Wikipedia

Svetlana Aleksijevitsj

belarusisk forfatter

Svetlana Aleksandrovna Aleksijevitsj (russisk: Светла́на Алекса́ндровна Алексие́вич; belarusisk: Святлана Аляксандраўна Алексіевіч – Svjatlana Aljaksandrawna Aljeksijevitsj; født 31. mai 1948 i Stanyslaviv i Sovjetunionen, dagens Ivano-Frankivsk i Ukraina[31]) er en belarusisk journalist og forfatter som skriver på russisk. I 2015 mottok hun Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid».[32][33][34] Hun er den første belaruseren som har vunnet en Nobelpris i litteratur.[35][36]

Svetlana Aleksijevitsj
Светлана Алексиевич
Svetlana Aleksandrovna Aleksijevitsj (2013)
Elke Wetzig
Født31. mai 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Stanyslaviv
BeskjeftigelseForfatter
Utdannet vedFaculty of Journalism of the Belarusian State University (–1972)[5][6][7][8]
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetBelarus (1991–)
Sovjetunionen (–1991)
MorsmålRussisk[9][10]
SpråkRussisk,[11][12][13] belarusisk
Medlem avDen sovjetiske forfatterforeningen (1976–)[8]
Belarusian PEN Centre (1989–)
Koordineringsrådet for maktoverføringen
Second convocation of the Coordination Council
Utmerkelser
23 oppføringer
Herder-prisen (1999)[14]
De tyske bokhandlernes fredspris (2013)[15][16]
Ærestegnets orden[14]
Lenin Komsomol-prisen (1986)[5][6][14]
Litteraturprisen for Sentral-Europa (2011)[17]
Sovjetunionens forfatterforenings litteraturpris til minne om Nikolaj Ostrovskij (1984)[14]
Sovjetunionens forfatterforenings litteraturpris på vegne av Konstantin Fedin (1985)[14]
Tucholskyprisen (1996)[18][14]
Andrej Sinjavskij-prisen[14]
Triumf-prisen[14]
Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1998)[14]
Den politiske bok-prisen[14]
Oxfam Novib/PEN Award (2007)[19]
Ryszard Kapuściński-prisen for litterær reportasje (2011) (for: Krigen har intet kvinnelig ansikt, Second-Hand Time)[20][21]
Nobelprisen i litteratur (2015)[22][23][24]
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (2014)
Prix Médicis essai (2013) (for: Second-Hand Time)[25]
Den demokratiske republikk Belarus’ 100 årsmedalje
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2021)[26]
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2021)[27][28]
Anna Politkovskaja-prisen (2018)
Æresdoktor ved Universitetet i Genève (2017)[29]
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2022)[30]
PeriodeRealisme
SjangerSakprosa, kortroman
Notable verkZinky Boys: Soviet Voices from a Forgotten War, Voices from Chernobyl, Krigen har intet kvinnelig ansikt, Second-Hand Time, The Last Witnesses
Nettstedhttp://alexievich.info/
IMDbIMDb
Signatur
Svetlana Aleksijevitsjs signatur
Svetlana Aleksijevitsj på Commons
Nobelprisen i litteratur
2015

Hennes sakprosa har blitt oversatt til mer enn 30 språk[37] og er opphav til en rekke filmer.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Moren hennes var ukrainer, og faren belarusisk soldat, som etter at hæren demobiliserte store kull soldater tok med seg sin familie tilbake til Kapatkevij, en landsby i Belarus. Etter krigen fantes det knapt menn igjen i landsbyen.[38]

Aleksijevitsj vokste opp i en lærerfamilie.[37] Etter å ha studert journalistikk ved det belarusiske statsuniversitet i Minsk arbeidet hun som journalist og lærer. Hun arbeidet for en rekke aviser, også som korrespondent for det litterære magasin Neman.[39]

I 2000 forlot hun Belarus.[40] ICORN ga henne et sted å bo etter at hun ble forfulgt i hjemlandet, hun har som et resultat av dette bodd i Paris, Göteborg og Berlin. I 2011 flyttet hun tilbake til Minsk.[41][42]

Forfatter rediger

Aleksijevitsj valgte å prøve seg som forfatter etter å ha blitt kjent med den belarusiske forfatteren Ales Adamovitsj' arbeider. Gjennom Adamovitsj fant hun en arbeidsmetode og betraktelsesmåte som stemte med hennes ambisjoner om å gi «vanlige» mennesker en stemme i litteraturen. Ales Adamovitsj kalte de kollektivromaner han var medforfatter til for «roman-oratorier», «vitnesmålsromaner» og «episke kor». Ut fra disse idéene skulle Aleksijevitsj forut for hver bok og hvert emne ha samtalt med hundrevis av personer og samlet stemmer og vitnesbyrd om mennesket i Sovjetunionen.[43][44] Hennes stil har blitt kalt polyfon, eller flerstemmig, ettersom det virker som om kildene og intervjuobjektene som snakker direkte til leserne i en muntlig form.[45] Aleksijevitsj selv begrenser seg til å komme med kommentarer som er absolutt nødvendige for at leseren skal forstå sammenhengen. Disse passasjene er imidlertid, ifølge Badische Zeitung, mesterlig fortellerkunst der litteratur og kvalitetsjournalistikk møtes.[46]

Hennes debutbok var Krigen har intet kvinnelig ansikt fra 1985.[47] Den bygger på hundrevis dybdeintervjuer av kvinner som kjempet i eller for Den røde armé under andre verdenskrig.[47] Boka møtte motbør i den sovjetiske sensuren fordi den utfordret offisielle krigsheltemyter og kom derfor først ut i sensurert og omarbeidet utgave i 1980-årene. I 2014 ble den oversatt til norsk.[48][49]

Aleksijevitsjs mest suksessrike bok er Bønn for Tsjernobyl.[50] Den skildrer ettervirkningene av Tsjernobyl-ulykken i 1986 basert på nærmere tusen intervjuer med vitenskapsmenn, enker, soldater, brannmenn, evakuerte, mødre og tilbakeflyttere som var rammet av kjernekraftulykken. En femdel av intervjuene inngår i boka. Men boka er også en skildring av «sovjetmennesket» og begynnelsen på det sovjetiske imperiets undergang.[51]

Etter at president Lukasjenko kom til makten i Belarus i 1994, ble hun undertrykt av regimet i landet[52][53], som et resultat av dette er bøkene hennes forbudt i landet.[54] Før bøkene ble forbudt var de ikke spesielt populære, mest på grunn av at flere private forlag ikke ønsket å publisere dem. Kun to av bøkene hennes har blitt gitt ut i Belarus, Bønn for Tsjernobyl og Slutten for det røde mennesket.[55] Dermed er hun mer kjent i resten av verden enn i Belarus.[56]

Aleksijevitsj har vunnet en rekke priser, blant annet Tucholskyprisen i 1996[54] og i 2013 De tyske bokhandlernes fredspris.[57] Hun gjestet litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2014.

Bøker på norsk rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Svetlana Alexievich, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Svetlana-Alexievich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Swetlana Alexijewitsch, Munzinger IBA 00000022920, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Swetlana Alexijewitsch, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id alexijewitsch-swetlana, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Entsiklopedija istorii Belarusi v 6 tomakh. Tom 1 (izdanije 1), side(r) 100, kapittel Алексіевіч Святлана Аляксандраўна[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Беларуская энцыклапедыя: У 18 т. Т. 1: А — Аршын, side(r) 243, kapittel Алексіевіч Святлана Аляксандраўна[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Беларусь: ні Эўропа, ні Расея. Меркаваньні беларускіх эліт, side(r) 249, kapittel Аб аўтарах[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Kto jest kim w Białorusi, side(r) 14[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ (på be) Энцыклапедыя гісторыі Беларусі ў 6 тамах. Том 6 Кніга І, Wikidata Q14271809 
  10. ^ Цяжкі час — Працяг. Канцэпцыя новага Беларускага Адраджэньня, кн. 3, артыкулы і матэр’ялы (2003−2010) (russisk). Warszawa, New York, Vilnius: Bjelaruskia vjedamastsi. 2010. ISBN 978-9955-578-12-3. Wikidata Q17317589. 
  11. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20020204022, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  12. ^ https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb121882342; BnFs generelle katalog; besøksdato: 10. oktober 2015.
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 160304483, Wikidata Q16744133 
  14. ^ a b c d e f g h i j Kto jest kim w Białorusi, side(r) 15[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ alexievich.info[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Białoruska pisarka zdobyła nagrodę Angelusa»[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Swedish PEN Club, «Tucholskypriset», besøkt 28. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Oxfam Novib/PEN Award for Freedom of Expression»[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «Trzeci komunikat Jury Nagrody im. Ryszarda Kapuścińskiego za Reportaż Literacki»[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Nagroda im. Kapuścińskiego dla Aleksijewicz i Czecha»[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ masterdataapi.nobelprize.org, besøkt 12. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ «Czasy Secondhand»[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.differenceday.com[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.bundespraesident.de[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ www.dw.com[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.unige.ch[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.ucm.es[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ «Aleksijevitj: ”Svårt vara en ärlig människa i vår tid” | SvD». SvD.se. Besøkt 10. oktober 2015. 
  32. ^ nobelprize.org Nobelpriset i litteratur år 2015 08.10.2015
  33. ^ «Svetlana Alexievich wins Nobel Literature prize - BBC News». BBC News (engelsk). Besøkt 10. oktober 2015. 
  34. ^ «Belarussian writer wins Nobel prize, denounces Russia over Ukraine». 8. oktober 2015. Arkivert fra originalen 8. oktober 2015. Besøkt 10. oktober 2015. 
  35. ^ «Svetlana Alexievich, investigative journalist from Belarus, wins Nobel Prize in Literature». PBS NewsHour (engelsk). Besøkt 8. oktober 2015. 
  36. ^ «Belarusian Journalist Svetlana Alexievich Wins Literature Nobel». NPR.org. Besøkt 8. oktober 2015. 
  37. ^ a b dradio.de Arkivert 22. juni 2013 hos Wayback Machine. lest 8. oktober 2013
  38. ^ «Im Reich des roten Menschen». Tagesspiegel. 12. oktober 2013. Besøkt 30. juli 2016. 
  39. ^ «Кто есть кто в Республике Беларусь : Who is who in Belarus». who.bdg.by. Arkivert fra originalen 12. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  40. ^ «Svetlana Alexievich: The Empire Will Not Pass Away Without Bloodshed». belarusians.co.uk | Беларусы ў Вялікабрытаніі. Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  41. ^ «Svetlana Alexievich». PEN-Zentrum Deutschland (engelsk). Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  42. ^ «friedenspreis - home». www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de. Arkivert fra originalen 13. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  43. ^ alexievich.info Biografi på Aleksijevitjs hjemmeside Arkivert 11. oktober 2015 hos Wayback Machine.
  44. ^ «The Peace Prize of the German Book Trade». Arkivert fra originalen 13. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  45. ^ prosa.no Sakprosaens muligheter Arkivert 11. januar 2016 hos Wayback Machine. av Sindre Hovdenakk
  46. ^ «Swetlana Alexejewitsch: Das moralische Gedächtnis». Badische Zeitung. 21. juni 2013. 
  47. ^ a b «True Stories | Arts and Ideas». The Moscow Times. Arkivert fra originalen 29. juni 2016. Besøkt 10. oktober 2015. 
  48. ^ vagant.no I krig og kjærlighet Krigen har intet kvinnelig ansikt anmeldt av Olaf Haagensen 26-01-2015
  49. ^ vg.no Krig med nye øyne Bokanmeldelse av Krigen har intet kvinnelig ansikt anmeldt av Sten Inge Jørgensen 14.07.2014
  50. ^ «Voices From Chernobyl». Fairewinds Energy Education. Besøkt 10. oktober 2015. 
  51. ^ prosa.no Stor litteratur om det lille mennesket bokessay om Bønn for Tsjernobyl av Erika Fatland
  52. ^ «Svetlana Alexievich: The Empire Will Not Pass Away Without Bloodshed». belarusians.co.uk | Беларусы ў Вялікабрытаніі. Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  53. ^ Diaz, Alex. «Svetlana Alexievich - Lannan Foundation». www.lannan.org. Besøkt 8. oktober 2015. 
  54. ^ a b P.E.N.zentrum Deutschland (engelsk) Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.lest 8. oktober 2013
  55. ^ «Госиздательства Беларуси не выпускали книги Алексиевич больше 20 лет». TUT.BY (russisk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2015. Besøkt 10. oktober 2015. 
  56. ^ ««Впервые за долгое время премия вручается автору в жанре нон-фикшн»». 10. august 2015. Besøkt 10. oktober 2015. 
  57. ^ Internettsiden til tyske bokhandleres fredspris. Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. lest 8. oktober 2013

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svetlana_Aleksijevitsj&oldid=23937401»