Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juli 2022

← April 2022 | Juli 2022 | Oktober 2022 →

Juli 2022

Eurovision Song Contest 2009

De siste ukene har vi har artikler om elleve årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. I dag nominerer jeg én ny, og ser for meg at dette kanskje blir en greie med en ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Jeg går snart tom for nye, originale måter å si dette på. Men stabilt jevn kvalitet gjennom en hel artikkelserie handler jo ikke først og fremst om originalitet, men mer om stayerevne. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 22:54 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 22:54 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 23:33 (CEST)
3. For Bksm (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 00:24 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 16:41 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 10:17 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Parsifal (opera)

En interessant og ryddig presentasjon av et sentralt verk fra musikkhistorie, skrevet/oversatt av History-Culture-Philosophy (diskusjon · bidrag), som jobber godt i den nisjen. Jeg tror muligens det bør tas en ekstra runde med språkvask i denne artikkelen, men ellers er det jevn, god kvalitet. M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 22:57 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 22:57 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 23:49 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 20:53 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 10:08 (CEST)

Kommentarer

Navnet

Det står «Wagner ga verket tittelen Parsifal i stedet for Parzival som han hadde brukt frem til 1877. Dette har sammenheng med en av teoriene om navnet Percival,...» Er den tredje varianten en skrivefeil?--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 15:47 (CEST)

Hei @Trygve W Nodeland. Percival/Perceval er den engelske og franske versjonen av navnet (Sir Percival i Arthur-legenden og Peredur på walisisk), Perceval benyttes av Chrétien de Troyes i Gralsfortellingen. I tyskspråklige land ble figuren oftest kalt Parzival, for eksempel av Wolfram von Eschenbach i hans romanse fra det 13. århundre, som Wagner baserte operaen på. De forskjellige stavemåtene kan fort føre til noe forvirring; Parsifal-versjonen tror jeg utelukkende er Wagners oppfinnelse. Den norske artikkelen kaller figuren for Parsival, men jeg lurer på om det bare er en syntese av Parsifal/Parzival eller om det er den "tradisjonelle" norske versjonen? Jeg er ingen ekspert på temaet... I den nevnte setningen har jeg oversatt fra den engelske artikkelen, men det kan sikkert være en god idé å presisere at det fins ulike versjoner av navnet. Mvh. History-Culture-Philosophy (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 11:11 (CEST)

Libretto

Det hersker visstnok stor usikkerhet om hva dette stykket dreier seg om. I artikkelen er det kommet med ett av synspunktene, nemlig den eventuelle forbindelsen til Schopenhauers filosofi. Men det finnes flere synspunkter, se for eksempel artikkelen i Ballade fra 1982. Jeg synes kanskje artikkelen mangler en litt bredere gjengivelse av de problematiseringer som er gjort av dette. Se Ballade Det hadde vært morsomt å få tak i programheftet fra den gangen, og lest artikkelen der. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. jun. 2022 kl. 22:27 (CEST)

Interessant innspill! Parsifal er nok det mest ambiguøse og mystiske av Wagners verker, og det finnes flere moderne freudianske, jungianske, teologiske etc. tolkninger, i tillegg til "postmoderne" iscenesettelser (regiteater), hvor operaregissøren "bestemmer" hva operaen handler om (oftest gjennom sjokktaktikk og banale politiske budskap) noe som skaper mer forvirring enn opplysning. Den etablerte oppfatningen er vel at Schopenhauers buddhistisk-inspirerte filosofi, sammen med kristne temaer og symboler utgjør de viktigste aspektene ved verket (konsepter om synd, renhet, medlidenhet, hellighet, forløsning etc.) Artikkelen i Ballade var et interessant funn, men jeg tror fokuset her primært var viet til Götz Friedrich-produksjonen og Hans-Jürgen Syberberg-filmversjonen, som reflekterer regissørenes syn og kunstneriske veivalg, snarere enn Parsifal som sådan. Her er forresten noen fascinerende innspill om temaet hvis man er interessert: 1: BBC: Introduction to Parsifal 2: So what is the message of Parsifal ? 3: Roger Scruton - Wagner and Philosophy: https://youtu.be/vj4wKO_a56g?t=1358 - Mvh. History-Culture-Philosophy (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 14:05 (CEST)

Oversettelsen

Takk til hovedforfatteren for et stort og godt oversettelsesarbeid. Det fine med oversettelser er at man kan nytte høvet til å gjøre artikkelen på norsk enda bedre! Vi har gjort et museskritt i så måte, og det kan tas flere. Det gjelder å lene seg tilbake og se litt kritisk på originalteksten. Bokhylla og særlig med utvidet tilgang, vil også være til hjelp. Det finnes mange Wagner-entusiaster og -kyndige som har skrevet om disse verkene på norsk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 10:08 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 10:17 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Witold Pilecki

Kriger er fulle av historier - og dermed også av biografier. De beste biografiene er lesverdige innfallsvinkler til historien, og det er det inntrykket jeg sitter igjen med her. Denne er for det meste skrevet av Erik den yngre (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 23:00 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 23:00 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 23:48 (CEST)
3. For History-Culture-Philosophy (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 00:56 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 16:11 (CEST)
5. For Inhabil, men skitt au. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2022 kl. 14:35 (CEST)
6. For Vasmar1 (diskusjon) 26. jun. 2022 kl. 18:56 (CEST)
7. For Frankemann (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 18:14 (CEST)

Kommentarer

Takk for nominasjon. Artikkelen er litt kort, men såvidt jeg husker var kildene (på for meg forståelige språk) nokså uttømt. Flott om andre klarer å spa opp kilder med flere opplysninger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jun. 2022 kl. 23:12 (CEST)

Artikkelen oppleves som dekkende slik den står, og vi skal ikke forlenge artikler bare fordi vi kan. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 23:16 (CEST)

👍 Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2022 kl. 00:40 (CEST)

Denne setningen:

«Ved første verdenskrigs slutt gikk han med i den speidergruppen som var knyttet til de polske selvforsvarsenhetene. Med dem og med partisaner kjempet han mot de russiske bolsjevikene. Han innrullerte seg deretter i den polske armé.»

-synes å være en gjentakelse av det som står rett over, bør sees i sammenheng og kortes ned. Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 00:06 (CEST)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2022 kl. 19:40 (CEST)

Ellers har vi litt småplukk fra Wikidata. Ifølge infoboksen døde han som et resultat av skuddveksling... Videre tilhørte han våpenarten Q3514117. Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 00:16 (CEST)

@Ulflarsen: WD er ordnet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 09:58 (CEST)

Jeg har forsøkt å oversette sitatet fra Timothy Snyder, det er neppe perfekt, og kan sikkert forbedres av bidragsytere med vesentlig bedre kunnskaper i det engelske språk enn hva en enkel sjømann besitter. Samtidig vil jeg slå et slag for at alt som kan oversetter - skal oversettes - samtidig som vi gjerne må ha det originale sitatet lett tilgjengelig, som jeg har forsøkt ved bruk av note. Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 16:02 (CEST)

Jeg er enig med Erik d.y. at artikkelen med fordel kan utvides, og har lagt en melding om det på diskusjonssiden for tilsvarende artikkel på polsk. Den er vesentlig lengre, håpet er da at over tid kan stoff oversettes fra polsk til engelsk, og deretter til norsk bokmål, så i løpet av noen år kan vi kanskje ha en ny nominasjon, da til utmerket. Det ville vært - utmerket. Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 16:11 (CEST)

Takk! Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2022 kl. 16:12 (CEST)

Jeg vil gjerne føye til en kommentar om kort/lang. Jeg har 30 års erfaring som bibliotekar, og har svært mange ganger opplevd lånere som spør om vi ikke har en kortere (eller mer komprimert eller med andre ord) bok / artikkel / framstilling om emnet. Det er svært sjelden at jeg har hatt lånere som ber om lengre tekster, og da gjelder det som regel folk som jobber profesjonelt med et emne. Jeg mener at Wikipediaartikler (og SNL-artikler også) har mange fine fortrinn når de er på sitt beste: ingressen som gir deg stoffet på ett minutt, hele artikkelen som kan leses på 8-12 minutter, muligheten til å hoppe til sideprosjekt som en:wp, commons, wikispecies (og lignende) for utfyllende versjoner, og ikke minst: muligheten til å kontrollere artikkelen og gå til utdypende kunnskap gjennom referanser, eksterne lenker og litteraturlister. Jeg er ikke så glad i Wikipediaartikler som putter all mulig og tilgjengelig informasjon inn i artikkelteksten. Da mener jeg at man har forsømt oppgaven med å la leksikonartikkelen være et destillat av det viktigste. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 10:29 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 10:29 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Arthur B. Langlie

En ny biografi fra amerikansk politisk historie, også denne gangen en norsk-amerikaner. Jeg mener dette skal gi et greit, helhetlig bilde av mannen, som er så godt som glemt i dag, men som ble omtalt på avisenes førstesider da han landet på Fornebu i 1953. Politisk var han forstått som moderat i sin samtid, men kan i dag forstås som en forløper til «det kristne høyre». Jeg har vektet de ulike delene ut ifra hva jeg tror kan være interessant for norske lesere å vite noe om; tilknytningen til Norge, den andre verdenskrig, og forholdet til Eisenhower og den nasjonale politikken. Erik F. 27. jun. 2022 kl. 10:29 (CEST)

Anbefalt

1. Nøytral Erik F. 27. jun. 2022 kl. 10:29 (CEST)
2. For Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 13:30 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 15:11 (CEST)
4. For M O Haugen (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 08:23 (CEST) Solid, som ventet.
5. For Frankemann (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 22:46 (CEST)

Kommentarer

Avsnittet om plassering av Boeings fabrikker stusset jeg litt på, bør gjøres tydeligere hva Langlies posisjon var - dvs. om han var for en splitt i to fabrikker som ble resultatet, eller om han ville ha alt til Seattle. Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 15:11 (CEST)

Denne setningen:

«Han besøkte hjemstavnen under et lengre norgesbesøk som guvernør.»

Betyr besøkte hjemstavnen at han besøkte Minnesota (der han ble født), eller Levanger? Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 15:15 (CEST)

Har endret det siste til: «besøkte slektsgården i Henning under et lengre norgesbesøk som guvernør».

Når det gjelder Boeing, så var politikerne i Washington seg selv nærmest, antar jeg. Å dele produksjonen lukter av politisk kompromiss fra D.C. Jeg skal se om avsnittet kan skrives litt tydeligere. Erik F. 27. jun. 2022 kl. 15:34 (CEST)

Til Erik F.: Ser ikke ut som denne nominasjonen er inne på standard oversikt, antar det må gjøres en teknisk vri for å få det til, så den vises sammen med de andre nominasjonene til AA/UA. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 15:56 (CEST)

Skal være ordnet nå, om jeg ikke har misforstått. Erik F. 27. jun. 2022 kl. 15:58 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2022 kl. 06:45 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 2008

De siste ukene har vi har artikler om tolv årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. I dag nominerer jeg én ny, og planlegger å legge fram en ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:17 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:17 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 22:10 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 11:51 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 08:28 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Anton Bruckner

Enda en god musikkartikkel, som History-Culture-Philosophy (diskusjon · bidrag) ser ut til å ha oversatt fra en:wp. Det kan være behov for noe mer språkflikking, og i lys av den biografisjangeren vi har utviklet her på no:wp virker #Ettermæle-seksjonen litt kort, men ellers er dette solid stoff som kan være til nytte og glede for mange. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:23 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:23 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 00:57 (CEST)
3. For Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jul. 2022 kl. 10:44 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 6. jul. 2022 kl. 23:38 (CEST)
5. For Interessant lesning! Hilsen Frankemann (diskusjon) 8. jul. 2022 kl. 20:38 (CEST)

Kommentarer

Ingress

Setningen «Bruckners komposisjoner bidro til å definere moderne musikalsk radikalisme, på grunn av sine dissonanser, uforberedte modulasjoner og omstreifende harmonier» bør endres eventuelt fjernes av flere grunner. Det dreier seg om en direkte oversettelse av artikkelen på engelsk. I den artikkelen har påstandene ingen referanser. Ordene «unprepared modulations, and roving harmonies» står bare ett sted i artikkelen, og det er i ingressen. Den andre grunnen er at ingressen ikke bør inneholde fremmedord eller andre vanskelige ord og uttrykk. Jeg er ikke musiker, men har hørt om dissonanser, modulasjoner og harmonier. Men at de er uforberedte eller omstreifende, har jeg aldri hørt og forstår heller intet av. Dersom det finnes en kilde til påstandene bør språket uansett forenkles. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 11:31 (CEST)

Jeg har, inspirert av den opprinnelige oversettelsen, endret ingressen, og «objektivisert» den noe. Ingen setning er perfekt, så det er bare å endre videre på teksten.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jul. 2022 kl. 09:55 (CEST)

Trenger referanse etc

Jeg har lagt inn noen maler av dette slaget, og kan komme tilbake til det, med mindre hovedforfatteren har noe å bemerke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 11:31 (CEST)

Linz-perioden

Jeg har endret en overskrift, med bakgrunn i at Bruckner opplevde tre yrkesmessige «stasjoner», nemlig Sankt Florian, der vi finner klosteret Stift Sankt Florian, Linz og Wien. Det er merkverdig at artikkelen på engelsk ikke nevner Linz-perioden på en tydeligere måte, slik som for eksempel artikkelen på tysk. Men det står altså dessuten i tillegg i artikkelen på engelsk at «From 1861 to 1868, he alternated his time between Vienna and Sankt Florian.» Det er en kildeløs opplysning som er direkte oversatt i artikkelen på norsk. Jeg kan ikke forstå at den er korrekt, men blir gjerne opplyst i det spørsmålet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 12:45 (CEST)

Hitlers ønsker

Jeg har fjernet noe av det som sto om Hitlers planer fra denne artikkelen. Det vesentligste av det er overført til artikkelen om Stift Sankt Florian.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 16:37 (CEST)

Haas og Nowak

Jeg har kortet noe ned på diskusjonen mellom Haas og Nowak, som i og for seg var nitid oversatt. Den munnet vel i og for seg ikke ut i noe særlig håndfast. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2022 kl. 16:24 (CEST)

Personlighet

Jeg har trukket ut noen avsnitt i kapitlet fra Wien og laget et nytt kapittel - inspirert av artikkelen på tysk. Så har jeg lagt til litt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jul. 2022 kl. 10:36 (CEST)

Oversettelsen

Takk til Bruker:History-Culture-Philosophy for en ny fin oversettelse. Wikipedia er et evig stafettløp der alles bidrag er nødvendige og viktige. Artikkelen preges nok idag av at hverken de engelskspråklige forfatterne og slett ikke jeg, har rukket å bla igjennom en anerkjent biografi over Bruckner før vi gikk inn i teksten. Bokhylla gir ofte inspirasjon og man kan til og med nedlate seg til å lese litt i «Familiemusikkboken Musikkens verden», og få noe ut av det! Det er bare å fortsette å oversette fra engelsk, dersom det er mest aktuelt. I et livsområde som dette, den tysk-østerrikske musikken, vil det imidlertid alltid være nyttig å kaste et blikk på den tyske artikkelen, for å avstemme teksten. Men det kan jo også andre gjøre. Jeg avslutter for min del i denne omgang. Trur eg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jul. 2022 kl. 10:52 (CEST)

Hei @Trygve W Nodeland, og takk for alle de konstruktive bidragene til artikkelen! Jeg må si meg enig i at den engelske artikkelen har sine problemer, sammenlignet med den mer utdypende tyske versjonen; det finnes nok en god del mer kvalitetslitteratur på tysk om Bruckner, men så vidt meg bekjent veldig lite på norsk, og engelsk er jo naturligvis et mer tilgjengelig språk for den jevne leser. Det er nok trygt å si at de største engelskspråklige autoritetene på Bruckner er Deryck Cooke, Derek Warson (Anton Bruckner), John Williamson (The Cambridge Companion to Bruckner) og Benjamin Korstvedt, som alle refereres til i artikkelen, i tillegg til Hans-Joachim Hinrichsen på tysk. Uansett må man gjøre et utvalg i stoffet man tar med i artikkelen, hvis ikke blir den fort for omfattende, "akademisk" og uleselig. Her tenker jeg at Bruckners innovative symfoniske stil (inspirert av Beethoven og Wagner) samt mottagelsen i det 20. århundre -- og spesielt nazistenes bruk av og Hitlers personlige fascinasjon for Bruckners musikk er relevant for en moderne leser: Bruckner ble av nazistene sett på som en ydmyk "arisk" komponist som -- sammen med Richard Wagner -- kjempet mot jødisk innflytelse i musikken (skikkelser som musikkritikeren Eduard Hanslick og senere "degenererte" modernistiske- og tolvtone-komponister som Gustav Mahler, Arnold Schoenberg, Kurt Weil etc.). Denne problematikken er ikke like kontroversiell som i Wagners tilfelle, men unektelig en del av den "mørke historien" innen europeisk kunstmusikk i det 20. århundre. Mvh History-Culture-Philosophy (diskusjon) 7. jul. 2022 kl. 01:01 (CEST)

Takk for alle kildehenvisninger. Sannelig om jeg vet hva den jevne leser er interessert i når det gjelder Bruckner! Det viktigste er at nå vet de mer, og har en mulighet til å vite enda mer. At Hitler var interessert i Bruckner synes jeg selv ikke er så interessant - i en artikkel om Bruckner. Hitler Han var født like i nærheten, og ønsket å gjøre Linz til et brucknersk eller østerriksk Bayreuth. Jeg klarer ikke å forestille meg den mannen i en konsertsal, med et åpent sinn for nyskapende musikk. Det sier jo ellers intet om Bruckner og hans musikk, og heller ikke om Wagners musikk, som inspirerte Bruckner, slik du har løftet frem. Dersom jeg hadde hatt kunnskapen, ville jeg satset stort på å lage et kapittel om Bruckners innovative symfoniske stil som du sikkert har rett i den var, fremfor å dukke ned i gamle misforståelser om hans musikk som arisk, hva nå det måtte være. Det ville vært et skritt fremover for folkeopplysningen, og dessuten noe folk ville hatt nytte av! Jeg tenker på neste gang det blir konsert med Bruckner. Ellers så mener jeg at en artikkel kan være så lang den bare vil, bare hvert enkelt kapittel er velskrevet og med en tittel som viser temaet. Jeg håper du fortsetter med disse temaene. Vi «møtes» nok igjen! --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jul. 2022 kl. 09:24 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 08:28 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ole Snefjellå

En godt gjennomarbeidet biografi om en norsk motstandsmann. Enkelt og greit. M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:19 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:19 (CEST)
2. For Nokså inhabil, men tar sjansen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jul. 2022 kl. 13:22 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 00:57 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 11:52 (CEST)
5. For Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 16:27 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 5. jul. 2022 kl. 22:57 (CEST)

Kommentarer

Takk for nominasjon, tror den er dekkende og godt kildebelagt. Det er mye detaljer om hva de drev med på disse stasjonene, men veldig krøkkete å holde tråden i alt. Tror det er OK slik, men fint å få ordne opp i evt uklarheter som dere oppdager. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jul. 2022 kl. 13:17 (CEST)

Hvis jeg skulle ønske meg en fordypning noe sted, så måtte det være hans rolle i etterkrigstida, jfr Lundkommisjonen og et par intervju i NÅ i 1977. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 13:49 (CEST)

Takk. Den var jeg ikke oppmerksom på. Utvidet litt nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jul. 2022 kl. 14:00 (CEST)

Setning nummer to er «Han var sønn av Svend (oppvokst ved gården Snefjellå) og Marit Snefjellå i Mo i Rana.»? Dette virker kanskje litt malplassert og litt vel prominent, og burde flyttes til et annet avsnitt? (Uten at jeg finner noe veldig åpenbart sted). Mvh. Kjetil_r 5. jul. 2022 kl. 12:22 (CEST)

Fikset Flyttet til "bakgrunn". Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2022 kl. 13:24 (CEST)

God artikkel, som jeg har stemt for. Det er imidlertid én sak jeg tenker er viktig for oss krigsinteresserte og gubber, når vi skriver om slikt, og det er å ikke ta for gitt at andre vet. I diffen under er noen eksempler hvor jeg har forsøkt å tydeliggjøre formuleringer:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Snefjell%C3%A5&type=revision&diff=22724034&oldid=22723208

Ikke alle vet f.eks at «krigen» betyr andre verdenskrig osv. Jeg tror jeg har fanget opp en del, men antar det er fordelaktig at flere er oppmerksomme på at vi bør være så tydelig som mulig, så et flertall av lesere kan ha utbygge av artiklene. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 5. jul. 2022 kl. 14:15 (CEST)

Takk Ulf for viktig påminnelse. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2022 kl. 16:36 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 08:28 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Medmenneske

Dette er den femte kandidatartikkelen jeg legger fram om ei Duun-bok. De fire tidligere kom i 2021: Kandidatsider/Hilderøya, Kandidatsider/Det gode samvitet, Kandidatsider/Olsøygutane og Kandidatsider/Juvikfolket. Alle er ledd i arbeidet med å skrive artikler om alle bøkene til Duun, og det ordnede målet er å gjøre Liste over bøker av Olav Duun til ei God liste. Underveis viser det seg altså at det er noen enkeltbøker som det føles naturlig å skrive litt grundigere om, slik at det blir AA-artikler av det.

Medmenneske er en av de Duun-bøkene som har vært studert og diskutert mest, og det er krevende å gi et anstendig overblikk over alle delene av denne litteraturforskninga. Dette er nok første gang #Tolkning-delen av artikkelen er lenger enn #Innhold-delen. Jeg håper balansen og presentasjonen virker relevant og grei, og er klar for spørsmål og innspill. M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 11:36 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 11:36 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 18:11 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 19:30 (CEST)
4. For Kjersti L. (diskusjon) 5. jul. 2022 kl. 12:08 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 12. jul. 2022 kl. 22:17 (CEST)

Kommentarer

Kjersti-kommentarer, svært få – mest språk, tolkningen får andre ta seg av

Flott!

1. Se på denne setningen, 'rettferdstrang' og 'kranglefant' kan ikke settes opp mot hverandre: «…en sterk rettferdstrang har gjennom årene blitt forvridd av motgang til en retthaversk kranglefant …»
2. « I tråd med dette er Thesens tolkning av Didrik preget av at Thesen tar ondskapen for gitt». Det blir litt tungt når navnet gjentas. Mener du det er til å misforstå hvem «han» peker tilbake på, hvis en av forekomstene erstattes med pronomen? F.eks.: «I tråd med dette er hans tolkning av Didrik preget av at Thesen tar ondskapen for gitt»
3. En tilsvarende, der Didrik gjentas, «Selv om Duun presenterer Didrik (erstattes med ham eller han) som en negativ person, blir Didrik også utstyrt med en forhistorie»
4. Noe har jeg allerede endret i artikkelen. Kjersti L. (diskusjon) 5. jul. 2022 kl. 12:06 (CEST)

Takk for god lesning. Jeg har fulgt opp og justert teksten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2022 kl. 12:48 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. jul. 2022 kl. 07:12 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 2007

De siste ukene har vi har artikler om tretten årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. I dag nominerer jeg én ny, og planlegger å legge fram en ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (og hvis det går som i tidligere uker, så vil 90sveped (diskusjon · bidrag) også dukke opp og bidra til å utvikle artikkelen videre de nærmeste dagene). Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 12:59 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 12:59 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 16:20 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 10. jul. 2022 kl. 17:05 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 08:37 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 2006

De siste ukene har vi har artikler om fjorten årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. I dag nominerer jeg én ny, og jeg tenker å fortsette å legge fram en ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (og hvis det går som i tidligere uker, så vil 90sveped (diskusjon · bidrag) også dukke opp og bidra til å utvikle artikkelen videre de nærmeste dagene). Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 09:03 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 09:03 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 17:44 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 19:33 (CEST)
4. For Bksm (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 19:54 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 22:38 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Stanley Kubrick

En grundig presentasjon av en viktig filmskaper. Denne artikkelen var også kandidat i mars i fjor (se Wikipedia:Kandidatsider/Stanley Kubrick), og har blitt vesentlig endret siden den gang (se diffen her). Hovedbidragsyter til artikkelen er Erik den yngre (diskusjon · bidrag), med 97 %. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 07:31 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 07:31 (CEST)
2. For Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 12:47 (CEST)
3. For Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 10:17 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 22:41 (CEST)

1. Imot Mye av samme problemer som sist: merkelig detaljfokus, repetitiv/stakkato språkføring, stavefeil, stilfeil (inn og ut av historisk presens), slendrian (f.eks. engelske "anførselstegn"), tvilsomme påstander (Coen-brødrene som Kubricks viktigste arvtakere – ikke et ord om PTA), skjevt fokus vektet mot biografisk trivia, nødtørftig analyse av filmenes mise en scène, floskler/selvfølgeligheter («bruk av musikk og levende bilder som helhet»), etc. etc. Jeg kan ta en grundigere kikk på artikkelen dersom det ønskes, men det forutsetter nesten at hovedbidragsyter tar en litt mer konstruktiv innstillning til kritiske innspill enn sist gang…Nutez (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 20:17 (CEST)

Kommentarer

Nutez har en lang stemmeforklaring. Noen kommentarer:

• Biografiske detaljer: Dette er nå ganske stramt og ikke spesielt detaljert. Den engelske har mye mer detaljer og faktisk en egen artikkel en:Personal life of Stanley Kubrick. Dette er tross alt en biografi og da er personens liv vesentlig, filmene omtales jo i egne artikler. Og de biografiske detaljene er i stor grad koblet til Kubricks utvikling og virke som filmskaper. Så dette punktet må være mer konkret om hvilke detaljer (trivia) som er overflødige før noe kan gjøres.
• Tvilsomme påstander: Jeg skriver kun det som står i kildene og jeg tilstreber bruk av høykvalitetskilder.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2022 kl. 20:47 (CEST)

Fikset Jeg har lagt inn omtale av Paul Thomas Anderson. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jul. 2022 kl. 00:27 (CEST)

Angående engelsk anførselstegn: Dette brukes ett sted fordi det er sitat inne i et sitat:

«Hvor høyt hadde vi verdsatt Mona Lisa hvis Leonardo hadde skrevet nederst på lerretet: "Damen smiler så vidt fordi hun har råtne tenner" eller "fordi hun skjuler en hemmelighet for sin elskede"?»

--Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2022 kl. 22:23 (CEST)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2022 kl. 10:35 (CEST)

Angående historisk presens: Dette er enkelt å fikse dersom det påpekes hvor i teksten. Artikkelen er ganske lang og det er mye arbeid å lese gjennom for å finne evt historisk presens. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2022 kl. 22:29 (CEST)

Fikset Jeg har sjekket hele teksten og fant ikke noe feil bruk av historisk presens. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2022 kl. 10:35 (CEST)

Hva betyr «forelegg», i denne sammenheng?--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 12:14 (CEST)

Det var visst et eget avsnitt om det, beklager Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 12:15 (CEST)

Grunnlag eller utgangspunkt for et filmmanus. Vanlig sjargong i filmens verden, muligens ikke allment kjent. https://naob.no/ordbok/forelegg Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2022 kl. 12:16 (CEST)

Det er jo en veldig stor artikkel, men den har fine overskrifter som gjør det mulig å navigere. Kanskje burde man funnet en metode for å dele den opp i mindre artikler. Da ville de mange detaljer vært lettere å overkomme, men jeg har ikke noe klart svar på hvordan det skal gjøres. Det er et generelt synspunkt og knytter seg ikke til akkurat denne artikkelen. Konkret savner jeg et eget avsnitt om påvirkning, slik det finnes i artikkelen på engelsk. Vurderingene av hans oeuvre, tåler en utvidelse, men kanskje de ikke er kommet ennå. Slik den står i dag, er den for meg en klar AA.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 12:47 (CEST)

Takk Trygve. Angående påvirkning: Artikkelen har et avsnitt om innflytelse Stanley_Kubrick#Innflytelse og seksjonen Stanley_Kubrick#Unge_år har en del om hvordan han selv ble påvirket (han var selvlært). Lengde: Artikkelen er på 130.000 bytes som er litt i overkant. Jeg har forsøkt å holde omtalen av den enkelte film så kort som mulig. Den engelske artikkelen har lagt en del av privatlivet samt utmerkelser, urealiserte prosjekter og innflytelse i egne artikler - særlig urealiserte prosjekter og innflytelse kan vi etterhvert vurdere å flytte over i egne artikler. Men viktigst akkurat nå er rødlenkene blant annet Lolita. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2022 kl. 14:21 (CEST)

Kapitlet Innflytelse viser vel mest hvem som er påvirket av Kubrick. Det jeg etterlyser er hvem som har påvirket Kubrick. Det står noe om det under avsnittet Unge år, men jeg synes det burde vært fremhevet. I artikkelen på engelsk er det gjort som et eget avsnitt (Career influences), og det ville denne artikkelen ha tjent på. At han er selvlært rent teknisk er vel noe annet enn hva han er påvirket av. I ingressen er det for eksempel sagt at han vokste opp i et jødisk miljø, men nedenfor sies det at det jødiske var sekulært. Jeg er usikker på hva det betyr. Lever vi i Norge i et sekulært kristent miljø? I artikkelen på engelsk er den jødiske påvirkning problematisert, noe jeg ville ha ønsket her. Kubrick er gåtefull fordi han lager teknisk gode filmer, men i sitt innhold kanskje ligger i grenseland mellom det kunstnerisk nyskapende og det spekulative. Jeg ville ha trodd at noen hadde problematisert dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 10:48 (CEST)

Fikset Ang innflytelse: Skal lage en overskrift og samle stoff om "career influence" der. Jødisk miljø: Familien var ikke spesielt religiøs og han fikk ingen spesifikk religiøs oppdragelse. Men de var definitivt jødiske kulturelt sett og av opphav i Galicja. Derfor "sekulær" slik kildene påpeker (selv om "sekulær" ikke er et godt ord i dette tilfellet). Han vokste opp i the Bronx hvor befolkningen på den tiden hadde en stor andel jøder (EN WP oppgir 40 %). Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jul. 2022 kl. 15:22 (CEST)

PS: Jeg sjekket historikken og i 1930 var nær halvparten av Bronx' innbyggere jødiske, satte inn en fotnote om dette. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jul. 2022 kl. 16:08 (CEST)

Morn Erik d.y., som du kan se har jeg endret en del på setninger og ordvalg. Du får se over om noe har blitt endret slik at meningsinnholdet har blitt påvirket feil. Jeg synes artikkelen er helt fin, og kan ikke forstå de innvendingene som ligger bak mot-stemmen over. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 10:22 (CEST)

Takk Frankemann! Alltid bra med friskt blikk på språk etc. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jul. 2022 kl. 10:25 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 22:38 (CEST)

---

Dette skjønner jeg ikke. Imot-stemmen min har knapt blitt imøtegått; jeg kan ikke se at noen av innvendingene mine har blitt tatt alvorlig. Artikkelen har forstatt mange av de problemene jeg nevnte helt øverst. Dette var en bemerkelsesverdig kort vurdering for en så lang artikkel om en viktig filmskaper. Nutez (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 05:00 (CEST)

Slik jeg leser denne kandidatprosessen, er innvendingene dine besvart punkt for punkt. Og i og med at du ikke har blokkerende veto, avsluttet jeg prosessen i god tro og i samsvar med etablert praksis. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 07:28 (CEST)

Innvendingene mine har såvidt blitt kommentert, og mange av de samme problemene hefter fortsatt ved artikkelen (stavefeil, snevert kildebruk, hakkete språkføring, redaksjonelle vurderinger og ufullstendig analyse). Dette er ikke en tilfredsstillende vurdering av en såpass viktig artikkel. Den bærer preg at noen forsøker å presse gjennom en forutbestemt avgjørelse, snarere enn å lytte til konstruktiv kritikk. Dersom dette er god tro og i samsvar med etablert praksis, er det på tide å gjøre ting annerledes, for dette er ikke holdbart, på noen måte. Nutez (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 16:19 (CEST)

MO Haugen har tatt avgjørelsen, men de konkrete innvendingene er som sagt allerede håndtert. Ang språk/rettskriving: Flere rutinerte bidragsytere har lest gjennom og pusset på språket. Ang sildebruk: Artikkelen har 179 referanser til et bredt tilfang av kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 16:24 (CEST)

Artikkelen har etter en vurdering nådd et visst nivå, men etter en annen vurdering har den ikke det. Det vi kan være enige om er at den ikke er "ferdig". Det er bare å fortsette, for de som har lyst. Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 16:52 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over Hedmarks fylkesmenn

Jeg begynte med dette som et lite sommerprosjekt innimellom Duun- og bergkunst-artikler. Under arbeidet med lista har jeg skrevet en ny ingress, opprettet 6-7 artikler, ryddet opp noen misforståelser, og utvidet og strukturert mange artikler som fantes fra før. Jeg lærte mindre om Hedmark (hjemfylket mitt) enn jeg hadde håpet på, men jeg fikk et ganske godt bilde av norske embetsmannskarrierer fra 1800 til i dag. Og det er mange av disse herrene som har hatt interessant liv og karrierer. Den største overraskelsen var at andelen «politiske retrettstilling»-fylkesmenn var lavere enn jeg hadde forventet. M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 11:47 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 11:47 (CEST)
2. For Solid. Erik F. 15. jul. 2022 kl. 13:52 (CEST)
3. For 12u (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 14:10 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 16:11 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 22:28 (CEST)

Kommentarer

Jeg har gjort noen tillegg i biografen om Annfinn Lund og justert tiltredelsesdato ut ifra kildene der. Jeg har imidlertid ikke gjort noe med selve listen. Erik F. 15. jul. 2022 kl. 13:52 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 22:39 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gjesvål

Lesverdig og interessant case innen trøndersk byggeskikk og gårdshistorie, pent skrevet og avbildet av Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) & co. M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 11:40 (CEST)

Tilføyelse: jeg legger også inn UA som et alternativ her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 14:17 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 11:40 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 13:23 (CEST)
3. For Fine ting! --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2022 kl. 18:35 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 14:17 (CEST)
2. For Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 15:04 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 16:10 (CEST)
4. For Kjetil_r 17. jul. 2022 kl. 13:42 (CEST)
5. For Flott arbeid! Frankemann (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 20:44 (CEST)

Kommentarer

Fra det aktuelle «sentrums periferi» kan jeg bare stemme i at dette regionale (sentrale) kulturuttrykk er interessant for hele nasjonen. Det har overføringsverdi også til andre kulturuttrykk, for eksempel musikk. Det er Wikipedia-stoff og kan ikke bare legges til Lokalhistoriewiki. Ikke bare der, i hvert fall. Det er bare et par ord jeg kanskje synes trenger en forklaring. For det første er det «novkasse». Ordet bør beholdes, men skulle det ha vært tilføyd hjørnekasse? Jeg hadde knyttet til det aktuelle avsnitt, også gjerne sett en illustrasjon på hvordan vinduene er plassert mellom novene. Det neste er «litj-». Dette forstår nok mange, men man bør kanskje tilføye et bokmålsord i en parentes, for i bokmålsordboka finnes ikke litj. For øvrig vet jeg faktisk at det finnes en Gjesvold gård også på Vik ved Tyrifjorden/Sundvollen, men det er kanskje et vanlig gårdsnavn? --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 13:23 (CEST)

Takk for betimelige og muntre kommentarer, som alltid, Trygve Nodeland. Jeg skal prøve å oppklare litt her og der i artikkelen – ikke her. Novkasser er ikke bare i hjørnene, men jeg skal forklare! Jeg har forhåpentligvis ikke skrevet «mellom novene», men «mellom novkassene». Kjersti L. (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 16:05 (CEST)

Bedre nå, Trygve Nodeland? Jeg kunne nok ha flyttet novkasseforklaringen ned i en fotnote, men nå burde det ikke være noen tvil. Håper jeg. Kjersti L. (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 16:25 (CEST)

Leet likar, ja. Det betyr vel da at en novkasse kan forekomme midt på ytterveggen. Dette fordi bygget er laftet rom for rom? Så spørsmålet er om det heter novkasse eller nåvkasse. I trøndersk ordbok heter det nåv, se Verdalsbilder. På riksmål er det nov, eller husnov, se NAOB: Eleseus glidde som en blek aand forbi husnoverne (Markens Grøde, side 162). Dette er jo Wikipedia på bokmål og riksmål og ikke på trøndersk, så novkasse er nok riktig. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 09:39 (CEST)

Nu, Nodeland, har vi visst hengt oss opp i en detalj her, men en viktig bygningsteknisk detalj. Jeg er vant til å tenke på «nov» som hushjørne, som NAOB forklarer: «punkt hvor stokkene er føyd sammen i hjørnet av et tømmerhus, laft», selv om jeg synes «punkt» er et uheldig valgt ord … MEN jeg har måttet finne meg i at også «punktet» der laftede innervegger møter yttervegger og kommer ut gjennom denne, for å si det uprofft, kalles nov. Innkledningen kalles da novkasse. Når «hain e attom nåva», da er han definitivt bak hushjørnet! Kjersti L. (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 11:00 (CEST)

Veldig spennende lesning, har ingen problemer med å stemme for UA. Ørlite sidespor: Oldefaren min drev i sin tid nabogården (gnr.31, bnr.5), også den ved navn "Gisvold" (alternativ form: "Gisvoldmælen"). Man hadde også nabogårdene "Gisvoldløkk" og "Gisvolddal". Er det grunn til å tro at alle disse på et tidligere tidspunkt var del av samme gård? Mvh. Kjetil_r 17. jul. 2022 kl. 13:42 (CEST)

Så stas, Kjetil_r! Jeg sitter ikke ved alle lenker og dokumenter her, nå, men det virker svært sannsynlig. Skal svare deg bedre senere i dag, eller i morgen. Takk for UA-stemme! :D kj Kjersti L. (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 17:08 (CEST)

@Kjetil r, Kjersti Lie: det finnes sikkert noen nyanser og forbehold, men jeg tror at man som hovedregel kan gå ut fra at alle gårder og plasser med avledede navn en gang har vært deler av én stor navnegård. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 19:04 (CEST)

@Kjetil r, Orland:. Ja, Orland, takk, enig med deg i at det er sånn, men her er litt mer kjøtt på beinet for oldebarn Løken: Det står kanskje noe du har nytte av i Orkdalsboka, b. 3.1. På side 141 står antagelig navnet på din slektning: Erik Hermundsen Løchen, som eier av Gjesvål-lykkja. Han kjøpte den i 1797. Herr Hermundsen er nevnt flere steder (uten «Løchen», det tok han kanskje etter Lykkja. Samme navn, sånn cirka! :D) Kjersti L. (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 20:05 (CEST)

@Kjetil r: Beklaaager! Jeg hadde en stunds ekstra sløvsinn. Det var jo ikke Løken, men Kjetil r som hadde en oldefar i Orkdalen!!! Uansett: Du kan kanskje finne noe av interesse i Orkdalsboka. Kjersti L. (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 21:16 (CEST)

Humle

Jeg har lagt til tekst om Landkommisjonen av 1661. Den skulle registrere alt jordegods i Norge, herunder lunnende (herligheter, fordeler), men kunne også gi pålegg - for eksempel om dyrking av «humlehauge». Om kommisjonen gjorde et slikt pålegg for Gjesvål, vet jeg ikke. Kommisjonens resulterte i ulike jordbøker. Det fantes underutvalg for kommisjonen for hvert lagsogn. Hvilket sogn og dermed hvilken jordbok som Gjesvål falt inn under, vet jeg ikke, men det jo være at det vil stå i jordboken om det er gjort et slikt pålegg i dette tilfellet. Det er skrevet en del om landkommisjonen, og jeg har en artikkel på gang, men det kan ta litt tid.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 15:17 (CEST)

Flott at du tar saken, Trygve Nodeland. Jeg får forsøke å finne ut om det var et slikt påbud for «Gjesvåls sogn». Jeg har, som vanlig, bare sitert en kilde eller to. Kjersti L. (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 20:16 (CEST)

Endringsforslaget ditt gjorde susen (humlesusen?)!! Fine greier. Kjersti L. (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 20:19 (CEST)

Konsekvent ikke årstall for personer i denne artikkelen?

Hva menes, Frankemann? Hvorfor ikke? Kjersti L. (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 22:10 (CEST)

God kveld Kjersti L., jeg liker gjerne at det står fødsels- og dødsår i parentes bak personer første gang de nevnes. I kandidatprosesser har jeg inntrykk av at de fleste mener at denne parentesen er helt unødvendig og svekker lesbarheten. Uansett synes jeg at slikt noe må være konsekvent gjennom hele artikkelen. Så har du lys til å sette inn årstallene igjen, så gjerne det, men da synes jeg alle personene i artikkelen fortjener disse opplysningene.

Beklager at jeg ikke har mer å komme med enn formatering i denne kandidatprosessen. Men når emnet er helt ukjent, så tar lesningen form av å absorbere ny kunnskap og korrekturlesning. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 22:22 (CEST)

Takk for gjennomlesning og endringer, Frankemann. Når det gjelder større, prinsipielle endringer, mener jeg generelt at de bør drøftes her på kandidat-/avstemningssiden fremfor å endres direkte i artikkelen. I dette spesielle tilfellet: Alle årstallene for personer. Ja, de ble litt «slitsomme» i selve teksten. Den verste (for meg) var vel «En annen arkitekt, professor Odd Brochmann (1909–1992) var ikke enig i dette.» Jeg har m.a.o. ikke noe imot at de er fjernet i artikkelteksten, «brødteksten», denne gang. En annen sak er at det kanskje burde ha vært årstallparenteser bak alle personene i tidslinjen, men jeg har ikke alle, så det ville ikke ha blitt helt konsekvent. En tredje sak er at det er vanskelig å være konsekvent med fornavn, titler … i en artikkel som har utviklet seg i syv år, med alt det innebærer av flytting av tekst mm. Det er bra du har sett over dette. En fjerde (og siste) sak: Du trenger ikke beklage at du «bare» har sett på formatering. Det er en viktig del av kandidatprosessen. Alle kan ikke kunne alt om alle emner! :D Kjersti L. (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 07:12 (CEST)

En detalj, bør det ikke være stor forbokstav i billedtekster i galleriet «Supraporter i bestestua», tilsvarende i galleriet over? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 01:30 (CEST)

Det bør vel det, Ulflarsen. Jeg fikser. Jeg var bare opphengt i at det var fortsettelser av setningen over/overskriften. Takk! Kjersti L. (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 06:55 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 12:30 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Otto Ohlendorf

Kriger er fulle av historier - og dermed også av biografier. De beste biografiene er lesverdige innfallsvinkler til historien, og det er det inntrykket jeg sitter igjen med her. Denne er for det meste skrevet av Erik den yngre (diskusjon · bidrag). Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 12:56 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 12:56 (CEST)
2. For Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 22:34 (CEST)
3. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 19:12 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 21:43 (CEST)

Kommentarer

@Orland: Takk for nominasjonen. Nå i ferietiden trenger vi kanskje mer tid på kandidatprosessen, blant annet fordi jeg har en del notater liggende på kontoret (der er jeg ikke nå) i tilfelle det er spørsmål.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:58 (CEST)

Ja, jeg tenker også at tempoet er lavere i juli. Og uansett avslutter vi ikke prosessene før alt er ferdigsnakka. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 17:14 (CEST)

Ingress

• En liten språklig uklarhet helt i starten: «en så velutdannet person med utvilsomme intellektuelle evner». Har ikke alle «velutdannede» «intellektuelle evner»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 14:41 (CEST)

  Hehe, godt spørsmål. "Noen" mener at ikke alle velutdannede har intellektuelle evner, men ja kanskje det er smør på flesk. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:44 (CEST)

  Fikset Forenklet setningen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2022 kl. 10:04 (CEST)

• Etter å ha lest hele artikkelen, herunder det avsluttende kapitlet «Ohlendorf som person», har jeg et tilleggsspørsmål: hvem er de mange, inkludert psykologer som «hadde vansker med å forene den intelligente og sjarmerende mannen med de forbrytelsene han uten anger innrømmet, og avskrev ham derfor som sadist, gal eller med alvorlig personlighetsavvik.» Det jeg vel egentlig lurer på er om dette er en faglig begrunnet problemstilling, eller en observasjon vi har gjort. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 16:00 (CEST)

  Det er basert på kildene (faglige). Poenget er forøvrig vesentlig fordi Ohlendorf sammen med bl.a. Heydrich har inspirert bildet av den kultiverte og intelligente, men kalde, nazisten (dette bildet er delvis riktig blant annet mht en del ledende figurerer i SD/RSHA, men det fantes mange eksempler på det motsatte). Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:55 (CEST)

• Men alle har jo visst at intelligens - evnen til å manipulere abstrakte størrelser - ikke er noen garanti mot voldsutøvelse. Inkvisisjonen ble vel ikke gjennomført av uintelligente mennesker. Dersom kildene sier dette, er det selvsagt riktig å gjengi dem, men jeg føler nok behov for reelle sitater i referansene. Hannah Arendt reiste vel spørsmålet om man behøvde å være overbevist nasjonalsosialist for å bidra effektivt i drapsmaskineriet, men det er jo noe annet. Jeg har den samme spørsmål om bruken av ordet barbarisk. Er det hentet fra kildene eller noe vi har funnet på selv. Jeg mener jo at det en «underdrivelse». Vanligvis brukes ordet om en person og ikke en handling. De gamle barbarene hadde ikke fantasi eller evne til å gjennomføre et industrielt massemord på en effektiv måte. Og akkurat den siden av Ohlendorfs handlinger redegjøres det klinisk og godt for lengre ned i artikkelen. Faktumsbeskrivelsen er skrekkingydende, men karakteristikken tildekkende.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jul. 2022 kl. 09:32 (CEST)

  Det er naturligvis basert på kildene: "What shocked people most about Ohlendorf though, was the

  perceived disconnect between the intelligent and seemingly normal man in front of them and the barbaric crimes he described to the court." (Earl 2012 s.52) Men siden dette er en oppsummering i en faglig kilde og ikke de tilstedeværendes egne ord, passer det ikke med et direkte sitat. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2022 kl. 10:14 (CEST)

• For meg er det uforståelig at det ikke er hans handlinger de fleste var mest sjokkert over, men hans væremåte, og jeg tror vel egentlig ikke noe på det. Hvordan kan Earl vite dette? Ingen av de øvrige språkversjonene fremhever etter det jeg kan se, denne observasjonen i ingressen av artikkelen. Den gir heller ingen verdifull informasjon eller ekstrakt av det som ellers fremgår i artikkelen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jul. 2022 kl. 16:44 (CEST)

  Hilary Earls doktoravhandling var om Einsatzgruppenprosessen så vi kan trygt anta at hun er den som vet mest om dette. Det er klart at forbrytelsene var sjokkerende, men i en biografi er naturligvis personlighet, hans betraktninger og motiver sentralt. Earls poeng er ikke overraskende eller kontroversielt: I litteraturen om Ohlendorf og Einsatzgruppenprosessen er nettopp hans personlige stil og omsvøpsløse redegjørelse for mord på 90.000 mennesker og hvilken effekt dette hadde på tilhørerne et gjennomgående tema. Biografien på EN og DE wiki er mye kortere enn denne norsk så det er ikke godt sammenlignsgrunnlag mht detaljering. Men vi kan alltids diskuterte hva som skal stå i ingressen. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2022 kl. 11:09 (CEST)

Andres karakteristikker forteller oss uansett svært lite. Se på den franske ingressen, som etter min oppfatning er meget god. At de kaller ham en strålende intellektuell er unødvendig blomsterspråk, men det er den eneste karakteristikk de tillater seg. Han var nok for øvrig intelligent, men om han var en ekte og kreativ intellektuell, er jeg mer usikker på. Det er ikke viktig. Det vi imidlertid får vite gjennom denne franske ingressen er et stort antall opplysninger på rekke og rad, og som gjør at vi kan legge samme to og to. Og med et lite tillegg om at «han viste ingen anger». Slik står et monster for oss i all sin nakne sannhet. «Less is more», sier Mies og det gjelder også her. At en dommer mister besinnelsen kan jeg forstå. Hans dilletantiske og forvirrende bemerkninger om dr. Jekyll og mr. Hyde, bør vi imidlertid spare oss for. De har ingen leksikalsk verdi. At man lenker til en underholdningsroman i samme setning, finner jeg høyst upassende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 09:59 (CEST)

Fikset Enig i at det generelt er god leksikalsk stil er å la fakta tale for seg så kan leseren selv trekke konklusjoner. Men karakteristikker er også fakta og her dreier det som karakteristikk som er poengtert i gode kilder og som dessuten kom fra en sentral aktør (Musmanno var ikke en tilfeldig privatperson i salen). Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2022 kl. 11:19 (CEST)

Fint, det er jo bare slik at ikke alt det gode mennesker sier, er minneverdig. Fortsatt synes jeg at problematiseringen i siste setning er litt «enkel». Det finnes jo forklaringsmodeller i artikkelens siste avsnitt. Ingresse er blitt bedre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 16:49 (CEST)

Jeg har rundet av dette punktet i ingressen, bare påpeker dette som tema:

"For ettertiden har det vært et viktig tema hvordan en velutdannet og intellektuelt orientert person som Ohlendorf ble en ivrig massemorder."

Se også kommentar til Ulf angående sjiktet av intellektuelle som dominerte SD/RSHA. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 17:33 (CEST)

Til Erik d.y. og Trygve Nodeland: Jeg er skeptisk til bruken av begrepet intellektuell her, selv om vi har en referanse på at noen har uttrykt det. En intellektuell er ikke synonymt med én som har formell høyere utdannelse, og fordrer en kritisk distanse til makthaverne som Otto Ohlendorf under ingen omstendighet hadde, se Ralf Dahrendorfs definisjon: «As the court-jesters of modern society, all intellectuals have the duty to doubt everything that is obvious, to make relative all authority, to ask all those questions that no one else dares to ask» (se Public intellectual på engelskspråklig Wikipedia.

Foreslår derfor at setningen over (fra ingressen) kortes ned til følgende: «For ettertiden har det vært et viktig tema hvordan en velutdannet person som Ohlendorf ble en ivrig massemorder.» Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 20:43 (CEST)

Det er jeg enig i. Men det bør med at han nådde sin karrieretopp som akademiker i Berlin.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 20:55 (CEST)

Etter Einsatzgruppen

Det står:«Ohlendorfs tilnærming ble støttet av fagforeninger og middelklassen». Kan det være «Mittelstand» man mener?--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 14:55 (CEST)

Kilden er engelskspråklig og sier "Ohlendorf won the support of trade unions and the middle class by openly favoring the “lofty promises the regime had made to the middle class when it seized power,” promises that the Nazi regime had reneged on". Ingen henvisning til Mittelstand, men det kan være at noe er lost in translation via-via. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 17:40 (CEST)

Einsatzgruppen

Det står «geværkulenes holocaust». Det er mulig jeg forstår hva som menes, men jeg er ikke sikker. Er det et sitat?--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 15:06 (CEST)

Ja, formuleringen er nok ikke helt klar og konkret, men det er et mer eller mindre innarbeidet uttrykk (muligens det burde stå i anførsel) for den fasen/delen av holocaust som besto av massehenrettelser ved skyting - i kontrast til gasskamrene som ble introdusert senere. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:48 (CEST)

Fikset Utdypet i parentes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2022 kl. 11:12 (CEST)

Hilary Earl

Vedkommende omtales som både canadisk og amerikansk, men det er kanskje bare ett av alternativene som er korrekt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 15:47 (CEST)

Fikset Ja det er litt uklart så jeg fjernet nasjonalitet og spesifiserte bare at hun er professor ved Nipissing (ja det er navnet) i Canada. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 17:26 (CEST)

Tu quoque

Vi har ingen artikkel for dette begrepet, så det uttrykket burde kanskje oversettes eller forklares.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 16:13 (CEST)

Ad hominem-argument, men står litt skjult nedi artikkelen. På norsk kunne vi kanskje si "hva med deg da" eller "du da?"? Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:51 (CEST)

Fikset Delvis. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 17:36 (CEST)

Nevnes minst tre ulike steder i teksten at han gikk inn i SD, holder med én gang. Ulflarsen (diskusjon) 14. jul. 2022 kl. 22:12 (CEST)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2022 kl. 22:33 (CEST)

Dette avsnittet:

«Ohlendorfs grundige og ærlige rapporter, Meldungen aus dem Reich, var basert blant annet på kartlegging av vanlige tyskeres syn på propagandaen, krigen, økonomi, nyhetene og mange forhold ved dagliglivet i Tyskland. Ohlendorf hadde en stor stab til rådighet for å utføre dette arbeidet og data ble innsamlet av informanter. Rapportene ble sendt Himmler som mislikte rapportene og nektet Hitler å se dem. Himmler avviklet rapportserien 20. juli 1944, samme dag som attentatet mot Hitler.[36]»

-gjentas i sin helhet under, foreslår at det slettes. Ulflarsen (diskusjon) 14. jul. 2022 kl. 22:23 (CEST)

Fikset Ryddet og laget ny seksjonsoverskrift. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2022 kl. 22:42 (CEST)

Denne påstanden:

«Himmler var svært tilfreds med Ohlendorfs innsats på østfronten og i oktober 1944 ble Ohlendorf forfremmet til Gruppenführer.»

-og denne:

«Himmlers motvilje mot Ohlendorf skal ha blitt styrket da han fikk høre at Ohlendorf hadde spart livene til jødiske arbeidere på et kollektivbruk.»

-kan vel ikke samtidig være sann? Ulflarsen (diskusjon) 14. jul. 2022 kl. 22:50 (CEST)

Fikset Enig, det er pussig. Jeg fjernet deler av dette fordi det er et lite poeng og ikke så veldig gode kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2022 kl. 18:41 (CEST)

Det er en rekke referanser i ingressen. Alt er dokumentert i selve artikkelen, og referansene i ingressen bør derfor fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 23:36 (CEST)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2022 kl. 13:20 (CEST)

Har skrevet ut og lest korrektur, skal prøve å få det inn i løpet av dagen. Er en del igjen før jeg kan stemme for denne artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 18. jul. 2022 kl. 14:19 (CEST)

Flott, takk Ulf. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2022 kl. 14:38 (CEST)

Dette:

«Ohlendorf avslørte til å begynne med ikke noe om sin tjeneste på østfronten, og var tilbakeholden med å snakke om aktivitetene der. Han innrømmet at han hadde ledet drapet på rundt 90 000 sivile, og beskrev i sjokkerende detalj de forskjellige drapsmetodene Einsatzgruppene brukte.»

For brå overgang, han avslørte ikke noe - så avslørte han alt... Bør omskrives, muligens bør avsløringene flyttes lenger ned. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 00:40 (CEST)

Fikset Tidslinjene ble litt uklar, men det er litt detaljert og ikke avgjørende så jeg snudde litt om på avsnittet. Mulig at det var i amerikansk varetekt og saken mot Kaltenbrunner han avslørte alt, men det blir som sagt veldig detaljert og ikke avgjørende. Det vesentlige er at han ikke avslørte alt med en gang. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2022 kl. 11:14 (CEST)

Dette, under Selvforsvar:

«Ohlendorf argumenterte med at de måtte drepe alle jødene fordi de sympatiserte med bolsjevikene. De måtte ifølge Ohlendorf også drepe alle barna fordi de ville vokse opp og bli fiender av det tyske riket når de fikk vite at foreldrene var drept. Utryddelsen av jødene var ifølge denne argumentasjonen militært nødvendig og legitimt selvforsvar i den totale krigen mot bolsjevismen.»

-er gjentakelse fra flere andre steder i artikkelen, bør omskrives/sløyfes. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 16:28 (CEST)

Denne setningen:

«Ohlendorf unnvek å svare på om han selv anså alle jøder de drepte som sikkerhetsrisiko.»

-siste før Dom og henrettelse, synes å bli motsagt av det som står tidligere i artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 16:38 (CEST)

Denne setningen:

«Ohlendorf mente dødsdom var en grov urett fordi han hadde samarbeidet fullt ut med de allierte, og medvirket til sakene mot andre tiltalte burde han få en mildere dom.»

-er uklar, siste ledd bør tydeliggjøres. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 16:40 (CEST)

Usikker på hva du mener her @Ulflarsen Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 17:26 (CEST)

Til Erik d.y.:

Dette: og medvirket til sakene mot andre tiltalte burde han få en mildere dom - mangler det ikke noe der, f.eks og da/siden/i og med at han hadde medvirket til sakene mot andre tiltalte burde han få en mildere dom? Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 20:28 (CEST)

Fikset Ah ja, nå ser jeg feilen som er fikset. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 12:05 (CEST)

«Tilhørerne ble sjokkert av kontrasten mellom den intelligente, høflige, normale mannen og de barbariske forbrytelsene han redegjorde for i retten. På grunn av denne kontrasten brukte dommeren uttrykket «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» om ham»

-er nevnt flere ganger i artikkelen, bør omskrives/fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 17:02 (CEST)

Fikset Nevnt bare ett sted nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 17:27 (CEST)

Under hovedseksjonen Etterspill og vurderinger kommer Rettsprosessen, stort sett en gjentakelse av rettssaken. Bør enten fjernes i sin helhet, eller sterkt skjæres ned/omskrives, så det fremkommer andre momenter enn under selve seksjonen om rettssaken. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 17:05 (CEST)

Jeg skal sortere stoffet bedre slik at kommentarer og analyser kommer for seg mest mulig adskilt fra beskrivelse av hendelser i rettssalen. Dette vil ta litt, dvs gjøres etter ferien. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 12:07 (CEST)

Fra ingressen:

«Det var en tydelig kontrast mellom den intelligente, høflige, normale mannen, og de barbariske forbrytelsene han redegjorde for i retten. For ettertiden har det vært et stort spørsmål hvordan en velutdannet og intelligent person som Ohlendorf kunne bli en ivrig massemorder.»

For det første er det vel ikke uvanlig at forbrytere ter seg bedre i retten, enn når de utfører forbrytelsen. Vedrørende «stort spørsmål», fra hvem? Jeg er ikke forundret over at han kunne bli en ivrig massemorder, tvert i mot tror jeg svært mange kunne blitt det, gitt omstendighetene. Følgelig undres jeg om de to setningene over bør sløyfes, den første fordi den er selvsagt, den siste fordi den er tvilsom. I stedet bør det komme noe som forklarer at dette var det første oppgjøret med holocaust, det er forklart i selve artikkelen, men ikke nevnt i ingressen. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 17:21 (CEST)

Denne kontrasten har blitt poengtert i flere kilder, så det er tydelig at dette var særlig påfallende i Ohlendorfs tilfelle (feks: "What shocked people most about Ohlendorf though, was the perceived disconnect between the intelligent and seemingly normal man in front of them and the barbaric crimes he described to the court." (Earl 2012 s.52).) Han utmerket seg også ved å snakke åpent og presist om massemordet (i motsetning til de andre), dog uten å erkjenne straffeskyld. I artikkelen er dette beskrevet ved at folk møtte opp bare for å se ham i askjon i rettssalen. Jeg mener derfor vi ikke kan trekke våre egne konklusjoner om dette punktet.

Også den andre setningen mener jeg bør stå, jeg har dog moderert den litt ved å si at det har vært et tema. Daniel Goldhagen, Michael Wildt, Christian Ingrao mfl forskere har fokusert på den typen nazister/massemordere som Ohlendorf: De utgjorde i SD/RSHA et ungt, velutdannet sjikt som sto bak holocaust, de var ikke ukultiverte, uinformerte bøller av SA-typen. Så selv om det fra et perspektiv kanskje ikke er overraskende at han ble massemorder, er det samtidig klart at det har vært et viktig og ikke trivielt tema (Ingrao har feks en forklaring på hvorfor intellektuelle som Ohlendorf ble massemordere).

Jeg har utvidet ingressen med info om forsvarets juridiske argumenter samt kontekst for Einsatzgruppenprosessen. Dermed er ingressen mer balansert med flere vesentlige momenter. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 17:22 (CEST)

Kommentar, så langt: Interessant og viktig artikkel, men trenger en del mer innsats før jeg kan stemme for den. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 17:05 (CEST)

Avsnittet Kort akademisk karriere

Det står i dette avsnittet: «Han og Jessen ble i desember 1934 presset ut av sine stillinger i Kiel fordi de motarbeidet det han kalte «nasjonalbolsjevisme» (som trolig viste til universitetsfolk som sympatiserte med SA). De to arbeidet med økonomiske teorier som ikke fulgte partilinjen. » Leser man Neue Deutsche Biographie blir man kanskje litt klokere på dette området.

Ohlendorf var for næringsfrihet og motstander av statens innblanding i det private næringsliv, også under krigsforberedelsene. Han mente at statsmakten skulle innordne seg næringslivet, og i særdeleshet støttet han den såkalte Mittelstand. Dette medførte at han fikk høye stillinger i «Reichsgruppe Handel», et slags handelsforbund som forhandlet med myndighetene om tvangssammenslåingen av virksomhetene. Han presiserte under rettssaken at han motstander av det kan kalte nasjonalsosialistenes «kulturbolsjevisme».

Det bør også nevnes at han i Berlin faktisk nådde høydepunktet i sin akademiske karriere, da han i 1935 ble avdelingsleder i ved handelshøyskolen i Berlin (Abteilungsleiter am Institut für angewandte Wirtschaftswissenschaften der Handelshochschule Berlin). --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 17:07 (CEST)

Takk for tips. De (mest engelskspråklige) kildene jeg har brukt har vært litt upresise om disse tingene, kanskje fordi en del har vært lost in translation (navn på institusjoner etc). Skal prøve å få oppgradert dette punktet etter ferien. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 11:29 (CEST)

Oppfyllelse av plikt

Et par avsnitt i Der Spiegels reportasje i nr 6/1948 som det er viste til i referansene, kan kanskje være vel så beskrivende for Ohlendorfs personlighet som noe annet. Dommeren spør - i to omganger - om han ville være villig til å ta livet av sin søster. Først mener Ohlendorf at spørsmålet er upassende (frivolt), men så minner dommeren ham om at det var unormale omstendigheter, hva i et slikt tilfelle. Da svarer Ohlendorf: «Wenn diese Forderung unter den gleichen Voraussetzungen an mich gestellt worden wäre, d. h. im Rahmen eines mehr als militärischen, unbedingt notwendigen Befehls, dann hätte ich diesen Befehl erfüllt!» Hvis det var ubetinget nødvendig, ville han gjøre det, ta livet av sin søster. Det er som å gå rett inn i romanen Tysktime av Siegfried Lenz, om forholdet mellom ureflektert pliktutøvelse, kollektiv og individuell skyld samt moralsk ansvar. At han var så skrekkelig intelligent er ikke viktig, det hjelper faktisk ikke, dersom han er skrudd sammen slik at han ikke vurderer om han skal oppfylle den plikt han blir pålagt eller ikke. Jeg vil anta at det var blant annet dette fenomen i den tyske krigsmakten inntil 1945, som førte til at Wolf von Baudissin kjempet igjennom strategien om Innere Führung i den krigsmakten som fulgte fra 1950. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:06 (CEST)

Det er interessant. Men per nå har jeg ikke noen annen kilde og det er vanskelig å generalisere fra denne konkrete episoden i rettssaken til personlighet. Det gjennomgående tema i rettsoppgjøret og diskusjoner i ettertid har vært superior order (plikt til å følge ordre og i hvilken grad det fritar underordnete fra ansvar). Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 12:02 (CEST)

Forsøkte å legge inn byline på bilde i infoboks (et krav), fikk det ikke til, noen andre som kan fikse det? Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 20:47 (CEST)

Fikset Via Wikidata (krøkkete å legge inn byline på WD). Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 11:31 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 12:30 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

August

Eurovision Song Contest 2005

De siste ukene har vi har artikler om femten årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. I dag nominerer jeg én ny, og jeg tenker å fortsette å legge fram en ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (og hvis det går som i tidligere uker, så vil 90sveped (diskusjon · bidrag) også dukke opp og bidra til å utvikle artikkelen videre de nærmeste dagene). Mvh. M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:21 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:21 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:36 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 00:45 (CEST)

Kommentarer

Jeg merker meg en ting. Libanon står i infoboks under "trakk seg". Om dette merker jeg meg følgende: Libanon var påmeldt med et bidrag som de trakk. Derimot, for meg som er ganske godt kjent med disse sidene, er dette likevel ikke oppføring her vanlig bruk i denne boksen. Det føres vanligvis bare opp for land som deltok året før, men ikke dette året. Og Libanon deltok ikke i 2004. Kronny (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:55 (CEST)

Tror grunnen til at Libanon er oppført under "trakk seg" i infoboksen, er at de var med på den offisielle listen over deltakende land for 2005. De hadde valgt et bidrag og skulle delta. Men siden libanesisk TV forbyr å vise program med israelsk innhold, og EBU krever at Eurovision Song Contest sendes i sin helhet, måtte landet trekke seg fra konkurransen. Dette skjedde etter at fristen for å melde seg av konkurransen hadde gått ut.

I 2006 var Serbia og Montenegro også påmeldt til å delta, og etter de hadde valgt et bidrag, ble det uenigheter om at vinnerbidraget var den rettmessige vinneren av den nasjonale finalen. Dette førte til at de valgte å trekke seg fra konkurransen, også etter at fristen for å melde seg av hadde gått ut.

I 2019 trakk Ukraina seg fra konkurransen etter at vinnerbidraget nektet å skrive under på kontrakten med kringkasteren om deltakelse i Eurovision Song Contest. Siden kringkasteren fikk avslag fra de andre deltakerne i den nasjonale finalen, trakk Ukraina seg fra konkurransen. Også etter at fristen for å melde seg av hadde gått ut.

Poenget er at det er riktig at Libanon står oppført som "trakk seg" i infoboksen. Men tror nok vi må se på de andre Eurovision-årene og se om vi kan flytte land som "trakk seg" til land som "ikke (var) med". Mvh. 90sveped (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 18:55 (CEST)

Jeg er fullstendig klar over dette. Forskjellen på Libanon og de andre du har nevnt, er at Serbia og Montenegro deltok i 2005 og Ukraina i 2018. Kronny (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 13:55 (CEST) Føyer til: Om de trakk seg eller ikke var med er ikke viktig. Her er det brukt "Ikke med" for land som ikke var kvalifisert i årene før semifinaler ble innført, men akkurat det samme gjelder der, at de er med på land som deltok året før, men ikke dette året. Et eksempel er 1996, da syv land ikke kom gjennom forhåndskvalifisering, men bare de fem av disse som var med i 1995 er tatt med i boksen. Kronny (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 19:09 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 14:29 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Åse Frøyshov

Enda en interessant artikkel fra Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) som gjør en fin innsats for å skrive om kvinnelige kunstnere - som er anerkjent som et struktuelt forsømt område innenfor Wikipedia. M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:20 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:20 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:35 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 00:44 (CEST)
4. For Frankemann (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 21:26 (CEST)

Kommentarer

Bakgrunn

Kapitlet har en redegjørelse for hvordan kunstnerens barndomshjem har vært og foreldrenes aktivitet. Moren «arbeidet der det trengtes mest». Det uttrykkes at hun anså «far som dristig, nyskapende og grensesprengende, mens hun fremhever morens arbeidsomhet». Den biograferte mener hun har det beste fra hver av foreldrene: «Jeg tror jeg må ha fått en kombinasjon av deres egenskaper!». Så sies det noe om hvilke temaer man kunne snakke om i barndomshjemme og hvilke som ikke ble tatt opp. Opplysningene er detaljerte, kanskje trivielle, men jeg synes først og fremst at fremstillingen blir privat og uten tydelig leksikalsk verdi. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 12:06 (CEST)

Kjersti kommenterer: Da har jeg gjort endel endringer, særlig forenklinger – og forhåpentligvis forbedringer. Teksten viser fortsatt hva slags bakgrunn hun kom fra, uten å gå i detalj.

«Nonfigurativt» og/eller «abstrakt»

I artikkelen brukes disse ordene om hverandre, selv om de ikke nødvendigvis er synonymer. I avsnittet om det nonfigurative forekommer for eksempel et sitat der ordet abstrakt brukes. Det bør avklares.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 12:06 (CEST)

Kjersti kommenterer: Abstrakt trenger ikke være nonfigurativt, men nonfigurativt er abstrakt, er det dét du mener? Jeg har endret ordbruken i ingressen, og forklart litt om abstrahering av motivet under KUNST. OK? At kunsthistorikerne jeg har sitert, har valgt å bruke abstrakt, kan jeg ikke endre. Ellers er begge begrepene blålenket og fører til – samme artikkel! :D

Det jeg mener er at vi i utgangspunktet har figurativ kunst og så fikk vi abstrakt kunst. Den abstrakte er en abstrahering av en figur, men fortsatt en figur. Det er altså ennå ikke nonfigurativt. Når funksjonen av en etterlikning faller bort har vi noe nonfigurativt. Kanskje vil man finne dette i en ren komposisjon. Blant folk flest, vil disse begrepene gå om hverandre, og jeg tror kanskje de vil bruke ordet nonfigurativt når det er noe de ikke forstår hva er. I artikkelen synes disse begrepene å gå om hverandre. Jeg er usikker på om det skyldes kildene eller om det skyldes oss. I overskriften brukes ordet nonfigurativt, mens det i sitatet tales om å «arbeide med abstraksjon». At man gjenkjenner Rian og Tiller i hennes verker, kan jo kanskje tyde på at det dreier seg om abstraksjon. Dersom det er korrekt at kildene taler om abstraksjon, må vi ikke omskrive det til nonfigurativt. For da er det tale om figurer, de bare er abstrahert for oss.--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 17:36 (CEST)

Konkret om det abstrakte

Det står: «I starten av karrieren hadde hun en forestilling om at billedvev måtte være figurativt, som hele billedvevtradisjonen i Norge tilsa.» Her kan vi kanskje sjekke kilden, for det er ikke riktig at «hele billedvevtradisjonen» tilsa at billedvev måtte være figurativt. Hannah Ryggen vevde «abstrakt» allerede i 1930-årene. (Skyndsom ilføyelse: Ifølge Wikipedia). Kanskje var det flere også, jeg vet ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 12:48 (CEST)

abstrakt – men figurativt, vel? (Hannah Ryggen). Forøvrig enig med IP-adressen nedenfor. Kjersti L. (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 13:27 (CEST)

1930-årene er ungt i billedvevsammenheng. Gå lengre tilbake, og du vil trolig ikke finne mye abstrakt de første 1000 årene. Så å la Hannah Ryggen få en så viktig rolle i dette er trolig som å konstruere en ny sannhet, og det er vel ikke noe Wikipedia skal gjøre? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 27. jul. 2022 kl. 13:21 (CEST)

Jeg har ikke foreslått noen ny sannhet, men foreslått å kontrollere det som fremstår som en uriktig opplysning, og som kanskje bygger på en misforståelse. Det er utenkelig for meg at en forfatter eller den biograferte selv, kan uttale seg om norsk billedvevtradisjon uten å ta Hannah Ryggen i betraktning. Ryggen er 20 år eldre enn Mondrian, så hun var nok tidlig, men neppe alene. Else Marie Jacobsen er et eksempel på det samme; konkret, deretter abstrakt og noen ganger nonfigurativt, se gjerne om dette i Norsk kunstnerleksikon: https://nkl.snl.no/Else_Marie_Jakobsen. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 13:48 (CEST)

Pinsebevegelsen

Pinsebevegelsen åpenbart til hinder for Frøyshovs utvikling. Det jeg ikke får vite er hva deres innvendinger til kunsten besto eller består i. Når det vektlegges i denne grad som det skjer i artikkelen, burde vi kanskje fått vite mer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 12:06 (CEST)

Kjersti kommenterer 26.07.: Siden i går har jeg lest om pinsebevegelsen til øyet ble lite og surt. Jeg håper forklaringene jeg har lagt inn er tilstrekkelig til at man forstår hvorfor det – i første omgang – ble lærerskolen og ikke SHKS.

Hoi! I dag var du streng, Nodeland! Jeg har nok stort sett sitert det som sto i kildene. Jeg skal svare/gjennomgå stoffet på nytt. Ikke akkurat nå, men forhåpentligvis i løpet av dagen. Kjersti L. (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 14:20 (CEST)

En liten forklaring, Nodeland, før jeg kaster meg over en gjennomgang av det du påpeker: Noen ganger har jeg ikke vitenskapelige – eller helt nøkterne – kilder å forholde meg til. Da kan det nok bli noen vel «private» utsagn, basert på de kildene jeg har. Uten leksikalsk verdi trenger de likevel ikke være, hvis de sier noe viktig om hvorfor den omtalte er blitt som hun er. Mener nu jeg, men jeg skal, selvsagt, lese gjennom og være så nøktern jeg bare kan. Kjersti L. (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 15:53 (CEST)

Og det er et dilemma, som jeg godt forstår. For meg har disse uttalelsene ikke tydelig leksikalsk verdi, men det kan det jo være det vil falle skjell fra mine øyne - eller ikke. I artikkelen om Konrad Adenauer har jeg kommet inn på foreldrenes patologiske temperament, i det jeg skriver: Konrad Adenauers foreldre var ikke enkle mennesker å ha med å gjøre, og begge hadde et eksplosivt temperament. Denne egenskap fikk også Konrad, men han hadde i tillegg evnen til å beherske seg, og kunne i et iskaldt raseri opptre svært ubehagelig. Akkurat dette har jeg fra en tysk biografi, som nok var enda tydeligere med hensyn til foreldrenes psyke. For en embetsmann å være uenig med Adenauer kunne være en traumatisk opplevelse. I vårt tilfelle er foreldrenes egenskaper mer generelt beskrevet, og i tillegg er "kilden" nærmest selvbiografisk. Det peker vel i retning av en ekstra gjennomgang, - som vi nå får. Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 16:14 (CEST)

Da har jeg gjort endel endringer, som «svar» på Trygve Nodelands innspill. OK? Kjersti L. (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 16:47 (CEST)

Det står: "det var utelukket å bli kunstner eller kunsthåndverker i pinsevennmiljøet den gang". Lengre ned modifiseres dette slik: "Det var Bibelen og det talte ord som var vesentlig, og Frøyshov møtte liten forståelse for kunstens betydning". I Dagen (Bergen), fredag 19. juni 2020, som det vises til, og som vel har "greie på religion", stilles det et spørsmål om hvorvidt pinsevenner er lite opptatt av kunst. De vet ikke sikkert. I en av kildene uttaler hun "Det var helt utænkeligt, at jeg kunne blive kunstner. Vi levede et strengt menighedsliv, hvor jeg ikke kunne gå i biografen, hvor dans var forbudt, og hvor alkohol var helt udelukket. Det var alt for farligt at komme på kunsthøjskolen, og jeg var ikke den, der gjorde oprør. Jeg var den søde pige, der aldrig sagde nej til min mor og far, fortæller Åse Frøyshov." Det er subjektivt riktig, men vi har vel ikke egentlig noen kilde som forteller oss at det er objektivt korrekt. At hun måtte gjøre opprør. Dersom vi skal gjengi disse kildene, der det er hun som taler, må vi passe oss for å la dem felle en dom over hennes foreldre. Vi kan ikke vite hva de ville ha sagt dersom opprøret hadde kommet tidligere. Jeg ser at det skrives noe om et billedforbud i visse miljøer, men vi kan ikke dedusere den kunnskapen over dette livsløpet. Det er OR. Hva som foregikk over kjøkkenbordet, vet vi ikke. Dersom teksten skal stå, bør det være helt tydelig at det er Frøyshov som taler hele tiden, og at det ikke er en selvstendig biografs vurdering. Nå er det en part som taler, og det må være tydelig. Trygve Nodeland (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 18:28 (CEST)

@Trygve W Nodeland, Kjersti Lie: Jeg mener at dette med pinsevenn-bakgrunnen er tilfredsstillende beskrevet i artikkelen slik det står. I en kort leksikonbiografi kan vi betraktede den biografertes utsagn som gyldige. Vi trenger ikke drive en granskende undersøkelse av om det virkelig var slik at pinsevennene i hennes oppvekst hadde en skeptisk holdning til billedkunst, og hvorfor det var slik. Basert på det jeg selv vet om kultursynet i norske lavkirkelige miljø (som bedehus, indremisjon og frikirker) gjennom 1900-tallet, er det innlysende at det fantes en reell og sammensatt skepsis. Jeg tror at bildeforbud er den minste faktoren, men at det i like stor grad var ulike utslag av pietisme som gjorde seg gjeldende: kunst for kunstens egen skyld var prangende og unødvendig, og kunstsektoren ble assosiert med urbane, utsvevende miljø. Men dette er bare private, korte teorier - og jeg mener som sagt at vi ikke trenger å gå dypere inn i det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 13:11 (CEST)

Enig i dine synspunkter, M O Haugen, men jeg har gjort noen endringer. Jeg ble vel litt satt ut av alle påpekningene. Du må gjerne tilbakestille, hvis du synes det ble litt overkill med pinsebegrunnelser. Kjersti L. (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 13:15 (CEST)

@Trygve W Nodeland, Orland:: Jeg vil bare tilføye at jeg syntes det var greit å få påpekt når det er ÅF selv som har sagt og ment; og noe om de abstraherte figurative motivene. Kjersti L. (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 13:21 (CEST)

@Kjersti Lie: Det er fint at du synes det er greit med påpekninger, og kan forstå at det noen ganger er en påkjenning. Det er en påkjenning å diskutere. Slik er det også når man selv blir karakterisert, men man kan ikke bry seg om det. Det er lett å trykke på enterknappen. Av og til tenker jeg at det er litt trangt under taket i disse prosessene, men når kritikken blir akseptert er alt i orden. Og jeg har ikke alltid rett. Men artikler som har verdi for almenheten, vil jeg gjerne beskjeftige meg med. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 14:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 14:29 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gustav Struve

Dette er antagelig en person du ikke har hørt om tidligere, hvis du ikke er dypt inne i tysk politisk historie. Men det er en interessant historie, godt lagt fram. Biografien er hovedsakelig skrevet av Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag), og den inngår i et større listeprosjekt om Det tyske demokratiets pionerer som han jobber med. Samtidig nominerer jeg en annen biografi fra det samme prosjektet: Georg Herwegh. mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 13:09 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 13:09 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 16:14 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 21:46 (CEST)
4. For History-Culture-Philosophy (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 22:22 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 09:12 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen:

«Han arbeidet som dommer i Jever, men kom i konflikt med myndighetene i revolusjonsåret 1830, og sluttet i stillingen.»

-er det rimelig å omtale 1830 som et allment revolusjonsår? Var det ikke mest i Frankrike at det var revolusjon det året? Ulflarsen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 21:42 (CEST)

@Ulflarsen: Takk for spørsmålet. Det er Deutsche Biographie som skriver det slik: «Wegen Konflikten mit dem Ministerium gab S. dieses Amt im Revolutionsjahr 1830 wieder auf.» Det siktes nok til det som skjedde i Frankrike. Struve var revolusjonær, og bodde ikke lengre unna Frankrike enn at han nok var orientert, og ble inspirert, og jeg oppfatter at det er det man mener. Jeg kjenner ikke til at han deltok i noe opprør i Jever dette året. Jeg har endret setningen i artikkelen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 14:16 (CEST)

En digresjon, har denne karen noen forbindelse med Friedrich Georg Wilhelm von Struve? Hvis ikke, kanskje vi uansett burde legge en lenke til han i en seksjon med se også? Ulflarsen (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 10:57 (CEST)

Jeg ser ingen forbindelse mellom dem i Deutsche Biographie. Den ene er født i München, den andre blir født i Altona. Gustav var av adelsslekt (Huset Struve), mens Friedrich ble adlet som følge av sine prestasjoner. Det finnes veldig manger "struver", jeg ser ikke en god nok grunn til å binde dem sammen p.t., men kan lete videre! Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 13:16 (CEST)

Den er god, da lar vi det være. Ulflarsen (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 19:56 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 12:11 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Georg Herwegh

Dette er antagelig en person du ikke har hørt om tidligere, hvis du ikke er dypt inne i tysk politisk historie. Men det er en interessant historie, godt lagt fram. Biografien er hovedsakelig skrevet av Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag), og den inngår i et større listeprosjekt om Det tyske demokratiets pionerer som han jobber med. Samtidig nominerer jeg en annen biografi fra det samme prosjektet: Gustav Struve. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 13:10 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 13:10 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 16:15 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 19:55 (CEST)
4. For History-Culture-Philosophy (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 22:23 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 12:12 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 12:11 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 2004

De siste ukene har vi har artikler om seksten årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. I dag nominerer jeg én ny, og jeg tenker å fortsette å legge fram en ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (og hvis det går som i tidligere uker, så vil 90sveped (diskusjon · bidrag) også dukke opp og bidra til å utvikle artikkelen videre de nærmeste dagene). Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 14:54 (CEST)

Eg er spent på Eurovisjonsfinale i Ukraina, landet som stakk av med seieren i år, med "Stefania" av Kalush Orchestra Mathias Ahoy! (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 16:32 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 14:54 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 18:47 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 19:55 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 17:59 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over stortingsrepresentanter 1916–1918

Mens vi ellers har jobbet oss bakover fra periode til periode med stortingsrepresentanter og har kommet til 1993, har GAD (diskusjon · bidrag) gjort et tidshopp og nedslag i denne perioden for 100 år siden. Jeg er ikke sikker på hvorfor det ble akkurat denne perioden, men det er gjort en ryddig og grundig arbeid med både oversikten/lista og med de enkelte biografiene. Ukomplisert og klar God Liste, i mine øyne. M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:03 (CEST)

God Liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:03 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 21:04 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 00:07 (CEST)
4. For Bksm (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 18:42 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 12:14 (CEST)

Kommentarer

• Er det en grunn til at en del etternavn står i kursiv?
  Eks: «Michelet hadde permisjon fra 1. juni 1916 og ut sesjonen.» Mvh. 90sveped (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 21:06 (CEST)
  • Svar: Dette er i merknadsrubrikkene til det enkelte valgdistrikt og er et forsøk på å gjøre det tydelig hvilken representant merknaden gjelder. Jeg har prøvd begge deler og syntes det med kursiv var best. Hilsen GAD (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 21:56 (CEST)
    • @90sveped, GAD: Jeg har i utgangspunktet stor respekt for at Wikipedia-skrivere velger de løsningene som de synes faller mest naturlig. Men i denne spesielle lista synes jeg det hadde vært best å putte disse merknadene inn i merknadskolonnen i tabellene, i stedet for å legge dem under tabellene for hvert enkelt fylke. Jeg har gjort en prøveredigering her for å vise hvordan dette kan se ut for Liste_over_stortingsrepresentanter_1916–1918#Hedemarkens amt. Hvis vi kan gjøre det slik, blir jeg gjerne med på redigeringsdugnad. Hvis denne løsningen ikke ønskes, kan min redigering reverseres. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 15:18 (CEST)

Ordet «naturlig» er vel av de mer misbrukte vi har, så jeg vil ikke bruke det om den løsninga jeg har valgt. Men det ligger jo en tanke og ei vurdering bak. Jeg misliker tabeller der enkelte kolonner/felt kan ha nærmest «uendelig» størrelse, enten dette blir i lengden eller i høyden. Sånn sett er den siste spalten allerede uheldig. Kanskje burde verv i presidentskapet slås sammen med komiteene eller noe slikt. (Jeg har også vurdert å erstatte partinavn med forkortelser, for å få et smalere utseende.) Grunnen til at spørsmålet dukker opp, er vel at jeg har valgt mer fyldig omtale av permisjoner og liknende enn det som er vanlig i nyere lister. Jeg godtar absolutt om flere mener at Orlands varient er best, men tviler på at jeg prioriterer å delta på den da nødvendige dugnaden. Hilsen GAD (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 16:31 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 17:56 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sjønstå

En fin, passe lang presentasjon av ei tidligere veiløs grend i Nordland som plutselig ble mellomstasjon i et bergverkseventyr. Pent framstilt og fortalt av Frankemann (diskusjon · bidrag). Jeg synes kanskje balansen mellom gårdshistorien og gruvetidshistorien kunne vært noe bedre, men det er ikke fatalt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 14:11 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 14:11 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 18:19 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 22:22 (CEST)
4. For Fascinerende lesning. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2022 kl. 20:32 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:18 (CEST)
6. For--Kjersti L. (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 14:02 (CEST)

Kommentarer

Kjersti-kommentarer

• Det var artig å lese om Sjønstå! Et spørsmål/tilbud: Jeg liker å se en situasjonsplan over slike anlegg når de omtales. Finnes det noe for Sjønstå? Hvis ikke: Er det interesse for at jeg køler ned en skisse basert på norgeskart.no, slik jeg har gjort for Gjesvål og Nordre Ekre?

Ja, takk Kjersti L., gjør gjerne det! De skissene du har laget var veldig fine. Frankemann (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 20:46 (CEST)

Jeg har mailet deg kopi av en situasjonsoppmåling fra 1942, Frankemann. Vi avtaler pr. mail – og jeg laster opp det vi blir enige om! Kjersti L. (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 10:33 (CEST)

Jeg har sendt deg en mail med et utklipp fra norgeskart.no. Kanskje du kan markere hva som er/var i hvilke hus da anlegget var i bruk/drift? Jeg har spurt arkivet hos RA om de har noen situasjonsplan. I så fall er nok det bedre enn mine streker. Vi får se hva de sier.

• Jeg synes det er unødvendig med bildetekster som «Legg merke til de små avstandene mellom husene», spesielt ettersom avstanden er enda mindre på et av de andre bildene. Man ser det uten en slik påpekning, evt kan det stå at avstanden mellom husene på det minste er XX meter?!

Jeg endret til "husene står tett" (kan også sløyfes siden det fremgår av bildet). Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2022 kl. 20:34 (CEST)

Kanskje beste å fjerne helt. Frankemann (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 20:46 (CEST)

• flere kommentarer kommer kanskje – her – ved grundigere gjennomlesning. Kjersti L. (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 13:13 (CEST)

Ja, kom gjerne med flere kommentarer. Frankemann (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 20:46 (CEST)

04.08.-kommentarer: Da har jeg fått tilsendt fredningsvedtak fra RA, med en meget dårlig skannet situasjonsplan. Jeg skal se hva jeg får ut av det. Jeg videresender mailen til deg, Frankemann. Kanskje vil du utvide artikkelen med noe av materialet i vedtaket.

• Brødre-antagelsessetningen kan (bør?) slettes: «[…] dette er den før nevnte Baard Pedersøn og i tillegg Guttorm Pedersøn. Det kan tenkes at disse er brødre.»

Ja, gjerne, de leserne kan gjøre samme antagelse som historikeren som har fremsatt hypotesen. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

• I innledningen står det om en grend – og om 300 innbyggere. Deretter om fredning av Sjønstå gård. Med 300 innbyggere var det antagelig flere gårder/tun. Jeg savnet noe om hva som skjedde med dem (bortsett fra fraflyttingen). Det var litt uklart. For meg.

Altså, her var jeg veldig usikker på om jeg ville ha med denne informasjonen. Kildene jeg har tilgang til sier i alle fall ikke noe om hvor alle disse bodde, men neppe kunne det ha vært mer enn noen få som bodde på de gamle gårdene. Tror nok det var flere tjenesteboliger og andre hus der for hundre år siden enn i dag. Noen kunne også ha bod på gårder og i hus i nærheten og reist til Sjønstå hver morgen/kveld. Mulig at det viktigste var at mange var unge og ugifte menn som bodde i brakker. Jeg er altså litt skeptisk til det store antallet, men tror nok også at mange arbeidsfolk var nødvendig for alt som skulle gjøres i forbindelse med jernbanedrift og omlasting. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

Ytterligere undersøkelser leder meg til folketellingen i 1920: Folketelling 1920 for 1841 Fauske herred, 1920, s. 37 – Tellekrets Sjønstå. Her kan en se at det var rundt 180 bosatte personer på Sjønstå, men noen husholdninger noen steinkast unna er også med. Da er det kanskje ikke helt usannsynlig at det noen år før kunne ha vært enda 120 personer mer. Hilsen Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 22:22 (CEST)

• Disse setningene kan kanskje få komme litt lenger opp? «Ved folketellingen i 1865 bodde det 21 personer på Sjønstå, fordelt på tre husstander. Av disse var 10 barn». Kanskje foran denne, så det blir litt orden i kronologien? «Denne gården ble i 1891 solgt til Sulitjelma gruber.»

Ja, enig. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

• Informasjonen om sjøbruk på Finneid og rorbua i/på Skrova er skrevet inn to ganger. Nok med én, ettersom de står nokså nær hverandre i én og samme seksjon?

Ja, enig. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

• «I pionertiden til Sulitjelma gruber ble kobberkis fraktet med hest om sommeren fra Langvatnet i Sulitjelma og ned til Sjønstå.» Hvorfor det? Ja, det er rimelig klart med setning om dampskipskai og grundigere forklaring senere, men setningen kan kanskje likevel utvides med … for videre frakt ... et eller annet?

Har forklart hvordan kobberkisen ble fraktet videre fra Sjønstå til Finneid. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

• «Flere samfunnsgavnlige foreninger kom snart i gang, som loge […]»? Jeg antar det er snakk om en avholdslosje, men skrivemåten var litt gammelmodig, og det er ingen internlenke til noe begripelig.

Ja, enig. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

• Det kan hende RA-skrivelsen gjør at du vil spesifisere litt nærmere hvor mange (hvilke gnr/bnr) som ble fredet? Jeg gir meg nå. Og stemmer. For. Skal prøve å få til en situasjonsplan. Kjersti L. (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 14:01 (CEST)

He, det har jeg ikke tenkt på. Har ikke tenkt at det var så viktig med en beskrivelse av hver enkel bygning. De kildene jeg har lest sier ikke veldig mye om alle husene. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

Nei, Frankemann. Hva som er i hvilke bygninger er vel bare interessant når jeg tegner en situasjonsplan, så den ikke blir helt intetsigende med rektangler i ulike retninger, men at det faktisk står «fjøs», «låve» osv. Gårds- og bruksnummer sier ikke noe om antall bygninger (eller hvilke bygninger), kun om hvilken gård (hvilket bruk) som er fredet. Kjersti L. (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 06:37 (CEST)

• Både NVE og fylkeskommunen har god informasjon om Sjønstå, men det har du selvsagt lest. Kanskje NVE-faktaarket bør få bli med under Eksterne lenker? Kjersti L. (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 14:19 (CEST)

Ja, enig. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

• Bilder og kontakter mm: Frankemann, stiftelsen som driver Sjønstå har FB-sider og bilder. Nordland fylkeskommune har sikkert informasjon om hvilken bygning som inneholder hva (det er litt ymse med GAB-nummerering o.a. kulturminne- og matrikkelnummerering). Jeg vil ikke presse meg på og overta hele "forskningen" her, hvis du allerede har kontaktet div. instanser. Fint om du skriver hvem/hvilke instanser du har kontaktet. Kjersti L. (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 19:49 (CEST)

Jeg har ikke kontaktet noen i denne forbindelsen. Har blitt skuffet så mange ganger når jeg tar kontakt med institusjoner at det har jeg (nesten) gitt helt opp. Om du har lyst og energi til å ta kontakt for å få denne informasjonen så gjerne det. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)

• Hei, Frankemann. Jeg har fått tillatelse av fotografen til å laste opp et fly-/dronefoto av Sjønstå gård. Det ligger nå på Wikimedia Commons, og kan kanskje være hovedbildet i infoboksen, ettersom det viser hele anlegget? Kjersti L. (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 20:40 (CEST)

Veldig fint bilde. Kan sette det inn i infoboksen. --Frankemann (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 08:50 (CEST)

Bilder er supert. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2022 kl. 18:32 (CEST)

• Orland. Jeg syntes drøftingen av middelalder/svartedaud kontra «nybygg» var interessant. Ta det gjerne inn igjen! Synes nu jej. Kjersti L. (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 20:55 (CEST)

  Min vurdering er at dette med mulig ødegårdsdatering er en unødvendig omvei fram til det som er kjent og dokumentert. Vi trenger ikke å gjengi alle innfall og forkastede teorier som finnes i kildene våre. Men andre må gjerne sette det tilbake, hvis det oppleves som vesentlig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 22:00 (CEST)

Her synes jeg det var relevant å si at gården sannsynligvis er fra 1600-tallet. En annen kilde i forbindelse med noe annet jeg steller med, antyder at landskylden ble redusert for ødegårder. Hypotesen om at den kan være fra middelalderen trenger ikke stå. Hilsen Frankemann (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 08:50 (CEST)

• Da har jeg lastet opp situasjonsplanen fra 1942, Frankemann. Ikke topp kvalitet, men mulig å lese. Sett den inn der du vil ha den i artikkelen, hvis du får plass, så skal jeg legge inn en informativ bildetekst om hva som står igjen (eller ihvertfall gjorde det da fredning ble vedtatt). Kjersti L. (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 15:57 (CEST)

Utført! Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 17:33 (CEST)

• God formiddag, Frankemann. Det står: «Inntunet består av fire stuebygninger og fire stabbur.» Dette er misvisende, ettersom stuebygningene er sammenbygd, så de fire fremstår som to, og det er ikke (lenger) fire stabbur i inntunet. Enkelte av bygningene som står i dag er ikke med i opplistingen. De aller eldste stuene er nå mathus (III og VI på 1942-oppmålingen) er ikke med, heller ikke klesbod/«klæhus» (tilbygg til stuebygning V på 1942-planen). Ettersom antall og betegnelser er mer egnet til å forvirre enn klargjøre (jeg skylder på at kilden din, G. Berg er fra 1990), syns jeg du skal fjerne antall i opplistingen, slik du har gjort det i beskrivelsen av uttunet, f.eks.: «Inntunet består av våningshus (evt stuebygninger, hvis du foretrekker), stabbur, eldhus og klesbod. Uttunet består av fjøs, stabbur, låve, vedhus og stall.» Så får heller utedoen finne seg i at den ikke blir nevnt! (Den er bygd inntil sauefjøset (XX) på sørsiden). Som en kuriositet setter jeg inn informasjon her om et bittelite hus øst for stuebygning I+II Dette har jeg fått fra stiftelsen Sjønstå gård: «Huset er nedre del av et vindmølletårn for strømproduksjon. I huset sto en generator og store batteripakker. Anlegget var et 32 V likestrømsopplegg som forsynte Nerstua med lys. Dette var i drift i årene etter krigen, sannsynligvis fram til Sjønstå fikk tilført permanent kraft utenfra.(på 50-tallet en gang) På Øyra var det dieselaggregat som sto i Vognremissen ved stasjonen som leverte strøm på Øyra i samme periode.» NÅ skal jeg gi meg, men jeg har fått lyst til å besøke gården!:D Kjersti L. (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 11:01 (CEST)

Du har nok lest mer inngående enn meg på disse detaljene, Kjersti L.! Har endret slik som du foreslo. Pussig sted å sette opp en vindmølle for å få strøm. Selv om det blåser hardt på disse stedene, er det alt annet enn jevn vind. Rundt om kring i bygdene her hadde de småkraftverk, helt til offentlig kraftforsyning ble ordne i 1950-årene.

Ingen stor sak å besøke gården. Send en e-post så kan jeg sikkert ordne skyss fra Fauske og videre opp. Så interessert som du er, burde du fått en avtale om å få komme inn og se på husene. Vanligvis er det nok ikke tilrettelagt for besøk annet enn rundt husene. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 12:53 (CEST)

Takk for tilbud, Frankemann! Jeg ser ikke bort fra at jeg slår til en vakker dag! Kjersti L. (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 20:01 (CEST)

Her kommer Trygve Nodeland-kommentarer

Sjønstå/Skjønstå

Det finnes 70 forekomster av den førstnevnte versjonen, men bare fire av den andre. Er den siste en skrivefeil, kanskje? --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 22:53 (CEST)

Ja, litt inkonsekvent skriving her, Trygve Nodeland. De to siste var feil. Har endret. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:07 (CEST)

Høy skatt

Det står at «Den høye skatten kan bety at gården var en forlatt ødegård etter svartedauen». Vet vi hvorfor det da ble en høyere skatt enn ellers?--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 22:54 (CEST)

Nei, her stoler vi på forfatter av siterte bok. Jeg vil tro at resonnementet er at om skattelisten før svartedauen anga en viss skatt, så måtte de betale det samme etterpå. Mens en nybrottsgård ville få ny vurdering og lav skatt. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:07 (CEST)

Men man blir jo litt nysgjerrig likevel? --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:18 (CEST)

Opp fra Sjønstå

Det står: «På grunn av den sterke signingen fra Sjønstå og opp,». Det som er uklart for meg er: opp hvor?--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 22:59 (CEST)

Har endret slik at det blir lettere å forstå. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:07 (CEST)

Minipirk

Dette er veldig pirkete, men det står: «Å ta kår, vil si at hun fikk bolig, mat, omsorg og pleie mot å frasi seg rettighetene til gården. Dette kan sammenlignes med en pensjonsordning». Min lille bemerkning er at å forklare hva kår er, faller utenfor artikkelen. En lenke til kår i kårkone vil være nok, med mindre det er noe særskilt å si om kårbetingelsene på denne gården eller i området. Man kan ikke skrive om kår kår som helst. Hva skulle det ikke føre til? Jeg skynder meg å stemme, for å understreke at svaret ikke er et vilkår for en AA.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:18 (CEST)

Ja, jeg er enig og har endret slik at den som ikke vet hva kår er, kan lese artikkelen om temaet. Hilsen Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 22:27 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 07:19 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993

Jeg har fylt noen røde lenker og flikket bittelitt ellers på denne, og mener at den skal være en helt kurant God Liste. Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire av dem i okt-des i fjor). Og ideelt sett tenker jeg at vi på laaangt sikt bør ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet; dette er et altså et beskjedent bidrag på veien til at no:wp kan bli heldekkende på norske politiske biografier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 14:15 (CEST)

God Liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 14:15 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 18:18 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 00:07 (CEST)
4. For Viktig og pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2022 kl. 20:37 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 15:15 (CEST)
6. For --Bksm (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 18:42 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 07:20 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 2003

De siste ukene har vi har artikler om søtten årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. I dag nominerer jeg én ny, og jeg tenker å fortsette å legge fram en ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (og hvis det går som i tidligere uker, så vil 90sveped (diskusjon · bidrag) også dukke opp og bidra til å utvikle artikkelen videre de nærmeste dagene). Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 18:22 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 18:22 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 18:39 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 20:08 (CEST)
4. For Bksm (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 13:12 (CEST)
5. For Dette er imponerende artikler! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 15:18 (CEST)
6. For Fine ting! --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2022 kl. 15:42 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. aug. 2022 kl. 23:02 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gjerdalen

Det å skrive om det man er opptatt av, er Wikipedia på sitt mest typiske. Her har Frankemann (diskusjon · bidrag) «skrevet WP-artikkel for å sikre sommerminnene», som han selv sier, om en dal i Salten, Nordland. Ryddig og ordentlig gjort, og en helt grei AA. M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:23 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:23 (CEST)
2. For Geografi er kjernestoff på WP og denne er pen! --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. aug. 2022 kl. 16:44 (CEST)
3. For Bksm (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 20:25 (CEST)
4. For 90sveped (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 23:28 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 10:41 (CEST)
6. For --Kjersti L. (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 14:00 (CEST)
7. For Ulflarsen (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 02:49 (CEST)

Kommentarer

Kjersti-kommentar(er)

• Jeg rekker kanskje ikke så mye, men jeg ber om en forklaring av «flytteleier», i fotnote eller parentes. Jeg trodde først det var skrivefeil for flytteleir, men fant forklaring på Landbruksdirektoratets nettsted. Sikkert flere som ikke vet hva det er.Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 20:41 (CEST)

Ja, nei, det kan du ha rett i Kjersti L., at flyttleie ikke er noe selvsagt ord å forstå. Har satt inn en parentes for å forklare. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 08:20 (CEST)

• «[…] fra Kobbvatnet i sør til Kirkfjellet i nordøst, mellom de øde fjellområdene ved Reinoksvatnet i nordøst». Sikkert ikke så problematisk. Det finnes jo et kart man kan se på, men dette ser jeg ikke for meg. Kjersti L. (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 13:29 (CEST)

Fjernet denne snurrige formuleringen. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• 14 km «opp mot». Lengdeangivelsen er svært presis, mens opp mot ikke er.

OK, har endret. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• «magmatisk bergart», bedre med flertall her?

Ja, har endret. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• at svabergene var «overstrødd» virket litt for yndig med tanke på hva de var «overstrødd» av

Mener at overstrødd er passende og det som kildeteksten også brukte. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• «morenemasser» – internlenke til morenejord? Jeg var ikke sikker.

God ide, har laget lenke. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• Det virker rart at furuskogen er «karakterisert av» bregner o.l.

OK, har endret. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• «Ellers påtreffes enger uten trær – og partier med bjørkeskog» Finne et annet verb enn at de påtreffes?

Ja, pussig formulering, har endret. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• Er «avsnørte» et vanlig faguttrykk?

Ja, slik uttrykker fagfolkene seg. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• Du skriver om stauder. Det er vanlig å bruke dette begrepet om flerårige urter som dyrkes i hager. Kanskje endre til flerårige planter?

Ja, slik uttrykker kildeteksten og fagfolkene seg. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• «Nederste del av dalen karakteriseres av et deltaområde på grunn av løsmasser Gjerdalselva har lagt igjen». Hm. De fleste elver har vel et deltaområde. Strekker dette deltaområdet seg lenger oppover enn det som er vanlig? Forsto ikke

Elvedeltaer er nok alltid oppstått pga. løsmasser i elvene. Men kanskje ikke alle lesere vil tenke på den sammenhengen, og kommer de på besøk en vakker dag, så er elvevannet klart. Tenker det kan stå slik. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• «Gjerdalen har i nedre deler tilhold av forskjellige fugler, ». Uvanlig å skrive det slik. Det er vel fuglene som har tilhold der.

Ja, pussig formulering, har endret. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• Gravplassen du skriver om, der de 70 ble gravlagt: Er plasseringen ukjent? Er den navnløs?

Ja, pussig nok. Kildene jeg har brukt sier ikke noe om hvor den er. Jeg lurer på om de 70 gravene kan ha blitt flyttet. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• Pumpestasjonen ... Se på verbtider, f.eks. 'skal. Ettersom den ikke ble anlagt, kanskje det burde endres til skulle?

Ja, pussig formulering, har endret. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• Lenke til/«navngi» utredningen?

Ja har endret slik tittelen er med. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• Raukforsen kraftverk. Hvor er det?

Har forklart nå. Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

• DA gir jeg meg! Jeg hadde litt vanskeligheter med å orientere meg til tider, men artikkelen er definitivt en AA. Kjersti L. (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 14:13 (CEST)

Tusen takk for nøye gjennomlesning! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:05 (CEST)

Småplukk

• Jeg er i tvil om «lavgehaltig» er et ord. Gehaltig betyr lødig, eller av god kvalitet. Lavkvalitet eller lavlødig vil ikke være godt norsk, synes jeg.

Om du søker på nettet så dukker det opp en del rapporter og dokumenter. Det ser ut til å være et ord geologer/metallurger liker å bruker. Jeg synes ordet kan beholdes, og tror også at betydningen kommer frem av konteksten. Ser at naob.no har ordet «gehalt» med forklaring «innhold av edelt metall».

• Når man er så innforlivet med stoffet som denne hovedforfatteren, er det lett å forsvinne i vendinger som «det er liten tetthet av territorier». Jeg forstår kanskje hva det betyr, men mener vel at språket bør bearbeides. Jeg har i rettingene også markert noen fremmedord som kanskje kunne ha blitt erstattet av med norske ord.

Siden dette er litt usikkert (observasjoner fra 1977), så tror jeg det er like greit å ta det vekk. Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 21:26 (CEST)

• Den detaljerte, men lettleste og velskrevne beskrivelsen av dalen er i seg selv et konkret innlegg for det klassiske naturvern. Det slår oss at alt henger sammen med alt. Kanskje kunne dalens periode som krigsskueplass under andre verdenskrig ha blitt utvidet, men her skorter det vel på kilder.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 10:41 (CEST)

Ja, her er det nok få kilder. Tipper at det omtrent bare er forfatteren Dag Skogheim som har interessert seg for disse soldatens opplevelser, fått bildene deres og kanskje skrevet noe. Takk for gjennomlesning! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 21:26 (CEST)

Infoboksen har et par linjer lagret lokalt, er dette noe som også kan hentes fra Wikidata? Om mulig synes jeg vi bør bruke Wikidata. Hva tror Kimsaka og Haros om dette? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 18:26 (CEST)

Hadde jeg kjent til en egenskap (property ala ligger i administrativ enhet (P131)) på Wikidata for disse hadde jeg lagt det inn. Jeg kan ikke nok om fagtermer innen faget geografi til å vite hva de eventuelt skulle hete heller. Men det er mulig å lete for den som kan faget, eventuelt foreslå det som ny egenskap på Wikidata. For retning er det nok lettere. Det finnes både orientation (P7469) og retning (P560) men jeg har ikke sjekket om en av disse er den riktige å bruke. --Haros (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 18:57 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 09:45 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Helleristningene på Hell

Dette er den tiende AA-artikkelkandidaten jeg legger fram som har forbindelse med Bergkunstreisen i Trøndelag. Det har gått 3 måneder siden forrige gang, med Grøtte/Selbustrand-feltet. Jeg mener her som tidligere at jeg har brukt nesten all relevant faglitteratur, og jeg har etter beste evne forsøkt å lage en oversiktlig presentasjon av emnet og det som er skrevet om det. Mvh . M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:20 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:20 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 23:27 (CEST)
3. For Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 08:55 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 18:21 (CEST)
5. For Solid! Erik F. 22. aug. 2022 kl. 13:25 (CEST)
6. For veldig ok! 🙂 Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 21:59 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 09:45 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

September

Eurovision Song Contest 2022

De siste ukene har vi har artikler om atten årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Artiklene om de seneste årene, som er skrevet så og si mens det skjedde, er mer detaljerte enn de litt eldre, og vi har tidligere utpekt ESC 2018, 2019 og 2021 som UA-artikler. Jeg tenker at det er naturlig denne gangen også. Hovedbidragsytere er også denne gang Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) og 90sveped (diskusjon · bidrag). Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:29 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:29 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 16:07 (CEST)
3. For Bksm (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 20:25 (CEST)
4. For Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 21:28 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:29 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 16:07 (CEST)
3. For Bksm (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 20:25 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 18:22 (CEST)
5. For Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 22:14 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 07:47 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 2002

De siste ukene har vi har artikler om nitten årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (og hvis det går som i tidligere uker, så vil 90sveped (diskusjon · bidrag) også dukke opp og bidra til å utvikle artikkelen videre de nærmeste dagene). Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 12:30 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 12:30 (CEST)
2. For Bksm (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 13:42 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 17:45 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 01:28 (CEST)
5. For Flums (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 11:09 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 07:46 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over stortingsrepresentanter 1985–1989

De siste ukene har jeg flikket på denne. Jeg har opprettet sju manglende biografier, og gjennomgått alle biografiene fra 11 av fylkene for å supplere dem tekstlig eller i med ref/formatering. Jeg mener at denne nå skal være en kurant God Liste. Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire av dem i okt-des i fjor og den siste for tre uker siden). Og ideelt sett tenker jeg at vi på laaangt sikt bør ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet; dette er et altså et beskjedent bidrag på veien til at no:wp kan bli heldekkende på norske politiske biografier. M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 16:21 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 16:21 (CEST)
2. For For, men bør partinavn for alle partier, ikke bare Høyre stå med fullt navn som på de listene før og etter denne perioden? Flums (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 16:56 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 2. sep. 2022 kl. 08:57 (CEST)

Kommentarer

• Det opplyses at det var 157 representanter. Rask opptelling viser 24 navn i kommentarspalten på folk som møtte for statsråder eller avdøde. I alt da 181 stortingsrepresentanter. Kategorien har 177 navn. Det tyder på at noen representanter mangler kategorien. Hilsen GAD (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 21:15 (CEST)
  • @GAD: nå har jeg gått gjennom, og justert kategoristatus for alle som er nevnt som vara i Mal:Stortingsrep 1985–1989. Malen tar med noen navn som faller utenfor kriteriene i lista; og da har vi kommet i den motsatte situasjonen. Nå er det 185 navn i Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989. Jeg ser at to av de «overskytende» er Simonsen og Ramm, som begge møtte noen få dager for Sjåstad – tilsynelatende av andre grunner enn de vi bruker for lista. Jeg har ikke lett grundig etter de to siste. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 18:12 (CEST)
    • Det er bra. Det ser ut som de to siste er Inger Lønseth og Per Asphaug. --GAD (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 19:33 (CEST)
• @Flums: Jeg har forsøkt å etablere en ny normal, med de vanlige forkortelsene for partinavnene i lista, slik det gjøres i Liste over stortingsrepresentanter 2005–2009 og de nyere. Jeg synes korte, konsise opplysninger er penere enn lange, og jeg er ganske trygg på at alle som leser denne listeartikkelen er kjent med disse partiforkortelsene. Hvis det skulle dukke opp en leser som ikke er kjent med forkortelsene, vil dette være en arena for læring og sosialisering til vanlig språkbruk i Norge. Korte navn reduserer også «risikoen» for linjeskift i de få tilfellene hvor kommentar-kolonnen har mye tekst. Jeg ser at du er uenig i min vurdering, og at du har fjernet partiforkortelsene. Hvis du vil ha det slik, så kommer jeg ikke til å lage noen redigeringskrig av dette. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 18:12 (CEST)

  Hehe, nei, da reverterer jeg, om det ligger en plan bak :) Flums (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 18:15 (CEST)

• De tre som erstattet stortingsrepresentanter som døde i perioden, ble stortingsrepresentanter i kraft av egen person (ikke lenger vararepresentanter) og bør etter mitt syn inn i hovedlista og ikke bare nevnes under kommentarer/supleanter. Jeg har laget et forslag under Akershus. Mvh. M14 (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 19:51 (CEST)
  • @M14: det er en interessant idé. Det har jo ikke vært gjort på den måten tidligere, uten at dét er noe argument. Det er fullt mulig å endre dette i alle de aktuelle listene hvis vi blir enige om det. Min første tanke er imidlertid mildt avvisende. Jeg tenker at kolonnen Navn skal leses som Denne ble valgt inn (ved valgperiodens begynnelse), og at Kommentarer skal leses som … og slik gikk det (gjennom perioden). Men vi tåler å la ideen modnes noen dager, og høre hva andre tenker. Er dette en type endring som passer å diskutere på Tinget? Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 20:45 (CEST)
    • @Orland: Ved nærmere ettertanke støtter jeg at navn bare gjelder dem som ble innvalgt ved valget – det blir mer oversiktlig. Og dessuten, for å bruke Akershus som eksempel: Da Presthus døde, rykket Five opp som Høyres nye andre representant og så videre. Det var ikke Finstad som erstattet Presthus, hun kom inn som Høyres femte representant. Jeg mener dog det bør skilles mellom dem som møtte som vara og dem som ble nye faste representanter i løpet av perioden – og det kan gjøres med tekst i kommentarkolonnen. Jeg har endret. Mvh. M14 (diskusjon) 29. aug. 2022 kl. 08:51 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 07:46 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Forbudstiden på Færøyene

Et stykke kulturhistorie fra vårt lille naboland. Den lange forbudstiden skyldtes noen oppriktige bekymringer, men førte også til en merkelig dobbeltmoral i det færøyske samfunnet, som denne artikkelen prøver å beskrive. Ikke den viktigste av artiklene våre, men kanskje fornøyelig å lese? Erik F. 29. aug. 2022 kl. 00:44 (CEST)

Anbefalt

1. Nøytral Erik F. 29. aug. 2022 kl. 00:44 (CEST)
2. For Trygve Nodeland (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 14:59 (CEST)
3. For Telaneo (Diskusjonsside) 31. aug. 2022 kl. 17:11 (CEST)
4. For 90sveped (diskusjon) 31. aug. 2022 kl. 17:49 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 2. sep. 2022 kl. 08:58 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2022 kl. 18:45 (CEST)
7. For M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 08:58 (CEST)

Kommentarer

Innledende setning: «Forbudstiden på Færøyene varte med generelle bestemmelser fra 1908 til 1992.» -forutsetter vel at alle vet hva forbudstid var, og det kan vi vel ikke gå ut fra? Hva med noe slikt:

«Forbudstiden på Færøyene (forsøk på å begrense bruk av alkohol) varte med generelle bestemmelser fra 1908 til 1992.» Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. aug. 2022 kl. 09:07 (CEST)

Hva om vi gjør det slik? «Forbudstiden på Færøyene begynte i 1908 med et forbud mot all omsetning, produksjon og offentlig skjenking av alkoholholdig drikke. De generelle bestemmelsene varte frem til 1992.» Erik F. 29. aug. 2022 kl. 09:13 (CEST)

Den er god! Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. aug. 2022 kl. 10:19 (CEST)

Et artig og viktig bidrag til forståelsen av Færøyene. Som man kan vente av Erik F. Litt kritisk lest framstår forbudstiden som en serie endringer, mer enn som en permanent situasjon/tilstand. Det finnes riktig nok noen setninger og avsnitt i seksjonen #Forbudet trer i kraft som skildrer forbudstiden som en tilstand, men kanskje det kunne gått an å vri tyngdepunktet en anelse? Dette å leve i og tilpasse seg til alkoholforbud nevnes sjelden i reisebøker fra Færøyene, men jeg fant et par små avsnitt her og her, uten at jeg har tatt stilling til om de tilfører artikkelen noe vesentlig nytt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 08:58 (CEST)

@Orland: Mange takk for det. Jeg er forsåvidt enig i den lesningen. Jeg har lagt til et avsnitt om utenlandske besøkende, som kanskje kan oppveie inntrykket noe. Jeg har også laget en mer dekkende overskrift: «Forbudslov og drikkekultur i forandring». Erik F. 5. sep. 2022 kl. 00:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. sep. 2022 kl. 10:59 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Fôrbåt

En god artikkel, passe grundig, om en viktig del av infrastrukturen og næringskjeden (!) i fiskeoppdrettsnæringa. Det er en fin videreføring av det arbeidet Vasmar1 (diskusjon · bidrag) har gjort tidligere med beslektede artikler. M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 08:33 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 08:33 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 11:33 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 15:22 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2022 kl. 09:48 (CEST)

Kommentarer

Ingress

Den inneholder en fin forklaring forskjellen mellom en fôrbåt og et stykkgodsskip. Jeg ville ha skrevet det slik:

«Fiskefôret transporteres som bulklast eller i storsekker. Fôrbåter er spesialbygde for å frakte fiskefôret som bulklast, altså løsvekt. Fra fôrbåten blir fôret pumpet gjennom spesialiserte lossesystem inn i fôrsiloer på en fôrflåte. Losseanleggene har ofte lang rekkevidde, slik at fôrbåten kan pumpe fôret inn i fôrsiloen uten å ligge fortøyd til merdkanten eller fôrflåten. Ved lossing benyttes ofte automatiserte systemer for å holde skipet stabilt og i ro. Storsekker fraktes med stykkgodsskip.»

Poenget er å snakke om det saken gjelder - først. Deretter kommer de ynkelige stykkgodsskipene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 15:15 (CEST)

Takk Trygve! Gjort. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 16:49 (CEST)

Fint. Uttrykket typisk ikke, hva betyr det egentlig? Trygve Nodeland (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 21:38 (CEST)

Enig i at typisk ikke er en litt vag formulering. Grunnen til at jeg brukte typisk ikke i setningen Når fôret fraktes i storsekker, er det typisk ikke fôrbåter, men stykkgodsskip som frakter fôret, er fordi noen av skipene med fôrsystem (= fôrbåt), også kan kalles stykkgodsskip, som for eksempel MS Nyksund, som i tillegg til fôr transporterer de fleste typer gods. Jeg skal gruble på en bedre formulering, og endrer i løpet av morgendagen! Tusen takk for at du leser grundig gjennom, som alltid! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 22:31 (CEST)

Det var jo interessant! Typisk er derfor typisk litt kryptisk. Jeg ville ha skrevet at Storsekker fraktes vanligvis med stykkgodsskip. Enkelte av fôrbåtene kan også frakte stykkgods. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2022 kl. 10:20 (CEST)

Gjort. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 5. sep. 2022 kl. 16:32 (CEST)

Kommentar fra Frankemann

Denne setningen/avsnittet kommer brått på: «I 2013 leverte Ewos 6 % mindre fiskefôr enn året før.» I avsnittene over ble leseren dypt involvert i tekniske detaljer angående fôringen, dermed bør overgangen til denne informasjonene om merkantile forhold innledes bedre. Kan det lages en eller to setninger som forteller litt om aktører og kanskje hvordan disse leverandørkjedene er bygget opp? Og hvem eller hva er Ewos? Den største, viktigste, eldste eller mest innovative aktøren? Ellers en ryddig og helt fin artikkel! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 09:40 (CEST)

Jeg avslutter prosessen nå, og stoler på at Vasmar1 følger opp denne siste merknaden. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 12:01 (CEST)

Jeg følger opp. Takk for gjennomlesing Frankemann! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 12:51 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 12:01 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 2001

De siste ukene har vi har artikler om tjue årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (og hvis det går som i tidligere uker, så vil 90sveped (diskusjon · bidrag) også dukke opp og bidra til å utvikle artikkelen videre de nærmeste dagene). Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 08:30 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 08:30 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 11:32 (CEST)
3. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2022 kl. 12:22 (CEST)
4. For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 14:43 (CEST)
5. For 12u (diskusjon) 4. sep. 2022 kl. 14:44 (CEST)
6. For Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2022 kl. 09:47 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 12:00 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over ordførere i Frosta

Denne lista er laget og utfylt på samme måte som de 10 tidligere ordførerlistene som har fått GL-status, så det bør være en grei kandidat. Det meste av arbeidet med denne lista er gjort av Toreau (diskusjon · bidrag), jeg har bare flikket litt i sluttfasen, utvidet ingressen og skrevet den siste biografien. Samtidig vil jeg gjerne berømme Efloean (diskusjon · bidrag) som jeg tror skal ha mye av æren for at vi har lister over ordførerne i alle nåværende og tidligere kommuner i Trøndelag (jfr Mal:Ordførerlister i Trøndelag); jeg har sett at dette ikke er like komplett for andre deler av landet. M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 09:16 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 09:16 (CEST)
2. For Bksm (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 11:43 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 23:26 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 14:14 (CEST)
5. For Hilsen kvart frosting. Erik F. 7. sep. 2022 kl. 14:16 (CEST)

Kommentarer

Ser ikke ut som om man har bilder/fødselsdatoer av samtlige ordførere som de f.eks. har i liste over ordførere i Trondheim, men man trenger jo kanskje ikke det uansett (se f.eks. Verran, Ørland.) Bksm (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 11:43 (CEST)

@Bksm: lista fra Trondheim har med flere detaljer enn de andre listene som har «fått stjerne». Jeg tror det er en smakssak, og er sant og si ikke sikker på hva den merinformasjonen om leveår har å si for lesing av lista. Er det meningen at vi skal skumlese lista og se hvem som var påfallende ung eller gammel når de ble ordfører? Jeg tenker at det er helt greit om leveår bare står i biografiene, ikke i listene. Bilder er fint, men ikke obligatorisk. Det kan gjøre lista tyngre å laste. Og så bør det finnes bilder tilgjengelig av så mange at bildene (i kontrast til de tomme feltene for manglende bilder) utgjør hovedinntrykket. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 12:31 (CEST)

@Bksm: @Orland: Ja, dette kan løses på ulike vis, og jeg vil ikke si at det finnes noen «gullstandard» her. Jeg synes det er viktigere enn at de enkelte biografiene er gode enn at mest mulig informasjon er spekket inn i ordførerlisten. Leveår er mest til hjelp der det kan forekomme sammenblanding, eller til å gi en intuitiv forklaring på hvorfor noen ordførerperioder blir abrupt avsluttet, men må veies opp mot det estetiske. Andre forhold er mer stedsbetinget. For eksempel er fargebruk ut ifra partitilhørighet nok mer forklarende for Trondheim, der partivesenet har vært mer utviklet og motsetningene mer fremherskende, enn på Frosta, der personvalg nok har vært viktigere enn partipolitikk. Erik F. 7. sep. 2022 kl. 14:15 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 13:31 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Wannsee-konferansen

Om kort tid er det tid for 80-årsmarkeringen av deportasjonen av de norske jødene. De siste årene har vi fått en rekke gode artikler som skildrer Holocaust bredt og fra mange innfallsvinkler. Her er enda en artikkel fra dette mørket, og som med så mange andre av Holocaust-artiklene er Erik den yngre (diskusjon · bidrag) hovedbidragsyter til artikkelen. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 22:26 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 22:26 (CEST)
2. For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 22:54 (CEST)
3. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. sep. 2022 kl. 08:44 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 15. sep. 2022 kl. 11:20 (CEST)
5. For 90sveped (diskusjon) 18. sep. 2022 kl. 11:48 (CEST)

Kommentarer

Takk for nominasjonen. Det er relativt god kildesituasjon, men kan ta litt tid å fikse mangellappene som ventelig blir utstedt i prosessen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. sep. 2022 kl. 22:28 (CEST)

Er det aktuelt å sette den på liste for mulig oppgradering til UA? Vennlig hilsen Erik d.y. 18. sep. 2022 kl. 11:12 (CEST)

Ingress

Jeg mener at den bør fortelle:

1. hvilke organer som var representert,
2. hva de gjorde
3. hva de ikke gjorde.
4. hvor det skjedde.

Pkt. 1 er vel ikke dekket. Pkt 2 er dekket to ganger «Hensikten var ...» og «Målet for konferansen var ...». Pkt. 4 er dekket, men ikke pkt 3. Det jeg tenker på er hva «alle» tror nemlig at det var her holocaust ble bestemt. Det kan fremgå forutsetningsvis av annet som blir sagt, men jeg synes det er et selvstendig poeng å si det uttrykkelig. Betydningen av Eichmanns referat kan også være et poeng, men det er naturlig å nevne det helt til slutt. Kanskje er opplysningene om museet ikke så viktige. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 15:22 (CEST)

Takk. Ja viktig å få frem veldig tydelig at det ikke var på Wannsee holocaust ble bestemt, det er en vanlig misforståelse. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 15:45 (CEST)

Fikset Punkt 1, ryddet og utvidet punkt 2. Skal se hvordan punkt 3 kan tydeliggjøres, det er en type "negativ" informasjon (hva som ikke skjedde). --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 17:50 (CEST)

• Det står « Holocaust, i form av massedrap på sivile, begynte sommeren 1941 i forbindelse med invasjonen av Sovjetunionen.» Kan den innskutte bisetningen (i form...) strykes? Og er den tredje perioden i avsnittet noe mer enn en gjentakelse av de to foregående?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 18:50 (CEST)

  Fjernet gjentak, surr i forrige redigering. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. sep. 2022 kl. 22:08 (CEST)

• Kunne det aller første avsnittet ganske enkelt vært skrevet slik: «Wannsee-konferansen ble avholdt den 20. januar 1942 i Berlin for å drøfte en samordning av tyske institusjoners innsats for utrydding av jødene i Europa. Holocaust hadde allerede begynt sommeren 1941 i under invasjonen av Sovjetunionen.» Ordene konferanse, møte, drøfte er to for mye om det samme, synes jeg. Jeg har for den første setningen søkt på ordet formål i teksten nedenfor i artikkelen, og notert meg særlig Hans Franks ord. Ellers begynner ingressen å bli bra synes jeg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 19:07 (CEST)

  Synes det er greit å ha med ordet "møte". Betegnelsen "konferanse" har festet seg men det er misvisende. Muligens upresis oversettelse fra tysk der "Konferenz" vel rett og slett kan bety møte, mens på norsk gir "konferanse" assosiasjon til et stort arrangment (flere hundre deltakere der de fleste er passive tilhørere) over en dag eller mer. Men dette møtet varte i 90 minutter med 15 personer. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. sep. 2022 kl. 22:14 (CEST)

Adresse

Gata der villaen ligger heter "Am Großen Wannsee". Nokså iøynefallende feil i bildeteksten. 64.28.20.108 13. sep. 2022 kl. 10:50 (CEST)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 13. sep. 2022 kl. 11:07 (CEST)

Og i Tysland skrives husnummeret etter gatenavnet som her. Mvh 64.28.20.108 13. sep. 2022 kl. 11:19 (CEST)

fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 13. sep. 2022 kl. 15:39 (CEST)

Kommentarer fra Vasmar1

Fin artikkel! Beklager til Erik d.y. for at jeg to ganger på rad har hoppet inn og begynt å redigere midt i hans redigeringsøkter. Jeg må lære meg å sjekke revisjonshistorikken. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 22:54 (CEST)

Ittno problem! 🙂 Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2022 kl. 10:00 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 10:16 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Marion Dönhoff

Det foregår en stødig arbeid med lista Det tyske demokratiets pionerer, som gir brede og interessante innblikk i tysk 1900-tallshistorie og eldre historie. Hovedbidragsyter er Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag), og for min egen del må jeg si at jeg lærer mye av disse artiklene. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 22:29 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 22:29 (CEST)
2. For Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 00:59 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 22:06 (CEST)
4. For Kjersti L. (diskusjon) 15. sep. 2022 kl. 15:17 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 18. sep. 2022 kl. 10:41 (CEST)
6. For 90sveped (diskusjon) 18. sep. 2022 kl. 11:48 (CEST)

Kommentarer

Under «Biografi», så er det en setning der det står «Familien eide.» Dette må gjerne utdypes, og jeg har plassert en utdyp-mal ved teksten. EdoAug (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 22:37 (CEST)

Jeg fjernet "setningen". Den var nok begynnelsen på noe, men jeg husker ikke hva, dessverre. Men takk for korrekturen. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 09:06 (CEST)

Viktig figur i tysk offentlighet og et stykke tysk historie bakt inn, bra! Bare en kommentar nå: Samlingen av sitater på slutten er ikke helt i stil med vanlig format og er dels tatt ut av kontekst. Kan det settes opp på annen måte? --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 01:02 (CEST)

Det er vel ikke så uvanlig i mange biografier at man finner løsrevne sitater i et eget avsnitt. Demokratie-geschichte og fembio kan jeg bare nevne som eksempler. Det kan skyldes flere hensyn at man gjør det slik, og jeg kan bare nevne hvorfor jeg har gjort det slik her. For det første vil det i en løpende tekst være mest hensiktsmessig å parafrasere, altså fortelle hva hun mente, og ikke sitere. Dersom samtlige tre sitater hadde hørt hjemme i et avsnitt, ville de stått der som et monument. Det kunne ha gått, men det passer ikke helt her, som jeg straks skal komme til. Det første sitatet kunne man kanskje ha oppført under barndom og unge år, men da var det for tidlig, for dette er en refleksjon gjort lenge etterpå. Kanskje under flukt, men kanskje aller best under kapitlet som beskriver at hun ikke klarte å reise til Warszawa og heve et glass for det gode vennskapet skyld. Det ble for mye, med tanke på at hennes hjem var ødelagt, selv om ønsket vennskapet med broderfolket. Og det ville blitt litt melodramatisk å ta det inn der. Når det gjelder to andre sitatene, så har ingen av dem noen klar forankring i den teksten som artikkelen inneholder. Sitatene står imidlertid som illustrasjoner på hennes pennekunst, og klare meninger, i et galleri. Delvis ødelagt av klønete oversettelser, så derfor er originalteksten tatt inn. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 09:28 (CEST)

Kjersti-kommentarer

Enda en spennende biografi over en (for meg) ukjent kvinne! Jeg reagerer bare på enkelte språklige ting, som jeg kommenterer nedenfor.

• «På universitetet prøvde hun å rive hakekorset av taket». Bedre med «På universitetet prøvde hun å rive hakekorset ned fra taket», spesielt ettersom plakatene blir revet av veggene i neste del av setningen?
• «I 1941, etter at krigen mot Sovjetunionen hadde begynt, foretok hun en reise på hesteryggen sammen med sin kusine Sissi Lehndorf.» Ja vel? Hvorfor? Var rittet en direkte følge av krigen?
• «Hun skrev om flukten i boken Namen, die keiner mehr kennt (Navn som ingen mer nevner)». Jeg fant ingen norsk oversettelse av boken i farten, så jeg antar du bare har oversatt tittelen til norsk, uten en norsk bok. Jeg lurer på hvorfor du har oversatt tittelen til «ingen mer nevner», istedenfor «ingen lenger kjenner»?
• To ting ang. Kant-minnesmerket: Det hadde vært interessant å vite hvorfor hun ivret for dette. OG: Denne setningen gjør at jeg lurer på hvem som hadde laget originalen. Også Harald Haacke? « i form av en kopi utført av Harald Haacke»
• «Dönhoff grunnla i 1988 en stiftelse i eget navn, og som hun satte som eneste testamentsarving til sine prispenger og inntekter fra bøker.» Hva med en liten omskriving?
• «Stiftelsen deler ut stipendier.» En liten setning om for hva/til hvem?
• «Skolen […] har som hovedformål å forberede unge polakker på deres vei ut i Europa og for å skape en forståelse for deres naboland.» Omskriving?
• Hun regnes å være ... ja, jeg vet dette er blitt en vanlig skrivemåte, men, gammeldags, som jeg er, ville jeg ha foretrukket Hun regnes … som en av de viktigste …
• Tøff dame, informativ artikkel. Kjersti L. (diskusjon) 15. sep. 2022 kl. 15:17 (CEST)

Noen svar

(luket ut fra annenmanns (-dames) grunn)@Kjersti Lie::

Hakekors: Hakekors nede.

Rideturen: Nei, dette var bare en ordinær vandretur, som jeg kan presisere. Kanskje var det i stort vemod. Hun har i intervju uttrykt at hun visste at krigen var tapt, idet den begynte. De snakket om at «dette blir nok russerne glad for», når de gjorde en innsats på gården, slottet.

Kant-statuen::Marion var jo et kvikt og opplyst ungt menneske, og vokste opp i samme område som filosofen Immanuel Kant. Hun mente siden det var det viktigste hun fikk gjort. Det virker litt sørgelig akkurat nå, som ingen utenfra vil få se den på lenge. Originalen var av Christian Daniel Rauch, og det står vel klart?

Ja visst! Rauch står der, klart og tydelig, men nå er det noe annet rart der. Kanskje bare en manglende orddeling. Kjersti L. (diskusjon) 16. sep. 2022 kl. 20:22 (CEST)

Testament: endret

Stipendier: korrigert

Sprog: modernisert--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2022 kl. 09:06 (CEST)

Namen, die Keiner mehr kennt Svaret er at det er det kildene skriver, og jeg tenkte de kanskje så dypere i det tyske språk enn jeg. Men kanskje skal vi bare skrive kjenner for kennt, og ikke tenke mer på det? Kanskje Asav kjenner svaret, og kan nevne det for oss?

Jeg kjenner ikke til boken, men ville oversatt tittelen til «Glemte navn» om jeg oversatte den for et forlag, men «Navn ingen husker lenger» er nok mer ordrett. Når man oversetter bøker, spesielt ikke-skjønnlitterær prosa, gjengir man vanligvis meningsinnholdet fremfor å overføre setninger ord for ord på norsk. Jeg sogner egentlig til det samme i dette tilfellet, siden ingenting går tapt om man oversetter noe friere. Asav (diskusjon) 16. sep. 2022 kl. 11:30 (CEST)

@Asav:Takk, da kan vi jo la det stå en stund, og ta det frem - om vi kommer på det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2022 kl. 13:43 (CEST)

Skolen: Skal se på det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2022 kl. 09:06 (CEST)

Det er vanskelig å ta denne nominasjonen på alvor når et så sentralt verk hvis tittel "Namen, die keiner meht nennt" ikke engang er gjengitt riktig. Jeg anbefaler alle som vil vite noe om Dönnhoffs oppvekst å lese den. Mvh 91.186.71.3 18. sep. 2022 kl. 10:23 (CEST)

Jeg har rettet skrivefeilen i artikkelen, du kan ev. rette opp feilen i ditt eget innlegg selv, det er dårlig kutyme å rette i andres innlegg. - mvh 4ing (diskusjon) 18. sep. 2022 kl. 10:31 (CEST)

Hen mener nok Dönhoff. Takk for korrektur og anbefaling. Jeg har gått surr i kennt og nennt. Snakker om. Boken er ikke å finne på norsk, og heller ikke i tysk versjon på Deichman, dessverre. Der har de bare Kindheit in Ostpreussen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. sep. 2022 kl. 13:13 (CEST)

Når man inngår en filologisk diskusjon om en boktittel som ikke er rett blir dybden fortsatt noe underlig. Forøvrig er nevnte verk å få hos flere nettbokhandlere. Omdirigeringssiden for "Dönhoff" lister Marion som grevinne, adelspredikat er i Tyskland bare offisielt tillatt brukt som en del av et navn, som i artikkelen. 91.186.71.3 18. sep. 2022 kl. 15:41 (CEST)

Boken heter Namen, die keiner mehr nennt: Ostpreußen – Menschen und Geschichte. Her er en lenke til den på tyske Amazon. Direkte oversatt ville den hett «Navn ingen nevner lenger», men det er ikke særlig elegant. Jeg sogner fortsatt til «Glemte navn». Asav (diskusjon) 18. sep. 2022 kl. 16:15 (CEST)

@Asav: Takk, det sto faktisk nesten riktig et annet sted i artikkelen. Det kan være jeg skal lese boken, jeg har faktisk for mange å siden syklet forbi Sztynort (Steinort), så det navnet kjenner jeg i hvert fall. Kanskje det var en ubevisst research for denne artikkelen, jeg tror det. Så vakre landskaper er det vanskelig å la helt gå i glemmeboken. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 09:53 (CEST)

Bare en liten tilføyelse etter stengetid: SNL bruker kennt, jeg skal be dem om å rette det! Trygve Nodeland (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 10:35 (CEST)

SNL har beklageligvis utviklet seg til et ganske slett leksikon. Det er overfladisk, unøyaktig og dårlig oppdatert. Mitt inntrykk er at brorparten av bidragsyderne der bare er interessert i å tjene penger på det uten å legge noe arbeide i det. Det er ingen konkurranse for Wikipedia. Asav (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 12:17 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 10:17 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 2000

De siste ukene har vi har artikler om tjueen årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (Semikolon (diskusjon · bidrag) gjorde en fin grunn-innsats i 2008, og hvis det går som i tidligere uker, så vil 90sveped (diskusjon · bidrag) også dukke opp og bidra til å utvikle artikkelen videre de nærmeste dagene). Mvh. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 12:46 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 12:46 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 11:24 (CEST)
3. For Pent og solid som vanlig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. sep. 2022 kl. 16:52 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 22:06 (CEST)

Kommentarer

Jeg vil ikke bråke og stemme imot. Bare merker jeg at Eurovision Song Contest 2022 og flere andre fra de siste årene har en tabell «Artister som har deltatt tidligere». En slik tabell, så er min stemme for. I alle fall deltok Roger Pontare i Eurovision Song Contest 1994. Kronny (diskusjon) 18. sep. 2022 kl. 14:24 (CEST)

@Pdstud1975, 90sveped: her er en idé fra Kronny om et nytt innslag i artiklene som muligens er verdt å se nærmere på. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 10:19 (CEST)

Takk for godt tips. Har lagt til en tabell om artister som tidligere hadde deltatt. Mvh. 90sveped (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 11:23 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 10:19 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over stortingsrepresentanter 1981–1985

De siste ukene har jeg flikket på denne. Ryddet i lista og gjennomgått mange av biografiene for å supplere dem tekstlig eller i med ref/formatering. Jeg mener at denne nå skal være en kurant God Liste i tråd med etablere krav og forventninger.

Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire av dem i okt-des i fjor og de to siste for få uker siden). Og ideelt sett tenker jeg at vi på laaangt sikt bør ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet; dette er et altså et beskjedent bidrag på veien til at no:wp kan bli heldekkende på norske politiske biografier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2022 kl. 12:42 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2022 kl. 12:42 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 18. sep. 2022 kl. 11:49 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 22:33 (CEST)
4. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. sep. 2022 kl. 23:44 (CEST)

Kommentarer

Pent som vanlig, viktig ikke minst. For Fridtjof Frank Gundersen står det «uavh.» i parentes bak partinavnet, men finner ikke dette forklart i biografien om FFG. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. sep. 2022 kl. 23:44 (CEST)

@Erik den yngre: dette står i biografien: «Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981.» Men jeg utdyper momentet en smule nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. sep. 2022 kl. 06:33 (CEST)

Takk. 👍 Leste for kjapt, sorry. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. sep. 2022 kl. 09:53 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 21. sep. 2022 kl. 18:57 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Arthur Rothstein

En interessant biografi, hvor fotojournalistikk, fotokunst og USAs 1900-tallshistorie flettes sammen. Hovedbidragsyter er Erik den yngre (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 22:09 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 22:09 (CEST)
2. For 12u (diskusjon) 20. sep. 2022 kl. 00:01 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 20. sep. 2022 kl. 12:40 (CEST)
4. For 90sveped (diskusjon) 23. sep. 2022 kl. 17:19 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 15:53 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1999

De siste ukene har vi har artikler om tjueto årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (Semikolon (diskusjon · bidrag) gjorde en fin grunn-innsats i 2008, og denne gang har Kronny (diskusjon · bidrag) og 90sveped (diskusjon · bidrag) de siste dagene bidratt til å utvikle artikkelen videre). Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 22:01 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 22:01 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 23:13 (CEST)
3. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. sep. 2022 kl. 11:54 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 20. sep. 2022 kl. 12:38 (CEST)

Kommentarer

Noe jeg har merket meg når det gjelder disse artiklene, er bildene som brukes. For eksempel her. Bildet er av vinnerartisten, men det er ikke tatt i forbindelse med Eurovision Song Contest 1999. Slik jeg ser det, passer bildet i artikkelen om denne artisten, men tvilsomt om det passer i en artikkel om Eurovision Song Contest 1999. Kronny (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 22:14 (CEST)

Ideelt sett bør bildet var fra hendelsen, men ofte vanskelig å finne så da er det neste beste OK? Vennlig hilsen Erik d.y. 19. sep. 2022 kl. 22:55 (CEST)

Hvordan er det med rettigheter? Det blir jo tatt mange bilder, og sendt direkte på TV. Kronny (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 22:59 (CEST)

Det er nok helt entydig avklart at Wikipedia ikke kan «låne» bilder fra tv-kanaler. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 15:54 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 15:54 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Walther Rathenau

Et nytt fint og interessant bidrag til tysk 1900-tallshistorie. Pent lagt fram av hovedbidragsyter Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 21:57 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2022 kl. 21:57 (CEST)
2. For Pent, både konkret og lange linjer. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. sep. 2022 kl. 09:24 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 21. sep. 2022 kl. 13:39 (CEST)
4. For 90sveped (diskusjon) 23. sep. 2022 kl. 17:19 (CEST)

Kommentarer

Minnesmerke på åstedet

Etter maktovertakelsen i 1933 forsøkte nazistene å fjerne sporene etter Rathenau. Dette er kanskje så vesentlig at det bør nevnes? En litt mindre sak: Bildet omtalt som Staatsakt er tilsynelatende datert både 27. juni (3 dager etter mordet) og 12. juli. Fint å ha bildet med (jeg satte det inn), men også greit å ha tidslinjen korrekt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. sep. 2022 kl. 20:14 (CEST)

Takk for bildet, det er litt for mange portretter i artikkelen, kanskje. Takk også for påpekningen av historien om han ettermæle. Jeg ser at dette temaet kan utvides, se for eksempel artikkelen i bpb. Det er slående hvordan man i henholdsvis øst og vest i Tyskland, har behandlet minnet om ham forskjellig. Men jeg tror det vil føre for langt i denne biografien å drøfte alle de grunner som fantes for å behandle minnet om ham forskjellig i de to statene. Kanskje kan det vel så godt skje i artikkelen om Rapalloavtalen, i hvert fall kan det kanskje begynne der. Den artikkelen er jo særdeles dårlig for øyeblikket. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 10:39 (CEST)

Selv er jeg glad i bilder. Bildet malt av Munch er absolutt relevant for artikkelen, og det er litt morsomt mot fotoet ovenfor der han har akkurat samme positur (med sigaretten i hånden). På den annen side er dette fotoet veldig likt portrettet i infoboksen. For mer variasjon evt: Commons har foto av ham som kjekk ung offiser (med hår) og et formodentlig fra Oslo av Narve Skarpmoen. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. sep. 2022 kl. 11:23 (CEST)

Et foto av et minnesmerke evt gravminnet kanskje? Vennlig hilsen Erik d.y. 22. sep. 2022 kl. 11:25 (CEST)

Bildet er fra 1929. Står det der nå, og har det stått der hele tiden? --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. sep. 2022 kl. 10:28 (CEST)

Antar det er riktig. Ble dette minnesmerket ødelagt av nazistene? Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2022 kl. 10:36 (CEST)

Mange ble det, av kommunistene også, men om dette ble ødelagt vet jeg ikke. Det er på selve stedet, forstår jeg. Men det kan jo også være satt opp igjen. Det ville vært interessant å vite. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. sep. 2022 kl. 11:04 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 15:54 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside