Marion Dönhoff

Marion Dönhoff
Bundesarchiv Bild 145 Bild-F035073-0018, Marion Gräfin Dönhoff Friedenspreis des Buchhandels.jpg
FødtMarion Hedda Ilse Gräfin Dönhoff
2. desember 1909[1][2]Rediger på Wikidata
KamenkaRediger på Wikidata
Død11. mars 2002[1][2]Rediger på Wikidata (92 år)
Crottorf slottRediger på Wikidata
Gravlagt Rheinland-PfalzRediger på Wikidata
Far August von DönhoffRediger på Wikidata
Utdannet ved Johann Wolfgang Goethe-Universität, Universitetet i BaselRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Edgar SalinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, motstandskjemper, sjefredaktør, kommentatorRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
SpråkTysk[3]
Medlem av Atlanterhavsbroen, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
De tyske bokhandlernes fredspris (1971)[4], Four Freedoms Award - Freedom of Speech, storkors av republikken Polens fortjenstorden, FDPs partifraksjon (1996), æresdoktor ved Columbia University, Theodor Heuss award (1966)[5], æresdoktor ved Universitetet i Birmingham, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Heinrich Heine-prisen (1987)Rediger på Wikidata

Marion Hedda Ilse Gräfin Dönhoff (født 2. desember 1909, død 11. mars 2002) var en tysk journalist og sakprosaforfatter.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun ble født på familiesetet Schloss Friedrichstein i Østpreussen i en av de eldste østprøyssiske adelsfamilier, Dönhoff. Hun var datter av grev August von Dönhoff, medlem av det prøyssiske overhuset og riksdagsmann, og Maria von Lepel, hoffdame hos keiserinne Auguste Viktoria. Hennes farfar var den prøyssiske utenriksministeren August Heinrich Hermann von Dönhoff. Familien eide et av de største godsene i Øst-Preussen. Grevinne Dönhoff tok Abitur i 1928, og studerte sosialøkonomi i Frankfurt am Main.

I nasjonalsosialismens tidRediger

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen flyttet hun til Basel i Sveits, hvor hun tok doktorgrad i storgodsdrift. I Basel var hun kjent som «den røde grevinnen» på grunn av sine opprørske holdninger.

Hun deltok i forberedelsene til forsøket på statskupp mot nasjonalsosialistene sommeren 1944; nesten alle hennes venner ble drept i forfølgelsene som fulgte. Da Stalins røde hær rykket inn i Østpreussen i 1945 flyktet hun vestover til hest. Etter en strevsom ferd, der hun red dag og natt i syv uker, ble hun tatt imot i Westfalen av grev Metternich på slottet Steinheim-Vinsebeck. Hun skrev om flukten i boken Namen, die keiner mehr kennt som utkom i 1962.

EtterkrigstidenRediger

Hun begynte i 1946 å skrive for avisen Die Zeit. I 1968 ble hun sjefredaktør, i 1973 ble hun medlem av utgiverkollegiet, som hun tilhørte frem til sin død i 2002. Hun var en av de mest innflytelsesrike journalister i Tyskland i etterkrigstiden.

Dönhoff har vært en av de fremste talskvinner for forsoning mellom folkene i Europa, men uten å glemme det tapte hjemland, som hun har bidratt til å holde erindringen om i hevd, med bøker som bestselgerne Namen die keiner mehr nennt: Ostpreußen. Menschen und Geschichte og Eine Kindheit in Ostpreußen. Der skriver hun også om sin egen families 600 år lange historie i Østpreussen. I 1971 fikk hun Friedenspreis des Deutschen Buchhandels, hun er også æresborger av byen Hamburg, byen som ble grevinnens nye hjem etter fordrivelsen.

Hun døde på Schloss Crottorf i Rheinland-Pfalz.

BibliografiRediger

 
Friedrichsteins slott

BiografierRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Marion Gräfin Dönhoff, 00000012184
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120331707; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120331707.
  4. ^ https://www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de/alle-preistraeger-seit-1950/1970-1979/marion-graefin-doenhoff
  5. ^ https://www.theodor-heuss-stiftung.de/das-archiv/, 16. jun. 2018

Eksterne lenkerRediger