Wikipedia

Hammerfest

kommune i Finnmark fylke i Norge
(Omdirigert fra «Hammerfest kommune»)

Hammerfest[a] er en kommune og en by i Finnmark. Kommunen grenser til Måsøy i nordøst, Porsanger i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.[9]

Hammerfest kommune
Hámmerfeastta suohkan

Våpen

Kart over Hammerfest kommune Hámmerfeastta suohkan

LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
Statuskommune
Innbyggernavnhammerfesting
Grunnlagt17. juli 1789
Adm. senterHammerfest
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
2 692,57 km²[4]
2 558,04 km²[3]
134,53 km²[3]
Befolkning11 310[5] (2023)
Bef.tetthet4,42 innb./km²
Antall husholdninger4 827
Kommunenr.5603
Høyeste toppSeilandstuva (1078,3 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerTerje Rogde[2] (H) (2023)
Kart
Hammerfest
70°39′48″N 23°40′40″Ø
Hammerfest på Commons

I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».[10] Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med Meridianstøtta på Fuglenes som markerer det nordligste målepunkt i Struves meridianbue.

rediger

Navnet Hammerfest kommer fra en gammel ankerplass. Den første delen hammer, peker på berghammer (norrønt: hamarr). Den sist delen fest, fra norrønt festr betyr «å fest noe» (f.eks. båter).[11]

Geografi

rediger
 
Rein ved Ishavsportalen utenfor Hammerfest rådhus. Treskurd av Knut Arnesen.

Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn, Sandøybotn og Kvalsund. Kommunen hadde 10 509 innbyggere per 1. januar 2019, hvorav 7 882 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 802 i tettstedene Rypefjord og Forsøl. Resten fordeler seg mellom bygdene på øyene Seiland og Sørøya.

Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen isfri havn. Hammerfest har også midnattssol fra 16. mai til 27. juli.

Topografi

rediger

Hammerfest kommune omfatter 2 692,57 km².

Landskapet i Hammerfest er preget med tettbebyggelse rundt sentrum. Ellers består landskapet på Kvaløya for det meste av avrundede, skogløse fjell.

De høyeste punktene i kommunen er Seilandstuva (1078 moh),[1] og Nordmannsjøkelen (985 moh). Begge disse fjelltoppene ligger sør i kommunen, på grensa mot Alta, på øya Seiland. Nærmere sentrum er Tyven (418 moh) og Storfjellet (328 moh) populære turmål.

Geologi

rediger

Berggrunnen i Hammerfest består for det meste av forholdsvis sterkt omdannede gneiser fra eokambrisk tid. På Sørøya og Seiland mindre partier av gabbro og glimmerskifer. Det er gjort et par mindre funn av kis- og jernmalm på Sørøya, men disse er ikke av økonomisk betydning.

Klima

rediger

Hammerfest har typisk nordnorsk et kystklima, med relativt milde vintre og moderat sommervær. Hammerfest har ofte svært store snømenger om vinteren, og har i noen tilfeller blitt rammet av snøskred svært nært sentrum av byen. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Hammerfest (81 moh.)[12] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −5,1 −4,9 -3,6 -0,9 3,3 7,9 11,5 10,7 6,7 2,1 -1,5 −3,7 1,9
Nedbør (mm) 71 65 62 60 47 52 56 60 79 93 85 90 820

Historie

rediger

Utdypende artikkel: Hammerfest_(by)#Historikk

Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse to byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid.

 
Gassterminalen på Melkøya startet opp 2007. Equinor er operatør for utbygging og drift.
Foto: 2006–2007
  • 1954: St. Elisabeth hospital ferdigstilt
  • 1956: Hammerfest sykehus på Fuglenes ferdigstilt
  • 1965: Hesteskoblokka, BYBO, ferdigstilt. 124 leiligheter
  • 1980: «Ross Rigg» starter leteboring på Tromsøflaket. Forsyningsbase etableres i Hammerfest
  • 1992: Sørøysund kommune blir slått sammen med Hammerfest kommune etter en folkeavstemning
  • 2007: Snøhvitanlegget på Melkøya settes i drift i september. Dette er Nord-Norges største industriutbygging
  • 2009: Arktisk Kultursenter (AKS) åpner offisielt. Bygget er Hammerfest kommunes nye kulturhus
  • 1 januar 2020 ble Kvalsund slått sammen med Hammerfest kommune.[13]

Hammerfest var først ute med kommunalt kraftverk, en vanndrevet generator på 65 hk utnyttet en fallhøyde på 44 meter og leverte en spenning på 1000 volt.[14]

Samfunn

rediger

Hammerfest omfattet opprinnelig et større område, men i 1839 ble Måsøy skilt ut, og i 1852 Hammerfest landdistrikt (det senere Sørøysund og Kvalsund). Sørøysund ble gjenforent med Hammerfest i 1992. Kvalsund ble gjenforent med Hammerfest 1. januar 2020.

Demografi

rediger

Hammerfest er Finnmarks nest største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Sør-Varanger i 2011 og er nest største tettsted i Finnmark, etter Alta. Hammerfest har hatt sterk tilvekst de siste ti årene. Dette må ses i sammenheng med utbyggingen av Snøhvitfeltet.

Demografisk sett har Hammerfest en ung snittalder på befolkningen. 21,6 % av innbyggerne er under 18 år, og 3,4 % er 80 år eller eldre.[15] Andelen vestlige innvandrere var 0,8 %, og ikke-vestlig 2,8 %.[15] De fleste innbyggerne bor i eneboliger i tettsteder og byggefelt. I 2012 besto kommunen av 48,8 % kvinner og 51,2 % menn.[15] I 2008 var 86 % bosatt i tettbygde strøk.

Hammerfest kommune har følgende tettsteder: Hammerfest (med 7 882 innbyggere), Rypefjord (1 802 innbyggere) (per 1. januar 2023)[16] og Forsøl (213 innbyggere). I tillegg består kommunen av bygdene Hønseby (94), Akkarfjord (82), Kårhamn (23).

Innbyggertall i kommunen:[15]

  • 1951: 4 112
  • 1960: 5 604
  • 1970: 7 057
  • 1975: 7 634
  • 1980: 7 492
  • 1985: 7 135
  
  • 1990: 6 891
  • 1992: 9 397*
  • 1995: 9 553
  • 2000: 9 213
  • 2005: 9 261
  • 2010: 9 724
  
  • 2015: 10 417
  • 2022: 11 274

Politikk

rediger
Se også: Liste over ordførere i Hammerfest og Kommunestyrevalg i Hammerfest
 
Alf E. Jakobsen (født 1952) var ordfører i Hammerfest i periodene 1999−2005 og 2009−2019.

Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet (Ap) og Sosialistisk Venstreparti (SV) hadde flertall i kommunestyret fra 1999 til 2023.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 24,0 −25,8 1 193 −1 382 7 −11 2
Høyre 21,8 +15,6 1 081 +760 6 +4 2
Partiet Nord 16,4 +16,4 812 +812 5 +5 2
Fremskrittspartiet 11,8 +6,8 586 +324 3 +1 1
Sosialistisk Venstreparti 11,7 −0,4 583 −44 3 −1 1
Rødt 6,0 +1,2 298 +48 2 1
Kristelig Folkeparti 3,1 −6,3 153 −331 1 −2
Senterpartiet 2,7 −7,1 135 −393 1 −2
Miljøpartiet De Grønne 2,4 −0,5 121 −28 1
Valgdeltakelse/Total 57,7 % 5 080 29 9
Ordfører: Terje Rogde (H) Varaordfører: Jan Tore Kvalnes (PN)
Merknader: Kilde:[17][18]

Offentlige etater

rediger
 
Hammerfest rådhus

Hammerfest er sete for Hammerfest tingrett, med rettslokaler på Hammerfest politistasjon. Her har også Vestfinnmark politidistrikt sitt hovedsete. Hammerfest brann og redning ble skilt ut fra Avinor i 2011 og er Norges eldste kasenerte brannvesen, stiftet i 1841.

Byens største helseinstitusjon er Hammerfest sykehus, som eies av helseforetaket Helse Nord. Legevakta i Hammerfest er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Fuglenes. Kommunen driver også et botilbud med heldøgns omsorgstjenester.

Utdanning og skole

rediger

Grunnskoler

rediger

Hammerfest har en desentralisert skolestruktur som sørger for at de fleste barn i kommunen et skoletilbud i sitt nærområde. Skolestart er vanligvis det kalenderåret barnet fyller 6 år.

Barneskoler

Barne- og ungdomsskoler

Ungdomsskoler

Spesialskoler

Videregående skole

rediger

Finnmark fylkeskommune eier og driver Hammerfest videregående skole som ligger på Fuglenes

Høyere utdanning

rediger

UiT-Norges arktiske universitet (tidligere Høgskolen i Finnmark) har en filial i Hammerfest, der det tilbys sykepleierstudier. Denne ligger rett overfor Hammerfest sykehus på Fuglenes.

Samferdsel

rediger

Veier

rediger
 
Det tidligere hurtigruteskipet DS «Capella» i Hammerfest omkring 1890.
Foto: Axel Lindahl
 
Hurtigruteskipet MS «Nordlys» i Hammerfest juni 2005

Hammerfest er knyttet sørover med   over Kvalsundbrua, til Skaidi og  . Hammerfest har hatt fastlandsforbindelse siden 1977, da Kvalsundbrua åpnet.

Fly

rediger

Hammerfest lufthavn ligger på Fuglenes, ca. 30 minutters gange fra Hammerfest sentrum. Fra Hammerfest har Widerøe ruter til Tromsø og Sørkjosen i Troms og til Alta, Vadsø, Kirkenes, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø i Finnmark. I tillegg flyr Bristow Norway til diverse offshoreinstallasjoner. Hammerfest lufthavn åpnet 30. juli 1974.

Hurtigrute og hurtigbåter

rediger

Hammerfest er anløpssted for Hurtigruten som anløper Hammerfest hver dag klokka 10:45 (sørgående) og 05:15 (nordgående). Det er hurtigbåtforbindelse fra Hammerfest til Hasvik, Akkarfjord, Skippernes, Hellefjord, Lundhamn, Kårhamn, Lotre, Langstrand, samt Øksfjord og Loppastedene. Fredag og søndag er det forbindelse med Rolvsøy, Ingøy, Havøysund og Måsøya.

Hoteller og utesteder

rediger

I sentrum av Hammerfest finnes det fire hoteller. Thon Hotell Hammerfest ligger ved Rådhusplassen, og har 103 rom. Scandic Hotel Hammerfest ligger i Sørøygata, og har 85 rom. Hammerfests største hotell, Smarthotel Hammerfest ligger i Strandgata mellom Arktisk Kultursenter og ENI Hammerfests hovedkontor, og har 164 hotellrom fordelt på 9 etasjer. Disse tre hotellene har også konferanselokaler. Thon Hotell Sentrum ligger ved Nissensenteret, og har 30 rom.

Utenfor sentrum finnes Skytterhuset Hotel, ligger i Baksalen.

De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger i kvadraturen og i Strandgata.

Religiøse forhold

rediger
 
Hammerfest kirke fra 1961 ble gjennoppbygd etter tyskernes nedbrenning av byen i 1944.

70,2 prosent av innbyggene i Hammerfest er medlemmer i Den norske kirke (2021). Hammerfest prosti er et tjenestedistrikt i Nord-Hålogaland bispedømme. Hammerfest prosti omfatter menighetene i Gamvik, Hammerfest, Kvalsund, Lebesby, Måsøy og Nordkapp.[19]Prosten har sete i Hammerfest.

I Hammerfest finnes også en katolske kirke St. Michaels kirke, som er verdens nordligste katolske kirke. Kirken ble reist i 1958.[20]

I Hammerfest finnes det også et mindre antall frikirkesamfunn. Den frie evangeliske forsamling Filadelfia, Hammerfest[21] og Jehovas vitner holder også til i byen.

Det er også en muslimsk forening i Hammerfest, Hammerfest Islamske Senter med 287 medlemmer (2016).[22]

Human-Etisk Forbund har lokallag i Finnmark med kontor i Hammerfest.

Næringsliv

rediger

Fiskeforedlingsindustri

rediger
 
Tørrfisk på hjell (fiskehesje) i Hammerfest 1976.

Etter andre verdenskrig var fiskeindustrien bærebjelken og hjørnestenen i byen. Findus, Marabou og Freia overtok i 1952 Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk og startet produksjon av Findus fiskefileter.[23] Overdragelsen av anlegget i Hammerfest var avhengig av konsesjon, og den såkalte Findus-saken skapte atskillig debatt i Stortinget og opinionen. Firmanavnet ble i 1959 endret til A/S Findus. I 1962 utvidet Findus fabrikken med fryseblokka og investerer over 32 millioner i Hammerfest og antall ansatte passerer 1200. Findusfabrikken var da en av Nord-Europas største og mest moderne fiskeforedlingsfabrikker og hadde en stor flåte av trålere. Nestlé-konsernet fra Sveits overtpk 80% av Findus i 1962, mens 20% ble eid av FREIA/Marabou. Avtalen ble signert 14. april og vedtatt av Stortinget 6. desember. I 1973 ble Hammerfest Industrifiske A/S etablert. I 2000 ble Findus solgt til investeringsselskapet EQT, dominert av svenske interesser, blant annet.[23] Wallenberg-familien. Samme år overtok Findus varemerket til det norske frossenfiskselskapet Frionor, samt dets salgsselskap i Europa og Australia og produksjonsanlegg i Trondheim og Thailand. Frionor var eid av Norway Seafoods (kontrollert av Kjell Inge Røkke), som på sin side overtok blant annet Findus-anlegget i Hammerfest og trålerrettigheter knyttet til anlegget, samt fikk leveringsavtale med Findus. I dag heter bedriften Lerøy Havfisk AS.[24] I 2015 ble produksjonen flytta fra Rypefjord til Forsøl hvor arbeidsstokken er på ca. 60. Lerøy Havfisk AS er et datterselskap av Lerøy Seafood Group ASA.

Den gamle Findus-fabrikken i Hammerfest sentrum er revet, her ligger nå Arktisk kultursenter, byens kulturhus, på en del av tomta.

I kommunen forøvrig har det vært fiskeproduksjonen en rekke steder. Skarvfjordhamn, Mefjord, Akkarfjord (alle på Sørøya), Kårhamn og Hønseby (på Seiland). I Akkarfjord var det fram til slutten av 80-tallet to fiskebruk. Ringnes Fiskarsamvirkelag, etablert i 1938 av lokale fiskere, dreiv fiskekjøp og et variert spekter av foredling. Ringnes brant i 1986 og blei ikke gjenoppbygd. Idag driver Ann Kristin Kvalsvik familiebedriften Johan Kvalsvik AS i Akkarfjord. Bedriften er fylkets eldste fiskeindustribedrift.

Kultur og severdigheter

rediger
 
Meridianstøtten ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skole på Fuglenes.
Foto: 1975

Hammerfest har et rikt kulturliv. Arktisk Kultursenter er Hammerfest kommunes kulturhus. Huset ble tatt i bruk høsten 2008 og den offisielle åpningen fant sted 17. januar 2009. Huset har blant annet kino, konsertsal, utstillinger og konferanser.[25] Hammerfest har også flere gallerier blant annet Galleri Verk og Galleri Kulturbanken.

Severdigheter

rediger

I Hammerfest ligger Meridianstøtten (Struves meridianstøtte) ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skole på Fuglenes.

En annen populær turistattraktsjon er sikksakkveien opp til Turistua på Salenfjellet som gir panoramautsikt over hele Hammerfest. Der står en varde på Salen, som ble bygd for første gang av byens ungdommer i 1882–1883. Den ble revet av okkupasjonsmakten som brukte steinene til festningsverk under andre verdenskrig. I 1983–1984 ble Varden gjenreist. Det er også bygd en utsiktsplattform med 180 graders utsikt over byen og øyene utenfor.

I rådhusparken står det en fontene som er en gave fra den tidligere amerikanske ambassadøren i Norge, Charles Ulrick Bay. Moren til Bay, Marie Hauan Bay, var opprinnelig fra Hammerfest.

Museer

rediger
 
Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest sentrum ble etablert 1998.

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms viser historien rundt tvangsevakuering og nedbrenningen 1944 og 1945, og gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms etter andre verdenskrig. Museet har også en arkeologisk utstilling, samt kafé og butikk. Museet åpnet i 1998.

Isbjørnklubben (The Royal and Ancient Polar Bear Society') er en klubb og et museum der turister kan melde seg inn personlig som bevis på at de har vært i Hammerfest. Klubben har over 230 000 medlemmer verden over og har lokaler på hurtigrutekaia. [26]

Kommunevåpen

rediger

Hammerfest fikk sitt første kommunevåpen i 1939, til byens 150-årsjubileum. Kommunen benyttet fra 1890 ordførerens segl og stempel med motiv av en ishavsjakt med Nordkapp og midnattssol.[27]

Lærer Ole Valle fikk i 1934 å tegne et kommunevåpen basert på motivet med Nordkapp og ishavsjakten. Dette forslaget ble ikke godkjent av Riksantikvaren fordi motivet ikke var av heraldisk karakter og fordi flere andre byer allerede hadde en båt i sine byvåpen.[27] Det kom også en uttalelse fra Kjelvik herredsstyre (nå Nordkapp kommune) med en protest mot at Hammerfest fikk benytte Nordappmotivet i sitt byvåpen.[27]

I 1938 fikk Ole Valle igjen oppgaven med å tegne et nytt kommunevåpen. Han tegnet tre forslag, motiver med isbjørnen, med meridianstøtta og med tre hvalross. Bystyret fattet da et enstemmige vedtak om at motivet skulle være en sølv isbjørn på rød bunn.[27]

I 1960 kom det nye forskrifter om utforming av landets byvåpen etter endrede heraldiske bestemmelser. Ole Valle fikk oppgaven med å retegne kommunevåpenet. Han foreslo også endring av byens flagg, segl og stempel, men døde før forslagene ble ferdigstilt.[27] Arbeidet ble først fullført av jubileumskoordinator Bjørn Paulsen til byens 200-årsjubileum. Ole Valles arvinger ville imidlertid ikke godkjenne denne endringen, fordi den ikke tilfredsstilte den visuelle stilen i originalverket. Saken ble først løst i 2001.[27]

Musikk

rediger

Byen har sin egen sang, Hammerfestsangen.

Medier

rediger
 
Hovedkontoret til Finnmark Dagblad.
Foto: Manxruler

Det utgis to aviser i Hammerfest. Finnmark Dagblad, som ble grunnlagt i 1913, er den eldste av de to avisene. I 2020 hadde avisa et opplagstall på 7 853. Hammerfestingen, som ble grunnlagt i 2011, hadde et opplagstall på 1 371 i 2020.[28]

Tusenårssted

rediger

Hammerfest kommunes tusenårssted er Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.

Sport

rediger
 
Breidablikk stadion.
Foto: Manxruler

Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Hammerfest, med et bredt utvalg av aktiviteter [29]. Den største fotballklubben i byen er Hammerfest Fotballklubb som spiller sine hjemmekamper på Breidablikk stadion i Rypefjord. Klubbens herrelag i fotball ligger i 3. divisjon,. Laget har også vært i 2. divisjon, men rykket ned til 3. divisjon i 2007. Andre større idrettsklubber er Hammerfest Skiklubb, Hammerfest Turnforening, Hammerfest Svømme- og livredningsklubb, Friidrettsklubben Stein, Hammerfest Alpinklubb, FUTT og Hammerfest & Forsøl Innebandy klubb, Indrefjord IL og HIF/STEIN, som er en sammenslåing av IL Stein og HIF.

Hammerfest har flere idrettsanlegg, Isbjørnhallen ligger på Fuglenes i tilknytning til Hammerfest videregående skole og inneholder håndballbane, 25-meters svømmebasseng og klatrevegg. Hammerfesthallen er en flerbrukshall som ligger på Prærien med en kunstgressbane og en håndball/innebandy bane. Andre idrettsanlegg er Breidablikkhallen i Rypefjord, med håndballbane og svømmebasseng, og Hammerfest stadion med fotballbane og friidrettsbane. I Akkarfjord på Sørøy er det svømmebasseng.

Kjente hammerfestinger

rediger

Utfyllende artikkel: Kjente personer fra Hammerfest

Bilder

rediger
  •  
    Hammerfest
    Foto: Per Harald Olsen, 2007
  •  
    Panoramautsikt over Hammerfest
    Foto: Øyvind A. Holm, januar 2008
  •  
    Utsyn over Havna.
    Foto: Simo Räsänen, juni 2012

Litteratur

rediger

Se også

rediger

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ nordsamisk: Hámmerfeasta,[6] kvensk: Hammerfästi,[7] arkaisk russisk: Амарфист (Amarfist)[8]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ https://hammerfest.kommune.no/politikk-og-organisasjon/politikk/politisk-organisering/ordforer/. 
  3. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  6. ^ «"Nye Hammerfest kommune har fått samisk navn"». www.regjeringen.no. Besøkt 8. august 2019. 
  7. ^ «Kvenske stedsnavn». www.kvenskestedsnavn.no. Besøkt 31. mai 2022. 
  8. ^ Olaf Broch (1939). «Russiske stedsnavn i Nord-Norge». Maal og Minne. 
  9. ^ http://www.hammerfest.no/verdens-nordligste-by.154724.no.html Arkivert 13. august 2013 hos Wayback Machine. "Verdens nordligste by" Hammerfest kommune (besøkt 3. mars 2014)
  10. ^ «"Verdens nordligste by" - Hammerfest kommune». www.hammerfest.kommune.no. Arkivert fra originalen 24. juni 2016. Besøkt 16. juni 2016. 
  11. ^ Kortner, Olaf et. al. (1993). Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. 6. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 354. ISBN 82-573-0581-2. 
  12. ^ eklima.met.no/ eklima
  13. ^ Dalfest, Terje (18. juni 2024). «Kvalsund – tidligere kommune». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 10. november 2024. 
  14. ^ Statistisk årbok 2000, historisk statistikk Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901, lest på nett 30.jan 2013.
  15. ^ a b c d «Stjørdal. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951–». Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  17. ^ «valgresultat.no». Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 1. november 2019. 
  18. ^ «Møte i kommunestyret den 19.10.2023». Hammerfest kommune. Arkivert fra originalen 25. desember 2023. Besøkt 25. desember 2023. 
  19. ^ «Hammerfest prosti». Den norske kirkes nettsted. Besøkt 5. mars 2014. 
  20. ^ «St. Mikael menighet, Hammerfest». Katolsk.no. Besøkt 5. mars 2014. 
  21. ^ «Filadelfia, Hammerfest». dfef.no. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 5. mars 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 20. februar 2014. 
  22. ^ «Islam i Norge». Besøkt 5. mars 2014. 
  23. ^ a b «Findus' historie». Findus.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. september 2017. 
  24. ^ Aker selger aksjene i Havfisk til Lerøy - Aker ASA 2. juni 2016
  25. ^ «Innhold Arktisk Kultursenter (AKS)». Arktisk Kultursenter. Arkivert fra originalen 22. juli 2014. Besøkt 5. mars 2014. 
  26. ^ «Isbjørnklubbens historie». Isbjørnklubben. Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 4. mars 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 20. februar 2014. 
  27. ^ a b c d e f «Historien om Hammerfest byvåpen». Hammerfest kommune. Arkivert fra originalen 14. november 2017. Besøkt 4. mars 2014. 
  28. ^ Opplagstallene for avisene i Finnmark - iFinnmark 22. septembeer 2021
  29. ^ http://www.hammerfest.no/idrettslag.154566.no.html Arkivert 26. februar 2014 hos Wayback Machine. Idrettslag hos Hammerfest kommune

Eksterne lenker

rediger

Kultur og historie

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hammerfest&oldid=25188664»