Wikipedia:Kandidatsider/Krigen har intet kvinnelig ansikt

Krigen har intet kvinnelig ansikt

I og med at Nobelprisen i litteratur deles ut til forfattere/forfatterskap, og ikke for enkeltbøker, så er det ikke så lett å snakke om «nobelprisbøker», men noen ganger er det nok likevel slik. Som med denne, hvor krigshistorie og litteratur møtes i en bok av Svetlana Aleksijevitsj, nobelprisvinneren i 2015. Artikkelen er hovedsakelig skrevet av Ulflarsen, og han har hentet inn hjelp og råd fra flere, både Telaneo, meg og andre. En god presentasjon av boka, supplert med synspunkt og vurderinger fra ulike hold er grunnlag for en god AA, mener jeg. M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 21:30 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 21:30 (CEST)
2. For Telaneo (Diskusjonsside) 25. jul. 2016 kl. 09:20 (CEST)
3. For Bjoertvedt (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 01:01 (CEST)
4. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 12:27 (CEST)
5. For // Mvh Torfilm (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 13:41 (CEST)
6. Helt klart For. For å si det slik: Artikkelen var så interessant at jeg umiddelbart etter gjennomlesning kjøpte e-boka. Hilsen Kjetil_r 26. jul. 2016 kl. 22:04 (CEST)
7. For --Trurl (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 22:12 (CEST)
8. For - Kronologien (1983- 1985, se diskusjon) bør være på plass først før vi stempler AA. --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 23:46 (CEST)
9. For --Frankemann (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 23:58 (CEST)

Kommentarer

• Jeg ser det er blanding i bruk av genitivsform av «Aleksijevitsj», øverst i teksten er det brukt «Aleksijevitsjs», og senere «Aleksijevitsj'». Jeg endret det til «Aleksijevitsjs», siden det virker som det ble brukt først, men her kan Ulf få endre hvis han er uenig.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. jul. 2016 kl. 09:20 (CEST)
• Dette er en vesentlig bok med en interessant forhistorie og utgjør såvidt jeg kan forstå en (viktig) del av grunnlaget for Nobelprisen. Artikkelen er klar, velskrevet og opplysende. Alt dette taler for AA. Med fare for å være en kjedelig surpomp vil jeg gjenta en tidligere merknad: Artikkelen er litt knapp om mottakelsen i Russland, Hviterussland og Ukraina - både på politisk hold og litteratur-/historiefaglig hold - dette ville gjort artikkelen komplett. Om jeg gidder skal jeg forsøke meg på omtale i tyske kilder. --Mvh Erik d.y. 25. jul. 2016 kl. 20:38 (CEST)

Til Erik d.y.: Jeg synes det er en relevant innvending mot artikkelen og mitt eneste forsvar er at jeg hverken har funnet noe mer enn hva som allerede står i artikkelen, ei heller behersker jeg russisk/ukrainsk så jeg kan søke etter mer informasjon på de språkene. Jeg har forsøkt å legge inn en melding på diskusjonssiden på tilsvarende artikkel på russisk (lenke til innlegg russisk) og hviterussisk (lenke til innlegg hviterussisk). At artikkelen er ufullstendig på dette området er også noe av grunnlaget for at jeg kun har anmodet om å få den fremmet som kandidat for anbefalt. Når en ser på de andre språkversjonene om boken så synes de ellers å være ganske korte og det er dessverre ingen versjon på engelsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 10:32 (CEST)

Jepp. Artikler på andre språk er langt knappere enn den norske. Dersom du leser tysk kan det være noe å hente i tyske aviser, jeg gjør et forsøk selv. --Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 11:24 (CEST)

PS. Det kan jo hende at mottakelsen i Russland og Hviterussland er omtalt i tyske eller engelsk-språklige aviser. --Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 11:25 (CEST)

 Kommentar Det er et avsnitt i den russiske artikkelen som heter «Priser» som nevner fire russiske priser (tre statlige). Jeg tok ikke med disse da jeg utvidet litt siden det ikke finnes noen tidligere oversettelser på navnene på prisene. Kan disse fungere som noen indikasjoner på mottagelsen i Russland/Sovjet? Vi blir nødt til å komme opp med oversettelse på dem, men de er ikke særlig vanskelige, så så lenge det er greit at vi gjør det, så er det en mulighet. Det er dessverre ingen anmeldelser eller omtaler fra aviser i den russiske artikkelen.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 12:32 (CEST)

Ellers hvis vi absolutt må ha noe fra et eller annet på russisk, så skal jeg sikkert klare å grave frem noe, men det kan ta litt tid, gitt at jeg ikke er spesielt god i russisk (og Google finner ingenting som er åpenbart enkelt å bruke med en gang).--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 12:35 (CEST)

Til Erik d.y.: Jeg har tatt med én referanse til en artikkel i Deutschlandsfunk, det var så langt min skoletysk fra 40+ år siden rakk, så du må gjerne grave frem noe mer fra tyske aviser.

Til Telaneo: Jeg så det med prisene i den russiskspråklige artikkelen, men slik jeg oppfattet det var de gitt til forfatteren. Om det er boken som har fått de burde vi hatt de med, synes jeg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 14:23 (CEST)

Første setningen i avsnittet oversettes til «For boken «Krigen har intet kvinnelig ansikt» ble forfatteren tildelt flere priser». Ja de er gitt til forfatteren, men det er bare på grunn av boken slik jeg forstår det.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 14:25 (CEST)

Til Telaneo: Da bør vi vel kunne ta det med, om du kan lage en passende seksjon mot slutten av artikkelen for det er det fint. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 14:50 (CEST)

Har lagt den til nå, med norske titler som ihvertfall får med det viktige. Skal ordne rødlenken der senere.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 15:16 (CEST)

Da er rødlenken blå!--Telaneo (Diskusjonsside) 27. jul. 2016 kl. 18:13 (CEST)

«Som et bakteppe for den tidsperioden forfatteren, beskriver gjelder Stalins terrorregime.» – jeg forstår ikke setningen. Omformulere? Mvh. Kjetil_r 26. jul. 2016 kl. 21:48 (CEST)

Har forsøkt å endre noe i setningen, tanken er jo at selv om kvinnenes opplevelser i krigen er det sentrale så er det stadige hint til ulike sider av terrorregimet som var i Sovjet under Stalin. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 00:32 (CEST)

Ja, jeg gjorde også en ytterligere forenkling. Det ble bra nå. Kjetil_r 27. jul. 2016 kl. 00:39 (CEST)

Til Kjetil_r: Så din stemmekommentar, må bare si at da er hensikten oppnådd. Flere av anmelderne som har skrevet om boken nevner at om en kun skal lese én bok i år, så bør det bli denne. Jeg er neppe den som er best egnet til å skrive en slik artikkel, men da jeg antok at det kunne gå noe tid før noen andre tok fatt på oppgaven, så valgte jeg å gjøre et forsøk. At du har kjøpt boken etter å ha lest artikkelen tyder vel på at jeg ikke har bommet helt. Håper at jeg ikke har avveket alt for mye fra Wikipedias balanserte fremstilling av emner. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 00:36 (CEST)

Alltid morsomt når Wikipedia-bidragene kommer til nytte, er det ikke? Kjetil_r 27. jul. 2016 kl. 00:39 (CEST)

Ser nå at jeg har feilet på noe jeg ofte kommenterer i andre artikler, ingressen er ikke helt dekkende for artikkelen. Har lagt til noe mer, fint om andre også tar en titt på det (Kjetil_r, Telaneo, Erik d.y., M O Haugen, Bjoertvedt, Trygve Nodeland, Trurl). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 10:26 (CEST)

Ser bra ut for meg!--Telaneo (Diskusjonsside) 27. jul. 2016 kl. 14:28 (CEST)

Det er nå lagt inn følgende setning: «Filmen ble også tildelt Sovjetunionens statspris i 1985». Når jeg sjekker med artikkel om Sovjetunionens statspris på tyskspråklig Wikipedia så synes det som det var regissøren, ikke filmen, som ble tildelt prisen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 13:23 (CEST)

Ser at i artikkelen om filmen så har den russiske versjonen et bilde, synes å være en filmplakat fra 1981. Er det noe vi kan få løftet over på Wikimedia Commons for så å bruke i artikkelen? Hva tror Telaneo om det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 13:29 (CEST)

Den filen ser ut til å bli brukt under Fair use dessverre, tviler på at Commons har lyst på den.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. jul. 2016 kl. 13:33 (CEST)

Hvis ingen har innsigelser så fjerner jeg internlenke til Sovjetunionens statspris - da det neppe er noen som skriver den artikkelen med det første. Jeg tok en titt på tilsvarende artikler på engelsk go tysk og det virker som en bør beherske russisk for å kunne dekke den med kilder. Vi har allerede en ganske mangelfull artikkel om Leninprisen, som ble ansett som finere og om noen har kapasitet så bør det vel først settes inn på den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 20:01 (CEST)

Hei Ulf! Har tillatt meg å komme med noen redigeringer, du får se over om det ser greit ut. Så noen kommentarer:

• Forkortelsen ARD nevenes uten noen lenke eller forklaring. Kan ikke se at dette er noe triviel forkortelse som hvem som helst kan forstå.
• Setningen «Ingen av hennes bøker har vært for salg i Hviterussland siden Lukasjenko kom til makten i 1994» har litt dårlig sammenheng med avsnittet den avslutter. Kanskje denne informasjonen burde stå et annet sted, eller setningen bearbeid noe?

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 23:54 (CEST)

Til Frankemann: Da har jeg lagt inn internlenke og forklaring på ARD og jeg har flyttet setningen opp, så får vi se om det fungerer bedre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 10:48 (CEST)

1983

Ifølge Die Welt kom boken ut første gang i 1983 «mit Streichungen», altså overstrykinger. Var det en usensurert utgave som ble tillatt i 1985 under Gorbatsjov? --Mvh Erik d.y. 27. jul. 2016 kl. 18:44 (CEST)

FNP skriver også 1983 og at boken da var en skandale. --Mvh Erik d.y. 27. jul. 2016 kl. 18:59 (CEST)

Berliner Zeitung skriver også at det var selve manuset ferdigstilt i 1983 som kostet henne jobben og førte til anklager om antikommunisme. --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 19:15 (CEST)

Til Erik d.y.: Du må gjerne legge inn noe om dette i artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 22:08 (CEST)

Jeg synes kildene er uklar (og dessuten på tysk - hva sier norske og engelsk?), men det virker på meg som at i 1983 var det bare et manus og dette ga henne problemer med makthaverne. Med andre ord: Hun fikk problemer bare fordi hun hadde skrevet et manus som sensuren ikke likte. Det som kom ut i 1985 var derimot en sensurert utgave (altså den første utgaven). Får du dette til å stemme med de kildene du har lest? --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 23:44 (CEST)

Når det gjelder utgivelse så har det blitt oppgitt litt ulike årstall, VG oppgir blant annet 1984. Hva jeg har gått ut fra er forfatterens eget nettsted, med liste over utgivelser og der står første utgivelse fra henne i 1985. Vi får vel anta at hun selv har oversikt over hva hun har utgitt som første bok/utgave. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 12:44 (CEST)

Jeg tror det er viktig å gjøre kronologien tydelig for å frem det som ser ganske paradoksalt ut: I 1983 ble hun fordømt og mistet jobben pga et manus, i 1985 blir boken lovprist, utgitt og solgt i 2 mill x (innenfor Sovjetunionen) og endog utgitt på engelsk av regimets eget forlag. Perestrojka synes å være en viktig kontekst. --Mvh Erik d.y. 31. jul. 2016 kl. 13:03 (CEST)

Til Erik d.y.: Usikker på hva du mener nå. Jeg kan ikke se noe som er feil mht kronologi, ei heller at hun mistet jobben som du nevner over. At hun etterhvert fikk utgitt boken takket være endringene som følge av Mikhail Gorbatsjovs styre har jeg nevnt og har kilder på det. Jeg har ikke sett noen kilder som eksplisitt nevner Perestrojka, så jeg har holdt meg til Gorbatsjov som jeg har kilder på. Om du mener det fremdeles er noe som er uklart så forsøk gjerne å redigere det, alternativt legg inn et forslag her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 18:04 (CEST)

Beklager jeg var litt for kjapp. Leste på nytt og ser at det kommer klart og presist frem. Det eneste jeg er usikker på nå er om setningen (under Omtale) "På tross av at noe ble sensurert bort ble boken allikevel av mange ansett som regimekritisk. Svetlana Aleksijevitsj ble anklaget av de sovjetiske myndighetene for «pasifisme», og en «uheroisk fremstilling av sovjetkvinnen»." gjelder manuset fra 1983 (og daværende regime) eller om det gjaldt boken utgitt i 1985. Jeg får det ikke helt til å rime at boken ble gitt ut (endog på engelsk av regimets forlag) og rost av Gorbatsjov, samtidig som hun var gjenstand for slik skarp kritikk. --Mvh Erik d.y. 31. jul. 2016 kl. 20:00 (CEST)

@Erik den yngre, Ulflarsen: selv om jeg avslutter kandidatprosessen nå, så regner jeg med at dere fortsetter å finne en løsning på dette!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 08:32 (CEST)

Struktur

Bare en liten kommentar til: Avsnittet "bakgrunn" handler både om hennes store forarbeid til boken og om problemene hun hadde med å utgi den i Sovjet. Kan denne seksjonen strukturers mer med nye overskrifter? --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 19:34 (CEST)

Jo, det går nok an. Min idé er vanligvis at seksjonen #Bakgrunn skal skildre alt før og utenfor boka (se f.eks. Det suser i sivet), men når det blir så mye som her, så blir det sikkert best om det deles opp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 20:28 (CEST)

Kanskje noe sånt som «Forarbeid» og «Sensur» som underavsnitt?--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 20:33 (CEST)

Hva med «Forarbeid» og «Utgivelse» som underavsnitt (og holder oss da til MO Haugens gode prinsipp)? --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 20:51 (CEST)

Funker det også.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 20:55 (CEST)

Kan godt dele opp seksjonen som angitt over. Mvh. - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 22:07 (CEST)

Da har jeg delt opp avsnittet Bakgrunn med to underavsnitt, så får vi håpe det fungerer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 11:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 08:32 (CEST)

---