Peter Pan

eventyrfigur

Peter Pan er en romanfigur skapt av J.M. Barrie (1860–1937) i skuespillet Peter Pan fra 1904 og i tre bøker: The little white bird (1902) Peter Pan (engelsk Peter Pan in Kensington Garden, 1906) og Peter Pan og Wendy (Peter and Wendy, 1911). Den siste av bøkene er filmet flere ganger; mest kjent er Walt Disneys Peter Pan (1953).

Filmplakat fra den første filmatiseringen av Aldriland-romanen Peter Pan og Wendy i 1924.

I de fire bøkene fortelles to ulike fortellinger. Den best kjente delen av fortellingene handler om Peters eventyrlige liv i fantasilandet Neverland, og om hvordan han tar med seg barna i Darling-familien dit. Peter i Kensington Gardens er vesentlig yngre og annerledes enn Peter i Neverland, men guttens nære forbindelse til og likhet med alvene er et fellestrekk.[1]

Peter Pan er også brukt som en psykologisk arketype; om personer, særlig menn, som vegrer seg for å bli voksne.

Bakgrunn

rediger
 
Sylvia Llewelyn Davies, fotografert av Barrie i 1898.
 
Arthur Rackham illustrerte Peter Pan in Kensington Gardens (1906) som er et alveeventyr om hvordan spedbarn forlater sine hjem og forenes med alvene i Kensington Gardens.
 
George Framptons skulptur av Peter Pan i Kensington Gardens ble reist i 1912 på forfatterens eget initiativ.
 
Skogguden Pan er en av inspirasjonene til Peter Pan; Peter er både alv, skogsdemon, forfører, trickster, utemmet natur-tilstand og uskyldig barn.[2] «Peter is never an actual child, but the age's constriction of the child, the sentimental or nostalgic memory of the little boy lost.»[3]
 
I moderne populærkultur er feen Tingeling blitt en populær og mangetydig skikkelse. For barn er hun søt og snarrådig med superkrefter; for ungdom og voksne er hun er kombinasjon av modig sensualitet og freidig individualisme.[2]

Da bøkene utkom var Barrie allerede en etablert forfatter; dels med prosafortellinger fra morens hjemsted i Skottland, og dels med korte, humoristiske teaterstykker. Han hadde giftet seg med skuespilleren Mary Ansell i 1894, men ekteskapet var lite harmonisk. Barrie ble etterhvert kjent for entusiastiske vennskap med unge kvinner, og som husvenn og barnas lekekamerat i flere familier. Mest kjent er familien Llewelyn Davies, og de fem barna George, John (kalt Jack), Peter, Michael og Nico. Vennskapet og samspillet med dem framheves av mange som medvirkende i arbeidet med Peter Pan. Barrie understreket selv denne forbindelsen i forordet til en utgave av Peter Pan i 1928.[4]

Peter Pan opptrer første gang i kapittel 13–18 i The little white bird (1902), og ble deretter hovedperson i skuespillet Peter Pan (1904). I disse to verkene fortelles to ulike fortellinger om Peters liv i ulike stadier og steder. Peter i Kensington Gardens er vesentlig yngre og annerledes enn Peter i Neverland, den første er bare en uke gammel, mens den senere er i en ubestemmelig alder som tilsynelatende er førpubertal, ca 10–12 år. Peters nære forbindelse til og likhet med alvene er et fellestrekk. De to verkene ble deretter videreutviklet til to romaner for barn: Peter Pan in Kensington Garden (1906) og Peter and Wendy (1911).

Teaterstykket som hadde premiere i desember 1904 bygde på en tendens i samtiden til å oppvurdere barns forestillingsverden og eventyrleker. Dette hadde blant annet grunnlag i Robert Louis Stevensons essaysamling Virginibus Puerisque (1881). Skuespillet Peter Pan er både et høydepunkt i denne lekende tradisjonen og samtidens idealer om barndom, og Barries ironiske kommentar til de samme barndomsidealene.[3] Stykket bygger dessuten på flere elementer fra samtidens barneteater: den unge hovedpersonen, skurken som publikum kan bue ut, roller som kan bekles av barn, forvandlingsscener og sentimentale øyeblikk.[3] Skuespillet hadde betydelig suksess.[5]

Kensington Gardens

rediger

The little white bird er en episodisk skildring av datidens London. Jegpersonen Captain W møter den seks år gamle David og moren hans, Mary. Jegpersonen er en dårlig kamuflert versjon av forfatteren,[6] mens Mary og Davis er basert på Sylvia Llewelyn Davies og sønnen George Llewelyn Davies. Historiene utspiller seg over et tidsrom fra Marys graviditet til David er seks år gammel.

Historiene om Peter Pan er fantasier om hva som foregår i parken Kensington Gardens etter stengetid. Peter Pan er et spedbarn bare noen uker gammel; han har rømt hjemmefra for å unngå å vokse opp. I parken omgås han alvene og den fire år gamle jenta Maimie. I parken har Peter også andre roller; «omtrent som skogguden Pan. […] boken antyder noen mørke fantasier om blomsterpinner og plakater, som fortelleren har kalt små barnegraver. Og det er Peter Pan som har begravd barna i løpet av natten»[7]

Peter Pan-delen av The little white bird er skrevet som et eventyr eller fabelprosa, mens de øvrige delene av boken er en realistisk, personlig fortelling. I tillegg til historiene om Peter handler boka om jegpersonens skiftende følelser for Mary; den har også et metaperspektiv hvor han forteller Mary om arbeidet med å skrive denne boka. Et annet hovedtema er det framvoksende forholdet mellom jegpersonen og David.

Mens The little white bird eksplisitt ble utgitt for et voksent publikum, ble eventyrdelen i kapittel 13–18 gjenutgitt med praktisk talt den samme teksten som barneboka Peter Pan i 1906, illustrert med 49 trykk av Arthur Rackham.[8] Rackhams illustrasjoner gjør at boka like gjerne kan oppfattes som en bok for kunstskjønnere som en egentlig barnebok.[9]

Aldriland

rediger

Den mest kjente av de to romanene er den siste, Peter Pan og Wendy, som foregår i Aldriland (på engelsk Neverland, Drømmeland i den norske Disney-versjonen). Der bor Peter Pan, feen Tingeling (Tinker Bell) og De bortkomne guttene (The lost boys). I Aldriland kan barna omgi seg med eventyrskikkelser fra ulike rollelek-scenarier: sjørøvere, indianere, havfruer og farlige dyr. Fortellerteknisk er bruken av innskutte tilbakeblikk et særtrekk ved boka.[7]

Peter besøker London og tar med seg jenta Wendy Darling og hennes to brødre tilbake til Aldriland. De kjemper mot piraten Kaptein Krok (Captain James Hook), indianere og naturkrefter. Et hovedmotiv i handlingen er den stadige og ubegrunnede rivaliseringen mellom Peter Pan og Kaptein Krok, supplert med Kroks komiske frykt for den tikkende krokodillen.

Da Peter til sist fører de tre barna tilbake til London antyder han at forføringen og flukten til Aldriland er en evig syklus, og at han en gang skal komme tilbake for å hente med seg Wendys datterdatter.[10]

Peter og Wendy blir beskrevet som en svært tvetydig bok, og som en særegen blanding av komedie og brutalitet, sentimentalitet og seksualitet.[10][11] Peter selv oppfører seg for det meste destruktivt og egoistisk, og forfatteren ser ut til å antyde at det er en naturlig del av det å være barn.[10] Barries tanker om kvinnens grunnleggende manipulerende væremåte, kan sees i forholdet mellom Wendy og Peter.[4]

Det er meningsbærende at de tre Darling-barna blir bortført den siste natta Wendy tilbringer på barnerommet, før hun skal forlate barndommen, oppgraderes til voksen og få sitt eget rom. I Disneys versjon ligger synsvinkelen hos Wendy: «Wendy er altså barnet som gruer seg til å bli voksen, [men som] etter mange opplevelser i Aldrilandet forstår at den lekne Peter Pan ikke kan oppfylle hennes gryende kvinneinstinkt.»[7]

Mange ser ut til å oppfatte Peter som et symbol for en væremåte som er «leken, […] fleksibel og åpen, og på godt og vondt ha evnen til å se bort fra tradisjoner», til tross for at romanen også framstiller ham som «glemsk, egosentrisk og litt uforskammet».[7]

Ulike biografiske lesninger av Peter Pan og Wendy legger vekt på Barries forhold til sin mor, og til morsinstinkt generelt; og Barries rolle i sin familie kan tolkes inn i både Peter Pan og Kaptein Krok.[7]

Romanens åpningskapitler innenholder også ansatser til å lese Peter Pan som døde barns beskytter og Aldriland som et hvilested: Barrie skriver «Det var mange underlige historier om [Peter Pan], blant annet skulle han reise litt av veien med de barna som døde, så de ikke skulle bli skremt.»[7]

Etterliv

rediger

Barrie presenterte ved flere anledninger tilføyelser til sitt Aldriland-univers. Romanen fra 1911 inneholdt nytt materiale i forhold til skuespillet; etter at Barrie hadde bidratt til den første filmatiseringen i 1924 skrev han selv et urealisert filmmanus; og sist da han i 1928 utga dramaversjonen i bokform, hadde han også tilføyd detaljer.[1]

Det er en innarbeidet tradisjon, både i film og teater, at den samme skuespilleren har rollene som herr Darling og som Kaptein Krok og at rollen som Peter spilles av en kvinnelig skuespiller.[1]

Peter Pan og de andre personene i fortellingen har blitt stående som berømte figurer i barnelitteraturen. Pan regnes også som en psykologisk arketype; om personer, særlig menn, som vegrer seg for å bli voksne og innta en ansvarlig, ikke-lekende holdning til omgivelsene. «Peter Pan-syndromet» ble uttalt som en populærpsykologisk, ikke-klinisk diagnose av psykologen Dan Kiley i 1983 i boka The Peter Pan Syndrome: Men Who Have Never Grown Up.[12][7] Året etter fulgte Kiley opp med boka The Wendy Dilemma (1984), med råd til kvinner som levde med umodne menn preget av «Peter Pan-syndromet».[13]

Aldriland-fortellingen ble filmatisert første gang i 1924 av Paramount Pictures, med Betty Bronson som Peter og i regi av Herbert Brenon. Den har senere blitt filmatisert av en rekke andre.[14] Den mest kjente er Walt Disneys Peter Pan fra 1953,[5] men også andre filmer basert på historien har gjort seg bemerket, for eksempel den fra 2003 med Jeremy Sumpter i hovedrollen. En musicalversjon ble laget av NBC i 1976, med Mia Farrow som Peter Pan, og Danny Kaye både i rollen som herr Darling og som kaptein Krok. Det har også blitt laget filmer og bøker som er ment som en fortsettelse på historien, for eksempel Steven Spielbergs Hook fra 1991, hvor Peter har blitt voksen og blir konfrontert med barndommen.

I 2004 utlyste Great Ormond Street Hospital, rettighetsinnehaverne til Peter Pan-bøkene, en konkurranse om en offisiell oppfølger til Peter Pan og Wendy. Geraldine McCaughrean vant med boken Peter Pan i rødt (Peter Pan in Scarlet, 2006). Peter Pan i rødt ble gitt ut på norsk samme år, oversatt av Henning Hagerup.

Peter Pan i Norge

rediger

Peter Pan in Kensington Garden fra 1906 er oversatt av Zinken Hopp som Peter Pan, 1945 og av Tormod Haugen som Peter Pan, 1981.

Peter and Wendy fra 1911 er oversatt av Elisa Bruhn-Jensen (1915), av Ranka Knudsen som Peter Pan og Wendy, 1951 og av Tormod Haugen som Peter Pan og Wendy, 1982. Videre er den oversatt av Sidsel Mellbye som Peter Pan, 2007. Mellbyes oversettelse er illustrert av Fredrik Skavlan.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c The ultimate encyclopedia of Fantasy. General editor David Pringle. Carlon Books, 2006. ISBN 978-1-84442-110-7
  2. ^ a b Morten O. Haugen (no) «Peter Pan» i Store norske leksikon
  3. ^ a b c Julia Briggs. «Transitions (1890–1914)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3.
  4. ^ a b R. D. S. Jack, «Barrie, Sir James Matthew, baronet (1860–1937)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edition, Sept 2014; lest 22. mars 2015
  5. ^ a b Camilla Bakke-Faråsengen "His terrible masterpiece" : a study of Peter Pan, its reception and its creator. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2007
  6. ^ Birkin, Andrew (2003). J.M. Barrie & the Lost Boys. Yale University Press. s. 57. ISBN 0-300-09822-7. 
  7. ^ a b c d e f g Knut Anders Løken «Peter Pan − bare en språkpotet?» Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.; barnebokkritikk.no, 2005
  8. ^ Barrie, J.M. (1999). Peter Hollindale (Introduction and Notes), red. Peter Pan in Kensington Gardens and Peter and Wendy. Oxford Press. ISBN 0-19-283929-2. 
  9. ^ Rose, Jacqueline (1993). The Case of Peter Pan, Or, The Impossibility of Children's Fiction. University of Pennsylvania Press. s. 27. ISBN 0-8122-1435-8. 
  10. ^ a b c Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  11. ^ Opprinnelig sitat: «Peter and Wendy is higly ambiguous; an extraordinary mixture of comedy and nastiness, sentimentality and sexuality.»
  12. ^ Dan Kiley (1983). The Peter Pan Syndrome: Men Who Have Never Grown Up. Avon Books. ISBN 978-0380688906. 
  13. ^ Dan Kiley (1984). The Wendy Dilemma: When Women Stop Mothering Their Men. Arbor House Publishing. ISBN 9780877956259. 
  14. ^ J.M. Barrie, imdb.com

Eksterne lenker

rediger
  (en) Wikiquote: Peter Pan – sitater