Hallusinasjon

(Omdirigert fra «Hallusinasjoner»)

Hallusinasjoner (hallusinose) er sanseopplevelser som ikke samsvarer med eksterne sanseinntrykk, og som derfor normalt ikke deles av andre. Hørselshallusinasjoner og synshallusinasjoner er vanligst, men alle sansemodaliteter kan berøres.

Hallusinasjoner er vanlige ved psykotiske lidelser, men kan også opptre under påvirkning av enkelte psykoaktive stoffer. Til en viss grad kan milde hallusinasjoner også forekomme som et normalfenomen. For eksempel kan man uten grunn synes å høre sitt eget navn, eller synes å høre telefonen ringe. Hallusinasjoner kan også forekomme ved mangel av vitamin B, eksempel ved mangelsykdommen pellagra.[1][2] Synshallusinasjoner kan komme av mangel på søvn.[3]

En type hallusinasjon går ut på å høre stemmer. Å høre stemmer går ut på at en resonerende tankeprosess (at en snakker til seg selv inne i hodet) av en eller annen grunn blir omgjort til noe en opplever å høre. Det er verdt å nevne at hvis en psykotisk hører på en person som snakker et annet språk enn personen selv på en måte som virker bissart og usannsynlig, så vil det være ganske sannsynlig at personen faktisk har hørt det da denne underbeviste tankeprosessen ikke har funnet sted.

Hallusinasjoner kan behandles med antipsykotika.

Forekomst

rediger

I USA,år 1991, gjorde Allen.Y Tien som del av Epidemiologic catchment area program (ECAE), en undersøkelse av 18 572 tilfeldige personer i fem amerikanske byer over 5 år. I undersøkelsen eksluderte Tien rusmiddelbruk og søvntilstander.[4] Resultatene viste at 13 % rapporterte halusinering i form av berøring, lyd eller syn minst en gang i livet. Videre fant en ut at 1,5 %–3,2 % har hørt lyder minst en gang i livet.

I New Zealand ble det gjort en liknende undersøkelse, med tilsvarende resultat: på 13 % krysset av på hallusinering, og 3,2 % på hørselshallusinering. Ifølge en undersøkelse kalt Sledwick-undersøkelsen av 1881, hadde 3,2 % opplevd hørselshallusinering og 8,4 % visuell hallusinering. [5]

Det har vært gjort tester blant college-studenter, men resultatene sprikte mellom 71 %, 45 % og 13,2 %, basert på undersøkelsesmetode.[6] Ved å spørre om en kunne se personen, når en hørte noen snakke, svarte 13,2 % at personen ikke var tilstede, noe som gjorde at en konkluderte med at 13,2 % hører stemmer minst én gang i livet.

Referanser

rediger
  1. ^ «Forandringer i følelsene» Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine., Psykiskelidelser.no
  2. ^ Lysne, Vegard (25. oktober 2011): «Niacin, vitamin B3», Frisk og funksjonell
  3. ^ Eriksson& Nakken: «Epileptiske syndromer hos barn», Tidsskrift for Den norske legeforeningen
  4. ^ Beavan, Vanessa; Read, John; Cartwright, Claire (16. mai 2011). «The prevalence of voice-hearers in the general population: A literature review». Journal of Mental Health. 3. 20: 281–292. ISSN 0963-8237. doi:10.3109/09638237.2011.562262. Besøkt 27. mai 2024. 
  5. ^ Tien, A. Y. (1991). «Distribution of hallucinations in the population». Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. 6 (engelsk). 26: 287–292. ISSN 0933-7954. doi:10.1007/BF00789221. Besøkt 27. mai 2024. 
  6. ^ Beavan, Vanessa; Read, John; Cartwright, Claire (16. mai 2011). «The prevalence of voice-hearers in the general population: A literature review». Journal of Mental Health. 3. 20: 281–292. ISSN 0963-8237. doi:10.3109/09638237.2011.562262. Besøkt 27. mai 2024. 

Eksterne lenker

rediger