Marion Dönhoff

tysk journalist og forfatter

Marion Hedda Ilse Gräfin Dönhoff (født 2. desember 1909, død 11. mars 2002) var en tysk journalist og sakprosaforfatter. Hun var sjefredaktør og en av utgiverne til avisen Die Zeit.

Marion Dönhoff
Bundesarchiv Bild 145 Bild-F035073-0018, Marion Gräfin Dönhoff Friedenspreis des Buchhandels.jpg
FødtMarion Hedda Ilse Gräfin Dönhoff
2. des. 1909[1][2]Rediger på Wikidata
MulhouseRediger på Wikidata
Død11. mars 2002[1][2]Rediger på Wikidata (92 år)
Crottorf slottRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, motstandskjemper, sjefredaktør, kommentatorRediger på Wikidata
Embete Sjefredaktør (19681972), director of publication (1972–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Johann Wolfgang Goethe-Universität, Universitetet i BaselRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Edgar SalinRediger på Wikidata
Far August von DönhoffRediger på Wikidata
Søsken Heinrich Graf DönhoffRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Rheinland-PfalzRediger på Wikidata
SpråkTysk[3]
Medlem av Atlanterhavsbroen, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
De tyske bokhandlernes fredspris (1971)[4], Four Freedoms Award - Freedom of Speech, storkors av republikken Polens fortjenstorden, FDPs partifraksjon (1996), æresdoktor ved Columbia University, Theodor Heuss-prisen (1966)[5], æresdoktor ved Universitetet i Birmingham, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Heinrich Heine-prisen (1987), Erich Kästner-prisen (1996)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun ble født på familiesetet Schloss Friedrichstein i Øst-Preussen i en av de eldste østprøyssiske adelsfamilier, Dönhoff. Hun var datter av grev August von Dönhoff, medlem av Preußisches Herrenhaus og riksdagsmann, og Maria von Lepel, hoffdame hos keiserinne Auguste Viktoria. Hennes farfar var den prøyssiske utenriksministeren August Heinrich Hermann von Dönhoff. Familien eide et av de største godsene i Øst-Preussen. Grevinne Dönhoff tok abitur i 1928, og studerte sosialøkonomi i Frankfurt am Main.

I nasjonalsosialismens tidRediger

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen flyttet hun til Basel i Sveits, hvor hun tok doktorgrad i storgodsdrift. I Basel var hun kjent som «den røde grevinnen» på grunn av sine opprørske holdninger.

Hun deltok i forberedelsene til forsøket på 20. juli-attentatet 1944. Nesten alle hennes venner ble drept i forfølgelsene som fulgte. Da Stalins røde hær rykket inn i Øst-Preussen i 1945 flyktet hun vestover til hest. Etter en strevsom ferd, der hun red dag og natt i syv uker, ble hun tatt imot i Westfalen av grev Metternich på slottet Steinheim-Vinsebeck. Hun skrev om flukten i boken Namen, die keiner mehr kennt som utkom i 1962.

EtterkrigstidenRediger

Hun begynte i 1946 å skrive for avisen Die Zeit. I 1968 ble hun sjefredaktør, i 1973 ble hun medlem av utgiverkollegiet, som hun tilhørte frem til sin død i 2002. Hun var en av de mest innflytelsesrike journalister i Tyskland i etterkrigstiden.

Dönhoff har vært en av de fremste talskvinner for forsoning mellom folkene i Europa, men uten å glemme det tapte hjemland, som hun har bidratt til å holde erindringen om i hevd, med bøker som bestselgerne Namen die keiner mehr nennt: Ostpreußen. Menschen und Geschichte og Eine Kindheit in Ostpreußen. Der skriver hun også om sin egen families 600 år lange historie i Østpreussen. I 1971 fikk hun Friedenspreis des Deutschen Buchhandels, hun er også æresborger av byen Hamburg, byen som ble grevinnens nye hjem etter fordrivelsen.

Hun døde på Schloss Crottorf i Rheinland-Pfalz.

Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[6]

BibliografiRediger

 
Friedrichsteins slott

BiografierRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Marion Gräfin Dönhoff, Munzinger IBA 00000012184, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120331707; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120331707.
  4. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenkerRediger