Fôrbåt
En fôrbåt (engelsk: fish feed carrier) er et lasteskip (ofte bulkskip) konstruert for transport og levering av fiskefôr til fiskeoppdrett. Skipet henter fôr fra en fôrfabrikk, og frakter det til ett eller flere fiskeoppdrettsanlegg. Fiskefôret transporteres som bulklast, eller i storsekker, også kalt bigbags.[2]
.jpg)
Fôrbåter er spesialbygde for å frakte fiskefôret som bulklast, altså i løsvekt. Fôret blir pumpet gjennom spesialiserte lossesystemer inn i fôrsiloer på en fôrflåte. Losseanleggene har ofte lang rekkevidde for overføring av fôret, slik at fôrbåten kan pumpe fôret inn i fôrsiloen uten å ligge fortøyd til merdkanten eller fôrflåten. Ved lossing benyttes ofte automatiserte systemer for å holde skipet stabilt og i ro. Fôr i storsekker fraktes vanligvis med stykkgodsskip. Enkelte fôrbåter kan også frakte stykkgods.
Historie rediger
I Norge ble fiskeoppdrett utbredt i 1970-årene, da man begynte med oppdrett av laks og ørret i merder i havet. Når antallet fisk som trengte fôr økte, ble behovet for spesialiserte frakteskip større.
Fiskefôr som inneholder mye vann, som våtfôr blir lett fordervet, og bør fôres samme dag som det blir produsert, eller oppbevares kjølig i kjølerom.[3] I 1980-årene økte bruken av tørt fiskefôr. I 1997 var det kun 3 % våte fôrtyper som ble matet til norsk oppdrettsfisk, resten var tørrfôr. Tørrfôret tåler håndtering og transport bedre enn våtfôr.[4] Ved temperaturer under 0 ⁰C, kan fôret lagres i over ett år uten å ta skade.[5]
Det var lenge vanlig å fortøye fôrbåtene til fôrflåten. Ved fortøyning til fôrflåten risikerte man at fortøyningene kunne slites over, noe som kunne gi person- eller materiellskader.[6] Fôrflåtene er ofte plassert nær land, for å skjermes mest mulig for vind. Dette gjør at fôrbåter lenge har måtte manøvrere mellom merder og nære land for å levere fôret inn i fôrflåten. Sintef rapporterte i 2009 at 16 % av tilfellene der fisk rømte fra oppdrettsanlegg, skyldes manøvreringsfeil der fôrbåter og brønnbåter lagde hull i merdnotene med propellen.[7]
I Norge finnes flere store leverandører av fiskefôr. Noen av disse er BioMar, Skretting og Cargill. Levert mengde fiskefôr årlig varierer. I 2013 leverte Ewos, et underselskap av Cargill, 6 % mindre fiskefôr enn året før. Totalt i Norge var nedgangen på levert mengde fiskefôr på 14 %. Nedgangen i mengde fiskefôr levert, skyldes lave temperaturer i sjøen, som gjør at fisken fôres mindre.[8]
Fiskefôrprodusentene Cargill og Skretting inngikk ett samarbeid i 2019, om å samle fôrtransporten sin under navnet Fjordfrende.[9] Rederiet Eidsvaag står for transporten av fôret, og frakter fôr fra begge produsentene i samme skip. Samarbeidet unngår blant annet at begge selskapene seiler med halvtomme skip. Dette begrenser skipstrafikken, og reduserer utslippene av klimagasser med rundt en femtedel for fiskefôrtransporten i Norge, tilsvarende rundt 15–20 millioner kg CO2 i året.[10]
Under Russlands invasjon av Ukraina i 2022, ble det innført en rekke sanksjoner mot Russland. Enkelte leverandører av fiskefôr kansellerte alle leveranser til russiske selskap, og mange fôrbåter fikk mindre arbeid.
I mai 2022 brukte norske fiskeoppdrett rundt 124 000 tonn fiskefôr. Det er en nedgang på 5 % fra mai 2021. Lavere forbruk av fiskefôr i 2022 skyldes at den gjennomsnittlige snittvekten på fisken er rundt 4 % lavere enn i 2021.[11] Prisen på ett kilo tørrfôr lå i slutten av juni 2022 på rundt 15 kroner, 10 % mer enn i januar 2022. Prisøkningen skyldes dyrere råvarer og stigende kostnader for transport og energi.[12]
Moderne fôrbåter rediger
Fôrbåter skiller seg fra andre lasteskip fordi de må ha spesialiserte systemer for å levere fiskefôret direkte til oppdretterne. Mange fôrbåter som frakter fôret i bulk er utstyrt med lossesystem med lang rekkevidde, gjerne rundt 30 meter, slik at de kan losse fôret uten å ligge fortøyd til merdkanten eller en fôrflåte ved oppdrettsanlegget skipet leverer til. Fiskefôret pumpes eller blåses ut av skipets tanker, og direkte inn i oppdrettsanleggets fôrflåte.[13] Skip som frakter storsekker kan løfte disse over tanken fôret skal til og skjære snitt i sekkene, slik at fôret renner ut.[14] Dette kan blant annet gjøres ved å løfte sekkene ned på knivkryss, en metallramme med skarpe kanter som skjærer hull i sekkene.[15] Sekkene kan også leveres på kai, ofte ved bruk av gaffeltruck via palleheis og en sideport. Oppdrettsselskapet lagrer sekkene, og transporterer fôret ut til anleggene sine selv, med egne servicefartøy.
Noen fôrbåter benytter dynamisk posisjonering under lossing. Dynamisk posisjonering holder skipet i samme posisjon uten bruk av anker eller manuell manøvrering.[16] I 2010 meldte fisk.no at «Utstyrsprodusenten Ocea AS har utviklet et system hvor man med en SMS fra mobiltelefon, eventuelt PC med trådløst internett, kan åpne siloluker automatisk ved hjelp av en påmontert motor på hver luke».[17] Dette gjør at fôrbåter kan levere fiskefôret direkte inn i fôrflåtens silo, uten at røktere ved oppdrettet er tilstede.
Fôrbåtene MS «With Harvest» og MS «With Marine» ble i 2014 levert som søsterskip til Egil Ulvan Rederi.[18] Begge skipene har LNG-fremdrift, noe som var relativt nytt for slike fartøy på denne tiden.[19] Skipene har kapasitet til å frakte 3000 tonn fiskefôr.[20] Dette gjorde de to søsterskipene til verdens største fraktebåter for fiskefôr i 2014.[21]
Fôrbåter i Norge rediger
Tabellen viser fôrbåter som operererte i Norge i juli 2023.
| Navn | Bilde | Byggeår | Flaggstat |
|---|---|---|---|
| MS «Aqua Fjell» | 2014 | Norge | |
| MS «Aqua Fjord» |  |
2004 | Norge |
| MS «Aqua Junior» |  |
2016 | Norge |
| MS «Biostar» |  |
2000 | Norge |
| MS «Borgenfjord» |  |
2009 | Norge |
| MS «Canmar» | 1993 | Norge | |
| MS «Eidholm» |  |
1987 | Norge |
| MS «Eidsvaag Marin» |  |
1995 | Norge |
| MS «Eidsvaag Omega» |  |
2017 | Norge |
| MS «Eidsvaag Opal» | _IMO_9664433,_Port_of_Amsterdam_pic1.JPG) |
2013 | Norge |
| MS «Eidsvaag Pioner» | 2013 | Norge | |
| MS «Eidsvaag Polaris» | 1999 | Norge | |
| MS «Eidsvaag Sirius» | 2006 | Canada | |
| MS «Eidsvaag Vega» |  |
2007 | Norge |
| MS «Folla» | 2007 | Norge | |
| MS «Høydal» |  |
2012 | Norge |
| MS «Mikal With» | 2002 | Norge | |
| MS «Nyksund» |  |
2017 | Norge |
| MS «Oddrun With» |  |
2022 | Norge |
| MS «Orion Olympus» | 2011 | Norge | |
| MS «Pirholm» | .jpg) |
1993 | Norge |
| MS «Ripnes» |  |
1996 | Norge |
| MS «Rubin» | 2014 | Norge | |
| MS «Superior» |  |
1994 | Norge |
| MS «Terneskjær» |  |
2008 | Norge |
| MS «Theis» | 2020 | Norge | |
| MS «Vermland» | 2008 | Danmark | |
| MS «Vestland» |  |
1984 | Danmark |
| MS «Vågsund» |  |
1988 | Norge |
| MS «With Harvest» |  |
2014 | Norge |
| MS «With Marine» | 2014 | Norge | |
| MS «With Nord» | .jpg) |
2001 | Norge |
Enkelte av skipene opererte også utenfor Norge, for eksempel MS «Mikal With», som hentet fiskefôr fra Mowi sin fôrfabrikk i Kyleakin i Skottland.[22]
Referanser rediger
- ^ «M/S «ARTIC LADY»». www.skipsrevyen.no. 20. november 2007. Besøkt 19. februar 2022.
- ^ «Fiskefôrtransport – Eidsvaag AS». eidsvaag.no. Arkivert fra originalen 19. februar 2022. Besøkt 19. februar 2022.
- ^ Einen; side 173
- ^ Einen; side 174
- ^ Fiskefôrkatalog 1984/85. Norsk landbrukskjemi. 1984. s. 6.
- ^ Hansen, Adrian Solheim; Vangdal, Lars & Tombre, Tor Endre (2017). «Prosedyrar og sjekklister om bord på norske brønn- og fôrbåtar» (PDF). Høgskulen på Vestlandet. s. 15. Besøkt 6. juli 2022.
- ^ Hansen, Adrian Solheim; Vangdal, Lars & Tombre, Tor Endre (2017). «Prosedyrar og sjekklister om bord på norske brønn- og fôrbåtar» (PDF). Høgskulen på Vestlandet. s. 9. Besøkt 6. juli 2022.
- ^ Røen, Øyvind (10. mars 2014). «Led under lave sjøtemperaturer - Kyst.no». www.kyst.no. Besøkt 31. mai 2022.
- ^ Løvås, Jostein (11. februar 2019). «Konkurrenter deler flåte». www.dn.no. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ «Fiskefôrprodusentene Cargill og Skretting inngår transportsamarbeid for klimaet | Cargill Norway». www.cargill.no (norsk). Besøkt 30. juni 2022.
- ^ Berge, Aslak (30. juni 2022). «Redusert fôrsalg og økt eksport senker biomassen». iLaks. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ Berge, Aslak (29. juni 2022). «Fôrprisen nærmer seg 15 kroner». iLaks. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ «BioMar». NSK Shipping. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ «Fartøy i havbruksnæringen». NTNU: 21. 29. mai 2019.
- ^ Heide, Mats A m.fl. (8. mars 2003). «HMS i havbruk - Risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og teknologi i fiskeoppdrettsanlegg» (PDF). tekmar.no. s. 85. Besøkt 6. juli 2022.
- ^ Berge, Aslak (12. februar 2017). «Slår to fluer i ett smekk». iLaks. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ «Åpner fôrsiloer via SMS - Fisk.no». fisk.no. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ «Skipet. 2014 Vol. 40 Nr. 3». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2022.
- ^ «Egil Ulvan Rederi orders two fish feed carriers of MM-design». Multi Maritime (engelsk). Besøkt 19. februar 2022.
- ^ «Fiskefôr – Egil Ulvan Rederi AS». ulvan-rederi.no. Besøkt 1. juni 2022.
- ^ «M/S «WITH MARINE»». www.skipsrevyen.no. 18. januar 2015. Arkivert fra originalen 13. mai 2021. Besøkt 19. februar 2022.
- ^ «Mikal With – Egil Ulvan Rederi AS». ulvan-rederi.no. Besøkt 6. juli 2022.
Litteratur rediger
- Einen, Olai (1997). Fôringslære for akvakultur. Norge: Landbruksforlaget. ISBN 8252915256.
Eksterne lenker rediger
- (en) Fish feed carriers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Animasjon som viser levering av fiskefôr til en fôrflåte - YouTube
- (no) Fôrsilo - KulturNav
