Åpne hovedmenyen

Det øverste sovjet var Sovjetunionens parlament og lovgivende forsamling. Det ble ledet av et presidium der lederen var landets formelle statsoverhode. På tross av denne høye formelle status, hadde politbyrået den virkelige makten.

Det øverste sovjet bestod av to kamre, hver med 750 representanter. Overhuset (Nasjonalitetessovjetet) bestod av representanter for landets forskjellige etniske grupper. Disse ble valgt i og representerte sovjetrepublikkene, de autonome republikkene, de autonome regionene og de autonome distriktene. Underhuset (Unionssovjetet) bestod av representanter valgt i enkeltmannskretser til femårsperioder.

Parlamentet møttes to ganger i året i to eller tre dager. Her ble lovforslag fra regjeringen og politbyrået votert over, et lovforlag måtte ha flertall i begge kamre for å bli vedtatt. Dette var imidlertid en ren formalitet, og forslagene ble aldri underkjent. Medlemskap i Det øverste sovjet var mer en æresbevisning enn en mulighet til å påvirke systemet, og ofte ble arbeidere som utmerket seg spesielt valgt til parlamentsmedlemmer.

Det øverste sovjets presidium hadde langt mer faktisk makt enn plenumssamlingene. Presidiet kunne utpeke og avsette ministre, utstede lover ved dekret, ratifisere traktater og erklære krig. Presidiet hadde 39 medlemmer og møttes omtrent annenhver måned. Presidiets formann var en gallionsfigur og ble blant annet brukt til å sette politiske rivaler til generalsekretæren på sidelinjen.

Innhold

Liste over statsoverhoder i SovjetunionenRediger

Embedet hadde flere forskjellige navn i løpet av Sovjetunionens eksistens og ble til slutt gitt navnet «president av Sovjetunionen» den 15. mars 1990.

Formenn i sentraleksekutivkomitéenRediger

I årene 19221938 var ledervervet delt mellom formennene i sentraleksekutivkomitéene til Sovjet-republikkene (kollektivt lederskap). Embedstittelen var «formann av den utøvende sentralkomité» (russisk: Всероссийский Центральный Исполнительный Комитет, Vserossijskij TSentral'nyj Ispolnitel'nyj Komitet). Sentraleksekutivkomitéens fulle tittel var Sentraleksekutivkomitéen for arbeidere, bønder, Den røde armé og kosakkenes stedfortredere (russisk: Всероссийский Центральный Исполнительный Комитет Советов рабочих, крестьянских, красноармейских и казачьих депутатов, Vserossijskij TSentral'nyj Ispolnitel'nyj Komitet Sovetov rabochikh, krest'yanskikh, krasnoarmejskikh i kazach'ikh deputatov).

# Navn Republikk Innsatt Avgikk
1 Mikhail Ivanovitsj Kalinin
(1875–1946)
  Russiske SFSR 30. desember 1922 12. januar 1938
2 Grigorij Ivanovitsj Petrovskij
(1878–1958)
  Ukrainske SSR 30. desember 1922 12. januar 1938
3 Aleksandr Grigorjevitsj Tsjervjakov
(1892–1937)
Hviterussiske SSR 30. desember 1922 16. januar 1937
4 Nariman Kerbalaij
Nadzhaf-ogly Narimanov

(1870–1925)
  Transkaukasiske SFSR 30. desember 1922 19. mars 1925
5 Gazanfar Makhmud-ogly
Musabekov

(1888–1938)
21. mai 1925 Juni 1937
6 Nedirbaj Ajtakov
(1894–1938)
Turkmenske SSR 21. mai 1925 21. juli 1937
7 Fajzulla Ubajdullajevitsj Khodzjajev
(1896–1938)
Usbekiske SSR 21. mai 1925 17. juni 1937
8 Nusratulla Maksum Lutfullajev
(1881–1938)
Tadsjikiske SSR 18. mars 1931 4. januar 1934
9 Abdullo Rakhimbajevitsj Rakhimbajev
(1896–1938)
  4. januar 1934 September 1937

Formenn i det øverste sovjets presidiumRediger

I 1938 fikk Sovjetunionen én felles formann. Samtidig ble embedstittelen endret til «formann av det øverste sovjets presidium» (russisk: Совет Народных Комиссаров СССР, Sovet Narodnykh Komissarov SSSR).

# Navn Innsatt Avgikk
  Mikhail Ivanovitsj Kalinin
(1875–1946)
17. januar 1938 19. mars 1946
10   Nikolaj Mikhailovitsj Sjvernik
(1888–1970)
16. mars 1946 15. mars 1953
11   Kliment Jefremovitsj Vorosjilov
(1881–1969)
15. mars 1953 7. mai 1960
12   Leonid Iljitsj Brezjnev
(1907–1982)
7. mai 1960 15. juli 1964
13   Anastas Ivanovitsj Mikojan
(1895–1978)
15. juli 1964 9. desember 1965
14 Nikolaj Viktorovitsj Podgornij
(1903–1983)
9. desember 1965 16. juni 1977
  Leonid Iljitsj Brezjnev (2. gang)
(1907–1982)
16. juni 1977 10. november 1982
15   Vasilij Vasiljevitsj Kuznetsov
(1901–1990)
10. november 1982 16. juni 1983
16   Jurij Vladimirovitsj Andropov
(1914–1984)
16. juni 1983 9. februar 1984
  Vasilij Vasiljevitsj Kuznetsov (2. gang)
(1901–1990)
9. februar 1984 11. april 1984
17   Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko
(1911–1985)
11. april 1984 10. mars 1985
  Vasilij Vasiljevitsj Kuznetsov (3. gang)
(1901–1990)
10. mars 1985 2. juli 1985
18   Andrej Andrejevitsj Gromyko
(1909–1989)
2. juli 1985 1. oktober 1988
19   Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov
(1931–)
1. oktober 1988 25. mai 1989

Formann for det øverste sovjetRediger

Den 25. mai 1989 ble tittelen endret til «formann for det øverste sovjet» (russisk:Верхо́вный Сове́т СССР, Verkhovny Sovet SSSR).

# Navn Levetid Innsatt Avgikk
19 Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov   1931– 25. mai 1989 15. mars 1990

Presidenter i SovjetunionenRediger

Den 15. mars 1990 ble embedstittelen endret til «Sovjetunionens president» (russisk: Президент СССР, Prezident SSSR).

# Navn Levetid Innsatt Avgikk
19 Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov   1931– 15. mars 1990 25. desember 1991
20 Gennadij Ivanovitsj Janajev
(fungerende kuppmaker)
1937–2010 19. august 1991 21. august 1991

Se ogsåRediger