Et lappskatteland er en tidligere svensk skatteinnkrevingsenhet. Det var et landområde som ble brukt av en eller flere husstander, vanligvis samer, og som var registrert i skattematriklene som grunnlag for skatteplikt. Lappskatteland er kjent fra 1568 og fram til det ble opphevet av Riksdagen i 1928.[2]

Lappskattelandet Oulusjaur vises på landsmåleren Jonas Persson Geddas kart over Umeå lappmark fra 1671.[1] Landet lå vest for Sorsele.

Fra samenes synspunkt var lappskatteland privat eiendom. Det kunne arves, selges, kjøpes og skattelegges. Fra statens synspunkt var det bruksretten som ble skattlagt, ikke eierskapet til jorda.[3] Spørsmålet har vært utredet i mange omganger.

Annica Wennströms roman Lappskatteland – en familjsaga (2007) skildrer en konflikt mellom svenske samer og bureisere i 1861. Den ble utgitt på norsk i 2011 som Lappskatteland.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Gudrun Norstedt. Lappskattelanden på Geddas karta: Umeå lappmark från 1671 till 1900-talets början. Umeå, 2011. ISBN 978-91-972374-4-4 omtale av boka; skogsfrun.se
  2. ^ Sandberg-Aira, Carita. Lappskatteland: vem har bäst äganderätt till skattelanden i lappmarken? . Luleå tekniske universitet, 2010
  3. ^ Lars Holsten. Lappskatteland Arkivert 5. februar 2017 hos Wayback Machine.; Västerbottens museum, 2000
  4. ^ Annica Wennström: Lappskatteland – en familiesaga Arkivert 5. februar 2017 hos Wayback Machine.; bloggen Samisk bibliotektjeneste