Drapet og moskéangrepet i Bærum 2019

Moskéangrepet i Bærum fant sted lørdag den 10. august 2019 og var rettet mot den sunniislamske barelvi-moskeen Al-Noor Islamic Centre i Ringeriksveien 202 i Skui i Bærum kommune.

Drapet og moskéangrepet i Bærum 2019
Al-Noor Islamic Centre i Bærum
Dato		10. august 2019 (2019-08-10)
Tidssone		Sentraleuropeisk sommertid
Klokkeslett		Ca. 16:00
Sted		Al-Noor Islamic Centre
Personer		Mohammed Rafiq, Mohammed Iqbal Javed og en tredje person inne i moskeen. Irfan Muhammad Mustaq kom etterhvert til
Inspirert av		Brenton Tarrant
Mål		Al-Noor Islamic Centre
Hendelse		Avfyring av skudd mot personer i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum, og drap på søsteren Johanne Ihle Hansen i hennes hjem i Snaret på Eiksmarka i Bærum
Årsak		Rasisme, islamofobi, nynazisme
Antall døde		1
Antall skadde		2
Antall overlevende		3
Rapporterte skader		Lettere skade på to personer Noe skade på eiendom
Medisinsk evakuering til		Ullevål universitetssykehus
Antall pågrepne		En norsk statsborger, Philip Manshaus, født 29. august 1997
Domfellelser		21 års forvaring, med en minstetid på 14 år, for forsettlig og rasistisk drap og terrorangrep (dom 11. juni 2020)
Posisjon
moskéangrepet i Bærum 59°55′12″N 10°27′34″Ø

Den 21 år gamle Philip Manshaus skjøt seg gjennom nødutgangen, og løsnet skudd inne i moskeen. Han ble overmannet før han rakk å forårsake alvorlig fysisk skade. Manshaus ble varetektsfengslet og tiltalt for handlingene. Rettssaken begynte den 7. mai 2020 i Asker og Bærum tingrett, og ble avsluttet 20. mai.

Den 11. juni ble Manshaus dømt av en enstemmig domstol til 21 års forvaring, med 14 års minstetid, for terrorhandling i moskeen, og forsettlig drap og rasistisk drap på søsteren i familiehjemmet i Snaret på Eiksmarka i Bærum. Manshaus ble videre dømt til å betale erstatning til de fornærmede i saken – Johanne Zhangjia Ihle-Hansens mor, samt de tre personene som befant seg i Al-Noor-moskeen under angrepet. Dommen ble ikke anket av Manshaus eller aktoratet.

Familien bodde delvis i Bærum og delvis i Drammen. Manshaus bodde selv i Oslo på det tidspunktet etter å ha gått på Fosen folkehøgskole i Trøndelag i året før hendelsen.

I media ble offeret i saken, søsteren Johanne, omtalt som Manshaus' «adopterte stesøster»; et intervju med moren og en barndomsvenninne av Johanne i mai 2020 presiserte at Johanne ikke var Manshaus' «adopterte stesøster», men hans fullverdige søster, som han hadde vokst opp sammen med og som hadde felles far; familien hadde heller aldri gjort noe poeng ut av at Johanne var adoptert, og hun hadde fullt og helt vært en del av søskenflokken hele sitt liv.

Bakgrunn

Om moskeen og trossamfunnet

Al-Noor Islamic Centre er et sunniislamsk trossamfunn i Bærum som ble grunnlagt i 1983. Den offisielle stiftelsesdatoen er imidlertid 20. februar 1995. Frem til 6. juli 2005 var den en søsterorganisasjon av Central Jamaat-e Ahl-e-Sunnat Norway. Organisasjonen ble opprinnelig stiftet under navnet Jamaat-e Ahl-e-Sunnat Asker og Bærum. Selve moskeen, som er trossamfunnets sentrale møtested, befinner seg i Ringeriksveien 202 i Skui i Bærum kommune. Undervisning og bønn for menn og kvinner ledes av imam Syed Muhammad Ashraf.

Al-Noor-moskeen er en barēlvīmoské, hvilket gjenspeiles i dens ritualer. Hver uke messes hymner til profeten Muhammed. En gang i måneden samles folk i moskeen for å feire Gyarhwin Sharif, og hvert år blir profetens fødselsdag spesielt feiret. Mange av dens medlemmer besøker mausoleene til Su-lederne når de besøker Pakistan. Gyarhwin Sharif, «den opphøyde ellevte», som feires av Barēlvī-moskeer verden over, er en feiring som finner sted den 11. i hver lunar-måned.

Den første av de to moskeene som ble angrepet under moskéangrepet den 15. mars 2019 i Christchurch på New Zealand blir også kalt Al-Noor-moskeen (مسجد النور, Masjid al-Noor). Gjerningsmannen Brenton Tarrant var inspirasjonskilde for Philip Manshaus. Sistnevnte hadde lest manifestet til Tarrant i forkant av moskéangrepet i Bærum. Al-Noor Islamic Centre ble sikret i juni 2019, slik at man ikke lenger kan gå rett inn. Dette kom som følge av terrorangrepet i Christchurch på New Zealand. Utover navnelikheten og det forhold at Manshaus var påvirket av Tarrant, er det ikke påvist noen kobling mellom disse to moskéangrepene. Valget av moskeen i Bærum som terrormål ser derfor ut til å kun skyldes dens nære beliggenhet til gjerningsmannens bopel.

Gjerningsmannen

Utdypende artikkel: Philip Manshaus

Philip Manshaus er norsk statsborger født i Oslo, oppvokst i Bærum og bodde senere i Oslo. Foreldrene skilte seg da han var fire år gammel, og en måned etter at de ble separert, døde moren. Senere etablerte faren samboerskap med en kvinne fra Drammen, som ble gjerningsmannens stemor.

Søsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble født i Jiāngxí (姜席) i det nordvestlige Kina den 18. juni 2002. Denne byen befinner seg i fylket Xīhé i byprefekturet Lǒngnán i provinsen Gānsù. Faren og stemoren til Philip Manshaus adopterte henne fra Kina i mars 2003 da hun var ni måneder gammel. Hun var 17 år gammel da terrorangrepet fant sted.

Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (2002–2019) var elev ved Sandvika videregående skole i Elias Smiths vei 15.

Foto: Eirik Vågeskar (4. juli 2008)

Søsteren var bekymret for holdningene til Phillip Manshaus. Dette kom til uttrykk i meldinger hun sendte med IP-telefoniprogrammet Discord til sin daværende kjæreste. Meldingene var skrevet på engelsk i perioden 1. juni 2019 til 9. august 2019. I meldingene uttrykker hun frustrasjon over at Manshaus snakker nedlatende om jøder og muslimer, og var bekymret for at Manshaus skulle drive sine holdninger ut i aktivisme.

I slutten av juni 2019, skrev Johanne at Manshaus mener homofile kan lære å bli heterofile. Den 28. juni skrev hun: «Philip snakker om rase og renavl. Åpenbart er det hvite som anses å være mennesker.». Den 1. juli skrev hun videre: «Philip er så rasistisk og hatefull. Jeg føler meg ikke trygg.» Den 9. august skrev hun at Manshaus hører på en tale. Det vites ikke hvem taleren er og i hvilken sammenheng det er, men det skrives at «[h]an hører på en tale om hvor skitne og ekle kinesere er som rase. Kan du forstå hva jeg gjennomgår? Dette er galskap.»

Den 6. august nevnte søsteren at Manshaus har rommet fullt av nynazistisk propaganda, deriblant artikler om masseskytinger. Disse skal ha vært dekket over av et norsk flagg. Den 9. august skrev hun: «Min mor snakket med min far om Philip. Så dagen etter fjernet han [Philip] artiklene fra veggen. Så godsnakket han med min mor. Det virket ikke ekte. Det syntes ikke hun heller. Philip snakker nesten aldri med henne.»

Drapet på søsteren

Den 10. august 2019, samme dag som moskéangrepet, skjøt og drepte Philip Manshaus søsteren. Hun satt da i sengen på sitt soverom og holdt på med sin bærbare datamaskin. Klokken 22:02 kunngjorde politiet på Twitter at de hadde funnet henne skutt og drept i deres felles hjem i Snaret i strøket Eiksmarka i Bærum. Drapet skjedde mellom 14:15 og kl. 14:57 samme dag. Stemoren observerte henne sovende kl. 14:15 på soverommet i boligen i Snaret på Eiksmarka, like før hun dro til Drammen sammen med venninner. Den siste GPS-registreringen som knytter seg til hjemmeadressen er 14:57. Manshaus har selv forklart at han ventet 20 minutter før han drepte søsteren, altså omkring kl. 14:35.

Haslum krematorium i Gamle Ringeriksvei 88 hvor Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (2002–2019) ble bisatt den 4. september 2019.

Foto: Jan-Tore Egge (11. april 2010)

Obduksjonsrapporten viste at søsteren ble drept av fire skudd fra en 22 kalibret salongrifle, tre skudd mot hodet og ett i brystet. Alle skuddene var dødelige og ble avfyrt fra kloss hold og kort tid etter hverandre. Søsteren ble drept i sin egen seng, på sitt eget rom og uten noen tegn til kamp. Patronhylsen ble funnet bak sengen hennes, og drapsvåpenet ble senere funnet i terrorsiktedes bil.

I avhør forklarte Manshaus at han pekte mot søsteren med salongriflen, og sa «nå er det nok». Deretter avfyrte han de fire skuddene. Manshaus sa ikke noe mer enn det, og hun sa heller ingenting. Deretter dekket han avdøde med dynen, og skjøv til side datamaskinen, før han forlot rommet hennes.

Manshaus utførte drapet fordi han fryktet en fremtidig rasekrig i Norge og ville beskytte foreldrene. Han mente at personer som omgås ikke-europeiske personer (deriblant foreldrene) ville lide, og kanskje måtte bøte med livet. Klokken 11:36 handlet han mel, ris, sukker, spaghetti, knekkebrød, pasta, hermetikk og melk for 660,50 kroner hos Kiwi Eiksmarka i Niels Leuchs vei 46. Han betalte kontant. Matvarene var ment for faren og stemoren; Manshaus selv trodde at han kom til å bli fengslet eller dø under angrepet. Han tenkte først å rekognosere rundt moskéen, men ombestemte seg fordi dette var for risikabelt. Derfor brukte han tiden på å handle tørrvarer, og ankom Kiwi-butikken kl. 11:14.

Søsteren ble bisatt 4. september 2019 i Haslum krematorium i Bærum. Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) var til stede i bisettelsen, og holdt tale. Det samme gjorde Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H). Også representanter fra Al-Noor-moskéen deltok, deriblant Muhammad Rafiq og Muhammad Iqbal Javes. Amna Mohammar holdt tale: «Hun vil alltid bli husket som en modig og kjærlig jente. Hun er en helt som trolig avverget at flere enn hennes eget liv gikk tapt den dagen», sa hun. Rundt 400 personer møtte opp i bisettelsen.

En av politiets teorier var at Johanne ble drept fordi hun prøvde å stanse angrepet, men konkluderte med at drapet var rasistisk motivert.

Den 9. oktober 2019 var det en lysmarkering utenfor Stortinget til minne om Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i regi av Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp og Utenlandsadoptertes politiske utvalg (UAPU).

Søsterens opphav i Kina gjorde at saken fikk oppmerksomhet også i Kina.

Angrepet på moskéen

Terrorangrepet ble innledet ved at Philip Manshaus rundt klokken 16 skjøt seg inn gjennom en glassdør i moskéen. Han gikk ut av bilen klokken 15:59, forsøkte først å bruke hovedinngangen, men ble stoppet av en kodelås. Han fortsatte til en sidedør (nødutgangen), avfyrte fire skudd i døren og sparket inn resten av glasset.

Manshaus var bevæpnet med et brunt, dobbeltløpet haglegevær (ladet utenfor moskéen) av typen Baikal og en ladd grovkalibret rifle av typen Carl Gustaf med kikkertsikte. Den finkalibrede Remington-riflen som han nettopp hadde skutt søsteren med, lå igjen i bilen hans. Det ble tidligere rapportert at han var bevæpnet med en spikerpistol, men etter pågripelsen kom det frem at spikerpistolen stammet fra et bygningsprosjekt i en utleieleilighet i moskéens andre eller tredje etasje.

Avstandsbilde av nødutgangen.

Foto: Kjetil Ree (28. august 2019)

Han var ikledd en blå NATO-genser, en mørkeblå lue, en hvit singlet, svarte fingerhansker, en hvit susp merket med en «T», en skuddsikker vest, en grønn militærbukse, hvite leggbeskyttere og knebeskyttere, en blå albuebeskytter, ørepropper, et brunt patronbelte med riflepatroner, et haglepatronbelte, et hvitt tørkle, burgunderrøde sokker, en grønn militærhjelm og brune feltstøvler med spiker under. Gjerningsmannen hadde et GoPro-kamera festet til hjelmen, og filmet angrepet. Det var meningen å kringkaste angrepet livestream på Facebook, men dette mislyktes. Med kameraet filmet han seg selv sittende i bilen, under bilturen mot moskéen kl. 15:19. På videoen sier han: «For Ebba. For Europa. For Norge». Etter å ha fiklet med kameraet, mens det regnet på utsiden, synger han «På vikingtokt til fremmed land, dro menn av nordisk ætt». GoPro-videoen blir satt på kl. 15:55. Ebba betyr «sterk», og sangen ble komponert av 5. SS-Panzer-Division «Wiking» under andre verdenskrig.

Manshaus kjørte i stemorens bil, en hvit Nissan Leaf, og den omkring 15 km lange kjøreturen fra boligen til moskéen tar 20 minutter. Det er uklart hva som skjedde i løpet av de 67 minuttene mellom drapet på søsteren og moskéangrepet. I avhør har han forklart at han kjørte forbi moskéen, ventet i en halvtime og snudde, før han kjørte inn på parkeringsplassen foran moskéen.

I moskéens bønnerom stod tre personer, to eldre pakistanere og en afghaner i 40-årene, iført hvitt tøy og hodeplagg. De leste i Koranen etter bønnetimen. De tre var den 65 år gamle Mohammed Rafiq, den 76 år gamle Mohammed Iqbal Javed og en tredje person. Manshaus forsøkte å skyte Iqbal Javed, med de to kulene i geværet han holdt i hendene. Han bommet, la ned våpenet, skiftet til haglen som var over skulderen, og avfyrte skudd mot de tre moskémedlemmene.

Manshaus ble overmannet av Mohammed Rafiq. I tillegg til å være medlem av Al-Noor Islamic Centre, har han vært soldat i det pakistanske luftvåpenet. Da Manshaus kom inn i moskéen stod Rafiq bak en vegg i bønnerommet; Rafiq gikk rett mot Manshaus like etter skytingen, og fikk ristet av han våpenet og ammunisjonen. Også de to andre personene hjalp til under de 23 minutter lange basketakene, før gjerningsmannen ble pågrepet av politiet. Mens Manshaus slåss med Mohammed Rafiq, brukte Javed haglekolben til å slå Manshaus i bakhodet med. Manshaus ble også slått med et bokstativ som brukes til Koranen. Etter tre-fire minutter løp Jahved og tredje person ut av hovedrommet for å be om hjelp. Jahved gikk ut og prøvde å stanse biler ved Ringeriksveien, men ingen biler stanset.

(Rida) Irfan Muhammad Mushtaq (f. 1977) er styremedlem og tidligere forstander av moskéen. Under angrepet var han hjemme i Rønningveien 2 i Skui, ikke langt unna moskéen. Klokka 16.04 ble han oppringt av en snekker som arbeidet på en utleieleilighet Al-Noor-menigheten har i tilknytning til moskéen i Bærum. Snekkeren rapporterte om skyting i moskéen, og Mushtaq kastet seg i bilen og kjørte dit. Der fikk han se en Nissan Leaf parkert utenfor; dette var bilen som Manshaus brukte.

Medaljen for edel dåd overrakt Muhammad Rafiq og Mohammad Iqbal, som var sentrale i å stoppe Manshaus.

Der fikk han også se Javed utenfor, på Ringeriksveien, som prøvde å snakke med politiet. Grunnet språkproblemer hadde han vanskeligheter med å kommunisere. Irfan Mushtaq tok telefonen og hjalp politiet med å få oversatt det mannen sa. Mushtaq gikk deretter inn i bønnerommet, og hjalp med 65 år gamle Mohamed Rafiq (som han omtalte som «bestefar»), med å holde Manshaus nede ved å sette seg på hoftene hans og binde føttene hans med imamens sjal. Han gjentok overfor politiet at de måtte komme, og så ble samtalen brutt. Det lå omkring 50 riflepatroner og en haglepatron på gulvet.

Da politiet kom, skilte de først Manshaus fra Mohammed Rafiq. Manshaus var full av blod i ansiktet og på klærne, og hadde et kutt i bakhodet. Terroristen ble påsatt håndjern og lagt i en sideliggende posisjon. Han ble dermed lagt på ryggen og båret bort fra bønnerommet og ut på gangen med skostativene før klærne hans ble revet opp for å sjekke om han hadde flere våpen.

Under feiringen av den muslimske høytiden (e)id ul-Adha på Thon Hotell i Sandvika den 11. august, ble Mohammed Rafiq berømmet av bistandsadvokat Abdul Satar Ali (f. 1982), i advokatfirmaet Actio AS, for det mot han hadde oppvist. Den 24. november 2019 ble Mohammed Rafiq og Mohammed Iqbal Javed tildelt en hederspris av den Oslo-baserte organisasjonen Skanistan.

Ti minutter før angrepet hadde det vært 15 personer i moskéen. For neste dag var det ventet omkring 1000 mennesker til moskéen, i anledning feiringen av (e)id ul-adhan. Dersom angrepet hadde funnet sted på et annet tidspunkt, kunne utfallet ha blitt skjebnesvangert; i avhør sa Manshaus at målet med terrorforsøket var å drepe flest mulige.

Manshaus manglet våpentillatelse, men brukte farens lovlig registrerte jaktvåpen, som han hentet ut av et oppbevaringsskap mens han var alene hjemme med søsteren. Manshaus planla opprinnelig sitt angrep søndag 11. august, fordi det da skulle være flere mennesker i moskéen. Lørdag 10. august spiste han frokost med faren, som deretter forlot huset, fordi han skulle på et arrangement i Sandefjord. Deretter dro stemoren kl. 14:15, for å reise til Drammen sammen med venninner. Da «åpnet det seg en mulighet», ifølge Manshaus, som dermed ombestemte seg.

Manshaus hadde ingen kriminell forhistorie og var alene om angrepet.

Politiets respons

Glassdøren som Philip Manshaus skjøt seg igjennom for å komme seg inn i bygningen.

Foto: Kjetil Ree (28. august 2019)

Politiet fikk den første nødsamtalen om skyting ved moskéen klokken 16:07. Personen som ringte inn snakket dårlig norsk, og trusselen ble ikke vurdert som «særlig høy». De klarte ikke å spore mobiltelefonen fordi den manglet SIM-kort. Irfan Mushtaq, styremedlem i Al-Noor-moskéen, forklarte i et intervju med Klassekampen at han overtok samtalen fra den første oppringeren og snakket videre med politiet. Han kom helt inn i moskéen, der han observerte at Manshaus allerede var overmannet på gulvet. Mushtaq opplevde at han måtte «pushe» politiet for å få forståelse for sakens alvor.

Det tok fire minutter før politiet, klokken 16:11, fant ut at angrepet mest sannsynlig var rettet mot moskéen i Bærum. Deretter rykket de ut med åtte patruljebiler og 25 politienheter. I tillegg var det 19 helseressurser, hvorav to helikoptre på stedet under oppdraget. Politiet kom til åstedet klokken 16:27 og to minutter senere var gjerningsmannen pågrepet. Dette ble kunngjort kl. 17:11. Lørdag ettermiddag kl. 16:42 kunngjorde politiet på Twitter at de hadde pågrepet personen.

Politiet ga oppdraget «prioritet 1» klokken 16:12. Fra dette tidspunktet gikk det 15 minutter til første patrulje nådde frem til moskéen. Politiets normer inneholder to krav til responstid. I steder med mer enn 20 000 innbyggere er kravene 7 minutter (median) og 11 minutter (80 % av oppdragene). Lederen for felles enhet for operativ tjeneste i Oslo politidistrikt opplyste til Aftenposten at politiet ideelt sett burde ha ankommet åstedet tidligere. En intern gjennomgåelse av oppdraget var påbegynt 17. september 2019.

Sosiale medier

Klokken 15:56:11, under 10 minutter før angrepet, postet Philip Manshaus en melding på diskusjonsforumet og imageboardet EndChan. Meldingen hyllet Brenton Tarrant («saint Tarrant», f. 1990), gjerningsmannen bak moskéangrepet på New Zealand den 15. mars 2019. Han postet også meldinger på 4chan, men ikke på 8chan som New York Times feilaktig rapporterte.

Manshaus forsøkte først å ta seg inn moskéens hovedinngang, men ble stanset av en kodelås.

Foto: Kjetil Ree (28. august 2019)

Manshaus postet også et internettfenomen som avbildet Tarrant, Patrick Wood Crusius (f. 1998) og John Timothy Earnest (f. 1999) som «helter». Alle tre utførte rasistiske og/eller religiøst motiverte drap med våpen i 2019. Crusius var gjerningsmannen under masseskytingen i El Paso i Texas én uke tidligere. Earnest var gjerningsmannen bak synagogeskytingen i Poway, California, som drepte en person og skadet tre i en jødisk synagoge. Manshaus beskriver seg selv som en «tredje disippel»; de to andre er trolig Earnest og Crusius. Manshaus har også uttrykt sympati til den norske kollaboratøren Vidkun Quisling (1887–1945) og den amerikanske massemorderen Dylann Roof (f. 1994).

Fredag klokken 13:28 lastet han opp et album med bilder av seg selv. En posting på EndChan lenket til dette albumet. Albumet har tittelen «le me 0-22» og inneholder 46 bilder. Bildesamlingen viser Manshaus gjennom hans barndom frem til nåtid. Dersom han skulle dø, ville han huskes gjennom bildene; han hadde ikke tid til å skrive noe manifest.

Fredag klokken 19:43 lastet han opp et bilde av en person som poserte med et jaktvåpen over skuldrene foran et naziflagg. Han er ikledt en dødningeskallemaske og en tysk militærjakke med en dødningskallebutton. Buttonen er merket til 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf». Dette var en av 38 divisjoner til Waffen-SS under andre verdenskrig. Vedlagt bildet finnes teksten «Peace was never an option. RaHoWa now 1488 brothers». RaHoWa er en forkortelse for «racial holy war» (hellig rasekrig). 1488 er en sammensetning av den tidligere nynazisten David Lanes’ (1938–2007) 14 ord om å sikre en fremtid for hvite barn, og den åttende bokstaven i alfabetet H. 88 betyr HH, som er en forkortelse for Heil Hitler, eller Hitlerhilsen. Manshaus hadde et bilde av Adolf Hitler som skjermbakgrunn på mobiltelefonen sin, fordi Hitler var et forbilde.

Fredag kl. 20:09 postes et nytt bilde av samme person, denne gangen sittende i en bil, med samme bekledning og med et jaktvåpen over skuldrene. Lørdag klokken 04.45:41 startet han en tråd på 4chan med en rekke koder for hvit makt. Etter å ha fått en rekke svar på tråden, svarte han lørdag klokken 05:12:45: «Valhalla awaits brothers, hopefully I see some of you soon. H». HH er en forkortelse for hitlerhilsen.

Det var ikke Manshaus selv som poserte på bildene. Ansiktet stemte ikke med hans, og andre beslaglagte funn tydet på at det ikke var han.

Klokken 15:56:11 postet han en melding på EndChan hvor han skrev: «well cobbers it’s my time, I was elected by saint Tarrant after all. we can’t let this go on, you gotta bump the race war thread irl [in real life] and if you’re reading this you have been elected by me. stream: stupid shit wont work». It's been fun, Valhall venter».

Noen timer etter angrepet fjernet Facebook profilen til Manshaus, før norsk politi ba om det. Det sosiale nettverket henviste til interne retningslinjer om å «forhindre og dempe skade i den virkelige verden». I den anledning tillater de ikke «farlige personer og organisasjoner» å ha en tilstedeværelse på Facebook. Dette gjelder «organisasjoner eller enkeltpersoner som er involvert i terroraktivitet, organisert hat, massemord eller seriemord, menneskehandel, organisert vold eller kriminell virksomhet».

I etterkant av angrepet, ble Manshaus mobbet av andre høyreradikale på sosiale medier for å ha mislyktes i terrorhandlingen, men han har også fått støtteerklæringer ifølge PST. Kadafi Zaman fra TV 2 betegnet Manshaus som «en mislykket terrorist som drepte søsteren sin».

Kontakt med nynazister

Se også: Den nordiske motstandsbevegelsen

Det fremkom påstander om at en bruker på et nettforum varslet norsk politi tre ganger, men at lokalt politi ba vedkommende kontakte FBI. Undersøkelser foretatt av NRK viste at varselet først kom klokken 18.17 norsk tid, mer enn to timer etter angrepet. Den 19. juni 2018 mottok Politiets sikkerhetstjeneste (PST) et tips om at Manshaus hadde ekstremistiske synspunkter. Da de manglet indikasjoner på at han planla en terrorhandling, vurderte de det ikke som noe å gå videre med.

I en PST-rapport forfattet av kontraterrorsjef Arne Christian Haugstøyl, heter det:

Informasjonen omhandlet Philip MANSHAUS og hans sterke politiske og konservative holdninger og at han muligens var høyreekstremist. MANSHAUS hadde ifølge melder ønsker om en autoritær stat og ble stemplet av sine venner/bekjente som «nynazisten». Dette var basert på hans utseende, klærne han gikk med samt noen rasistiske uttalelser. MANSHAUS var før dette ikke tidligere kjent for PST og han var lite omhandlet i politiets systemer.

PST-rapporten forteller at det ble startet innledende undersøkelser av Manshaus for å se om han utgjorde en potensiell trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.

Det ble sendt en forespørsel om informasjon til Oslo politidistrikt 10. juli 2018 for å innhente mer opplysninger i saken. Svaret fra Oslo politidistrikt ble mottatt av PST den 4. september 2018, og det var ingen opplysninger i skrivet som bidro til å verken bekrefte eller avkrefte melder sin bekymring.

Videre ble det foretatt undersøkelser for å se nærmere på bekymringen til melder. Det ble ikke funnet noen indikasjoner som var med på å underbygge/støtte melders bekymring, men samtidig ble det heller ikke funnet informasjon som kunne bidra til å avkrefte bekymringen.

PST opprettet en arbeidshypotese på Manshaus 18. september 2018, for å vurdere eventuell ny informasjon.

I møte med radikaliseringskontaktene i Oslo politidistrikt enhet vest 15. oktober 2018 informerte PST om at tjenesten ikke aktivt ville følge opp eller iverksette forebyggende tiltak mot MANSHAUS. MANSHAUS ble da overlevert til Oslo politidistrikt for videre oppfølging.

I februar 2019 skrev PST i en rapport:

MANSHAUS var en av de som ble tatt opp i dette møtet og det var enighet om at han fortsatt skulle følges opp av Oslo politidistrikt.

Rapporten avsluttes med opplysninger om at PST ikke fikk nye opplysninger om Manshaus fra 15. oktober 2018 til 10. august 2019.

Hvert år får PST inn tusenvis av tips om mistenkelige personer, men det er sjeldent at et terrorangrep kommer uten at noen visste noe eller ikke fikk med seg noe på forhånd. Den 6. september 2019 oppgraderte PST trusselbildet fra høyreekstreme. Samme dag sa statsminister Erna Solberg at flere i Norge kunne ha terrorpotensial.

Den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) under en demonstrasjon i Göteborg den 30. september 2017. Manshaus hadde vært i kontakt med DNM i forkant av terrorangrepet.

Foto: Carl Ridderstråle (30. september 2017)

Den 21. september 2019 kom det frem at Manshaus har vært i kontakt med den nynazistiske organisasjonen den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Organisasjonen bekrefter selv at Manshaus deltok på et rekrutteringsmøte, men at han ikke ble medlem. Radikaliseringen av Manshaus skjedde omkring to år før terrorangrepet; holdningsendringen skjedde langsomt, uten en konkret utløsende hendelse eller årsak.

Den 20. juni 2019 hadde han søkt om medlemskap i organisasjonen, via en e-mail. Den 23. juni fikk han svar fra lederen av DNM Norge, Tommy Olsen (f. 1978). I svaret fikk han beskjed om at han ville bli kontaktet av Eskil Nielsen, som var «Redesjef på Østlandet» (DNM deler hvert land inn i geografiske områder som kalles for «reder». Norge består av fem reder og Østlandet er rede 1). Den 9. juli tok Eskil Nielsen kontakt på mail og avtalte et rekrutteringsmøte den 11. juli.

Den 11. juli 2019 klokken 19:00 møtte Manshaus de to medlemmene Eskil Nielsen og Bernt Tommy Nyberg (f. 1969) ved statuen av «tigeren» utenfor jernbanetorget i Oslo sentrum. Praten ble tatt over en kaffe i andre etasje inne på Oslo sentralstasjon. Under møtet diskuterte de innvandringen i Norge, og ulovlige våpen. Manshaus ble aldri medlem av DNM; han purret på mail, senest 28. juli 2019, men fikk aldri noe svar fra organisasjonen.

Den 2. september 2019, tre uker etter terrorangrepet, ble Eskil Nielsen pågrepet av politiet og avhørt på Politihuset på Grønland i Oslo. Den 5. september ble deretter Bernt Tommy Nyberg pågrepet og avhørt. Ingen av dem var knyttet til terrorangrepet, og de var heller ikke lenger medlemmer av DNM. Eskil Nielsen var da medlem av «Nordisk Styrke», en utbryterorganisasjon som ble grunnlagt 4. august 2019, seks dager før terrorangrepet.

Etterforskning og fengsling

Beslag og avhør

Etter arrestasjonen tok politiet beslag i en rekke mobiltelefoner og én personlig datamaskin av typen Apple Macintosh, og sjekket kommunikasjonen på flere trådløse datanett. Ingen elektroniske spor i databeslaget tilsier at Manshaus hadde medhjelpere eller støttespillere. Økonomiundersøkelsene avdekket ikke overforbruk eller samarbeidspartnere, men viser flere transaksjoner på Oslo skytesenter. Det ble funnet to bestillinger over internett i august 2019. Den ene var den skuddsikre vesten og den andre var GoPro-kameraet.

Den skuddsikre vesten ble bestilt av Manshaus på internett den 4. august 2019, og levert på døra 8. august. Stemoren og søsteren tok imot pakken. «Vernevest importert og utlevert mottaker 8. august 2019. Avsender NAVO Group som selger varer via nettstedet XXX. Dette er en avsender Tolletaten er kjent med at privatpersoner importerer blant annet vernevester fra», heter det i en rapport fra Tolletatens etterretningssenter.

Av rapporten gikk det også frem at Manshaus fikk GoPro-kameraet, som han brukte til å filme terrorangrepet, få dager før han slo til. Kameraet ble bestilt over internett den 5. august.

Politiet beslagla også en grovkalibret rifle av typen Carl Gustaf med kikkertsikte og en hagle av typen Baikal på åstedet 10. august. Den finkalibrede salongriflen av typen Remington (kaliber 22), som han drepte søsteren med, ble funnet i bilen. Den hadde et rørmagasin under løpet med 14 patroner. Det ble også beslaglagt patroner tilhørende disse våpnene; i baksetet lå en eske med 43 patroner, et av patronbeltene hadde 22 patroner (det var plass til 25 patroner, men to var i hagla og en lå løs på gulvet) og kriminalteknikerne samlet sammen 50 riflepatroner. Dermed hadde Philip Manshaus gått til angrep bevæpnet med tre skytevåpen og langt over 100 patroner. I bilen lå også et skriv om terrorangrepene i Norge 2011 og en bag med treningstøy og ladekabler. I venstre baklomme på buksa ble det funnet et utvasket ark med noter; den ene sangen var «Eg heiter Håvard Hedde».

Avhørene startet utpå natten den 11. august, men etter hvert som dagen grydde nektet Philip Manshaus å la seg avhøre av politiet. Om kvelden den 15. august hadde han likevel bestemt seg for å la seg avhøre, ifølge hans forsvarer Unni Fries. Avhørene ble innledet 16. og 17. august. Deretter nektet han videre avhør den 19. august, og den 29. august sa forsvareren at det ikke var berammet noen nye avhør.

I avhørene erkjente Manshaus både terrorangrepet, drapsforsøket i moskéen og drapet på søsteren, men nektet straffskyld.

Varetektsfengsling frem til 7. mai 2020

Mandag 12. august 2019 avsa Oslo tingrett kjennelse for varetektsfengsling av den siktede gjerningsmannen i fire uker ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, frem til 9. september 2019. To av disse ukene var i full isolasjon. Han fikk i tillegg medieforbud og brev- og besøksforbud. Tingretten anså at det forelå en sterk sannsynlighet for at han ville foreta nye lovbrudd av samme karakter, dersom han ikke ble fengslet.

Gjerningsmannen ble varetektsfenglet på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Foto: Kjetil Ree (9. juni 2012)

Mandag den 26. august 2019 ble den fulle isolasjonen utvidet med to nye uker. «Politiet holdt fortsatt muligheten åpen for at siktede kan ha samarbeidet med andre om terrorhandlingen. Det er grunn til å frykte at han vil søke å påvirke etterforskningen gjennom andre innsatte om han ikke holdes isolert», skriver tingrettsdommer Jannicke Johannesen i kjennelsen.

Den 9. september 2019 ble varetekten med brev- og besøksforbud utvidet med fire nye uker, herav ytterligere to uker i full isolasjon. Under fengslingsmøtet foretok Manshaus en «Hitlerhilsen», noe også den terrordømte Anders Behring Breivik gjorde ved flere anledninger. Fengslingsmøtet foregikk blant lukkede dører fordi politiet ikke ville la Manshaus spre ekstremistisk propaganda til pressen.

En lignende problemstilling var tema, da Breivik den 1. juli 2015 gikk til sivilt søksmål mot staten. Den 23. september 2019 utvidet tingretten isolasjonen med to nye uker, frem til 7. oktober 2019.

Den 7. oktober 2019 ble varetektsfengslingen utvidet med fire nye uker, herav to uker i isolasjon. Fengslingsmøtet fant sted i sal 227 i Oslo tingrett fra kl. 9:10, bak lukkede dører. Tingrettsdommer Anette Barth skrev i kjennelsen at retten var i tvil om at det skulle foregå bak lukkede dører. Den 21. oktober 2019 bestemte Oslo tingrett å utvide isolasjonen ytterligere med to nye uker.

Den 4. november 2019 ble varetektsfengslingen utvidet med fire nye uker, og politiet ba denne gangen ikke om isolasjon, brev- og besøks- eller medieforbud. Manshaus forklarte seg da for første gang for åpen rett. Han forsvarte høyreekstreme, rasistiske og antisemittiske synspunkter, og forklarte at han ønsket «en voldelig konflikt mellom raser».

Den 13. november 2019 tok politiet beslag i millionformuen til Philip Manshaus for å sikre betaling av erstatning og oppreisning til etterlatte. Det dreier seg blant annet om halvparten av en leilighet i Oslo som han og et familiemedlem kjøpte i november 2016 for 5,9 millioner kroner. Manshaus gikk rettens vei for å stanse beslaget, men tapte i Oslo tingrett den 15. november 2019.

Den 2. desember 2019 ble varetektsfengslingen utvidet med fem uker, og den 6. januar 2020 ble den utvidet med åtte uker. Den 2. mars ble den utvidet frem til rettssaken begynte 7. mai. Heller ikke disse gangene ba politiet om isolasjon, brev- og besøks- eller medieforbud.

Prejudisiell observasjon

Den 11. august 2019 ga politiet uttrykk for ønske om å gjennomføre en rettpsykiatrisk undersøkelse av den pågrepne. Mandag den 19. august gikk gjerningsmannen med på en prejudisiell observasjon. Dette er en foreløpig vurdering fra en sakkyndig for å finne ut om det kreves en fullstendig rettspsykiatrisk undersøkelse. Dersom han ikke hadde samtykket, hadde politiet vurdert tvangsinnleggelse på Dikemark sykehus.

Den 21. august 2019 startet psykologspesialist Marianna Teigland den prejudisielle observasjonen. Hun har siden 2014 vært leder for rettspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus. Observasjonen ble påbegynt klokka 13, og ble avsluttet rundt klokka 17.00 om ettermiddagen. Samtalene resulterte i en rapport på 31 sider om 21-åringens mentale helse, evnenivå og selve hendelsen.

Den 27. august 2019 hevdet Teigland at det burde gjennomføres en mer omfattende vurdering av 21-åringen i form av en judisiell observasjon. Politiet vurderte på nytt tvangsinnleggelse, dersom han hadde nektet. Den 29. august 2019 godtok Manshaus en full judisiell observasjon. Forespørsel om judisiell observasjon ble sendt av Politiet til Asker og Bærum tingrett fredag 30. august 2019.

Judisiell observasjon

Den 4. september 2019 oppnevnte tingretten tre sakkyndige som skal foreta den judisielle observasjonen: Overlege og spesialist i psykiatri Rita Lyngved (f. 1968), psykologspesialist Anne Lill Ørbeck (f. 1960) og spesialist i psykiatri Helge Haugerud (f. 1956). Alle tre hadde lang fartstid i rettspsykiatrien. Rita Lyngved var saksyndig rettspsykiater i saken mot Julio Kopseng i 2013. Anne Lill Ørbeck var sakkyndig i rettssaken mot drapsmannen av Sigrid Giskegjerde Schjetne i 2013, og i saken mot syvbarnsmoren som ble dobbeltdrapsdømt i Kristiansand i 2018. Helge Haugerud var i 2008 rettspsykiater i Valdres-saken.

De sakkyndige hadde sin første samtale med Manshaus den 7. september 2019. Opprinnelig skulle de sakkyndige ferdigstille mandatet den 7. november 2019, men den 6. november ble fristen utsatt til 2. desember 2019. Den 3. desember 2019 la Lyngved, Haugerud og Ørbeck frem sin rapport fra den rettspsykiatriske undersøkelsen. Rapporten var på 71 sider og var basert på 11 samtaler med siktede. Konklusjonen var at Philip Manshaus var strafferettslig tilregnelig.

Den 13. desember 2019 kunngjorde Den rettsmedisinske kommisjon at den ikke hadde vesentlige merknader til rapporten.

Rettssak

Søndag 11. august 2019 ble Philip Manshaus siktet for drap på sin søster og for drapsforsøk under angrepet i moskéen. Samme dag ble angrepet etterforsket som «forsøk på terrorhandling». Mandag 12. august var siktelsen utvidet til å omfatte terror.

Den 18. desember 2019 var etterforskningen avsluttet. Den 20. desember 2019 ble innstilling om påtalebeslutning sendt fra Oslo politidistrikt til Oslo statsadvokatembeter, ifølge politiadvokat Hilde Strand. Den 31. januar 2020 sendte statsadvokat Johan Øverberg i Oslo sin påtaleinnstilling videre til riksadvokaten. Den 17. februar 2020 ble Manshaus tiltalt av Oslo statsadvokatembeder for drap og terrorhandling.

Den 15. august 2019 ble det klart at styret i moskéen hadde hyret inn John Christian Elden som bistandsadvokat. Den 23. april 2020, i forkant av hovedforhandlingen, fremmet Elden et gruppesøksmål på vegne av moskéens om lag 900 medlemmer, med krav om oppreisning på inntil 50 000 kroner per medlem. Asker og Bærum tingrett avviste søksmålet.

Den 25. februar 2020 ble Annika Lindström utnevnt til dommer i rettssaken, mens aktor i saken var statsadvokat Johan Øverberg (f. 1974). Forsvarerne til Manshaus var Unni Fries og Audun Beckstrøm. Det var ytterligere tre bistandsadvokater i saken: Vibeke Hein Bæra (f. 1964, til faren), Elisabeth Hagen (f. 1957, til stemoren), Olle Nohlin (til de fornærmede i moskéen).

Faren og stemoren til Manshaus, samt flere medlemmer av moskéen, fulgte rettssaken på en videolink. Rettssaken ble strømmet som et smitteverntiltak i forbindelse med koronaepidemien.

7. mai: Manshaus innleder forklaringen

Straffesaken startet den 7. mai 2020 i Asker og Bærum tingrett. Innledningsvis gjorde Manshaus den samme håndbevegelsen som gjerningsmannen bak angrepet på to moskéer på New Zealand i mars 2019. Dette er «hvit makt»-hilsen, som startet som en ironisk spøk overfor pressen; den har etter hvert blitt et reelt nick ekstremister imellom. Deretter innledet han sin forklaring med å henvise til «manifestet» til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant, hvor det heter at det pågår et «folkemord på det europeiske folk» og at holocaust er en «myte». Han hevdet at homofili er en sykdom, at jøder, sosialister og «kulturmarxister» samarbeider om å «undergrave europeiske interesser», at muslimer truer vesten, og at jøder gjennom Frankfurterskolen hadde lagt premissene for våre holdninger i dag. Han forsvarte den europeiske og kaukasoide rase, og sa at de sosiale mediene Youtube, Facebook og Twitter driver et «koordinert angrep på ytringsfriheten».

Etter at tiltalepunktene ble lest opp, svarte han nei på begge skyldspørsmålene. Han erkjente de faktiske forholdene, men nektet straffskyld fordi han påberopte seg nødrett. Tvert i mot beklaget han overfor meningsfeller at han ikke fikk gjort mer skade. Manshaus bekreftet også at hans dagboknotater, som ble meldt om i Nettavisen den 4. mai, var reelle; han hadde planer om terrorangrep i Oslo, ved å kjøre folk i hjel, sette moskéer i brann, skyte omkring seg med rifler og Mauser C96 og spraye sitt etternavn på ulike steder.

«Når du i en så alvorlig sak sier at hvis du blir løslatt skal du gjenta det du har gjort, så snakker du deg rett inn i forvaring etter hva som er straffelovens bestemmelser, gitt at retten finner ham tilregnelig. Skulle de ikke gjøre det, har han snakket seg inn i en psykisk helsevernsituasjon, som uansett sperrer ham inne», sa advokat Elden til NRK.

8. mai: Manshaus fortsetter forklaringen, Muhammad Rafiq vitner

Den 8. mai 2020 tok Manshaus plass i vitneboksen igjen. Fra 2013 til våren 2016 var han elev ved Oslo By Steinerskole, der han studerte litteratur. Fra høsten 2016 til sommeren 2017 studerte han psykologi ved Universitetet i Oslo, men strøk på eksamen. Han forklarte hva han gjorde etterpå. Han hadde jobbet som telefonselger en periode. Så flyttet han hjem til faren, og jobbet som trehugger på Eiksmarka. Faren hadde drevet gartnerfirmaet Trehugger'n Morten Manshaus i 30 år, hvor det utføres diverse gartnerarbeid, trehugging, fjerning av stubber og praktisk arbeid, gjerne i private hager. Han jobbet også som stallgutt i 2017, og ønsket å opprette egen familie. Han fortalte at han ble med i en skyteklubb i 2017, og i slutten av august dro han til Amsterdam sammen med syv-åtte kamerater. Han begynte å ta avstand fra rusmiddelbruk og alkohol på denne venneturen, og prøvde å oppfordre andre til å ikke utagere fullstendig. Han begynte å bli mer interessert i en konservativ livsstil og hvordan mennesker levde før i tiden. Han begynte å ta avstand fra festkultur og alkohol, og var stadig sjeldnere ute med vennene sine.

Nyttårsaften 2017 hadde han fest med sine venner, 30–35, i leiligheten i Oslo som han hadde leid av sin bror. Han husker ikke om han drakk eller ikke. Han kunne drikke i ny og ne, men så kom et tidspunkt der han ble fullstendig avleggs. Han ble medlem av skyteklubben 4. april 2018, og tok sikkerhetskurset. Han var der 13 ganger frem til juli 2019, men det ble for kostbart å leie håndvåpen og ammunisjon hver gang. Dette gjorde at han begynte å følge med i våpendebatten i USA.

Den 1. februar 2018 leide han ut leiligheten i Oslo og flyttet hjem til faren og barndomshjemmet. Der fikk han mer kontakt med faren. Søsteren bodde da hjemme. Han forteller også at han i 2017 tenkte å etablere et småbruk. Den 16. april 2018 begynte han å følge med youtuberen PewDiePie; han ble kalt rasist fordi han imiterte høyreekstreme meninger med sin humor. Den 20. juli 2018 skrev han i en chat til kameratene: «Hva gjør dere for å forberede dere til den kommende borgerkrigen?», og videre: «På tide å våkne karer».

Våren 2018 søkte han plass på Fosen folkehøgskole, på selvbergingslinja. Han var veldig besatt av idéen om å etablere et småbruk, få kone og barn, og oppdra barn med sunne og friske ideer, i motsetning til dagens. På folkehøgskolen går han på et møte i læstadianermenigheten i tettstedet Malm i den daværende kommunen Verran (fra 1. januar 2020 en del av Steinkjer). Menigheten der tilhører en gren som kaller seg De førstefødte; den er blitt karakterisert som islamkritiske og kan ha påvirket Manshaus. Han følte det i alle fall forfriskende å møte et kulturkonservativt miljø, som ville bevare gamle tradisjoner, og som var etnisk homogent. Hjemme på juleferie feiret han med familien. Han kontaktet venner, men var ikke ute på byen og drakk. Han begynte å fatte interesse for kristendommen. På denne tiden begynte han å utvikle antisemittisme og motstand mot det flerkulturelle samfunn, som han mente før eller senere ville føre til en voldelig konfrontasjon. Den 24. mars 2019 lastet han ned Brenton Tarrants video fra móskeangrepet i New Zealand 15. mars 2019. Den 28. mars skriver han i en chattegruppe med sine venner at vi er gått inn i en «mørketid». Han føler videre at han og hans meningsfeller «blir jaktet på». Kontakten med Den nordiske motstandbevegelsen nevnes.

Manshaus ble en gang tatt for bruk av LSD, og har brukt cannabis flere ganger. Han sluttet å bruke disse rusmidlene sommeren 2017 da han droppet ut av psykologistudiet i Oslo.

Den 4. august 2019 kjøpte Manshaus en skuddsikker vest. Pakken med vesten ble levert hjem, og det var stemoren og søsteren som tok imot pakken. Han kjøpte også et GoPro-kamera. Lading av våpen under terrorangrepet, hadde han lært av videospill med skyting. Manshaus prioriterte angrep på muslimer, fremfor jøder og feminister, fordi han var inspirert av Brenton Tarrant.

Under tiden i fengsel under varetekten, hadde spilte han en del sjakk med de ansatte, og leste bøker. Psykologspesialist Ann Lill Ørbeck spurte om hva Manshaus mente om konklusjonen om at Anders Behring Breivik ikke var syk. Manshaus svarte da at han var redd for at hans høyreekstreme meninger skulle oppfattes som et tegn på personlighetsforstyrrelse.

Senere startet Muhammad Rafiq sin forklaring. Grunnet smittevern under koronapandemien, satt han i en annen sal i tinghuset, med bistandsadvokat og en tolk som oversatte til urdu. Han fortalte om angrepet på moskéen og de fysiske skadene han fikk av det. Etter terrorangrepet fikk han søvnproblemer.

11. mai: De to andre i moskéen vitner

Den 11. mai 2020 fortsatte Mohammad Iqbal å fortelle om angrepet, via en videolink. Også han har fått psykiske problemer av angrepet, og er fremdeles engstelig når det stanser bilen på veien utenfor. Deretter fortsatte sønnen til Mohammad Iqbal med å forklare seg om farens helsetilstand etter angrepet.

Deretter var det tredje vitnet i moskéen på plass. Han fortalte om angrepet. Han forklarte at han hadde glemt om nødnummeret var 110 eller 113, om ringte telefonnummeret til Aker og Bærum kommune, 02800. Han ringte mens han stod på gaten, og snakket med noen snekkere. En snekker kontaktet Irfan Mushtaq som deretter kom kjørende, stanset, og fortsatte samtalen. Også dette vitnet hadde fått redusert livskvalitet etter angrepet.

Deretter inntok Irfan Mushtaq vitneboksen. Han fortalte at styret i moskéen skulle møtes for å planlegge Eid-feiringen dagen etter. Planleggingsmøtet skulle begynne klokken 15:30, men var blitt forskjøvet til klokken 19. Han fortalte om terrorangrepet, om hvordan han assosierte det med terrorangrepet i Christchurch, og hvordan han ble bekymret fordi moskéen i Bærum befant seg i et boligområde med mange små barn. Han fortalte om basketaket med Manshaus, og hvordan han bandt terroristen rundt føttene med imamens sjal. Han forklarte hvordan terrorangrepet hadde skapt frykt i det muslimske miljøet. Mushtaq tok kontakt med psykolog etter angrepet.

Deretter inntok en politibetjent fra Oslo politidistrikt vitneboksen. Han var blant de første på stedet under pågripelsen av Manshaus.

12. mai: Politi og KRIPOS vitner

Den 12. mai 2020 inntok politibetjent Karl Martin Sørli og politioverbetjent Marit Sahr Bergheim vitneboksen. Disse personene gjorde åstedsundersøkelser som viste at Manshaus også hadde ørepropper og et skriv om terrorangrepene i Norge 2011 i bilen. Andre funn på åstedet blir gjennomgått.

Deretter inntok hovedetterforsker Cecile Karlsen Solli vitneboksen. Hun er politioverbetjent ved Oslo politidistrikt og gikk i gjennom elektroniske beslag, økonomi, innmelding i bevegelser og en tidslinje. Deretter inntok en politioverbetjent fra teknisk seksjon i KRIPOS vitneboksen. Han forklarer seg om undersøkelser av våpen, ammunisjon og prosjektiler.

Deretter inntok politioverbetjent ved kriminalteknisk seksjon i Oslo politidistrikt vitneboksen. Han fortalte om åstedsundersøkelsene i huset der søsteren ble drept. Deretter inntok Per Hoff-Olsen vitneboksen; han er overlege i rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus og undersøkte avdøde.

13. mai: Stemoren og faren vitner

Den 13. mai 2020 opplyste tingsrettdommeren at det var fremsatt begjæring om lukkede dører under forklaringen til Manshaus’ brødre, og delvis lukkede dører når faren og stemoren skulle forklare seg.

Deretter inntok stemoren vitneboksen. Hun opplyste at hun og faren er særboere. Hun var i en adopsjonsprosess med Johanne Zhangjia Ihle-Hansen da hun flyttet inn sammen med faren i 2003. Hun beskrev Philip Manshaus som en beskjeden, sjarmerende og kjærlig gutt, uten problemer med å få venner, og med et godt forhold til søsteren. Han tegnet, spilte fotball, drev med fekting, var med i speideren, fikk en kjæreste og ble veganer, og Johanne var stolt av ham. De delte rom og var på ferie sammen. Stemoren forteller om skolegangen og yrkeslivet til Phillip Manshaus, og hun forteller at Johanne hadde mange fremtidsplaner. Hun forteller at Manshaus tok LSD sammen med speiderkamerater, og skadet seg i foten. Han engasjerte seg i presidentvalget i USA 2016, og forsvarte Donald Trump. Våren 2017 ble stemoren bekymret for hans høyreekstreme meninger, som kom fra artikler og forelesninger på internett. Hans holocaustbenektelse kom som et sjokk. Fra påsken 2019 begynte han å overse Johanne, og stemoren ble trist over at «den Philip vi var glade i» forsvant. Han nektet å hilse på den utenlandske kjæresten til Johanne, fordi det var «raseblanding» og han foraktet utlendinger. Til broren, som var i Thailand, sa han at «[h]vis du blir sammen med en thailandsk dame, dreper jeg deg». Også faren var fortvilet over hans holdning til andre «raser». Det ble diskutert deling av rom med faren, men da spurte han om hvordan han hadde reagert om han ble plassert på et rom sammen med en «neger» som 5-åring. Ellers hadde han et godt forhold til faren. De nynazistiske holdningene kom klarere frem, da han sommeren 2019 plasserte et hakekors og norsk flagg på rommet, samt utklipp fra terroraksjoner på veggene, deriblant utklipp av et minnesmerke etter 22. juli. Hun konfronterte ham med utklippene. Faren snakket med ham om det, og på ettermiddagen var klippene borte. Etter dette sluttet Philip Manshaus å diskutere med noen hjemme. Den 4. august ble det levert en pakke med skuddsikker vest på døra; både stemoren og Johanne så pakken, men stemoren tenkte at mange samlet på militæreffekter. Johanne ble bekymret, og begynte å chatte med kjæresten om Philip Manshaus. Den 10. august forteller hun at Manshaus handlet tørrvarer i en Kiwi-butikk, men at hun ikke så noe til varene. Hun forlot huset omkring kl. 14:15, så inn til Johanne, som sov godt. Det pøsregnet ute. Hun vurderte også å gå inn til Philip, men gjorde det ikke.

Hun dro til Drammen sammen med venninner, og gikk på restaurant. Inne på restauranten ringer datteren til en venninne og sier det har skjedd en terroraksjon, og på internett kom det frem at gjerningsmannen var Philip Manshaus. Stemoren prøvde å ringe Johanne, men ingen tok telefonen på den andre siden. Stemoren kjørte så hjem, og det var politi og utrykning utenfor huset. Hun satt i bilen utenfor i to timer. Da hun fikk dødsbudskapet om Johanne, skrek og gråt hun. Familien kom etter hvert til huset, og dro videre til en hemmelig adresse. Retten tok pause kl. 12:13.

Deretter inntok faren vitneboksen. Hun skulle egentlig ha forklart seg i en annen sal, men ønsket å være i samme sal som sønnen. Faren fikk medhold i at deler av hans forklaring skulle gå bak lukkede dører. Faren stiller seg bak stemorens vitneutsagn. Faren kan huske at Philip hadde sagt til en av brødrene at han var villig til å skyte en muslim. Dessuten satt Philip mye og så på internett. Han opplevde frokosten den 10. august som en hyggelig morgen, fordi han gledet seg til et arrangement i Sandefjord samme helgen. Philip kom tuslende inn, de bladde i avisen og løste litt kryssord sammen. De hadde en hyggelig prat om vær og vind. Philip visste at han skulle reise bort denne lørdagen og ikke komme hjem før søndag.

14. mai: Politi og PST vitner, de to brødrene vitner

Den 14. mai 2020 inntok politioverbetjent Mads Astrup vitneboksen. Han presenterte sikring av elektroniske beslag, nettaktivitet og tiltaltes digitale liv. I tillegg til vanlig e-post konto, hadde han kontoer med brukernavnene «Norske mann», «Wake up Whitney» og «jødejegeren». Nettaktiviteten økte kraftig i andre og tredje kvartal 2019, med søkeord som «Christchurch», «Breivik», «Alt-right», «massacre», «frihetskamp» og «holocaust». Han søkte også på rifler og ammunisjon, våpenkort og skytesenter. I oktober 2017 besøkte han nettsider om luftpistoler, lovverk om våpen og skolemassakren på Sandy Hook Elementary School.

Fra januar til mars 2018 var det søk på ordene «nazi», «nigger», «Breivik», «jew», «holocaust», «nazisymbol» og «den nordiske motstandsbevegelse», og fra april til juni 2018 en rekke søk på «far-right», «Liberty rights» og «luftwaffen». I 2019 gjorde han flere søk på Brenton Tarrant. Han så også etter våpen på Finn.no og ser høyreorienterte filmer på Youtube. I juli 2019 var han flere ganger på sidene til 8chan. 4chan og sider om slektsforskning. Telefonen var synkronisert opp mot to e-post kontoer som tilhørte Manshaus, og der har politiet funnet ordrebekreftelsene på den skuddsikre vesten og kameraet. Vesten ble bestilt 4. august og GoPro-kameraet 5. august.

Manshaus tok en DNA-test av egne gener som er beregnet på slektsforskning. Han hadde flere VPN-tjenester og krypterte kommunikasjonskanaler. Hans datamaskin inneholdt flere bilder av våpen, oppskrifter, guider og nazipropaganda. Astrup går gjennom kontakten med den nordiske motstandsbevegelsen. Manifestet til Brenton Tarrant ble lastet ned 2. august.

Deretter begynte Frank Eide å vitne via telefon. Han er avdelingsleder ved Ila landsfengsel, og forklarte at Manshaus hadde sittet på sikkerhetsavdelingen siden august 2019. Eide fortalte hvordan Manshaus hadde opptrådt i fengselet.

Deretter begynte en etterforsker fra PST sin vitneforklaring. Vitnet forklarte blant annet hvordan Manshaus trodde at han var «utvalgt» av Brenton Tarrant, og benyttet en utstrakt symbolbruk som knyttes til høyreekstremisme, deriblant initialene «W.L.P.». William Luther Pierce (1933–2002) var en hvit-separatisme-leder fra Georgia. Ifølge notater fra 3. august eller 4. august hadde Manshaus planer om å ta med seg en kanne bensin og «lighterbensin» under moskéangrepet.

Deretter vitnet en politioverbetjent over telefon om den første samtalen med Manshaus, da han ble hentet ut av moskéen.

Deretter møtte en bror til Manshaus opp i retten og vitnet bak lukkede dører. Vitnet hadde blant annet besøkt Manshaus i fengsel. Deretter fortsatte den andre broren av Manshaus å vitne bak lukkede dører frem til retten ble hevet.

15. mai: Venner og et tidligere medlem av DNM vitner

Den 15. mai begynte en tidligere mannlig barndomsvenn av Manshaus sitt vitnemål over telefon. Deretter begynte en tidligere venninne sitt vitnemål. Hun fortalte at Manshaus etter hvert utviklet skremmende høyreekstreme holdninger, som gjorde at hun brøt kontakten med ham. Da hun møtte ham igjen i en bursdag sommeren 2018, og deretter julen 2018, var han helt forandret. «Han gikk annerledes, beveget seg annerledes, han så veldig bra og velstelt ut. Han hadde fine klær, og så striglet ut på en måte», fortalte hun. Hun prøvde igjen å forandre holdningene hans.

Deretter var en ny venn på plass via videooverføring. Han beskrev Manshaus som en spennende og interessant fyr, som skilte seg ut. Men i august 2017 hadde han endret personlighet. Han isolerte seg stadig mer, ble mer konservativ og uimottagelig for motforestillinger og innvendinger. Også andre kamerater mente det samme. Gradvis begynte han å lure på om Manshaus hadde mistet forstanden, og hvordan han ble ukritisk til det han leste på internett.

Deretter inntok en psykiater vitneboksen. Han har behandlet to personer som var tilstede i moskéen under angrepet. Vitneforklaringen skjer for lukkede dører. Han forklarte hvordan de to hadde fått psykiske problemer av terrorangrepet.

Deretter vitnet Bernt Tommy Nyberg over telefon. Han var tidligere med i Den Nordiske motstandsbevegelsen (DNM), og utspørres om Manshaus sin søknad om å bli med i organisasjonen. Rekrutteringsmøtet på Oslo jernbanestasjon omtales. Nyberg svarte at det ikke ville vært bra for DNM om Manshaus hadde vært medlem. Manshaus ble da heller ikke med i DNM.

19. mai: De rettspsykiatriske sakkyndige vitner

Den 19. mai 2020 begynte aktor å legge frem dokumentasjon fra den rettspsykiatriske undersøkelsen av Philip Manshaus. Han la også frem private notater fra hjemmet og fra fengsel, og viste til et varsel til PST fra juni 2018. Det refereres til kontakten med Den Nordiske motstandsbeveglsen, og til tekstmeldinger og til Tarrants manifest.

Deretter innledet psykologspesialist Anne Lill Ørbeck sitt vitnemål. I den prejudisielle erklæringen, fant man ingen av kriteriene for utilregnelighet. Ørbeck gikk gjennom den judisielle observasjonen; der kom det frem at Manshaus ble betraktet som ung og umoden. Han hadde normalt språk og ingen tegn på personlighetsforstyrrelse. Han var heller ikke utviklingshemmet.

Deretter fortsatte psykiater Rita Lyngved som vitne. Hun forklarte hvordan Manshaus ikke fremstod som psykotisk, men kunne ha et forstadium til en psykotisk lidelse: «Det er imidlertid identifisert to perioder med utpreget endring i sinnstilstand, noe som kan være en indikasjon på schizofreni». I den prejudisielle undersøkelsen beskrives tegn på redusert emosjonell kontaktevne. Denne manglende evne var ikke påfallende i den judisielle observasjonen. Hun fant ingen holdepunkter for psykose eller ruslidelse, og ingen personlighetsforstyrrelse. Han brukte et oppstyltet språk, og hadde en åpenbar diskrepans mellom hans fastslåste forestillinger og hans personlige usikkerhet.

Deretter fortsatte psykiater Helge Haugerud som vitne, og presenterte prognoser og risiko for fremtidig vold. Han legger til grunn at Manshaus sin ekstremisme ikke er uttrykk for psykisk sykdom, og at han ikke har noen tidligere voldsadferd. Han konkluderer med at risikoen for nye voldshandlinger forutsetter at Manshaus ikke blir avradikalisert. Han viser til at mye av språkbruken til Manshaus er knyttet til subkulturelle uttrykk. Haugerud betegnet Manshaus som en fanatiker, men fant heller ingen tegn på psykose.

20. mai: Sluttprosedyrene

Innledningsvis ble det fremmet et erstatningskrav på vegne av moskéen, og et annet krav fra Bærum kommune om dekning av kostnader til begravelsen av søsteren. Deretter begynte aktor Johan Øverberg sin sluttprosedyre. Han la ned påstand om 21 års forvaring for brudd på straffelovens §§ 275 og 131 første ledd, for å verne samfunnet. Han begrunnet dette med at Manshaus hadde utført et overlagt drap og en planlagt terrorhandling i form av overlagt drapsforsøk.

Deretter innledet stemorens bistandstandsadvokat sin sluttforklaring. Hun prosederte for erstatningskravet fra sin klient. Deretter innledet Olle Nohlin, koordinerende bistandsadvokat til de fornærmede i moskéen, sin sluttforklaring. Han prosederte for erstatning for de fysiske og psykiske skader som har kommet i ettertid.

Deretter innledet Manshaus’ forsvarer advokat Unni Fries sin prosedyre. Hun var uenig i at angrepet var en fullbyrdet terrorhandling, men mente den måtte behandles som forsøk på terror. Hun viser til at Manshaus har påberopt seg nødrett, fordi han opplever at det har vært et angrep på hans folk. Hun sådde også tvil om tilregneligheten, og advarte mot en feilaktig dom. Hun viste til livshistorien til Manshaus, med morens tidlige bortgang og en slektsbelastning med psykiske lidelser. Etter hennes syn har Manshaus «et paranoid verdensbilde». Hun konkluderte med at Manshaus burde frikjennes og muligens dømmes til tvungent psykisk helsevern.

Deretter innledet Manshaus’ forsvarer Audun Beckstrøm sin prosedyre. Han prosederte mot de sivile kravene som var blitt rettet mot Manshaus.

11. juni: Domfellelse

Den 11. juni 2020 avsa Asker og Bærum tingrett dom i saken. Manhaus ble funnet skyldig i både drapet på søsteren og terrorangrep mot moskeen, og retten fant at han var strafferettslig tilregnelig da gjerningene ble begått. Han ble dømt til 21 års forvaring, med 14 års minstetid. Han ble også idømt erstatningsplikt overfor stemoren for hennes tap av datteren Johanne, og overfor ofrene i moskeen. Dommen var enstemmig. Manshaus uttalte etterpå at han ikke ønsket å anke dommen ettersom han verken anså seg skyldig eller anerkjente domstolens rett til å dømme ham.

Etterspill

Som følge av angrepet ga Politidirektoratet i oppdrag til politidistriktene å iverksette trygghetsskapende og forebyggende tiltak i tilknytning til feiringen av den muslimske høytiden Eid ul-Adha.

Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr kom med en kraftig fordømmelse av terrorangrepet den 10. august 2019. Politidirektoratet, PST og Oslo Politidistrikt nedsatte et eksternt utvalg for å evaluere hendelsen. Den 4. september deltok han i bisettelsen av Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

Foro: Bård Gudim, FrPMedia (12. mars 2009)

Den 19. august 2019 leverte Hans Andreas Limi (FrP) et skriftlig spørsmål til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (FrP) om å bedre situasjonen hva angikk politiets responstid. Jøran Kallmyr svarte 23. august 2019 at Politidirektoratet, i samråd med Politiets sikkerhetstjeneste og Oslo politidistrikt, har besluttet å nedsette et eksternt ledet utvalg for å evaluere den samlede håndteringen. Beslutningen om å sette ned et utvalg var tatt 18. august 2019.

Den 29. august 2019 hadde Politidirektoratet og PST møte med Islamsk Råd Norge og paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk. Islamsk Råd Norge hadde tatt initiativ til møtet. Den 19. september 2019 hadde Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk et møte med regjeringen, der de etterlyste en mindre hard retorikk om innvandrere og muslimer.

Den 30. august 2019 ble det kunngjort at Ph.d. Anja Dalgaard-Nielsen (f. 1972), leder for Institutt for Strategi ved Forsvarsakademiet, var satt til å lede evalueringen av politiets og PSTs håndtering av moskéangrepet. Den 19. september 2019 var evalueringsutvalget fulltallig. Utvalget består, ved siden av Anja Dalgaard-Nielsen, av statsviter Jacob Aasland Ravndal (f. 1981) som er postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo, statsviter Helge Renå (f. 1982) ved Universitetet i Bergen som har doktorgrad på politiets krisehåndtering med særlig fokus på terrorangrepene i Norge 2011, Jakob Ilum, som har bred erfaring fra Politiets Efterretningstjeneste i Danmark, tidligere politileder Morten Løw Hansen, Jørn Rye Eriksen, som tidligere har vært leder for operativ seksjon ved Politihøgskolen og den norsk-pakistanske kliniske legen Bushra Ishaq (f. 1985), som er forsker ved MF vitenskapelig høyskole.

Opprinnelig var det meningen at evalueringen skulle ta seks måneder, og være ferdig 19. mai 2020. Den 20. april 2020 kunngjorde Politidirektoratet at evalueringsutvalget hadde fått utsatt frist til 29. juni 2020, grunnet koronapandemien.

Den 30. august 2019 leverte Sigbjørn Gjelsvik (Sp) et skriftlig spørsmål til Jøran Kallmyr om politireformen hadde påvirket politiets responstid under hendelsesforløpet. Kallmyr svarte at «[n]år det gjelder spørsmålet om hvordan politireformen påvirker tilstedeværelse og tilgjengelighet, vil dette inngå i DIFIs [ Direktoratet for forvaltning og IKT ] evaluering som ventes våren 2020». Evalueringen ble lagt frem den 5. mai 2020 av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), hvor deler av organisasjonen tidligere var en del av DIFI. DIFI på sin side la ikke frem noen evaluering, men publiserte en medieanalyse av politireformen i 2019. Rapporten konkluderte med at tilgjengelighet og tilstedeværelse burde prioriteres sterkere (pkt 3.5.1), men at det fortsatt var vanskelig å si noe entydig om reformens konsekvenser (pkt 3.5).

Rapporten fra evalueringsutvalget blir levert i juni 2020 og er på 200 sider. Utvalget har gjennomført nær 100 intervjuer og hatt tilgang til alt av politiets interne lydlogger og sambandstrafikk.

Reaksjoner fra regjeringen

Fordømmelse av angrepet

Den 10. august 2019, samme dag som moskéangrepet, kom justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (FrP) med en kraftig fordømmelse av angrepet. Han presiserte at politiet skal sørge for at muslimer trygt skal få feire Eid ul-Adha i ro og fred.

Besøk i Tawfiiq Islamsk Senter

Den 11. august 2019 kl. 14:00 deltok statsminister Erna Solberg og flere representanter for regjeringen i markeringen av Eid ul-Adha ved den somaliske sunniislamske moskéen Tawfiiq Islamsk Senter i Åkebergveien 40 i delbydelen Grønland i bydelen gamle Oslo i Oslo. I tillegg til statsministeren deltok justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (FrP), kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i besøket.

Erna Solberg holdt følgende tale for de fremmøtte:

Statsminister Erna Solberg fordømte angrepet i en tale i Tawfiiq Islamsk Senter den 11. august 2019. Hun deltok også i et arrangement i Løkkehaven i Sandvika 22. august 2019.

Foto: Frank Schwichtenberg (6. juli 2017)

Kjære alle sammen,
Jeg er takknemlig for å være hos dere i dag. I dag feirer muslimer over hele Norge Eid sammen med sine kjære. Det er en feiring som mange har gledet seg til. Men angrepet mot moskéen i Bærum skaper frykt og uro.
Det var et angrep på muslimer. Et angrep mot hver og en sin retten til å tro på sin gud. Til å møtes til bønn i et gudshus.
Det var et angrep på Norge. På nordmenn med røtter i andre land. Og nordmenn med tilhørighet i islam.
Jeg vil hedre Mohammed Raafiq som utviste stort personlig mot og stanset et terrorangrep. Han fikk jeg æren av å takke personlig i dag tidlig.
Hat og muslimfiendtlige holdninger må vi bekjempe sammen. Norske muslimer skal være trygge. Vi slår ring om vårt muslimske miljø når dere går til bønn i dag.
Politiet vil sikre moskéer over hele landet i dag. I Norge skal det være trygt å gå i moskéen, i kirken og andre gudshus. Jeg er opptatt av at vi må fortsette med forsterket kraft arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I dag står vi skulder til skulder med norske muslimer i fordømmelsen av angrepet og for retten til å trygt kunne tro på den du vil og hva du vil i Norge.
La oss minnes ordene fra 22. juli [ Terrorangrepene i Norge 2011 ]: «Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen.»
Med det ønsker jeg dere en fredelig id-feiring. Id mubarak!

Solberg kom også med en hilsen til muslimer på Twitter den 11. august 2019 kl. 10:08 i anledning feiringen av Eid ul-Adha.

Arrangement i Løkkehaven i Sandvika

Den 22. august 2019 holdt Erna Solberg en ny tale under arrangementet «Når terroren rammer – rammes vi alle» i Løkkehaven i Elias Smiths vei 5 i Sandvika. Dette var en støttemarkering etter angrepet mot Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Markeringen ble arrangert av Bærum kommune i samarbeid med Al-Noor-moskéen, Bærum Tros- og livssynsforum, den sunniislamske Al-Rahma-moskéen i Sandvika i Bærum, Tsjetsjensk Islamsk Kultursenter Bart i Oslo og Innvandrerrådet i Bærum. Appeller ble gitt av statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, ordfører Lisbeth Hammer Krog, utvalgsleder Amna Moammar fra Al-Noor-moskéen (som også holdt tale i bisettelsen av søsteren 4. september), politimester i Oslo politidistrikt Beate Gangås, leder og Nestleder i Bærum ungdomsråd Anne Smedsrud Edstrøm og Mikkel Mørch Sollie. Konferansier var overlege og kardiolog på hjerteavdelingen på Drammen sykehus, Wasim Zahid (f. 1975).

Representanter fra Skui skole og Den Norske kirke i Bærum deltok også i arrangementet.

Handlingsplan mot diskriminering av muslimer

Kronprins Haakon Magnus besøkte Al-Noor Islamic Centre i Bærum etter angrepet.

Foto: Jan Haug (26. mars 2012)

Den 11. august 2019 sa Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) at det er viktig å bekjempe bekjempe muslimhat med kunnskap. Den 23. desember 2019 meldte Budstikka, en lokalavis for Asker og Bærum, at hvert tredje medlem har sluttet å møte i bønn i Al-Noor moskéen etter terrorangrepet. Moskéen drev fortsatt koranskole og hadde daglige aktiviteter, men aktiviteten var mer enn halvert siden august. Den 10. mai 2020 rapporterte moskéen at bare 100 av dens medlemmer på dette tidspunktet kom til moskéen på en normal fredag. Tidligere var det omkring 300. De reduserte besøkstallene, skyldtes frykt for terror.

Den 22. august 2019 kunngjorde regjeringen Solberg at den ville starte arbeidet med en nasjonal handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Målet er å forebygge og hindre rasisme og diskriminering av muslimer og mot personer som antas å være muslimer.

Den 11. desember 2019 la regjeringen frem en handlingsplan mot rasisme og diskriminering basert på etnisitet og religion, som inneholdt 50 punkter fordelt på tverrsektorielle tiltak (1-3), kunnskap og forskning (4-7), møteplasser (8-13), debatt og demokrati (14-19), barn, unge og utdanning (20-24), arbeid (25-36), bolig (37), straffesakskjeden (38-43), offentlige tjenester (44-48) og internasjonal innsats (49-50).

Den 12. mai 2020 la regjeringen frem Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016–2020. Under avsnittet Nye tiltak og innsatser på side 6, heter det at: «Regjeringen skal lage en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, og skal også videreføre og fornye Handlingsplan mot antisemittisme». Arbeidet med å revidere Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme er i gang. Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion skal følges opp fra og med 2020. Dette er prosesser som er relevante for hverandre og for Strategi mot hatefulle ytringer. Statusrapporten henviste på side 11 til høyesteretts dom 29. januar 2020, HR-2020-184-A, (sak nr. 19-104841STR-HRET), straffesak, anke over dom. Høyestrettsdommen omtaler en straffesak hvor ble en mann dømt for følgende ytringer på Facebook: «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!».

Den 6. september 2019 slo kristne ring om Al-Noor-moskéen i Bærum. Budskapet var at «alle har rett til å be i trygghet»

Medaljen for edel dåd

De to som stanset Manshaus, Muhammad Rafiq og Mohammad Iqbal, ble i statsråd 23. juni 2020 tildelt Medaljen for edel dåd i henholdsvis gull og sølv.

Kongelig besøk

Den 22. august 2019 besøkte kronprins Haakon Magnus Al-Noor Islamic Centre i Bærum etter angrepet. Kronprinsen ble tatt imot av Abdirahman Diriye, leder av Islamsk Råd Norge (IRN), Atta Mohammed, nestleder av Al-Noor-moskéen og Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H). Ordføreren var selv boende på Eiksmarka og var sterkt preget av hendelsen.

Under omvisningen som fulgte fikk kronprinsen se åstedet for terrorangrepet og fikk innføring i hendelsesforløpet. Deretter satte han seg ned sammen med representanter for Islamsk Råd Norge og al-Noor-moskéen, og fikk høre perspektiver og tanker fra det muslimske samfunnet i Norge i lys av angrepet. Kronprinsen kom med følgende uttalelse under besøket: «Alle i det norske samfunnet skal føle trygghet. I nærmiljøet, men selvfølgelig også i utøvelsen av religionen sin»

Besøket fikk oppmerksomhet – også i Danmark, blant annet fordi kvinnene i moskéens lyd ikke ville håndhilse med kronprinsen. Daværende finansminister Siv Jensen karakteriserte episoden som et eksempel på «snikislamifisering» av Norge, et utspill hun fikk mye kritikk for. Daværende statsminister Erna Solberg distanserte seg også fra Jensens utspill, og understreket at dette ikke var regjeringens offisielle politikk.

Koranen kan tolkes til at det er en synd å røre en av det motsatte kjønn, om dette ikke er ens egen ektefelle. Tolkningen bygger på Hadith, som er en serie normerte beretninger om profeten Muhammeds liv. Enkelte muslimer har en egen etikette ved hilsning; legge høyre hånd over brystet og nikke til vedkommende. Etter den mislykkede håndhilsningen, valgte kronprinsen å benytte denne hilsemetoden under resten av besøket.

Den 26. august 2019 beklaget moské-ledelsen hendelsen. To dager senere besøkte kronprinsen den frivillige organisasjonen Salam, som fremmer et inkluderende miljø for seksuelle minoriteter med muslimsk bakgrunn i Norge.

Under stortingsmiddagen den 17. oktober 2019 nevnte kong Harald V al-Noor-moskéen da han advarte mot trakassering av mennesker i den offentlige debatten.

Besøk av Tyrkias utenriksminister

Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu (f. 1968) besøkte Al-Noor-moskéen 30. august 2019.

Foto: UK Foreign and Commonwealth Office (5. september 2014)

Den 30. august 2019 besøkte Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu (f. 1968), Tyrkias ambassadør i Norge Fazlı Çorman (f. 1963) og Pakistans ambassadør i Norge Zaheer Pervaiz Khan (f. 1961), moskéen i forbindelse med angrepet. Under besøket møtte de moskéledelsen, og uttrykte sin medfølelse og ønsker om at moskéen raskt ville legge angrepet bak seg. Moskéen i Bærum fikk hjelp fra tyrkiske myndigheter til å bytte ut bønneteppene. Çavuşoğlu takket norske myndigheter for «kloke budskap mot islamhat».

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• Dette vet vi, og dette vet vi ikke om moskéskytingen i Bærum – Oversikt over hendelsen hos Aftenposten
• Nyhetssaker innen: moskeangrepet i bærum – Emnesamling hos Dagbladet
• Siste saker om: Skyting i moské i Bærum Arkivert 12. august 2019 hos Wayback Machine. – Emnesamling hos Nettavisen
• Terrorangrep mot moske i Bærum – Emnesamling hos NRK
• Bilder av Manshaus sin nettaktivitet – Hos Dagbladet
• Oversiktsbilder av moskeen – Hos VG