Tåtten om Olav Geirstadalv

Tåtten om Olav Geirstadalv (norrønt: Þáttr Ólafs Geirstaða álfs) er en tått, en kort anekdotisk fortelling, om den mytiske kongen Olav Geirstadalv Gudrødsson. Tåtten om Olav Geirstadalv er gjengitt i Flatøybok, en sagasamling som ble skrevet på slutten av 1300-tallet. Olav Geirstadalv, som også er en av kongene som opptrer blant annet i kvadet Ynglingatal, skal ha vært konge i Vestfold eller i Grenland800-tallet.

InnholdRediger

Tåtten om Olav Geirstadalv består av fire korte kapitler. Det første handler om Olavs slektsbakgrunn og ætteland, og gården Geirstad, hvor han skal ha bodd. Et vers av kvadet Ynglingatal er også gjengitt her.[1] Det andre kapittelet handler om Olavs drøm. Her forteller forfatteren om at Olav kalte inn til ting på gården sin for å fortelle folk om en drøm han hadde hatt. Olav hadde drømt om en sort okse som kom gjennom landet og drepte en masse mennesker, og til sist Olavs hird. Olav mente at dette var et ondt varsel om at de hadde sykdom og hungersnød i vente. Han ba derfor folkene på tinget om å lage en stor gravhaug, som de skulle føre ham til etter hans død. Det gikk som Olav hadde sagt, det ble sykdom og massedød, og hirden hans døde og til slutt ham selv, og han ble hauglagt der på Geirstad.[2]

Resten av tåtten handler om en mann som het Rane, en fosterbror av Harald Grenske, som ble far til Olav den hellige. Dette skal ha vært i regjeringstiden til Olav Tryggvason. Rane hadde en drøm hvor Olav Geirstadalv kom til ham og fortalte ham at han skulle bryte seg inn i haugen og finne et sverd, et belte og en ring. Disse gjenstandene skulle Rane ta med seg til en gård i Grenland i Viken, der Harald Grenskes kone Åsta lå og skulle føde. Rane fikk beskjed om at han skulle legge beltet om Åsta, slik at fødselen hennes gikk lettere, og sverdet og ringen skulle han gi det nyfødte barnet, som Rane skulle kalle Olav etter Olav Geirstadalv.[3] Det siste kapittelet handler om hvordan Rane utførte beskjedene han fikk av Olav Geirstadalv i drømmen. Rane brøt seg inn i haugen, tok ut de tre gjenstandene og dro til gården der hans fosterbror Harald og Åsta bodde. Da Rane fikk lagt beltet om Åsta, ble barnet forløst. Denne gutten ble senere Olav den hellige.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Þáttr Ólafs Geirstaða álfs, kap. 1
  2. ^ Þáttr Ólafs Geirstaða álfs, kap. 2
  3. ^ Þáttr Ólafs Geirstaða álfs, kap. 3
  4. ^ Þáttr Ólafs Geirstaða álfs, kap. 4

LitteraturRediger

  • Þáttr Ólafs Geirstaða álfs. I: Fornmanna sögur, volum I. Konungliga norræna forfreda felags, Kaupmannahøfn 1835

Eksterne lenkerRediger