Sigurd Simensen
Sigurd Simensen (født 19. februar 1888 på Vestfossen i Buskerud, død 27. april 1969) var en norsk fagforeningsmann, redaktør, politiker og ordfører, hjemmehørende i Arbeiderpartiet, senere Norges Kommunistiske Parti.
| Sigurd Simensen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. feb. 1888[1][2] Øvre Eiker kommune[1] | ||
| Død | 27. apr. 1969[2] (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Simensen gikk i mekanikerlære, ble lokomotivmontør og var fra 1907 medlem av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund.[3] I 1917 jobbet han ved Thunes mekaniske verksted i Kristiania, og var i desember initiativtager da jernarbeiderne i hovedstaden nedsatte en komite og januar året etter sendte ut oppfordring til å opprette arbeiderråd over hele landet.[4]
Fra 1917 satt han i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds sentralstyre, og i 1918 ble han redaksjonssekretær i NSUs avis Klassekampen. Han satt i Arbeiderpartiets sentralstyre fra 1918 til 1919. Han ble i 1918 også bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Dette året ble han imidlertid reisesekretær for partiet i Nord-Norge.[5]
Under storstreiken i 1921 opphold han seg i Hammerfest som redaktør for Vest-Finmarkens social-demokrat. Der ble han «streikegeneral» i den dramatiske konflikten, - i ettertid kjent som «Hammerfestkommunen». I etterkant ble han dømt til 120 dagers ubetinget fengsel pluss betaling av saksomkostninger for «opprør og revolusjonær virksomhet».
Simensen virket resten av sitt liv i Harstad. Her var han først redaksjonssekretær, så fra 1922 redaktør i Arbeiderparti-avisen Folkeviljen. Ved partisplittelsen i 1923 ble det også strid om denne avisen. Både partiet lokalt og redaktøren fulgte Norges Kommunistiske Parti etter splittelsen, - men avisstriden ble løst «i minnelighet» ved at Simensen overlot avisen til AP...
Underhånden hadde han forhandlet fram økonomisk kompensasjon, penger han i 1924 benyttet til å starte «sin egen» NKP-avis: Dagens Nyheter. Han vurderte dette som et bedre alternativ enn å prøve å ta over gjeldstyngede Folkeviljen. Den nye avisen Dagens Nyheter ble en av de mer vellykkede avissatsinger blant NKP-avisene. Den kom ut helt til 1931.
I Harstad satt Simensen i bystyret for NKP fra 1925 til 1953. Han var viseordfører i byen 1929-1930 og ordfører 1946–1947.
Bibliografi rediger
- Direkte Aktion, Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds forlag, Kristiania 1918
Referanser rediger
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Sigurd Simensen, (19.februar 1888 - 27.april 1969).», besøkt 1. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Side 295. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
- ^ Side 85, Terje Halvorsen: Partiets salt, Pax, Oslo (2003) ISBN 82-530-2576-9
- ^ «Simensen, Sigurd», Arbeidernes Leksikon, bind VI, Oslo (1936)
Kilder rediger
- Gunnar E. Kristiansen Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann - En framstilling av redaktøren av partiavisene Folkeviljen (DNA) og Dagens Nyheter (NKP) i Harstad fra 1922 til 1931 Masteroppgave i historie, Universitetet i Tromsø 2006
Eksterne lenker rediger