Fuglenes

bydel i Hammerfest

Fuglenes er en bydel i Hammerfest kommune i Norge. Fuglenes er rik på kulturhistorie fra ulike tidsepoker. Mest kjent er Meridianstøtten.

Fuglenes
LandNorges flagg Norge
Kart
Fuglenes
70°40′12″N 23°39′48″Ø

Meridianstøtten rediger

Utdypende artikkel: Meridianstøtten

 
Meridianstøtten på slutten av 1800-tallet. Foto: Marthinius Skøien / Nasjonalbiblioteket.

Meridianstøtten er endepunktet til Struves meridianbue. Det var her Friedrich Georg Wilhelm von Struves oppmålinger ble avsluttet i 1852. Meridianstøtten står på UNESCOs verdensarvliste og er et fredet kulturminne.

Fuglenesodden friluftsmuseum rediger

Fuglenesodden friluftsmuseum driftes av Gjenreisningsmuseet[1] og inneholder en boligbrakke, et naust og en utedo. Disse byggverkene ble hentet fra Melkøya da Snøhvitanlegget skulle bygges i 2002. Husene er originale fra gjenreisningstiden etter 2.verdenskrig. Også innredning og innhold i naust er slik det var i tiden etter gjenreisningen av Nord-Troms og Finnmark.

Heksebrenning rediger

I rettsbøkene fra Hammerfest kunne en lese; Fra høsten 1621 til august 1685, ble tre personer dømt til døden ved brenning. En kvinne og to menn. Gamle notater omtaler området som Galgenes.

Angrepet på byen under Napoleonskrigen rediger

Skansen rett ovenfor Fuglenesodden friluftsmuseum finner en rester av byens forsvarsverk i 1809. På denne tiden var Norge under styre av Danmark, som var i allianse med Frankrike. Hammerfest ble direkte innblandet da to engelske krigsskip bemannet med soldater og flere kanoner. I byen hadde om lag hundre menn, samlet sammen fra byen og områdene rundt ved Skansen og batteriet(nærmere bysentrum). Hammerfest var underlegen både ammunisjon og kanoner (bare to) og måtte til slutt gi tapt. I dag er området inngjerdet med en kanon som viser hvor forsvarsverket lå under angrepet.

Bunkerdepotet rediger

Nedenfor Meridianstøtta er det i dag industri/ laste-losseområde. Noe det har vært i lang tid. Fuglenes var svært viktig innen fiske, fangst og bunkring – ny proviant, nytt drivstoff. Ennå i dag står salttankene igjen etter familien Robertson. Salt som ble brukt til salting av klippfisk, selkjøtt og huder, som startet mottak allerede i 1825.

Per 2020 drives det fortsatt utstrakt fiske, fangst, bunkring og industrivirksomhet i området.[trenger referanse]

Troms og Finnmarks eldste fyrlykt rediger

Fuglenes fyr av 1859 er Troms og Finnmarks eldste fyrlykt.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ «Gjenreisningsmuseet - Kystmuseene». www.kystmuseene.no. Besøkt 30. desember 2020. 

Eksterne lenker rediger