Finnmark Dagblad

norsk avis

Finnmark Dagblad er en dagsavis som dekker ti kommuner i Vest-Finnmark og utgis i Hammerfest i Finnmark.

Finnmark Dagblad
LandNorge
TypeAvis
Org.nummer934400372
Grunnlagt1913; 111 år siden
Eier(e)Amedia[1]
SpråkNorsk
Nettstedfd.no (nb)
NasjonalbiblioteketFinnmark Dagblad på Nasjonalbiblioteket
Finnmark Dagblads lokaler i Hammerfest i 2013. Fotograf: Manxruler.

Historie

rediger

Avisen kom ut første gang 11. september i 1913 som Vest-Finmarkens Social-Demokrat.[2] I 1923 ble navnet endret til Vestfinnmark Arbeiderblad.

I 1940 hadde Hammerfest tre aviser: Vestfinnmark Arbeiderblad, Nordkapp og Finnmarksposten. Vestfinnmark Arbeiderblad ble beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten og omdøpt til først Vestfinnmark Folkeblad (1. januar 1941), deretter Finnmark Folkeblad (1. januar 1942). Den tjente da som et rent talerør for Nasjonal Samling, noe som kostet den mange lesere, og på folkemunne ble den kalt Spøk og spenning.[3]

Avisen ble stengt i 1944 da tyskerne trakk seg tilbake og iverksatte den brente jords taktikk. Telegram til Pressedirektoratet, datert 2. februar 1945, informerer om at maskinene var kommet til Tromsø, der de skulle demonteres og pakkes for videre transport.[4]

Dagens navn er fra 12. september 1960, og ble introdusert i forbindelse med overgang til dagsavis.

Den første og ganske så provisoriske utgaven som kom ut etter andre verdenskrig, utkom 1. mai 1946 med regulær utgave tre ganger i uken fra 23. mai 1947.[5] Redaktør Olav Waaktaar skulle få mye av æren for å utvikle avisen til en distriktsavis i ordets rette forstand.

Finnmark Dagblad er eid av Amedia og er Finnmarks største avis. Finnmark Dagblad eier Finnmarksposten og en tredjedel av aksjene i den samiske avisa Ávvir.

Den kommer ut mandag til lørdag og har avdelingskontorer i Alta og Lakselv. Kontoret i Honningsvåg ble lagt ned i 2007.

Redaktører

rediger
  • 1913/1914: Cornelius Moe, Chr. Andr. Olaussen, Oscar Rønbeck, Ivar Holand[6]
  • 1915: Leif Olsen, O. Eriksen, Henr. Mansika, Chr. Andr. Olaussen, A.B. Nilsen, K. Monsen
  • 1915/1916: A. Eines
  • 1916/1917: Peder Kasmoli, Henr. Kåsmoli, Henrik Manzika
  • 1917/1920: Chr. Andr. Olaussen
  • 1920/1921: Sigurd Simensen
  • 1921: Chr. Andr. Olaussen
  • 1922-1923: Martin Aune
  • 1924-1930: Leif S.Olsen
  • 1931: Gunnar Hagerup
  • 1932-1936: Olaf Berg-Hansen
  • 1936-1943: Halfdan Moe Jacobsen
  • 1946-1951: Olav Waaktaar
  • 1951-1971: Halvor Brox
  • 1972: Reidar Nielsen
  • 1974-1975: Øivind Madsen
  • 1976-1979: Arvid R. Iversen
  • 1980-1982: Per O. Figenschou
  • 1982-1989: Reidar Nielsen
  • 1989: Svein G. Jørstad
  • 1990-1995: Knut Eirik Olsen
  • 1996-2001: Jahn-Arne Olsen
  • 2002-2005: Lars Petter Einarsson
  • 2005-2008: Kåre M. Hansen
  • 2008-2013: Eirik Palm
  • 2013-2014: Sverre Joakimsen
  • 2014-: Svein G. Jørstad (konstituert)
  • 2014-2019: Arne Reginiussen
  • 2020: Geir Håkonsund
  • 2021: Arne Reginiussen
  • 2021-: Stian Eliassen

Kilder: Det norske Arbeiderparti - beretninger 1913-1990.[7]

Opplag

rediger

Kilder dersom ikke annet er nevnt: Perioden 1947-1995: Sigurd Høst: Aviskonkurransen, IJ 1996 (ISBN 82-7147-159-7), ellers Aviskatalogen og MBL.[8]

  • 1947: 3 902
  • 1952: 5 022
  • 1960: 6 266
  • 1966: 6 598
  • 1972: 7 561
  • 1978: 9 432
  • 1984: 11 297
  • 1986: 11 776
  • 1988: 12 262
  • 1990: 12 030
  • 1991: 12 145
  • 1992: 11 776
  • 1993: 11 659
  • 1994: 11 218
  • 1995: 11 027
  • 1996: 10 893
  • 1997: 10 679
  • 1998: 10 362
  • 1999: 10 374
  • 2000: 10 015
  • 2001: 10 131
  • 2002: 9 994
  • 2003: 9 561
  • 2004: 9 404
  • 2005: 9 225
  • 2006: 9 196
  • 2007: 9 188
  • 2008: 8 813
  • 2009: 8 070
  • 2010: 7 713
  • 2011: 7 406
  • 2012: 6 868
  • 2013: 6 604
  • 2014: 6 079
  • 2015: 5 403
  • 2016: 5 407
  • 2017: 6 058
Utviklingen i nettoopplag fra år 2000.
Papirandel i mørk, digital andel i lysere tone

Referanser

rediger
  1. ^ Marina Erlandsen, «Finnmark Dagblad», verkets språk bokmål, besøkt 6. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Finnmark», Arbeidernes Leksikon, bind, sp 988, Oslo 1933
  3. ^ Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms: The war we lived (s. 13)
  4. ^ http://www.pressetidsskrift.no/content/uploads/pub/2014/03/PT-19_2013.pdf (s. 28)
  5. ^ Det norske Arbeiderparti - Beretning 1947
  6. ^ Projekt Runeberg - norske sviser 1763-1920
  7. ^ Digitale dokumenter - Arbeiderpartiet beretninger
  8. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger