 1970. Angående ingressen er jeg enig i at vi kan presisere at de borgerlige hadde flertall, så jeg la inn dette nå. Hilsen Kjetil_r 29. apr. 2017 kl. 10:42 (CEST)
Jeg kom på at jeg har John Lyngs selvbiografi i fire bind stående i bokhylla, og begynte der. Lyng argumenterer for at Høyre trengte en mer profilert og fargerik partileder, og at det var vanskelig å kombinere dette med å være statsråd, siden statsråder skulle være noe hevet over ren partipolitikk. Når det nå ble Willoch som ble Høyres nye sterke mann måtte Willoch ut av regjeringen. Lyng skriver at han valgte å gå av for å «sørge for at det kom en viss bevegelse i mønstret»; hans egen avgang gjorde at man uansett trengte å ommøblere regjeringen, noe som gjorde det lettere for Willoch (og til dels også Schweigaard Selmer) å ta steget bort fra å være fagstatsråder over til å bli mer profilerte og ideologiske partipolitikere. Lyng mener at samme mekanismer gjaldt i Venstre, der man lot Helge Seip gå tilbake til Stortinget for rett å slett stå friere til å drive partipolitikk. Venstre hadde hatt et dårlig valg i 1969, og Lyng mener de «trengte å styrke sin egen identitet» ved å sette sin antatt sterkeste kandidat til å være partileder og parlamentarisk leder.
Berntsen mener derimot at Høyre ønsket å bytte ut statsministeren med en som var mer EF-vennlig. Lyng skal ha valgt å gå av for å prøve å skape en slags domino-effekt, siden partigruppene og pressen ville gå inn i en bredere debatt rundt alle deler av regjeringens sammensetning når man først hadde begynt å gjøre rokkeringer. Berntsen skriver også at det at Borten ble holdt utenfor drøftingene om statsrådskabalen kanskje kunne ha fremprovosert et ultimatum fra statsministerens side, noe som sannsynligvis hadde endt med statsministerens avgang. Borten skal ha gjennomskuet dette, og forstått at han selv og Senterpartiet ble sittende med Svarteper om han satte hardt mot hardt.
Så jeg vet ikke helt hva vi skal oppsummere med. Du spør om «Høyre svikter Borten. Var det slik?», og jeg er fristet til å ganske enkelt svare «Ja». Lyngs forklaring egen virker tynn, selv om det forsåvidt også er legitimt å ønske å sette sine antatt sterkeste ideolog (Willoch) friere etter et noe skuffende valg. Jeg tror jeg skal utvide avsnittet som begynner med «Den betente striden rundt europapolitikken …» litt, men er usikker på hvordan. Jeg skal se om jeg også finner saken omtalt i Willochs memoarer, og sove på det til i morgen. Hilsen Kjetil_r 30. apr. 2017 kl. 21:19 (CEST)
Utvidet avsnittet her: [1]. Willochs memoarer var unnvikende når det gjaldt tankegangen i 1970, så jeg la ikke vekt på disse. Stoffet jeg la til var basert på Lyng og Berntsens fremstillinger. Hilsen Kjetil_r 1. mai 2017 kl. 18:47 (CEST)

Dette er en god artikkel som viser problemene Borten hadde både med eget parti, med regjeringskolleger og med tidligere standpunkter. En flott og informativ artikkel som flott opplyser om en viktig del av norsk etterkrigshistorie. Flott jobbet, skriv gjerne mer om andre i den tiden om du har overskudd til det.

Noen tanker har jeg gjort meg. Jeg holder stort sett på med utmerkede artikler, så noen får si fra om disse tilbakemeldingene er i overkant pirkete:

  1. Du bruker flere gode kilder, men den eneste av dem som handler bare om Senterpartiet er Gabrielsen. Du har også bare referert til ham én gang, resten ser ut til å handle om Borten. Siden du snakker om Senterpartiet i en brytningstid, burde du kanskje tenke på å bruke Gabrielsen oftere, for ikke å knytte alle poengene opp mot Borten og hans biografer.
  2. Gabrielsens bok kom ut i 1970. Hadde kanskje May-Brith Ohman Nielsen og Roar Madsens to bøker om Senterpartiets historie vært et alternativ som kan kaste mer lys på navnekonflikten og det nye fokusområdet som Senterpartiet gikk gjennom i 1959?
  3. «Kings Bay-saken i 1963 gjorde at Einar Gerhardsens tredje regjering gikk av. De borgerlige hadde vært forberedt på denne muligheten, og hadde begynt de interne forhandlingene om en mulig regjeringskabal tre uker i forveien.» Jeg leser den slik at de borgerlige var forberedet på Kings Bay-saken. Det kom vel som en overraskelse på dem også. Er budskapet at de pratet mye mellom november 1962 (ulykken) og sommeren 1963 (Arbeiderpartiet blir felt)? Synes det er litt uklart.
  4. Lyng-regjeringen hadde nok vist for Norge at det gikk an med en ikke-Arbeiderparti-regjering, men jeg tror det blir litt overdrevent å snakke om hele verden.
  5. Du har tatt med interessante konflikter og samarbeid med KrF, men Venstre og særlig Høyre blir i den første regjeringsperioden kastet under bussen. Høyres viktigste bidrag i denne saken er Lyngs engasjement i Vietnam-saken, men der omtaler du ikke Bortens rolle i det hele tatt. Dermed blir det uklart hva Borten mente om samarbeidet med Høyre og til dels Venstre.
  6. I videreføringen av dette: Hvorfor var V og H misfornøyde med Bortens lederstil i 1965-69? Det kommer ikke klart fram.
  7. Jeg synes at «Etter å ha fått full støtte i Senterpartiets sentralstyre og stortingsgruppe, viste han V-tegn til pressefolket på Løvebakken» er litt uleksikalsk.

Men flott jobbet, og fortsett gjerne med andre viktige temaer! Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:18 (CEST)

Hei, og takk for gjennomlesning / tilbakemeldinger. Jeg har vært litt opptatt noen dager, så det drøyde litt med svar.
  1. Gabrielsen kom faktisk i bruk sommeren 2013, da jeg utvidet artikkelen litt [2]. Jeg leste kapittelet om navne- og veivalg på nytt nå, men synes vel faktisk ikke det var noe særlig jeg vil legge til på bakgrunn av hva jeg leste.
  2. Mulig, men jeg har ikke disse bøkene, og vil ikke prioritere å lese dem akkurat nå.
  3. John Lyng begynte å slå på krigstrommene da han den 20. juni forslo å utsette oppløsningen av Stortinget for å behandle rapporten om Kings Bay (som da ennå ikke var offentlig). Poenget er vel at Høyresiden allerede da begynte å tenke på regjeringsmakt. Jeg skal bla litt i Lyngs memoarer igjen og se om jeg kan presisere / supplere.
  4. Her brukte jeg vel bare samme ordbruk som kilden, men ser noen andre har endret det nå. Helt greit for meg.
  5. Her forstår jeg ikke hva du vil frem til.
  6. Tenker du på utsagnet om at «… både i Venstre og Høyre vurderte man om man burde bytte statsminister, ettersom mange var misfornøyde med Bortens ledelse …»? Willoch var i alle fall uenig i den økonomiske politikken, spesielt manglende vilje til kostnadskutt. Venstre ville vel heller ha statsministeren selv, med Bent Røiseland som kandidat. Men enig i at dette bør presiseres, skal se på det nå.
  7. Jeg ser hva du mener, men det er faktisk et poeng å ha det med, siden andre i regjeringskoalisjonen reagerte på bruken av V-tegnet og så på det som et bevis på at Borten ikke helt forstod hvor alvorlig situasjonen var. Skal se om jeg får lagt til litt mer også her.
Hilsen Kjetil_r 3. mai 2017 kl. 22:43 (CEST)
Takk selv for tilbakemeldinger. Rask oppsummering av det jeg prøvde å hamre inn:
1+2: Jeg synes det er bra at du bruker kilder som ikke har som hensikt å skrive om Per Borten eller Borten-regjeringen, men om hele Senterpartiet. Det skaper en større avstand til Bortens bidrag og innflytelse enn det en Borten-biografi eller en Borten-regjering-biografi gjør. Så flott at du har den med. Men jeg fant bare én fotnote som viste til et verk om Senterpartiets historie. Hadde satt pris på flere. Det er ikke en dealbreaker på anbefalt, men en, kremt, anbefaling fra meg. PS: Biblioteket er et flott sted å finne bøker om sære emner. Personlig favoritt de siste dagene: Fugens historie. Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 23:04 (CEST)
Kings Bay: Poenget var vel at det var ikke klart hva «tre uker i forveien» viste til. Jeg tror det var tre uker før APs første avgang. Jeg synes også du beskriver det som om de lå i forkant av begivenhetene, men var ikke Arbeiderpartiets mulige snubling allerede diskutert av de fleste da? Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 23:04 (CEST)
4. OK. 5. Kortversjon: Jeg synes du kunne ha skrevet mer om Høyre, det klart største borgerlige partiet da, og Borten. Og kanskje litt mer også om Venstre og Borten.Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 23:04 (CEST)
6. Fint. Spent på å lese ny versjon. Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 23:04 (CEST)
7. Dette er interessant. Om du legger til mer, blir dette en svært vesentlig og spennende opplysning. Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 23:04 (CEST)
1-2: Jeg synes her du tipper over i det urimelige, om jeg skal være helt ærlig. (jf. «noen får si fra om disse tilbakemeldingene er i overkant pirkete»-kommentaren din  )
OK. Andreas Kolle (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:55 (CEST)
3: Greit poeng. Lyng skriver at han fikk de første spørsmålene fra journalister om han var klar for et regjeringsbytte før han hadde diskutert saken med Bondevik og de andre borgerlige partitoppene, så de kan neppe sies å ha ligget i forkant. Du kan gjerne omformulere artikkelen dersom du mener at dette bør komme klarere frem. (Mitt forsøk på presisering her: [3].)
Skal se på den. Andreas Kolle (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:55 (CEST)
5: Jeg kan være enig i at det er mulig å skrive mer om forholdet mellom Lyng og Borten, hvis det er det du vil frem til. Lyng var jo faktisk en langt mer radikal (i betydningen USA-kritisk) utenriksminister enn Arbeiderpartiets Halvard Lange, og det kan være interessant å se mer om hva Borten mente om dette. Skal se hva jeg kan grave opp, men det begynner å bli litt sent å gjøre det nå i kveld.
Nja, jeg mente faktisk Høyre, men om Lyng er mest vesentlig, så greit. Høyre var jo det klart største partiet i 1965 og fortsatt størst i 1969, og det er rart om Borten ikke møtte mer motbør. Men jeg har gitt min for-stemme, så det får helle bli en tanke til neste gang. Andreas Kolle (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:55 (CEST)
6: Utvidet litt her: [4]. Man kan kanskje vurdere å legge til mer om hvor mye Willoch faktisk skal ha mislikt Borten som møteleder (og hvordan Lyng var en slags fredsmegler, selv om også Lyng mislikte hvor lang tid møtene tok og til tider demonstrativt forlot dem eller begynte å lese aviser eller bøker), men det blir kanskje litt detaljert? Berntsen skriver også at dette aspektet skal ha vært overdrevet når andre kilder beskriver personlige samarbeidsproblemer, og mener at uenigheten var av mer politisk art.
Likte godt tillegget. Flott! Andreas Kolle (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:55 (CEST)
7: Jeg utvidet litt her: [5], men er faktisk ikke voldsomt fornøyd. Jeg tenker at vi kanskje skal droppe hele avsnittet, men grunnen til at jeg ennå ikke har gjort det er at alle tre biografier som går i dybden på hva som skjedde disse marsdagene i 1971 nevner episoden. Det gjør at jeg kanskje tenker at vi også bør ha den med?
Hilsen Kjetil_r 4. mai 2017 kl. 00:27 (CEST)
Behold V-tegnet. Jeg er den eneste som har reagert, og det er ikke i veien for at du skal få en anbefalt artikkel på god innsats. Andreas Kolle (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:55 (CEST)
La til mer om forholdet til Venstre og Høyre her: [6], [7]. Lyng og Borten var stort sett enige om kursen, så jeg brukte derfor heller energien på å beskrive Borten mot Willoch og Seip, der Borten hadde politiske syn som avvek tildels sterkt fra de to. Hilsen Kjetil_r 4. mai 2017 kl. 23:27 (CEST)

Stusser på denne setningen: «Partiledelsen slet imidlertid med å tiltrekke seg mange tillitsvalgte og kandidater utenfor landbruksmiljøer, og på tross av at partiet ble modernisert forble Senterpartiet likevel i stor grad et distriktsparti.», partiet ble modernisert? Bytte av navn er vel ikke mye til modernisering, var det mer som skjedde? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 00:11 (CEST)

Jeg synes at Andreas har hatt mange interessante innspill her. Men synes nok samtidig også at flere av dem er på UA-nivå. Det er i alle fall en omfattende og solid AA. M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 21:32 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 21:32 (CEST)


GullrutenRediger

Dette er en type struktur av liste/hovedartikkel/årstallsartikler osv som er i grenseland mellom Anbefalt artikkel og God liste, men som vi vanligvis regner som en God Liste: det er lister over vinnere, og blå lenker i de aktuelle listene. I alt ca 260 artikler. Hovedbidragsyter er Gaz (diskusjon · bidrag), som for 10 år siden laget en lignende god struktur av artikler omkring Spellemannprisen.

I disse listene er det brukt et fornuftig skjønn ved at en del mottagere av fagpriser ikke har fått artikler eller røde/blå lenker, det gjelder personer som vi etter vanlige vurderinger ikke vil ha artikler om; vi har en god del presedens fra slettediskusjoner omkring det. Jeg synes Gaz' skjønn her har vært godt, men det kan tenke at enkeltnavn burde ha fått egne artikler. Kom gjerne med innspill om det. M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 20:31 (CEST)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 20:31 (CEST)
  2.   For Frankemann (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 16:45 (CEST)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:51 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 23:54 (CEST)
  5.   For Løken (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 18:43 (CEST)

KommentarerRediger

Denne setninga har så mange konjunksjoner at i hvert fall ikke jeg klarte å forstå den: «Samme program kan vinne priser både innen sin programsjanger, for programleder eller skuespiller og fagpriser for produksjonen.» Hva hører sammen med hva? Haakon K (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 09:57 (CEST)

Den ble kanskje litt klønete ja. Forenklet versjon: «Samme program kan vinne priser for programsjanger, programleder, skuespiller og fagpris.» - fungerer det bedre? --Gaz (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 17:06 (CEST)
Ja, eller kanskje noe sånt: «Samme program kan vinne priser både for programsjanger, programleder og skuespiller, så vel som fagprisen.» Haakon K (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 09:32 (CEST)
Går for den. --Gaz (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 20:30 (CEST)
Den var egentlig heller ikke strålende. Noen vil mene at "både" bare omfatter to, ikke tre eller flere. "Både så vel som" er heller ikke helt godt. Noen som kan forenkle ytterligere? Hva med: "Samme program kan vinne fagpris og priser for programsjanger, programleder og skuespiller." Hvis det er dét det betyr, da. Kjersti L. (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 21:07 (CEST)
Har ikke noe bedre forslag selv. Kan endre dersom det ikke kommer innvendinger. --Gaz (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:26 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 09:52 (CEST)


Barokken (musikk)Rediger

Siste del av min trilogi om musikkhistorie. Denne tok lang tid og mye research, men jeg føler at produktet ikke står tilbake for Klassisismen eller Romantikken. Målet er at den er relativt lettlest gitt temaet. Andreas Kolle (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 06:41 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For Andreas Kolle (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 06:41 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 04:55 (CEST)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:50 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 23:10 (CEST)
  5.   For Frankemann (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 10:50 (CEST)

KommentarerRediger

Frankemanns kommentarer

Flotte greier det her Andreas Kolle! Oppdaget disse vanskelige setningene som jeg tror du må se på:

Mener det er et eller flere ord som mangler i denne leddsetningen: «og fra 1950-tallet var uttrykket etablert som en samlebetegnelse mellom 1600 og 1750 i musikksammenheng.»
  Helt enig. Ny versjon: «og fra 1950-tallet var uttrykket etablert som en samlebetegnelse på musikkens utvikling mellom 1600 og 1750 i musikksammenheng». Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
«Den verdslige musikken kunne for eksempel være beregnet for rom i huset, og ordet «kammermusikk» dukker opp som forskjellig fra både kirkemusikk og teatermusikk, inkludert opera.» Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
  Ny versjon: «Den verdslige musikken kunne for eksempel være beregnet for rom («camera») i huset, og ordet «kammermusikk» kommer derfra. Det dukket opp som forskjellig fra både kirkemusikk og teatermusikk, inkludert opera» Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
«I England var opera i hovedsak et anatema ettersom det var italiensk i en tid der England som protestantisk land var skeptisk til katolske ideer,» Hva er anatema?
  «Ikke-tema» (som i anarki = Ikke styre). På en måte kan jeg erstatte det med «tabu», enda jeg ikke synes det klinger like bra.Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
Nå ser jeg at ordet gir mange treff på Google, så da er det vel greit å beholde det. Da har du i alle fall anledningen til å lære bort et nytt ord, neppe så mange som kjenner det begrepet. Det finnes forresten på svensk WP: Anatema. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:35 (CEST)
Setningen over inngår i denne meget lange setningen: «I England var opera i hovedsak et anatema ettersom det var italiensk i en tid der England som protestantisk land var skeptisk til katolske ideer, at engelsk ikke gjorde seg like godt til monodier og resitativer som latinske språk og at det dessuten fantes et musikkliv med egne sjangre, inkludert masque, en form for syngespill med dikt, dans sang og instrumentalmusikk kom sammen.» Dette kan vel gjøres mer leservennlig med en eller to oppdelinger?
Skrev om alt:   «I England var opera ikke særlig aktuelt. For det første hadde England allerede en egen sjanger kalt masque, en form for syngespill med dikt, dans sang og instrumentalmusikk kom sammen. Denne hadde lange tradisjoner i England. For det andre var opera italiensk og katolsk, mens England var anglikansk og hadde pietistiske trekk. For det tredje ble all form for offentlig underholdning stengt under puritanismen til Oliver Cromwell i 15 år. Enda 15 år virket beskjedent i den store sammenhengen, hentet aldri masquen seg, og mange komponister forsvant. Karl II tok over, men han brukte lang tid på å få tilbake teater og musikkspill for ikke å fornærme noen. Derfor ble det ingen øyeblikkelig tilbakekomst av masque eller andre operaaktige stiler heller.» Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
«En særegen form for kirkekantaten er koralkantaten. Den tok utgangspunkt i en salme, og bearbeidet alle verseneofte var koralmelodien utgangspunkt for variasjonssatser.» Bortsett fra at «verseneofte» er to ord satt sammen, er det noen anett merkelig med den siste leddsetningen.
  Her mangler det både mellomrom og punktum. Ny versjon: «Den tok utgangspunkt i en salme, og bearbeidet alle versene. Ofte var koralmelodien utgangspunkt for variasjonssatser.».Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
Her er det vel noe pussig med tegnsetting eller et eller annet rart: «De fleste av han store orgelverker er skrevet i toccataform, det vil si femsatser med preludium fulgt av fuge 1 fulgt av mellomspill fulgt av fuge 2 og avslutningsvis en toccata.» Blir det bedre med «fuge nummer 1», og «fuge nummer 2» skal tro?
  Ny utgave: «De fleste av hans store orgelverker er skrevet i toccataform. En toccataform var et femsatsers verk med preludium fulgt av fuge nummer 1 fulgt av mellomspill fulgt av fuge nummer 2 og avslutningsvis en toccata.».Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
«Der Buxtehude tilhørte den nordtyske, protestantiske skolen, tilhørte Johann Pachelbel den sydtyske.» Lurer på om det mangler et ord helt til slutt, kan det være «katolisismen»?
  Ja. Eller «katolske». Lagt til.Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Jeg greide å lese frem til Musikken i senbarokken (1700-1750), men skal fortsette en av dagene. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Takk for flott innsats! Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
Ulf Larsens kommentarer

Det er listet en rekke dramatikere, hva med Ludvig Holberg, eller blir det for provinsielt? Man undres...? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 00:30 (CEST)

  Nettopp lest deg gjennom Romantikken, og nå på barokken. Jeg er imponert! Ludvig Holberg er i og for seg ikke provinsielt, men han er nesten 100 år etter de andre. Andreas Kolle (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:24 (CEST)

I de årene jeg har bidratt til Wikipedia er det noen ord jeg har opparbeidet et intenst hat til, faktisk er en av de og jeg tillater meg å fjerne det når jeg finner det. Grunnlaget for det er at det er et fyllord, det tilfører ikke setningen noe, annet enn å utvide den. Om hva vi bør bestrebe: Jeg holdt en gang et foredrag om Wikipedia og da var det en tilhører som mente at noe av det som var bra ved Wikipedia var at det var tørt, på grensen til kjedelig. Det anser jeg som et komplement. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 01:06 (CEST)

  Ser den. Finner du noen «nemlig», må du gjerne kverke dem også. Andreas Kolle (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:24 (CEST)

Denne setningen: «Det var også da operaen ble skapt, og dermed ble opera og teater for første gang knyttet sammen.», en sak er siden operaen ble skapt da (setningens første ledd) så er det ganske selvsagt at de ble knyttet sammen for første gang (andre ledd). Men hva betyr egentlig andre ledd? Er ikke sang + teater = opera? I så fall blir det vel feil å si at de for første gang ble knyttet sammen? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 21:11 (CEST)

  Jo, har skal det stå for sang og teater for første gang og så videre. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

Denne setningen stusser jeg over: «De var også mer avanserte enn tidligere musikk.» Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 21:35 (CEST)

{{ok} }Ny versjon: «Den var også mer avansert enn tidligere musikk med hensyn til kromatikk, samklang, kontrapunkt og en rekke andre teknikker enn renessansemusikk. ». Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

-og denne: «slik at man gjerne skrev melodier beregnet på hvordan instrumentet var skrevet». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 22:26 (CEST)

  Ny versjon: «...melodier beregnet på hvordan instrumentet låt, og brukte instrumentets særegne klang» Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

Ufullstendig setning: «Hans opera L'Orfeo Monteverdis forståelse av balansen mellom tekst og musikk i de to praksiser kom godt med i operaen.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 23:13 (CEST)

  Huff. « I hans opera L'Orfeo viste Monteverdi». Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

« De verdslige kantatene utviklet seg særlig med tanke på religiøse kantater.»? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 23:23 (CEST)

  «De verdslige kantatene utviklet seg særlig vekk fra de religiøse kantater». Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

Stusser på denne: «I England var opera ikke særlig aktuelt.», hva med ikke populært, liten interesse for osv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 16:46 (CEST)

«slo ikke godt an i begynnelsen»? Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Tilsynelatende grei: «Samtidig er tilstedeværelsen av modus-stil i stedet for dur, diatonisk skala, og hans resitativ er inspirert av Blow og av tidligere engelske tradisjoner.», men. Noe henger i luften. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på det, men synes som det etter skala ikke helt står sammen med første del av setningen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 16:56 (CEST)

 «Samtidig var han også inspirert av John Blow og tidligere engelske tradisjoner. De kan man merke sev ved tilstedeværelsen av modus-stil i stedet for dur, diatonisk skala, og ved Purcells resitativ». Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Under Kammermusikk og orkestermusikk står dette: «Corelli var en svært dyktig fiolinist, og han utnyttet fiolinens muligheter til det fulle uten at det av den grunn ble overdrevent virtuost.», greit nok, men litt lenger ned står så dette: «Corellis triosonater var for det meste skrevet for å tilpasses lyrisk musikkbilde fremfor virtuositet.». Først utnyttet han fiolinen til det fulle, så er virtuositet ikke prioritert. Det andre synes å stå i motstrid til det første. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 17:11 (CEST)

  Nei. I begge står det at det ikke ble (overdrevent) virtuost. Corelli var aldri opptatt av å vise seg fram. Å utnytte fiolinens muligheter til det fulle handler om klang, samspill og mye annet, men altså ikke om å være flinkis.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Stusser: «Concertoene skilte seg for typisk kammermusikk», skal det være skilte seg fra? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 17:17 (CEST)

  Det har du helt rett i. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Dette resonnementet synes tvilsomt: «En av grunnene til at tysk musikk dominerte i senbarokken, var at den hadde hatt en lang tradisjon med å la seg inspirere av sine naboland: nederlandsk og britisk tangentmusikk, flamsk polyfoni, italiensk concerto, opera og madrigal og fransk opera, cembalomusikk, motett og orkestersuite.». Selv om tysk musikk hadde en lang tradisjon for inspirasjon fra andre land gir vel ikke nødvendigvis noe grunnlag for at strømmen snur - dvs. at andre land blir inspirert av tysk musikk? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 19:27 (CEST)

Ikke helt. Men ser at jeg kan ordlegge meg bedre. Byttet til «En av grunnene til at tysk musikk dominerte i senbarokken, var at den hadde hatt en lang tradisjon med å hente inspirasjon av sine naboland og utvikle en stil som lød kjent både i Italia, England, Frankrike og Nederland. I tillegg utviklet også tysk musikk seg ved å lage egne og nye versjoner av nederlandsk og britisk tangentmusikk, flamsk polyfoni, italiensk concerto, opera og madrigal og fransk opera, cembalomusikk, motett og orkestersuite. De komponistene som særlig lot seg påvirke av, og senere påvirket muiskken i nabolandet, var Georg Philipp Telemann, Georg Friedrich Händel og ikke minst Johann Sebastian Bach.». Ble det bedre? Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Tok et søk og det er ni tilfeller av «dukket opp». Uttrykket bør ikke fjernes helt, men noe mer variasjon vil vel gi et bedre språklig inntrykk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 19:34 (CEST)

  Redusert det til to. Skrev om noen setninger også. Føler at det ble bedre. Det var faktisk langt flere om du hadde søkt på bare «dukket», som i «dukket det opp». Jeg har brutalt slaktet dem ned igjen etter redigeringskollisjonen. Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Stusser: «Mens game og cello fortsatt levde samtidig», skal det være gambe? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 19:40 (CEST) Fikset, må være gambe.

  Korrekt.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Denne setningen: «Særlig var Hamburg og Leipzig aktive i å skape operaer». Så langt i teksten har det vel stort sett vært snakk om komponister eller land, virker litt uventet at det plutselig fokuseres på byer. Kanskje setningen kan omformuleres? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 19:52 (CEST)

  Jepp. Fikset nå.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Noe mangler her: «Bruk av pauser som dramatisk effekt hjalp til med å skape en lettere og mer bevegelige.», mer bevegelige hva? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 21:27 (CEST)

  Melodier. Lagt til.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)
Generelt har jeg gjort flere endringer ettersom mine endringer forsvant på grunn av en redigeringskollisjon. Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:31 (CEST)

Stusser over denne: «Fra 1710-årene ble imidlertid seriøse komponister mer opptatt av å levere gode komiske operaer, delvis på grunn av friheten, både for folk flest og som intermezzoer for adelen.», hvilken frihet? Kunstnerlig, trykkefrihet, eller noe annet? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 21:33 (CEST)

  Byttet til den kunstneriske friheten, og så satte jeg inn punktum etter det og forklarte at det var komponistene som leverte til folk flest og til adelen.Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

Stusser: «I mangelen på Purcell, ble England mest opptatt av italiensk opera.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:09 (CEST)

  Halvferdig setning. Står nå «I mangelen på egne operkomponister etter at Purcell døde». Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

Mangler det ett punktum her: «Kontrapunkt og majestetisk musikk kunne veies opp med enkle pastorale hymner Händel benyttet seg mer av orkester, og han benyttet seg også mer aktivt av blåserinstrumenter enn flere av sine kontemporære.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:18 (CEST)

  Ikke nå lenger. Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

Denne setningen: «konsertsammenheng var Bach som i alt annet variert, og lot seg påvirke av annen musikk.», tilfører den noe? Hva med å fjerne den? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:37 (CEST)

Den introduserer Brandenburg-konsertenes kompleksitet og at han sannsynligvis lot seg inspirere av Vivaldi. Jeg synes den bør stå, men om du ikke liker den, skal jeg fjerne den, om enn jeg da må omskrive neste setning, som tar utgangspunkt i denne.Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

To setninger: «Allerede fra 1720-årene av ble det laget lokaler til offentlige konserter i stadig større grad i London og Paris, og spredte seg utover 1700-tallet.», spredte seg hvor?

  Utover Europa. Godt poeng. Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

«Et annet problem ble at en rekke etablerte komponister døde utover midten av 1700-tallet. Couperin døde i 1733, Pergolesi i 1736, Vivaldi og Fux i 1741, Bach i 1750, Albinoni i 1751, Domenico Scarlatti i 1757 og Händel i 1759.». Dette er et spenn på omtrent 30 år. Har nettopp lest en artikkel i siste utgave av The Economist hvor det står at inntil rundt år 1900 var gjennomsnitts levealder rundt 30 år. Følgelig ikke noe spesielt at en god del av komponistene døde. Om det hadde vært hold i musikkstilen, så hadde den vel fortsatt, med nye komponister, eller? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 23:09 (CEST)

Gjennomsnittlig levealder på 30 år har mye med barnedødelighet å gjøre. Folk med suksessen til komponister levde ofte langt lenger. Bach ble 65, Couperin 64, Scarlatti 71, Albinoni 79, Händel 74, Rameau nesten 82, Telemann 86 og Vivaldi 63. Poenget var at de døde, og ingen tok opp den barokke stafettpinnen. At det er et spenn på 30 år er riktig, men det er mye på grunn av Couperin og Pergolesi. De kunne i utgangspunktet sløyfes. Dermed er du fra 1741 til 1759. Det er fortsatt et stort spenn, og jeg har brukt noe tid på å forklare at det faktisk var et spenn og at overgangen ikke er klokkeklar. Dette spennet sammenfaller med den klønete navngitte perioden «den galante stilen». Som jeg forsiktig har sagt, var musikkstilen noe utdatert allerede da de levde, og dermed var det bare de gamle mesterne som holdt ved like barokken, helt til de da altså døde. Var det oppklarende? Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)
Avsluttende kommentar fra Ulf Larsen

Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg ser at jeg har kommet med en rekke kommentarer, fordi det er helt klart at her har det blitt lagt inn mye godt arbeide. Jeg skriver nesten, fordi - om jeg hadde snudd bordet - selv hadde ønsket at feil og mangler skulle avdekkes i så stor grad som mulig.

Ved gjennomlesing av artikler til anbefalt- og utmerket artikkel pleier jeg å sjekke hva «vår konkurrent» Store norske leksikon har om samme. Selv for en som ikke har noe kunnskap om dette emnet er det bare å fastslå, utklassing. Artikkelen er en brøkdel av vår, har ikke bilder, har få internlenker, har ikke musikkeksempler osv. Det er nesten så en synes synd på de...

Jeg har ingen faglig bakgrunn for å vurdere denne artikkelen, men det synes som hovedbidragsyter har gjort en svært solid jobb, i tillegg følger han opp det som er av forslag til forbedringer. I møblerte hjem forutsettes det at man kjenner sin musikkhistorie, og med de tre artiklene Andreas Kolle nå har levert så har det blitt adskillig enklere. Ergo et solid bidrag til folkeopplysning. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 23:25 (CEST)

Takk, takk! Kan legge til at vi også gjør det bedre enn både engelsk og tysk Wikipedia.Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)
Har sett på flere andre språkutgaver (engelsk, tysk, fransk, italiensk, spansk, svensk og dansk) og denne artikkelen står virkelig ut sammenlignet med de! En sak denne er så godt som alene om er bruk av musikkeksempler, kun tilsvarende på dansk har det, og da kun brukt en gang. I vår artikkel har du lagt det inn 14 ganger, noe jeg synes er veldig bra. En liten detalj der, tror det er gunstig å angi spilletid, det er ikke gjort på alle eksemplene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 15:18 (CEST)
Finsk er OK på lengde, men bare én lytteopplevelse. Fikset på spilletid - noen var sågar feil, men alle er gått gjennom. Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 19:29 (CEST)
Frankemanns ytterlige kommentarer

Her står det noen pussigheter: «Det var også opera i Hamurg, i hovedsak av Keiser.» Det er vel byen Hamburg som menes, men er Keiser navn på en operadirektør eller komponist? Hvorfor ikke da skrive: «...under ledelse av Keiser.» eller med «...med Keiser som viktig bidragsyter som komponist.»?

  Jeg skrev i hovedsak komponert av Keiser. Det stemmer ganske så bra. Andreas Kolle (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:50 (CEST)

Hva med setningen: «Telemanns komiske opera førdaterte La serva padrona med flere år.», der førdaterte vel ikke er noe vanlig ord? Kanskje bedre med en formulering om å være foran sin tid?

  Skrev om.Andreas Kolle (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:50 (CEST)

Husk også å gå gjennom andre artikler om disse kulturepokene slik at leserne blir dirigert inn mot disse musikkartiklene. F.eks. i artikkelen Barokken burde det kanskje helt øverst stå at «Barokken kan også henvise til en musikkform».

  Fikset på Barokken og Romantikken. Det lå allerede en på Klassisismen.Andreas Kolle (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:50 (CEST)

Kan bare slutte meg til Ulf Larsens ord, og si at disse musikkartiklene er imponerende godt arbeid! De tre musikkartiklene vil komme til å være viktig introduksjon i musikkhistorie for nordmenn i årene fremover. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 10:49 (CEST)

Takk igjen! Varmer å høre. Andreas Kolle (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:50 (CEST)
Kommentar fra Semikolon

Jeg savner en enkel presisering i starten av artikkelen om at det er snakk om en epoke i europeisk musikkhistorie. Det er så klart underforstått, men jeg synes det er viktig å ikke miste av syne at det foregikk ting i resten av verden også. Jeg har dessverre ikke anledning til å lese hele artikkelen nå, så jeg føler ikke det blir riktig av meg å stemme, men ut fra et raskt sveip virker dette å være imponerende arbeid! Semikolon (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 15:06 (CEST)

Takk! Jeg er ikke tilgjengelig onsdag til søndag, men skal se på eventuelle kommentarer mandag og utover. Jeg har lagt til europeisk helt i begynnelsen. Andreas Kolle (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 22:29 (CEST)
Semikolon, jeg er faktisk tilgjengelig her, så jeg skal kunne fikse eventuelle tilbakemeldinger med en gang. Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 10:17 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 09:52 (CEST)


Jahn TeigenRediger

Har oppdatert artikkelen om Jahn Teigen, bygget den ut med mer informasjon, fakta og opplysninger samt troverdige kilder og bilder. Kanskje den kan vurderes som en anbefalt-artikkel? Pdstud1975 (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 14:54 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Pdstud1975 (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 14:54 (CEST)
  2.   For --M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 12:44 (CEST)
  3.   For. --Ooo86 (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 22:18 (CEST)
  4.   For Fin artikkel. Kanskje går det også an å si noe om noen emner/interesser som måtte oppta Teigen og komme til uttrykk i musikken hans? Erik F. 9. mai 2017 kl. 15:16 (CEST)

KommentarerRediger

Pdstud1975 har gjort et omfattende og sympatisk arbeid med artikkelen. Dette er en trygg AA-kandidat, men jeg tror vi skal gjennom noen små forbedringsprosesser før vi er helt ferdige:

  1. Artikkelen har en overvekt på MGP-stoff som er forståelig ut fra Pdstud1975s selverklærte interesse for det emnet, men som likevel bør balanseres.
  2. Artikkelen mangler flere viktige opplysninger om hans innsats i film og musikaler. Han han skrevet/komponert tre musikaler, og hadde manus, musikk og hovedrolle i Prima Veras saga om Olav den hellige. Og det er flere detaljer som bør utvides mht film og scene.
  3. Når det gjelder disposisjonen foreslår jeg at de tre hovedseksjonene #Karriere, #Solokarriere og #Film, scene og tv slås sammen og stoffet behandles kronologisk. Mange av musikalprosjektene hører sammen med Prima Vera-perioden. Hvis vi gjør det, er det lettere å akseptere at det står igjen en eget MGP-seksjon.
  4. Artikkelen bør gjennomgås for å fjerne «påfuglord» og andre unødvendige og/eller kildeløse rosende karakteristikker. Da tenker jeg på formuleringer som «en omfattende karriere som soloartist», «braksuksessen», «intet mindre enn», «det entusiastiske publikummet» med flere. Kenninger som «frisørsønnen» er også unaturlige i en leksikontekst.
  5. Teigens hovedrolle i Wiener Kammeropers oppsetning av La Bohéme framstilles som «musikkprosjektet han drev sammen med Skorgan». Det bør vel justeres litt?
  6. Til slutt et par småting: Tiden i Prima Vera kan godt framstilles med både start- og sluttår.
  7. Mens jeg lette etter informasjon om Fantomets glade bryllup kom jeg over nettstedet owick.com, som ser ut til å ha mye informasjon, selv om teksten av og til ser litt hjelpeløs ut. Jeg kan ikke se at det nettstedet har vært brukt som kilde!?
  8. Kanskje det går an å slå sammen seksjonene #Studioalbum og #Album på VG-lista? Begge listene omfatter jo de samme platene. Se hvordan det er gjort f.eks. i Bruce_Springsteen#Plateutgivelser, hvor listeplasseringene er integrert i albumlista.

Jeg håper disse innspillene føles relevante!? Det kan se mye ut nå, men hvis vi blir enige om å gjøre det slik, er det antagelig raskt gjort når vi er flere som samarbeider. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 20:56 (CEST)

Nå har jeg selv gjort litt med pkt 2, 3, 5, 6 og 7. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 13:59 (CEST)
Supert, M O Haugen – godt jobba. Jeg kan er enig i innspillene og kan gå gjennom punkt 1 og 4 og tone litt ned – uten at teksten blir for «steril og klinisk». Kan også ta en titt på punkt 8 etter hvert og integrere album, singler og listeplasseringer i en og samme liste. Skal se om jeg får gjort det i løpet av morgendagen. Pdstud1975 (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 23:31 (CEST)
Da har jeg fjernet en del ikke-leksikalske ord og uttrykk, og jeg har spleiset sammen albumlista og listeplasserings-lista. (punkt 4 og 8). Pdstud1975 (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 11:43 (CEST)
Nedturen på 1990-tallet

Jeg ser ikke noe om den økonomiske, musikalske og personlige nedgangen han opplevde på starten av 1990-tallet. Blant annet byggingen av det mye omtalte pyramidehuset og konflikten med byggmesteren som han hevdet bortførte ham. Dette husker jeg fikk svært mye omtale og omtales også i Morten Stensland Teigen-biografi "Om Jahn Teigen"[8].--Ezzex (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 13:28 (CEST)

Ja, til å være en biografi jeg syns det var veldig lite om privatlivet her. Haakon K (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 06:05 (CEST)
Det står bare «Etter flere feilslåtte investeringsprosjekter og en brutt forlovelse på begynnelsen av 1990-tallet, dro en utslitt og nedbrutt Teigen til Italia i 1991. Han kom dit etter en invitasjon fra proffsyklist Dag Erik Pedersen, og Italia-oppholdet varte i flere år.» I en såpass omfattende bigrafisk artikkel så synes jeg dette burde utdypes litt mer. Spesielt byggingen av det omtalte Pyramidehuset og bråket rundt investeringsselskapet «De tre små griser».--Ezzex (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 22:28 (CEST)

Noen kommentarer:

  • 1) I litteraturavsnittet er det vist til tre bøker, men disse er i liten grad brukt som referanser. Er disse lest av hovedbidragsyter i forbindelse med skrivearbeidet? Eventuelt at det ikke har vært hentet informasjon derfra, eller at opplysninger alt har vært referansebelagt?
  • 2) I avsnittet «Heder, priser og utmerkelser» er det lagt inn et bilde som ikke vises.
  • 3) Angående dekning av privatliv. Dette avsnittet er noe kort. Men, det er forskjell på biografier, og dette er en leksikonbiografi. Fokuset må være artikkelobjektets profesjonelle liv, som er det som begrunner at vi har et oppslag om vedkommende. Noe bakgrunn om privatliv hører hjemme i enhver biografi, men det er en utfordring i en del WP-artikler at de går langt med private trivialiteter uten at betydningen av disse for vedkommendes virke fremkommer. Fordelen med skrive en biografi hvor mye ligger noen år tilbake i tid, er nettopp også at forhold som fikk mye medieoppmerksomhet i en kortere periode ikke så lett tar for mye plass i omtalen fra karrieren som er det interessante. Videre er det ikke vanntette skott mellom en persons private og profesjonelle liv, og det er ikke gitt at alt skal beskrives i et eget avsnitt hvis artikkelen under ett gir en tilstrekkelig dekning av personens private bakgrunn. For en anbefalt artikkel (kanskje ikke i en utmerket-vurdering) mener i alle fall jeg at det ikke kan kreves veldig mye mer om privatliv i dette tilfellet. Kanskje kan hovedbidragsyter (eller andre) se kommentar 1 og 3 i sammenheng, og vurdere om det i bøkene er lagt vekt på private sider som ikke er godt omtalt i vår artikkel?

Mvh --Ooo86 (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 08:57 (CEST)

Priser mm

I seksjonen Heder, priser og utmerkelser er de samme opplysningene gjentatt to ganger; både som brødtekst og som punktliste. Kan det være nødvendig? Jeg foreslår at det meste beholdes bare som liste. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 08:06 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 09:51 (CEST)


Juni 2017Rediger

Melodi Grand PrixRediger

Har arbeidet med artikkelen over lang tid og brukt en rekke primær- og sekundærkilder som avisartikler fra 1959 og fram til i dag samt opptak fra gamle finaler på NRK nett-tv. Jeg har også hentet inn nye bilder og forsøkt å gjøre teksten så lesbar og interessant som mulig. Jeg mener artikkelen holder høy nok faglig kvalitet til å kunne klassifiseres som en utmerket artikkel. Hovedartikkelen lenker dessuten videre til samtlige norske finaler fra 1960 til 2017, der hver finale i seg selv er grundig omtalt i egne artikler. Jeg legger også merke til at Store norske leksikon har lånt både oppsett, fakta og tekst fra Wikipedia-artikkelen til å oppdatere sin egen MGP-artikkel [9]. Og det burde jo være et kvalitetsstempel i seg selv. Pdstud1975 (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 15:37 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For Pdstud1975 (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 15:37 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 16:04 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 07:30 (CEST)
  4.   For --M O Haugen (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 14:00 (CEST)
  5.   For Semikolon (diskusjon) 24. mai 2017 kl. 01:06 (CEST)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 24. mai 2017 kl. 21:44 (CEST)
  7.   For // Mvh Torfilm (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 00:24 (CEST)

KommentarerRediger

Dette er kanskje feil sted for en slik type melding, men skriver det likevel. Det meste du har gjort er veldig bra, både for denne og for de enkelte år. Men det virker som du er motstander av røde lenker. Du har fjernet de fleste av disse. Og da er det ikke lenke om artikkel senere blir opprettet, noe det blir av og til. Artiklene Are Selheim og Freddy Dahl er eksempler. Etter at jeg oppdaget artiklene, la jeg inn lenker på de aktuelle sidene, men dette ville ikke vaert nødvendig med røde lenker før artiklene ble opprettet. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kronny (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, kjenner meg ikke igjen som noen «motstander» av røde lenker. Det kan nok stemme at jeg tidlig i min WP-karriere har fjernet noen røde lenker, men i mange tilfeller har jeg opprettet egne artikler på rødlenke-personer (blant annet samtlige låtskrivere for alle MGP-vinnerlåtene). Vet ikke om du mener at feks. samtlige artister og låtskrivere i årene 1960–2017 bør rødlenkes? I så fall er det ikke noe problem å fikse dette, men synes det blir i overkant – mange av låtskriverne og artistene er såpass ukjente at de nok ikke kvalifiserer til en egen artikkel. Når jeg oppretter nye artikler, tar jeg alltid et grundig søk på WP for å finne alle artikler vedkommende er nevnt i, for å forsikre meg om at vedkommende lenkes i alle artikler. Pdstud1975 (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 11:11 (CEST)

Jeg har hatt denne artikkelen i øyekroken i en stund, og jeg synes den er blitt bra! Det var jeg som i sin tid var hovedbidragsyter på artikkelen om Eurovision Song Contest, og det er flott at vi nå har fått en artikkel om den norske finalen som kompletterer bildet. Jeg savner imidlertid noen flere kilder:

  • Første avsnitt under seksjonen «To versjoner» er helt uten referanser. En del av det er sammenstilling av informasjon fra flere kilder, og jeg vet ikke helt hvordan vi bruker å håndtere det; det vil fort bli overlessing om man da skal liste opp alt. Jeg savner imidlertid en referanse for at inspirasjonen var hentet fra Sverige.
  • Under seksjonen «Showet gjør retur»: «Overgangen bar frukter, for i 1985 vant Norge […]» er et utsagn som impliserer årsakssammenheng, og jeg synes det derfor bør skrives om. Jeg regner også med at det burde være relatvt enkelt å referansebelegge at NRK gikk for temafester i årene 1992–1995 ved å se i Retriever eller lenke til NRK.no. Her er finalene er lagt ut i sin helhet, og man kan da lenke til introduksjonen av programmet, hvor programleder etter alt å dømme omtaler temaet som er valgt.
  • Under seksjonen «Tre år uten finale»: «Spikeren i kista» er ikke et spesielt leksikalsk utsagn og bør omskrives. Er det forresten en direkte sammenheng mellom at Norge trakk seg i 1970, og at fire delte førsteplassen i 1969? Ifølge Kato Hansen var det ymse årsaker til at en rekke land trakk seg det året. Hvis Aftenpost-artikkelen som er satt som referanse på setningen foran, bekrefter det, bør den flyttes bak denne setningen, så den fanger opp dette også.
  • Seksjonen «Valg av bidrag» har få referanser.
  • Seksjonen «Postkort og eksperter» er referanseløs.
  • Seksjonen «Flest, eldst og yngst» er referanseløs.
  • Seksjonen «Rabalderet i 1969»: Her omtales den berømmelige debatten med Erling Nielsen, men det er ikke noen referanse der. Det er en referanse til debatten lenger nede i artikkelen, og jeg synes det bør være en referanse her også. Jeg vil også tro at klagestormen er belagt i aviser?
  • At «Café le swing» og «Radio Luxembourg» ble store radiohiter, kan sikkert referansebelegges herfra.

Ikke misforstå: Jeg mener artikkelen er veldig bra, men referanser er alfa og omega, og derfor synes jeg vi bør gjøre vårt ytterste for å få dette på plass. Akkurat de to ukene som kommer har jeg dessverre ikke tid til å bidra med det selv, hvis ikke skulle jeg gjerne gjort det. (Artikkelen om Eurovision kunne sikkert også trengt en gjennomgang; det er jammen meg ni år siden den var kandidatartikkel nå. Får føre det opp på listen.) Semikolon (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 16:23 (CEST)

Jeg mener at noe av språket bør tones ned og strammes opp litt. Sensasjonsspråk og og fikse ord og uttrykk egner seg ikke helt her: «etterdønninger etter andre verdenskrig», «den første finalen gikk av stabelen», «endte på en respektabel fjerdeplass» (hvorfor ha formeninger om hva som er respektable plasseringer eller ikke?), «også dyr er tatt i bruk for å krydre sendingene» (krydder bruker man på maten ikke for å gjøre tv-sendinger bedre), «...spikeren i kista...», «variert kraftig», «startfeltet» (MGP er ikke noen 1000-meterfinale i sprint), «soleklar rekord» (om antallet deltakelser til Jahn Teigen - det er vel en mild overdrivelse å kalle 14 for en soleklar rekord når nestemann har deltatt 12 ganger), «debattprogrammer med høy temperatur», «rabalder»... (pluss noen flere eksempler). I tillegg står det at «inntil 1998 måtte også bidragene framføres på norsk eller et samisk språk» uten referanse. Slik jeg har forstått det måtte man fremføre sangen i den internasjonale finalen på et av landets offisielle språk, og samisk var ikke et offisielt språk. Stemmer det da at man i MGP kunne fremføre på samisk hvis man ikke kunne fremføre på samisk i ESC? Ellers er det stort sett en veldig god artikkel. TorbjørnS (ʦ) 22. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)
Takk for gode innspill, Semikolon og TorbjørnS! Jeg skal gå gjennom artikkelen og moderere og endre slik dere foreslår. Er enig i at det er noen ord og uttrykk som kan byttes ut med mer nøytrale betegnelser – samtidig må vi passe oss for ikke å bli helt kjønnsløse og sterile i språket vårt her på WP. Jeg mener det fint går an å bruke noe mer «fargerike» uttrykk og samtidig framstå som leksikalske og seriøse. Vet det er delte meninger om dette, men hovedpoenget – slik jeg ser det – er å få folk til å faktisk lese og lære av våre artikler, og da er et levende og aktivt språk viktig for å oppnå dette. Vi kan ikke bli helt firkantet, heller (f.eks at vi ikke kan bruke innarbeidede uttrykk som «startfelt», «kraftig», «etterdønninger», etc.). Pdstud1975 (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 09:42 (CEST)

Gode endringer både med hensyn til språk og kilder. Når det gjelder språkføring, mener jeg det er viktig å ha in mente at det er en vesensforskjell på en leksikonartikkel og en avis- eller magasinartikkel. I de to siste typene artikler er det åpning for å ta stilling til stoffet og bruke et mer malende språk enn i leksikonsjangeren. En leksikonartikkel skal først og fremst være etterrettelig, og et for lekent språk kan virke kontraproduktivt i så måte: Fordi det svekker leserens tillit til teksten, og fordi veien er kort til å komme med utsagn som bærer preg av personlig stillingstagen, og som ikke har belegg i nøytrale kilder. Wikipedia åpner like fullt for en mer fortellende og essayistisk stil enn leksikonartikler flest – SNLs artikler bærer i en del tilfeller preg av referatstil, mens våre på sitt beste er forsynt med tekstbindere og annet som gjør at det er en sammenhengende tekst i sin egen rett. Denne artikkelen er et godt eksempel på det slik den nå står.   Jeg har likevel noen flere kommentarer, siden denne er nominert til utmerket:

  • «Responsen var bra, og 303 sanger kom inn»: Jeg kan ikke se at referansen bekrefter dette? Det ser derimot ut til at denne gjør det.
  • «Finalen ble sendt i både radio og fjernsyn, til tross for at det ennå var et halvt år igjen til fjernsynets offisielle åpning i Norge»: Referansen i slutten av avsnittet bekrefter bare at den offisielle åpningen var et halvt år senere, ikke noen av opplysningene om finalen i 1960. Enkelte av opplysningene bekreftes imidlertid av OGAE-referansen jeg lenket til over, men ikke at finalen ble sendt i både radio og TV.
  • «Deltakerantallet i konkurransen har variert mellom 5 og 24 sanger, og finalefeltet mellom 5 og 12 sanger»: Referansen bekrefter ikke opplysningene, annet enn at 24 artister er det meste noensinne per 2011.
  • «Den første finalen i farger ble sendt i 1975, og to år etter ble den første finalen sendt med stereolyd på radio»: Referansen her viser både til side 28 og 99, men bare side 99 synes relevant.
  • Det står at alle bidrag måtte være på norsk frem til 1998, men i 1970-årene var det enkelte år åpning for andre språk i Eurovision-finalen; noen norske bidrag ble også fremført på engelsk den gang. Men det gjaldt kanskje ikke for de norske finalene?
  • «I 1995 kunne seerne for første gang stemme over telefon, men da bare i dagene før finalen»: Jeg fant bare én kilde i Retriever på at man kunne stemme via telefon, men ikke noe om at man bare kunne stemme i forkant av finalen. Kilden er fra en programomtale 1. april (samme dag som finalen), så det virker mest nærliggende at det var anledning til å stemme under finalen? Semikolon (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 01:55 (CEST)
Takk for innspillene, Semikolon. Når det gjelder bruk av referanser, har jeg ikke koblet absolutt alle faktaopplysningene direkte opp mot en kilde. Mer fyldige referanser finnes under hvert enkelt år (som er like grundig behandlet som hovedartikkelen). Men jeg skal ta en titt på dette.
  • Finalen i 1960 ble sendt både i radio og tv, semifinalen bare i radio. Skal se om jeg finner en referanse på dette.
  • Når det gjelder språk, var det kun norsk som gjaldt fram til 1998 – det var imidlertid åpning for å synge på valgfritt språk i Eurovision i årene 1973–76, men dette gjaldt altså kun den internasjonale finalen.
  • Telefonavstemning i 1995: Seerne kunne bare stemme i uka før finalen, og linjene ble stengt noen timer før finalen. Det var altså ikke mulig for seerne å telefonstemme under selve sendingen. Dette skjedde først i 1997 – med lite hell. Skal referanselegge dette. Pdstud1975 (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 09:59 (CEST)

En meget solid jobb! Litt pirk, er det noe poeng å lenke til årets finale øverst? Det betyr jo at teksten må korrigeres hvert år? Jeg tok en sjekk på hva Store norske leksikon har av artikkel om samme emne, og selv om den er helt ok, så er det langt igjen til SNLs artikkel når denne. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mai 2017 kl. 21:48 (CEST)

Takk for det, Ulf Larsen. Er enig angående lenkene i toppen av artikkelen. Strengt tatt kan vi fjerne begge lenkene øverst, for det kommer jo fram helt i begynnelsen av ingressen at det dreier seg om den norske konkurransen. Men jeg vet ikke helt praksisen på dette, så kanskje noen mer erfarne enn meg kan ta en vurdering på dette? Ser også at du la til SNL-artikkelen som ekstern lenke. SNL-artikkelen ble oppdatert nå i mai og er blitt nærmest en ren kopi av WP-artikkelen. Det er utvilsomt at SNL har brukt WP som hovedkilde. Jeg synes derfor ikke det er noen vits å lenke til SNL. Den gir ikke leseren noen ny eller utvidet informasjon og kunnskap, den er bare en tekst som oppsummerer WPs artikkel. Pdstud1975 (diskusjon) 26. mai 2017 kl. 10:37 (CEST)
Egentlig synes jeg denne type lenker til årets finale, årets sesong ol. er litt praktisk å ha i en hovedartikkel. Mange lesere vil nok enten slå opp artikkelen med årets arrangement i tankene, eller få lyst til å klikke seg videre. Da er det greit å ha en synlig lenke enten på toppen eller i infoboks. Og, strengt tatt må vel artikkelen oppdateres en gang i året uavhengig av denne lenken. mvh --Ooo86 (diskusjon) 26. mai 2017 kl. 11:17 (CEST)
Der sa Ooo86 akkurat det jeg hadde tenkt å si. Jeg synes lenken i toppen godt kan bli. Semikolon (diskusjon) 26. mai 2017 kl. 13:59 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. jun. 2017 kl. 19:20 (CEST)


Liste over borgermestre i TórshavnRediger

Dette er en godt gjennomarbeidet liste av Bruker:Efloean. Listen er ikke kun lokalpolitikk, men dekker en rekke sentrale nasjonale navn i færøysk politikk og samfunn. Alle listeobjekter (borgermestre) er godt dekket i egne artikler, og listen er en god oversikt.

God listeRediger

  1.   For Ooo86 (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 13:05 (CEST)
  2.   For --M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 13:59 (CEST)
  3.   For --- Løken (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 14:56 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 07:34 (CEST)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 18:02 (CEST)
  6.   For Frankemann (diskusjon) 27. mai 2017 kl. 18:58 (CEST)

KommentarerRediger

Det er noen rødlenker på viseborgermestre (personer helt uten iw og som i stor grad ikke er notable for annet en dette vervet), men disse har vi vurdert som tilleggsinformasjon og ser at i lignende gode lister er varaordførere helt utelatt. Listens hovedkilde gir navn og valgperioder, så det kan likevel gå an å helt «blåfarve» artikkelen om det er nødvendig i denne sammenheng. --Ooo86 (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 13:05 (CEST)

Det er ikke noe problem at det er noen uskrevne viseborgermestre, men vi kan eventuelt bruke {{ikkerød}} for estetikkens skyld. Det finnes enda mer presedens på at varaordførere ikke er påkrevet.
Det som imponerer meg mest ved lista er at alle biografiene jeg har sjekket har vært ordentlige, helhetlige biografier som forteller om bakgrunn, sivilt yrke og politiske verv med godt kildebelegg. (Vi har nok endel norske ordførerbiografier som praktisk talt bare inneholder navn - parti - fødeår - ordfører siden når, så dette er forbilledlig. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 13:59 (CEST)
Siden Ooo86 er i overkant beskjeden på egne vegne her, må jeg berømme hans eget arbeid i både liste og biografier, og ikke minst for å gi pushet for at dette skulle bli en kandidatartikkel. Godt lagarbeid. Jeg ser hva jeg får til av viseborgermestre, så kan vi bruke {{ikkerød}} på resten. Erik F. 20. mai 2017 kl. 16:08 (CEST)

Infoboksen oppgir at første embetsholder var Olaf Finsen (1904), mens listen oppgir Mads Andrias Winther (1909–1912), er det noe annet? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 17:56 (CEST)

Det var Erik som fjernet Olaf Finsen. Han var formann for borgerrepresentasjonen som var forut for valgt kommunestyre/borgermester, så det er ikke urimelig å begynne listen på Winther. Det stemmer mer med oppsettet i hovedkilden også. Jeg har oppdatert infoboks og tekst i og med at Finsen er tatt ut av selve listen. mvh --Ooo86 (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 20:51 (CEST)
Selv om Finsen er tatt ut av listen, kunne han kanskje vært nevnt på dette punktet i teksten? I alle tilfeller må selve artikkelen om Finsen også endres tilsvarende. --Ooo86 (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 21:02 (CEST)
Jeg endrer selve artikkelen om Finsen også, siden påstanden om at han var den første formannen i borgerrepresentasjonen, beror på en misforståelse. For interessens skyld kan det nevnes at den første var A.C. Lützen i 1866. Borgerrepresentasjonen valgte en formann hvert år. Det var åpenbart såpass store utskiftninger at kommunen ikke har tatt seg bryet med å føre hvem som var formenn, bare medlemmer. Foreslår at vi også begrenser oss til å liste de som faktisk var borgermestre, altså ordstyrere i kommunestyret etter 1908. De formennene som er av stor historisk interesse, som Lützen (en samfunnsstøtte, den første), J.P. Evensen (storkjøpmann, satt i ca. 20 år) og Finsen (den siste) kan nevnes i brødteksten. Erik F. 23. mai 2017 kl. 23:39 (CEST)
Jeg har nå forsøkt å klargjort forholdene rundt kommunelover og stemmerettsordninger som ledet frem til kjøpstadsrettighetene og kommunestyret i 1908. Erik F. 24. mai 2017 kl. 09:28 (CEST)
Ser bra ut, da skal vel alt være oppdatert i samsvar med endringen. Dette med Finsen er for øvrig noe som gjelder alle iw, selv om det egentlig ikke er naturlig å inkludere borgerrepresentasjonsformennene i listen, og i alle fall ikke kun én. Samtidig ikke overraskende, da det nok er lett å se hen til oppsett/struktur på andre språkversjoner, selv artikler som ikke direkte oversettes. Det var nok denne redigeringen på færøysk Wp i 2005 hvor Finsen sniker seg inn i listen. Bra vi får en grundig gjennomgang i kandidatprosessen. mvh --Ooo86 (diskusjon) 24. mai 2017 kl. 10:54 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 4. jun. 2017 kl. 19:19 (CEST)


KjernekraftRediger

denne artikkelen er (så langt jeg kan bedømme) både grundig og bredt anlagt. Frankemann (diskusjon · bidrag) har oversatt fra engelsk og gjort egne vurderinger og suppleringer underveis. M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 01:01 (CEST)

I løpet av dagen i dag – tirsdag 23.5. – har jeg først arkivert denne som en solid AA. Deretter har jeg, etter at både jeg selv og Ahz tenkte høyt om UA-status, innsett at dette er nok det vi vanligvis tenker på som UA-nivå: kildebelagt, bred og nyansert tilnæring, god prosess hvor mange små og store spørsmål blir drøftet. Derfor setter jeg nå inn avstemningsalternativet UA nedenfor. Det betyr at artikkelen, etter min oppfatning, må stå til vurdering i to nye uker - i og med at UA ikke var tema i de to første ukene. Jeg er spent på det videre artikkelsamarbeidet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 17:44 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 01:01 (CEST)
  2.   For Ranværing (d) 10. mai 2017 kl. 21:32 (CEST)
  3.   For Ahz (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 09:48 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 19. mai 2017 kl. 17:07 (CEST)
  5.   For Utvik (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 23:49 (CEST)
  6.   For Haakon K (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 08:11 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For --M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 17:44 (CEST)
  2.   For --Ahz (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 20:36 (CEST)
  3.   For --Ranværing (d) 23. mai 2017 kl. 21:20 (CEST)
  4.   For Mangler forutsetninger for å vurdere det faglige, men finner mine tre v-er: veldisponert, velskrevet og veldokumentert. Erik F. 25. mai 2017 kl. 14:46 (CEST)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 08:11 (CEST)
  6.   For - 4ing (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 22:09 (CEST)
  7.   For Utvik (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 22:28 (CEST)

KommentarerRediger

Inngressen
  • Jeg leste bare ingressen, den trenger språkvask. Det sies at vann varmes opp i kjelen (passiv form), det er et poeng å fortelle at det er kjernekraften som står for denne oppvarminga. Verbet «å sprenge» brukt om det som eksploderer, er litt rart. Ahz (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 09:04 (CEST)
Ja, altså Ahz, jeg ser ikke bort fra at ingressen trenger behandling. Spesielt bruker Ulf Larsen og jeg å file masse på den før vi blir fornøyde. Har nå forsøkt å føye til at vann blir til damp som igjen driver turbinen som i sin tur driver generatoren. «Eksplodere» blir mye bedre enn «sprenge», enig! Oppfordrer deg til å lese gjennom hele artikkelen, selv om du på kanskje ikke er så teknologiorientert, er artikkelen fokusert nokså mye på samfunnsrelaterte ting også. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 18:20 (CEST)
Takk for oppfordring. Det blir mye lettere å lese videre på en lang artikkel når ingressen er leservennlig, og jeg synes endringene allerede har gjort mye. Nå er jeg i gang med å lese videre. To spørsmål til ingressen: Kan avsnittene være kortere? Og kan denne setningen skrives om: "Flesteparten av de atomkraftverkene som blir bygget i verden i dag skjer i Kina". Ahz (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 20:45 (CEST)
Tja Ahz, min smak tilsier omtrent denne lengden. Du må gjerne komme med et forslag til omskrevet ingress, enten her på diskusjonssiden eller at du går rett inn på artikkelen. Å gå rett inn og endre ingressen går gjerne bra, men helst ikke gjør annet enn korrektur i selve brødteksten, pga. referanser og alt mulig rart som henger sammen, blir det lett uoversiktlig for meg å henge med. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 20:57 (CEST)
Nå har jeg lest hele, og er meget fornøyd med nivå på både dybde og bredde! Jeg kan anbefale artikkelen. Så kan jeg fortsette å korrekturlese - det var bare tastefeil igjen, ingen rare setninger, så det er ikke fare for meningsendring. Kinasetninga jeg kommenterte har en bedre variant mot slutten av artikkelen som kan kopieres. Ahz (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 09:48 (CEST)
Utført. Jeg har delt to av avsnittene i ingressen. Ahz (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 16:09 (CEST)
Referanser og eventuell lenkeråte
  • Jeg mener at i artikler på dette nivået bør datoer etc. i referanser konverteres/oversettes til norsk. Besøksdato bør også oppdateres, da jeg forventer at alle lenkene har blitt kontrollert (i hvert fall at de eksisterer ennå). - 4ing (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 13:25 (CEST)
Hei 4ing, jeg mener da at datoene automatisk er konvertert til norsk format, kan ikke se at det står annet enn norske datoformater i referanselisten? Å kontrollere alle lenkene var litt av et ønske! Det vil faktisk være mangfoldige timers arbeid. Mener da at det er bot-er som bruker å frese gå gjennom slike ting? Det hender jo at jeg gjør stikkontroller av dem, men fordelen med oversette er jo at en sparer svært mye arbeid på å lete opp kildelitteratur. Min artikkelproduksjon vil bli sterkt redusert om dette må gjennomføres manuelt. Ha sier Telaneo, hva kan en bot gjøre for oss her? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 18:20 (CEST)
Jeg har manuelt sjekka referanse nummer 84, den er død. Jeg sjekka den fordi jeg lurte på om den amerikanske u-båtflåten kun består av atomdrevne u-båter, eller om den har en avdeling med atomdrevne u-båter. Ahz (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 20:45 (CEST)
Døde sider kan nok gjenfinnes på web archive eller archive.is. Telaneo (Diskusjonsside) 10. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)
Det er nok dessverre ikke mulig å sjekke alle datoene slik du tenker deg. Det er et utall mange muligheter her, og det er vanskelig å sjekke for alle automatisk. Ved første øyekast ser jeg noen som sier «accesed [...]» og en del udaterte. I kilden ser jeg noen referanser bruker kildemaler, noen bruker engelske kildemaler, noen bruker direkte formatering, mens andre bare er URL-er. Det jeg ville gjort er å manuelt gått gjennom alle og være konsekvent i hvilken måte de skal være formatert (helst førstnevnte), selv om det er fryktelig mange. Det er det jeg har gjort på mine kandidatsider. Når det er sagt, så betyr jo ikke det at kildene ikke er mulige å finne frem. Selv om det bare er en URL, så er det fortsatt en kilde. Det er mest for at det skal se pent ut at jeg gjorde det på mine kandidatsider. Telaneo (Diskusjonsside) 10. mai 2017 kl. 22:22 (CEST)
Det er også en del av referansene som inneholder kommentarer på engelsk - disse bør oversettes til norsk (f.eks. 220, 223, 224, 226 og 270). - 4ing (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 10:25 (CEST)
Takk Telaneo! Hva gjør du for å finne koden «accesed [...]? Hva sier den? Er dette et nyttig verktøy jeg kan bruke? Det viktigste her tenker jeg er å luke ut døde lenker, samt få teksten i referanselisten til å se mest mulig ensartet ut. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 17:59 (CEST)
Her brukte jeg bare Ctrl+F og søkte på engelske ord. De referansene som er skrevet å engelsk bruker ingen mal, de er bare skrevet rett i wikitekst, så blir ikke konvertert eller noe, så søk på engelske ord gir gode treff,. Funker i Chrome og Firefox, og burde være i de fleste andre browsere også. Det finnes en del verktøy der ute for å finne døde lenker på sider (tror faktisk W3 har en), men siden det er mange lenker her, så kan det ta tid å sjekke. Telaneo (Diskusjonsside) 11. mai 2017 kl. 18:20 (CEST)
Hei 4ing og Ahz, har brukt mange timer i helgen på å oppdatere referansene. Håper at spesielt 4ing vil ta seg tid til å se over artikkelen. Du presenterer deg som teknologiinteressert så da er du en spesielt godt kvalifisert kontrollør. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 17:56 (CEST)
Ulf Larsens kommentarer

Det er en del røde lenker som jeg mener har lite for seg, for eksempel indusert radioaktivitet og hesperium. De som skriver så spesialiserte artikler vet hvordan de lages, slik de står nå er de bare invitasjon til vandaler. Foreslår at de fleste fjernes. Tips: Visuell redigering er topp for å raskt fjerne internlenker. Om ønskelig kan jeg eventuelt ta en runde på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 21:13 (CEST)

Ja, Ulf du kan ha rett i det. Ta gjerne en runde og fjern dem som neppe får artikkel med det første. Forresten tro jeg de som ligger under overskriften Regulering av atomindustrien er viktig begreper og institusjoner som virkelig må få artikkel snarest. At Radioaktivt avfall ikke har noen egen artikkel er f.eks. helt merkelig, skal se hva jeg kan gjøre med dette de nærmeste dagene. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 22:10 (CEST)

Jeg trenger lenger tid til gjennomlesing, om M O Haugen kan la artikkelen stå til over helgen, så er jeg takknemlig for det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 12:35 (CEST)

Ingen fare; det er viktigere å gjøre artiklene gode enn å gjøre det raskt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 12:52 (CEST)

Seksjonen Ekspansiv atomkraftutbygging handler dels om nettopp det, men om lag halvparten er om opposisjon til utbygging. Foreslår at tittelen endres så den bedre reflekterer det. Hva med Ekspansjon og opposisjon, eller Ekspansjon og motstand? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 20:25 (CEST)


  Jeg har endret. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Stusser på denne billedteksten: «Statusen for kjernekraft i verdens land. (Klikk på bildet for tegnforklaring.)». Er statusen korrekt, eller burde det stått status? Kanskje Haakon K kan si hva som er riktig? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 20:36 (CEST)


  Det høres bedre ut med «Status for kjernekraft i verdens land». Har endret --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Denne setningen: «Internasjonal forskning fortsetter med sikkerhetsforbedringer som passivt sikre atomkraftverk, forskning på bruk av kjernefysisk fusjon, og ytterligere bruk av prosessvarme slik som for eksempel hydrogenproduksjon (til forsyning til en mulig hydrogenøkonomi), for avsalting av sjøvann, og for bruk i fjernvarmesystemer.». Er det hydrogenproduksjon for avsalting av sjøvann? Bør strammes inn. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 22:44 (CEST)


  Har klargjort dette. Alle tingene er altså separate tiltak. --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Denne setningen: «Likevel har kjernekraft totalkostnader i 2012 på cirka 96 US dollar per MWh, det meste på grunn av byggekostnader. Til sammenligning er kostnadene for solenergi på 130 US dollar per MWh, og naturgass i den lave enden av spektret med 64 US dollar per MWh.»

Her tror jeg hovedbidragsyter må prøve å finne nyere tall, da kostnadene for sol- og vind har gått kraftig ned i løpet av få år, så kraftig at enkelte nye installasjoner nå settes i drift uten subsidier. Se f.eks artikler fra Bloomberg og Financial Times: «World Energy Hits a Turning Point: Solar That's Cheaper Than Wind» og «Dong Energy breaks subsidy link with new offshore wind farms». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 23:13 (CEST)

Se også denne setningen fra artikkelen i Financial Times: «The average global price of solar power contracted in this way has plummeted from almost $250 per megawatt hour in 2010 to $50 MWh last year, the agency said.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 23:20 (CEST)


  Da har jeg oppdatert tallene for energiproduksjon. Har brukt U.S. Energy Information Administration som kilde. Du har rett i at energiprisene for solenergi har gått så mye ned at dette er billigere enn kjernekraft, og dette kommer nå med i artikkelen. Takk for at du var oppmerksom på denne interessante utviklingen! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Det er endel illustrasjoner som er med engelsk tekst, lagret som .svg-filer som gjerne kunne vært oversatt, kanskje unge lovende Telaneo kunne funnet det å være en interessant utfordring? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 23:34 (CEST)

Det virker som Fil:US and USSR nuclear stockpiles.svg, Fil:Nuclear power history.svg og Fil:Annual electricity net generation in the world.svg kan oversettes. Skal se hva jeg får til i løpet av i morgen. Telaneo (Diskusjonsside) 17. mai 2017 kl. 23:45 (CEST)
Den er god! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 00:00 (CEST)
Fil:Annual electricity net generation in the world.svg får jeg ikke oversatt på grunn av måten filen er lagt opp. Fil:US and USSR nuclear stockpiles.svg har jeg oversatt og lagt inn. Fil:Nuclear power history.svg har allerede norsk oversettelse og kan vises på samme måte som jeg viste det andre bildet i denne artikkelen. Problemet er at Fil:Nuclear power history.svg ligger inne i {{multiple images}}, og derfra tror jeg ikke man får sagt hvilket språk man ønsker å ha bildet på. Telaneo (Diskusjonsside) 18. mai 2017 kl. 10:40 (CEST)

  Stor takk til unge lovende Telaneo for at du gjør dette!

Denne setningen: «For å kontrollere en slik kjernefysisk kjedereaksjon i en reaktor anvendes såkalt nøytrogift». Skal det være nøytrogift, eller mangler det en n? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 00:01 (CEST)


  Det skal det være nøytrongift, se Neutron poison. Mange pussige metaforer som benyttes i denne industrien! --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Dette avsnittet skjønner jeg ikke:

Siden brøkdelen av en radioisotops nedbryting av atomer per tidsenhet er omvendt proporsjonal med dens halveringstid, vil den relative radioaktivitet av deponert menneskeskapt radioaktivt avfall avta over tid i forhold til naturlige radioisotoper. Dette på samme måte som nedbrytingsproduktene av 120 billioner tonn thorium og 40 billioner tonn uran som det finnes naturlige konsentrasjoner av i jordskorpen.[192][193][194] For eksempel over en tidsramme på tusenvis av år, etter at de mest aktive radioisotoper med kort halveringstid har blitt brutt ned, vil alt deponert atomavfall i USA øke radioaktivitet i de øverste 600 meter av stein og jord (10 millioner km2) etter omtrent 1 til 10 millioner over den kumulative mengden av naturlige radioisotoper i et slikt volum. Dette selv om nærhet til området der deponeringen skjer ville ha en langt høyere konsentrasjon av kunstige radioisotoper i undergrunnen enn dette gjennomsnittet.

Dels stusser jeg på brøkdel av en radioisotops nedbryting, dels på slutten av avsnittet. Forsøkes det å få frem at det ved lagring skjer en veldig økning i konsentrasjon, eller at den er liten, sett i forhold til naturlig stråling? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 01:08 (CEST)

Ja, dette avsnittet er vanskelig skrevet opprinnelig, og kanskje ikke så godt oversatt heller. Har fosøkt å endre, men mulig at det ikke er særlig lett å forstå nå heller. Phidus kan du hjelpe oss med dette avsnittet? Takk for nøye gjennomgang Ulf Larsen! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Denne setningen er dels alt for lang (må minst deles i to) og dels uklar:

«Når umiddelbare strålingsrelaterte dødsfall fra ulykker holdes opp mot umiddelbare dødsfall fra andre energikilder,[220][221] når latente, eller antatte, indirekte kreftdødsfall fra kjernefysiske ulykker i forhold til de umiddelbare dødsfall fra de ovennevnte energikilder,[222][223][224][225] og når de samlede umiddelbare og indirekte dødsfall fra kjernekraft og alle fossile brensler sammenlignes, dødsfall som følge av gruveulykker for å skaffe naturressursene til kraftproduksjon, samt ved sammenligning av luftforurensning.»

Jeg har begynt å pusse på den, men er usikker på innholdet, så hovedbidragsyter bør se på den før jeg tar en ny titt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 21:16 (CEST)

  ? Dette innrømmer jeg å være de verste setningene jeg noen gang har bidratt til! Har forsøkt med en omskrivning, men fuglene skal vite at de engelske originale setningene heller ikke er særlig lettfattelige. Kan du ta en ny titt Ulf Larsen? Ranværing, kunne du også tatt en titt på dette? Du bruker jo å være briljant når det gjelder rekonstruksjon av mislykkede setninger. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:42 (CEST)

Foreslår at seksjonen med overskriften Sammenligning med fornybar energi fjernes i sin helhet, da den er gått ut på dato, ref. det jeg har nevnt over om raskt fallende pris på sol- og vindenergi. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 22:39 (CEST)

Men jeg ser at rapporten fra Brookings Institution som det henvises til, bare er tre år gammel, samt at den ser på mange forskjellige faktorer. Selv om prisen på energien fra disse energikildene har falt mye, er det en del andre store fordeler med kjernekraft. Spesielt at den spiller rollen som grunnlastverk, mens derimot vind- og solkraft bare er noe en nyter godt av når det blåser eller er sol. Det kreves også energi for å hente ut og produsere stål og andre metaller for vindmøller og solceller. Men mulig at utviklingen er med sol- og vindkraft de neste årene, slik at avsnittet er utdatert om noen år. Jeg synes det skal stå enn så lenge. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:42 (CEST)

I seksjonen Debatten om kjernekraft synes jeg det mangler å nevne at Tyskland har gått for å avvikle atomkraft etter ulykken i Japan, og kraftig lagt om - Energiwende - noe som er ganske enestående. Merkel er vel heller ikke noen typisk atomkraftmotstander, med sin bakgrunn innen realfag må det ha sittet langt inne for henne å snu i dette spørsmålet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 22:48 (CEST)

Hei Ulf Larsen, ja her er det noe å ta tak i. Jeg er ikke hjemme nå, og dette er litt krevende å gå gjennom. Skal se på dette forhåpentligvis på mandag. Takk for grundig gjennomlesning og konstruktive innspill! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 09:30 (CEST)
  ? Nå har jeg inkludert Energiewende med to korte setninger. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:42 (CEST)

Jeg synes avsnittet «Stor optimisme etter andre verdenskrig» er litt for beskjedent på norske vegne. Det var ikke bare USA, Canada og Sovjet som forsket. Norge var svært langt framme i forskning på praktisk anvendelse av atomenergi. Arbeidet med Kjellerreaktoren startet i 1947, og den var klar til bruk i 1951. Jeg synes det må nevnes i en norskspråklig fremstilling av historien. --Trurl (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 21:32 (CEST)

Godt poeng Trurl, tatt med en kort passus om dette! Fint om du vil lese gjennom hele artikkelen! M O Haugen venter gjerne enda litt til med å avslutte kandidatprosessen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:42 (CEST)
Frankemann skrev inn: «denne forskningen, som i dag er organisert ved Institutt for energiteknikk». Hvor stor del av den internasjonale forskningen på kjernekraft er organisert av IFE/IFA? Slik som setningen står nå, ser det ut som om det er alt. Det er også en setning som handler mer om nåtid enn om tiden etter krigen? Ahz (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 23:27 (CEST)
Du har rett, Ahz, den setningen falt dårlig ut. Har korrigert. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 17:58 (CEST)

Har tillatt meg å fjerne en setning, se denne diffen, jeg mener det ikke er relevant for det sentrale resonnementet i seksjonen. Det holder å avslutte med at «På grunnlag av disse sammenligningene er det beregnet at bruk av kjernefysisk energi har forhindret rundt 1,8 millioner dødsfall mellom 1971 og 2009.» - vi trenger ikke å vite at «Dette ved at andelen av energi som ellers ville ha blitt generert av fossilt brensel er redusert, denne trenden er også anslått å fortsette.», tror jeg. Ellers synes jeg dette avsnittet nå ser greit ut, hovedbidragsyter Frankemann får ta en siste sjekk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 23:21 (CEST)

Jo Ulf Larsen mulig opplysningen var unødvendig. Disse forholdene er jo forklart lenger opp i avsnittene. Måtte imidlertid sette tilbake referansene som gjelder for den setningen som ble igjen. Tusen takk til Ulf Larsen, Ahz og andre som har lest nøye gjennom. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 17:58 (CEST)

Jeg savner en beskrivelse av bruk av kjernekraft i fartøyer i ingressen. Nå nevnes det kun i setningen "Det har også vært noen atomubåtulykker". Kanskje det også burde vært en egen seksjon om atomdrevne fartøyer. - 4ing (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 21:58 (CEST)

Tja, 4ing skal det stå noe i ingressen om kjernekraft i fartøyer, bør det stå noe i hoveddelen, og skal det stå noe i hoveddelen om dette, hvorfor ikke også noe mer om andre anvendelser også? Det ene tar det andre. Ta en titt på den tyske artikkelen Kernenergie, der er det knapt noe annet enn elektrisitetsproduksjon som er med, mens den spanske Energía nuclear under overskriften Tecnología nuclear har med en rekke andre anvendelser, til og med kjernevåpen. Jeg kunne kanskje forsøkt å oversatt fra den spanske artikkelen, men kjernevåpen mener jeg er et annet bruksområde, så det dropper jeg. Har du noen tanker om dette, f.eks. hvor et slikt avsnitt om andre anvendelser passer inn? Jeg mener at omfanget må være kort, tross alt er kjernekraft til elektrisitetsproduksjon det som er den altoverveiende viktigste bruken. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 23:09 (CEST)
Om ikke alle anvendelser beskrives detaljert i artikkelen, bør i det minste artikkelen forklare hvilke anvendelser kjernekraft har. Alternativt bør det presiseres hva artikkelen dekker (og ikke dekker). Jeg liker disposisjonen i den spanske artikkelen, men er enig i at vektleggingen av de forskjellige anvendelsene burde være mer i favør av (landbaserte) kraftverk. Kunne det være en ide å legge inn en kort seksjon om anvendelsesområder mellom ingressen og historiedelen? - 4ing (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 09:09 (CEST)
Hei 4ing, jeg har nå skrevet et nytt hovedkapittel om andre anvendelser av atomkraft. Jeg har hentet det meste fra den spanske artikkelen. Se om dette blir bra, er f.eks. fremstillingen kompakt nok og plasseringen av kapitlet grei? M O Haugen vil du være snill å la kandidatprosessen vare enda litt lengre? Veldig fint om f.eks. Ranværing eller Ulf Larsen har tid til å se over dette kapitlet. Jeg lover dere fascinerende lesning! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 19:26 (CEST)
Jeg er i gang! Jeg synes det er riktig plassering i disposisjonen. Avsnittet om militærfly er jeg usikker på. Det er vanskelig å verifisere det første avsnittet ut i fra referanse 158, den hører kanskje heller til i avsnittet om termonukleære raketter? Det avsnittet har jo ikke fotnote. Referanse 159 (om Lockheed Martins kompakte fusjonsreaktor) kan suppleres med Aviation Week som en mer pålitelig kilde enn sploid.gizmodo.com, på tross av krav om registrering for å lese. Men så er det ikke sikkert et sånt langsiktig prosjekt full av usikkerhetsmomenter er nevneverdig i det hele tatt. Til slutt, jeg skjønner ikke hvorfor bruk av hydrogen i hydrogendrevne biler er indirekte bruk av kjernekraft? Ahz (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 20:15 (CEST)
Ok, nå tror jeg at jeg skjønner litt mer, og det gjør at jeg må lufte en tanke. Seksjonen er disponert etter ulike transportmidler, men hvordan hadde det vært om den hadde vært disponert etter framdriftsmetode (eller hva jeg skal kalle det)? Reaktor-til-propell, jet-/rakett"motor", og så videre. Ahz (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 20:41 (CEST)
Hei Ahz, og takk for innspillene. Enig i at jeg må arbeide noe mer med referansene, så takk for tips om bedre kilder. Når det gjelder Lockheed-Martins kompakte fusjonsreaktor tenkte jeg den var morsom å nevne, slik at vi får frem at denne industrien har en del svært ambisiøse prosjekter. Uansett vi kan gjerne vurdere om noe skal trekkes fra eller legges til. Se disse sidene som kommer med noen spennende eksempler: What other things can nuclear technology be used for og Russian polar nuclear lighthouses.
Men jeg falt ikke for tanken om å disponere kapitlet etter teknologi for fremdrift. Tror noen av disse konseptene er rimelig avanserte, se f.eks. Ionemotor. Skal vi få forklart disse slik at det er mulig å forstå tror jeg vi trenger mye tekst, og tross alt er dette en oversiktsartikkel. Dette får komme i de spesialiserte artiklene om disse nokså eksotiske konseptene. En annen ting er at dette er svært små bruksområder for kjernekraft. F.eks. har hverken den engelske eller tyske artikkelen nevnt noe om disse anvendelsemetodene i det hele tatt. Skal se mer på artikkelen på fredag (tror jeg). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. mai 2017 kl. 21:53 (CEST)

Under seksjonen for atomdrevne handelsfartøy er nettstedet Fakta om fartyg brukt som kilde, det bør finnes en bedre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)

Ja, har funnet og lagt til en mye bedre. --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2017 kl. 21:33 (CEST)

Er dette en relevant kilde for noe? Teknisk ukeblad: Russland dobler levetiden på slitte atomkraftverk Ahz (diskusjon) 2. jun. 2017 kl. 16:52 (CEST)

Jo, takk Ahz, det er en interessant sak, som nå har fått et avsnitt. Vi ingeniører ser på Teknisk ukeblad litt som et Se og hør for ingeniørstanden, men på den annen side blir det dumt om artikkelen blir en eneste lang hyllest av atomindustrien. Det er nokså stor frykt for tilstanden for russiske atomkraftverker, dermed kan dette være greit å ta med litt om dette. På denne siden Russian nuclear power kan du se dette fremstilt svært mye mer detaljert, og selvsakt fra bransjens eget beroligende syn. Jeg har brukt dette også som kilde.
Kan ikke Ahz, M O Haugen og Ulf Larsen se litt kritisk på det jeg har lagt til nå i det aller siste? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jun. 2017 kl. 21:33 (CEST)
Sjekk den endringa jeg gjorde i avsnittet om hydrogendrevne biler, Frankemann, har jeg beholdt meningsinnholdet i revisjonen min? Ellers tenker jeg fortsatt på den første kilden i avsnittet om atomdrevne militærfly. Det er en type kilde som bør suppleres med sidetall for å være verdt noe. Jeg synes det er vanskelig å finne godt belegg i dokumentet for at Sovjetunionen hadde et slikt program og at årsaken til at det amerikanske programmet ble avsluttet var sikkerhetsutfordringer. Og var planlagt flytid permanent eller fem døgn? Ahz (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 22:23 (CEST)
Endringen var fin den, Ahz, takk skal du ha! Jeg fant noen andre kilder om disse obskure prosjektene, men ble forbauset over at det skulle være såpass vanskelig. Engelsk WP har flere artikler om dette, men med nokså dårlig kildebelegging. Har lagt til tre nye referanser som jeg mener dekker det som nå står i avsnittet. Referansen til forelesningen fra 1960-årene har jeg fortsatt med, men har ikke greid å finne noe relevant sidetall. Om du mener denne referansen ikke står seg kan vi gjerne slette den, men den sier jo også en noe generelt om forskningsfeltet. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)
@Frankemann:: Det var faktisk veldig interessant å lese kilden om de sovjetiske prosjektene! Fra forelesningen er det side 9 jeg synes er viktigst. Men nå har jeg prøvd å sette meg enda bedre inn i materialet – det er jo ikke helt lett for en ikke-ingeniør – så nå forstår jeg resten av dokumentet bedre også. Den bør ikke slettes. Ahz (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:17 (CEST)
@Ahz: Så bra at, se om du mener at noen flere (kortfattede) detaljer kan/bør inkluderes! Sett inn det sidetallet i referansen som du mener er relevant. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 22:06 (CEST)

«En oversikt utført av den danske professoren Benjamin K. Sovacool viser at på verdensbasis har det vært 99 ulykker ved atomkraftverk.[239] 57 ulykker har skjedd etter Tsjernobyl-ulykken, og 56 av disse atomrelaterte ulykkene har skjedd i USA» Er det virkelig slik at 56 av 57 har skjedd i USA, eller er det 56 av 99? Det bør være en dato for når dette gjelder, dessuten er vel ordet «atomrelaterte» unødvendig her? M14 (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 22:28 (CEST)

@M14: Du har rett, denne setningen er ikke entydig, men nå tror jeg den er blitt det. Altså 56 av 99 ulykker har skjedd i USA. Dette basert på den originale engelske teksten, selve referansen er ikke åpen uten at en har et spesielt medlemskap. Enig i at «atomrelatert» er et unødvendig ord å ha med, men hva mener du med dato? Ulykkene har jo nødvendigvis skjedd siden introduksjonen av atomkraft og frem til nå. For øvrig har (selvfølgelig) engelsk WP en artikkel med opplisting av ulykker i atomkraftverk: Nuclear and radiation accidents and incidents, men tror ikke listen her er komplett for hele verden. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 18:43 (CEST)
@Frankemann: Ja, nå ble det entydig. Med dato mente jeg når dette gjelder, to av referansene er fra 2010, noe slikt som «En oversikt utført av den danske professoren Benjamin K. Sovacool i 2010». Mvh. M14 (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 19:39 (CEST)
  Bra innspill, nå utført. Takk! --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 19:50 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 18:47 (CEST)


AFI's 100 Years...100 ThrillsRediger

Dette er god liste slik god liste skal være, synes jeg. Ryddig satt opp, forankret i kompetent ekstern kilde, fint illustert og jevnt god kvalitet på artiklene som listes. Det er den 35. kandidatartikkelen fra Torfilm (diskusjon · bidrag) på drøye 3 år. M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 08:55 (CEST)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 08:55 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 16:04 (CEST)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 15:51 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 03:09 (CEST)

KommentarerRediger

Har stemt for, men synes artikkelen har større potensiale enn det som er her nå. Det er plass til mer i listen (ledig bredde) og av elementer som kanskje kan legges inn er f.eks navn på regissør, filmselskap osv. Det vil vel gjøre listen mer interessant for de som liker slikt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 16:06 (CEST)

Det er god idé og en sympatisk tanke, Ulf. Men jeg er litt skeptisk likevel. En av de vanskeligste tingene med kandidatprosessene er at kriteriene og forventningene flyttes sporadisk og uforutsigbart, litt fra gang til gang og litt avhengig av hvem som deltar i prosessen. Dette er den tredje AFI-lista vi vurderer, og jeg har et stille håp om at Torfilm kanskje lager enda flere av dem. Da er det best for alle parter om forventningene er stabile fra gang til gang. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 17:52 (CEST)
Jeg har allerede stemt for artikkelen, og stemmen står uansett. Om ikke annet så kan det kanskje være noe Torfilm kan ha som et punkt om han ønsker å pusse på artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 18:32 (CEST)
Det er en fin idé for å fylle plassen, men så fremt vi ikke skal frem til filmer med best regi, eller best produksjon, synes jeg ikke det er nødvendig å nevne regissør og/eller filmselskap. Hvor mye vi har med av informasjon bør bli bestemt av innholdet i listen, tenker jeg. Vi har f. eks. en liste om filmmusikk, da er det naturlig å trekke inn filmkomponisten. Vi har også en liste om rollefigurer, da er det naturlig å trekke inn figurnavn og skuespiller. Slik jeg ser det dekker denne listen spenningsfilmer i sin helhet, og da ikke bare i form av regi, produksjon og slike grunnleggende elementer. // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 16:43 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 08:55 (CEST)


Konrad AdenauerRediger

Fyldig, grundig og godt kildebelagt artikkel. Kvalifiserer vel til "Utmerket". BLÆGG (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 16:44 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For BLÆGG (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 16:44 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 08:58 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 15. jun. 2017 kl. 15:50 (CEST)
  4.   For --M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 18:35 (CEST)
  5.   For God artikkel og et flott initiativ fra forslagsstilleren. Erik F. 15. jun. 2017 kl. 19:50 (CEST)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 23:06 (CEST)

KommentarerRediger

@BLÆGG: Har du klarert denne nominasjonen med hovedbidragsyter, jf. det som står i «VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER:»-avsnittet i innledningen her? Mvh. Kjetil_r 13. jun. 2017 kl. 17:01 (CEST)

Nei, men Wikipedia er jo et fellesskapsprosjekt - så det er alltid vanskelig å finne ut noe om hovedbidragsyter... --BLÆGG (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 22:47 (CEST)
Til BLÆGG: Det er sjelden vanskelig å finne ut hvem som er hovedbidragsyter, så også om denne. Gå til artikkelens historikk, velg Statistikk over revisjonshistorikk og du får frem en oversikt over hvem som har bidratt, og hvor mye. Det er lett å se at Trygve W Nodeland har bidratt mest (46 % av redigeringene, 69 % av teksten). Nå kan det jo være at Nodeland uansett synes det er greit at denne nomineres, men det ryddigste er å spørre han først. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 09:26 (CEST)

Klar AA. Kanskje også UA når jeg får lest over den på nytt. Haakon K (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 08:58 (CEST)

BLÆGG er en aktiv bidragsyter! Haakon K også. Det er flott. Det står enhver fritt å foreslå. Men jeg har i og for seg en ambisjon om å forbedre denne artikkelen med ytterligere 40 %, om man kan si det slik. Fortsatt er det en rekke avsnitt som kan forbedres: valget av ham som kanslerkandidat (med en liten setning om smøremiddagen i Röhndorf), armeringen av Tyskland og bakgrunnen for det, Der Spiegel-affæren (kanskje ikke så viktig, men den står jo der), forholdet til de Gaulle og til Foster Dulles som bare er referanseløst kommentert, avgangen som kansler herunder hvordan han ble presset til dette, hans forhold til andre deler av politikken enn utenrikspolitikken, hans forhold til kirken. Videre er Adenauers ungdomstid og øvrige familie bare meget kort beskrevet. Et sentralt tema som Konrad Adenauer hvor det er så mye stoff å hente, krever mer tekst for å bli AA eller UA enn andre og snevrere temaer. Det er ikke noe vanskeligere, men det er mer! Dessuten har vi nokså lite av dette skrevet på norsk, så det er en absolutt forutsetning å kunne lese tysk, slik jeg ser det. Vel, det kan selvsagt finnes gode kilder på andre språk også. Hans memoarer er på norsk, men Konrad selv er en luring, så han er ikke helt å stole på. Men hvilken selvbiograf er nå det! I tillegg til det ovenstående kommer alle sideartiklene, de om alle de merkelige etterkrigsfenomener som Ruhrstatuttet, Okkupasjonsstatuttet osv. Jeg ville sagt at dette er modent for en vurdering etter juleferien! Men det er nå bare min mening. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 10:03 (CEST)
Takk for godt arbeid. Jeg ble i hvert fall imponert da jeg leste artikkelen, Bruker:Trygve W Nodeland. Den er til og med skrevet i et rimelig medrivende språk - noe som gjør det til en glede å lese videre. Det kan ikke sies om alle AA/UA-artikler, og det var også noe av grunnen til at jeg nominerte den. Artikkelen må gjerne utvides - og lykke til med arbeidet! --BLÆGG (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 17:57 (CEST)
Det er en god regel å avklare med hovedbidragsyter om hen regner seg ferdig med artikkelen, og det oppdaget BLÆGG denne gangen. Siden prosessen nå uansett er satt i gang, foreslår jeg at vi avslutter den som en AA-sak denne gang, og dersom/når Trygve Nodeland gjør seg ferdig i tråd med de større ambisjonene han har for artikkelen, så kan vi renominere den for oppgradering til UA-status når den tid kommer. OK? Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 18:35 (CEST)
OK for meg. Det er første gang jeg anbefaler en artikkel - og det er kanskje grunnen til at jeg trådte litt feil i prosessen.--BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 18:40 (CEST)
Neppe så stor sak dette BLÆGG, men jeg har lurt på å nominere egne artikler, men så slår det meg at M O Haugen er god til å «ta pulsen» på Wikipedia, dosere ut artikler til nominering i riktig mengde, kjenner til når Ulf Larsen er på vakt, etc. Synes at Trygve Nodeland skal la seg smigre av denne nominasjonen, så kan artikkelen i sikkert nomineres til UA etter juleferien! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 21:20 (CEST)
Ifølge denne listen: Liste der Oberbürgermeister der Stadt Köln, var Adenauer overborgermester i Køln fra 18. oktober 1917 til 13. mars 1933. Ikke fra 1919 som det går frem av artikkelen. Vi burde kanskje ha en egen liste over borgermestere av Köln? --Ranværing (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 12:57 (CEST)
Jeg tok meg den frihet og rettet det (fra 1919 til 1917). --Ranværing (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 17:03 (CEST)
Det er helt korrekt. Årstallet fremgår av den referansen som følger avsnittet, så det er en skrivefeil/tankebrist. Takk for det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 11:56 (CEST)

Jeg har ikke kommet så langt som til å finne referanser til anekdotene. Ja-Nein-Amen-anekdoten forekommer i flere varianter. Det er kommet én tilføyelse der han sies å avsky Berlin. Referanser gir vel ikke dekning for den påstanden? Adenauer var rhinlender og ikke prøysser. Ifølge artikkelen unngikk han Berlin. Men han bosatte seg i Neubabelsberg som ikke er langt unna! Verre var det ikke. Villaene i Babelsberg har jo en levelig størrelse, så kanskje var det det. Hvorvidt hans bemerkning dreide seg om en avsky eller form for spøk, har jeg ikke egentlig fått noen visshet for. Men det kan jo finnes andre kilder som ikke er kommet med. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 16:59 (CEST)


Selv om det åpenbart er potensial for UA her, så foreslår jeg at vi følger Trygve Nodelands ønske om mer tid før vi betrakter den som ferdig og kroner den med ei UA-stjerne. I mellomtiden:


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 12:27 (CEST)


John TyndallRediger

Grundig og bred og interessant biografi om en sentral britisk vitenskapsmann fra 1800-tallet, oversatt fra engelsk av Frankemann (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 19:15 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 19:15 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 22:31 (CEST)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 00:41 (CEST)
  4.   For 3s (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 08:48 (CEST)
  5.   For Pluss for et levende språk. Erik F. 22. jun. 2017 kl. 12:04 (CEST)
  6.   For Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:42 (CEST)

KommentarerRediger

En veldig fyldig artikkel! Det er imidlertid noen formelle ting her som bør sees på:

  • En del referanser er ikke formatert riktig og dukker opp i brødteksten.
  • En del tilfeller hvor det er brukt både kursiv og anførselstegn for sitater. Det holder med én av delene, jeg vet ikke på stående fot hvilken av dem stilmanualen foreskriver. Det er også et langt avsnitt som er kursivert, jeg tror det må være feil.
  • «Han prøvde uten hell å få Storbritannias fremste vitenskapssamfunn til å fordømme det irske hjemmestyrets forslag som strider mot interessene til vitenskapen»: Slik det står nå, står artikkelen inne for at dette stred mot interessene til vitenskapen. Det bør skrives om slik at det kommer frem at dette var Tyndalls syn.
  • Det brukes noen ganger «absorpsjon», andre ganger «absorbering». Jeg synes en bør være konsekvent og bruke én av dem.
  • Ulik resonanser: Det må enten være «ulike resonanser» eller «ulik resonans». Min språkfølelse tilsier det siste, men jeg ikke har teknisk kunnskap nok til å vite hva som benyttes av fagfolk. Semikolon (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 18:20 (CEST)
Hei Semikolon, har sette på de du nevner, her er mine svar:
  ? Referanser; ser ut som om dette er i orden nå? Er det Ulf Larsen som har fikset så sier jeg takk!
  Kursiv og anførselstegn, dette har Ulf Larsen rettet opp i, så takk for det!
  Tyndalls syn på det irske hjemmestyrets forhold til vitenskap; endret setningen.
  «Absorbering» vs. «absorpsjon»; nå står det bare «absorpsjon».
  «Ulike resonanser» eller «ulik resonans», Ulf Larsen har korrigert til det siste.
Takk for dine kommentarer. Kommer tilbake til Ulf Larsens kommentarer i morgen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 22:34 (CEST)


Denne billedteksten: «Med dette oppsettet observerte Tyndall at nye kjemiske reaksjoner inntrer når høyfrekvente lysbølger virker på visse damper. Det som har størst vitenskapelig interesse, ut fra hans synspunkt, var det vanskelige spørsmålet om de mekanismene som molekyler absorberer strålingsenergi.»

Stusser på avslutningen, skal det være om molekyler? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 19:55 (CEST)

 ? Ble det bedre nå Ulf Larsen? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)

Denne setningen: «Etter at dette ble bekreftet og mer generelle eksperimenter utført av Tyndall og andre i 1860-årene, fikk Ångström stor anerkjennelse.» Skal det være bekreftet av mer...? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 21:17 (CEST)

Vel, originalsetningene er som dette: «In 1853 Anders Ångström had argued, based on general principles of resonance, that an incandescent gas should emit luminous rays of the same frequencies as those it can absorb. After this was affirmed and made more general experimentally by Tyndall and others in the early 1860s, Ångström got a lot of plaudits. When the original paper by Ångström (published in German in 1854) was published in English in 1855, the translator from the German was John Tyndall. John Charles Drury Brand (1995).» Ut fra dette er kanskje ikke orginalteksten helt enkel å forstå, men jeg tror at jeg har oversatt riktig. Eller mulig at mine engelskkunnskaper er for dårlige når det kommer til litt snirklete akademisk språkbruk. --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)

Dette sitatet: «Når lyset passerer fra luft inn i vann, er den brutte strålen avbøyd 'mot' perpendikulæren... Når strålen passerer fra vann til luft er den avbøyd 'fra' perpendikulæren... Hvis vinkelen som strålen i vann omslutter med de vinkelrett på overflaten være større enn 48 grader, vil stråle vil ikke gå ut av vannet i det hele tatt: den vil være 'fullstendig reflektert' ved overflaten... den vinkel som markerer grensen hvor total refleksjon begynner kalte han grensevinkelen for mediet. For vann er denne vinkelen er 48° 27', for flint glass er den er 38°41', mens for diamant er den 23°42'.»

Mot slutten står den vinkel som markerer grensen hvor total refleksjon begynner kalte han grensevinkelen..., synes å være en blanding av et sitat, og kommentar til et sitat. Om noe står i anførselstegn så bør det kun være det som er sitert som står der. Hovedbidragsyter bør se på det og eventuelt flytte anførselstegn. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 08:10 (CEST)

  Du har rett, dette var en merkelig hybrid, der «...kalte han...» var de to ordene som ikke rimet i et sitat. Har fikset. --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)

Dette: «for flint glass er den 38°41'»? Mvh. --Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 17:39 (CEST)

  Teit orddelingsfeil, har korrigert --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)

Denne setningen: « I henhold til Crowther, ville hun senere bare akseptere en biograf som ville leve i sitt eget hus, men ingen slike ble funnet.», leve i sitt eget hus? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 20:40 (CEST)

  Ja, altså hun var nok blitt noe eksentrisk da hun forlangte at biografiskriveren skulle bo sammen med henne. Originalen er slik: «...she would only accept one who would live in her own house, and none such was found.» Dette er en dame fra Victoriatiden med de nykker som det innebærer. Uansett, jeg skulle skrevet «en biografisk forfatter som ville bo i hennes husholdning», nå er det gjort. --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)

De to siste referansene er ikke oversatt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 20:41 (CEST)

  Forglemmelse, nå fikset. Tusen takk Ulf Larsen for dine kommentarer og omfattende korrekturlesning! Se gjerne over korrigeringene mine, og se om du er fornøyd med det jeg har fikset opp. Lenger oppe er det også et spørsmål. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)

«Tyndall publiserte også mer enn ett dusin vitenskapelige bøker [...]» Hvorfor brukes et dusin som referansepunkt her? Det er ikke et mål som er veldig mye brukt på norsk, og så vidt jeg kan telle, publiserte han i alt 18 bøker, noe som er betydelig mer enn et dusin. Ville det ikke vært bedre å bruke det nøyaktige antallet, eventuelt noe sånt som «nærmere 20», «et tosifra antall» eller liknende? Haakon K (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 03:15 (CEST)

  Du har rett Haakon K, typisk anglisisme å uttrykke seg slik. Har skrevet om som du foreslo. Lurer på om dette blir bedre eller verre når jeg nå vil begynne å teste ut Wikipedias innebygde oversettelsesverktøy...? --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)

Tyndale virket i England der den anglikanske kirken var den største og viktigste på denne tiden. I artikkelen er det utelukkende den katolske kirkens syns som kommer fra. Dette var selvsagt viktig for en ire, men kanskje ikke så viktig i de engelske omgivelsene. Kan dette reflekteres noe i artikkelen? Mvh 3s (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 08:47 (CEST)

Her må du nok hjelpe meg, 3s. Her kommer jeg til kort, om du kjenner til dette og finner en smart og kortfattet måte å skrive inn dette på så gjør gjerne det. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 19:42 (CEST)
Jeg har gjort et forsøk basert på en artikkel jeg hadde. Det er bare å fjerne det om du føler det ikke passer inn. Det er ikke en viktig sak, men jeg tenkte det kunne være interessant. Den anglikanske kirke er generelt en interessant kirke i denne problemstillingen, da de helt fra begynnelsen hadde sterke personer på begge sider mtp synet på Darwins tanker. Men som sagt. Bare å fjerne det om du føler det ikke passer inn. Mvh 3s (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 22:16 (CEST)
Flott tilleggsinformasjon, synes det passer godt inn i teksten, takk for dette 3s! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 22:28 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 13:52 (CEST)


You Raise Me UpRediger

Dette er en ryddig og god framstilling av historien om en kjent sang, godt kildebelagt.

Under vanlige omstendigheter ville jeg sagt at den etter omfang og kildebruk (få overordnede/sammenbindende kilder, mye aviskilder) er blant den nederste tredjedelen av nye AA-artikler; men i forbindelse med GA-diskusjonene vi har hatt den siste tiden er det mange som har pekt på at det kan være naturlig å revurdere hvor høyt/lavt lista for AA-stjerne skal ligge. Derfor er dette samtidig både en artikkel jeg har tro på som AA, og en invitasjon til å finne ut om det er stemning for en varsom justering av AA-nivå. M O Haugen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 15:35 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 15:35 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 22:45 (CEST)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 14:36 (CEST)

KommentarerRediger

Denne setningen: «Trolig er også «You Raise Me Up» den mest suksessfulle norsk-skrevede låten noensinne.», virker ikke helt bra, kan det formuleres bedre? Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 22:08 (CEST)

Har flyttet referanser ned fra ingressen. Har omskrevet en setning, endret fra over hele verden til i mange land, kan ikke se at kilden gir underlag for førstnevnte påstand. Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 22:43 (CEST)

  • Vedrørende sjanger: Det følger av infoboksen at sangen ligger i kategoriene ballade, folk, pop, men dette er ikke utviklet i artikkelen, noe jeg savner. Teksten kan vi selvsagt heller ikke gjengi, men jeg savner også en gjennomgåelse av innholdet, hva den handler om, vers for vers.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 17:41 (CEST)

Noen kommentarer fra meg:

  1. Det står en norsk tittel/oversettelse i ingressen. Den stemmer ikke med den norske tittelen. Dette bør være likt, tenker jeg.
  2. Det står at sangen er brukt i mange gudstjenester. Dette høres undelig ut for meg, men det kan muligens tenkes? Det har ikke støtte i den skriftlige referansen, men det er mulig det blir sagt noe i filmen på NRK. Den har jeg ikke giddet å se. Dette står også i den engelske versjonen av artikkelen, men der finner jeg ingen referanser for dette. Dette er en sang som egner seg dårlig som allsang, men bra som solosang. Derfor blir den ikke brukt som salme i begravelser i Norge, men som solosang. Jeg finner det egentlig vanskelig å tro at det er annerledes i andre land, og derfor har jeg også vanskelig for å tro at den egentlig blir brukt som salme i gudstjenester. Som soloinnslag? Helt sikkert. Som salme i betydning allsang. Mer tvilsomt.
  3. Ingressen er preget av en mange antagelser. «En av verdens mest kjente». Hvor går grensen? Hvordan rangerer man dette? «Trolig er også «You Raise Me Up» den mest suksessfulle norsk-skrevede låten noensinne» Igjen: Hvordan rangerer man dette? «Take on Me» er kanskje mer suksessfull, i alle fall om man ser på hva den betydde for bandet A-Ha. Hvor mye har Løvland tjent på sangen? Kanskje har Kygo tjent mer etter sin gjennombruddslåt? Eller hva med Starcraft (eller hva de produsentene heter?) sine sanger som de har skrevet for amerikanske superstjerner? Hverken referanse 29 eller 30 som skal støtte denne påstanden sier noe om dette. Referanse 31 sier at sangen har truffet bredt, og det har den, men det er bare et aspekt med «suksessfull».
  4. I den ene artikkelen står det at det er gjort 125 innspillinger av sangen. I artikkelen vår står det «Trolig har minst tusen». Rett nok er artikkelen med tallet 125 11 år, men minst tusen vil si rundt hundre i året siden 2006. Kanskje sies dette i filmen som jeg som sagt ikke har sett, men jeg sitter uansett igjen og lurer.

Alt i alt er det for mye som skurrer for meg. Jeg synes ikke mine små kikk på referansene gir den tryggheten en AA skal ha, og jeg synes artikkel bærer for mye preg av at «ting sansynligvis er slik og slik».... Mvh 3s (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 23:30 (CEST)

Hva betyr egentlig dette? «Sangen ble i utgangspunktet skrevet av og for Løvland» (min utheving). Var det han som skrev den alene, eller fikk han hjelp av noen som delvis skrev den for ham? Haakon K (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 03:21 (CEST)

Orda suksess og suksessrik, hvis betydning er veldig vag, er brukt uforholdsmessig mye i artikkelen. Går det an å variere det litt, gjerne med mer presise formuleringer? Haakon K (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 03:30 (CEST)

En kommentar til. Jeg synes egentlig at artikkelen fint kan gå som AA, ut fra hvor mye den dekker, størelse og i utgangspunktet også bruk av mange kilder. Det som gjør at jeg er i tvil er at jeg synes artikkelen blir litt for opptatt av å understreke hvor bra sangen har gjort det og at jeg, etter mine små kikk på referansene, ikke føler meg helt overbevist av referansebruken. Men jeg kan ha vært uheldig med hva jeg har sett, og det jeg lurer på kan være dekket av den filmen på NRK. Artikkelen er bra, det er det ingen tvil om. AA kan i utgangspunktet fint omfatte denne artikkelen, selv om jeg altså i utgangspunktet har noen ankepunkter jeg skulle ønske var forbedret. Mvh 3s (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 08:52 (CEST)

Hei, det er jeg som har skrevet ingressen og store deler av artikkelen. Jeg har en skrivestil som av enkelte WP-ere oppfattes som panegyrisk og rosende. Det er imidlertid ikke tilfelle, og jeg søker alltid dekning for alle utsagn i ulike kilder – det gjelder også alle utsagnene i ingressen. Jeg hadde lagt inn en rekke kilder (blant annet på «Trolig er også «You Raise Me Up» den mest suksessfulle norsk-skrevede låten noensinne» og "minst tusen versjoner"), men noen har fjernet alle referansene fra ingressen. Det er veldig uheldig synes jeg, og det ser ut som om jeg ukritisk og panegyrisk hyller denne sangen. Jeg mener definitivt at referansene må tilbake til ingressen. At vi helst ikke skal referanser her, synes jeg er en merkelig holdning – særlig når mange lesere neppe leser lenger enn ingressen. Pdstud1975 (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 15:49 (CEST)
Til Pdstud1975: Det er jeg som har flyttet referanser (kilder) fra ingressen og ned i artikkelens hovedtekst. Ingressen skal sammenfatte det som står i selve hovedteksten, og det som står i hovedteksten skal ha referanser (kilder). Følgelig blir det dobbelt opp med referanser, og det har lite hensikt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 09:31 (CEST)
@Ulflarsen, Pdstud1975: Det fleste reglene våre bør bruker med varsomhet. Hvis det finnes direkte sitat i ingressen vil det nok være hensiktsmessig å vise det med en referanse, og hvis bidragsyterne blir utrygge bør vi nok også vurdere hva som er viktigst. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 17:24 (CEST)

Jeg har gått gjennom artikkelen i ettermiddag, føyd til litt om teksten, og redusert forekomsten av ordet suksess. Formelt sett kan artikkelvurderingen avsluttes nå, men jeg kan tenke meg å la den stå noen timer til for å få eventuelle tilbakemeldinger og korrigeringer til mine redigeringer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 17:24 (CEST)

Denne artikkelen synes jeg var en helt grei kandidat for Anbefalt artikkel (AA), for min del må nivået gjerne legges enda lavere. Tilsvarende kan jeg tenke meg at nivået for Utmerket artikkel heves ytterligere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 17:39 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 21:09 (CEST)


Etterspørselens priselastisitetRediger

Jeg har her tatt utgangspunkt i tilsvarende artikkel på engelsk, som er anbefalt, og utbedret og omdisponert den der jeg har funnet det hensiktsmessig. Slik den står nå, mener jeg at den gir en grundig dekning av hva etterspørselens priselastisitet er, og hva den brukes til, og jeg nominerer den derfor primært til utmerket, subsidiært til anbefalt. Samtlige kilder er ettergått av meg. Semikolon (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:25 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Semikolon (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:25 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 09:50 (CEST)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 15:53 (CEST)
  4.   For Jeg stemmer for AA nå for ikke å virke kjip, men om kandidatprosessen reker lengre, og det blir tid til å se på det jeg mener kan forbedres, stemmer jeg sikkert på UA. --Frankemann (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 19:28 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For Semikolon (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:25 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 09:50 (CEST)
  3.   For Ranværing (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 15:53 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 17:08 (CEST)
  5.   For Hilsen Kjetil_r 22. jun. 2017 kl. 22:09 (CEST)
  6.   For Erik F. 26. jun. 2017 kl. 08:48 (CEST)
  7.   For Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 18:51 (CEST)

KommentarerRediger

Interessant artikkel, og antar det er et sentralt begrep innenfor økonomi. Jeg synes ingressen ser grei ut, bortsett fra én sak. Så langt som mulig synes jeg vi bør unngå formler og ditto forkortelser i ingressen, så den er så lesbar som mulig. Jeg foreslår derfor at (Eld) tas ut, se f.eks tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon (SNL). Vedrørende artikkelen hos SNL, så har den elastisitet som tittel/oppslagsord. Hva tror hovedbidragsyter om det?

Enig i at teknisk språk godt kan unngås i ingressen, så jeg har nå fjernet forekomstene av Eld der. Elastisitet som oppslagsord går ikke her, for dette er en artikkel om én bestemt type elastisitet, mens SNL har en samleartikkel om alle typene elastisiteter. Vår tilsvarende samleartikkel finner du her. Semikolon (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 13:43 (CEST)

Ellers synes jeg gjerne det kan legges inn noen flere eksempler på priselastisitet og eventuelt kommentarer til det. I samme artikkel på engelskspråklig Wikipedia nevnes f.eks ris, og varen har ulik elastisitet i ulike land. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 19:11 (CEST)

Problemet med risen og flere av de andre eksemplene i den engelske artikkelen er at jeg ikke har tilgang på referansene, men jeg skal se hva jeg får til. Semikolon (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 13:43 (CEST)

Har forsøkt med å legge inn enklere og mer fleksibel kode for kolonner. Den endrer antall kolonner etter skjermbredde. Om hovedbidragsyter ikke synes den passer så er det bare å endre tilbake. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 19:13 (CEST)

Det ser bra ut! Semikolon (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 13:43 (CEST)

Den første setninga er veldig tung, og jeg måtte lese den noen ganger før jeg klarte å tolke den. (Hovedsakelig fordi hvor kan være både gradsadverb og relativt adverb, og ved første øyekast ser det ut til å være sistnevnte.) Kan den gjøres enklere, eventuelt deles opp? Haakon K (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 09:08 (CEST)

Enig i at begynnelsen av ingressen er tung. Jeg har nå skrevet den om og tror den skal være mer leservennlig nå. Semikolon (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 13:43 (CEST)

Et nøkkelbegrep i samfunnsøkonomi og veldig bra at vi får en faglig artikkel om temaet! Generelt skal vi etter mitt syn ikke være redde for å gjøre artiklene «tekniske» (formler og slikt). Men ingress og hovedpunkter bør være forståelig for den allminnelig opplyste borger, WP driver vel med «fakta til folket». Kommentarer:

  • Formuleringer som «er kreditert for å ha definert» bør om mulig omskrives
  • Seksjonen Varemerkelojalitet er veldig kort og utdyper ikke poenget.
  • Seksjonen Nødvendighet (burde kanskje hete «Nødvendighetsgoder») er også kort og burde trolig utdype.
  • Seksjonen Se også burde sløyfes og relasjonen til disse andre artiklene burde i stedet fremkomme av teksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jun. 2017 kl. 18:31 (CEST)
Takk for gode innspill. «Kreditert for å ha definert» var unødvendig tungt og er nå skrevet om. Jeg har skrevet om seksjonen om nødvendighet. Jeg vegrer meg for å bruke begrepet nødvendighetsgoder, for nødvendighetsgode inngår i et begrepspar med luksusgode og er egentlig knyttet til inntekt: Man vil konsumere mer av et nødvendighetsgode når inntekten øker, men med en faktor som er mindre enn inntektsøkningen; for luksusgoder er det motsatt – der øker konsumet overproporsjonalt med inntekten. Det er ikke det at det er feil å omtale eksemplene som nødvendighetsgoder, men det er fort gjort å gi inntrykk av at definisjonen av et nødvendighetsgode er knyttet til etterspørselselastisiteten. Nødvendighet passer også bedre som overskrift fordi alle underoverskriftene nå er på samme form, og henger sammen med siste setning i brødteksten over («følgelig kan en rekke faktorer påvirke elastisiteten til etterspørselen etter et gode»). Nødvendighet passer som en slik faktor, nødvendighetsgode ikke. Seksjonen om varemerkelojalitet fortjener en utdypning, ja. Skal se å få det gjort. Se også-seksjonen kan fint sløyfes dersom det er ønskelig, for de viktigste av artiklene der er alt nevnt i brødteksten. Jeg valgte imidlertid å ha en slik seksjon med for å sette denne artikkelen inn i en større sammenheng. Semikolon (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 21:01 (CEST)
Bra. Navn på seksjon er ikke viktig, det viktige etter min smak er poenget utdypes («hvorfor det er slik»), ikke bare konstaterer at det er slik. Dette gjelder også «Hvem som betaler». --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2017 kl. 16:46 (CEST)
Har nå utdypet seksjonene om varemerkelojalitet og hvem som betaler. Semikolon (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 17:43 (CEST)

Denne setningen: «Punktpriselastisitetsmetoden tar utgangspunkt i en infinitesimal endring i pris og etterspørsel..». Jeg var ukjent med betydning av infinitesimal (inntil jeg slo det opp), kanskje en tanke å forklare det? En sak er å lage en artikkel, men enklere for denne artikkelen kan være å sette et par-tre ord i parentes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 22:28 (CEST)

Var selv i tvil om «infinitesimal» var et vel tungt ordvalg da jeg skrev det, men valgte det for å unngå «ørliten» to ganger på rad. Har nå gått for en annen variant med «ørliten» og «veldig liten». Semikolon (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 21:01 (CEST)

Denne setningen: «altså buen til kurven mellom de to punktene», minner meg om Nesodden. To betegnelser for samme sak. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 22:33 (CEST)

Har nå endret denne til «altså buen eller kurven mellom de to punktene». Semikolon (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 21:01 (CEST)

Under seksjonen Utvalgte priselastisiteter er det blant annet nevnt ris, men ikke noen faktor for den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 23:03 (CEST)

Det er nevnt to forskjellige elastisiteter for ris, én for Vietnam og én for Sri Lanka. Flott med eksempelbilde under nødvendighet, forresten! Semikolon (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 21:01 (CEST)
Jeg ser at de to elastisitetene for ris ble delt mellom to kolonner, i alle fall på min skjerm. Har byttet om på rekkefølgene av punktene slik at de er med i samme kolonne. Semikolon (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 17:43 (CEST)
Frankemanns kommentarer

Interessante greier dette her, Semikolon! Vi har ikke mange artikler innenfor dette temaet, så det kommer godt med om du arbeider med dette! Se forresten over mine korrigeringer direkte i teksten, jeg kunne ha tatt feil. Så noen kommentarer:

  • Er det satt inn referanse på riktig sted i dette avsnittet:
Denne metoden for å beregne priselastisiteter på er også kjent som midtpunktsformelen, ettersom den gjennomsnittlige prisen og den gjennomsnittlige mengden er koordinatene til punktet midt mellom de to opprinnelige punktene.[1] Metoden forutsetter implisitt at den faktiske etterspørselskurven er lineær. Jo mindre lineær den faktiske etterspørselskurven er, desto dårligere vil denne tilnærmingen til å beregne elastisiteten være.
Om referansen gjelder hele avsnittet mener jeg at all tvil fjernes om den settes inn etter siste setning. Men i tilfelle at referanse 1 ikke dekker de to siste setningene, burde ikke utsagnene være kildebelagt?
Her er det en referanse som ikke er blitt med. Ordnet. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)
  • I henhold til hvordan artikler i WP vanligvis settes opp, burde ikke Historie kommet først? Det er gjerne også mest pedagogisk om dette avsnittet kommer først siden begrepet blir satt inn i en kontekst og forklart enkelt. Det en min generelle vurdering, og det ser ut til å stemme også her.
Det er sant, historie kommer ofte først. Jeg er imidlertid uenig i at det ville være et pedagogisk grep å gjøre det her. Marshalls betraktninger er ikke spesielt lettfattelige. Jeg vil tro det avsnittet er lettere å forstå om man har lest definisjonavsnittet «vårt» først. Men mitt skjønn teller ikke tyngre enn andres, og vi kan godt endre rekkefølgen for min del om det er enighet om at det er bedre. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)
Vel, jeg synes historiedelen inneholder en enkel forklaring av begrepet. Mange synes gjerne at den matematiske tilnærmingen som nå kommer først er vanskeligst. Historiedelen har også en enkel figur. Hva synes Haakon K, Ranværing og [[Bruker:Ulflarsen|Ulf Larsen] om denne saken? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)
  • Den engelske artikkelen har med noen eksempler for priselastisiteter for ting som ikke er typiske forbruksvarer, f.eks. husdyr og stål. Dette kan jo være interessant siden slike ting kjøpes av profesjonelle og ikke privathusholdninger.
Enig i at disse er interessante å ha med, men problemet for min del var som nevnt ovenfor at jeg ikke fikk sjekket opp disse referansene ved selvsyn. Jeg kan prøve en gang til og se om jeg finner noe. Hvis ikke blir spørsmålet om hvorvidt vi kan stole på at de som har skrevet den engelske, har gjort hjemmeleksen sin. Fint om noen gir tilbakemelding på hva de tenker om det, eventuelt. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)
Jeg tenker at om alle referanser skal sjekkes opp vil vi får store problemer med å oversette mellom språkene på Wikipedia. Her mener jeg vi må stole på det som andre har gjort, selvsakt med litt kritisk vurdering også! --Frankemann (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)
  Gjort Har supplert med flere eksempelelastisiteter fra den engelske artikkelen. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:14 (CEST)
  • Privathusholdninger, produksjonsbedrifter, statlige institusjoner, er jo veldig forskjellige konsumenter vil jeg tro, det kunne kanskje vært interessant om det kom med litt om deres påvirkning ved prisendringer. F.eks. tror jeg det kan passe godt inn å si noe om i underkapitlene til Bestemmende faktorer, eller hva? Det finnes sikkert mange andre kategorier konsumenter, så du får vurdere hvem som kan passe å si noe om.
Samtlige av de bestemmende faktorene er relevante for profesjonelle innkjøpere også – skjønt kan hende de er mindre sensitive for varemerker. Her er fremstillingen noe prisgitt hva jeg finner i referansene. Når etterspørselens priselastisitet blir forklart, er det gjennomgående med utgangspunkt i individer og husholdninger, ikke faktormarkeder (markeder for innsatsfaktorer). Men også bedrifter og det offentlige vil være påvirket av de samme forholdene: tilgang på substitutter, om man studerer en enkeltvare eller større varegrupper, osv. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)
Tja, forstår problemet, men se om du kan formulere noe om dette. --Frankemann (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)
Har tatt med en presisering innledningsvis. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:27 (CEST)
  • Skal virkelig faktoren for priselastisitet skrives Eld og ikke Eld? I så fall må jeg rette opp i en del formler jeg har endret.
Eld blir brukt i Sydsæters norske lærebok i matematikk for økonomer, mens den engelske artikkelen er noe inkonsekvent, men stort sett skrives det Ed. Jeg valgte å benytte den norske notasjonen. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)
  • I avsnittet Relasjon til grenseinntekt er det brukt plass for et bevis, men har dette noen verdi for en leser som ikke kjenner de sammenhengene som tas frem? Jeg synes ikke denne utledningen var så enkel, og at noe mer forklarende tekst hadde vært på sin plass. Det samme kan sies om formelen som utledes i Optimal prisning. Generelt er jeg stor tilhenger av at formler og sammenhenger utledes.
Noe mer forklarende tekst skal være mulig å få ordnet. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)
  • Begrepet «perfekt uelastisk» er nevnt i avsnittet Effekt på skatteoverveltning og samfunnsøkonomisk effektivitet, men burde ikke dette vært nevnt under Mengdeeffekt der alle disse tilfellene er forklart i en oversikt?
Jeg har vært inkonsekvent i begrepsbruken. Perfekt uelastisk betyr det samme som fullstendig uelastisk, som var det jeg skrev under avsnittet om mengdeeffekt. Nå har jeg skrevet perfekt uelastisk begge steder. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)
  • I figurer med engelsk tekst bør som et minimum alle tekster få en norsk forklaring i figurteksten. Noen som er veldig strenge vil kanskje endog si at en UA bare bør ha norske ord, også i illustrasjonene.
  • Kurven med tekst «Når etterspørselen er mer priselastisk enn tilbudet, vil konsumentene bære en større del av skattebyrden enn produsentene.» Kunne hatt litt mer forklaring i brødteksten. Hva betyr f.eks linjene, de skraverte bølgede arealet og det grå? Jeg får i alle fall en følelse av at mye som er forklart i tilhørende avsnitt kan sees i denne illustrasjonen. Derfor meget bra for forståelsen om forbindelsen mellom artikkeltekst og illustrasjon er optimalisert.
  • Synes du skulle forsøkt å sette inn noen flere illustrasjoner, både grafer og bilder. For eksempel mener jeg det absolutt burde vært en graf i avsnittet Definisjon. Og i avsnittet Bestemmende faktorer noen flere bilder av goder slik at det lett å forstå sammenhengene. I kapitlet Definisjon bør det da være slik at leseren stadig blir minnet om å se på figuren for å forstå sammenhengene.
Den første illustrasjonen ved ingressen vil jeg foreslå å sette inn i avsnittet Definisjon og ulike tilnærminger. Så foreslår jeg et bilde av et eller annet produkt som er sterkt priselastisk (pakkereiser, øl og vin kanskje?) Forresten tror jeg denne enkle artiklene har med noen litt interessante eksempler på priselastiske varer, og graden, samt kategorier som jeg ikke tror er dekket i herværende artikkel: Priselasticitet. Mulig den kan være til inspirasjon for litt utvidelse av innholdet i avsnittet Bestemmende faktorer? --Frankemann (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)
  • Avsnittet som heter Definisjon kunne kanskje heller hatt navnet Definisjoner av forskjellige konsepter for priselastisitet?
Har endret det til «Definisjon og ulike tilnærminger». Bueelastisitet og punktpriselastisitet er to tilnærminger som brukes for å unngå problemene som den enkleste formelen skaper. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

Når det gjelder forskjellen mellom UA- og AA-artikler synes jeg denne forskjellen er meget vanskelig å vurdere. Selv om jeg selv har produsert artikler i begge kategorier har jeg problemer med nyansene, mulig det er fordi UA og AA ligger tett opp til hverandre? Det er et kriteria for UA at den skal være dekkende, når jeg sammenligner med den tyske og engelske artikkelen ser det ikke ut til at de har funnet det nødvendig å ta med noe særlig mer. Her kan jo det tas som et tegn på at artikkelen dekkende det meste. Da er det jeg vil fokusere mest på relasjon mellom tekst og illustrasjoner, i økonomilitteratur er jo ofte det veldig fokus på nettopp det. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 20:56 (CEST)

Takk for gode kommentarer. Jeg har kommentert en del av punktene underveis, og noe er rettet opp alt. Angående figurer: Jeg er enig i at dette kan bli bedre. Å få på plass bedre figurbeskrivelser skal la seg gjøre, og å finne flere illustrasjonsbilder til bestemmende faktorer likeså. Da er det verre med å få laget norske versjoner av figurene og å få laget en egen figur som kan bære avsnittet «Definisjon og ulike tilnærminger». Figurene er basert på vektorgrafikk, og det har jeg ingen erfaring med. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

Altså Semikolon, jeg hadde noen spesielle synspunkter og tenkte det var mer effektivt å endre artikkelen, enn å bruke mange ord på å forklare. Uansett kan dette lett endres. Men årsakene er som dette:

  • Ingressen vil jeg si at vi har en tradisjon for å gjøre enklest mulig på norsk WP, dessuten tviler jeg på at en litt komplisert graf er riktig start.
Jeg ser jeg la mer vekt på matematikken enn intuisjonen et sted, har endret på det nå. God idé med bildet du la til øverst i artikkelen, jeg tror det kan hjelpe på intuisjonen. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)
  • Figuren med etterspørselens priselastisitet mener jeg passer perfekt sammen med formelen som forklarer begrepet.
Helt enig, den gjør bedre nytte for seg der. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)
  • Historiedelen forklarer begrepet og bakgrunnen såpass enkelt at den passer fint aller først.
Jeg synes fremdeles Marshalls formuleringer er lange og krunglete, slik man hadde for vane på hans tid. Men det er ingen kjepphest for meg hvilken rekkefølge vi skal ha, og når stilmanualen sier historie først, så har ikke jeg noen innvendinger mot det. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)
  • Utledingen av formlene tror jeg blir for de spesielt interesserte, den legger jo veldig vekt på det matematiske. Andre ganger er en utledning slik at den sveiper innom flere begreper relatert til temaet, og da er den mer interessant å eksponere for alle lesere. Det burde vært en ramme rundt den skjulte utledningen, men jeg er ikke så godt kjent med denne syntaksen/malen.
Veldig god idé! Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)
  • Jeg endret fra «vi» til «en», tror aldri jeg har sett «vi» brukt som subjent i WP. Nå er det dessverre blanding av «man» og «en», slik at bare en form burde vært valgt konsekvent.
Synes ikke det gjør noe om man veksler litt mellom «man» og «en». Og bruker man «man», kommer man ikke utenom å bruke «en» dersom det havner som objekt i setningen. «Man» kan bare være subjekt. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)

Håper du kanskje liker disse forslagene til endringer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 20:34 (CEST)

Noen kommentarer om figurene:

  • Vi har en tradisjon for høyrejusterte bilder, visstnok fordi det på visse plastformer blir mindre pent eller stykt med høyrejusterte.
Har nå gjort det slik at det bare er ett bilde som er venstrejustert istedenfor to. Bare høyrejustering kan ikke være gjennomført praksis, jf. her, her og her, alle kandidatartikler fra siste år. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)
  • Bildene under Bestemmende faktorer blir veldig store, i alle fall på min pc. Et godt tips er å sette bildene sammen i et galleri slik som denne artikkelen har noen eksempler på: Energi i Norge. Da kan du jo vurdere flere bilder med en kort tekst.
Jeg synes ikke gallerivisning er en god løsning her. Jeg ser det som en fordel at bildene kommer ved siden av seksjonen de er relatert til. Men jeg har endret størrelsen på dem. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)
  • Vurder også noe lignende for grafene med tekst «Relativt uelastisk etterspørsel», «Nøytralelastisk etterspørsel» og «Relativt elastisk etterspørsel». De er så store at de kommer inn på neste kapittel under.
Her synes jeg gallerivisning er en grei løsning. Det er ikke bra at de havnet langt ned på seksjonen under. Men jeg synes de blir vel små nå (umulig å lese hva som står på aksene uten å åpne bildene), så hvis noen kan noen triks som gjør dem hakket større, hadde det vært supert. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)
Fant en annen mal som tillot justering av størrelsen. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 15:31 (CEST)
  • Figur med tekst «Figurene viser forholdet mellom etterspørselen og total inntekt...» har to figuren, men det er vanskelig ut fra teksten å forstå om det omtales noe i den øverste, nederste eller begge to. Jeg tipper at den øverste viser en sammenheng som gjør utslag på en annen parameter vist i den nederste kurven.
Du tolker den riktig. Har lagt til litt mer forklarende tekst. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)
  • Det bør ved hver formel stå en frase av typen «...der de samme symbolene som leger opp er benyttet».
Jeg fant ett sted hvor det manglet forklaring eller henvisning. Ellers skal dette være gjort. I definisjonskapitlet dukker formler og symboler opp flere ganger, men å gjenta dette innenfor samme seksjon blir etter mitt syn for repetitivt. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)
  • Kunne det vært en ide med en tabell for å få penere oppstilling av priselastisiteten for de forskjellige vareslagene? Det er litt problem med at forskjellige skjermbredder gir litt «hopp og sprett» i kulepunktlisten.
Har laget en tabell nå. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)
  • Det står «husdyr» som overordnet kategori i listen over eksempler på priselastisitet, men er det ikke da lett å tro at det er snakk om dyr som bonden kjøper inn? Om det er snakk om produkter til husholdninger er vel ordet «Kjøtt» mer entydig?
Her ser vi problemet med å bare kopiere fra den engelske artikkelen; dette er et av de eksemplene jeg bare hentet fra den uten å kunne sjekke det selv. I den engelske står det «livestock», og jeg tolket det som at det er snakk om nettopp dyr som bonden kjøper inn. Det var også derfor jeg tok det med, siden det ble ytret ønske om flere varer enn forbruksvarer. Men jeg vet ikke. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)
Har nå byttet ut dette tvetydige eksemplet. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 15:10 (CEST)
  • Noen steder er det innrykk (tabulator), uten at det er noe opplagt mønster for dette. Stilmalen sier ikke noe om innrykk og om det ikke følger noe klart mønster har det vel ikke noen hensikt?
Dette er en «arv» fra den engelske artikkelen. Inntrykk er bare brukt under «priseffekt» og «mengdeeffekt», og det er nok brukt fordi det som er rykket inn, er en definisjon. Men jeg har skrevet det om nå. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 15:31 (CEST)
  • I den store figuren står det «...skattebyrden for konsumentene og produsentene markert». Burde ikke dette vært utvidet slik: «...skattebyrden for konsumentene og produsentene markert som rektanglene med henholdsvis skravert og grått areal»? Eller noe slik?
Har markert det nå. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)

Ja, det er en del mas fra min side, men UA-kategorien krever nær perfekt artikkel! De færreste har fått særlig mange slike klassifiseringer til tross for mye arbeid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 22:17 (CEST)

Nå synes jeg det ble veldig bra! Fint med slikt konstruktivt samarbeid om artiklene. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 18:50 (CEST)
Kjetil_r's kommentarer

Jeg synes dette var veldig bra, og stemmer   For utmerket. Tre små kommentarer:

  • Symbolene i formlene kommer fra de engelske ordene for disse tingene. Det er kanskje ikke opplagt for leseren at for eksempel   kommer av «quantity»? Skal vi presisere dette?
Det kan vi godt. Har nå lagt inn en forklaring på   og   i definisjonsseksjonen. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 23:51 (CEST)
  • Etterspørselens_priselastisitet#Andel_av_inntekten: Skal vi komme med et eksempel? Sos.øk-læreren min på videregående bruke fyrstikker husker jeg; om prisen på en eske øker fra to til fire kroner har det veldig liten effekt på etterspørselen. Eller finnes det bedre eksempler?
Et eksempel hører helt klart med her! Jeg har nå lagt til et jeg fant i en av lærebøkene. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 23:51 (CEST)
  • Etterspørselens_priselastisitet#Skatteoverveltning: Den siste setningen («Det skraverte rektangelet (konsumentenes skatteoverveltning) er størst fordi etterspørselen er mer prisuelastisk enn tilbudet.») ville sannsynligvis ha blitt uthevet typografisk (fet eller kursiv skrift) i en lærebok, siden den oppsummerer mye av poenget i én enkelt setning. Skal vi kanskje også sette den i kursiv?
Kommentar til det siste kulepunktet til Kjetil_r; se stilmanualen. Et stykke ned på siden står det om bruk av kursiv, og så vidt jeg kan se er ikke dette et tilfelle der kursiv skal brukes. Heller ikke uthevet skrift (som vel bare skal bruks for oppslagsordet i første setning?). Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 22:17 (CEST)
Enig i at det beste er å følge stilmanualen. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 23:51 (CEST)

Hilsen Kjetil_r 22. jun. 2017 kl. 22:09 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 17:52 (CEST)