Kolerapandemien 1827–1835

Kolerapandemien i 1827–1835, eller den andre kolerapandemien, var en pandemi av kolera som fant sted mellom 1827 og 1835. Den er kjent som den andre av flere kolerapandemier som fant sted i Asia og Europa på 1800- og 1900-tallet, og den fulgte få år etter den første kolerapandemien (1817–1824) og ble fulgt av den tredje kolerapandemien (1839–1856).

Cholera morbus, fransk karikatur fra 1830

Løpeseddel fra New York i 1832. Rådene viser datidens manglende kunnskap om sykdommen.

Utbredelse

Pandemien hadde sitt opphav i Bengal i 1827 og spredte seg derfra og nådde Afghanistan og Persia i 1829. I august 1829 nådde koleraen Orenburg, for deretter å spre seg til ulike deler av Russland, etter hvert inkludert de vestligste delene av keiserriket. Etter å ha rammet Warszawa, nådde pandemien Berlin og Wien i august 1831. Samme år rammet pandemien Mesopotamia og Den arabiske halvøy og pilegrimer som hadde besøkt Mekka brakte smitten til Palestina, Syria og Egypt. I oktober 1831 kom koleraen til Storbritannia og i løpet av 1832 var store deler av Vest-Europa rammet. I juni 1832 var smitten brakt til Montreal og New York og i 1833 var deler av Latin-Amerika rammet sammen med Portugal og Spania. Java ble rammet i 1834 og fram til 1835 førte pilegrimer pandemien til Sudan, Etiopia, Somalia og Zanzibar. Øst-Asia med Kina og Japan ble ikke rammet av den andre kolerapandemien.

Koleraen nådde også Norge og Henrik Wergeland skrev et teaterstykke om den, Den indiske Cholera i 1835. Her gav han britisk kolonialisme skylden for spredningen av epidemien.