Snøhvitfeltet

norsk gassfelt i Norskehavet

Snøhvitfeltet er et naturgassfeltTromsøflaket i Norskehavet på norsk kontinentalsokkel. Feltet består av reservoarene Snøhvit, Albatross og Askeladd.

Snøhvit[1][2]
Fakkelen på Melkøya
BeliggenhetTromsøflaket i Norskehavet
Blokk7120/7, 8, 9 og 7121/7
OperatørEquinor Energy
Funnår1984
Produksjonsstart21. august 2007
Investeringer
2002–201814,406 milliarder NOK
Gjenværende25,819 milliarder NOK
Opprinnelige ressurser
Total olje41,0 MSm³
Total gass358,3 GSm³
Fri gass347,30 GSm³
Kondensat41,0 MSm³
Opprinnelige reserver
Olje24,6 MSm³
Gass216,05 GSm³
Gyldighetsdato volumer
31. desember 2019
Eiere
Equinor
Petoro
Total E&P Norge
Neptune Energy
Wintershall Dea
36,79 %
30,00 %
18,40 %
12,00 %
2,81 %
Beliggenhet
Kart
Snøhvit
71°36′N 21°00′Ø

Karakteristikk for feltet rediger

Snøhvitfeltet skiller seg fra de fleste andre olje- og gassfelt på norsk sokkel på en rekke områder:

  • Alt utstyr i produksjonsanlegget på feltet blir plassert på havbunnen, ingen oljeplattformer eller andre innretninger brukes på overflaten. Det blir mulig for trålere å tråle over installasjonene.
  • Gassen blir ført i land ubehandlet gjennom en rørledning.
  • Oppløst CO2 i gassen blir separert, ført tilbake til feltet og ned i et reservoar.
  • Equinor har utviklet en egen prosess for produksjon av LNG i samarbeid med Linde, «Mixed Fluid Cascade».
  • Egne skip er utviklet og bygget for transport av LNG fra Melkøya til markedet.

Strukturene i undergrunnen består av 7 atskilte petroleumsforekomster som blir utnyttet med en felles utbygging av infrastruktur for produksjon. Som funn ble forekomstene kalt for Albatross, Askeladd og Snøhvit. I tillegg til naturgass vil feltet produsere noe NGL og naturgasskondensat. Oljeforekomstene har vist seg å ikke være store nok til at den kommer til å bli utvinnet på nåværende tidspunkt. Feltet er det 5. største gassfeltet på norsk sokkel etter Trollfeltet, Ormen Lange-feltet, Åsgardfeltet og Ekofiskfeltet. Det vil produsere i ca. 30 år fra og med høsten 2007. Gassen ilandføres gjennom rør til Melkøya utenfor Hammerfest, prosesseres og nedkjøles til flytende gass, LNG, før den skipes ut.

Historikk rediger

Snøhvitfeltet ble påvist i 1984[3]. Stortinget godkjente utbyggingen i 2002.[3] Godkjenningen var preget av stor politisk debatt. Dette hadde både sammenheng med at LNG-fabrikken drives av 229 MW Melkøya gasskraftverk med et årlig utslipp på 920 000 tonn CO2[4], og med at utbyggingen var det første petroleumsprosjektet på Tromsøflaket. I forbindelse med anleggsarbeidene sommeren 2002 ble en rekke aksjonister fra Natur og Ungdom arrestert etter å ha sperret anleggsarbeidet i ti dager.

Den 21. august 2007 klokken 0210 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Et synlig tegn på at produksjonen av LNG (flytende nedkjølt gass) nå kan starte, er at den store fakkelen er tent. Høyden på gassflammen varierer med trykket på gassen som slippes inn. På det høyeste vil gassflammen kunne strekke seg opp til 100 meter til værs.

Den 28. september 2020 opsto brann i LNG-anlegget på Melkøya.[5][6] I januar 2022 var produksjonen fra Snøvit og Melkøya fortsatt lukket.[7]

Geologi rediger

Gassreservoaret består av sandstein fra juratiden i Hammerfestbassenget. Sanden ble avsatt i tidligere elveleier.

Satelittfelt rediger

Albatross - Består av reservoarene Albatross Nord og Sør. Satt i drift i 2007.

Askeladd - Består av reservoarene Askeladd Nord, Sør, Vest og Gamma. Planlagt driftsatt 2021.[8][9]

Referanser rediger

  1. ^ «Snøhvit». Faktasider Oljedirektoratet. Besøkt 26. februar 2020. 
  2. ^ «Snøhvit». norskpetroleum.no. Besøkt 26. februar 2020. 
  3. ^ a b «Oljedirektoratets faktasider». Arkivert fra originalen 16. februar 2006. Besøkt 15. mars 2008. 
  4. ^ Statens Forurensningstilsyn Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Alvorlige brudd på Equinor-anlegg under brann». e24.no. 2021. Arkivert fra originalen 24. juni 2021. 
  6. ^ «Pålegg til Equinor etter gransking av Hammerfest LNG». www.ptil.no. 2021. Arkivert fra originalen 13. mai 2021. 
  7. ^ Andersen, Ina (11. januar 2022). «Melkøya-brannen kan ha kostet Equinor mer enn 3 milliarder kroner». Tu.no (norsk). Teknisk Ukeblad. 
  8. ^ https://www.equinor.com/no/news/12mar2018-investing-askeladd.html
  9. ^ https://e24.no/olje-og-energi/i/Vqq46d/brannen-paa-melkoeya-faar-konsekvenser-satellittfelt-utsettes-til-neste-aar

Eksterne lenker rediger