Wikipedia:Kandidatsider/Sjønstå

Sjønstå rediger

En fin, passe lang presentasjon av ei tidligere veiløs grend i Nordland som plutselig ble mellomstasjon i et bergverkseventyr. Pent framstilt og fortalt av Frankemann (diskusjon · bidrag). Jeg synes kanskje balansen mellom gårdshistorien og gruvetidshistorien kunne vært noe bedre, men det er ikke fatalt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 14:11 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 14:11 (CEST)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 18:19 (CEST)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 22:22 (CEST)[svar]
  4.   For Fascinerende lesning. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2022 kl. 20:32 (CEST)[svar]
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:18 (CEST)[svar]
  6.   For--Kjersti L. (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 14:02 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Kjersti-kommentarer
  • Det var artig å lese om Sjønstå! Et spørsmål/tilbud: Jeg liker å se en situasjonsplan over slike anlegg når de omtales. Finnes det noe for Sjønstå? Hvis ikke: Er det interesse for at jeg køler ned en skisse basert på norgeskart.no, slik jeg har gjort for Gjesvål og Nordre Ekre?
Ja, takk Kjersti L., gjør gjerne det! De skissene du har laget var veldig fine. Frankemann (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 20:46 (CEST)[svar]
Jeg har mailet deg kopi av en situasjonsoppmåling fra 1942, Frankemann. Vi avtaler pr. mail – og jeg laster opp det vi blir enige om! Kjersti L. (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 10:33 (CEST)[svar]
Jeg har sendt deg en mail med et utklipp fra norgeskart.no. Kanskje du kan markere hva som er/var i hvilke hus da anlegget var i bruk/drift? Jeg har spurt arkivet hos RA om de har noen situasjonsplan. I så fall er nok det bedre enn mine streker. Vi får se hva de sier.
  • Jeg synes det er unødvendig med bildetekster som «Legg merke til de små avstandene mellom husene», spesielt ettersom avstanden er enda mindre på et av de andre bildene. Man ser det uten en slik påpekning, evt kan det stå at avstanden mellom husene på det minste er XX meter?!
Jeg endret til "husene står tett" (kan også sløyfes siden det fremgår av bildet). Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2022 kl. 20:34 (CEST)[svar]
Kanskje beste å fjerne helt. Frankemann (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 20:46 (CEST)[svar]
Ja, kom gjerne med flere kommentarer. Frankemann (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 20:46 (CEST)[svar]
04.08.-kommentarer: Da har jeg fått tilsendt fredningsvedtak fra RA, med en meget dårlig skannet situasjonsplan. Jeg skal se hva jeg får ut av det. Jeg videresender mailen til deg, Frankemann. Kanskje vil du utvide artikkelen med noe av materialet i vedtaket.
  • Brødre-antagelsessetningen kan (bør?) slettes: «[…] dette er den før nevnte Baard Pedersøn og i tillegg Guttorm Pedersøn. Det kan tenkes at disse er brødre.»
Ja, gjerne, de leserne kan gjøre samme antagelse som historikeren som har fremsatt hypotesen. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)[svar]
  • I innledningen står det om en grend – og om 300 innbyggere. Deretter om fredning av Sjønstå gård. Med 300 innbyggere var det antagelig flere gårder/tun. Jeg savnet noe om hva som skjedde med dem (bortsett fra fraflyttingen). Det var litt uklart. For meg.
Altså, her var jeg veldig usikker på om jeg ville ha med denne informasjonen. Kildene jeg har tilgang til sier i alle fall ikke noe om hvor alle disse bodde, men neppe kunne det ha vært mer enn noen få som bodde på de gamle gårdene. Tror nok det var flere tjenesteboliger og andre hus der for hundre år siden enn i dag. Noen kunne også ha bod på gårder og i hus i nærheten og reist til Sjønstå hver morgen/kveld. Mulig at det viktigste var at mange var unge og ugifte menn som bodde i brakker. Jeg er altså litt skeptisk til det store antallet, men tror nok også at mange arbeidsfolk var nødvendig for alt som skulle gjøres i forbindelse med jernbanedrift og omlasting. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)[svar]
Ytterligere undersøkelser leder meg til folketellingen i 1920: Folketelling 1920 for 1841 Fauske herred, 1920, s. 37 – Tellekrets Sjønstå. Her kan en se at det var rundt 180 bosatte personer på Sjønstå, men noen husholdninger noen steinkast unna er også med. Da er det kanskje ikke helt usannsynlig at det noen år før kunne ha vært enda 120 personer mer. Hilsen Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 22:22 (CEST)[svar]
  • Disse setningene kan kanskje få komme litt lenger opp? «Ved folketellingen i 1865 bodde det 21 personer på Sjønstå, fordelt på tre husstander. Av disse var 10 barn». Kanskje foran denne, så det blir litt orden i kronologien? «Denne gården ble i 1891 solgt til Sulitjelma gruber.»
Ja, enig. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)[svar]
  • Informasjonen om sjøbruk på Finneid og rorbua i/på Skrova er skrevet inn to ganger. Nok med én, ettersom de står nokså nær hverandre i én og samme seksjon?
Ja, enig. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)[svar]
  • «I pionertiden til Sulitjelma gruber ble kobberkis fraktet med hest om sommeren fra Langvatnet i Sulitjelma og ned til Sjønstå.» Hvorfor det? Ja, det er rimelig klart med setning om dampskipskai og grundigere forklaring senere, men setningen kan kanskje likevel utvides med … for videre frakt ... et eller annet?
Har forklart hvordan kobberkisen ble fraktet videre fra Sjønstå til Finneid. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)[svar]
  • «Flere samfunnsgavnlige foreninger kom snart i gang, som loge […]»? Jeg antar det er snakk om en avholdslosje, men skrivemåten var litt gammelmodig, og det er ingen internlenke til noe begripelig.
Ja, enig. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)[svar]
He, det har jeg ikke tenkt på. Har ikke tenkt at det var så viktig med en beskrivelse av hver enkel bygning. De kildene jeg har lest sier ikke veldig mye om alle husene. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)[svar]
Nei, Frankemann. Hva som er i hvilke bygninger er vel bare interessant når jeg tegner en situasjonsplan, så den ikke blir helt intetsigende med rektangler i ulike retninger, men at det faktisk står «fjøs», «låve» osv. Gårds- og bruksnummer sier ikke noe om antall bygninger (eller hvilke bygninger), kun om hvilken gård (hvilket bruk) som er fredet. Kjersti L. (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 06:37 (CEST)[svar]
Ja, enig. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)[svar]
  • Bilder og kontakter mm: Frankemann, stiftelsen som driver Sjønstå har FB-sider og bilder. Nordland fylkeskommune har sikkert informasjon om hvilken bygning som inneholder hva (det er litt ymse med GAB-nummerering o.a. kulturminne- og matrikkelnummerering). Jeg vil ikke presse meg på og overta hele "forskningen" her, hvis du allerede har kontaktet div. instanser. Fint om du skriver hvem/hvilke instanser du har kontaktet. Kjersti L. (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 19:49 (CEST)[svar]

Jeg har ikke kontaktet noen i denne forbindelsen. Har blitt skuffet så mange ganger når jeg tar kontakt med institusjoner at det har jeg (nesten) gitt helt opp. Om du har lyst og energi til å ta kontakt for å få denne informasjonen så gjerne det. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 21:31 (CEST)[svar]

Veldig fint bilde. Kan sette det inn i infoboksen. --Frankemann (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 08:50 (CEST)[svar]
  Bilder er supert. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2022 kl. 18:32 (CEST)[svar]
Her synes jeg det var relevant å si at gården sannsynligvis er fra 1600-tallet. En annen kilde i forbindelse med noe annet jeg steller med, antyder at landskylden ble redusert for ødegårder. Hypotesen om at den kan være fra middelalderen trenger ikke stå. Hilsen Frankemann (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 08:50 (CEST)[svar]
  • Da har jeg lastet opp situasjonsplanen fra 1942, Frankemann. Ikke topp kvalitet, men mulig å lese. Sett den inn der du vil ha den i artikkelen, hvis du får plass, så skal jeg legge inn en informativ bildetekst om hva som står igjen (eller ihvertfall gjorde det da fredning ble vedtatt). Kjersti L. (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 15:57 (CEST)[svar]
Utført! Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 17:33 (CEST)[svar]
  • God formiddag, Frankemann. Det står: «Inntunet består av fire stuebygninger og fire stabbur.» Dette er misvisende, ettersom stuebygningene er sammenbygd, så de fire fremstår som to, og det er ikke (lenger) fire stabbur i inntunet. Enkelte av bygningene som står i dag er ikke med i opplistingen. De aller eldste stuene er nå mathus (III og VI på 1942-oppmålingen) er ikke med, heller ikke klesbod/«klæhus» (tilbygg til stuebygning V på 1942-planen). Ettersom antall og betegnelser er mer egnet til å forvirre enn klargjøre (jeg skylder på at kilden din, G. Berg er fra 1990), syns jeg du skal fjerne antall i opplistingen, slik du har gjort det i beskrivelsen av uttunet, f.eks.: «Inntunet består av våningshus (evt stuebygninger, hvis du foretrekker), stabbur, eldhus og klesbod. Uttunet består av fjøs, stabbur, låve, vedhus og stall.» Så får heller utedoen finne seg i at den ikke blir nevnt! (Den er bygd inntil sauefjøset (XX) på sørsiden). Som en kuriositet setter jeg inn informasjon her om et bittelite hus øst for stuebygning I+II Dette har jeg fått fra stiftelsen Sjønstå gård: «Huset er nedre del av et vindmølletårn for strømproduksjon. I huset sto en generator og store batteripakker. Anlegget var et 32 V likestrømsopplegg som forsynte Nerstua med lys. Dette var i drift i årene etter krigen, sannsynligvis fram til Sjønstå fikk tilført permanent kraft utenfra.(på 50-tallet en gang) På Øyra var det dieselaggregat som sto i Vognremissen ved stasjonen som leverte strøm på Øyra i samme periode.» NÅ skal jeg gi meg, men jeg har fått lyst til å besøke gården!:D Kjersti L. (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 11:01 (CEST)[svar]
Du har nok lest mer inngående enn meg på disse detaljene, Kjersti L.! Har endret slik som du foreslo. Pussig sted å sette opp en vindmølle for å få strøm. Selv om det blåser hardt på disse stedene, er det alt annet enn jevn vind. Rundt om kring i bygdene her hadde de småkraftverk, helt til offentlig kraftforsyning ble ordne i 1950-årene.
Ingen stor sak å besøke gården. Send en e-post så kan jeg sikkert ordne skyss fra Fauske og videre opp. Så interessert som du er, burde du fått en avtale om å få komme inn og se på husene. Vanligvis er det nok ikke tilrettelagt for besøk annet enn rundt husene. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 12:53 (CEST)[svar]
Takk for tilbud, Frankemann! Jeg ser ikke bort fra at jeg slår til en vakker dag! Kjersti L. (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 20:01 (CEST)[svar]
Her kommer Trygve Nodeland-kommentarer
Sjønstå/Skjønstå

Det finnes 70 forekomster av den førstnevnte versjonen, men bare fire av den andre. Er den siste en skrivefeil, kanskje? --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 22:53 (CEST)[svar]

Ja, litt inkonsekvent skriving her, Trygve Nodeland. De to siste var feil. Har endret. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:07 (CEST)[svar]
Høy skatt

Det står at «Den høye skatten kan bety at gården var en forlatt ødegård etter svartedauen». Vet vi hvorfor det da ble en høyere skatt enn ellers?--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 22:54 (CEST)[svar]

Nei, her stoler vi på forfatter av siterte bok. Jeg vil tro at resonnementet er at om skattelisten før svartedauen anga en viss skatt, så måtte de betale det samme etterpå. Mens en nybrottsgård ville få ny vurdering og lav skatt. Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:07 (CEST)[svar]
Men man blir jo litt nysgjerrig likevel? --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:18 (CEST)[svar]
Opp fra Sjønstå

Det står: «På grunn av den sterke signingen fra Sjønstå og opp,». Det som er uklart for meg er: opp hvor?--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 22:59 (CEST)[svar]

Har endret slik at det blir lettere å forstå. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:07 (CEST)[svar]
Minipirk

Dette er veldig pirkete, men det står: «Å ta kår, vil si at hun fikk bolig, mat, omsorg og pleie mot å frasi seg rettighetene til gården. Dette kan sammenlignes med en pensjonsordning». Min lille bemerkning er at å forklare hva kår er, faller utenfor artikkelen. En lenke til kår i kårkone vil være nok, med mindre det er noe særskilt å si om kårbetingelsene på denne gården eller i området. Man kan ikke skrive om kår kår som helst. Hva skulle det ikke føre til? Jeg skynder meg å stemme, for å understreke at svaret ikke er et vilkår for en AA.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 08:18 (CEST)[svar]

Ja, jeg er enig og har endret slik at den som ikke vet hva kår er, kan lese artikkelen om temaet. Hilsen Frankemann (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 22:27 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 07:19 (CEST)[svar]