Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik

Anders Behring Breivik som under terrorangrepene 22. juli 2011 drepte 77 mennesker i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya. Hovedforhandlingen under rettssaken mot ham foregikk fra 16. april til 22. juni 2012. Breivik ble 24. august samme år dømt til forvaring i 21 år, med en minstetid på ti år.

Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik er en oversikt over rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik (fra 9. juni 2017: Fjotolf Hansen[1]), foretatt av psykiatere og psykologer før og under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Hensikten med disse undersøkelsene var å fastslå om Breivik var strafferettslig tilregnelig og kunne dømmes til forvaring i et fengsel, eller om han var strafferettslig utilregnelig ifølge straffeloven § 44[a]

Det foreligger to motstridende rapporter om Breiviks mentale helse. Den første ble forfattet av rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby,[5][6] overlevert Oslo tingrett den 29. november 2011, og godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) 20. desember 2011.[7][8][9] Rapporten hevdet at Breivik led av paranoid schizofreni og var strafferettslig utilregnelig.[10] Den andre rapporten[5] ble skrevet av psykiater Agnar Aspaas og overlege Terje Tørrissen og levert Oslo tingrett 10. april 2012.[11][12] Den ga diagnosene dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse, som tilsa strafferettslig tilregnelighet.[13][14] Den andre rapporten ble ikke godkjent av DRK.[15][16]

Under vitneforklaringen 8. juni 2012 hevdet avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Fredrik Malt at Breivik lider av Aspergers syndrom.[17] Han trakk også frem Tourettes syndrom som mulig diagnose.[18] Barnepsykiater Per Olav Næss, som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mente også at Breivik har Aspergers syndrom.[19] Slike diagnoser ville også tilsi tilregnelighet.

Tiltalen av 5. mars 2012, forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012,[20][21] la ned påstand om tvungent psykisk helsevern, ettersom bare den første Sørheim/Husby-utredningen forelå på dette tidspunkt. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for å idømme Breivik forvaring,[22] og tiltalen tok forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.[23] Påtalen den 21. juni 2012 endte med påstand om utilregnelighet, grunnet tvilen som den første rapporten hadde skapt. Subsidiært ble det nedlagt påstand om 21 års forvaring.[24] I dommen den 24. august 2012 ble Breivik funnet tilregnelig av Oslo tingrett, og dømt til 21 års forvaring av en enstemmig rett.[25][26][27] Dommen ble ikke anket av Breivik.[28] Den ble heller ikke anket av aktoratet.[29] Den ble rettskraftig 7. september 2012 kl 24:00.[30]

Den første rapporten høstet kritikk fra fagmiljøer i inn- og utland. Psykologer og psykiatere fra Ila fengsel og forvaringsanstalt og Dikemark sykehus fant ingen tegn til psykose hos Breivik.[31][32] Det gjorde heller ikke flertallet av de rettsmedisinske vitnene under rettssaken.

Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere straffesaker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Justis- og beredskapsdepartementet varslet 13. april 2012 en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken.[33] Den 24. mai 2012 tok riksadvokaten til orde for å erstatte Den rettsmedisinske kommisjon med et bredere sammensatt utvalg.[34] Dette skjedde imidlertid ikke. En rekke lovendringer kom i kjølvannet av saken.

Den første sakkyndige utredningenRediger

Utdypende artikkel: Sørheim/Husby-utredningen

 
Breiviks falske ID-skilt, politimerker og «korsfarer-kjede» som han bar da han tok seg over til Utøya,[35] fotografert i 22. juli-senteret, en minneutstilling og et informasjonssenter som åpnet i 2015.

Oslo tingrett besluttet den 28. juli 2011 å oppnevne avdelingssjef og psykiater Torgeir Husby og psykiater Synne Sørheim som sakkyndige rettspsykiatere i straffesaken mot Anders Behring Breivik.[9] Oppnevningen ble foretatt i medhold av straffeprosessloven § 165, jf. § 138 flg. og etter begjæring fra Oslo politidistrikt.[9]

Rapporten til Husby og Sørheim på 243 sider[5] ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik diagnosen paranoid schizofreni og hevdet at Breivik var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik.[6][10]

De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler empati, og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien.[36] I skalaen Global Assessment of Functioning (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100.[37]

De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, men ville ikke stille diagnose for dette før Breivik var behandlet for schizofreni.[36]

Diagnosen paranoid schizofreniRediger

Utdypende artikkel: Paranoid schizofreni

 
Oslo tingrett hvor rettsaken foregikk. Tinghuset holder til holder til i Oslo tinghus.

De sakkyndige baserte seg på tiende utgave av diagnosemanualen International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems fra 1994, også kjent som ICD-10. Den norske betegnelsen er Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Manualen definerer vrangforestillinger (paranoia) i F22.0. Paranoid schizofreni defineres i F20.0 som vrangforestillinger som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner.

Diagnosemanualen definerer paranoia eller vrangforestillinger slik i F22.0:

 Lidelse kjennetegnet av utvikling av enten en enkeltstående vrangforestilling eller et sett beslektede vrangforestillinger som vanligvis er vedvarende og noen ganger også livsvarige. Vrangforestillingenes innhold varierer sterkt, men typisk innhold kan være: forfølgelse, grandiositet, erotomani, sjalusi, kverulans, forgiftning, smitte eller sykdom (ikke-bisarre vrangforestillinger). Både klar og vedvarende hørselshallusinasjoner (stemmer), symptomer på schizofreni, som vrangforestillinger om kontroll eller markert følelsesavflatning, eller klare holdepunkter for hjernesykdom er uforenlig med denne diagnosen. Periodiske eller forbigående hørselshallusinasjoner, særlig hos eldre pasienter, utelukker ikke diagnosen hvis de ikke er typisk schizofrenilignende og bare utgjør en liten del av det totale kliniske bildet.[38] 

Paranoid schizofreni er definert i manualen som F20.0:

 Paranoid schizofreni domineres av relativt stabile, vrangforestillinger (ofte paranoide), som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner, særlig for hørsel, og perseptuelle forstyrrelser. Forstyrrelser av affekt (evt i følelseslivet), vilje og tale, og katatone symptomer er enten fraværende eller lite fremtredende.[38] 

Godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)Rediger

Utredningen ble vurdert av Den rettsmedisinske kommisjon og godkjent 20. desember 2011.[7][8][9] Møtet ble avholdt fra klokken 11.00 til 16.15 på Gardermoen.[39]

Sju av kommisjonens ni medlemmer vurderte rapporten:[40]

Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken.[40]

Uenigheter i DRKRediger

Den 21. desember 2011 rapporterte flere media at tre av sju kommisjonsmedlemmer – nestlederen Gunnar Johannesen, Jannike Snoek og Agneta Nilsson, var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig.[41][42][43] Kommisjonens leder Tarjei Rygnestad benektet uenigheten i retten den 12. juni 2012. Han hevdet de spilte «djevelens advokat» under møtet, og bare lot som om de var uenige.[44] I retten 13. juni bekreftet kommisjonsmedlem Karl Heinrik Melle uenigheten. Da møtet startet, viste en håndsopprekning at tre medlemmer fant vesentlige mangler ved rapporten. Tre var enige i rapporten, mens den syvende ikke stemte. Etter møtet var alle enige om å godkjenne rapporten «uten vesentlige merknader».[45]

Rygnestad anklaget NRK for å avlytte kommisjonen under behandlingen av saken. Trafikkdata viste åpen linje i 53 minutter mellom kommisjonens telefon og et telefonnummer som tilhørte NRK.[44] I mars 2012 ble NRK politianmeldt av kommisjonen til Sør-Trøndelag politidistrikt for ulovlig avlytting. Saken ble sendt videre til Romerike politidistrikt,[44] hvor fungerende kriminalsjef, Mona Hertzenberg, bekreftet anmeldelsen overfor Adresseavisen den 12. juni 2012.[39]

Nyhetsredaktør Svein Bjøntegård i NRK avviser å ha bedrevet avlytting. Han hevdet at en journalist ringte Rygnestad, som tok av telefonen. Journalisten oppfattet det som at Rygnestad ventet med å svare, hvoretter vedkommende overhørte en interessant diskusjon.[44] Pressens faglige utvalg uttalte 25. september at det ikke var feil å avlytte samtalene, uten å informere kommisjonen. NRK burde likevel gi DRK muligheten til å kommentere opplysningene umiddelbart, ifølge utvalget.[46]

Tingrettens vurderingRediger

Oslo tingrett vurderte i sin dom at det kunne legges liten vekt på den første sakkyndige rapporten.[47]

Den andre sakkyndige utredningenRediger

Utdypende artikkel: Aspaas/Tørrissen-utredningen

 
Forsvarsadvokat Geir Lippestad i 2011. Lippestad var en av Breiviks to advokater under saken.

Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning.[48]

Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne psykiater Agnar Aspaas og lege Terje Tørrissen som sakkyndige.[49][50] Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett den 2. februar[51] og av Høyesterett den 15. februar.[52][53]

Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige.[54] Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil.[55] Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012.[56] Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på Ila fengsel med ansatte fra Dikemark sykehus til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel.

Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider[5] ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet en uke før fristen.[11] De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra.[12] Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av paranoid schizofreni, og at observanden ikke var «psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.» Den erklærer at «observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet», og at «observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene».[13] Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig,[13] men lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.[14]

Diagnosene dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelseRediger

De sakkyndige Aspaas og Tørrissen benyttet seg av diagnosemanualen ICD-10, liksom Husby og Sørheim. I tillegg støttet de seg til versjon 4 av diagnosemanualen Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders fra 1994, med en tekstrevisjon fra 2000, også kalt DSM-IV.

ICD-10 definerer dyssosial personlighetsforstyrrelse på følgende måte i F60.2:

 Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger stor diskrepans mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger. Det er en tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.[38] 

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke spesifikt beskrevet i ICD-10, men omtalt under F60.8 som «Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser».[38]

Ikke godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)Rediger

Den 23. april ville ikke den rettsmedisinske kommisjon godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring.[15] Den ønsket å utelukke at Breivik kan ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng.[57] Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår,[15] og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger.[15]

Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april.[58][59] Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnedstad.[16] Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår.[16] Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser),[16] som de ba Aspaas og Tørrissen besvare i sin vitneforklaring.[60]

VitnerRediger

Følgende personer avga rettsmedisinske vitneutsagn i straffesaken mot Breivik:

UtilregneligRediger

TilregneligRediger

To personer som ikke vitnet, støttet konklusjonen om tilregnelighet:

Rettens vurdering i dommenRediger

Tiltalen av 5. mars 2012, forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012,[20][21] la ned påstand om tvungent psykisk helsevern, ettersom bare den første Sørheim/Husby-utredningen forelå på dette tidspunkt. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for å idømme Breivik forvaring,[22] og tiltalen tok forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.[23]

 
Dommen mot Anders Behring Breivik den 24. august 2012.

Påtalen den 21. juni 2012 endte med påstand om utilregnelighet, grunnet tvilen som den første rapporten hadde skapt. Dette var i tråd med alminnelig rettspraksis om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Subsidiært ble det nedlagt påstand om 21 års forvaring.[24]

I dommen den 24. august 2012 ble Breivik funnet tilregnelig av Oslo tingrett, og dømt til 21 års forvaring av en enstemmig rett.[25][26][27] Dommen ble ikke anket av Breivik.[28] Den ble heller ikke anket av aktoratet.[29] Den ble rettskraftig 7. september 2012 kl 24:00.[30]

Dommen kritiserte Sørheim og Husby for ikke å ta hensyn til Breiviks høyreekstremistiske ideologi. «Denne politiske konteksten er imidlertid fraværende i deres løpende vurderinger av hans symptomer og i deres diagnostiske vurderinger», ifølge dommer Arntzen. «Retten savner en bredere fortolkning av tiltaltes utsagn, særlig i lys av den subkultur han hevder å være en del av» og «rettens vurdering av tiltaltes uttalelser som å være en del av en borgerkrig kan forstås som meningsbærende i en høyreekstremistisk subkultur.» ifølge Arntzen.[67] «Ved vurdering av vrangforestillinger må en se hen til hva som er akseptert i den kultur, subkultur eller lignende som den tiltalte er en del av», het det videre.[67]

Sørheim og Husby ble kritisert for å feiltolke Breiviks uttalelser om at han hevdet å kunne vite hva folk han snakket med tenkte.[67] Han begrunnet dette med sin lange erfaring som selger. Sørheim og Husby tolket dette som vrangforestillinger om telepati,[67] og Den rettsmedisinske kommisjon godtok det som en vrangforestilling. Verken Aspaas og Tørrissen eller rådgiver Randi Rosenqvist (f. 1951) tolket lignende utsagn som vrangforestillinger. «Man kunne tatt tiltalte på ordet om hans erfaring som selger og menneskekjenner», konkluderte Arntzen.[67]

Dommen avviste Sørheims og Husbys påstand om Breiviks neologismer (konstruerte nyord). Tørrissen og Aspaas fant tilsvarende ord ved å søke på internett.[67] Ordene er en del av den subkultur han tilhører. Dommen avviste også Sørheims og Husbys påstand om at Breivik snakket usammenhengende og at resonnementene hans var vanskelige å følge.[67]

Retten tolket Breiviks emosjonelle avflating som uttrykk for patologiske personlighetstrekk.[67] Den pekte også på at avflatingen er situasjonsbetinget, og at Breivik framstår mer avflatet i retten enn på bakrommet eller på Ila.[67]

Retten tolket Breiviks tidsbruk på videospillet World of Warcraft som en spilleavhengighet som kan ha vært del av årsaken til at han trakk seg tilbake og bo med sin mor.[67] Selv om sosial omgang på nettet ikke er det samme som sosialisering med venner i det virkelige liv, tok retten hans nettaktiviteter og rolle som en nestleder i World of Warcraft med i vurderingen av hans funksjonsevne.[67]

Retten avviste at Breiviks handlinger skyldtes paranoid schizofreni: «Breivik hadde en utholdenhet og impulskontroll til å gjennomføre de handlingene han ønsket å gjøre. Retten kan ikke se dette i sammenheng med en paranoid schizofrenidiagnose».[67] Og videre: «Han var velkledd, velstelt og betalte mor husleie. Han har også drevet aksjehandel og ble medlem av Frimurerlosjen. I 2007–2008 gjenopptok han noe kontakt med venner. Ingen av vennene har påpekt noe uvanlig ved ham».[67] Retten tolket hans adferdsendringer i 2006 som en del av hans spesielle personlighet, og ikke som en paranoid schizofrenidiagnose.[67]

Retten var bare delvis enige i påstandene om narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Den konkluderte med at han kun har trekk av en slik diagnose.[67]

Uttalelser fra ulike fagmiljøerRediger

Sørheim/Husby-utredningen høstet tidlig massiv kritikk fra psykiatriske fagmiljøer,[68] også utenfor Norges grenser. Kritikken retter seg mot flere forhold:[69]

  • De to utrederne har ikke arbeidet uavhengig av hverandre, men utarbeidet rapporten sammen.
  • Politisk ekstremisme er ikke psykiatriske vrangforestillinger (F22.0).
  • Breivik mangler hallusinasjoner, som er et kardinalsymptom ved paranoid schizofreni (F20.0).
  • Utrederne tok ikke tilstrekkelig hensyn til alternative diagnoser.

Tidligere redaktør i Aftenposten og A-magasinet, Per Egil Hegge, mente at riksadvokaten burde vurdere sin stilling på grunn av sitt forsvar av Sørheim/Husby-utredningen. Hegge mente den var «hjelpeløst skrevet» og «evneløst resonnert», og takket bistandsadvokatene for deres innsats med å opplyse retten om realitetene.[70] I programmet Senkveld med Thomas og Harald på TV2 den 14. april 2012 kom også statsminister Jens Stoltenberg med utsagn som kunne tolkes som støtte til den andre rapporten, og at Breivik var strafferettslig tilregnelig.[71]

Husby og Sørheim har ikke arbeidet uavhengig av hverandreRediger

Husby og Sørheim hadde sin første samtale med Breivik den 10. august 2011.[72][73][74] Ifølge Husby, og deretter aktor og statsadvokat Svein Holden, ble Breivik møtt som «et uberørt åsted».[72][73][74] Dette ble tilbakevist av forsvarer Geir Lippestad i sin sluttprosedyre den 22. juni 2012.[75][b]

Husby og Sørheim ble også kritisert fordi de ikke hadde arbeidet uavhengig av hverandre.[76] Under rettssaken,[77][78] såvel som i Prop 154L, som kom i kjølvannet av saken, ble denne manglende uavhengigheten referert til som «parhester».[c] Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen (f. 1963) påpekte den 16. juni 2012 at de to hadde utarbeidet 50 rettsmedisinske erklæringer sammen, og aldri vært uenige.[81][82] På spørsmål om hvorfor de to ikke møtte Breivik i enerom, hver for seg, svarte Synne Sørheim i retten den 15. juni 2012:[83][84]

 Ila mente at skulle vi sitte med observanden uten glass måtte vi sitte sammen, av hensyn til vår egen sikkerhet og gisselsituasjoner særlig med tanke på den kvinnelige sakkyndige. 
[85]

Fengselsdirektør Knut Bjarkeid ved Ila Landsfengsel benektet dette.[86] Hans svar til VG var at «de to første sakkyndige ønsket av faglige årsaker å føre fellessamtaler med ham. Dette la vi til rette for. De fikk holde disse samtalene uten glassvegg.» På spørsmål om enesamtaler kunne vært gjennomført uten glassvegg, svarte han: «Ja, det fikk de to andre sakkyndige fordi de ønsket det. Det er ikke noen prinsipiell forskjell på dette»[85]

Manglende kunnskap om politisk ekstremismeRediger

Utdypende artikler: Nasjonalismerasisme og islamofobi

Utdypende artikler: Nasjonalromantikken og hvit makt

 
Professor i religionsvitenskap, Mattias Gardell, vitnet under rettssaken den 4. juni 2012.

Mange av Breiviks politiske synspunkter deles som en sosiologisk parallell virkelighet av subkulturer innenfor nasjonalistiske, rasistiske og islamkritiske ekstreme bevegelser. Den 4. juni 2012 vitnet professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Uppsala, Mattias Gardell (f. 1959), og forfatter og historiker ved Universitetet i Oslo, Nikolai Brandal (f. 1973). Vitnemålene bekreftet at Breiviks tankegods finnes i høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa.[87] Gardell nevnte i denne sammenheng islamofobi, kulturkonservativ nasjonalisme, antifeminisme, hvit maktideologi og nasjonalromantiske tempelriddertradisjoner.[87] Husby og Sørheim oppfattet ikke at Breivik hadde en høyreekstremistisk politisk ideologi. I retten 15. juni hevdet de at Breivik bare elsket vold og var uten ideologi.[64] Aspaas og Tørrisen oppfattet derimot Breiviks vold som et resultat av hans ekstremistiske ideologi.[66]

Et omdiskutert tema var organisasjonen Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici (PCCTS).[88] Breivik hevdet å ha vært til stede ved dens stiftelsesmøte i London den 30. april eller 1. mai 2002. Hans kredittkort viser at han var i London på denne tiden og besøkte en kafé. Under dette angivelige stiftelsesmøtet skal han ha blitt ordinert til «Knights Templar». Den 4. april 2012 innrømmet Breivik i et åpent brev til diverse utvalgte norske medier at den hemmelige tempelridderordenen ikke har eksistert.[89] I brevet mente han også at diagnosen til Husby og Sørheim var et bestillingsverk fra en person i regjeringen, som mente det var nødvendig å «verne samfunnet» mot hans ideologi. Han hevdet at «nasjonal harmoni» måtte sikres ved å erklære ham sinnsyk.[90] Videre hevdet han at det var mer enn 200 løgner i den første rettspsykiatriske rapporten.[91]

Den 12. juni 2012 spurte aktoratet psykiater Randi Rosenquist om det kan være en vrangforestilling hos Breivik dersom det viser seg at Knights Templar-nettverket ikke eksisterer.[92] Rosenqvist anså dette som uviktig i spørsmålet om tilregnelighet.[92] Heller ikke Husby og Sørheim la noe vekt på dette i sin rapport.[93] Hovedetterforsker ved Oslo Politikammer Kenneth Wilberg sa i retten at politiet tror nettverket er oppdiktet.[94] Etterforsker i Kripos, Vidar Sæther, hevdet i retten 30. mai at Breivik ikke har tilhørt noen slik organisasjon.[95] Lederen av Norwegian Defence League Ronny Alte (f. 1974) sa i retten 5. juni 2012 at flere høyreekstreme organisasjoner kalte seg «Knights Templar», men at Breivik hadde gjort benevnelsen til sin egen.[96]

Retten konkluderte i sin dom med at Breivik hadde diktet opp organisasjonen «Knights Templar», og at motivet var å skape frykt i befolkningen. I dommens pkt 3.1, «Kompendiet», heter det at «[r]etten har på bakgrunn av bevisførselen under hovedforhandlingen ikke funnet holdepunkter for at Knights Templar eksisterer.» Og i pkt 6.5 «Paranoid psykose», skrev retten videre: «Retten mener tiltalte kan ha ulike grunner for å fastholde Knights Templars eksistens. Forankringen av de påtalte handlinger i en påstått organisasjon kan [...] bidra til å skape frykt i befolkningen, et motiv som utgjør selve kjernen i den terrorbestemmelsen som ligger til grunn for tiltalen.»[27]

 
Journalist Harald Stanghelle (f. 1956) i Aftenposten.

Torgeir Husby uttalte til Dagbladet den 24. januar 2009 at «jeg mener at en person som er strafferettslig utilregnelig må fremstå som åpenbart psykotisk for alle og enhver».[97] Dette utsagnet ble påpekt av journalisten Harald Stanghelle (f. 1956) den 15. og 21. juni 2012.[98][99] Stanghelle påpekte i Aftenposten den 15. juni 2012 at diagnosen på Breivik var omstridt, og basert på «synsende psykiatere». I retten den 14. juni 2012 gikk Torgeir Husby til frontalangrep på kritikere av sin egen stilte diagnose.[98]

Stanghelle henviste også til at Husby mener at «kriminelle handlinger utført av psykisk syke (er) preget av dårlig planlegging, impulshandlinger og voldsomhet», et utsagn han kom med i Dagbladet 18. mars 2009. «Kanskje må han også svare på hvordan dette passer med Behring Breiviks uhyggelig grundige planlegging?», spurte Stanghelle i artikkelen.[98] I Aftenposten den 21. juni 2012, skrev Stanghelle: «[H]adde 22. juli-terroristen vært en islamist på ville voldsveier, hadde vi neppe forsøkt å forstå ham med et kobbel psykiatere som sjelstolkere. Snarere hadde vi lett etter forklaringen i fanatisk ekstremisme og religiøs-politisk villfarelse. Slik er det imidlertid ikke når massedrapsmannens bakgrunn finnes i et småborgerlig Skøyen-hjem. Da klamrer vi oss til psykiatrien som en naturlig vei til forståelse. [...] En vei som snarere stenger enn åpner for en dypere erkjennelse av hva denne nattsvarte julifredagen egentlig representerer.»[99]

Også psykologspesialisten Pål Grøndahl (f. 1961), en av Norges fremste sakkyndige, henviste til utsagnet om at strafferettslig utilregnelige måtte være «åpenbart psykotisk for alle og enhver». Han påpekte i Dagbladet den 19. juni 2012 under tittelen «Ingen andre har sett det Husby og Sørheim har sett», at det var flere kritikkverdige forhold i den fremsatte diagnosen på Breivik.[100]

Grøndahl viser til at rapporten til Husby og Sørheim, bygger på en fortolkning av Breiviks adferd og ideer. Han siterer Sørheims ord under hovedforhandlingene: «Han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og onde. I denne kampen mener han at han har et ansvar og et kall til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon [Knights Templar]». Han skriver videre: «Ingen andre, som har vitnet i retten, enn de to første sakkyndige har fortolket tiltalte til å ha vrangforestillinger, heller ikke solide fagfolk som har observert ham på heldøgns basis over tre uker. Sakkyndig par nummer to [...] hadde verken funnet vrangforestillinger, hallusinose, tankeforstyrrelser eller funksjonsfall hos Breivik. [...] Lenger makter ikke dagens rettspsykiatri å komme - i alle fall i denne saken.»[100]

Knights Templar var ikke uttrykk for en vrangforestilling, selv om organisasjonen ikke eksisterte (se ovenfor).[27] Formuleringen «hvem som skal leve og hvem som skal dø», var Synne Sørheims ord under hovedforhandlingene, og ikke Breiviks egne ord. Denne formuleringen finnes også på side 228 i den diagnostiske konklusjonen til Husby og Sørheim, og omtales i rettens dom (Pkt 6.4 «Paranoid Schizofreni»).[27] Formuleringen brukes også av psykiateren Agnar Aspaas i dag 40 av rettsaken (19. juni 2012),[101] men dette var åpenbart hentet fra Husby og Sørheims rapport.

I dag 33 av rettsaken (8. juni 2012) kl 16:42 benektet Breivik «påstander om at jeg har rett til å bestemme hvem som skal leve og dø».[102] Da han ble spurt om dette i dag 36 (13. juni 2012), ramset Breivik opp Jonas Gahr Støre og flere andre som han mener er forrædere og fortjener å dø.[103] Den 25. april 2012 (dag 8 av rettsaken) sa Breivik: «Så er det annen påstand: At jeg hevder å ha rett til å bestemme hvem som skal leve og dø i Norge. Og det har jeg selvfølgelig aldri sagt. [...] De har spurt om: Hva gir deg rett til å drepe andre? Da har jeg forklart det at, altså ... militante nasjonalister i Europa mener at vi har en legitim kamp, akkurat på lik linje med for eksempel Fidel Castro og Che Guevara, når de skulle forsøke å kuppe makten i Cuba. Og ... det er et mandat vi gir oss selv fordi vi velger å kjempe. [...] Så, altså, jeg ser ikke på meg selv som en dommer over hvem som skal leve og dø i Norge.»[104]

UtlandetRediger

Den svenske psykiateren Ulf Åsgård (f. 1948) er blant annet kjent for å ha innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri. Den 29. november 2011 sa han seg veldig overrasket over diagnosen i den første rapporten.[105] Han påpekte at hallusinasjoner er et kardinalsymptom ved paranoid schizofreni (F20.0), og at de sakkyndige rapporterte at Breivik ikke hadde noen hørsels- eller synshallusinasjoner.[105] Ifølge Åsgård er paranoid schizofreni mest vanlig hos middelaldrende mennesker, og utvikles meget sjeldent i 20-årsalderen.[105] Med fravær av hallusinasjoner gjenstår da påstander om vrangforestillinger eller paranoia (F22.0). Åsgård mente Breiviks politiske ekstremisme og grandiose forestillinger om seg selv, ikke er vrangforestillinger, men tegn på en alvorlig personlighetsforstyrrelse.[105] Dette tilsier strafferettslig tilregnelighet, og Åsgård anbefalte fengselsstraff.[105]

Den svenske psykiateren Johan Cullberg (f. 1934), som er gjesteprofessor i psykiatri ved Ersta Sköndal högskola, betegnet 7. desember 2011 rapporten som «støtende uprofesjonell» og fantasiløs. Han hevdet at ingen av observasjonene i rapporten tydet på psykose. Breivik viste ikke tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering, som er karakteristisk for F.20.0. Fiendtlighet mot innvandrere og Islam var, ifølge Cullberg, et særpreg ved religiøse og politiske fanatikere og ingen vrangforestilling. Breiviks grandiose selvbilde var heller ingen vrangforestilling, ifølge Cullberg. Han hevdet at symptombildet peker mot en narsissistisk eller blandet personlighetsforstyrrelse.[106]

Den danske spesiallegen i psykiatri Henrik Day Poulsen (f. 1965), sa seg 22. desember 2011 «lettere rystet» over diagnosen. Poulsen har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark. Han mente kriteriene som Verdens helseorganisasjon krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var til stede.[107][108]

Observasjoner i Ila fengsel og forvaringsanstaltRediger

Rettspsykiater Randi Rosenqvist og tre psykologer begynte å følge Breiviks helsetilstand i Ila fengsel og forvaringsanstalt tre uker etter 22. juli 2011. Den 3. januar 2012 kom de til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk.[31] Randi Rosenqvist var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon fra 1988 til 2009 og dens leder fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig.[5] I et intervju med Der Spiegel den 23. desember 2011[109] kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske Baader-Meinhof-banden ble sett på som tilregnelige.[110] Rosenqvist vitnet i Oslo tingrett i rettssaken mot Breivik den 12. juni 2012. Der sa hun at Breivik bygger sin misjon på en ideologisk livsløgn, og ikke på en psykotisk oppfatning.[111][112][113]

 
Ila fengsel og forvaringsanstalt

På oppdrag fra Oslo tingrett ble Breivik observert av et team av helsepersonell i totalt 229 timer ved Ila fengsel fra 29. februar til 21. mars 2012.[114][115] Breivik ble observert fra klokken 08 – til ca. 21.30, med unntak av samtaler med advokater, dusjing og andre private gjøremål. Teamet bestod av 17 helsepersonell, som besto av sykepleiere, hjelpepleiere, en sosionom, samt en klinisk psykolog og en psykiater, som i snitt hadde 21 års erfaring med psykiatrisk arbeid. To av dem – klinisk psykolog Alexander Flaata (f. 1976) og sykepleier Bente Gro Ekeberg Sundbye (f. 1966) fra Helse Sør-Øst, vitnet i retten 11. juni.[65] Et tredje vitne, sykepleier Thor Egil Holtskog (f. 1962), frafalt grunnet tidsnød.[65] Teamet ble ledet av psykiater og overlege Maria Sigurjonsdottir (f. 1959) ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark sykehus, som har spesialisert seg på paranoid schizofreni. Sigurjonsdottir vitnet i Oslo tingrett i rettssaken mot Breivik den 11. juni 2012.[114]

Teamet fant ingen tegn til hallusinasjoner, ingen tegn på forvirring og ingen manglende kontroll over emosjonelle reaksjoner. Breivik hadde god korttids- og langtidshukommelse, kunne snakke med flere personer samtidig og holde god konsentrasjon i samtalene, var godt organisert i sin tale og hadde en adekvat tankeprosess. I et oppsummerende møte mente 16 av 17 tilstedeværende at Breivik ikke hadde psykotiske symptomer, vrangforestillinger eller psykose. Den siste av de 17 var usikker.[114]

Norske fagmiljøerRediger

En ledende norsk ekspert på GAF, seniorforsker Geir A. Feigum Pedersen (f. 1962) ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte den score på GAF som ble gitt Breivik. En score på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. Dette rimet ikke med Breiviks tilstand.[37]

Den 19. april begynte avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Malt (f. 1946) å følge rettssaken med mandat fra bistandsadvokatene.[116] Under vitneforklaringen i retten den 8. juni, sa han at Breivik kan lide av Aspergers syndrom[17] eller Tourettes syndrom.[18] Også barnepsykiater Per Olav Næss (f. 1943), som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mente at Breivik har Aspergers syndrom.[19] En slik diagnose tilsier tilregnelighet.

Professor emeritus i klinisk psykologi Svenn Torgersen (f. 1941) og overlege i Psykiatrien i Vestfold Arne Thorvik (f. 1961), mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn.[117] Torgersen vitnet i rettssaken mot Breivik den 12. juni 2012.[61][118]

 
Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo ble dratt inn i Breiviksaken. Førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen (f. 1953) betegnet konklusjonen i rapporten til Husby og Sørheim «veldig forunderlig».

Psykiateren Einar Kringlen (f. 1931) støttet i januar 2012 den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten.[119] Den 11. juni vitnet han i Oslo tingrett i rettssaken mot Breivik. Kringlen avviste diagnosen paranoid shizofreni og støttet flere av konklusjonene i den andre rapporten.[120] Han antydet også at Husby hadde påvirket kollegaen Synne Sørheim fordi han er eldre og mer erfaren. Husby hadde vært Sørheims nærmeste overordnede i en femårsperiode og den nære knytningen mellom de to hadde vært tema for lagmansretten tidligere.[121]

Eirik Johannessen (f. 1972), som er psykologspesialist ved psykiatrisk poliklinikk ved sykehuset i Bærum, og som en dag i uken også jobber ved Ila fengsel, vitnet også i tingretten 11. juni. Han benektet tilstedeværelsen av paranoid schizofreni. Han benektet også at Breivik har Aspergers syndrom, og støttet seg til konklusjonene i den andre rapporten.[122]

Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor Sigmund Karterud (f. 1945) ved Universitet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker – blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at den ikke godkjente den andre rapporten.[123]

Spesialist i klinisk psykologi, ekspert på schizofreni og førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen (f. 1953) ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig».[124] Den 29. februar tok hun til orde for nye retningslinjer for sakkyndige, og mente dagens praksis truer rettssikkerheten.[125] Den 8. juni sa hun at en psykotisk person ikke kunne ta regi i retten slik Breivik har gjort.[126] Torgalsbøen uttalte også 8. juni at både rettspsykiaterne Husby og Sørheim, tingretten og Den rettsmedisinske kommisjon er skyldige i unnlatingssynder. Hun mener kommisjonen er preget av samrøre, knebler dissens og lar det gå prestisje i saken.[127]

Psykiater Finn Skårderud (f. 1956), som drev egen psykoterapeutisk praksis i Oslo, uttalte den 14. mai 2012 til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettssaken hadde pågått i fire uker.[128]

Søkelys på den rettsmedisinske kommisjonRediger

Utdypende artikkel: Den rettsmedisinske kommisjon

I brev av 6. desember 2011 stilte Oslo tingrett spørsmål ved den rettsmedisinske kommisjonens habilitet.[129][130] Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag[131] om et vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i den rettsmedisinske kommisjonen. Karl Heinrik Melle jobbet under Husby i Trondheim fra april 1989 til 1994, og de to var da omgangsvenner med mye sosial kontakt.[131] Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en straffesak i 2009,[d] og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken.[131][e] Melle var med på å godkjenne rapporten som Husby og Sørheim forfattet, og var også med på å avvise den andre rapporten. I svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil.[141][142] Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen stilte 24. mai 2011 spørsmålstegn ved kommisjonens habilitet.[143]

 
Justisminister Grete Faremo nedsatte Tilregnelighetsutvalget i kjølvannet av Breiviksaken.

Samme dag sendte Oslo tingrett brev til den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten.[144] I brev av 31. mai svarte kommisjonen at rapporten fortsatt ikke var godkjent. Begrunnelsen var den samme som 21. mai: Manglende beskrivelser av adferdsproblemer i barndom og ungdom, og krav om bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser).[145][146][147]

Den 8. juni ble det rapportert om tette bånd mellom Synne Sørheim og de øvrige seks av de sju fagfolkene som godkjente den første rapporten. Alle seks jobbet i kommisjonen mens Synne Sørheim var nestleder og leder av gruppen.[148][149][150] Da Sørheim var nestleder i 2007-2008, bestod psykiatrisk gruppe av psykiater Randi Rosenqvist (leder), psykiater Agneta Nilsson, psykiater Andreas Hamnes, psykiater Gunnar Johannessen, assisterende fylkeslege Odd Herder, overlege Jannike Snoek og professor Kirsten Rasmussen. I tillegg deltok professor Knut Waterloo i gruppens arbeide.[151] I 2009 var professor, dr. med. Tarjei Rygnestad leder for den rettsmedisinske kommisjonen, samtidig som Synne Sørheim ledet psykiatrisk gruppe. Denne bestod av Synne Sørheim, Gunnar Johannessen, Jannike Snoek, Annika Melinder, Kirsten Rasmussen, Knut Waterloo, Andreas Hamnes, Agneta Nilsson og spesialist i psykiatri Hege Saltnes.[152]

Karl Heinrik Melle ble også kontaktet av Justis- og beredskapsdepartementet under utformingen av den etterfølgende revisjon av lovgivningen som rettssaken førte med seg, både som rådgiver i tilregnelighetsutvalget og i lovproposisjonen om endringer av straffeloven[f] Den 9. januar 2018 deltok han også i den muntlige høringen i Justiskomiteen om den nye lovgivningen.[154]

Revisjon av rettspsykiatrienRediger

Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat Tor-Aksel Busch at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer.[155][156] Uenigheten blant de sakkyndige førte til at det ble rettens oppgave å bedømme tilregneligheten. Knut Arild Hareide, som ledet Stortingets 22. juli-komité, etterlyste 10. april 2012 en debatt om rettspsykiatriens rolle.[157] Den 13. april 2012 varslet justisminister Grete Faremo en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken.[33] Den 24. mai 2012 uttalte tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års praksis med strafferett og rettspsykiatri.[34] Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å la et bredt sammensatt utvalg revidere dagens rettsmedisinske kommisjon.[34]

TilregnelighetsutvalgetRediger

Utdypende artikkel: Tilregnelighetsutvalget

 
Anne Grethe Klunderud (f. 1963), tidligere landsleder i Mental Helse Norge, deltok i Tilregnelighetsutvalget, men trakk seg i august 2014.

Den 30. desember 2012 varslet Grete Faremo at et tverrfaglig utvalg skulle foreslå nye retningslinjer for utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige.[158][159] Det såkalte tilregnelighetsutvalget ble oppnevnt 25. januar 2013.[160] Det ble ledet av tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn, og avga sin utredning den 28. oktober 2014.[161][162][163] Opprinnelig ble det foreslått at flere grupper enn medisinere og jurister skulle delta i utformingen av lovgivningen, deriblant moralfilosofer, teologer, samfunnsvitere, historikere, interesseorganisasjoner og brukergrupper.[158] I praksis deltok tre personer ved siden av jurister og medisinere i utvalget: Arne Johan Vetlesen (f. 1960), professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Paul Leer-Salvesen (f. 1951), professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder og landsleder i foreningen Mental Helse Norge, Anne Grethe Klunderud.[164] De andre deltagerne i utvalget var assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (f. 1970), direktør for Domstolsadministrasjonen Tor Langbach (f. 1949), advokat og partner i Advokatfirmaet Elden Siv Hallgren (f. 1964), statsadvokat Hilde Stoltenberg (f. 1971), førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Anna Linda Gröning (f. 1975), Marit Bjartveit (f. 1952, klinikkleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus), Jim Aage Nøttestad (1948–2016, psykologspesialist ved St. Olavs Hospital, Divisjon Psykisk Helsevern, avdeling Brøset) og Tina Gram Larsen (overlege ved Rettspsykiatrisk Afdeling, Aalborg Psykiatriske Sygehus, Danmark).[160]

Anne Grethe Klunderud, tidligere landsleder i foreningen Mental Helse Norge, trakk seg av personlige grunner fra sitt verv som utvalgsmedlem i august 2014.[165] Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Universitetet i Oslo, Anders Løvlie,[166] ledet utvalgets sekretariat, som ellers bestod av Nils Gunnar Skretting (f. 1988) og Anne Wie-Groenhof.

Rettspsykiatriens vilkårlighetRediger

En utredning fra Helse- og omsorgsdepartementet konkluderte 22. august 2013 med at rettspsykiatrien lider av å være en privat virksomhet med en tilfeldig tilknytning til de faglige og kliniske miljøene. Den manglet dessuten en fagenhet med ansvaret for rekruttering og fagutvikling.[167] St. Olavs hospitals kompetansesenter på Brøset sykehus i Trondheim ble utpekt til å lede et 2-årig pilotprosjekt som skal gi det offentlige en mer sentral rolle i rettspsykiatrien. Senteret får oppgaver knyttet til faglig veiledning, rådgivning, undervisning, registrering av sakkyndige og utforming av mandat.[167]

Debatten om rettspsykiatriens rolle ble forsterket av uenigheter mellom sakkyndige i andre rettssaker. I den såkalte halloween-saken, som ble avsluttet med prosedyrer av Oslo tingrett 19. august 2013,[168] var rettspsykiaterne uenige med hverandre og to av dem endret konklusjon underveis.[169][170][171] Det springende punktet var også her strafferettslig tilregnelighet iht Straffeloven § 44.[167]

«Lex Breivik»Rediger

En umiddelbar konsekvens av Breiviksaken ble det som var kjent som «Lex Breivik».[172] Dette var en lovendring som trådte i kraft den 1. juli 2012. Den medførte at det ble opprettet en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en regional sikkerhetsavdeling.[172] Dette var en konsekvens av den første rapporten til Synne Sørheim og Torgeir Husby. Ettersom dommens utfall var uklart, ble konsekvensen at langt flere enn kun den terrorsiktede 33-åringen ble rammet av en strengere lovgivning. Denne lovendringen høstet kritikk. Blant kritikerne var Venstres leder Trine Skei Grande (f. 1969), som gikk hardt ut mot lovgivningen både i media[173] og på Stortinget.

 
Trine Skei Grande (Venstre) kritiserte «Lex Breivik» på Stortinget den 11. juni 2012.

Under debatten i Stortinget den 11. juni 2012, hvor lovendringen ble drøftet, sa Grande blant annet følgende:[174]

 I dag kreves det en begrunnet mistanke for å undersøke pasientens eiendeler, rom og kropp. Men når det gjelder behovet for å øke muligheten for ransaking, mener vi at lovforslaget går altfor langt. I lovforslaget har man ikke engang krav om mistanke. «Det kan foretas undersøkelser», står det ganske enkelt. Det er en blankofullmakt. Dette er krenkende overfor mennesker – som kanskje kan bli mer syke av å bli utsatt for sånne krenkelser. Inngripen i lovhjemmelen må rammes inn, mener vi, og må ha vilkår. Blankofullmakt til behandlere innenfor psykisk helsevern tilhører tross alt en annen tid. Ja, det er fascinerende å sammenlikne denne debatten med tidligere debatter vi har hatt om tvang i psykiatrien. Det er en helt annen tone fra partiene, og det er en helt annen grunnholdning.

Eller som én skriver i siste nummer av «Syn og Segn» [nr. 02/2012: «Breivik-paragrafane – kollektiv straff for psykisk sjuke», av Arve Kirkevik, s.12-19]:

«Kva er det som rører seg i hovudet på ein politikar som vil straffa ei gruppe av psykisk sjuke kollektivt fordi Breivik kanskje hamnar på ei regional tryggingsavdeling?»

Om de kravene som settes inn, skriver vedkommende:

«Det er ikkje vanskeleg å sjå føre seg at færre vil ringja, skriva til og vitja pasienten under eit slikt regime.»

Vi vil ikke ha en blankofullmakt, vi mener at man skal ha grunn til å tro før man griper inn.
 

Også Fremskrittspartiets Per Arne Olsen (f. 1961) var betenkt over at de aller sykeste settes i bås med kriminelle.[175] Han mente at det å sette psykisk syke i fengsel når de ikke har brutt loven, er et brudd på de lange linjene i behandlingen av denne pasientgruppen.[175] Kristelig Folkeparti var også kritisk til lovforslaget,[176] men det ble gjennomført med støtte fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Høyre.

 
Borghild Tenden (Venstre) stemte mot «Lex Breivik» den 12. juni 2012

Forslag nr 2, 3 og 4, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på å endre § 4A-4 (undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler), § 4A-5 (undersøkelse av personer og gjenstander) og § 4A-6 (forbindelse med omverdenen) i Lov om psykisk helsevern.[177] 4 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Fremskrittspartiet stemte for, ved siden av Venstres ene stemme.[178] De fire representantene fra Arbeiderpartiet var Thor Erik Forsberg (Østfold), Tore Hagebakken (Oppland), Gerd Janne Kristoffersen (Nord-Trøndelag) og Torstein Rudihagen (Oppland). Representanten fra Fremskrittspartiet var Laila Reiertsen (Hordaland).[179]

Forslag nr 5, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på å endre første ledd, første punktum i § 4A-8 (enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå).[180] Forslaget ble støttet av samtlige 24 representanter fra Fremskrittspartiet ved siden av Venstres ene stemme.[181]

Forslag nr 6, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på fremleggelse av Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang (2012-2015) om å foreta en prinsipiell gjennomgang av psykisk helsevernloven.[182] Forslaget ble støttet av samtlige 25 representanter fra Fremskrittspartiet og samtlige 6 representanter fra Kristelig Folkeparti, ved siden av Venstres ene stemme.[183]

Forslag nr 1, fremmet av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gikk ut på å endre § 4A-8 første ledd første punktum.[184] Forslaget ble støttet av Fremskrittspartiets 25 representanter, Kristelig Folkepartis 6 representanter og Venstres ene representant.[185]

Komiteens tilrådning [186] fikk 96 mot 1 stemmer. Kun Venstres ene representant (Borghild Tenden, f. 1951 fra Akershus) stemte mot.[187] Det samme gjaldt loven i sin helhet.[188] Lovforslaget fikk 92 stemmer mot Venstres ene representant. Også her stemte representanten Borghild Tenden fra Venstre mot.[189]

Skråplaneffekt av «Lex Breivik»Rediger

Breiviksaken påvirket også psykisk helsevernloven av 1999, straffeloven av 2005 og straffeprosessloven av 1981 på annen måte i form av strafferettslige særreaksjoner for strafferettslig utilregnelige. I Innst. 179 L (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) heter det i «2. Helse- og omsorgskomiteens merknader»: «Disse medlemmer [Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ] vil be om at det foretas en helhetlig gjennomgang av tiltakene også for denne gruppen i regjeringens oppfølging av NOU 2014:10, Tilregnelighetsutvalget. .... »[190] Lovendringene ble sanksjonert 29. april 2016 og trådte i kraft 1. oktober 2016.

Proposisjon 154LRediger

Den 16. juni 2017 ble det lagt frem en proposisjon om nye lovendringer, som ble lagt frem for justiskomitéen den 19. juni 2017.[191] Den 28. mai 2019 leverte justiskomitéen sin innstilling hvor den anbefalte å sende proposisjonen i retur til regjeringen.[192] Den ble likevel vedtatt av Stortinget 4. juni 2019[193] (andre gangs behandling 11. juni 2019[194]), og sanksjonert 21. juni 2019.[195] Innstillingen hadde da blitt utsatt tre ganger. Høringsfrist om lovens forskrifter er 14. august 2020.[196]

I innledningen til proposisjonen om lovendringene heter det:[197]

 Dette vil tydeliggjøre at det er symptomtyngden på handlingstidspunktet som er avgjørende, ikke om personen har en diagnose, og at det er retten, ikke de sakkyndige, som avgjør skyldspørsmålet. Ved å forlate psykosebegrepet, beveger en seg bort fra dagens medisinske prinsipp og Tilregnelighetsutvalgets modifiserte medisinske prinsipp. Det kreves imidlertid ikke årsakssammenheng mellom sykdommen og det konkrete lovbruddet, eller at lovbryteren ikke forstod hva han gjorde, som kjennetegner et blandet prinsipp. Departementets forslag kan betegnes som et modifisert blandet prinsipp.

Når det gjelder samfunnsvern, foreslår departementet å senke terskelen for bruk av særreaksjon i helsevesenet. Skillet mellom alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd fjernes som grunnvilkår for særreaksjon, slik at det avgjørende er hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd han har begått. Det er viktig og prinsipielt riktig at samfunnet kan verne seg mot farlige utilregnelige.

Forslaget vil kunne føre til at noen flere utilregnelige dømmes til særreaksjon, noe som vil bidra til å styrke samfunnsvernet. Departementet støtter imidlertid ikke utvalgets forslag om at domstolen gis adgang til å pålegge anbringelse i lukket institusjon eller mindretallets forslag om å fastsette en minstetid i psykiatrien. Overføringsadgangen fra psykisk helsevern til kriminalomsorgen avskaffes, da det er prinsipielt uheldig å sette uskyldige i fengsel og den dessuten kun er benyttet én gang.
 
[198]

Lovendringene vil inngå i psykisk helsevernloven av 1999, straffeloven av 2005, straffeprosessloven av 1981 og straffegjennomføringsloven av 2001. I straffeloven av 2005 forandres blant annet §§ 20, 25 og 62. I forslaget til ny §20 heter det:

 Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en vedvarende, alvorlig sinnslidelse og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.[199] 

I forslaget til ny §25 heter det:

 Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om denne hadde vært edru. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende var i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand.[199] 

I forslaget til ny §62 heter det:

 En lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd kan ved dom overføres til tvungent psykisk helsevern når denne har begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kunne utsette disse rettsgodene for fare, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse er nærliggende.

Overføring til tvungent psykisk helsevern kan også idømmes en lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd når denne har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende, og andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige.

Ved vurderingen av gjentakelsesfaren skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens øvrige adferd, sykdomshistorie, aktuelle psykiske tilstand og forhold til rusmidler. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan idømmes også når utilregnelighetstilstanden har medført at lovbryteren var i faktisk villfarelse, jf. § 25, eller at lovbryteren ellers var i en tilstand som ikke er forenlig med å ha forsett.[199]
 

Etterfølgende rettssakerRediger

 
Rettslokalet til den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg. Domstolen avviste Breiviks klage.

Den 1. juli 2015 gikk Anders Behring Breivik til sivilt søksmål mot staten.[200] Han stevnet staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene; stevningen gjaldt angivelige brudd på den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artiklene 3 og 8.[200][201] Rettssaken startet 15. mars 2016 og ble ført i gymsalen i høysikkerhetsfengselet i Skien.[200] Breiviks advokat var Øystein Storrvik (f. 1958) og dommer var Helen Andenæs Sekulic.[201] Dommen falt 20. april 2016 og ga Breivik medhold i klagene på behandlingen i fengselet.[201] Aktoratet anket dommen til Borgarting lagmannsrett, og i en enstemmig dom avviste lagmannsretten Breiviks klager den 1. mars 2017.[202] Breivik anket dommet umiddelbart til Høyesterett, men den 8. juni 2017 ble anken avvist av et enstemmig ankeutvalg.[203]

Den 16. mars 2016 kl 12:43 ankom rettspsykiater Randi Rosenqvist rettslokalet i Skien.[204] Hennes konklusjon om Breiviks mentale tilstand var uendret: «Jeg har jo snakket med ham og gjort meg opp en mening før noe fra rettspsykiatrien var kjent. Da jeg så den første rapporten kom hadde jeg en samtale med ham fordi jeg undret meg over konklusjonene. Jeg har lest både den første og den andre rapporten. ... Den første høsten hadde jeg et par samtaler med ham hvor det som slo meg var hvor normal han var, bortsett fra at han hadde noen politiske analyser som jeg synes er ganske spesielle.» Rosenqvist mente Breivik oppfyller flere kriterier for en personlighetsforstyrrelse: «Han har hele tiden dyttet grenser. Det er ikke bare det han har gjort 22. juli. Han har manglende evner til skyldfølelse. Han har så vidt jeg vet ikke følt skyld for det han har gjort. Han driver med ansvarsfraskrivelse», påpekte hun.[204]

Den 15. februar 2018 sendte Breiviks advokat Øystein Storrvik vurderinger av soningsforholdene, foretatt av psykiatere, til den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg.[205] Psykiater Henning Værøy (f. 1955) og Randi Rosenqvist hadde vurdert det slik at Breivik ikke burde ha samvær med andre fanger.[205][206] Den 21. juni 2018 kl 10:11 ble klagen også avvist av den europeiske menneskerettsdomstol.[207]

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Straffeloven § 44 var en bestemmelse i den norske straffeloven av 1902 som bestemte at en person ikke kunne straffes dersom han eller hun i gjerningsøyeblikket var utilregnelig. En person som led av psykose eller psykisk utviklingshemming i høy grad slik at de oppfylte vilkårene til straffefrihet kunne derfor ikke idømmes straff. Ved fare for tilbakefall kunne det idømmes tvungent psykisk helsevern.
    Paragrafen gjennomgikk to revisjoner. Etter endringslov av 22. februar 1929 nr. 5 var ordlyden følgende: «En handling er ikke straffbar, når gjerningsmannen ved dens foretagelse var sinnssyk eller bevisstløs.»
    Etter endringslov av 17. januar 1997 nr. 11, i kraft 1. januar 2002, ifølge lov 15. juni 2001 nr. 64, hadde paragrafen følgende ordlyd: «Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.»[2] Den var nært beslektet med § 45 som sa at selvforskyldt rus ikke utelukker straff, og § 46 som sa at en person under 15 år ikke kan straffes.[3] Straffeloven av 2005 var ennå ikke trådt i kraft under rettssaken. I den sistnevnte loven er delen om tvungent psykisk helsevern å finne i kapittel 12. Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, §§62–65.[4]
  2. ^ I sluttprosedyren sa forsvarer Geir Lippestad: «En annen viktig ting som ble nevnt av aktor i går når det gjaldt metode, det var at tiltalte var et uberørt åsted, et urørt åsted, ja, jeg mener det var aktor som sa det i går. Han la i alle fall vekt på det.
    Var Breivik et urørt åsted 10. august? Nei. Han hadde gjennomgått sju politiavhør. Han hadde hatt en rekke møter med meg som forsvarer, en rekke møter med ILAs helsetjeneste, en rekke møter med DPS Bærum, og alle fengselsbetjentene. Et urørt åsted var Breivik ute på Utøya kvelden 22. juli da politiet snakket med ham første gangen. Han var ikke et urørt åsted 10. august.»[75]
  3. ^ Se proposisjonens punkt 3.3 Sakkyndighet[79] og punkt 6.4.4.2 Uavhengighet.[80]
  4. ^ Rettspsykolog Pål Grøndahl (f. 1961), en av Norges fremste sakkyndige, arbeidet sammen med Torgeir Husby som rettspsykiatrisk sakkyndig i en sak der en 37 år gammel trønder var tiltalt for å ha drept den spanske legen Joaquín Leal Bermúdez (1957–2007) i januar 2007.[132] Den 22. september 2008 ble mannen erklært som tilregnelig av de to sakkyndige og dømt til 18 års fengsel av Oslo Tingrett.[133] Den 7. februar 2009 ble imidlertid mannen dømt til tvungent psykiatrisk helsevern av Borgarting Lagmannsrett.[134] Denne andre dommen var resultat av at Grøndahl og Husby hadde endret oppfatning. De mente da at mannen var schizofren og strafferettslig utilregnelig. Skiftet skjedde etter at Karl Henrik Melle observerte tiltalte på Brøset, og skrev i journalene at tiltalte hadde klare tankeforstyrrelser.[135]
  5. ^ I retten torsdag den 14. juni 2012 ga rettspsykiater Torgeir Husby flere av sine psykiater-kolleger det glatte lag for å ha diagnostisert Anders Behring Breivik uten å ha møtt ham ansikt til ansikt.[136][137] Den 17. juni 2012 hevdet Dagbladet at Torgeir Husby selv fjerndiagnostiserte østerrikeren Josef Fritzl (f. 1935) som psykopat. Saken ble omtalt i avisen den 18. mars 2009. Han hevdet at Fritzl var strafferettslig tilregnelig fordi han hadde planlagt ugjerningene. Men samtidig hevdet han at Breivik var strafferettslig utilregnelig, selv om han hadde planlagt ugjerningene. Husby fikk 360.000 kroner for oppdraget med å diagnostisere Breivik.[138][139][140]
  6. ^ Side 11 av Prop. 154 L (2016 – 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) forteller hvilke øvrige personer og institusjoner ved siden av Tilregnelighetsutvalget som departementet har kontaktet: «I tillegg til å gjennomgå utvalgets utredning og høringsinstansenes innspill, har departementet avholdt møter med personer og institusjoner med rettspsykiatrisk kompetanse. Dette gjelder blant annet Randi Rosenqvist (spesialist i psykiatri), Pål Grøndahl (psykologspesialist) og Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) ved Karl Heinrik Melle (spesialist i psykiatri), Gunnar Johannessen, (spesialist i psykiatri) og Kirsten Rasmussen (spesialist i klinisk nevropsykologi og i psykologisk rehabilitering). Departementet har også besøkt St. Olavs hospital ved henholdsvis Sentral Fagenhet for tvungen omsorg og Regional sikkerhetsavdeling Brøset, samt deltatt i workshop om utilregnelighet ved Universitetet i Bergen.»[153]

ReferanserRediger

  1. ^ «Anders Behring Breivik har skiftet navn». VG. 9. juni 2017. Besøkt 2. september 2017. 
  2. ^ Norges Lover, 1687–1999, side 40
  3. ^ Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven), Lovdata. Lest 2. september 2017.
  4. ^ Første del. Alminnelige bestemmelser, Kapittel 12. Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, Lov om straff av 2005
  5. ^ a b c d e Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Fridtjof Nygaard, Gordon Andersen, Marianne Vikås, Morten Hopperstad, Tom Byermoen og Dan Kåre Engebretsen: Les de psykiatriske rapportene om Breivik, VG, 13. januar 2012
  6. ^ a b Andreas Bakke Foss (22.11.2011). «• Vanlig rapport: 30–70 sider. • Behring Breivik-rapport: 230 sider». Aftenposten.no. Besøkt 28.11.2011. 
  7. ^ a b Torgeir P. Krokfjord, Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: Den rettsmedisinske kommisjon har konkludert: Breivik er utilregnelig. Godkjenner rapporten til de sakkyndige Husby og Sørheim, Dagbladet, 22. desember 2011
  8. ^ a b Ola Karlsen: Godkjenner Breivik-rapporten Arkivert 11. januar 2012 hos Wayback Machine., ABC Nyheter, 22. desember 2011
  9. ^ a b c d Norges Høyesterett: HR-2012-00338-U, (sak nr. 2012/261), straffesak, anke over kjennelse Arkivert 28. januar 2015 hos Wayback Machine.
  10. ^ a b Gordon Andersen, Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad og Marianne Vikås (29.11.2011). «Rettspsykiaterne mener Breivik er utilregnelig». VG.no. Besøkt 29.11.2011. 
  11. ^ a b Avslutter Breivik-observasjon én uke før fristen, VG, 19. mars 2012
  12. ^ a b - Har vært et godt samarbeid med Breivik, VG, 10. april 2012
  13. ^ a b c Sakkyndige konkluderer med at Anders Behring Breivik er tilregnelig, Aftenposten, 10. april 2012
  14. ^ a b NTB: Rapporten: Breivik er selvopptatt og dyssosial, VG, 10. april 2012
  15. ^ a b c d Den rettsmedisinske kommisjon: Svar på rettspsykiatrisk erklæring, DRK ref 2012-0148, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 23. april 2012
  16. ^ a b c d Den rettsmedisinske kommisjon: Svar på den rettsmedisinske tilleggserklæring[død lenke], DRK ref 012-0193, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 21. mai 2012
  17. ^ a b c Klaus Børringbo, Arild Færaas:22. juli-rettssaken fredag 8. juni Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, fredag 8. juni 2012
  18. ^ a b Hans O. Torgersen: Professor i retten: Som å være i psykologisk fengsel, Aftenposten, 8. juni 2012
  19. ^ a b c NTB: Breiviks barnepsykiater mener han har Aspergers, Aftenposten, 8. juni 2012
  20. ^ a b «Tiltale» (PDF). NRK. 7. mars 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 23. mars 2012. 
  21. ^ a b «Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik». VG. 7. mars 2012. 
  22. ^ a b Eva-Therese Grøttum, Marianne Vikås, Mads A. Andersen og Eric Brekstad Utheim (07.03.2012). «Nå er Breivik tiltalt i terrorsaken». VG. Besøkt 07.03.2012. 
  23. ^ a b «Breivik tiltalt for terrorhandlinger og overlagt drap». VG. 7. mars 2012. 
  24. ^ a b Mener Breivik er utilregnelig, Aftenposten, 21. juni 2012
  25. ^ a b Henning Carr Ekroll, Marie Melgård: Enstemmig rett mener Behring Breivik er tilregnelig, Aftenposten, 24. august 2012
  26. ^ a b Cato Husabø Fossen, Jonas F. Christoffersen: Breivik er tilregnelig, TV2 Nyhetene, 24. august 2012
  27. ^ a b c d e Her er hele dommen mot Anders Behring Breivik, Aftenposten, 24. august 2012
  28. ^ a b Helge Carlsen: – Jeg kan ikke anke fordi jeg ikke anerkjenner retten, NRK, 24. august 2012
  29. ^ a b Påtalemyndigheten: – Vi kan ha tatt feil, NRK, 24. august 2012
  30. ^ a b Andreas Bakke Foss: Anders Behring Breivik står fast på at han ikke anker dommen, Aftenposten, fredag 7. september 2012
  31. ^ a b Bjørn Carlsen (03.01.2012). «Ny rapport om Breivik: – Er ikke psykotisk». TV 2. Besøkt 03.01.2012. 
  32. ^ Klaus Børringbo: 16 av 17 i observasjonsteamet mente Breivik ikke hadde psykotiske symptomer[død lenke], Nyhetene24, 11. juni 2012
  33. ^ a b NTB: – Rapport om rettspsykiatrien støvet ned i 11 år, Aftenposten, 14. april 2012
  34. ^ a b c Morten Hopperstad, Eric Brekstad Utheim og Marianne Vikås: Rieber-Mohn: - Aldri opplevd dette før, VG, 24. mai 2012
  35. ^ [https://www.nrk.no/227/artikler/slik-lurte-breivik-_alle_-1.8116887 nrk.no 3. mai 2012: Slik lurte Breivik «alle»
  36. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. november 2011. Besøkt 29. november 2011. 
  37. ^ a b Breivik fikk bunnkarakter i rapporten: – Jeg har aldri gitt så lav verdi som dette, TV 2 Nyhetene, 3. desember 2011
  38. ^ a b c d Helsedirektoratet: Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer Arkivert 18. oktober 2008 hos Wayback Machine., Elektronisk søkeverktøy ICD-10 versjon 1 for 2012 Tjenesten utvikles og driftes av Helsedirektoratet Med tillatelse fra WHO
  39. ^ a b Camilla Kilnes, Marit Ytterland Nygård, Heidi Kultorp, Sæba Bajoghli, Pål Solberg, Svein Inge Meland, Harry Tiller, Jonas Alsaker Vikan: - NRK hadde åpen linje til lukket møte, Adresseavisen, 12. juni 2012
  40. ^ a b Jonas Sverrisson Rasch: To av ni spesialister erklært inhabile, Dagbladet, 29. november 2011
  41. ^ Kommisjonsmedlemmer kritiske til rapporten om Breivik, TV 2 Nyhetene, 21. desember 2011
  42. ^ Jonas Sætre, Annemarte Moland: Psykiaterne i full splid om Breiviks helsetilstand. Minst tre av medlemmene i Den rettsmedisinske kommisjon mener rapporten om Anders Behring Breivik ikke holder mål., NRK, 21. desember 2011
  43. ^ Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Peter Svaar: Disse uenighetene kom ikke med i kommisjonsuttalelsen, NRK, 22. desember 2012
  44. ^ a b c d Camilla Wernersen, Øyvind Bye, Gunn Evy Auestad, Vilde Helljesen, Jarle Roheim Håkonsen: – En av oss hadde rollen som «djevelens advokat», NRK, 12. juni 2012
  45. ^ Marie Melgård, Hans O. Torgersen: Kommisjonsleder grillet i 5 timer, Aftenposten, 13. juni 2012
  46. ^ Tone Staude: NRK felt i Pressens faglige utvalg, NRK, 25. september 2012
  47. ^ Dommeren plukket rapporten deres fra hverandre, punkt for punkt, Aftenposten, 24. august 2012
  48. ^ Bistandsadvokater vil ha ny Breivik-rapport, TV 2 Nyhetene, 8. desember 2011
  49. ^ Disse skal vurdere Breivik på nytt, VG, 13. januar 2012
  50. ^ Disse to har vurdert Breiviks psyke, Dagbladet, 10. april 2012
  51. ^ Vibeke Buan, Andreas Bakke Foss: Behring Breiviks anke om nye sakkyndige forkastet, Aftenposten, 2. februar 2012
  52. ^ Andreas Bakke Foss, Lars Martin Gimse: Behring Breivik anker til Høyesterett, Aftenposten, 3. februar 2012
  53. ^ Vibeke Buan, Martin Skjæraasen: Breivik-anken avvist av Høyesterett, Aftenposten, 15. februar 2012
  54. ^ Breivik tvinges til psykiatrisk observasjon, VG, 10. februar 2012
  55. ^ Gordon Andersen, Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Dennis Ravndal og Marianne Vikås: Breivik mener 80 prosent av samtalene er bløff, VG, 16. desember 2011
  56. ^ Nå har psykiaterne startet observasjonen av Breivik, VG, 29. februar 2012
  57. ^ Olav Haugan: Den rettsmedisinske kommisjon ber om tilleggserklæring, 23. april 2012
  58. ^ Marte Svarva: Psykiaterne ferdig med tilleggserklæring, P4, 30. april 2012
  59. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag og Merete Jansen: Ferdig med tilleggserklæring om Breivik[død lenke], NRK, 30. april 2012
  60. ^ Sindre Granly Meldalen, Espen Sandli og Frode Hansen: - Den første rapporten står sterkere, TV 2, 22. mai 2012
  61. ^ a b c d Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg rettssaken direkte. Vi følger 22.juli-rettssaken direkte fra Oslo tingrett., Aftenposten, 12. juni 2012
  62. ^ Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg 22. juli-rettssaken direkte. Følg fortløpende oppdateringer fra retten., Aftenposten, 13. juni 2012
  63. ^ a b Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg 22. juli-rettssaken direkte. Følg fortløpende oppdateringer fra retten., Aftenposten, 14. juni 2012
  64. ^ a b c Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg 22. juli-rettssaken direkte. Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim vitner., Aftenposten, 15. juni 2012
  65. ^ a b c d e f g h i Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg rettssaken direkte. Vi følger 22.juli-rettssaken direkte fra Oslo tingrett., Aftenposten, 11. juni 2012
  66. ^ a b c Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: Følg 22. juli-rettssaken direkte. Følg fortløpende oppdateringer fra retten., Aftenposten, 18. juni 2012
  67. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Helge Carlsen, Siv Sandvik, Øyvind Bye Skille, Anders Brekke, Camilla Wernersen, Gunn Evy Auestad: Derfor mener dommerne at Breivik er tilregnelig, NRK, 24. august 2012
  68. ^ Arnhild Aass Kristiansen, Line Brustad, Espen Sandli og Lars Thorvaldsen: - Denne kvinnen lar seg ikke diktere, Dagbladet, 14. juni 2012
  69. ^ Arne Johan Vetlesen: Professor i filosofi, UiO: En betenkelig konklusjon, Morgenbladet, 11:27 - 9. desember 2011
  70. ^ Per Egil Hegge/NTB: Mener riksadvokaten bør vurdere sin stilling, Dagbladet, 24. august 2012 kl. 13.27
  71. ^ Torgeir P. Krokfjord: Torgeir Husby: - Hørte ikke Stoltenberg-kritikk, Dagbladet, 16. april 2012
  72. ^ a b Kjetil Mæland, Trond Lepperød: Statsadvokatene vil at Breivik skal dømmes til tvungent psykisk helsevern., nettavisen.no, 21. juni 2012
  73. ^ a b Rettssaken - Aktoratets prosedyre. nrk.no, 21. juni 2012
  74. ^ a b Ord-for-ord - dag 42 prosedyren til aktoratet, vg.no, 21. juni 2012
  75. ^ a b Rettssaken - Forsvarets sluttprosedyre, nrk.no, 22. juni 2012
  76. ^ NTB: Husby: - Har håndtert dette på en måte vi kan stå for, Dagbladet, 26. august 2012
  77. ^ Espen Sandli, Anders Holth Johansen, Arnhild Aass Kristiansen, Sindre Granly Meldalen og Line Brustad: - Sørheim og Husby i samme sak 51 ganger, Dagbladet, 15. juni 2012
  78. ^ Anders Holth Johansen, Espen Sandli og Ralf Lofstad: - Vi kunne skrevet status hver for oss, Dagbladet, 15. juni 2012
  79. ^ 3.3 Sakkyndighet, Prop.154 L (2016-2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)
  80. ^ 6.4.4.2 Uavhengighet, Prop.154 L (2016-2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)
  81. ^ Tim Peters, Marianne Vikås, Jarle Grivi Brenna, Eva-Therese Loo Grøttum, Eric B. Utheim og Morten S. Hopperstad: Sørheim og Husby presset av Mette Yvonne Larsen: Har hatt 50 saker sammen - aldri vært uenige, vg.no, 15. juni 2012
  82. ^ Gordon Andersen, Marianne Vikås, Jarle Grivi Brenna, Dennis Ravndal og Morten S. Hopperstad: Husby og Sørheim: Alltid enige - uten tvil, vg.no, 14. juni 2012
  83. ^ AnonymBruker: Sørheim tatt i ny løgn?, forum.kvinneguiden.no, 17. juni 2012
  84. ^ lostdrill: Sørheim og Husby tatt i kjempeløgn de serverte i retten, finansavisen.no, 17. juni 2012
  85. ^ a b Fengselsdirektøren ved Ila kan bli nytt vitne, vg.no, 17. juni 2012
  86. ^ Peder Ottosen og Håkon Eikesdal: Husby og Sørheim har forlatt retten - men kritikken fortsetter, Dagbladet, 20. juni 2012
  87. ^ a b Klaus Børringbo, Marie Melgård: 22. juli-rettssaken mandag 4. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, mandag 4. juni 2012
  88. ^ Duncan Gardham: Norway killings: Mysterious group called the Knights Templar, Daily Telegraph, 26. juli 2011
  89. ^ Åshild Langved: Innrømmer løgn, Dagsavisen, 4. april 2012
  90. ^ Lars Akerhaug, Dennis Ravndal: Breiviks oppførsel kan bli avgjørende. Breivik: Derfor lyver psykiaterne, VG, 25. april 2012
  91. ^ Anders Behring Breivik: Les deler av innledningen i Breivik-brev, VG, 4. april 2012
  92. ^ a b Ole-Tommy Pedersen: Tror ikke Breivik er psykotisk, dagsavisen, 12. juni 2012
  93. ^ NTB: Kan ikke si om Breivik er psykotisk nå, dagsavisen, 15. juni 2012
  94. ^ Øyvind Bye Skille, Marit Kolberg, Gunn Evy Auestad, Camilla Wernersen, Siv Sandvik: Undersøker ikke rundt 7000 epostadresser, NRK, 30. mai 2012
  95. ^ Øyvind Bye Skille, Marit Kolberg, Gunn Evy Auestad, Camilla Wernersen, Siv Sandvik: – Hvorfor skulle Knights Templar velge Breivik?, NRK, 30. mai 2012
  96. ^ Dennis Ravndal, Morten Hopperstad, Eva-Therese Grøttum og Eric Brekstad Utheim: Tidligere Norwegian Defence League-leder: - Flere versjoner av Knights Templar, VG, 5. juni 2012
  97. ^ Asle Hansen: Fikk 18 års forvaring fordi psykiaterne sa han var tilregnelig Nå mener de samme psykiaterne at tiltalte var psykotisk og utilregnelig da han drepte legen., dagbladet.no, 24. januar 2009
  98. ^ a b c Harald Stanghelle: Psykiaternes svingslag Psykiater Torgeir Husby er en temperamentsfull herre. I går brukte han vitneboksen til et meget friskt oppgjør med sine kritikere., aftenposten.no, 15. juni 2012
  99. ^ a b Harald Stanghelle: Smerten i tvilens ansikt. Først kom smerten. Så tvilen. Deretter tvilen om selve tvilen. Slik tegnes 22. juli-sakens janusansikt, aftenposten.no, 21. juni 2012
  100. ^ a b Pål Grøndahl: - Ingen andre har sett det Husby og Sørheim har sett, dagbladet.no, 19. juni 2012
  101. ^ Rettssaken - dag 40, nrk.no, 19.juni 2012
  102. ^ Rettssaken - dag 33
  103. ^ Rettssaken - dag 36, nrk.no, 13. juni 2012
  104. ^ NTB: Dette ble sagt i retten - dag åtte, nrk.no, 25. april 2012
  105. ^ a b c d e Tor Arne Andreassen: Schizofreni-diagnose overrasker kjent svensk psykiater, Aftenposten, 29. november 2011
  106. ^ Terrordåden i Oslo och på Utøya ”Breivik är tillräckligt frisk för att straffas”, DN.se, 7. desember 2011
  107. ^ Dansk psykiater er rystet over Breivik-rapporten, TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011
  108. ^ Jeppe Lykke Hansen: Dansk psykiater: Breivik er ikke skizofren, Dansk TV2, 22. desember 2011
  109. ^ Gerald Traufetter: Mama's Boy and Mass Murderer. Experts Disagree on Psychological State of Norwegian Killer, spiegel.de, 23. desember 2012
  110. ^ Psykiatri-nestor kritisk til Breivik-diagnose, TV 2 Nyhetene, 26. desember 2011
  111. ^ Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Marianne Vikås og Dennis Ravndal: Rosenqvist: - Breivik har oppført seg eksemplarisk. Sammenliknet forvaringsavdelingen med barnehagen, VG, 12. juni 2012
  112. ^ NTB: Rosenqvist: - Breivik bygger sin misjon på en livsløgn[død lenke], Nettavisen, 12. juni 2012
  113. ^ Randi Rosenqvist: Breivik lider ikke av schizofreni, NRK, 12. juni 2012
  114. ^ a b c Camilla Wernersen, Amund Aune Nilsen, Anders Brekke, Siv Sandvik, Ingunn Andersen: 16 av disse mener Breivik kan dømmes til fengsel, nrk.no, 11. juni 2012
  115. ^ Aftenposten redaksjon: Slik vurderte hun terroristen etter 229 timers observasjon[død lenke], Nyhetene24, 24. mai 2012
  116. ^ Ane Rostad Stokholm: Henter inn enda en psykiater i Breivik-saken, TV 2 Nyhetene, 19. april 2012
  117. ^ Eksperter kritiske til grunnlag for Breivik-diagnose, TV 2 Nyhetene, 5. desember 2011
  118. ^ Psykologprofessor: - Det er «pang!», så er det en diagnose, Nyhetene24, 12. juni 2012
  119. ^ NTB: Psykiatriprofessor skiftet mening om Breivik, TV-2, 27. april 2012
  120. ^ Klaus Børringbo: - Ondskap er ikke alltid en sykdom, Nyhetene24, 11. juni 2012
  121. ^ Eva-Therese Loo Grøttum, Marianne Vikås, Jarle Grivi Brenna, Dennis Ravndal og Tim Peters: Psykiatri-nestor antyder at Torgeir Husby (61) har påvirket Synne Sørheim (46), vg.no, 11. juni 2012
  122. ^ Klaus Børringbo: - Ideologien til Breivik kan ikke behandles, Nyhetene24, 11. juni 2012
  123. ^ Jorunn Stølan og Jonas Tjersland: Psykiatriprofessor: Det er gjort tre store tabber i saken, VG, 25. april 2012
  124. ^ Schizofreniekspert: – En besynderlig konklusjon, TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011
  125. ^ Ingunn Andersen, Ida Dahl Nilssen, Eva Marie Strand, Annemarte Moland: Krever sakkyndigrevolusjon etter Breivik-saken Psykologspesialist Anne-Kari Torgalsbøen ønsker nye retningslinjer for hvordan sakkyndige skal jobbe. Hun mener dagens praksis truer rettssikkerheten., NRK, 29. februar 2012
  126. ^ Psykiatrispesialist svarte leserne: «En psykotisk person ville ikke ha kunnet tatt regi i retten som Breivik har gjort», NRK, 8. juni 2012
  127. ^ Gunn Evy Auestad: – Ukultur, samrøre og feilslutningar, NRK, 8. juni 2012
  128. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag: Psykiater: – Breivik viser ikke tegn til psykose, NRK, 14. mai 2012
  129. ^ Oslo tingrett: Oslo politidistrikt - Anders Behring Breivik[død lenke], Brev til den rettsmedisinske kommisjon, 11-120995ENE- OTIR/08, 6. desember 2011
  130. ^ Espen Sandli,Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud, Torgeir P. Krokfjord: Oslo tingrett sjekker hvor gode kompiser de er, Dagbladet, 6. desember 2011
  131. ^ a b c Andreas Bakke Foss, Wenche Fuglehaug, Tine Dommerud, Kjetil Østli: « ...en av mine nærmeste venner», Aftenposten, 6. desember 2011
  132. ^ Anne Linn Kumano-Ensby: Fortsatt fengsling etter legedrap, nrk.no, 16. februar 2007
  133. ^ Sandra Mei Ling Noer: 18 års forvaring for legedrap, nrk.no, 22. september 2008
  134. ^ NTB: Dømt til psykiatri etter legedrap, Dagbladet, 7. februar 2009
  135. ^ Espen Sandli, Arnhild Aass Kristiansen og Sindre Granly Meldalen: Kan endre diagnosen helt fram til de skal forklare seg, Dagbladet, 7. juni 2012
  136. ^ Andreas Wiese: Full konflikt i psykiatrien, Dagbladet, 14. juni 2012
  137. ^ Sindre Granly Meldalen og Espen Sandli: - Vi er blitt beleiret. Terrorpsykiater Husby angrep psykiaterkolleger og pressen., Dagbladet, 14. juni 2012
  138. ^ Merete Landsend og Espen Sandli: 2009: Han har planlagt, ergo er han tilregnelig 2012: Han har planlagt, men er utilregnelig, dagbladet.no, 17. juni 2012
  139. ^ Per Egil Hegge: Det terrorsaka eigenleg gjeld, Dag og tid, 22. oktober 2019
  140. ^ Asbjørn Andersen: En hån mot syke mennesker?, aftenposten.no, 6. desember 2011
  141. ^ Espen Sandli, Hans-Martin Thømt Ruud, Sindre Granly Meldalen, Line Brustad: - Melle er habil, Dagbladet, 7. desember 2011
  142. ^ Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Ingunn Andersen: Mener selv leder av Breivik-kommisjon er habil. Den rettsmediniske kommisjon mener selv at Karl Heinrik Melle som leder gjennomgangen av Breivik-rapporten er habil. Nå må tingretten selv avgjøre spørsmålet., NRK, 7. desember 2011
  143. ^ Dennis Ravndal, Eric Brekstad Utheim, Gordon Andersen, Morten Hopperstad, Alf Bjarne Johnsen, Jorunn Stølan og Eva-Therese Grøttum: [1], VG, 24. mai 2011
  144. ^ Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: Dommer ber kommisjonen svare for seg, Dagbladet, 24. mai 2012
  145. ^ Anders Holth Johansen, Frode Hansen, Håkon Eikesdal: Kommisjonen: - Må til Breiviks barndom for å finne svar, Dagbladet, 1. juni 2012
  146. ^ Helle Skjervold, Andreas Bakke Foss, Arild Færaas: Kommisjonen mener Breivik-rapporten har to vesentlige mangler, Aftenposten, 1. juni 2012
  147. ^ Den rettsmedisinske kommisjon: Klargjøring om vesentlige mangler i de sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisens skriftlige erklæringer, ref 11-188627MED-OTIR/05, 31. mai 2012
  148. ^ NRK: Tette band bland sakkunnige, NRK Tekst-TV, side 106, 8. juni 2012
  149. ^ Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Arnhild Aass Kristiansen: Godkjente rapporten til sin tidligere leder, Dagbladet, 8. juni 2012
  150. ^ Peder Ottosen, Håkon Eikesdal, Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Torgeir P. Krokfjord: Vil ta opp mulige sakkyndig-vennskap i retten, Dagbladet, 8. juni 2012
  151. ^ Årsmelding for Den rettsmedisinske kommisjon 2007-2008, sivilrett.custompublish.com
  152. ^ Den rettsmedisinske kommisjon Årsrapport 2009, sivilrett.custompublish.com
  153. ^ Prop. 154 L (2016 – 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), Det kongelige justis- og beredskapsdepartement, side 11
  154. ^ Åpen høring i Stortingets justiskomité tirsdag 9. januar 2018 kl 12:15–13:20, Justiskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak: Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) (Prop. 154 L (2016-2017)), Høringssal 1, Akersgata 18, 9. januar 2018 kl 12:15–13:20 (video, videoen begynner i slutten av høring om Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova), Prop. 165 L (2016-2017))
  155. ^ Riksadvokaten tar selvkritikk i Breivik-arbeidet, TV 2 Nyhetene, 13. april 2012
  156. ^ Randi Johannessen, Kaja Korsvold: Riksadvokaten vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer, Aftenposten, 14. april 2012
  157. ^ NTB: Hareide: – Viser kompleksiteten i rettspsykiatrien, Nettavisen, 10. april 2012
  158. ^ a b Robert Gjerde: Vil ikke at psykotiske lovbrytere automatisk slipper straff, Aftenposten, 30. desember 2012
  159. ^ Utval om utilreknelege og rettspsykiatrisk sakkunnige, Justis- og beredskapsdepartementet, Pressemelding Nr. 150 –2012, 30. desember 2012
  160. ^ a b Utilregnelighetsutvalget i startgropa, Norsk psykologforening, 25. januar 2013, besøkt 31. august 2017
  161. ^ Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige. Utvalg som skal avgi sin utredning innen 14. september 2014, Justis- og beredskapsdepartementet, 25. januar 2013.
  162. ^ Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige, Justis- og beredskapsdepartementet, Pressemelding Nr. 10 –2013, 25. januar 2013
  163. ^ Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern, Norges offentlige utredninger, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014, Oslo 2014.
  164. ^ Kapittel 2, Utvalgets oppnevning og sammensetning, Norges offentlige utredninger, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014, side 35, Oslo 2014
  165. ^ NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. 2 Utvalgets oppnevning og sammensetning, regjeringen.no
  166. ^ Anne-Marie Gulichsen: I diagnosens favn, jus.uio.no, 4. desember 2018, oppdatert 22. april 2019
  167. ^ a b c NTB: Myndighetene tar sterkere kontroll på rettspsykiatrien, VG, 22. august 2013
  168. ^ NTB-Fredrik Ljone Holst: Aktor vil ha 16 års fengsel for halloween-drapet[død lenke], Nettavisen, 19. august 2013
  169. ^ NTB: Uenige til det siste i halloween-saken Arkivert 27. august 2014 hos Wayback Machine., ABC Nyheter, 19. august 2013
  170. ^ Bjørnar Tommelstad: Halloween-drapssiktet: Først tilregnelig, så utilregnelig, VG, 9. januar 2013
  171. ^ Bjørn Tommelstad: Halloween-drapet: Nye sakkyndige uenige om drapssiktet var psykotisk, VG, 20. februar 2013
  172. ^ a b Kirsti Falch-Nilsen: «Lex Breivik» kommer 1. juli, NRK, 22. august 2012
  173. ^ Kjetil Magne Sørenes: - Regjeringen endrer spillereglene underveis Trine Skei Grande (V) skeptisk til «Lex Breivik», 11. mai 2012
  174. ^ Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2012 kl. 10, Sak nr. 1 [10:03:16], Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.), stortinget.no, 11. juni 2012
  175. ^ a b Mats Rønning: Stor uenighet om Lex Breivik. Venstre, KrF og Frp frykter at psykisk syke som ikke har gjort noe straffbart, vil bli behandlet som kriminelle med ny lov.
  176. ^ Lex Breivik splitter opposisjonen, Aftenposten, 11. juni 2012
  177. ^ Det ble votert over: Løseforslag: Forslag nr. 2 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre, Forslag nr. 3 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre, Forslag nr. 4 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre, voteringsoversikt 12. juni 2012, stortinget.no
  178. ^ Votering fordelt på parti, 12. juni 2012
  179. ^ Votering fordelt på representant, 12. juni 2012
  180. ^ Det ble votert over: Løseforslag: Forslag nr. 5 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre
  181. ^ Votering fordelt på parti
  182. ^ Det ble votert over: Løseforslag: Forslag nr. 6 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre, stortinget.no, 12. juni 2012
  183. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 12. juni 2012
  184. ^ Det ble votert over: Mindretallsforslag: Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, stortinget,no, 12. juni 2012
  185. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 12. juni 2012
  186. ^ Det ble votert over: Innstilling: Komiteens tilråding Innstilling: Komiteens tilråding om endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.), stortinget.no, 12. juni 2012
  187. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 12. juni 2012
  188. ^ Det ble votert over: Innstilling: Komiteens tilråding. Innstilling: Komiteens tilråding. om endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.), stortinget.no, 12. juni 2012
  189. ^ Votering fordelt på representant, stortinget.no, 12. juni 2012
  190. ^ Innst. 179 L (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.), stortinget.no, 1. mars 2016
  191. ^ Prop.154 L (2016-2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), regjeringen.no, 16. juni 2017
  192. ^ Innst. 296 L (2018-2019). Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), regjeringen.no, 28. mai 2019
  193. ^ Voteringsoversikt for sak: Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), stortinget.no, 4. juni 2019
  194. ^ Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2019, stortinget.no, 11. juni 2019
  195. ^ Vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), stortinget.no, 21. juni 2019
  196. ^ Høring om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige, regjeringen.no, 2. juni 2020
  197. ^ Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet). 1 Proposisjonens hovedinnhold
  198. ^ 1. Proposisjonens hovedinnhold, Prop. 154 L (2016 – 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), Det kongelige justis- og beredskapsdepartement, Trykk: 07 Xpress AS – 06/2017, side 7
  199. ^ a b c Prop. 154 L (2016 – 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)side 236
  200. ^ a b c Ole Peder Giæver: Dette er Breiviks søksmål, ABC Nyheter, 13. mars 2016 09:40, oppdatert 15. mars 2016 08:56
  201. ^ a b c Dennis Ravndal, Sigrid Helene Svendsen, Siri Eggen: Staten har krenket Breiviks menneskerettigheter, VG Nyheter, 20. april 2016
  202. ^ Matts Løvstad: Full seier for staten i saken om Breiviks soningsregime, ABC Nyheter, 1. mars 2017
  203. ^ Eivind Lindkvist Johansen; Høyesterett: Breivik får ikke anke, VG, 8. juni 2017
  204. ^ a b Breivik saksøker Staten. Pausen straks over, VG Direkte, 16. mars 2016
  205. ^ a b Rolf J. Widerøe og Morten S. Hopperstad: Ny rapport: Ville gi Breivik samvær med andre fanger, VG, 15. februar 2918
  206. ^ Rolf J. Widerøe og Morten S. Hopperstad: Dette mener psykiater om Breivik-brevet, VG, 15. februar 2018
  207. ^ Breiviks søksmål mot Staten, NRK, 21. juni 2018

Eksterne lenkerRediger

Rettsmedisinske erklæringerRediger

Diverse loverRediger

Utvidelse av strafferettslige særreaksjoner for utilregneligeRediger

«Lex Breivik»Rediger

Endringer i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern / skråplaneffekt av «Lex Breivik»Rediger

Endringer med hensyn til tilregnelighetRediger