Hammerfest

kommune i Troms og Finnmark
(Omdirigert fra Hammerfest kommune)

Koordinater: 70°39′45″N 023°41′00″Ø

Hammerfest kommune
Hámmerfeastta suohkan
Hammerfest kommune Hámmerfeastta suohkan

Våpen

Kart over Hammerfest kommune Hámmerfeastta suohkan

LandNorge Norge
FylkeTroms og Finnmark
StatusKommune
InnbyggernavnHammerfesting
Grunnlagt17. juli 1789
Adm. senterHammerfest
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
2 692,57 km²[3]
2 558,04 km²[2]
134,53 km²[2]
Befolkning11 448[4] (2020)
Bef.tetthet4,48 innb./km²
Antall husholdninger4 827
Kommunenr.5406
Høyeste toppSeilandstuva (1078,3 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerMarianne Sivertsen Næss (Ap) (2019)

Hammerfest
70°39′48″N 23°40′40″Ø
Hammerfest på Commons
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)

Hammerfest (nordsamisk: Hámmerfeasta, kvensk: Hammerfästi)[5] er en kommune og en by i Troms og Finnmark. Kommunen grenser til Måsøy i nordøst, Porsanger i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste.[6] I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by».[7] Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue.

Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse to byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg.

NavnRediger

Navnet Hammerfest kommer fra en gammel ankerplass. Den første delen hammer, peker på berghammer (norrønt: hamarr). Den sist delen fest, fra norrønt festr betyr «å fest noe» (f.eks. båter).[8]

GeografiRediger

 
Rein ved Ishavsportalen utenfor Hammerfest rådhus. Treskurd av Knut Arnesen.

Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn og Kvalsund. Kommunen hadde 10 509 innbyggere per 1. januar 2019, hvorav 8 016 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest, 1 855 i tettstedet Rypefjord og 202 i tettstedet Forsøl per 1. januar 2020[9]. Resten fordeler seg mellom bygdene på øyene Seiland og Sørøya.

Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også midnattssol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli.

TopografiRediger

Hammerfest kommune omfatter 848,6 km²

Landskapet i Hammerfest er preget med tettbebyggelse rundt sentrum. Ellers består landskapet på Kvaløya for det meste av avrundede, skogløse fjell.

De høyeste punktene i kommunen er Seilandstuva (1078 moh)[1], og Nordmannsjøkelen (985 moh). Begge disse fjelltoppene ligger sør i kommunen, på grensa mot Alta, på øya Seiland. Nærmere sentrum er Tyven (418 moh) og Storfjellet (328 moh) populære turmål.

GeologiRediger

Berggrunnen i Hammerfest består for det meste av forholdsvis sterkt omdannede gneiser fra eokambrisk tid. På Sørøya og Seiland mindre partier av gabbro og glimmerskifer. Det er gjort et par mindre funn av kis- og jernmalm på Sørøya, men disse er ikke av økonomisk betydning.

KlimaRediger

Hammerfest har typisk nordnorsk et kystklima, med relativt milde vintre og moderat sommervær. Hammerfest har ofte svært store snømenger om vinteren, og har i noen tilfeller blitt rammet av snøskred svært nært sentrum av byen. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Hammerfest (81 moh.)[10] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −5,1 −4,9 -3,6 -0,9 3,3 7,9 11,5 10,7 6,7 2,1 -1,5 −3,7 1,9
Nedbør (mm) 71 65 62 60 47 52 56 60 79 93 85 90 820

HistorieRediger

 
Telegrafstasjon og telefonsentral i Hammerfest på slutten av 1800-tallet.
 
Gassterminalen på Melkøya startet opp 2007. Equinor er operatør for utbygging og drift.
Foto: 2006-2007

Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggenhet gjorde at byen var et viktig sted for fiske og ishavsfangst, men mistet handelsretten etter befaling av kong Frederik V av Danmark-Norge. Dette fører til at Russland begynner å sende skip med korn til Hammerfest, den såkalte pomorhandelen. 17. juli 1789 fikk byen kjøpstadsrettigheter ved et kongelig dekret av Christian VII av Danmark-Norge. Hammerfest får sin første lege i 1792.

NapoleonskrigenRediger

Under Napoleonskrigen, ble Danmark-Norge angrepet av Storbritannia og tvunget inn i konflikten på siden til Napoleon og Frankrike. Som en av de viktigste handels- og transportsentrene i Vest-Finnmark, ble Hammerfest et naturlig mål for Royal Navys blokade. Derfor fikk byen fire seks-kilos kanoner fra det sentrale tøyhuset i Trondheim, på anmodning fra lokale handelsmenn. Deretter ble en 50-mann kystforsvarstropp dannet for å forsvare Hammerfest. En rekke handelsmenn dannet offiserskorpset for troppen, mens sjøsamer og kvener ble mobilisert som mannskap og soldater.

Britisk angrepRediger

22. juli 1809 kom det forventede britiske angrepet med briggene Snake og Jobb [11]. Før skipene nådde Hammerfest, hadde de britiske fartøyene plyndret Hasvik, og la fiskeværet i grus. Den påfølgende kampen mellom Hammerfests to kanonbatterier og de britiske krigsskipene med totalt 32 kanoner var overraskende intens og endte ikke før de norske kanonene hadde gått tom for krutt, etter et slag på 90 minutter. Begge de angripende krigsskipene ble truffet av en rekke kanonkuler og mistet minst en mann, en sjømann som ble gravlagt på den lokale kirkegården. Under slaget hadde byens befolkningen vært i stand til å flykte med det meste av byens verdier, men de britiske krigsskipene ble likevel liggende i Hammerfest i åtte dager. Under oppholdet plyndret britene alt de kunne få tak i, inkludert kirken donasjonsboks og noe av kirkens sølv.

Etter raidet ble Hammerfest en garnisonsby med vanlige styrker og mye bedre og utvidet festningsverk. En liten flotilje av robåter bevæpnet med kanoner opererte ut av Hammerfest under resten av Napoleonskrigene.

1830-1890Rediger

  • Ca. 1830: Byen unngår såvidt en koleraepidemi.
  • 1839: Hammerfest får sin første ansatte brannmann.
  • 1852: Hammerfest sykehus etablert i Nedre Grønnevoldsgate.
  • 1859: Finnmarks første fyr blir bygget på Fuglenes. Byens første reguleringsplan blir utformet.
  • 1868: Byens første vannverk blir bygget.
  • 1870: En telegrafstasjon som blir brukt av hele Finnmark blir bygget.
  • 1886: Roland Bonaparte (1858–1924), 6. prins av Canino og Musignano, besøker Hammerfest under en reise langs norskekysten. Bonaparte var del av en vitenskapelig ekspedisjon som fotograferte og målte anatomien til den samiske befolkningen i det nordlige Norge.

Struves meridianbue 1816-1855Rediger

  • i 1845 tar Norge del i oppmålingen av jordas form og størrelse som omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i tre land, Norge, Sverige og Russland (i dag ti land). Struves meridianbues nordligste punkt er ved meridianstøtten i Hammerfest. Det ble bygget signalpunkt som varder på fjellet Tyven, Håja, Seilandstuva og Gosviktind som fungerte som siktepunkt for å kunne beregne lengden av sidene. Disse ble mest sannsynlig bygd av lokale og de fleste vardene står autentisk i dag. Dette omfattende vitenskapelige oppmålingsrabeidet er i dag innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.

Bybrannen i 1890Rediger

Hammerfest ble rammet av en bybrann i 1890 som startet i bakeriet og som brente ned nesten halvparten av byens hus. Etter brannen mottok Hammerfest donasjoner og humanitær bistand fra hele verden. Den største enkeltdonoren var keiser Wilhelm II av Tyskland. Keiseren hadde personlig besøkt byen flere ganger med yachten sin.

Under gjenoppbyggingen av byen ble Haakon Hauan ansatt som fungerende stadsingeniør.[12]

1890-1940Rediger

  • 1882: St. Vincents hospital (katolsk) etablert i Hammerfest
  • 1890: To tredjedeler av byen blir ødelagt i brann
  • 1891: Hammerfest blir den første byen i Norge, og blant de første i Europa, med elektrisk gatebelysning
  • 1910: Norges Bank etablerer avdeling i Hammerfest
  • 1911: Vestfinmarkens Damskipsselskap dannet i Hammerfest (senere FFR)
  • 1915: Finmarkens Privatbank, etablert i Hammerfest (nå Dnb)
  • 1926: Hammerfest sykehus flytter inn i nytt bygg på Fuglenes
  • 1936: St. Vincents hospital flytter inn i nytt bygg
  • 1937: Hammerfest Gravkapell ferdigstilt (i dag byens eldste bygning)

Andre verdenskrigRediger

 
Hauen kapell - det eneste gjenværende bygget i Hammerfest fra før andre verdenskrig.
 
Tysk veiskilt i Hammerfest i 1941.
Foto: Schödl, Deutsches Bundesarchiv
 
Tysk soldat på vaktpost under andre verdenskrig i 1943 med utsyn over bygda Forsøl i Hammerfest.
Foto: Deutsches Bundesarchiv

Etter angrepet på Norge under 2. verdenskrig okkuperte tyskerne Hammerfest og brukte det som en viktig base under krigen. Hammerfests betydning for tyskerne økte dramatisk etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Okkupantene installerte tre kystbatterier i og rundt Hammerfest, en med fire 10,5 cm kanoner på Melkøya nær byen, ett med tre 10,5 cm kanoner på en høyde rett utenfor byen og et siste batteri med kasematt 13 cm kanon på Rypklubben i Rypefjord.

Den viktigste tyske ubåtbasen i Finnmark lå i Hammerfest og fungerte som en sentral forsyningsbase for skipene som angrep de allierte forsyningskonvoiene til Russland.[13] Luftwaffes sjøfly var basert på en improvisert sjøflybase i Rypefjord.[14] Garnisonen i Hammerfest ble også beskyttet av rundt 4 000 landminer og et stort antall anti-luftskyts.

I løpet av den lange retretten fra Murmanskfronten klarte ikke tyskerne lenger å transportere tropper sjøveien lengre øst, på grunn av det massive sovjetiske luftvåpenets angrep. Dermed ble Hammerfest høsten 1944 deres viktigste havn i Finnmark.[15]

14. februar slapp russiske fly spreng- og brannbomber over byen for første gang, men skadene var små. 29. august var det et tilsvarende, men langt kraftigere luftangrep der en rekke bygninger og gater i sentrum ble ødelagt, i tillegg til at to skip i havna ble senket.[16] Skipene som sank var de lokale godsbåtene Tanahorn og Brynilen.[17][18]

Befolkningen i Hammerfest ble høsten 1944 tvangsevakuert av den tyske okkupasjonsmakten, etter at Murmanskfronten på den nordlige delen av østfronten ble presset inn i Øst-Finnmark. Hele Finnmark, inkludert Hammerfest, ble plyndret og brent til grunnen av tyskerne da de trakk seg tilbake i 1945. Den siste delen av byen ble ødelagt da tyskerne endelig forlot byen 10. februar 1945. Det eneste som var igjen var byens lille begravelsekapell, bygget i 1937.[16] Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms forteller historien om hvordan krigen rammet Hammerfest og hvordan byen ble gjenoppbygd etter krigen. De sovjetiske styrkene i Øst-Finnmark ble trukket tilbake i september 1945.

Miner og ammunisjon fra andre verdenkrig blir fremdeles funnet i Hammerfest-området.[19]

Etter 1945Rediger

Hammerfest var først ute med kommunalt kraftverk, en vanndrevet generator på 65 hk utnyttet en fallhøyde på 44 meter og leverte en spenning på 1000 volt.[20]

SamfunnRediger

Hammerfest omfattet opprinnelig et større område, men i 1839 ble Måsøy skilt ut, og i 1852 Hammerfest landdistrikt (det senere Sørøysund og Kvalsund). Sørøysund ble gjenforent med Hammerfest i 1992. Kvalsund blir gjenforent med Hammerfest fra 1. januar 2020.

DemografiRediger

Hammerfest er Finnmarks nest største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Sør-Varanger i 2011 og er nest største tettsted i Finnmark, etter Alta. Hammerfest har hatt sterk tilvekst de siste ti årene. Dette må ses i sammenheng med utbyggingen av Snøhvitfeltet.

Demografisk sett har Hammerfest en ung snittalder på befolkningen. 21,6 % av innbyggerne er under 18 år, og 3,4 % er 80 år eller eldre.[21] Andelen vestlige innvandrere var 0,8 %, og ikke-vestlig 2,8 %.[21] De fleste innbyggerne bor i eneboliger i tettsteder og byggefelt. I 2012 besto kommunen av 48,8 % kvinner og 51,2 % menn.[21] I 2008 var 86 % bosatt i tettbygde strøk.

Hammerfest kommune har følgende tettsteder: Hammerfest (med 8 016 innbyggere), Rypefjord (1 855 innbyggere) (per 1. januar 2020)[22] og Forsøl (213 innbyggere). I tillegg består kommunen av bygdene Hønseby (94), Akkarfjord (82), Kårhamn (23).

Innbyggertall i kommunen per 1. januar:[21]

  • 1951: 4 112
  • 1960: 5 604
  • 1970: 7 057
  • 1975: 7 634
  • 1980: 7 492
  • 1985: 7 135
  
  • 1990: 6 891
  • 1992: 9 397*
  • 1995: 9 553
  • 2000: 9 213
  • 2005: 9 261
  • 2010: 9 724
  
  • 2015: 10 417

PolitikkRediger

Se også: Liste over ordførere i Hammerfest
 
Alf E. Jakobsen (født 1952) var ordfører i Hammerfest i periodene 1999−2005 og 2009−2019.

Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har hatt flertall i kommunestyret siden 1999. Av partienes ungdomsorganisasjoner finnes fungerende lokalforeninger av Arbeidernes ungdomsfylking og Unge Høyre.

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 49,8 −18,7 2 575 −444 18 −9 6
Sosialistisk Venstreparti 12,1 +0,4 627 +112 4 −3 1
Senterpartiet 9,8 +9,8 508 +508 3 −1 1
Kristelig Folkeparti 9,4 +4,5 484 +268 3 +3 1
Høyre 6,2 −3,0 321 −84 2 +1
Fremskrittspartiet 5,0 +1,5 259 −106 2 −2 1
Rødt 4,8 +4,8 250 +250 2 +2 1
Miljøpartiet De Grønne 2,9 +0,6 149 +47 1
Valgdeltakelse/Total 58,9 % 5 256 35 11
Ordfører: Marianne Sivertsen Næss (Ap) Varaordfører: Terje Wikstrøm (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Hammerfest kommune

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 71,1 6 2781 -25 20 1 6
Fremskrittspartiet 3,9 -1,1 153 -63 1 -1
Høyre 9,2 -7,3 361 -351 3 -2 1
Kristelig Folkeparti 3 -0,7 116 17 1 1 1
Miljøpartiet De Grønne 2,6 2,6 102 102 1 1
Sosialistisk Venstreparti 10,2 3,9 400 130 3 1 1
Andre -4,7 -205 -1
Valgdeltakelse/Total 50,2 % 3940 29 9
Ordfører: Alf E. Jakobsen (AP) Varaordfører: Marianne Sivertsen Næss (AP)

Offentlige etaterRediger

 
Hammerfest rådhus

Hammerfest er sete for Hammerfest tingrett, med rettslokaler på Hammerfest politistasjon. Her har også Vestfinnmark politidistrikt sitt hovedsete. Hammerfest brann og redning ble skilt ut fra Avinor i 2011 og er Norges eldste kasenerte brannvesen, stiftet i 1841.

Byens største helseinstitusjon er Hammerfest sykehus, som eies av helseforetaket Helse Nord. Legevakta i Hammerfest er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Fuglenes. Kommunen driver også et botilbud med heldøgns omsorgstjenester.

Utdanning og skoleRediger

GrunnskolerRediger

I skoleåret 2013-2014 er det fire barneskoler, fem barne- og ungdomsskoler og en ungdomsskole i Hammerfest kommune.[23] I tillegg har kommunen en spesialskole.

Barneskoler

Barne- og ungdomsskoler

Ungdomsskoler

Spesialskoler

Videregående skoleRediger

Finnmark fylkeskommune eier og driver Hammerfest videregående skole, som ligger på Fuglenes

Høyere utdanningRediger

UiT-Norges arktiske universitet (tidligere Høgskolen i Finnmark) har et filial i Hammerfest, der det tilbys sykepleierstudier. Denne ligger rett overfor Hammerfest sykehus på Fuglenes.

SamferdselRediger

VeierRediger

 
Det tidligere hurtigruteskipet DS «Capella» i Hammerfest omkring 1890.
Foto: Axel Lindahl
 
Hurtigruteskipet MS Nordlys i Hammerfest juni 2005

Hammerfest er knyttet sørover med   over Kvalsundbrua, til Skaidi og  . Hammerfest har hatt fastlandsforbindelse siden 1977, da Kvalsundbrua åpnet.

FlyRediger

Hammerfest lufthavn ligger på Fuglenes, ca. 30 minutters gange fra Hammerfest sentrum. Fra Hammerfest har Widerøe ruter til Tromsø, Vadsø, Kirkenes, Alta, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Berlevåg, Sørkjosen, og de fleste flyplasser i Finnmark. I tillegg flyr Bristow Norway til diverse offshoreinstallasjoner. Hammerfest lufthavn åpnet 30. juli 1974.

Hurtigrute og hurtigbåterRediger

Hammerfest er anløpssted for Hurtigruten. Den ankommer Hammerfest hver dag klokka 10:45 (sørgående) og 05:15 (nordgående). Det er hurtigbåtforbindelse fra Hammerfest til Hasvik, Akkarfjord, Skippernes, Hellefjord, Lundhamn, Kårhamn, Lotre, Langstrand, samt Øksfjord og Loppastedene. Fredag og søndag er det forbindelse med Rolvsøy, Ingøy, Havøysund og Måsøya.

Hoteller og utestederRediger

I sentrum av Hammerfest finnes det fire hoteller. Thon Hotell Hammerfest ligger ved Rådhusplassen, og har 103 rom. Scandic Hotel Hammerfest ligger i Sørøygata, og har 85 rom. Hammerfests største hotell, Smarthotel Hammerfest ligger i Strandgata mellom Arktisk Kultursenter og ENI Hammerfests hovedkontor, og har 164 hotellrom fordelt på 9 etasjer. Disse tre hotellene har også konferanselokaler. Thon Hotell Sentrum ligger ved Nissensenteret, og har 30 rom.

Utenfor sentrum finnes Skytterhuset Hotel, ligger i Baksalen.

De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger i kvadraturen og i Strandgata.

Religiøse forholdRediger

 
Hammerfest kirke fra 1961 ble gjennoppbygd etter tyskernes nedbrenning av byen i 1944.

Hammerfest prosti er et tjenestedistrikt i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Hammerfest. Hammerfest prosti omfatter menighetene i Gamvik, Hammerfest, Kvalsund, Lebesby, Måsøy og Nordkapp.[24]

I Hammerfest finnes også den katolske kirken St.Michaels kirke, som er verdens nordligste katolske kirke. Kirken ble reist i 1958.[25]

I Hammerfest finnes det også et mindre antall frikirkesamfunn. Pinsemenigheten Filadelfia, Hammerfest [26] og Jehovas vitner holder også til i byen.

Det er også en muslimsk forening i Hammerfest, Hammerfest Islamske Senter med 71 medlemmer i 2007.[27]

Human-Etisk Forbund har lokallag i Finnmark, med kontor i Hammerfest.

NæringslivRediger

FiskeforedlingsindustriRediger

 
Tørrfisk på hjell (fiskehesje) i Hammerfest 1976.

Etter andre verdenskrig var fiskeindustrien bærebjelken og hjørnestenen i byen. Findus, Marabou og Freia overtok i 1952 Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk og startet produksjon av Findus fiskefileter.[28] Overdragelsen av anlegget i Hammerfest var avhengig av konsesjon, og den såkalte Findus-saken skapte atskillig debatt i Stortinget og opinionen. Firmanavnet ble i 1959 endret til A/S Findus. I 1962 utvidet Findus fabrikken med fryseblokka og investerer over 32 millioner i Hammerfest og antall ansatte passerer 1200. Findusfabrikken var da en av Nord-Europas største og mest moderne fiskeforedlingsfabrikker, og hadde en stor flåte av trålere. Nestlé-konsernet fra Sveits overtar i 1962, 80% av Findus, 20% eies av FREIA/Marabou. Avtalen ble signert 14. april og vedtatt av Stortinget 6. desember. I 1973 ble Hammerfest Industrifiske A/S etablert. I 2000 ble Findus solgt til investeringsselskapet EQT, dominert av svenske interesser, blant annet.[28] Wallenberg-familien. Samme år overtok Findus varemerket til det norske frossenfiskselskapet Frionor, samt dets salgsselskap i Europa og Australia og produksjonsanlegg i Trondheim og Thailand. Frionor var eid av Norway Seafoods (kontrollert av Kjell Inge Røkke), som på sin side overtok blant annet Findus-anlegget i Hammerfest og trålerrettigheter knyttet til anlegget, samt fikk leveringsavtale med Findus. I dag heter bedriften Aker Seafoods og er lokalisert med ny moderne fabrikk i Rypefjord. Fra 2015 er produksjonen flytta fra Rypefjord til Forsøl hvor arbeidsstokken idag er på i underkant av 50.

Den gamle Findus-fabrikken i Hammerfest sentrum er revet, her ligger nå Arktisk kultursenter, byens kulturhus, på en del av tomta.

I kommunen forøvrig har det vært fiskeproduksjonen en rekke steder. Skarvfjordhamn, Mefjord, Akkarfjord (alle på Sørøya), Kårhamn og Hønseby (på Seiland). I Akkarfjord var det fram til slutten av 80-tallet to fiskebruk. Ringnes Fiskarsamvirkelag, etablert i 1938 av lokale fiskere, dreiv fiskekjøp og et variert spekter av foredling. Ringnes brant i 1986 og blei ikke gjenoppbygd. Idag driver Ann Kristin Kvalsvik familiebedriften Johan Kvalsvik AS i Akkarfjord. Bedriften er fylkets eldste fiskeindustribedrift.

Kultur og severdigheterRediger

 
Meridianstøtten ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skole på Fuglenes.
Foto: 1975

Hammerfest har et rikt kulturliv. Arktisk Kultursenter er Hammerfest kommunes kulturhus. Huset ble tatt i bruk høsten 2008 og den offisielle åpningen fant sted 17. januar 2009. Huset har blant annet kino, konsertsal, utstillinger og konferanser.[29] Hammerfest har også flere gallerier blant annet Galleri Verk og Galleri Kulturbanken.

SeverdigheterRediger

I Hammerfest ligger Meridianstøtten (Struves meridianstøtte) ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skole på Fuglenes.

En annen polulær turistattraktsjon er sikksakkveien opp til Turistua på Salenfjellet, ble bygget i 1893 og gir panoramautsikt over hele Hammerfest. Der står en varde på Salen, som ble bygd for første gang av byens ungdommer i 1882–83. Den ble revet av okkupasjonsmakten som brukte steinene til festningsverk under andre verdenskrig. I 1983–84 ble Varden gjenreist. Det er også bygget en utsiktsplattform med 180 graders utsikt over byen og øyene utenfor.

I rådhusparken står det en fontene. som er en gave fra den tidligere amerikanske ambassadøren i Norge, Charles Ulrick Bay. Moren til Bay, Marie Hauan Bay, var opprinnelig fra Hammerfest.

MuseumRediger

 
Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest sentrum ble etablert 1998.

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms viser historien rundt tvangsevakuering og nedbrenningen 1944 og 1945, og gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms etter andre verdenskrig. Museet har også en arkeologisk utstilling, samt kafé og butikk. Museet åpnet i 1998.

Isbjørnklubben (The Royal and Ancient Polar Bear Society') er en klubb og et museum der turister kan melde seg inn personlig som bevis på at de har vært i Hammerfest. Klubben har over 230 000 medlemmer verden over og har lokaler på hurtigrutekaia. [30]

KommunevåpenRediger

Hammerfest fikk sitt første kommunevåpen i 1939, til byens 150-årsjubileum. Fram til da hadde Hammerfest ikke eget kommunevåpen. Kommunen benyttet fra 1890 i stedet ordførerens segl og stempel et motiv med en ishavsjakt med Nordkapp og midnattssol.[31]

Lærer Ole Valle fikk i 1934, i oppgave av bystyre, å tegne et kommunevåpen basert på motivet med Nordkapp og ishavsjakten. Dette forslaget ble ikke godkjent av Riksantikvaren, fordi motivet ikke var av heraldisk karakter og fordi flere andre byer allerede hadde en båt i sine byvåpen.[31] Det kom også en uttalelse fra Kjelvik herredsstyre (nå Nordkapp kommune) med en skarp protest mot at Hammerfest fikk benytte Nordappmotivet i sitt byvåpen.[31]

I 1938, fikk Ole Valle igjen oppgaven med å tegne et nytt kommunevåpen. Han tegnet 3 forslag, motiver med isbjørnen, med meridianstøtta og med tre hvalross. Bystyret fattet da et enstemmige vedtak om at motivet skulle være en sølv isbjørn på rød bunn.[31]

I 1960 kom det nye forskrifter om utforming av landets byvåpen etter endrede healdiske bestemmelser, og Ole Valle fikk igjen jobben med å retegne kommunevåpenet. Han foreslo også endring av byens flagg, segl og stempel, men døde før forslagene ble ferdigstilt.[31] Arbeidet ble først fullført av jubileumskoordinator Bjørn Paulsen for byens 200-årsjubileum. Ole Valles arvinger ville derimot ikke godkjenne denne endringen, fordi den ikke tilfredsstilte den visuelle stilen i originalverket. Saken ble først løst i 2001.[31]

MusikkRediger

Byen har sin egen sang, Hammerfestsangen.

MedierRediger

 
Hovedkontoret til Finnmark Dagblad.
Foto: Manxruler

Det utgis to aviser i Hammerfest. Finnmark Dagblad, som ble grunnlagt i 1913, er den eldste av de to avisene. I 2012 hadde avisa et opplagstall på 6 868. Hammerfestingen, som ble grunnlagt i 2011, hadde et opplagstall på 1 132 i 2012.[32]

TusenårsstedRediger

Hammerfest kommunes tusenårssted er Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.

SportRediger

 
Breidablikk stadion.
Foto: Manxruler

Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Hammerfest, med et bredt utvalg av aktiviteter [33].Den største fotballklubben i byen er Hammerfest Fotballklubb og som spiller sine hjemmekamper på Breidablikk stadion i Rypefjord. Klubbens herrelag i fotball ligger i 3. divisjon, men har vært så langt oppe som 2. divisjon, men rykket ned til 3. divisjon i 2007. Andre store idrettsklubber er Hammerfest Skiklubb, Hammerfest Turnforening, Hammerfest Svømme- og livredningsklubb, Friidrettsklubben Stein, Hammerfest Alpinklubb, FUTT og Hammerfest & Forsøl Innebandy klubb, Indrefjord IL og HIF/STEIN, som er en sammenslåing av IL Stein og HIF.

Hammerfest har flere idrettsanlegg, Isbjørnhallen ligger på Fuglenes i tilknytning til Hammerfest videregående skole og inneholder håndballbane, 25-meters svømmebasseng og klatrevegg. Hammerfesthallen er en flerbrukshall som ligger på Prærien med en kunstgressbane og en håndball/innebandy bane. Andre idrettsanlegg er Breidablikkhallen i Rypefjord, med håndballbane og svømmebasseng, og Hammerfest stadion med fotballbane og friidrettsbane. I Akkarfjord på Sørøy er det svømmebasseng.

Kjente hammerfestingerRediger

Utfyllende artikkel - Kjente personer fra Hammerfest

VennskapsbyerRediger

BilderRediger

  • Hammerfest
    Foto: Per Harald Olsen, 2007
  • Panoramautsikt over Hammerfest
    Foto: Øyvind A. Holm, januar 2008
  • Utsyn over Havna.
    Foto: Simo Räsänen, juni 2012

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  5. ^ «"Nye Hammerfest kommune har fått samisk navn"». www.regjeringen.no. Besøkt 8. august 2019. 
  6. ^ http://www.hammerfest.no/verdens-nordligste-by.154724.no.html "Verdens nordligste by" Hammerfest kommune (besøkt 3. mars 2014)
  7. ^ «"Verdens nordligste by" - Hammerfest kommune». www.hammerfest.kommune.no. Besøkt 16. juni 2016. 
  8. ^ Kortner, Olaf et. al. (1993). Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. 6. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 354. ISBN 82-573-0581-2. 
  9. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  10. ^ eklima.met.no/ eklima
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2014. Besøkt 3. mars 2014.  Historiske gløtt, Hammerfest Historielag (besøkt 3. mars 2014)
  12. ^ Sivertsen, Jørgen (1889-1970) (1973). Hammerfest: 1789-1914. [Hammerfest]: Kommunen. s. 256. ISBN 8271310011. 
  13. ^ Knudsen, Svein Aage (2006). Ubåtkrig - tyske ubåtmannskaper i norske farvann 1940-1945. Arendal: DANOR Forlag AS. s. 133. 
  14. ^ Hafsten, Bjørn (1991). Flyalarm - luftkrigen over Norge 1939-1945 (1st utg.). Oslo: Sem og Stenersen. s. 319. ISBN 82-7046-058-3. 
  15. ^ Gamst, Thorbein (1984). Finnmark under Hakekorset - Festung Finnmark. Arendal: Agdin Forlag. s. 137–141. 
  16. ^ a b Ringdal, Nils Johan (1995). «Hammerfest». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45 (norsk). Oslo: Cappelen. s. 153. ISBN 82-02-14138-9. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. 
  17. ^ Lawson, Siri Holm. «D/S Tanahorn». Warsailors.com. Besøkt 20. februar 2010. 
  18. ^ Lawson, Siri Holm. «M/S Brynilen». Warsailors.com. Besøkt 20. februar 2014. 
  19. ^ «300 kg German mine blown up». Finnmark Dagblad. 
  20. ^ Statistisk årbok 2000, historisk statistikk Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901, lest på nett 30.jan 2013.
  21. ^ a b c d «Stjørdal. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951–». Statistisk sentralbyrå. 
  22. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  23. ^ Grunnskoler, hentet 19. februar 2014
  24. ^ «Hammerfest prosti». Den norske kirkes nettsted. Besøkt 5. mars 2014. 
  25. ^ «St. Mikael menighet, Hammerfest». Katolsk.no. Besøkt 5. mars 2014. 
  26. ^ «Filadelfia, Hammerfest». dfef.no. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 5. mars 2014. 
  27. ^ «Islam i Norge». Besøkt 5. mars 2014. 
  28. ^ a b «Findus' historie». Findus.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. september 2017. 
  29. ^ «Innhold Arktisk Kultursenter (AKS)». Arktisk Kultursenter. Besøkt 5. mars 2014. 
  30. ^ «Isbjørnklubbens historie». Isbjørnklubben. Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 4. mars 2014. 
  31. ^ a b c d e f «Historien om Hammerfest byvåpen». Hammerfest kommune. Besøkt 4. mars 2014. 
  32. ^ Opplagstall norske aviser - resultat, medienorge
  33. ^ http://www.hammerfest.no/idrettslag.154566.no.html Idrettslag hos Hammerfest kommune

Eksterne lenkerRediger

Kultur og historieRediger

OljefunnRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hammerfest&oldid=21021354»