Wikipedia:Kandidatsider/Otto Ohlendorf

Otto Ohlendorf

Kriger er fulle av historier - og dermed også av biografier. De beste biografiene er lesverdige innfallsvinkler til historien, og det er det inntrykket jeg sitter igjen med her. Denne er for det meste skrevet av Erik den yngre (diskusjon · bidrag). Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 12:56 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 12:56 (CEST)
2. For Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 22:34 (CEST)
3. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 19:12 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 21:43 (CEST)

Kommentarer

@Orland: Takk for nominasjonen. Nå i ferietiden trenger vi kanskje mer tid på kandidatprosessen, blant annet fordi jeg har en del notater liggende på kontoret (der er jeg ikke nå) i tilfelle det er spørsmål.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:58 (CEST)

Ja, jeg tenker også at tempoet er lavere i juli. Og uansett avslutter vi ikke prosessene før alt er ferdigsnakka. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 17:14 (CEST)

Ingress

• En liten språklig uklarhet helt i starten: «en så velutdannet person med utvilsomme intellektuelle evner». Har ikke alle «velutdannede» «intellektuelle evner»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 14:41 (CEST)

  Hehe, godt spørsmål. "Noen" mener at ikke alle velutdannede har intellektuelle evner, men ja kanskje det er smør på flesk. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:44 (CEST)

  Fikset Forenklet setningen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2022 kl. 10:04 (CEST)

• Etter å ha lest hele artikkelen, herunder det avsluttende kapitlet «Ohlendorf som person», har jeg et tilleggsspørsmål: hvem er de mange, inkludert psykologer som «hadde vansker med å forene den intelligente og sjarmerende mannen med de forbrytelsene han uten anger innrømmet, og avskrev ham derfor som sadist, gal eller med alvorlig personlighetsavvik.» Det jeg vel egentlig lurer på er om dette er en faglig begrunnet problemstilling, eller en observasjon vi har gjort. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 16:00 (CEST)

  Det er basert på kildene (faglige). Poenget er forøvrig vesentlig fordi Ohlendorf sammen med bl.a. Heydrich har inspirert bildet av den kultiverte og intelligente, men kalde, nazisten (dette bildet er delvis riktig blant annet mht en del ledende figurerer i SD/RSHA, men det fantes mange eksempler på det motsatte). Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:55 (CEST)

• Men alle har jo visst at intelligens - evnen til å manipulere abstrakte størrelser - ikke er noen garanti mot voldsutøvelse. Inkvisisjonen ble vel ikke gjennomført av uintelligente mennesker. Dersom kildene sier dette, er det selvsagt riktig å gjengi dem, men jeg føler nok behov for reelle sitater i referansene. Hannah Arendt reiste vel spørsmålet om man behøvde å være overbevist nasjonalsosialist for å bidra effektivt i drapsmaskineriet, men det er jo noe annet. Jeg har den samme spørsmål om bruken av ordet barbarisk. Er det hentet fra kildene eller noe vi har funnet på selv. Jeg mener jo at det en «underdrivelse». Vanligvis brukes ordet om en person og ikke en handling. De gamle barbarene hadde ikke fantasi eller evne til å gjennomføre et industrielt massemord på en effektiv måte. Og akkurat den siden av Ohlendorfs handlinger redegjøres det klinisk og godt for lengre ned i artikkelen. Faktumsbeskrivelsen er skrekkingydende, men karakteristikken tildekkende.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jul. 2022 kl. 09:32 (CEST)

  Det er naturligvis basert på kildene: "What shocked people most about Ohlendorf though, was the

  perceived disconnect between the intelligent and seemingly normal man in front of them and the barbaric crimes he described to the court." (Earl 2012 s.52) Men siden dette er en oppsummering i en faglig kilde og ikke de tilstedeværendes egne ord, passer det ikke med et direkte sitat. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2022 kl. 10:14 (CEST)

• For meg er det uforståelig at det ikke er hans handlinger de fleste var mest sjokkert over, men hans væremåte, og jeg tror vel egentlig ikke noe på det. Hvordan kan Earl vite dette? Ingen av de øvrige språkversjonene fremhever etter det jeg kan se, denne observasjonen i ingressen av artikkelen. Den gir heller ingen verdifull informasjon eller ekstrakt av det som ellers fremgår i artikkelen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jul. 2022 kl. 16:44 (CEST)

  Hilary Earls doktoravhandling var om Einsatzgruppenprosessen så vi kan trygt anta at hun er den som vet mest om dette. Det er klart at forbrytelsene var sjokkerende, men i en biografi er naturligvis personlighet, hans betraktninger og motiver sentralt. Earls poeng er ikke overraskende eller kontroversielt: I litteraturen om Ohlendorf og Einsatzgruppenprosessen er nettopp hans personlige stil og omsvøpsløse redegjørelse for mord på 90.000 mennesker og hvilken effekt dette hadde på tilhørerne et gjennomgående tema. Biografien på EN og DE wiki er mye kortere enn denne norsk så det er ikke godt sammenlignsgrunnlag mht detaljering. Men vi kan alltids diskuterte hva som skal stå i ingressen. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2022 kl. 11:09 (CEST)

Andres karakteristikker forteller oss uansett svært lite. Se på den franske ingressen, som etter min oppfatning er meget god. At de kaller ham en strålende intellektuell er unødvendig blomsterspråk, men det er den eneste karakteristikk de tillater seg. Han var nok for øvrig intelligent, men om han var en ekte og kreativ intellektuell, er jeg mer usikker på. Det er ikke viktig. Det vi imidlertid får vite gjennom denne franske ingressen er et stort antall opplysninger på rekke og rad, og som gjør at vi kan legge samme to og to. Og med et lite tillegg om at «han viste ingen anger». Slik står et monster for oss i all sin nakne sannhet. «Less is more», sier Mies og det gjelder også her. At en dommer mister besinnelsen kan jeg forstå. Hans dilletantiske og forvirrende bemerkninger om dr. Jekyll og mr. Hyde, bør vi imidlertid spare oss for. De har ingen leksikalsk verdi. At man lenker til en underholdningsroman i samme setning, finner jeg høyst upassende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 09:59 (CEST)

Fikset Enig i at det generelt er god leksikalsk stil er å la fakta tale for seg så kan leseren selv trekke konklusjoner. Men karakteristikker er også fakta og her dreier det som karakteristikk som er poengtert i gode kilder og som dessuten kom fra en sentral aktør (Musmanno var ikke en tilfeldig privatperson i salen). Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2022 kl. 11:19 (CEST)

Fint, det er jo bare slik at ikke alt det gode mennesker sier, er minneverdig. Fortsatt synes jeg at problematiseringen i siste setning er litt «enkel». Det finnes jo forklaringsmodeller i artikkelens siste avsnitt. Ingresse er blitt bedre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 16:49 (CEST)

Jeg har rundet av dette punktet i ingressen, bare påpeker dette som tema:

"For ettertiden har det vært et viktig tema hvordan en velutdannet og intellektuelt orientert person som Ohlendorf ble en ivrig massemorder."

Se også kommentar til Ulf angående sjiktet av intellektuelle som dominerte SD/RSHA. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 17:33 (CEST)

Til Erik d.y. og Trygve Nodeland: Jeg er skeptisk til bruken av begrepet intellektuell her, selv om vi har en referanse på at noen har uttrykt det. En intellektuell er ikke synonymt med én som har formell høyere utdannelse, og fordrer en kritisk distanse til makthaverne som Otto Ohlendorf under ingen omstendighet hadde, se Ralf Dahrendorfs definisjon: «As the court-jesters of modern society, all intellectuals have the duty to doubt everything that is obvious, to make relative all authority, to ask all those questions that no one else dares to ask» (se Public intellectual på engelskspråklig Wikipedia.

Foreslår derfor at setningen over (fra ingressen) kortes ned til følgende: «For ettertiden har det vært et viktig tema hvordan en velutdannet person som Ohlendorf ble en ivrig massemorder.» Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 20:43 (CEST)

Det er jeg enig i. Men det bør med at han nådde sin karrieretopp som akademiker i Berlin.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 20:55 (CEST)

Etter Einsatzgruppen

Det står:«Ohlendorfs tilnærming ble støttet av fagforeninger og middelklassen». Kan det være «Mittelstand» man mener?--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 14:55 (CEST)

Kilden er engelskspråklig og sier "Ohlendorf won the support of trade unions and the middle class by openly favoring the “lofty promises the regime had made to the middle class when it seized power,” promises that the Nazi regime had reneged on". Ingen henvisning til Mittelstand, men det kan være at noe er lost in translation via-via. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 17:40 (CEST)

Einsatzgruppen

Det står «geværkulenes holocaust». Det er mulig jeg forstår hva som menes, men jeg er ikke sikker. Er det et sitat?--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 15:06 (CEST)

Ja, formuleringen er nok ikke helt klar og konkret, men det er et mer eller mindre innarbeidet uttrykk (muligens det burde stå i anførsel) for den fasen/delen av holocaust som besto av massehenrettelser ved skyting - i kontrast til gasskamrene som ble introdusert senere. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:48 (CEST)

Fikset Utdypet i parentes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2022 kl. 11:12 (CEST)

Hilary Earl

Vedkommende omtales som både canadisk og amerikansk, men det er kanskje bare ett av alternativene som er korrekt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 15:47 (CEST)

Fikset Ja det er litt uklart så jeg fjernet nasjonalitet og spesifiserte bare at hun er professor ved Nipissing (ja det er navnet) i Canada. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 17:26 (CEST)

Tu quoque

Vi har ingen artikkel for dette begrepet, så det uttrykket burde kanskje oversettes eller forklares.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 16:13 (CEST)

Ad hominem-argument, men står litt skjult nedi artikkelen. På norsk kunne vi kanskje si "hva med deg da" eller "du da?"? Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 16:51 (CEST)

Fikset Delvis. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2022 kl. 17:36 (CEST)

Nevnes minst tre ulike steder i teksten at han gikk inn i SD, holder med én gang. Ulflarsen (diskusjon) 14. jul. 2022 kl. 22:12 (CEST)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2022 kl. 22:33 (CEST)

Dette avsnittet:

«Ohlendorfs grundige og ærlige rapporter, Meldungen aus dem Reich, var basert blant annet på kartlegging av vanlige tyskeres syn på propagandaen, krigen, økonomi, nyhetene og mange forhold ved dagliglivet i Tyskland. Ohlendorf hadde en stor stab til rådighet for å utføre dette arbeidet og data ble innsamlet av informanter. Rapportene ble sendt Himmler som mislikte rapportene og nektet Hitler å se dem. Himmler avviklet rapportserien 20. juli 1944, samme dag som attentatet mot Hitler.[36]»

-gjentas i sin helhet under, foreslår at det slettes. Ulflarsen (diskusjon) 14. jul. 2022 kl. 22:23 (CEST)

Fikset Ryddet og laget ny seksjonsoverskrift. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2022 kl. 22:42 (CEST)

Denne påstanden:

«Himmler var svært tilfreds med Ohlendorfs innsats på østfronten og i oktober 1944 ble Ohlendorf forfremmet til Gruppenführer.»

-og denne:

«Himmlers motvilje mot Ohlendorf skal ha blitt styrket da han fikk høre at Ohlendorf hadde spart livene til jødiske arbeidere på et kollektivbruk.»

-kan vel ikke samtidig være sann? Ulflarsen (diskusjon) 14. jul. 2022 kl. 22:50 (CEST)

Fikset Enig, det er pussig. Jeg fjernet deler av dette fordi det er et lite poeng og ikke så veldig gode kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2022 kl. 18:41 (CEST)

Det er en rekke referanser i ingressen. Alt er dokumentert i selve artikkelen, og referansene i ingressen bør derfor fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 23:36 (CEST)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2022 kl. 13:20 (CEST)

Har skrevet ut og lest korrektur, skal prøve å få det inn i løpet av dagen. Er en del igjen før jeg kan stemme for denne artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 18. jul. 2022 kl. 14:19 (CEST)

Flott, takk Ulf. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2022 kl. 14:38 (CEST)

Dette:

«Ohlendorf avslørte til å begynne med ikke noe om sin tjeneste på østfronten, og var tilbakeholden med å snakke om aktivitetene der. Han innrømmet at han hadde ledet drapet på rundt 90 000 sivile, og beskrev i sjokkerende detalj de forskjellige drapsmetodene Einsatzgruppene brukte.»

For brå overgang, han avslørte ikke noe - så avslørte han alt... Bør omskrives, muligens bør avsløringene flyttes lenger ned. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 00:40 (CEST)

Fikset Tidslinjene ble litt uklar, men det er litt detaljert og ikke avgjørende så jeg snudde litt om på avsnittet. Mulig at det var i amerikansk varetekt og saken mot Kaltenbrunner han avslørte alt, men det blir som sagt veldig detaljert og ikke avgjørende. Det vesentlige er at han ikke avslørte alt med en gang. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2022 kl. 11:14 (CEST)

Dette, under Selvforsvar:

«Ohlendorf argumenterte med at de måtte drepe alle jødene fordi de sympatiserte med bolsjevikene. De måtte ifølge Ohlendorf også drepe alle barna fordi de ville vokse opp og bli fiender av det tyske riket når de fikk vite at foreldrene var drept. Utryddelsen av jødene var ifølge denne argumentasjonen militært nødvendig og legitimt selvforsvar i den totale krigen mot bolsjevismen.»

-er gjentakelse fra flere andre steder i artikkelen, bør omskrives/sløyfes. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 16:28 (CEST)

Denne setningen:

«Ohlendorf unnvek å svare på om han selv anså alle jøder de drepte som sikkerhetsrisiko.»

-siste før Dom og henrettelse, synes å bli motsagt av det som står tidligere i artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 16:38 (CEST)

Denne setningen:

«Ohlendorf mente dødsdom var en grov urett fordi han hadde samarbeidet fullt ut med de allierte, og medvirket til sakene mot andre tiltalte burde han få en mildere dom.»

-er uklar, siste ledd bør tydeliggjøres. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 16:40 (CEST)

Usikker på hva du mener her @Ulflarsen Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 17:26 (CEST)

Til Erik d.y.:

Dette: og medvirket til sakene mot andre tiltalte burde han få en mildere dom - mangler det ikke noe der, f.eks og da/siden/i og med at han hadde medvirket til sakene mot andre tiltalte burde han få en mildere dom? Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 20:28 (CEST)

Fikset Ah ja, nå ser jeg feilen som er fikset. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 12:05 (CEST)

«Tilhørerne ble sjokkert av kontrasten mellom den intelligente, høflige, normale mannen og de barbariske forbrytelsene han redegjorde for i retten. På grunn av denne kontrasten brukte dommeren uttrykket «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» om ham»

-er nevnt flere ganger i artikkelen, bør omskrives/fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 17:02 (CEST)

Fikset Nevnt bare ett sted nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 17:27 (CEST)

Under hovedseksjonen Etterspill og vurderinger kommer Rettsprosessen, stort sett en gjentakelse av rettssaken. Bør enten fjernes i sin helhet, eller sterkt skjæres ned/omskrives, så det fremkommer andre momenter enn under selve seksjonen om rettssaken. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 17:05 (CEST)

Jeg skal sortere stoffet bedre slik at kommentarer og analyser kommer for seg mest mulig adskilt fra beskrivelse av hendelser i rettssalen. Dette vil ta litt, dvs gjøres etter ferien. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 12:07 (CEST)

Fra ingressen:

«Det var en tydelig kontrast mellom den intelligente, høflige, normale mannen, og de barbariske forbrytelsene han redegjorde for i retten. For ettertiden har det vært et stort spørsmål hvordan en velutdannet og intelligent person som Ohlendorf kunne bli en ivrig massemorder.»

For det første er det vel ikke uvanlig at forbrytere ter seg bedre i retten, enn når de utfører forbrytelsen. Vedrørende «stort spørsmål», fra hvem? Jeg er ikke forundret over at han kunne bli en ivrig massemorder, tvert i mot tror jeg svært mange kunne blitt det, gitt omstendighetene. Følgelig undres jeg om de to setningene over bør sløyfes, den første fordi den er selvsagt, den siste fordi den er tvilsom. I stedet bør det komme noe som forklarer at dette var det første oppgjøret med holocaust, det er forklart i selve artikkelen, men ikke nevnt i ingressen. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 17:21 (CEST)

Denne kontrasten har blitt poengtert i flere kilder, så det er tydelig at dette var særlig påfallende i Ohlendorfs tilfelle (feks: "What shocked people most about Ohlendorf though, was the perceived disconnect between the intelligent and seemingly normal man in front of them and the barbaric crimes he described to the court." (Earl 2012 s.52).) Han utmerket seg også ved å snakke åpent og presist om massemordet (i motsetning til de andre), dog uten å erkjenne straffeskyld. I artikkelen er dette beskrevet ved at folk møtte opp bare for å se ham i askjon i rettssalen. Jeg mener derfor vi ikke kan trekke våre egne konklusjoner om dette punktet.

Også den andre setningen mener jeg bør stå, jeg har dog moderert den litt ved å si at det har vært et tema. Daniel Goldhagen, Michael Wildt, Christian Ingrao mfl forskere har fokusert på den typen nazister/massemordere som Ohlendorf: De utgjorde i SD/RSHA et ungt, velutdannet sjikt som sto bak holocaust, de var ikke ukultiverte, uinformerte bøller av SA-typen. Så selv om det fra et perspektiv kanskje ikke er overraskende at han ble massemorder, er det samtidig klart at det har vært et viktig og ikke trivielt tema (Ingrao har feks en forklaring på hvorfor intellektuelle som Ohlendorf ble massemordere).

Jeg har utvidet ingressen med info om forsvarets juridiske argumenter samt kontekst for Einsatzgruppenprosessen. Dermed er ingressen mer balansert med flere vesentlige momenter. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 17:22 (CEST)

Kommentar, så langt: Interessant og viktig artikkel, men trenger en del mer innsats før jeg kan stemme for den. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 17:05 (CEST)

Avsnittet Kort akademisk karriere

Det står i dette avsnittet: «Han og Jessen ble i desember 1934 presset ut av sine stillinger i Kiel fordi de motarbeidet det han kalte «nasjonalbolsjevisme» (som trolig viste til universitetsfolk som sympatiserte med SA). De to arbeidet med økonomiske teorier som ikke fulgte partilinjen. » Leser man Neue Deutsche Biographie blir man kanskje litt klokere på dette området.

Ohlendorf var for næringsfrihet og motstander av statens innblanding i det private næringsliv, også under krigsforberedelsene. Han mente at statsmakten skulle innordne seg næringslivet, og i særdeleshet støttet han den såkalte Mittelstand. Dette medførte at han fikk høye stillinger i «Reichsgruppe Handel», et slags handelsforbund som forhandlet med myndighetene om tvangssammenslåingen av virksomhetene. Han presiserte under rettssaken at han motstander av det kan kalte nasjonalsosialistenes «kulturbolsjevisme».

Det bør også nevnes at han i Berlin faktisk nådde høydepunktet i sin akademiske karriere, da han i 1935 ble avdelingsleder i ved handelshøyskolen i Berlin (Abteilungsleiter am Institut für angewandte Wirtschaftswissenschaften der Handelshochschule Berlin). --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 17:07 (CEST)

Takk for tips. De (mest engelskspråklige) kildene jeg har brukt har vært litt upresise om disse tingene, kanskje fordi en del har vært lost in translation (navn på institusjoner etc). Skal prøve å få oppgradert dette punktet etter ferien. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 11:29 (CEST)

Oppfyllelse av plikt

Et par avsnitt i Der Spiegels reportasje i nr 6/1948 som det er viste til i referansene, kan kanskje være vel så beskrivende for Ohlendorfs personlighet som noe annet. Dommeren spør - i to omganger - om han ville være villig til å ta livet av sin søster. Først mener Ohlendorf at spørsmålet er upassende (frivolt), men så minner dommeren ham om at det var unormale omstendigheter, hva i et slikt tilfelle. Da svarer Ohlendorf: «Wenn diese Forderung unter den gleichen Voraussetzungen an mich gestellt worden wäre, d. h. im Rahmen eines mehr als militärischen, unbedingt notwendigen Befehls, dann hätte ich diesen Befehl erfüllt!» Hvis det var ubetinget nødvendig, ville han gjøre det, ta livet av sin søster. Det er som å gå rett inn i romanen Tysktime av Siegfried Lenz, om forholdet mellom ureflektert pliktutøvelse, kollektiv og individuell skyld samt moralsk ansvar. At han var så skrekkelig intelligent er ikke viktig, det hjelper faktisk ikke, dersom han er skrudd sammen slik at han ikke vurderer om han skal oppfylle den plikt han blir pålagt eller ikke. Jeg vil anta at det var blant annet dette fenomen i den tyske krigsmakten inntil 1945, som førte til at Wolf von Baudissin kjempet igjennom strategien om Innere Führung i den krigsmakten som fulgte fra 1950. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:06 (CEST)

Det er interessant. Men per nå har jeg ikke noen annen kilde og det er vanskelig å generalisere fra denne konkrete episoden i rettssaken til personlighet. Det gjennomgående tema i rettsoppgjøret og diskusjoner i ettertid har vært superior order (plikt til å følge ordre og i hvilken grad det fritar underordnete fra ansvar). Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 12:02 (CEST)

Forsøkte å legge inn byline på bilde i infoboks (et krav), fikk det ikke til, noen andre som kan fikse det? Ulflarsen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 20:47 (CEST)

Fikset Via Wikidata (krøkkete å legge inn byline på WD). Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2022 kl. 11:31 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 12:30 (CEST)

---