Ales Adamovitsj

Ales Adamovitsj
АДАМОВИЧ.jpg
FødtАляксандар Міхайлавіч Адамовіч
3. september 1927[1][2][3]Rediger på Wikidata
KanyukhiRediger på Wikidata
Død26. januar 1994[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Moskva[4]Rediger på Wikidata
Gravlagt HlušaRediger på Wikidata
Utdannet ved Philological faculty of BSU (–1950), Top Courses for Scriptwriters and Film Directors (–1966)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, litteraturviter, manusforfatter, litteraturkritiker, litteraturhistorikerRediger på Wikidata
Parti BPF PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, RusslandRediger på Wikidata
Medlem av Den sovjetiske forfatterforeningen (1957–), Soi︠u︡z zhurnalistov SSSR (1967–), Sovjetunionens filmfotografunion (1977–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Ærestegnets orden (1977), 2. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985), Arbeidets røde fanes orden (1987), Alexander Fadeyev Medal, Medaljen forsvarer av et fritt Russland, Medal "To a Partisan of the Patriotic War", 2nd class (1946), premіja Mіnіsterstva abarony SSSR (1974), Gosudarstvennaja premija Belorusskoj SSR imeni Jakuba Kolasa (1976)Rediger på Wikidata

Ales Adamovitsj (hviterussisk: Алесь Адамовіч, russisk: Алесь Адамович, født 3. september 1927 i Minsk voblast i Hviterussland som da var del av Sovjetunionen, død 26. januar 1994 i Moskva) var en sovjetisk-hviterussisk forfatter og kritiker.

Adamovitsj var professor og medlem av Vitenskapsakademiet i Hviterussland, doktor i filologi, og medlem av Det øverste sovjet 1989-1992. I 1988 deltok han, sammen med blant andre Andrej Sacharov, i grunnleggelsen av menneskerettsorganisasjonen Memorial. Adamovitsj var høyt respektert for sin sivilkurasje og kompromissløse ærlighet.[trenger referanse]

Adamovitsj skrev på russisk og hviterussisk. Han er mest kjent for bøkene Хатынская повесть (Fortellingen om Khatyn) og Блокадная книга (Blokadeboken). Den sistnevnte handler om livet i Leningrad under tyskernes beleiring av byen under andre verdenskrig. Adamovitsj skrev boken sammen med Daniil Granin.

Sammen med filmregissøren Elim Klimov skrev han manus til filmen Gå og se (Иди и смотри, 1985). Den hviterussiske forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur - Svetlana Aleksijevitsj - er sterkt inspirert av Adamovitsj.[trenger referanse]

Verker (i utvalg)Rediger

  • Война под крышами (1960, roman, Krigen under takene)
  • Сыновья уходят в бой (1963, roman: Sønnene drar til kampen)
  • Хатынская аповесць (1972, 1976, roman: Fortellingen om Khatyn)
  • Karateli (1982, roman: „Bøddelknekter - Havets lykke eller levnedsbeskrivelser fra hyperboreerne“)
  • Иди и смотри (1985, dreiebok til filmen av samme navn: Gå og se)
  • Я з вогненнай вёскі... (1975, dokumentasjon, med Ja. Bryl og U. Kamenski: Jeg kommer fra ildlandsbyen)
  • Блокадная книа (1979, dokumentasjon, met Daniil Granin: Blokadeboken)
  • Den stumme (novelle, filmet 2006 som Franz i Polina med Adrian Topol: Franz + Polina - En kjærlighet i krig)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 14. okt. 2015, 118846043
  2. ^ Autorités BnF, Alesʹ Mìhajlavìč Adamovìč, 16283249m
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Ales Adamowitsch, adamowitsch-ales
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014