Wikipedia:Kandidatsider/Barokken (musikk)

Barokken (musikk)

Siste del av min trilogi om musikkhistorie. Denne tok lang tid og mye research, men jeg føler at produktet ikke står tilbake for Klassisismen eller Romantikken. Målet er at den er relativt lettlest gitt temaet. Andreas Kolle (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 06:41 (CEST)

Utmerket

1. For Andreas Kolle (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 06:41 (CEST)
2. For Haakon K (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 04:55 (CEST)
3. For Ranværing (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:50 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 23:10 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 10:50 (CEST)

Kommentarer

Frankemanns kommentarer

Flotte greier det her Andreas Kolle! Oppdaget disse vanskelige setningene som jeg tror du må se på:

Mener det er et eller flere ord som mangler i denne leddsetningen: «og fra 1950-tallet var uttrykket etablert som en samlebetegnelse mellom 1600 og 1750 i musikksammenheng.»

Helt enig. Ny versjon: «og fra 1950-tallet var uttrykket etablert som en samlebetegnelse på musikkens utvikling mellom 1600 og 1750 i musikksammenheng». Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

«Den verdslige musikken kunne for eksempel være beregnet for rom i huset, og ordet «kammermusikk» dukker opp som forskjellig fra både kirkemusikk og teatermusikk, inkludert opera.» Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Ny versjon: «Den verdslige musikken kunne for eksempel være beregnet for rom («camera») i huset, og ordet «kammermusikk» kommer derfra. Det dukket opp som forskjellig fra både kirkemusikk og teatermusikk, inkludert opera» Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

«I England var opera i hovedsak et anatema ettersom det var italiensk i en tid der England som protestantisk land var skeptisk til katolske ideer,» Hva er anatema?

«Ikke-tema» (som i anarki = Ikke styre). På en måte kan jeg erstatte det med «tabu», enda jeg ikke synes det klinger like bra.Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Nå ser jeg at ordet gir mange treff på Google, så da er det vel greit å beholde det. Da har du i alle fall anledningen til å lære bort et nytt ord, neppe så mange som kjenner det begrepet. Det finnes forresten på svensk WP: Anatema. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:35 (CEST)

Setningen over inngår i denne meget lange setningen: «I England var opera i hovedsak et anatema ettersom det var italiensk i en tid der England som protestantisk land var skeptisk til katolske ideer, at engelsk ikke gjorde seg like godt til monodier og resitativer som latinske språk og at det dessuten fantes et musikkliv med egne sjangre, inkludert masque, en form for syngespill med dikt, dans sang og instrumentalmusikk kom sammen.» Dette kan vel gjøres mer leservennlig med en eller to oppdelinger?

Skrev om alt: «I England var opera ikke særlig aktuelt. For det første hadde England allerede en egen sjanger kalt masque, en form for syngespill med dikt, dans sang og instrumentalmusikk kom sammen. Denne hadde lange tradisjoner i England. For det andre var opera italiensk og katolsk, mens England var anglikansk og hadde pietistiske trekk. For det tredje ble all form for offentlig underholdning stengt under puritanismen til Oliver Cromwell i 15 år. Enda 15 år virket beskjedent i den store sammenhengen, hentet aldri masquen seg, og mange komponister forsvant. Karl II tok over, men han brukte lang tid på å få tilbake teater og musikkspill for ikke å fornærme noen. Derfor ble det ingen øyeblikkelig tilbakekomst av masque eller andre operaaktige stiler heller.» Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

«En særegen form for kirkekantaten er koralkantaten. Den tok utgangspunkt i en salme, og bearbeidet alle verseneofte var koralmelodien utgangspunkt for variasjonssatser.» Bortsett fra at «verseneofte» er to ord satt sammen, er det noen anett merkelig med den siste leddsetningen.

Her mangler det både mellomrom og punktum. Ny versjon: «Den tok utgangspunkt i en salme, og bearbeidet alle versene. Ofte var koralmelodien utgangspunkt for variasjonssatser.».Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Her er det vel noe pussig med tegnsetting eller et eller annet rart: «De fleste av han store orgelverker er skrevet i toccataform, det vil si femsatser med preludium fulgt av fuge 1 fulgt av mellomspill fulgt av fuge 2 og avslutningsvis en toccata.» Blir det bedre med «fuge nummer 1», og «fuge nummer 2» skal tro?

Ny utgave: «De fleste av hans store orgelverker er skrevet i toccataform. En toccataform var et femsatsers verk med preludium fulgt av fuge nummer 1 fulgt av mellomspill fulgt av fuge nummer 2 og avslutningsvis en toccata.».Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

«Der Buxtehude tilhørte den nordtyske, protestantiske skolen, tilhørte Johann Pachelbel den sydtyske.» Lurer på om det mangler et ord helt til slutt, kan det være «katolisismen»?

Ja. Eller «katolske». Lagt til.Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Jeg greide å lese frem til Musikken i senbarokken (1700-1750), men skal fortsette en av dagene. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Takk for flott innsats! Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Ulf Larsens kommentarer

Det er listet en rekke dramatikere, hva med Ludvig Holberg, eller blir det for provinsielt? Man undres...? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 00:30 (CEST)

Nettopp lest deg gjennom Romantikken, og nå på barokken. Jeg er imponert! Ludvig Holberg er i og for seg ikke provinsielt, men han er nesten 100 år etter de andre. Andreas Kolle (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:24 (CEST)

I de årene jeg har bidratt til Wikipedia er det noen ord jeg har opparbeidet et intenst hat til, faktisk er en av de og jeg tillater meg å fjerne det når jeg finner det. Grunnlaget for det er at det er et fyllord, det tilfører ikke setningen noe, annet enn å utvide den. Om hva vi bør bestrebe: Jeg holdt en gang et foredrag om Wikipedia og da var det en tilhører som mente at noe av det som var bra ved Wikipedia var at det var tørt, på grensen til kjedelig. Det anser jeg som et komplement. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 01:06 (CEST)

Ser den. Finner du noen «nemlig», må du gjerne kverke dem også. Andreas Kolle (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:24 (CEST)

Denne setningen: «Det var også da operaen ble skapt, og dermed ble opera og teater for første gang knyttet sammen.», en sak er siden operaen ble skapt da (setningens første ledd) så er det ganske selvsagt at de ble knyttet sammen for første gang (andre ledd). Men hva betyr egentlig andre ledd? Er ikke sang + teater = opera? I så fall blir det vel feil å si at de for første gang ble knyttet sammen? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 21:11 (CEST)

Jo, har skal det stå for sang og teater for første gang og så videre. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

Denne setningen stusser jeg over: «De var også mer avanserte enn tidligere musikk.» Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 21:35 (CEST)

{{ok} }Ny versjon: «Den var også mer avansert enn tidligere musikk med hensyn til kromatikk, samklang, kontrapunkt og en rekke andre teknikker enn renessansemusikk. ». Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

-og denne: «slik at man gjerne skrev melodier beregnet på hvordan instrumentet var skrevet». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 22:26 (CEST)

Ny versjon: «...melodier beregnet på hvordan instrumentet låt, og brukte instrumentets særegne klang» Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

Ufullstendig setning: «Hans opera L'Orfeo Monteverdis forståelse av balansen mellom tekst og musikk i de to praksiser kom godt med i operaen.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 23:13 (CEST)

Huff. « I hans opera L'Orfeo viste Monteverdi». Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

« De verdslige kantatene utviklet seg særlig med tanke på religiøse kantater.»? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 23:23 (CEST)

«De verdslige kantatene utviklet seg særlig vekk fra de religiøse kantater». Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 09:19 (CEST)

Stusser på denne: «I England var opera ikke særlig aktuelt.», hva med ikke populært, liten interesse for osv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 16:46 (CEST)

«slo ikke godt an i begynnelsen»? Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Tilsynelatende grei: «Samtidig er tilstedeværelsen av modus-stil i stedet for dur, diatonisk skala, og hans resitativ er inspirert av Blow og av tidligere engelske tradisjoner.», men. Noe henger i luften. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på det, men synes som det etter skala ikke helt står sammen med første del av setningen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 16:56 (CEST)

«Samtidig var han også inspirert av John Blow og tidligere engelske tradisjoner. De kan man merke sev ved tilstedeværelsen av modus-stil i stedet for dur, diatonisk skala, og ved Purcells resitativ». Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Under Kammermusikk og orkestermusikk står dette: «Corelli var en svært dyktig fiolinist, og han utnyttet fiolinens muligheter til det fulle uten at det av den grunn ble overdrevent virtuost.», greit nok, men litt lenger ned står så dette: «Corellis triosonater var for det meste skrevet for å tilpasses lyrisk musikkbilde fremfor virtuositet.». Først utnyttet han fiolinen til det fulle, så er virtuositet ikke prioritert. Det andre synes å stå i motstrid til det første. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 17:11 (CEST)

Nei. I begge står det at det ikke ble (overdrevent) virtuost. Corelli var aldri opptatt av å vise seg fram. Å utnytte fiolinens muligheter til det fulle handler om klang, samspill og mye annet, men altså ikke om å være flinkis.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Stusser: «Concertoene skilte seg for typisk kammermusikk», skal det være skilte seg fra? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 17:17 (CEST)

Det har du helt rett i. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Dette resonnementet synes tvilsomt: «En av grunnene til at tysk musikk dominerte i senbarokken, var at den hadde hatt en lang tradisjon med å la seg inspirere av sine naboland: nederlandsk og britisk tangentmusikk, flamsk polyfoni, italiensk concerto, opera og madrigal og fransk opera, cembalomusikk, motett og orkestersuite.». Selv om tysk musikk hadde en lang tradisjon for inspirasjon fra andre land gir vel ikke nødvendigvis noe grunnlag for at strømmen snur - dvs. at andre land blir inspirert av tysk musikk? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 19:27 (CEST)

Ikke helt. Men ser at jeg kan ordlegge meg bedre. Byttet til «En av grunnene til at tysk musikk dominerte i senbarokken, var at den hadde hatt en lang tradisjon med å hente inspirasjon av sine naboland og utvikle en stil som lød kjent både i Italia, England, Frankrike og Nederland. I tillegg utviklet også tysk musikk seg ved å lage egne og nye versjoner av nederlandsk og britisk tangentmusikk, flamsk polyfoni, italiensk concerto, opera og madrigal og fransk opera, cembalomusikk, motett og orkestersuite. De komponistene som særlig lot seg påvirke av, og senere påvirket muiskken i nabolandet, var Georg Philipp Telemann, Georg Friedrich Händel og ikke minst Johann Sebastian Bach.». Ble det bedre? Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Tok et søk og det er ni tilfeller av «dukket opp». Uttrykket bør ikke fjernes helt, men noe mer variasjon vil vel gi et bedre språklig inntrykk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 19:34 (CEST)

Redusert det til to. Skrev om noen setninger også. Føler at det ble bedre. Det var faktisk langt flere om du hadde søkt på bare «dukket», som i «dukket det opp». Jeg har brutalt slaktet dem ned igjen etter redigeringskollisjonen. Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Stusser: «Mens game og cello fortsatt levde samtidig», skal det være gambe? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 19:40 (CEST) Fikset, må være gambe.

Korrekt.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Denne setningen: «Særlig var Hamburg og Leipzig aktive i å skape operaer». Så langt i teksten har det vel stort sett vært snakk om komponister eller land, virker litt uventet at det plutselig fokuseres på byer. Kanskje setningen kan omformuleres? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 19:52 (CEST)

Jepp. Fikset nå.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Noe mangler her: «Bruk av pauser som dramatisk effekt hjalp til med å skape en lettere og mer bevegelige.», mer bevegelige hva? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 21:27 (CEST)

Melodier. Lagt til.Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)

Generelt har jeg gjort flere endringer ettersom mine endringer forsvant på grunn av en redigeringskollisjon. Andreas Kolle (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:31 (CEST)

Stusser over denne: «Fra 1710-årene ble imidlertid seriøse komponister mer opptatt av å levere gode komiske operaer, delvis på grunn av friheten, både for folk flest og som intermezzoer for adelen.», hvilken frihet? Kunstnerlig, trykkefrihet, eller noe annet? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 21:33 (CEST)

Byttet til den kunstneriske friheten, og så satte jeg inn punktum etter det og forklarte at det var komponistene som leverte til folk flest og til adelen.Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

Stusser: «I mangelen på Purcell, ble England mest opptatt av italiensk opera.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:09 (CEST)

Halvferdig setning. Står nå «I mangelen på egne operkomponister etter at Purcell døde». Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

Mangler det ett punktum her: «Kontrapunkt og majestetisk musikk kunne veies opp med enkle pastorale hymner Händel benyttet seg mer av orkester, og han benyttet seg også mer aktivt av blåserinstrumenter enn flere av sine kontemporære.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:18 (CEST)

Ikke nå lenger. Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

Denne setningen: «konsertsammenheng var Bach som i alt annet variert, og lot seg påvirke av annen musikk.», tilfører den noe? Hva med å fjerne den? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:37 (CEST)

Den introduserer Brandenburg-konsertenes kompleksitet og at han sannsynligvis lot seg inspirere av Vivaldi. Jeg synes den bør stå, men om du ikke liker den, skal jeg fjerne den, om enn jeg da må omskrive neste setning, som tar utgangspunkt i denne.Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

To setninger: «Allerede fra 1720-årene av ble det laget lokaler til offentlige konserter i stadig større grad i London og Paris, og spredte seg utover 1700-tallet.», spredte seg hvor?

Utover Europa. Godt poeng. Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

«Et annet problem ble at en rekke etablerte komponister døde utover midten av 1700-tallet. Couperin døde i 1733, Pergolesi i 1736, Vivaldi og Fux i 1741, Bach i 1750, Albinoni i 1751, Domenico Scarlatti i 1757 og Händel i 1759.». Dette er et spenn på omtrent 30 år. Har nettopp lest en artikkel i siste utgave av The Economist hvor det står at inntil rundt år 1900 var gjennomsnitts levealder rundt 30 år. Følgelig ikke noe spesielt at en god del av komponistene døde. Om det hadde vært hold i musikkstilen, så hadde den vel fortsatt, med nye komponister, eller? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 23:09 (CEST)

Gjennomsnittlig levealder på 30 år har mye med barnedødelighet å gjøre. Folk med suksessen til komponister levde ofte langt lenger. Bach ble 65, Couperin 64, Scarlatti 71, Albinoni 79, Händel 74, Rameau nesten 82, Telemann 86 og Vivaldi 63. Poenget var at de døde, og ingen tok opp den barokke stafettpinnen. At det er et spenn på 30 år er riktig, men det er mye på grunn av Couperin og Pergolesi. De kunne i utgangspunktet sløyfes. Dermed er du fra 1741 til 1759. Det er fortsatt et stort spenn, og jeg har brukt noe tid på å forklare at det faktisk var et spenn og at overgangen ikke er klokkeklar. Dette spennet sammenfaller med den klønete navngitte perioden «den galante stilen». Som jeg forsiktig har sagt, var musikkstilen noe utdatert allerede da de levde, og dermed var det bare de gamle mesterne som holdt ved like barokken, helt til de da altså døde. Var det oppklarende? Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

Avsluttende kommentar fra Ulf Larsen

Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg ser at jeg har kommet med en rekke kommentarer, fordi det er helt klart at her har det blitt lagt inn mye godt arbeide. Jeg skriver nesten, fordi - om jeg hadde snudd bordet - selv hadde ønsket at feil og mangler skulle avdekkes i så stor grad som mulig.

Ved gjennomlesing av artikler til anbefalt- og utmerket artikkel pleier jeg å sjekke hva «vår konkurrent» Store norske leksikon har om samme. Selv for en som ikke har noe kunnskap om dette emnet er det bare å fastslå, utklassing. Artikkelen er en brøkdel av vår, har ikke bilder, har få internlenker, har ikke musikkeksempler osv. Det er nesten så en synes synd på de...

Jeg har ingen faglig bakgrunn for å vurdere denne artikkelen, men det synes som hovedbidragsyter har gjort en svært solid jobb, i tillegg følger han opp det som er av forslag til forbedringer. I møblerte hjem forutsettes det at man kjenner sin musikkhistorie, og med de tre artiklene Andreas Kolle nå har levert så har det blitt adskillig enklere. Ergo et solid bidrag til folkeopplysning. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 23:25 (CEST)

Takk, takk! Kan legge til at vi også gjør det bedre enn både engelsk og tysk Wikipedia.Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 09:11 (CEST)

Har sett på flere andre språkutgaver (engelsk, tysk, fransk, italiensk, spansk, svensk og dansk) og denne artikkelen står virkelig ut sammenlignet med de! En sak denne er så godt som alene om er bruk av musikkeksempler, kun tilsvarende på dansk har det, og da kun brukt en gang. I vår artikkel har du lagt det inn 14 ganger, noe jeg synes er veldig bra. En liten detalj der, tror det er gunstig å angi spilletid, det er ikke gjort på alle eksemplene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 15:18 (CEST)

Finsk er OK på lengde, men bare én lytteopplevelse. Fikset på spilletid - noen var sågar feil, men alle er gått gjennom. Andreas Kolle (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 19:29 (CEST)

Frankemanns ytterlige kommentarer

Her står det noen pussigheter: «Det var også opera i Hamurg, i hovedsak av Keiser.» Det er vel byen Hamburg som menes, men er Keiser navn på en operadirektør eller komponist? Hvorfor ikke da skrive: «...under ledelse av Keiser.» eller med «...med Keiser som viktig bidragsyter som komponist.»?

Jeg skrev i hovedsak komponert av Keiser. Det stemmer ganske så bra. Andreas Kolle (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:50 (CEST)

Hva med setningen: «Telemanns komiske opera førdaterte La serva padrona med flere år.», der førdaterte vel ikke er noe vanlig ord? Kanskje bedre med en formulering om å være foran sin tid?

Skrev om.Andreas Kolle (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:50 (CEST)

Husk også å gå gjennom andre artikler om disse kulturepokene slik at leserne blir dirigert inn mot disse musikkartiklene. F.eks. i artikkelen Barokken burde det kanskje helt øverst stå at «Barokken kan også henvise til en musikkform».

Fikset på Barokken og Romantikken. Det lå allerede en på Klassisismen.Andreas Kolle (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:50 (CEST)

Kan bare slutte meg til Ulf Larsens ord, og si at disse musikkartiklene er imponerende godt arbeid! De tre musikkartiklene vil komme til å være viktig introduksjon i musikkhistorie for nordmenn i årene fremover. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 10:49 (CEST)

Takk igjen! Varmer å høre. Andreas Kolle (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:50 (CEST)

Kommentar fra Semikolon

Jeg savner en enkel presisering i starten av artikkelen om at det er snakk om en epoke i europeisk musikkhistorie. Det er så klart underforstått, men jeg synes det er viktig å ikke miste av syne at det foregikk ting i resten av verden også. Jeg har dessverre ikke anledning til å lese hele artikkelen nå, så jeg føler ikke det blir riktig av meg å stemme, men ut fra et raskt sveip virker dette å være imponerende arbeid! Semikolon (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 15:06 (CEST)

Takk! Jeg er ikke tilgjengelig onsdag til søndag, men skal se på eventuelle kommentarer mandag og utover. Jeg har lagt til europeisk helt i begynnelsen. Andreas Kolle (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 22:29 (CEST)

Semikolon, jeg er faktisk tilgjengelig her, så jeg skal kunne fikse eventuelle tilbakemeldinger med en gang. Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 10:17 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 09:52 (CEST)

---