Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2022

Juli 2022 | Oktober 2022 | Januar 2023

Oktober 2022 rediger

Eurovision Song Contest 1998 rediger

De siste ukene har vi har artikler om tjuetre årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (Opus (diskusjon · bidrag) og Perkristian1995 (diskusjon · bidrag) gjorde en fin grunn-innsats i 2006/2012). Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:50 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:50 (CEST)[svar]
  2.   For Men se kommentar nedenfor. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 20:03 (CEST)[svar]
  3.   For 90sveped (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 11:48 (CEST)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 3. okt. 2022 kl. 22:38 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Jeg tenker for, har noen bemerkninger når det gjelder «Bakgrunn». Det stod, faktisk i flere år inntil jeg oppdaget det og korrigerte, at BBC la arrangement til Manchester, men det riktige var Birmingham. Videre står det en beskrivelse av finalebyen, og jeg har ikke fått svar på hvorvidt dette er Birmingham eller Manchester. Storbritannias nest største by er i alle fall Birmingham. Og så står det at de syv landene som ikke var kvalifisert i 1997 fikk tilbud om å delta. Er dette riktig, var det ett av disse som ikke ble med, siden det var fem tilbakevendende land og en debutant. I en anbefalt artikkel bør det komme tydelig frem hvilket dette var. Kronny (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 17:24 (CEST)[svar]

Tar også med at Nord-Makedonia står som debutant. Dette er jeg enig i, men legger merke til at på grunn av at de ikke kvalifiserte seg til finalen i 1996, er de på deltakerkartet i 1997 markert som deltatt før, men ikke dette året. Da blir det motstridende at de debuterte i 1998. En fotnote? Kronny (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 19:55 (CEST)[svar]

@Kronny gode innspill som fint kan gjennomføres. Disse små setningene om hva og hvor Birmingham er, synes jeg kan strykes. Fordelen med å lage et hypertekstlenket leksikon er at slike utdypende opplysninger bare et et klikk unna. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2022 kl. 17:52 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 17:21 (CEST)[svar]


Wolf von Baudissin rediger

En passe kort, og dekkende artikkel om en offiser som ble en av arkitektene bak en ny, demokratisk tysk hær. Hovedbidragsyter er Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) og dette inngår i hans prosjekt med Det tyske demokratiets pionerer. M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:54 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:54 (CEST)[svar]
  2.   For Fin artikkel, men se kommentarer nedenfor. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. okt. 2022 kl. 19:12 (CEST)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 3. okt. 2022 kl. 22:39 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Detalj: Han blir omtalt som landbrukskandidat som ifølge artikkelen er utdannet ved landbrukshøyskolen på Ås. Er det bedre å omtale ham som agronom? --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 19:31 (CEST)[svar]

Ja, det er det nok. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)[svar]

Interessant person og viktige aspekter ved tysk historie. Pen biografi dog jeg opplever den som litt knapp, ikke at den behøver å være orddrik som mine tekster ofte blir, men jeg savner litt utdypende informasjon her og der. Feks mer om hva han gjorde ifbm 2. verdenskrig bortsett fra at han var Rommels stab? Hans stillinger i NATO-systemet er nevnt, men ikke utdypet.

Detalj: Det står at han skrev en avhandling. Var dette for doktorgraden? --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 19:45 (CEST)[svar]

Jeg ser ikke at han har noen doktorgrad, og har endret avhandling til artikkel, som nok er mindre «ledende», ja. Jeg har ikke lest den, så for alt jeg vet er det en bok. Jeg har også lett etter stoff om hans innsats under krigen, men finner ikke noe. Jeg har for så vidt også lett etter stoff som kan forklare hans overgang fra landbruket til det militære, men har ikke funnet noe om det heller. Kanskje ville man funnet mer ved å kjøpe biografien til Bussiek, men det har jeg ikke gjort. Det kan virke som om han under krigen var en utpreget stabsoffiser, og derfor kanskje ikke var så nær fronten. Dersom han skulle være med under utarbeidelsen av Himmeroder Denkschrift måtte han være nokså «ren», i betydningen utenfor mistanke om nasjonalsosialistisk overbevisning og deltakelse i krigsforbrytelser. Jeg kan se om det er mulig å utdype noe om hans stillinger i NATO, men disse stillingsbeskrivelsene virker ofte nokså ugjennomtrengelige, og jeg er ikke sikker på om slike opplysninger er så viktige. Ikke sjelden er kildene litt forskjellige i sine beskrivelser av slike stillinger. Hans historiske gjerning ligger tilsynelatende i det han vel påbegynner under arbeidene i Kloster Himmerod, nemlig det som først kalles Innere Gefüge, senere Innere Führung. Det gjelder altså teorien om at soldatens gjerning ikke skal drives i konflikt med grunnleggende menneskerettigheter, og at soldatens rolle tilsvarer enhver annen tjener av samfunnet. Artikkelen om Innere Führung må ses på som en «del» av artikkelen om Baudissin. Det er hans initiativ og bidrag til dette paradigmeskiftet som gjør at han anses som en viktig bidragsyter til det tyske demokratiet, slik vi ser det i dag. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 15:11 (CEST)[svar]
Merk forresten den tvetydige betydning av "stabsoffiser". Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 16:49 (CEST)[svar]
@Erik den yngre:Jeg kan godt merke meg det, men forstår nok ikke helt hvorfor?--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2022 kl. 10:09 (CEST)[svar]
Ja la merke til at du brukte betegnelsen "stabsoffiser" i kommentaren over. Formelt angir dette offiserer i et bestemt sjikt, mellom generaler og lavere offiserer. Men uformelt brukt om offiserer med tjeneste i stab. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. okt. 2022 kl. 19:16 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 17:21 (CEST)[svar]


Faisalabad rediger

Denne har kommet til som følge av månedens konkurranse i september. Dette er et sted som de færreste turister har besøkt, og tilfanget av gode kilder er deretter. Jeg har derfor lagt ned en del arbeid i kildene, så det dreier seg ikke om noen ren oversettelse fra engelsk. Erik F. 1. okt. 2022 kl. 17:23 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   Nøytral Erik F. 1. okt. 2022 kl. 17:23 (CEST)[svar]
  2.   For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. okt. 2022 kl. 17:57 (CEST)[svar]
  3.   For M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2022 kl. 18:10 (CEST)[svar]
  4.   For Frankemann (diskusjon) 2. okt. 2022 kl. 09:27 (CEST)[svar]
  5.   For - 4ing (diskusjon) 3. okt. 2022 kl. 22:37 (CEST)[svar]
  6.   For Ulflarsen (diskusjon) 3. okt. 2022 kl. 22:38 (CEST)[svar]
  7.   For --Kjersti L. (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 16:38 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Geografi er kjernestoff på wikipedia og flott at vi får gode artikler om verden utenfor Europa og USA. Såvidt jeg kan se er dette en godt balansert artikkel med fin dekning av sentrale tema. Noen småting:

  • Kunne med fordel ha sagt mer om transport internt i byen, regner med at dette er en utfordring for en stor og voksende by.
  • Tabell over befolkningsutvikling: "+/- %" er det relativt til forrige målepunkt?
  • "stigende kriminalitet" - dette bør tidfestes.
  • "Høye drapsrater" - kunne med fordel ha vært konkretisert og sammenlignet med feks andre storbyer

--Vennlig hilsen Erik d.y. 1. okt. 2022 kl. 17:57 (CEST)[svar]

Finfin artikkel med godt, forbilledlig utvalg opplysninger på samfunnsnivå. Jeg har de samme, små innvendingene som Erik. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2022 kl. 18:10 (CEST)[svar]

@Erik den yngre: @Orland: Takk for gjennomlesingen! Tabellen over befolkningsutvikling gir en prosentvis utvikling fra forrige målepunkt, ja. Jeg har lagt til litt om kollektivtrafikk, som i stor grad er basert på private tilbydere. Jeg fant drapsraten for 2014; den er nok høyere i dag, men har ikke kunnet oppdrive nyere data for Faisalabad by. Har også sammenlignet med noen andre storbyer ute i verden samme år. Erik F. 1. okt. 2022 kl. 23:25 (CEST)[svar]
Kjersti-kommentar

Jeg klikket ganske raskt på «Kultur» fra innholdsfortegnelsen. Der fant jeg verken teater, konserter, billedkunst eller litteratur, – f.eks. Jeg skjønner at utgangspunktet for artikkelen var den engelske, men det hadde vel gjort seg med noen setninger om div. kunstarter? Jeg ser at Faisalabad Arts Council fikk ny bygning i 2016. Det skjer sikkert mye på kunstfronten i en så stor by. Ikke vet jeg, heller ikke etter at vi har fått en så omfattende artikkel. Noen som føler seg kallet til å skrive litt? Jeg kommer – selvsagt – til å stemme for AA, uansett. Jeg bare savnet det, ettersom jeg ville ha vært mer interessert i dette enn i de ganske vanlige, tradisjonelle klesplaggene! :D Kjersti L. (diskusjon) 2. okt. 2022 kl. 17:18 (CEST)[svar]

@Kjersti Lie: Vel, jeg tror det er dekning for å si at Faisalabad ikke er mye til «kulturby», men at det finnes mer å nevne, det tror jeg helt sikkert. Skal ha hva mer det går an å klemme ut. :-) Erik F. 3. okt. 2022 kl. 00:31 (CEST)[svar]
@Efloean:, lur løsning! :D Kjersti L. (diskusjon) 3. okt. 2022 kl. 16:05 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 17:26 (CEST)[svar]


Brannen i Grue kirke rediger

Pen og ryddig artikkel som er både dekkende og gjennomarbeidet, om en sterk historie. Hovedbidragsyter (53%) er Nordfra (diskusjon · bidrag), men også Pål Jensen (diskusjon · bidrag) og Wolfmann (diskusjon · bidrag) har gitt vesentlige bidrag. M O Haugen (diskusjon) 24. sep. 2022 kl. 14:37 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 24. sep. 2022 kl. 14:37 (CEST)[svar]
  2.   For Vennlig hilsen Erik d.y. 24. sep. 2022 kl. 15:15 (CEST)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 24. sep. 2022 kl. 19:34 (CEST)[svar]
  4.   For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 27. sep. 2022 kl. 18:50 (CEST)[svar]
  5.   For Frankemann (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 21:58 (CEST)[svar]
  1.   Imot – pga. upassende språklig stil, overdreven internlenking av datoer og basale termer som bibel, sjelen, lunger, papir, samt spørsmålstegn i overskrifter og resonnerende passasjer à la En død kvinne kunne lettere erstattes enn en død mann, og barn var uansett ikke noe større tap. Det ble jo snart født nye. Dette orket ingen snakke høyt om, men tallene ble stående der som en stor skam… Nutez (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 01:01 (CEST)[svar]
    Mange av disse tingen kan flikkes underveis i prosessen. Dessuten har AA mindre krav enn UA. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2022 kl. 11:29 (CEST)[svar]
    @Erik den yngre: Mindre krav? Mener du færre krav? Eller lavere krav? Nutez (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 17:26 (CEST)[svar]
Skjønner ikke Nutezs behov for å være så raskt ute med å stemme ned kandidatartikler. Det er som Erik d.y. skriver at det meste av dette er ting som kan rettes opp i løpet av prosessen. En positiv tone hjelper mye på motivasjonen til alle oss som driver på med kandidatartikler. Det er bedre om du kommer med innspillene i kommentarfeltet og lar «sliterne» rette opp manglene. Så kan du eventuelt komme tilbake noen dager senere og stemme for eller imot. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 21:14 (CEST)[svar]
Og jeg forstår ikke dette behovet for å pepre ihjel brukere som har motstemmer. Øvrig diskusjon bør foregå under i kommentarfeltet, ikke under hver bidige   Imot-!stemme. Nutez (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 22:00 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Er artikkelnavnet korrekt norsk? --- Løken (diskusjon) 24. sep. 2022 kl. 16:00 (CEST)[svar]

Godt poeng, vanskelig å vite hvor bindestrek skal plasseres i slike tilfeller. Lhwiki skriver "Brannen i Grue kirke". NRK skriver "Kirkebrannen i Grue" - da unngår man problemstillingen! Vennlig hilsen Erik d.y. 24. sep. 2022 kl. 19:15 (CEST)[svar]

@Nordfra: kan på se på innvendingene som har kommet her, og se om du kan gjøre noe med noen av dem? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 11:46 (CEST)[svar]

Hei Nordfra og dere andre som har bidratt, kunne det ikke vært interessant å tatt med litt mer om Peter Wessel Zapffes behandling av kirkebrannen i romanen han skrev? Det trengs neppe mer enn et avsnitt. Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 21:06 (CEST)[svar]

@Frankemann: det hender av og til at kandidatprosessene veksler mellom evaluering og idedugnad. Hvis du har lyst til å føye til et avsnitt om Zapffes Lyksalig pinsefest, så er det nok fritt fram for det, uten at det trenger å godkjennes i en diskusjon her. Men bruk gjerne noen sekundærkilder, og gjør det kort her, og eventuelt mer utdypende i artikkelen om boka. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 22:56 (CEST)[svar]
Artikkelen ble ikke opprettet av meg, så artikkelnavnet står ikke jeg bak. Jeg vet heller ikke hvordan man retter et artikkelnavn.
Jeg er enig i at «Brannen i Grue kirke» høres bedre enn «Grue kirke-brannen», og ville selv foretrukket det. (Men norsken er korrekt, som når man skriver «25-årsdagen».) Mvh --Nordfra (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 09:38 (CEST)[svar]
@Nordfra: da skal vi nok klare å gjøre noe med artikkelnavnet. Men hva med det andre som Nutez peker på? Skrivestil og resonnerende passasjer? Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 13:27 (CEST)[svar]
Det er ikke snakk om noen resonnering, men et innblikk i tidsånden, som også forfatteren Gylseth tok med. For oss virker det helt fremmed at tapet av en mann, f.eks i de store skredulykkene, ble regnet som så mye verre enn tapet av en kvinne. Selvsagt står en enkemann sterkere økonomisk og kan lettere stifte ny familie enn en enke med barn, men det er ikke det vi først tenker på i dag. Slik var det da, og barn var knapt med i regnskapet, litt som når man i ulykkesstatistikker fra 1950-tallet avfeide antall omkomne barn i trafikken med at ja, men det var jo barn. Et tidsbilde det også. Så kan det diskuteres hvor viktig en tilføyelse om tidsånden er i en artikkel om trafikkulykker eller en kirkebrann, men den bidrar iallfall til mer forståelse av emnet. Mvh --Nordfra (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 15:37 (CEST)[svar]
Resonnerende passasjer er OK dersom det er basert på gode kilder. Så dersom dette med ulike vurdering av døde kvinner, menn og barn er poengtert i kildene er jo det verdt å ta med. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. sep. 2022 kl. 16:24 (CEST)[svar]
Vi kan aldri resonnere direkte i Wiki-voice; det vil medføre et brudd på NPOV. Kun kreditere ytringer til enkeltpersoner osv. Dette burde ikke være nødvendig å påpeke. Jeg er også bekymret for muligheten av nær avskrift/lett omskriving, med tanke på hvordan kildene har blitt parafrasert. Skal ta en nærmere kikk senere og sammenligne opp mot de siterte kildene. Nutez (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 19:54 (CEST)[svar]
Kan dette forklares bedre/skrives på en annen måte. Det ser litt merkelig ut at de var begravet tidligere: «Av disse ble 113 gravlagt i Grue, mens tre var blitt gravlagt tidligere,»Kjersti L. (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 17:08 (CEST)[svar]
Dette var en interessant hendelse jeg aldri har hørt om før. I artikkelen står det, «Med hjelp fra folk utenfor klarte Arntzen å få en dør på klem, slik at fire personer kom seg ut; men så presset mengden døren igjen, og Arntzen fikk et ben i klem. Situasjonen var alvorlig før døren ble presset opp igjen lenge nok til at han kom seg løs.» Det er noe ved denne setningen som ikke klinger for meg. Er det egentlig nødvendig å inkludere "Situasjonen var alvorlig" her, eller taler setningen for seg selv?
Det er lagt til at kulelyn bør utdypes. Det ville vært interessant å få vite litt mer om kulelyn eller sannsynligheten for at det var grunnen i denne artikkelen, da også det er noe jeg aldri har hørt om. Ellers fin artikkel, som jeg gjerne stemmer for. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 27. sep. 2022 kl. 18:50 (CEST)[svar]
Finner antakelig en del på nb.no dersom man søker på kulelyn og brann. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 16:59 (CEST)[svar]
Den engelske artikkelen Ball lightning sier dette om fenomenet: «Scientists have proposed a number of hypotheses to explain reports of ball lightning over the centuries, but scientific data on ball lightning remain scarce. The presumption of its existence has depended on reported public sightings, which have produced inconsistent findings. Owing to the lack of reproducible data, the existence of ball lightning as a distinct physical phenomenon remains unproven.» Selv om fenomenet er mildt sakt omstritt, så er det helt greit at det er nevnt. Jeg personlig synes ikke dette trenger noe mer forklaring i teksten, den som er interessert finner mer informasjon ved å trykke på lenken. At folk i samtiden peke på dette som en mulig årsak, i mangel av noe annet, er neppe så rart. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 22:05 (CEST)[svar]
@Vasmar1, Erik den yngre, Frankemann: hvis dere fører musepekeren over ordene bør utdypes, så vil dere merke det bakenforliggende spørsmålet som jeg satte inn: «Ble kulelynteorien foreslått i 1822, eller er det Gylseths teori?» Dere må gjerne fordype dere i teorier om forholdet mellom kulelyn og branner, men her i denne konteksten var spørsmålet rent språklig og saklig. I artikkelen finnes setningen «Et kulelyn ble foreslått som en mulighet.» som mangler subjekt. Jeg lurer på hvem som foreslo den muligheten. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 22:58 (CEST)[svar]
@Vasmar1, Erik den yngre, Orland:, ja jeg la merke til hva som stod som forklaring på bør utdypes. Jeg tenker at det med kulelyn som forklaring er mest interessant om det kom opp som en mulig forklaring i samtiden. I alle årene som er gått siden hendelsen, kan det jo foreligge alle mulige slags merkelige forklaringer. Om kulelynhypotesen er av nyere dato, tenker jeg den informasjonen bør slettes. Hilsen Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 18:52 (CEST)[svar]
Det står nevnt i jubileumsboken (150 år), men det fremgår ikke om dette er en teori i ettertiden eller om den ble lansert under etterforskningen. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. okt. 2022 kl. 22:50 (CEST)[svar]

Vet ikke om dette bør legges her eller som ny hovedoverskrift, men som det fremgår av oppslaget, kom det etter brannen en bestemmelse om at kirkedører måtte vende utover. Dette gjaldt ikke bare i nye kirker, men gamle dører — også på stavkirker — ble hengslet om. Resultatet av dette arbeidet var ikke alltid like pent, og det finnes mang en stavkirkeportal som har påfallende merker etter dette. Vinguru (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 15:59 (CEST)[svar]

Ja det er nevnt et sted langt nede. Portaler bl.a. på Borgund ble noe ødelagt da hengsler ble snudd. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 16:57 (CEST)[svar]
  Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 8. okt. 2022 kl. 22:51 (CEST)[svar]
Gylseths bok rediger

Jeg har anskaffet meg en utgave av Gylseths bok Inferno i Guds hus, slik at jeg kan utføre en vurdering av hvor godt kilden har blitt parafrasert i artikkelen vår. La oss se:

  • Ringebu stavkirke er trolig den nåværende kirken som er mest lik Grue gamle kirke – Dette er ikke en faktaopplysning, men en vurdering hentet rett fra Gylseth, som bør krediteres
  • Vitnene forklarte at de plutselig hørte et buldrende brak, som fikk mange til å tro at det tordnet, andre at kirketårnet blåste ned i de kraftige vindkastene utenfor. Oberstløytnant Svend Arntzen som satt på Grinder-balkongen, skyndte seg ut av den tilhørende private utgangen for å undersøke. Utenfor var det imidlertid stille; men han fikk øye på en klar ildstråle på størrelse med en sølvskilling som pilte oppetter kirkeveggen helt opp til spiret. Forskrekket løp Arntzen tilbake opp i Grinder-stolen og fikk fru Høegh og barna hennes ut. Deretter løp han ned i kirkerommet for å få ut sin datter Olivia og fogd Høegh – igjen, overlenking; pluss at jeg tror feil side må være sitert. Ingen av disse hendelsene er skildret på side 102. De er derimot skildret på s. 114, hvor vi får problemer med lett omskriving: Da fikk han øye på en klar ildstråle, omtrent så stor som en sølvskilling, som raste oppover veggen i en voldsom fart helt til spiret. Forskrekket løp han tilbake og opp trappen til kirkestolen[…] WP's formulering (understreket) ligger altfor tett opp mot Gylseth, og bør omskrives mer grundig.
  • Hesselberg på prekestolen så med skrekk menigheten rive hverandre over ende for å komme seg ut. Hans kone og to barn satt på en balkong med egen utgang, men selv måtte han ta seg ut av et vindu, etter å ha slått ut glass og gitter med sin tunge, metallbeslåtte bibel. Han landet på gresset og var blant de første som fikk reddet seg. Andre kom etter og stirret skrekkslagne på kirken, der brannen buldret som et kolossalt sankthansbål. – Igjen, feil side oppgitt; disse momentene er omtalt på side 57–58, hvor Gylseth bruker ordene skrekkslagne og sankthansbål for å vurdere situasjonen
  • Vendingen som i en skrustikke er hentet verbatim fra Gylseth.
  • Setningen Det gikk også rykter om at Hesselberg hadde beordret kirkedørene låst under gudstjenesten er altfor lik Gylseths Folk snakket seg imellom om at Hesselberg hadde beordret dørene i kirken låst under gudstjenesten

Dette var alt jeg orket i kveld. Jeg synes artikkelens presentasjon i det hele tatt ligner altfor mye på Gylseths, og er for dårlig parafrasert. Et annet (mindre) problem er den lite elegante bruken av fotnoter, hvor referanser repeteres istedenfor å bruke <ref name=. Nutez (diskusjon) 1. okt. 2022 kl. 19:32 (CEST)[svar]

@Nordfra: følger du med på denne diskusjonen? Det er fint om du kan bidra i arbeidet med å gjøre artikkelen mer i tråd med tilbakemeldingene her. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. okt. 2022 kl. 08:38 (CEST)[svar]
@Nutez: takk for at du har tatt deg tid til å lese artikkelen med et kritisk blikk. Jeg må innrømme at jeg undervurderte problemene på tekstnivå da jeg nominerte artikkelen. Som du sikkert har sett, har artikkelen gjennomgått nokså mange endringer siden dine første innvendinger for 10 dager siden. Jeg håper du kan lese gjennom artikkelen på ny, og eventuelt påpeke gjenværende problemer som bør rettes opp. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 07:53 (CEST)[svar]
Artikkelen er klart blitt bedre, men jeg synes den fortsatt lener seg litt for tungt på Gylseths bok. Den er selvfølgelig artig lesning, og den nyeste og mest omfattende oppsummeringen av hendelsen, men til gjengjeld også IMØ rimelig spekulativ og dramatisk i sin gjengivelse. Vi kan umulig vite hva kirkelyden tenkte og følte inni seg da dette skjedde, bortsett fra at det var grusomt og skummelt.
I den grad artikkelen har en hovedbidragsyter, virker vedkommende ikke særlig interessert i å respondere på konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger. Så   Imot!stemmen blir stående. Nutez (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 10:04 (CEST)[svar]
Jeg håpte at du kunne hjelpe til med å påpeke gjenværende problemer som bør rettes opp, litt mer konkret enn det svaret du ga nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 10:56 (CEST)[svar]
Mer konkret kan jeg si at mange av de samme problemene hefter ved artikkelen, som overlenking (arkitekt, trapp, etterforskning, lyn, torden) og manglende sammenheng i prosaen. Momenter gjentas forskjellige steder, med litt ulike formuleringer, f.eks blir vi fortalt to ganger om Gylseths bok. Tildels er artikkelen altfor springende, og til dels altfor detaljert. Jeg har dertil ennå store vanskeligheter med brannforløpets avsnitt, som slår meg som veldig spekulativt og useriøst. Mange billedlige uttrykk fra Inferno i Guds Hus er blitt stående, og særlig siste paragraf er problematisk, med litterære vendinger som statuer av koks, pulverisert, omsluttet av flammer, lamslåtte, svartsvidde, som er egnet for å skildre en viss stemning, eller emosjon, snarere enn tørre fakta. Nutez (diskusjon) 6. okt. 2022 kl. 17:49 (CEST)[svar]
  Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 9. okt. 2022 kl. 13:20 (CEST)[svar]
Det er fortsatt et problem med overlenking. Nutez (diskusjon) 9. okt. 2022 kl. 14:36 (CEST)[svar]
Ikke enig i at artikkelen har overlenking. Jeg gikk gjennom hele teksten nå, på leting etter [[. Jeg fjernet noen for syns skyld, men så egentlig ikke noe strukturelt problem nå. En viss uenighet i preferanser om dette er uansett innenfor akseptabel stilvariasjon. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. okt. 2022 kl. 15:47 (CEST)[svar]
Artikkelen er kanskje blitt en tanke bedre siden sist. Mange avsnitt står imidlertid helt uten referanse nå, og artikkelen kan minne om et lappeteppe (pga. mange skribenter med ulik stil). Boka er uansett levert tilbake til biblioteket, og jeg har gått lei. Dere får gjøre som dere vil. Jeg fjerner denne fra Overvåkingslista nå. Nutez (diskusjon) 9. okt. 2022 kl. 16:06 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. okt. 2022 kl. 17:41 (CEST)[svar]


Eurovision Song Contest 1997 rediger

De siste ukene har vi har artikler om tjuefire årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten; Semikolon (diskusjon · bidrag) gjorde en fin grunn-innsats i 2008 og andre faste ESC-wikipedianere har bidratt på denne årgangen også. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 18:03 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 18:03 (CEST)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 18:10 (CEST)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 6. okt. 2022 kl. 16:30 (CEST)[svar]
  4.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. okt. 2022 kl. 17:24 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Detalj: I ingressen står «Dette var Storbritannias femte og hittil siste seier i konkurransen». Opplysninger av typen «hittil siste» er uheldig fordi skaper vedlikeholdsbehov. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. okt. 2022 kl. 17:25 (CEST)[svar]

Fikset. Mvh. 90sveped (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 12:23 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2022 kl. 22:30 (CEST)[svar]


La Mulâtresse Solitude rediger

Dette er en historie som er interessant på så mange måter: det er en biografi som er dels historie, dels sagn og dels litteratur; og det er et livsløp som utspiller seg på Guadeloupe i Karibia, og som likevel regnes som en del av UNESCOs liste over kvinner i afrikansk historie. Hvis jeg legger til at det finnes en statue av henne i sentrum av Paris, og at biografien likevel bare finnes på 6 Wikipedia-utgaver - da tror jeg muligens at du blir nysgjerrig. M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 18:07 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 18:07 (CEST)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 18:16 (CEST)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 6. okt. 2022 kl. 16:30 (CEST)[svar]
  4.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 15:20 (CEST)[svar]
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 14:16 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Biografien føles litt knapp, men det er vel OK gitt at kildesituasjoner er vanskelig som det står i artikkelen. Et apropos: Guadeloupe er ikke listet i Det franske koloniriket, men det var vel først i 1946 at området gikk fra koloni til en fullverdig del av Frankrike? --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 15:24 (CEST)[svar]

Jeg finner artikkelen veldisponert, poengtert og formet i et klart og tydelig språk. Et par ting lurer jeg på:

@Trygve W Nodeland:.Takk for pene ord! Jeg svarer innimellom din tekst nedenfor – og endrer og utvider i artikkelen, der jeg er enig i at det bør gjøres! Kjersti L. (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 12:34 (CEST)[svar]
  • Heltinne er et flott ord, og jeg forstår jo ordet brukt i dagligtale. Men det er kanskje mer uvanlig på norsk enn på fransk. I dette tilfellet er det ikke en formell utnevnelse («heltinne av Sovjetunionen») men brukt som et beskrivende ord i en eller flere kilder: «héroïne de la résistance des esclaves». Er det grunn til å fremheve denne måten å bruke ordet på? Vil legendarisk skikkelse være et bedre begrep enn heltinne? Det er egentlig et oversettelsesspørsmål, og jeg er ikke særlig god i fransk.
Hun omtales som heltinne (på fransk) i de fleste omtalene. Jeg har endret slik du foreslår i ingressen, men der det er direkte oversettelse har jeg brukt heltinne, én gang med det franske ordet i parentes.Kjersti L. (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 12:34 (CEST)[svar]
En annen sak er at en legendarisk skikkelse ikke nødvendigvis er en helt/heltinne. Man kan vel være legendarisk fordi man var kjempesterk/-snill/-vakker ... Kjersti L. (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 12:34 (CEST)[svar]
  • Mulâtresse Solitude er oversatt med Mulattkvinnen Solitude. For det første: mulatt, det er vel et ord vi bruker med forsiktighet i dag. Det er gått ut av språket, omtrent som neger. I noen deler av verden oppfattes det som nedsettende, der forbindelsen til muldyr understrekes. I andre deler av verden er det vel ikke nedsettende. Spørsmålet er om det i så burde/ sies om det er brukt nedsettende i dette tilfellet.
Jeg har forklart hvorfor jeg har «tatt sjansen på» å bruke det. Det hadde positiv betydning for hennes arbeidsliv. Har utvidet/presisert litt.Kjersti L. (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 12:34 (CEST)[svar]
  • Solitude, er det bare et navn, eller har det en dypere betydning. Betyr det «egentlig» Den ensomme?
Har lagt inn direkte oversettelse nå (ensomhet) – og utvidet litt om at det var flere som het det. Kjersti L. (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 12:34 (CEST)[svar]

Vennligst, Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 10:45 (CEST)[svar]

Roman

Det står: «I 2020 utga Paula Anacaona den historiske romanen Solitude – la flamboyante.» Jeg antar det har noe med vår heltinne å gjøre, så det burde vel bli forklart nærmere. Hva betyr tittelen?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 10:52 (CEST)[svar]

Flamboyant finnes vel som ord på norsk også? Fargerik, overdådig o.l. Jeg har satt inn en forsøksvis oversettelse – og skrevet noe mer om hva den har med «vår» Solitude å gjøre.Kjersti L. (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 12:34 (CEST)[svar]
Komedie

Tittelen Solitude la marronne kunne gjerne fått en meningsoversettelse. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 11:46 (CEST)[svar]

Det var oversatt i en note, beklager.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 11:54 (CEST)[svar]

Takk for innspill, Erik d.y. og Trygve Nodeland. Kjersti L. (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 12:45 (CEST)[svar]

Artikkelnavn

Jeg innbiller meg at det ville se bedre ut med liten m i mulâtresse. --2A02:587:C49B:F67A:D47F:5605:7768:FE91 10. okt. 2022 kl. 09:38 (CEST)[svar]

Jeg er forsåvidt enig, men ettersom både fransk og engelsk Wikipedia-versjon opererer med stor forbokstav, endte jeg også opp med det. Det er litt forskjellig hva som er brukt i artikler om henne. Jeg har ingenting imot å endre, men ser at også Guadeloupe-nettsteder, f.eks. turistinformasjon, bruker stor M. Nærmest som en tittel. :D Kjersti L. (diskusjon) 10. okt. 2022 kl. 10:23 (CEST)[svar]
Ja, jeg så det også, men mener for det første at majuskel snarere antyder at artikkelen handler om en bok eller annet verk og for det andre at selv om det faktisk skulle handle om boken eller på annen måte kunne kalles en tittel, er det ikke samme tradisjon for bruk av majuskel i fransk som i engelsk (helt sikkert blandet praksis på diverse nettsider, men jeg vil tro at jo mer offisiell eller bevisst en side er desto større er sannsynligheten for at det brukes minuskel). Stemmer altså for liten m, men hovedbidragsyter har selvfølgelig siste ord ;-) --2A02:587:C49B:F67A:D47F:5605:7768:FE91 10. okt. 2022 kl. 10:29 (CEST)[svar]
Det er mange andre med sterke meninger her inne. Hva synes dere som evt har avstemningssiden på overvåking? Kjersti L. (diskusjon) 10. okt. 2022 kl. 11:02 (CEST)[svar]
Greit som det står. Nærmest som en tittel er et greit resonnement. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. okt. 2022 kl. 11:12 (CEST)[svar]
Nå står det vel begge deler? Både La Mulâtresse Solitude og La mulâtresse, den siste formen når det ikke står i kursiv. Jeg antar at den første formen stemmer med skrivemåten på fransk. Da passer det jo å gjengi det bokstavrett og markere det med kursiv første gang slik at vi ser det er fransk. Mulâtresse oppfatter jeg her brukt som et tilnavn (og egentlig ingen tittel), da bruker vi naturlig stor forbokstav. Jeg finner støtte for det hos Språkrådet: « Det finnes også navnetyper med utenlandsk opphav som har lang tradisjon i Norge, blant annet tyske yrkesnavn som Müller (’møller’) og Schmidt (’smed’) eller geografiske tilnavn som Beyer (fra Bayern) og Holst (fra Holstein).» Det er som nevnt ovenfor ikke lengre så naturlig på norsk å bruke «mulattkvinne» som en betegnelse, på samme måte som møller eller smed, jf språkrådets eksempler. Jeg mener det må være riktig her å bruke stor bokstav. Jeg tror det gjelder også når vi bruker det på norsk, nettopp fordi det er et tilnavn. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2022 kl. 13:27 (CEST)[svar]
Hei, Trygve Nodeland. Du rakk tydeligvis å se på artikkelen rett før jeg endret til stor bokstav også der du skriver at det var liten. Takk for dine synspunkter. :D Kjersti L. (diskusjon) 10. okt. 2022 kl. 13:36 (CEST)[svar]
Jeg opplever det motsatt, altså at siden vi har "importert" navnet/tittelen (eller hva vi skal kalle det) fra fransk med aksenter og det hele, bør vi følge fransk navneskikk, som altså etter min erfaring – i motsetning til engelsk – ikke bruker stor bokstav i fellesnavn som inngår i et navn eller tittel. For å bruke dagens artikkel på forsiden på fransk wikipedia som eksempel: "La bataille de la Clearwater est un affrontement de la guerre des Nez-Percés ... de l'armée des États-Unis" osv. i motsetning til tilsvarende artikkel på engelsk: "The Battle of the Clearwater was a battle in the Idaho Territory ... Chief Joseph and the United States Army" osv. 2A02:587:C49B:F67A:D47F:5605:7768:FE91 10. okt. 2022 kl. 14:02 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2022 kl. 22:30 (CEST)[svar]


Flukten fra Oslo 9. april 1940 rediger

Denne ble foreslått nominert av Erik den yngre (diskusjon · bidrag), som også er hovedbidragsyter (91%). Både han og jeg tror nok at denne artikkelen vil bli lest grundig av flere, og flikket på, i løpet av kandidatuka. Jeg tenker at dette er en ryddig og nesten i overkant grundig AA, men at det ikke ligner på mine tanker om en UA, dvs at artikkelen ikke bruker særlig plass på å diskutere ulike tolkninger av hendelsene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:58 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:58 (CEST)[svar]
  2.   For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 16:27 (CEST)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 3. okt. 2022 kl. 22:39 (CEST)[svar]
  4.   For Svært viktig artikkel, takk for interessant lesning! Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 20:53 (CEST)[svar]
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 15:35 (CEST)[svar]
  6.   For 12u (diskusjon) 16. okt. 2022 kl. 13:00 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Takk for nominasjonen. Den er relativt detaljert, husker ikke helt motivasjonen for å lage den men trolig for å ta ut detaljer av hovedartikkel om invasjonen. Enig i at den ikke er typisk UA. Det er mest en beskrivelse av konkret forløp, ikke så mye tolkninger etc av hendelsen. Det var dramatiske og avgjørende dager. Den kan antakelig forbedres mht struktur og kanskje mer oppdeling i avsnitt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 19:55 (CEST)[svar]

Flott artikkel. Jeg synes det var litt vanskelig å lese tidslinjen nederst, finnes det en penere måte å sette den opp? Mulig det bare er meg. Dersom det er mye jobb er den OK slik den står nå. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 20:11 (CEST)[svar]
Hva med tabell der første klokkeslett Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 20:16 (CEST)[svar]
Usikker hva du mener, men en tabell kan nok funke. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 20:49 (CEST)[svar]
@Vasmar1 Har begynt å mekke tabell, se hva du synes Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 21:24 (CEST)[svar]
@Erik den yngre: Ja, dette ble i mine øyne mer oversiktlig.   Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 22:40 (CEST)[svar]
Utvalg og disposisjon

Dette er jo et evig interessant tema for nordmenn. Etter min oppfatning burde man med har hånd beskjære artikkelen for alt som strengt tatt ligger utenfor temaet, selv om det også er svært interessant. («Kille darlings», som det er sagt). Det ligger en trygghet i at navigasjonsboksene er ganske gode, men de kan selvsagt forbedres. Lenker til «hovedartikler» kan man også bruke. Det som etter min mening burde fjernes er kapitlene om Invasjon og Eksil og retur. Disse kan erstattes med en linje og lenker til hovedartikler. Tidslinjene som jo er en viktig del av temaet, bør være i samme format. Nå er de i både tabell og punktliste. Tabellformen gir mulighet for korresponderende illustrasjoner, for eksempel ved kartillustrasjoner. Under enhver omstendighet er kart svært viktig. Den innledende kartillustrasjonen viser vel tyskernes fremrykking, ikke flukten. Er det mulig gjennom Wikidata å lage et kart over flukten? Vi retter spørsmålet til bruker:Haros. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 10:18 (CEST)[svar]

Takk. Skal mekke videre på tabellene. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 10:22 (CEST)[svar]
  Fikset stort sett. Endret "invasjon" til "bakgrunn". "Eksil og retur" er sterkt nedkortet, kan muligens endres til "Etterspill" for å følge vanlig sjargong. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 19:54 (CEST)[svar]
Spørsmålet fra Trygve til meg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 09
58 (CEST)
Ja, det er mulig å lage kart basert på informasjon på Wikidata. Wikidata for denne artikkelen er imidlertid ikke fyldig, så der er det ikke noe å hente. (Det er kanskje et spørsmål om ikke det etterhvert burde komme inn i kriteriene for anbefalte++ noe om grundig innhold på Wikidata, men det er en annen sak.)
Kart med markør på alle stedene som ble benyttet under flukten ville være et naturlig kart å ha. Gitt nok informasjon på Wikidata er det mulig å vise det fx. litt ala det en del universiteter har i infoboksene. En ren opplisting av det man vil vise (vis element=Qxxx,Qxxy...) har jeg også laget noe for, men det er fortsatt kun tilgjengelig i sandkasseversjon. Har noen testeksempler. Men lages det fx et Wikidataelement for steder knyttet til flukten den 10. april osv, er det enkelt nok å lage et kart for hver dag. Med bilde og koordinat på hver av de underliggende wikidataelementene igjen, vil dette komme med via {{kart}}. Et statisk kart i artikkelen, men som jo kan åpnes som interaktivt kart for de som ønskere det. (Beklager at dette kanskje ble i overkant detaljert.) --Haros (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 13:06 (CEST)[svar]
Fluktperioden

Flukten begynner 9. april. Ender den 11. juni? Bør det i så fall med i artikkelens tittel? Det kan skje enten ved at begge datoer tas med, eller ved at den endres til noe annet, for eksempel «Flukten fra Oslo etter 9. april 1940»--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)[svar]

Kanskje vi bør vurdere en helt annen tittel? Den bør være beskrivende og ikke for lang. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 17:15 (CEST)[svar]
Hva handler egentlig artikkelen om (etter noe beskjæring)? Den norske kongen/regjering++ forlot Oslo pga tysk invasjon/okkupasjon. Så "flukt" er kanskje for bredt begrep, det var en del privatpersoner som flyktet, men det er utenfor artikkelens scope. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 18:38 (CEST)[svar]
@Erik d.y. Jeg er enig i at en helt annen tittel kan vurderes. Det meste handler om annet enn Oslo 9. april, hos meg skurrer også «flukt», Jeg forbinder «flukt» med å flykte (så raskt som mulig). I dette tilfelle drev de eller var en del av et felttog, Jeg foreslår tittelen Kongen og regjeringen under felttoget i 1940, eventuelt med landsangivelse slik at det blir Kongen og regjeringen under felttoget i Norge i 1940, eventuelt uten årstall: Kongen og regjeringen under felttoget i Norge. Artikkelen om felttoget mangler ennå på nowiki, men kan vel komme, den finnes på en rekke språk, som en:Norwegian campaign. Mvh. M14 (diskusjon) 11. okt. 2022 kl. 00:36 (CEST)[svar]
Det er godt tenkt. Hagas bok fra 2000 bruker flukt i tittelen, det er vel den kilden som tematisk ligger nærmest. Mulig at Grimnes også bruker flukt som betegnelse. Jeg mener flukt preger mye av aktivitetene, men det skjedde også mye annet. Felttog er muligens litt gammelmodig, men formelt riktig. Vi har artikkel om weserubung men kanskje vi burde skille ut detaljer om kamphandlingene i egen artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 00:57 (CEST)[svar]
Forslag til ny tittel for artikkelen:
  1. Kongen og regjeringen under felttoget i 1940
  2. Kongen og regjeringen under felttoget i Norge i 1940
  3. Kongen og regjeringen under felttoget i Norge
  4. Norges konge og regjering under felttoget i 1940
  5. Flukten fra Oslo etter 9. april 1940
  6. Evakuering av Norges konge og regjering etter 9. april 1940
  7. Kongens og regjeringens flukt 9. april - 7. juni 1940
Hva sier dere @M14@Orland@Trygve W Nodeland? Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 16:16 (CEST)[svar]
Jeg har vurdert artikkelen som en beskrivelse av hvordan og hvorfor Norges konge og regjering hastig beveger seg bort - altså flykter - fra landets hovedstad i denne perioden. Derfor prinsipalt: Kongens og regjeringens flukt 9. april - 7. juni 1940, subsidiært Haakon VIIs flukt 9. april - 7. juni 1940, atter subsidiært nr 5. Haakon er statsoverhodet og viktigst, regjeringen følger med. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2022 kl. 17:16 (CEST)[svar]
Jeg tenker som Trygve. Og så har jeg en fornemmelse av at Flukten fra Oslo er et etablert begrep innenfor norsk historieskriving, så derfor lander jeg gjerne på nr 5. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. okt. 2022 kl. 18:47 (CEST)[svar]
Grimnes (1984) har s. 100 et kart med betegnelsen "flukt" og store deler av bind 1 i krigshistorien handler i praksis om flukten uten at det er egen overskrift. Haga (2000) er såvidt jeg kan se den som bruker "flukt" som hovedoverskrift, rettnok en skjønnlitterær og nasjonal stil: De var "på vill flukt fra 9. april og to måneder". Haga har s. 12 samme kart som Grimnes med tittelen "flukt i april/mai-dagene 1940". Grimnes (1987) s.75 skriver om at regjeringen og generalene i Tromsø drøftet at evakuering til Storbritannia ville bli betraktet som flukt.
Nygaardsvold, Johan og Harald Berntsen (1998). Dagbøker 1918-48: og utvalgte brev og papirer 1916-52. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203222587.  kaller det "kongens flukt". Krigsvåren 1940: felttoget i Ringsaker, Lillehammer og Gudbrandsdalen 19. april - 2. mai. Gjøvik trykkeri. -. ISBN 8290439482.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp) skriver om "kongens fluktrute" som heading. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 19:42 (CEST)[svar]
Jeg holder en knapp på nr 7 evt nr 5. Flukten tar på en måte slutt 7. juni ved evakueringen fra Tromsø, men historien fortsetter likevel litt til. Så kanskje skrive mer åpent:
Kongens og regjeringens flukt etter 9. april 1940
Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 19:48 (CEST)[svar]
Historien fortsetter, men flukten tar slutt. Tittelen på West Johnsen og Sæthers bok fra 2017 er: Kongens flukt : de dramatiske dagene 9. april - 7. juni 1940 . Dersom det du lurte på var om ordet flukt kunne brukes i en overskrift. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2022 kl. 19:58 (CEST)[svar]
Takk! Den var jeg ikke obs på faktisk. Da blir det "flukt" i tittelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. okt. 2022 kl. 20:01 (CEST)[svar]
@Erik d.y.@Trygve W Nodeland@Orland Jeg oppfatter «Flukten» å være negativt ladet og og ikke i henhold til Wikipedias nøytralitetskrav. Jeg støtter meg på Ole Kristian Grimnes’ ettbindsverk Norge under andre verdenskrig fra 2018, der han skriver på side 38: «I ettertid er regjeringen ikke blitt kritisert for at den valgte motstandslinjen. I løpet av krigen kom det store flertall av nordmenn til å se på den som riktig, og i dag er det en del av det nasjonale selvbildet å identifisere seg med krigstidens motstand. For samtiden var det ikke like klart at kongen og regjeringen valgte riktig da de kastet landet ut i krig med et forsvar som var blitt sultefôret gjennom det meste av mellomkrigstiden. Mange så den gang ikke på kongens og regjeringens linje som en motstandslinje, men en fluktlinje. De flyktet unna for å redde seg selv i stedet for å ’bli på sin post’. Dette spiller likevel mindre rolle, for i samtiden ble ikke det store flertall spurt om hva det mente om motstand eller overgivelse. Selv Stortinget ga ikke noe klart svar på om det skulle føres krig eller ikke. Regjeringen, støttet av kongen, tok alene de store avgjørelsene som gjorde Norge til deltager i andre verdenskrig.» Et avsnitt her sitert i sin helhet for sammenhengens skyld. For å oppsummere mitt syn: De flyktet ikke (før 7. juni), de oppholdt seg i det frie Norge som ennå ikke var okkupert, og drev krigføring. Dette er etter mitt syn det motsatte av flukt, og at de med britisk hjelp forflyttet seg fra Molde til Tromsø for å fortsette krigføringen i Nord-Norge da Sør-Norge måtte gis opp, underbygger dette. Mvh. M14 (diskusjon) 12. okt. 2022 kl. 09:59 (CEST)[svar]
Et interessant innlegg, men jeg er nok uenig. Jeg er tilhenger av å velge en beskrivende tittel på artikkelen, på samme måte som på de enkelte avsnitt. Kongen sto overfor et valg: skulle han bli, eller skulle han reise? Han valgte det siste og forflyttet seg så raskt som mulig. Flukt kommer i følge NAOB av å fly, og det er ingen tvil om at kongen flyktet - for livet. Lars West Johnsen og Jens Marius Sæther bruker dette begrepet helt naturlig i sin bok, og Adresseavisen anmelder like naturlig om boka "solid om kongefamiliens flukt". Den danske kongen flyktet ikke, men ble værende. Det dreier seg om en objektiv beskrivelse av det som skjedde.
Vurderingene av denne raske forflytningen som alternativ til å bli, eventuelt besvare ilden har variert, men det er etter min vurdering noe helt annet. Nasjonalsosialistene påberopte flukten som et bevis for oppgivelse av regjeringsmakten. Ingen seriøs etterkrigshistoriker har vel kommet til den samme konklusjon. Grimnes' tekst i det siterte oppstiller først en tilsynelatende motstrid mellom "motstandslinje" og "fluktlinje". Men det er ikke dagens vurdering. Han sier nemlig i det videre at "Regjeringen, støttet av kongen, tok alene de store avgjørelsene som gjorde Norge til deltager i andre verdenskrig." En av de avgjørelser som Grimnes peker på, er beslutningen om å flykte. Den bidro til å gjøre Norge til deltager i andre verdenskrig. Grimnes' tekst oppfatter jeg derfor som et uttrykk for at det i dag ikke er noen grunn til å kritisere beslutningen om flukt, men tvert imot anse den som det eneste riktige å gjøre, gitt at man ville gjøre Norge til deltager i krigen. Det han sier er at kampen begynte 9. april, med denne flukten.
De må ha vært livredde, noe jeg ikke fortenker dem i, og det foregikk i et eneste kaos. Det enkelte menneskets motiver og følelser under marsjen er imidlertid ikke avgjørende her. Det viktigste er at vi i dag trygt kan skrive nøyaktig hva som skjedde, uten å bli tatt til inntekt for noen vurdering av om flukten var riktig eller ikke, om den var feig eller strategisk, osv.
Hvorvidt det er grunnlag for å ta inn et avsnitt om vurderingene av om det var riktig å flykte har jeg ikke tenkt på. Men, Og i tillegg: selvsagt må kunne bruke bedre uttrykk om det finnes. Jeg finner bare ikke på noe bedre ord, og synes ikke det er behov det heller. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. okt. 2022 kl. 11:24 (CEST)[svar]
Jeg ser poenget ditt @M14, men gitt at dette er såpass gjengs uttrykk i både faglitteratur og populære fremstillinger er vi på trygg grunn. Under oppholdet i Tromsø ble det nettopp hvordan "flukt" ville bli oppfattet i befolkningen (parallelen til nåværende Ukraina er forresten tydelig). Observatørers og ettertidens vurderinger og drøftinger har jeg utelatt her og fokusert på de faktiske bevegelsen og hva som skjedde underveis. Quisling mente kanskje at regjeringen hadde gått av i det øyeblikk de forlot Oslo og Norge, men såvidt jeg forstår er/var ikke dette et reelt debattema (Nygaardsvold & Co forble landets lovlige regjering). Så en viktig konsekvens av flukten er at Norges regjering var intakt og at Norge ble deltaker i krigen på alliert side (det er uklart for meg eksakt når det formelt skjedde men militæravtalen med Storbritannia ble inngått i 1941).
Personlig synes jeg også at "flukt" er det dekkende og treffende, det blir mindre presist å si reise eller forlate, "evakuering" er det nærmeste. Men hendelsene i Nybergsund og Molde samt Dombås/Dovre er best beskrevet som flukt. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2022 kl. 14:42 (CEST)[svar]
OK, jeg flytter til nr 5 (minst endring fra nåværende) nå selv om nr 7 (eller variant av denne) er mest dekkende gitt at fokus og struktur er lagt opp etter kongen og regjeringen. Legger denne som en omdirigering. Dette kan vi godt endre senere dersom det kommer innsigelser eller nye momenter. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. okt. 2022 kl. 12:15 (CEST)[svar]
Fluktdeltakerne

Den aktuelle flukt gjelder ifølge ingressen

  • regjeringen, med enkelte tjeneste- og kanskje embetsmenn,
  • kongen og kronprinsen
  • stortingsrepresentantene.

Jeg savner særlig en redegjørelse for avslutningen av stortingsrepresentantenes forflytning. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)[svar]

Delvis   Fikset Har nevnt det i ingressen. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 15:56 (CEST)[svar]
Selvsagt, Elverumsfullmakten. Men hvem er de "noen" som flyktet til Sverige, er det stortingsrepresentantene? Ble noen igjen? Det er ikke sikkert det er sagt så mye om det, noe sted. Og kanskje faller det utenfor rammene av artikkelen, dessuten. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 16:35 (CEST)[svar]
  Fikset Tror denne også skal være i boks nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 21:05 (CEST)[svar]
Andres bevegelser

Det vil være naturlig noen ganger å ta med tyske styrkers bevegelser, fordi de forklarer norske myndigheters bevegelser på vei bort fra dem. Men jeg er ikke sikker på om sammenliknende opplysninger om andre lands flukt er like relevant. Det gjelder for eksempel de til Nederlands dronning og Belgias regjering. De flykter ikke «fra Oslo», slik artikkelens tittel lyder. Igjen et eksempel der det kanskje er nødvendig å kille en darling.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)[svar]

Her er jeg enig med Trygve. Jeg tror denne artikkelen skal ha et smalere utsnitt av historien. Denne artikkelen trenger ikke å fortelle hva som skjedde i Norge og Europa i mai-juni 1940, og den trenger heller ikke å fortelle om eksilregjeringen eller returen i 1945, annet enn i 1-2 oppsummerende setninger. Kanskje det kan være på sin plass å drøfte hvordan denne artikkelen plasserer seg i en artikkelsuite sammen med andre artikler? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 00:17 (CEST)[svar]
Stille mobilisering er et slikt tema. Dette drøftes i de kildene det henvises til i artikkelen, men også i Ottar Strømme "Stille mobilisering" : hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940 og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen og Lars Borgersruds Konspirasjon og kapitulasjon : nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940 og sikkert en rekke andre steder. Dette spørsmålet kan ikke "løses" i de to avsnittene som finnes i artikkelen p.t. Avsnittene kan derfor erstattes med én enkelt setning, som kan være vanskelig nok å skrive, for deretter å bli fulgt av en egen artikkel om temaet. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 09:06 (CEST)[svar]
  Fikset Enig. Tanken med herværende artikkel var mest å fremstille det konkrete hendelsesforløpet, uten å ta opp de omdiskuterte punktene. Har slimmet dette punktet. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 17:09 (CEST)[svar]
OK. Jeg skal beskjære artikkelen noe, bare nevne det som trengs for å forankre det i kontekst (tid og rom). Men bør nok nevne invasjonen av Frankrike siden dette, såvidt jeg har forstått, utløste alliert tilbaketrekking fra Nord-Norge og dermed evakuering til Storbritannia. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 16:52 (CEST)[svar]
  Fikset Flyttet stoffet om eksilregjeringen til artikkelen om Johan Nygaardsvolds regjering. Har bare med hovedpunkter som viser konsekvensen av flukten (at det faktisk ble etablert en eksilregjering) og avslutning ved retur fra eksil og gjenoppretting av sivilt, fritt styre. Håper det fungerer bedre slik! Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 17:39 (CEST)[svar]
13. april
  • Fremstillingen under denne overskriften er noe springende, dersom man skal stole på datoene. Den begynner med 14. april og går fremover helt til 17. april. Deretter vender vi tilbake til den 14. for så å gå til 22. og 23. april. Kanskje er det noen gjentakelser? Kanskje er det også slik at overskriften bør endres til «fra-til»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 08:59 (CEST)[svar]
    Jeg holder på å ordne i disse avsnittene. Problemet er at det var mange personer som beveget seg på litt ulike steder på litt ulike dager. Jeg har derfor forsøkt å forankre fremstillingen i dato-sted for "hovedbevegelsen". Skal ordne opp i unødvendig gjentakelser men litt trengs for å holde tråden Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 09:26 (CEST)[svar]
      Fikset Håper det ser greit ut nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. okt. 2022 kl. 12:11 (CEST)[svar]
Til Storbritannia

De to første avsnittene i dette kapitlet bør vel samordnes. I andre avsnitt begynner man på nytt, etter at første avslutter med proklamasjonen. Det er lett å omskrive, men jeg kjenner ikke kildenes innhold like godt som hovedbidragsyter.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 09:21 (CEST)[svar]

  Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 20:00 (CEST)[svar]
Mulige utdypende artikler

Under henvisning til Mortens bemerkninger ovenfor kan man se for seg å ta i bruk flere utdypende artikler, nye og eksisterende.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 09:33 (CEST)[svar]

Jeg har utvidet sistnevnte artikkel noe, og jeg mener at dette temaet kan reduseres tilsvarende i nærværende artikkel. Selvsagt må vedtaket nevnes, men det er neppe behov for mer enn et par linjer.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 09:58 (CEST)[svar]
  Fikset Har fjernet seksjonen om kongens nei og beholdt bare et par hovedpunkter. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 13:27 (CEST)[svar]
  • Norges Banks kontantbeholdning i aprildagene 1940 --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:29 (CEST)[svar]
  • Planene om asyl i Sverige for Kong Haakon. Det er neppe plass i nærværende artikkel for alt som må være skrevet om dette. Det som allerede står i artikkelen åpner for mange spørsmål. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:29 (CEST)[svar]
    Mobilisering (eller mangelfull sådan) har i ettertiden vært et av de viktige temaene i forskning og debatt om 9. april, så trolig verdt en egen artikkel. Men dette er et tema som primært bør forankres i hovedartikkelen, se Angrepet_på_Norge_i_1940#Norsk_mobilisering.
    Hamar som Norges hovedstad med stortingsmøter og dramatikk der er trolig stort nok tema til egen artikkel, men bør trolig sees som helhet med hendelsene i Elverum - møtene på Elverum var vel egentlig bare en fortsettelse av det som begynte på Hamar. En slik artikkel kunne ha fokusert på de viktige 24 timene fra stortingsmøtet på Hamar til det siste møtet med Bräuer på Elverum.
    Usikker på om asyl i Sverige for Haakon passer som egen artikkel, kanskje. Tror jeg lar det ligg inntil videre, men det bør i såfall forankres i denne artikkelen og en del stoff kan trekkes ut.
    Tror ikke kontantbeholdningen passer som egen artikkel, muligens som en sidehistorie til Gulltransporten. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 10:51 (CEST)[svar]
    Vel, det tar jo ikke så stor plass i nærværende artikkel, men dersom vi virkelig mistet alle pengene våre? Jeg mener nok at det noe å skrive om. Det får bli senere. Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:59 (CEST)[svar]
    Seddler er forsåvidt bare papir og i den rådende situasjonen var det nok mest et praktisk spørsmål for regjeringen (hva de skulle betale med underveis og i eksil). Altså om seddlene gikk med i en brann på Dombås så vil jeg tro det ikke hadde noe særlig å bety for landet Norge. Men absolutt et interessant tema, kanskje under en videre paraply om økonomiske forhold under krigen herunder Norges Banks rolle, hvordan ble regjeringen i eksil finansiert etc. Da jeg leste om Nicolai Ryggs aktiviteter i april 1940 var det tydelig at Norges Bank raskt slo inn på en samarbeidslinje, samtidig som regjeringen på flukt utnevnte ny direksjon for sentralbanken. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. okt. 2022 kl. 10:52 (CEST)[svar]
Opphold

Avsnittet som begynner med «Nygaardsvold og Støsted...» fremstår som uklart for meg. Jeg mener at opplysningene om hvem Koht møtte i utlandet ikke behøver å stå i denne artikkelen. Opplysningen om diplomatene som befant seg «Rundt Kvesmenes» kommer overraskende, og jeg forstår ikke helt hva den forteller oss. Er de på flukt?--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:06 (CEST)[svar]

Hmm, ja, tja. Når jeg har en viktig/relevant opplysning tar jeg den ikke bort før jeg har funnet en ny trygg bolig for opplysningene. At Koht og Ljungberg faktisk var en tur til London og Paris midt opp i det hele var overraskende for meg, spesielt når vi ser på tidslinjen: Norway Debate, Chamberlain gikk av og Frankrike ble invadert. Norsk historieskriving er ofte nasjonalt orientert, synes det er viktig å få koble tidslinjene på de vesentlige punktene, Norge var jo i stor grad en kasteball i storpolitikken og det blir tydelig når tidslinjene kobles. Skal tygge litt på denne. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 10:59 (CEST)[svar]
  Fikset delvis. Har sortert punktene tydeligere. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 20:01 (CEST)[svar]
Drøftinger og vurderinger

Jeg synes dette avsnittet burde ribbes til det er helt borte. Det er vel innholdsmessig et slags «Se også»-avsnitt, dels med innhold som ikke direkte angår flukten. Nest siste avsnitt er hovedsakelig en gjentakelse av første avsnitt i kapitlet «Til Storbritannia».--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 10:55 (CEST)[svar]

Samme kommentar som over. Jeg synes det er feil å ta bort vesentlige opplysninger bare for å lage en "ren" artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 11:01 (CEST)[svar]
Jeg forstår at det er ditt syn. Min vurdering er at for mye «bakgrunnsinformasjon» dessverre går ut over lesbarheten. De opplysningene som eventuelt skjæres bort, blir jo ikke borte. De vil fortsatt kunne finnes i kildene. Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2022 kl. 11:19 (CEST)[svar]
Jeg er ikke enig i vurdering av lesbarhet. Så lenge det er god disposisjon med spesifikke overskrifter så går det fint: Skal ikke være nødvendig å lese som en tekst fra topp til bunn, men "hoppe til" og "hoppe over" uten å miste poenget. Jeg jobber meg som sagt nedover og ordner stoffet, tar denne biten til slutt. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 13:30 (CEST)[svar]
  Fikset stort sett. Ryddet opp duplisert tekst og kortet ned om kapitualasjonsbetingelsene. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 17:49 (CEST)[svar]
PS: Gitt at flukten ender i Storbritannia (10. juni) mener jeg drøftingene om evakuering er relevant, samme gjelder spørsmålet om våpenstillstand med demarkasjonslinje (egen artikkel). Dvs det var ikke opplagt at de skulle flykte videre. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 20:06 (CEST)[svar]
  Fikset stort sett? Gjort det mer analytisk og tydelig. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 20:03 (CEST)[svar]
Det fremstår som lettere, ja. Et spørsmål til fortsettelsen: Forklarende eller spesifikke overskrifter er bra for navigasjonen, det er jeg enig i. P.t. er mange av overskriftene formet som «Til X eller Y». Bør overskriften utpeke hvem det er som reiser hit eller dit? De som flykter er ifølge ingressen «kongen, kronprinsen, regjeringens medlemmer og noen andre tjenestemenn». Men kanskje ikke samtlige regjeringsmedlemmer? Det følger nemlig av ingressen at «Noen medlemmer av regjeringen og kronprinsesse Märtha med barna evakuerte fra Østlandet til Sverige». Dreier det seg om Koht, Torp og Hjelmtveit som likevel kanskje kom tilbake til Norge? Stortingsmedlemmene er vel i prinsippet utelukket i denne artikkelen, antar jeg. Et interessant tema for en annen artikkel kanskje, hvor de ble av, hver enkelt av dem.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 11:35 (CEST)[svar]
Godt spørsmål. Jeg har fundert på hva som er den beste måte å legge opp strukturen. Problemet er at det var mange personer som beveget seg til dels litt ulikt (og på enkelt punker noe kaotisk), men samtidig innenfor et slags hovedmønster. Jeg mener det er naturlig at den hovedtråden i fortellingen er de viktigste aktørene:
  • Kongen, som statsoverhode og symbol
  • Stortinget (denne tråden avsluttes på Elverum, så relativt enkel)
  • Regjeringen med Nygaardsvold i spissen, som øverste lovlige myndighet etter Elverum
  • Ruge/overkommandoen
Andre relaterte men litt mindre viktige tråder: Kronprinsessen m/barna, gulltransporten og utenlandske diplomater (herunder etterretningsagenten Foley som smatt rundt med radiosenderen sin) samt "sivilister" som Einar Gerhardsen. I tillegg (og politisk viktigere) noen statsråder + Hambro med avstikkere til Sverige.
Ruge og hans stab beveget seg langs samme trase som kongen og regjeringen, ikke helt i sync og ikke på eksakt samme sted men nær nok til å bli føyd under disse. Kildene legger da også vekt på kongens og regjeringens bevegelser. Jeg landet derfor på at det enkleste er å la disposisjonen i hovedsak følge kongen og regjeringen. 120% oversiktlig blir det ikke med så mange tråder som vikles inn i hverandre. En mulig løsning kan være å lage noen underseksjoner for å tydeliggjøre personer som beveget seg anderledes en hovedfeltet. Men jeg er ikke så veldig lysten på å ha noen særlig detaljopplysninger om personer i overskriftene. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2022 kl. 15:07 (CEST)[svar]
  • Det virker som gode ledetråder. Som et utkast:
  • 9. april: Hamar til 9. april: Kongen, regjeringen og stortinget på Hamar
  • 9–10. april: Elverum til 9–10. april: Ny samling på Elverum
  • Bombing av Elverum til 11. april: Elverum bombes
  • 11. april: Nybergsund til 11. april: Kongen angripes i Nybergsund
  • 12. april: Sverige og til Gudbrandsdalen til 12. april: Kongen returnerer fra Drevsjø
  • (Det siste avsnittet her hører kanskje bedre hjemme nedenfor)
  • 13-22. april: Otta–Dombås til 13-22. april: Nygaarsvold forsvares mot tysk angrep
  • (Her er det en dobbeltbehandling av Austlids innsats, i andre og siste avsnitt).
  • 22. april: Stuguflåten til 22. april: Regjeringskonferanse på Stuguflåten
  • Åndalsnes til 22. april: Kongen gjennom Romsdalen til Åndalsnes
  • 23.–30. april: Molde til 23.–30. april: Kongen med «Glasgow» fra Molde
  • Til Tromsø til Mosjøen anses for utrygt, videre mot Tromsø
  • Opphold til 2. mai-7. juni: Spredte skjulesteder i Målselvdalen
  • Spørsmål om evakuering til Tvil om evakuering var riktig
  • Mulighet for våpenstillstand til Planene om demarkasjonslinjen
  • Til Storbritannia til 7. juni: Konge og regjering til Storbritannia
  • (kanskje kan kapitlet som nå heter "Spørsmål om evakuering" flettes med dette avsnittet).
  • Til Nord-Amerika til Kronprinsessen til Nord-Amerika

Til overveielse. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 17:11 (CEST)[svar]

  Fikset delvis. Har gjort noen overskrifter mer beskrivende mht hendelser, ikke bare tid og sted. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. okt. 2022 kl. 12:34 (CEST)[svar]
Vi lar prosessen pågå litt til

Ut fra en strengt teknisk forståelse av kandidatprosessene, så kunne jeg ha avsluttet denne kandidatartikkelvurderingen i ettermiddag. Da har den stått i ei uke, og det er såvidt jeg kan se ingen tunge, vesentlige innvendinger. Jeg foreslår likevel at prosessen kan få pågå i noen dager til, slik at vi er sikre på at vi får inn relevante innspill, og får tid til å fordøye dem sammen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 13:41 (CEST)[svar]

Takk. Jeg har et par gjenstående avsnitt som ikke er skikkelig knadd og ryddet; fint å få det også gjort før det stemples godkjent. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2022 kl. 13:43 (CEST)[svar]
Var kongen i Øverbygd?

Ifølge denne NRK-artikkelen var ikke kongen i Øverbygd, men i Balsfjord. M14 (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 22:06 (CEST)[svar]

Takk @M14 den har jeg ikke sett. Nygaardsvold, Johan (1879-1952) (1982). Norge i krig: 9. april - 7. juni 1940. [Oslo]: Tiden. s. 133. ISBN 8210023446.  skriver at kongen bodde på fylkeslege Dybwad-Holmboes sportshytte "Trangen" i Målselvdalen. Det ser ut til at Nygaardsvold og Ruge har vært upresise, riktig hytte, men den ligger på Balsfjordsiden en mil nord for Skjold/Øverbygd. https://arkitekturguide.uit.no/items/show/1311 Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2022 kl. 23:02 (CEST)[svar]
  Fikset presisert beliggenhet. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 21:09 (CEST)[svar]
Stuguflåten eller Sandbu?

Ifølge Statsminister Johan Nygaardsvolds beretning om den norske regjerings virksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945 ble de tre konsultative statsrådene utnevnt på Stuguflåten. M14 (diskusjon) 5. okt. 2022 kl. 23:33 (CEST)[svar]

  Fikset Takk @M14 for faktasjekk! Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 18:38 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2022 kl. 00:28 (CEST)[svar]


Njinga av Ndongo og Matamba rediger

Når jeg skal nominere en artikkel som denne, er det fristende å rote seg inn i betraktninger om fortiede kvinner i historien, om unike talenter og historie vi ikke kjenner. Vi kan i alle fall sette pris på at Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) har kastet seg over UNESCOs liste over kvinner i afrikansk historie, og gjør en eksemplarisk jobb med å trekke fram ting som du har godt av å vite noe om. Se også forrige nominasjon fra denne lista, Wikipedia:Kandidatsider/La Mulâtresse Solitude for tolv dager siden. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2022 kl. 23:52 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2022 kl. 23:52 (CEST)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 01:03 (CEST)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 06:50 (CEST)[svar]
  4.   For Ssu (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 07:33 (CEST)[svar]
  5.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. okt. 2022 kl. 20:31 (CEST)[svar]
  6.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. okt. 2022 kl. 09:22 (CEST)[svar]
  7.   For Mewasul (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 23:37 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

  • De to siste linjene i avsnittet "Diplomat og katolikk", her står det "ydmykende for ham", og "Noen kilder sier han begikk selvmord, andre at han ble forgiftet" -> Dette skal vel være "for henne" og "hun begikk selvmord" og "hun ble forgiftet"? Ssu (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 07:36 (CEST)[svar]
Jeg skjønner godt at du blir forvirret, Ssu! De heter jo nesten det samme. Det er snakk om Njingas bror. Hun overtalte ham til ikke å la seg døpe, og det er han (Ngola Mbande) som døde i 1624 – og kanskje ble forgiftet. Bør jeg skrive det om for å gjøre det helt klart, eller leste du bare litt fort? Kjersti L. (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 09:00 (CEST)[svar]
Jeg ser nå at artikkelen er entydig, så jeg leste den kanskje litt fort. La stå inntil videre. Jeg ser nå at det er 2 Mbande også, både hennes bror og far. PS: Det mangler noe i setningen "Hun slo seg ned i , et kongedømme øst for Ndongo". Ssu (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 10:24 (CEST)[svar]
Utrolig at jeg ikke har sett det, etter opptil flere gjennomlesninger!! Nå er Matamba på plass! Takk! Kjersti L. (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 10:40 (CEST)[svar]
Bakgrunn

Jeg synes dette avsnittet er litt forvirrende. Vi har en biografi og med denne overskriften venter jeg vanligvis en redegjørelse for opphav og utdannelse, og litt til. Men her kommer det i og for seg interessante opplysninger om portugisernes ankomst til området. Jeg vill satt pris på litt mer hjelp til navigasjon av stoffet med en overskrift eller to. Det står «Hun fikk blant annet militærtrening og deltok i offisielle», men så er det slutt. Her mangler det vel noe.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 22:42 (CEST)[svar]

Diplomat og katolikk

Også her kunne jeg tenkt meg et par overskrifter i tillegg. Njinga kommer ikke inn i fortellingen før i tredje avsnitt. Den innledende fortellingen før det, med brorens maktkamp kunne derfor hatt en overskrift, og så en til som viser til Njinga, litt lengre ned. Det var kanskje slik at broren ikke klarte seg så godt, og derfor måtte tilkalle sin søster. Scenen med at hun setter seg på tjenerinnen, burde Ursula von der Leyen ha tenkt på da hun besøkte Erdogan og ikke fikk noen stol!--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 22:49 (CEST)[svar]

Flere setninger er blitt borte i en tidligere redigering, ser jeg. Jeg har satt inn noe igjen nå. Jeg hadde tidligere underdeling av seksjonene. Det gjorde dem nok klarere. Jeg skal prøve å sette det inn igjen, så får du se om du synes det hjelper. Kjersti L. (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 22:52 (CEST)[svar]
Kriger og erobrer

Det samme som ovenfor i dette avsnittet og lengre ned. Jeg oppfatter at det er mye flott stoff som også er velskrevet, men jeg får ingen hjelp til å navigere i det.Trygve Nodeland (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 22:53 (CEST)[svar]

Jeg har satt inn endel «underoverskrifter», kanskje for mange nå – kanskje ikke de som er nødvendige for å gi klarhet. Jeg skrev fort for å unngå red.kollisjoner! Kommentér gjerne, Trygve Nodeland – og andre, så får vi nok skikk på det! :D Kjersti L. (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 23:50 (CEST)[svar]
Det er godt nok for meg, og slett ikke for meget! Det jeg har lurt på, og det gjelder ikke artikkelen, men kildene, er hva det egentlig hun er kjent for. En kvinne som blir monark ved å drepe sin nevø og forsyner portugiserne med slaver i en form for forlik, synes å være ikke særlig annerledes enn sine mannlige kolleger. Helt til slutt i artikkelen finner jeg antydning til et svar, det som gis av professor Heywood. Jeg har jo ikke lest Heywoods bok. Men på en eller annen måte kunne man tenkt seg at hennes formaning om hverken å se på henne som (bare) tyrann eller bare heltinne, kunne kommet med i ingressen. Nå sier ingressen at hun hadde et «rykte» som en usivilisert barbar og en degenerert kvinne. Hun var vel i hvert fall usivilisert, jf det jeg nettopp har nevnt, og et kløktig maktmenneske. Og bragte hun overhodet sin folk et skritt fremover, eller flyttet hun bare portugisernes makt over til seg selv? Det lurer jeg på, men det er ikke sikkert det finnes noe svar. Jeg har lagt inn navnet på søsteren i rubrikken på norsk i Wikidata (fra svensk), slik at Q-koden forsvinner. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. okt. 2022 kl. 09:22 (CEST)[svar]
Jeg skal se litt mer på det du kommenterer, Trygve Nodeland. Prof. Heywoods bok er så detaljrik at det er fort gjort å gå seg vill i hva som er vesentlig og ikke. Jeg skal gruble litt mer, og evt legge inn noe mer i ingressen. Angående at det hun gjør ikke er særlig annerledes enn en mann kunne ha gjort, så er det vel nettopp det at hun var kvinne som gjorde henne kjent; en kvinne som (til en viss grad) klarte å holde portugiserne på avstand. Hun er ihvertfall verd en artikkel, så tøff og vrang som hun var. Kjersti L. (diskusjon) 19. okt. 2022 kl. 09:29 (CEST)[svar]
At hun er notabel er utvilsomt. Det som interesserer meg er blant annet hvilke egenskaper ved en person man er villig til å se gjennom fingrene med, når man kårer dem til nasjonalhelt. Det skjer over alt, ikke bare i Angola. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. okt. 2022 kl. 10:15 (CEST)[svar]
Mewasuls kommentarer
Jeg kommenterer og svarer litt innimellom Mewasuls kommentarer nedenfor (i løpet av dagen, 21.10.)Kjersti L. (diskusjon) 21. okt. 2022 kl. 15:47 (CEST):[svar]

Kommentar til Mewasuls forrige redigering: Enten «der» eller «på», ikke begge deler. Jeg fjernet mitt valg og beholdt ditt, selv om jeg kjenner at jeg synes det er litt mer klumpete! Kanskje mer moderne? :) (og hvorfor har jeg ikke lagt inn dette som en red.komm. istedenfor å legge det her på avstemningssiden? Jeg brukte direkteredigeringsmetoden, og fikk ikke opp noe forklaringsfelt (såvidt jeg kunne se)). Kjersti L. (diskusjon) 20. okt. 2022 kl. 19:43 (CEST)[svar]

Hei @Kjersti Lie, nei, min feil, jeg leste ikke ordet «der». Din opprinnelige formulering lyder bedre, jeg tilbakestiller :) Mewasul (diskusjon) 20. okt. 2022 kl. 21:13 (CEST)[svar]
Litt mer generelt, om ettermælet: Jeg hørte NRKs podcast Historiske kjendiser om denne dronningen for et par dager siden. Mot slutten nevner de at da Angola ble frigjort, fikk mange nyfødte jentebarn navnet hennes. Jeg har prøvd å finne øvrige kilder på dette, men så langt uten suksess. Men om det skulle dukke opp et sted – så er dette kanskje noe som er verd å nevne? Mewasul (diskusjon) 20. okt. 2022 kl. 21:29 (CEST)[svar]
Relevant opplysning. Passer godt under «Ettermæle», hvis du finne kilder. Jeg leter ikke akkurat nå. Kjersti L. (diskusjon) 21. okt. 2022 kl. 15:47 (CEST)[svar]
Nå har jeg hørt på podkasten. Det Maren Sæbø sa, var at det ble sagt at ... mange nyfødte jenter fikk navnet hennes. Hearsay, mersom. Det kan være vanskelig å finne kilder. Kjersti L. (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 12:41 (CEST)[svar]

Litt faktisk gjennomlesning:

  • I introduksjonen: «Hun sto imot portugisiske kolonimakter, og klarte, ved hjelp av religiøst diplomati, å innføre kristendom i kongedømmet.» – er det muligens litt omvendt, eller side om side? Jeg ville heller tenkt at hun klarte, ved å innføre kristendommen i kongedømmet (sammen andre diplomatiske evner), å stå imot portugisiske kolonimakter (slik at de ikke kunne bruke dette som påskudd for å gå til krig)? Ellers kan kanskje disse to setningene henges på første avsnitt, men det blir litt smak og behag.
Jeg har nærmest skrevet av (i oversettelse) prof. Heywoods tekst i denne setningen, men det går jo litt frem og tilbake med disse kampene og konverteringene til katolisismen. Jeg er enig med deg i at det blir bedre å snu litt rundt på ting. Skal gjøre det! Kjersti L. (diskusjon) 21. okt. 2022 kl. 15:47 (CEST)[svar]
  • Jeg endret en overskrift til «Bakgrunn og oppvekst» men egentlig blir ikke det helt korrekt heller. Det strekker seg jo over førsti år, og oppvekst slutter vel i sånn maks 20-års-alderen. Går det an å skille dette litt fra hverandre, så man får «barn» og «ung voksen» litt fra hverandre? F.eks. også med omtrentlig periode for når sønnen ble født? Eller er det ikke nok informasjon i kildene til å skrive noe særlig mer om dette?
Jeg vet ikke når sønnen ble født, nei. Én av kildene skrev vel «nyfødt» i forbindelse med at barnets morbror drepte ham. Kjersti L. (diskusjon) 21. okt. 2022 kl. 15:47 (CEST)[svar]
Kommenterer mer senere. Likte ikke ditt forslag til løsning. Jeg hadde (selvsagt) tenkt på å ta med «barndom» eller «oppvekst», slik vi ofte gjør i biografier, men likte måten jeg fant med årstall konsekvent i hovedoverskriftene i hele artikkelen. Grei navigeringshjelp. Har heller ikke nok om barndom/overgang til voksen til at det blir meningsfylt å dele inn ytterligere. Kjersti L. (diskusjon) 21. okt. 2022 kl. 15:47 (CEST)[svar]
Hvis du ikke likte forslaget er det bare å endre tilbake, det var bare et tilleggsord for å si at avsnittet handlet om henne i tillegg til tilstanden i riket :) Og jeg fant ikke noe bedre ord som favnet hele spennet. Mewasul (diskusjon) 21. okt. 2022 kl. 17:13 (CEST)[svar]
Ikke jeg, heller, som du vel forsto. Jeg lar det stå. Kjersti L. (diskusjon) 21. okt. 2022 kl. 18:03 (CEST)[svar]
  • «Njingas eldre bror Mbande skulle overta tronen etter faren [...]» – hva ligger i «skulle»? Etter eget ønske, eller var det også andre som støttet dette?

Mewasul (diskusjon) 20. okt. 2022 kl. 22:04 (CEST)[svar]

Det var enkelt å klargjøre litt her. Done! Kjersti L. (diskusjon) 21. okt. 2022 kl. 15:47 (CEST)[svar]
  • Avsnittet som begynner med «I 1648 kom to spanske kapusinermunker til Ndongo» bør etter mitt syn flyttes. Det omhandler noe som skjedde i 1648, mens fredsavtalen med Portugal som står beskrevet i de to avsnittene over, skjedde i 1656. Mitt forslag er å lage en egen avsnittsoverskrift bare med dette og plassere det mellom «Allianse med nederlenderne» og «Fredsavtale med Portugal». M14 (diskusjon) 23. okt. 2022 kl. 22:20 (CEST)[svar]
Takk for påpeking, M14. Jeg skal ikke bare flytte avsnittet, jeg skal også utvide det en smule! Kjersti L. (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 10:12 (CEST)[svar]

@Mewasul, M14:. Heywoods bok er så omfattende og detaljert, at det er vanskelig å velge hva som bør med, men jeg har forsøkt å snu rundt litt på noe av det dere kommenterte, slik jeg mener er riktig. Avsnittet om at kristendommen fikk et visst innpass kunne vært mye lengre, men det kunne også flere av de andre. Jeg håper jeg har fått med det aller vesentligste; nok til å skjønne for ei heftig dame Njinga var. Hvis det ikke er nok, finnes det alltids muligheter til å gå videre fra denne artikkelen. Takk for innspill, begge to! Kjersti L. (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 15:49 (CEST)[svar]

@Kjersti Lie: Takk for god oppfølging :) Ikke helt ferdig, men jeg må ta dette litt stykkevis (håper på å lese igjennom hele før kandidatprosessen avsluttes). Det er litt vanskelig å vurdere hva som er viktig når det er mye informasjon, jeg ser den. Jeg har likevel tenkt litt videre og jeg tror jeg savner et par setninger om

  • Battle of Kavanga (slaget ved Kavanga?) I seg selv, i 1646, der hun ble slått av portugiserne igjen.
Dette er en av de viktige kampene, helt klart. Jeg har skrevet litt mer nå Kjersti L. (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 20:18 (CEST)[svar]
  • Søsteren Funji, som nevnes siste gang her i vår artikkel: «[...] Funji, fanget og ført til Luanda, der de ble tvunget til å la seg døpe til kristendommen.» Etter dette, slik jeg forstår det, foregikk det en brevveksling mellom Funji og – her er jeg litt forvirret, NRK mener Njinga, en-wiki mener Barbara som isåfall må ha kommet seg på frifot igjen på en måte de ikke nevner – mens hun var i fangenskap. Hun var altså ihvertfall spion, og da dette ble oppdaget under slaget nevnt over ble hun druknet som straff. Dette er det et par referanser på på en-wiki, og sikkert også nevnt andre steder. Jeg har tatt inn dette nå. Jeg kan ikke bruke en podkast som kilde. De oppgir ikke kilder for sine opplysninger. Jeg har valgt å bruke publiserte, redigerte bøker og artikler. Kjersti L. (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 20:18 (CEST)[svar]
Funjis drukning er nå tatt inn i artikkelen. Ren forglemmelse fra sløve meg. Kjersti L. (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 20:18 (CEST)[svar]
  • Om søsteren Kambu (Barbara) står det her at «I 1656 kom Njingas søster Barbara til Matamba, etter å ha blitt satt fri av portugiserne.» men slik jeg forstår det fra NRK og var ikke dette noen hyggelig frigjøring portugiserne bare gjorde av egen god vilje, men resultatet av harde forhandlinger. 200 slaves nevnes her denne, hvor jeg bare kan få frem en side (183), men kanskje det er nettopp boken du sitter med? Er det lett for deg å slå opp på den siden og sjekke hva betingelsene var, for det kan vi kanskje nevne i en bisetning?
Det er ikke den boken jeg «sitter med», som du kan se i litteratur- og referanselistene. Heywood, ved hjelp av div. kilder fra arkiver o.a., oppgir langt færre slaver. Opplysningen er nå tatt inn i artikkelen, også om forhandlingene og frigivelsen av Barbara (Kambu). Kjersti L. (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 20:18 (CEST)[svar]
  • For å pirke på samme setning som nevnt over igjen; kanskje «og innførte kristendommen i kongedømmet» istedenfor «og klarte å innføre kristendom i kongedømmet.»? Igjen med tanke på den balansegangen med at det ikke nødvendigvis var målet hennes å innføre kristendom, men at det ble brukt som et et virkemiddel.

Mewasul (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 22:14 (CEST)[svar]

«klarte å» skulle antyde at det var litt av en bragd, for det var stor motvilje i folket. Kjersti L. (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 20:18 (CEST)[svar]
Egentlig skulle vel kandidatperioden avsluttes i kveld, men så lenge du kommer med innspill og spørsmål som jeg vil/bør svare på, utsettes nok avslutningen. Det er fint om du klarer å bli ferdig med gjennomlesningen i løpet av rimelig kort tid, så skal jeg ta det hele under ett, helst i morgen. Kjersti L. (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 22:38 (CEST)[svar]
Det var ikke meningen å trekke ut prosessen; beklager det! Jeg er generelt dårlig til å holde styr på lengden på disse kandidatprosessene. Jeg sitter igjen med disse to siste spørsmålene nå (og om jeg skummet litt nå så får det bare være):
  • «Matamba, der Njinga nå bodde, var et kongedømme som gjennom historien hadde hatt flere kvinnelige herskere. Portugiserne og betalte imgangalakrigere hadde sammen raidet landet mellom 1617 og 1621, og regionens politikk og styre var uavklart. Njinga, som i 1631 var blitt leder for imbangalabanden hun hadde sluttet seg til, så muligheten til å bli regent også i dette landet.» – det ligger litt informasjon her som gjør at jeg prøver se oppover i artikkelen for å finne ut hvor det står om dette, men jeg finner ikke noe om disse. I bisetningen «der Njinga nå bodde»; var det ganske enkelt at hun bosatte seg der etter å ha rømt? Eller går det lenger tilbake enn det? «var blitt leder for imbangalabanden»; kan dette tidsfestes ihvertfall noenlunde relativt i forhold til bryllupet nevnt tidligere? For det tror jeg henger litt sammen, eller?
Det står i artikkelen når hun ble leder for imbangalabanden: 1631. Bryllup og nevø-drap vil jeg tro skjedde nokså snart etter at broren døde (i 1624). Kjersti L. (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 20:18 (CEST)[svar]
  • Jeg skjønner ikke overgangen fra «Hun hersket nå over både Ndongo og Matamba, eller Ndongo-Matamba som tvillingriket er kalt i flere dokumenter» til «Njinga hadde skaffet Matamba en større og sterkere hær, utvidet landet og oppnådd velstand gjennom handel med nederlenderne, men dette var ikke nok til å få en autoritet som ble akseptert av folket i Matamba. Hun var derfor nødt til å finne allierte utenfor Matamba.»; i første setning virker det som at hun er dronning/hersker uten at det er noe kontroversielt, og så senere blir det mer komplisert? Var det en utvikling her, eller foregår det langs ulike tidsakser? Og hvordan skulle det å finne allierte utenfor Matamba hjelpe henne til å befeste sin posisjon som herkser av Matamba?
Hun hersket, men satt ikke trygt, derfor behov for allierte. Det står nå i klartekst i artikkelen. Det er mer detaljert beskrevet i mine kilder, men jeg stopper der. Kjersti L. (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 20:18 (CEST)[svar]
Ellers en interessant artikkel, om et interessant tema. Jeg synes du gjør en utrolig viktig og god jobb med å heve disse artiklene! Mewasul (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 23:37 (CEST)[svar]
Takk for pene ord. Jeg har lyst til å reagere med tegneseriespråk på alle innspillene dine: «Stønn!» :D Her er det mye å ta tak i, men jeg skal ihvertfall forsøke å klargjøre det jeg kan klargjøre. Jeg kjente forøvrig ikke til NRKs podkast. Snedig at den kom akkurat nå! Jeg har lagt inn en ekstern lenke til den. Kjersti L. (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 23:47 (CEST)[svar]

@Mewasul: Først ble jeg fascinert av denne afrikanske kvinnen, leste en hel del om henne og forsøkte gjennom artikkelen å gi et bilde av henne – uten å skrive en hel bok. Jeg forsøkte også å gi svar på de tingene jeg selv hadde lurt på. Så kommer andre wikipedianere og leser det jeg har skrevet og lurer videre ut fra det. Sånn er det! :D Jeg ser at den engelskspråklige artikkelen har brukt en del av de samme kildene som jeg har brukt (Heywood og Miller, først og fremst). Både de og vi/jeg har plukket de delene av historien som vi mener er viktige og riktige for å beskrive Njinga og hennes liv og samtid, men de har en artikkel som nå er omtrent dobbelt så lang som vår, og selvsagt inneholder langt flere opplysninger og detaljer enn vår. Jeg tror ikke jeg – på det nåværende tidspunkt – er i stand til å utfylle og endre mer enn det jeg nå ha gjort, etter dine innspill, men artikkelen har jeg, som kjent, ikke noe eierskap til, så her kan andre komme inn. Det er selvsagt en fordel om det blir gjort før kandidatperioden er over, så vi slipper en ny runde med det aller første. Takk for div. innspill og spørsmål. Jeg vet jeg ikke har svart på alt du har spurt om, men jeg må gi meg nå. Kjersti L. (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 20:18 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2022 kl. 21:51 (CEST)[svar]


Eurovision Song Contest 1996 rediger

De siste månedene har vi har artikler om tjuefem årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten; Efloean (diskusjon · bidrag) gjorde en fin (og litt out of character  ) grunn-innsats i 2008 og andre faste ESC-wikipedianere som Kronny og 90sveped har bidratt på denne årgangen også. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2022 kl. 22:53 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2022 kl. 22:53 (CEST)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 13. okt. 2022 kl. 23:06 (CEST)[svar]
  3.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. okt. 2022 kl. 17:33 (CEST)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 14. okt. 2022 kl. 18:26 (CEST)[svar]
  5.   For En morsom påminnelse om et tidlig bidrag fra min hånd. I ettertid har artikkelen blitt oversiktlig og fin. Erik F. 16. okt. 2022 kl. 21:44 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Tenker for, har igjen noe å pirke på. Avsnittet "Kvalifiseringsrunde" står i en rekkefølge som ikke passer en anbefalt artikkel. Rekkefølgen ser ut til være etter hva de på engelsk heter alfabetisk, og da er det tydelig oversatt fra engelsk. (Nord-Makedonia som F.Y.R. Macedonia, endret i 2019 og beholdt plassering i tabellen.) Ellers en oversiktlig og god artikkel. Kronny (diskusjon) 13. okt. 2022 kl. 23:01 (CEST)[svar]

Nå er det ordnet, fremdeles en liten ting når det gjelder kvalifiseringsrunden: Både Finland og Ungarn fikk 26 poeng i Kvalifiseringsrunde. Finland fikk 22. plass og fikk delta i finalen, Ungarn 23. plass og fikk ikke delta. Står det et sted i artikkelen hva som avgjorde dette? Vil nok tro det kan være det samme som førte til at Sverige vant i 1991 med samme poengsum som Frankrike, og at Latvia fikk være med i 2002 og ikke Nederland (som i likhet med Latvia fikk 16 poeng i 2001). Men kommer det frem av artikkelen? Kronny (diskusjon) 14. okt. 2022 kl. 14:11 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2022 kl. 21:51 (CEST)[svar]


November rediger

Carl von Ossietzky rediger

Av alle personer fra tysk 1900-tallshistorie, så er vel nettopp Carl von Ossietzky en av de vi forbinder med Norge og norske forhold, i og med fredsprisen og Hamsuns famøse framferd. Dette er Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter her også, som så ofte med tysk historie, og denne artikkelen inngår også i lista/artikkelserien om Det tyske demokratiets pionerer. M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2022 kl. 23:39 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2022 kl. 23:39 (CEST)[svar]
  2.   For Fin og viktig biografi. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. okt. 2022 kl. 16:28 (CEST)[svar]
  3.   For Meget god artikkel. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. okt. 2022 kl. 14:57 (CEST)[svar]
  4.   For Kjersti L. (diskusjon) 29. okt. 2022 kl. 19:03 (CEST)[svar]
  5.   For Ulflarsen (diskusjon) 29. okt. 2022 kl. 19:56 (CEST)[svar]
  6.   For Viktig artikkel godt skrevet. Hilsen Frankemann (diskusjon) 29. okt. 2022 kl. 21:23 (CEST)[svar]
  7.   For Vennlig hilsen History-Culture-Philosophy (diskusjon) 29. okt. 2022 kl. 23:41 (CEST)[svar]
  8.   For 90sveped (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 12:02 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

  • @1000mm:Plasseringen av Nobelmedaljen har vært gjenstand for diskusjon i årevis. De fleste har vært enige om at den store markeringen ved siden av infoboksen har vært "uskjønn" og for prangende. Andre har ment at den skulle bort fullt og helt, mens en tredje variant er den som jeg har lagt inn nå. Den ble endret, men jeg har tillatt meg å tilbakestille den. Jeg har ikke vetorett på noen løsning av noe i artikkelen. Jeg mener imidlertid at dette er en bedre løsning enn de øvrige som er i bruk. Uansett er det kanskje mer hensiktsmessig og i hvert fall hyggeligere å drøfte dette på diskusjonssiden, særlig når arbeidsprosessen har pågått den grad den har gjort de siste månedene. Artikkelen er utvidet med nesten 20 000 byte. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 09:01 (CEST)[svar]
    Har ingen problemer med tilbakestillingen. :-) Min endring var basert på de artiklene jeg kan huske å ha vært innom tidligere, samt noen vilkårlige artikler jeg sjekket før jeg endret. Alle hadde, tilfeldigvis(?), den store markeringen. Da endret jeg så det ble ensartet fremstilling på tvers av artikler. Diskusjonen rundt plassering har jeg ikke fått med meg, da jeg ikke har vært aktiv i Wiki-samfunnet før relativt nylig. Min involvering siden jeg opprettet konto for mange år siden og fram til tidligere i år har begrenset seg til redigering/oppdatering av enkeltartikler. Når det gjelder synliggjøring av nobelpris – både fredsprisen og de andre – i en artikkel, er min personlige mening at den bør være der, i en eller annen form. Så kunne man kanskje tatt diskusjonen på nytt, enten etterfulgt med en avstemming, eller en avstemming parallelt med diskusjonen (tilsvarende slettediskusjoner). Konsensus kan da inkluderes i et supplement til stilmanualen. Bare en tanke som streifet meg her og nå. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 13:12 (CEST)[svar]
    Takk for svar. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 13:21 (CEST)[svar]
    Jeg synes også det er best med en mer diskret plassering øvers i infoboksen. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. okt. 2022 kl. 16:27 (CEST)[svar]
Størrelse

Jeg har vært i stor tvil om størrelsen og har beskåret kraftig. En tanke har vært at hele nobelprisen skulle tas ut slik det ble bare et enkelt avsnitt tilbake, mens resten ble plassert i en egen artikkel. I et slikt tilfelle ville teoriene om nobelkomiteens vurderinger, kampanjens nærmest unike karakter, innenlandsk og utenlandsk teori om dette m.v. fått vesentlig større plass. Men jeg har valgt en slik løsning bort. Kanskje for neste generasjon!--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 09:14 (CEST)[svar]

Kjersti-kommentar(foreløpig entall)

Bør ikke «politiske» være med i oversettelsen?: «I en artikkel i Die Weltbühne med overskriften «Tyskernes fabelaktige udannethet» («fabelhafte politische Unbildung»)» Kjersti L. (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 11:45 (CEST)[svar]

Takk. Rettet. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 11:51 (CEST)[svar]
Eriks merknad

Fin og viktig biografi! Men litt pirk hører med:

  • Litt mange direkte sitat i løpende tekst etter min smak, men ikke et alvorlig ankepunkt
  • Denne setningen: «Han fikk i Norge støtte for sin kritikk av den borgerlige presse og konservative politiske kretser.» Tror jeg forstår hva som menes, men er ikke helt sikker gitt at foregående setning handler om Hamsun vs Ossietzky.
  • Seksjonen "Ossietzkys syn på Hamsun" omhandler den siste tiden, dødsfallet og begravelsen. Lurer på om dødsfall og tiden rundt burde vært behandlet i egen seksjon? Burde også være mer kontekst til "Det fuktige rommet der også hans kone oppholdt seg, var på tolv kvadratmeter." - hvilket rom var dette?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 27. okt. 2022 kl. 16:34 (CEST)[svar]

Fint. Ingressen først, og jeg forstår ikke helt hva som er uklart: Knut Hamsun skrev i 1935 en artikkel der han sterkt kritiserte Ossietzky. Han fikk i Norge støtte for sin kritikk av den borgerlige presse og konservative politiske kretser. Det burde kanskje ha stått fra den borgerlige presse...osv. Altså Hamsun kritiserer og får støtte for dette. Hvordan ville du skrevet det? Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 18:11 (CEST)[svar]
Kanskje pronomen "han" skaper tvetydighet. Var det Ossietzky som kritiserte den borgerlige presse og fikk støtte for det, eller var det den borgerlige presse som støttet Hamsun i kritikk av Ossietzky? Vennlig hilsen Erik d.y. 27. okt. 2022 kl. 22:01 (CEST)[svar]
Rommet er på sykehuset i Berlin. Det har jeg lagt inn i setningen forut. Jeg er enig i at det var uklart. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 18:19 (CEST)[svar]
Ah, forstår, det var sykehusrommet. Men mitt viktigste innspill var tråden i biografien: Seksjonen kalles "Ossietzkys syn på Hamsun", men handler vel så mye om sykdom og død. Jeg måtte bla en del frem og tilbake for å se forløpet: Konsentrasjonsleir-sykdom-sykehus-død. Altså den siste delen av livet kommer i skyggen av Hamsun. Tror ikke det skal så mye til, kanskje en ny seksjon/overskrift ("Sykdom og død" eller noe slikt) og en setning eller to som kobler det hele sammen. Omstendigheter og årstall for dødsfallet bør også nevnes i ingressen. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. okt. 2022 kl. 22:10 (CEST)[svar]
Jeg har litt vanskelig for å løsrive meg fra de direkte sitatene, men jeg skal se på dem. De er
  • Ossietzky selv, et sitat som Hagtvedt mener «definerer» ham.
  • Burkhard. Det er ikke vanlig å ta med hele, bare de siste ordene, men de kommer til gjengjeld gjerne med.
  • Hamsuns famøse avisinnlegg (som ga fart i kampanjen)
  • Aftenpostens lederartikkel
  • De konservative studentene, er kanskje ikke det viktigste av dem. (Jeg har ikke tatt med Minerva som mente han kunne skylde seg selv at han satt i konsentrasjonsleir).
  • Anders Lange, som fulgte helt inn i vår tid.
  • Ossietzky igjen, han mente han fortjente prisen. Det er nesten humoristisk i all elendigheten.
  • Goebbels.
  • Werner Best, tja, det er jo kort.
  • Fredrik Stang. Geir Lundestad som er kilden, mente at talen var «oppsiktsvekkende». Det tok jeg med, men tok det ut igjen. Det er ikke vår oppgave å skifte sol og vind mellom Stang og Lundestad. Men talen er påfallende lite engasjert. Det er som om de er redde for noe, og vi vet jo hva det er.
  • Aftenposten igjen, og Sjøfarten. Tja, kanskje det kan gjøres noe der.
  • Kongens angivelige og sannsynlige utsagn, bør vel med.
  • Thomas Mann, kanskje.
  • Ossietzky på dødsleiet, jeg synes det er storartet.
  • Hamsun - dårlig taper.
  • --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 18:44 (CEST)[svar]
Det er ulike preferanser. Jeg synes det er fint med et og annet juicy direkte sitat, men er mer skeptisk dersom de "overtar" fremstillingen. 27. okt. 2022 kl. 22:22 (CEST)Vennlig hilsen Erik d.y.

Beklager, men en sak til, kanskje ikke uvesentlig:

«Ossietzky mente at han var blitt infisert med tuberkelbakterien, siden ingen i familien hadde sykdommen.»

Mente Ossietzky at noen med vilje hadde smittet ham med tuberkulose? Dersom ja bør det kanskje sies litt tydeligere og kanskje viktig siden det vel var dette han døde av?Vennlig hilsen Erik d.y. 27. okt. 2022 kl. 22:22 (CEST)[svar]

Kildebildet mht dødsårsaken er uklart. Jeg skal prøve å tydeliggjøre det, altså uklarheten. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. okt. 2022 kl. 08:37 (CEST)[svar]
Utsettelse?

1. Ble det sagt i 1935 at prisen for 1935 skulle deles ut i 1936? Iht. statuttene skulle prisen deles ut minst to ganger i løpet av en femårsperiode, så det er ikke uten videre implisitt at når det ikke ble delt ut pris i 1935, skulle denne deles ut året etter; dersom det var slik, bør det kildebelegges.
2. «Etter vedtaket om utsettelse av pristildelingen»: Hamsuns innlegg kom to dager etter avgjørelsen om ingen utdeling i 1935. Kan dette bare ha vært et sammentreff i tid? Jeg finner ikke at Elisabeth Thue poengterer en sammenheng her. Mvh. M14 (diskusjon) 28. okt. 2022 kl. 12:49 (CEST)[svar]

Jeg er helt enig i at det er mer presist å ha en overskrift som den du laget. På nobelprize.org står det bl.a. " During the selection process in 1935, the Norwegian Nobel Committee decided that none of the year's nominations met the criteria as outlined in the will of Alfred Nobel. According to the Nobel Foundation's statutes, the Nobel Prize can in such a case be reserved until the following year, and this statute was then applied. Carl von Ossietzky therefore received his Nobel Prize for 1935 one year later, in 1936." Heffermehl ("Medaljens bakside") omtaler det som en utsettelse, men det er riktigere å la det stå som nå. Det måtte være si at prisen ble "reserved", som kanskje er snublende nær utsettelse, men jeg har ikke noe ord for det. De skriver bare på engelsk. At de ikke skriver på norsk må vi kanskje tåle, men de kunne jo hatt tysk, fransk og spansk, synes jeg. Nei, de burde hatt teksten på norsk også.
Hvorvidt Hamsun hadde noen baktanke med valget av tidspunkt for sin kritikk i 1935, vet jeg ikke. Det hadde vært mer naturlig om han hadde skrevet sin artikkel før ikke-vedtak-vedtaket ble gjort. Da hadde han kanskje reelt sett truet dem til å velge Ossietzky likevel? Eller han følte seg så trygg at han bare ville senke den kampanjen som seilte opp. Men, som vi vet, tvert i mot. Kampanjen skjøt fart. Men kilder for disse flyvetanker har jeg ikke! Trygve Nodeland (diskusjon) 28. okt. 2022 kl. 14:16 (CEST)[svar]
Regelen om at prisen skulle utdeles to ganger i løpet av en femårsperiode kunne det kanskje ha vært interessant å vise til, i hvert fall i artikkelen om Nobels fredspris.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. okt. 2022 kl. 09:42 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2022 kl. 11:01 (CET)[svar]


Eurovision Song Contest 1995 rediger

De siste månedene har vi har artikler om tjueseks årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten; Stiangutten (diskusjon · bidrag) gjorde en fin grunn-innsats i 2007.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med nærmere 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er bunader, firfisler eller militære kjøretøy. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2022 kl. 22:39 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2022 kl. 22:39 (CEST)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 00:20 (CEST)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 29. okt. 2022 kl. 19:56 (CEST)[svar]
  4.   For Semikolon (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 16:40 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

For. Spørsmål: Er det riktig at Jahn Teigen var radiokommentator dette året? Det ble lagt inn fra en IP. Denne IPen la det også inn på Norge i Eurovision Song Contest, men der står det ikke i den nåværende versjonen. Forsøker å sjekke kilden, men har ikke funnet det ut. Kronny (diskusjon) 26. okt. 2022 kl. 22:56 (CEST)[svar]

Godt observert. Det er ikke noe ved norske aviser i mai 1995 som tyder på at Teigen var involvert i ESC-dekningen, bare de vanlige ESC-historie-artiklene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 00:05 (CEST)[svar]
Ja, det stemmer, Kronny og M O Haugen. Jahn Teigen kommenterte sendingen fra Dublin sammen med Dag Jensen, det er kildebelagt i artikkelen også. Det kommer frem i NRK P1s egen programrapport fra sendingen, som også kan leses her: [1] --Pdstud1975 (diskusjon) 27. okt. 2022 kl. 11:27 (CEST)[svar]
Imponerende arbeid som gjøres med disse artiklene. Men er det bare 24 ord i teksten til «Nocturne»? Ifølge kilden som brukes i artikkelen, er det 25. Det springende punkt er om det er «selv mørket må en gang forgå» eller «selv mørket må engang forgå». Slik jeg ser det ut fra resten av teksten, er det «en gang» med to ord som er mest naturlig. Semikolon (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 16:40 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2022 kl. 11:00 (CET)[svar]


Sabina Spielrein rediger

Dette er en biografi som er interessant fra mange ulike vinkler, og svært dramatisk i tillegg. Pen gjennomgang av Erik den yngre (diskusjon · bidrag), som er hovedbidragsyter her. M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 11:58 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 11:58 (CET)[svar]
  2.   For Frankemann (diskusjon) 5. nov. 2022 kl. 20:20 (CET)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 6. nov. 2022 kl. 08:18 (CET)[svar]
  4.   For History-Culture-Philosophy (diskusjon) 8. nov. 2022 kl. 10:00 (CET)[svar]
  5.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. nov. 2022 kl. 10:36 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Ingress
  • Fin lengde på artikkelen. Ingressen bør som den gjør, inneholde at hun var blant pionerene i psykanalyse, barnepsykologi og terapi for barn. Det er imidlertid uklart for meg hva som ligger i terapien for barn, som dessuten bare er nevnt i ingressen. Hva besto den av, og hva er forskjellen på denne og -psykologien?--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 12:50 (CET)[svar]
  • Er det en like viktig opplysning som de ovennevnte at hun var først til å gå fra å være pasient til å bli psykoanalytiker? --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 12:50 (CET)[svar]
    • At hun gikk fra å være pasient til å bli behandler tror jeg er en viktig opplysning, hun begynte å studere medisin mens hun fortsatt var pasient, kildene antyder at det var en sammenheng. Jeg kan ikke særlig om psykoanalyse (heller ikke så interessert) men såvidt jeg kan forstå er/var det vanlig å gå jevnlig til analyse selv om man ikke var akutt syk, omtrent som vi går jevnlig på treningssenteret. Jean Piaget skal visstnok ha gått i analyse hos Spielrein noe som synes pussig i og med at hun var hans medarbeider. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. okt. 2022 kl. 13:17 (CET)[svar]
PS: Det står at Piaget var direktør fra 1921, han var da bare 25 år gammel så det synes pussig.--Vennlig hilsen Erik d.y. 30. okt. 2022 kl. 13:46 (CET)[svar]
  Fikset Flyttet punktet om "første..." fra toppen og lenger ned, håper OK slik. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. okt. 2022 kl. 21:27 (CET)[svar]
Mellom Jung og Freud
  • Det er uklart for meg hva overskriften konkret sikter til. Er det hun som går mellom de to, eller er det konflikten dem i mellom? Jeg ville anbefalt å la en overskrift omtale perioden med Jung og deretter la en overskrift nevne overgangen til Freud.
    • Hmm, kanskje overskriften ikke er så god. Poenget er at både hun og Jung forholdt seg til Freud, og trolig utløste alt dette en konflikt mellom Freud og Jung, en konflikt som ble et viktig faglig schisma. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. okt. 2022 kl. 13:31 (CET)[svar]
      Fikset Endret heading og laget mer struktur. Oppdaget også at jeg lånte formuleringen fra en tidlig bok om henne Carotenuto, Aldo, A Secret Symmetry: Sabina Spielrein Between Jung and Freud (1980). Vennlig hilsen Erik d.y. 30. okt. 2022 kl. 21:29 (CET)[svar]
  • Avsnittene inneholder flere nokså forskjellige temaer. Det andre avsnittet behandler for eksempel både Burghölzli, terapien hos Jung og eksamen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 13:15 (CET)[svar]
      Fikset Ryddet og ordnet teksten, håper det ble tydeligere. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. nov. 2022 kl. 21:37 (CET)[svar]
  • Tredje avsnitt synes jeg kunne ha en bedre prioritering mht hva som er viktig. Er det viktig at hun var først utenfor Wien? Det er usikkert om hun var Jungs elskerinne, men de hadde trolig et seksuelt forhold. Hva er forskjellen? Nedenfor står det at forholdet var intenst. Kildene sier forskjellig, kan det virke som. Det minner om en Lewinsky-Clinton-floke, spør du meg. Men går det an å forklare uklarheten - som uklar?--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 13:15 (CET)[svar]
    Det er nokså tydelig at de hadde et (slags) romantisk forhold, Junge vurderte å forlate sin kone. Kildene er uklare (dvs det er usikkert) om hvor langt dette gikk (hvor intimt eller seksuelt), men denne dyneløftingen er kanskje ikke viktig. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. okt. 2022 kl. 13:19 (CET)[svar]
    Vel, etter omstendighetene må vel forholdet nevnes, i hvert fall. Nå tar det relativt stor plass, og vi blir presentert for tre ulike oppfatninger av forholdets "intensitet", noe jeg finner litt forvirrende. Man kunne kanskje begrense det til "...av flere antatt å ha stått i forhold til hverandre", eller noe slikt. Trygve Nodeland (diskusjon) 31. okt. 2022 kl. 09:33 (CET)[svar]
      Fikset Har lagt meg nær opp til de grundigste kildene, "erotisk" er lett tvetydig men klart nok? Håper det ble bedre nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. nov. 2022 kl. 21:39 (CET)[svar]
Studier og praksis
Kjernespørsmålene
  • Bra mht endringene ovenfor. Slik artikkelen ser ut p.t. inneholder den mye stoff, men jeg finner ikke så tydelig fremhevet det som er kjernen i hennes livsverk. Hvorfor lager vi en artikkel om denne damen, hva er det vi skal fortelle? I Deutsche Biographie er det ett avsnitt om dette, og det kan oversettes og omformes slik:
«Hennes mest kjent artikkel Die Destruktion als Ursache des Werdens (Ødeleggelse som drivkraft), utkom i München i 1912. Spielrein brukte som mange tidligere psykoanalytikere egenvurdering som metode. På bakgrunn av sine egne kjærlighetserfaringer og skuffelse over Jung, hennes tidligere terapeut og elsker, skapte hun en teori over den kvinnelige hengivenhet. Hun var den første som innførte teorien om det destruktive som drivkraft i den psykoanalytiske tenkning. Freud anerkjente først intet av Spielreins teorier. Men i 1920 formulerte han sin tredje og siste drivkraftteori, med Eros og Thanatos som motspillere. I den forbindelse nevnte han Spielrein i en fotnote.»
Jeg mener det kan passe som et tredje avsnitt i kapitlet Praksis og vitenskap.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2022 kl. 10:02 (CET)[svar]
Takk for godt innspill, skal forsøke å innarbeide denne oppsummeringen basert på DB.
Hva var kjernen i hennes livsverk? Godt spørsmål som kanskje ikke har noe godt eller klart svar. Min fornemmelse er at hun var allsidig og rastløs. Hun arbeidet på flere tema og flyttet mye. Fra fullført utdanning arbeidet hun vel 10 år i sentraleuropa (hvorav 4 år som kjent var 1. krig) før hun reiste hjem til Russland. Etter dette er lite er kjent om hennes liv og virke. Hennes (dokumenterte) faglige bidrag skjedde i disse ti årene. Foruten publiserte faglige bidrag var hun tett involvert i nettverket av sentrale figurer i faget, Freud, Jung og Piaget er jo tre av de store navnene i psykologifaget på den tiden. Så istedet for livsverk ville jeg sagt livshistorie: liv og virke i helhet.
Når det gjelder hva som er det vesentlige faglige bidraget er det vrient, blant annet fordi psykoanalyse nå i stor grad ansees som defunct såvidt jeg kan forstå og jeg har ikke lyst å gå i dybden i det stoffet. Kildene er enten for detaljerte (vanskelig å sammenfatte) eller for overfladiske (sier ikke mer enn det som allerede står). Må lese litt mer og kanskje bruke sammenfatningen fra DB. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. nov. 2022 kl. 10:43 (CET)[svar]
  Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2022 kl. 23:36 (CET)[svar]
  • Jeg vil generelt også holde imot artikkelen at selv om hvert avsnitt inneholder mange opplysninger, fremstår de ikke som selvstendige fremstillinger med en begynnelse og en slutt. Har de en slik gjennomtenkt struktur, vil de bli lettere å lese. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2022 kl. 10:02 (CET)[svar]
  • I ingressen ville jeg skrevet allerede i andre setning at «Hun var den første som innførte teorien om det destruktive som drivkraft i den psykoanalytiske tenkning.» Det vil kanskje gjøre mye av det øvrige av det første avsnittet overflødig. Hun er ifølge wpde den første med doktorgrad i psykoanalyse, men jeg finner ikke noen kilde for det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2022 kl. 10:02 (CET)[svar]
      Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2022 kl. 22:10 (CET)[svar]
Spielreins død
  • Til orientering står det i NDB at hun ble skutt under kommando av Sturmbannführer Heinz Seetzen. I artikkelen sies det kanskje nå at hun ble gasset? Seetzen var av lavere rang enn den rødlenken du nevner, og sto kanskje nærmere selve henrettelsen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. nov. 2022 kl. 10:30 (CET)[svar]
    Ja Seetzen var leder for Sonderkommando 10a som var del av Einsatzgruppe D. Det var nok Seetzen som sto på kanten av massegraven og kommanderte. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2022 kl. 18:20 (CET)[svar]
  • Som en tilleggsopplysning: på plaketten på Thomasiusstraße 2 som det er bilde av, står det at hun ble henrettet ved skyting. Om det står noe spesifikt i andre kilder, vet jeg jo ikke.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. nov. 2022 kl. 11:41 (CET)[svar]
  • I artikkelen står det: «Hennes tre brødre forsvant under sovjetleder Josef Stalins terror i 1930-årene. Spielrein og hennes døtre ble myrdet i 1942 under holocaust.» Siden artikkelen er om henne, ville jeg nok nevnt henne først. Og jeg er også usikker på om det er naturlig å nevne brødrene i ingressen, men selvsagt lengre ned i artikkelen. Overskriften som dekker Spielreins død er Holocaust. Jeg mener at den bør knytte seg til hennes død. Kapitlets tekst bør også begynne med hennes død. Så kan man gjerne deretter plassere den i en større sammenheng.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. nov. 2022 kl. 10:30 (CET)[svar]
      Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2022 kl. 18:19 (CET)[svar]
Frankemanns kommentar

Det står først: «I 1936 ble psykoanalysen forbudt i Sovjetunionen» og lengre ned «Hun praktiserte som pyskoanalytiker i Moskva inntil det ble forbudt i 1925.» I alle fall et av disse årstallene må være feil. Ellers tror jeg dette er en grei AA-artikkel. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 5. nov. 2022 kl. 20:18 (CET)[svar]

  Fikset Takk for finlesing! Jeg fjernet 1925, feil eller uklarhet. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. nov. 2022 kl. 20:22 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2022 kl. 10:49 (CET)[svar]


Liste over stortingsrepresentanter 1977–1981 rediger

De siste ukene har jeg flikket på denne. Ryddet i lista og gjennomgått mange av biografiene for å supplere dem tekstlig eller med ref/formatering. Jeg mener at denne nå skal være en kurant God Liste i tråd med etablere krav og forventninger, selv om jeg også stadig kommer over biografier som jeg tenker burde vært enda et hakk bedre.

Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire av dem i okt-des i fjor og de tre siste nå i høst). Og ideelt sett tenker jeg at vi på laaangt sikt bør ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet; dette er et altså et beskjedent bidrag på veien til at no:wp kan bli heldekkende på norske politiske biografier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 19:29 (CET)[svar]

Og jeg bør føye til at det er bruker:Haros sin fortjeneste at disse listene finnes. Min innsats er gjort på skuldrene til kjemper. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 19:35 (CET)[svar]

God liste rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2022 kl. 19:29 (CET)[svar]
  2.   For Wikipedia på sitt beste. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. okt. 2022 kl. 19:41 (CET)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 31. okt. 2022 kl. 10:00 (CET)[svar]
  4.   For Bksm (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 11:58 (CET)[svar]
  5.   For 90sveped (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 12:01 (CET)[svar]
  6.   For Frankemann (diskusjon) 8. nov. 2022 kl. 22:26 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Mulig dette har vært oppe tidligere: Hva med å lage en lang tabell slik at det kan sorteres både på fylke og på parti? --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2022 kl. 19:49 (CET)[svar]

Hei @Erik den yngre. Du spurte om det samme 14.11.21 i kandidatprosessen Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 1993–1997. Og jeg svarte at vi har to generasjoner av layout for stortingsrepresentant-lister, før og etter 2005, og viste til en diskusjon på Torget. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. okt. 2022 kl. 20:05 (CET)[svar]
Ah! Hukommelsen holdt i nesten 12 måneder   Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2022 kl. 20:07 (CET)[svar]
OK, så konklusjonen er at det er ønskelig med enhetlig utforming og det bare er å gå i gang om noen har lyst? Synes denne: Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025 er fin, bortsett fra at utjevningsmandatene er for dominerende. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2022 kl. 20:21 (CET)[svar]
For tiden har vi to typer lister, og et brekkpunkt i 2005. Jeg er enig med Haros i at en eventuell endring bør gjøres for hele liste-serien, hvis den gjøres. Og en annen ting: jeg bruker 90% av Wikipedia-tiden min på pc, og der fungerer den nye typen, med én sorterbar tabell veldig fint. Men når jeg tester med å lese på mobiltelefonen min, blir det krevende å lese den ene store tabellen på liten skjerm. Da fungerer fylkesvise tabeller bedre. Synes nå jeg, da. Og vi får visst et økende antall lesere med små skjermer? Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. nov. 2022 kl. 17:44 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2022 kl. 10:49 (CET)[svar]


Eurovision Song Contest 1994 rediger

De siste månedene har vi har artikler om tjuessju årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten; Semikolon (diskusjon · bidrag) gjorde en fin grunn-innsats i 2008.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er bunader, firfisler eller militære kjøretøy. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2022 kl. 20:26 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2022 kl. 20:26 (CET)[svar]
  2.   For Er ikke spesielt interessert i ESC, men pent arbeid fortjener skryt.   --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. nov. 2022 kl. 21:01 (CET)[svar]
  3.   For 90sveped (diskusjon) 3. nov. 2022 kl. 21:08 (CET)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 4. nov. 2022 kl. 18:56 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2022 kl. 07:23 (CET)[svar]


Eurovision Song Contest 1993 rediger

De siste månedene har vi hatt artikler om tjueåtte årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten; Kronny (diskusjon · bidrag) og 90sveped (diskusjon · bidrag) har også bidratt til artikkelen.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er operaer, katteraser eller mopeder. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2022 kl. 08:01 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2022 kl. 08:01 (CET)[svar]
  2.   For Fin den! --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. nov. 2022 kl. 14:58 (CET)[svar]
  3.   For 90sveped (diskusjon) 14. nov. 2022 kl. 15:07 (CET)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 14. nov. 2022 kl. 18:52 (CET)[svar]
  5.   For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. nov. 2022 kl. 20:57 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Et apropos: La merke til at infoboksen er nokså bred, mye bredere enn infoboks biografi. Ikke helt enig med meg selv om det er pent. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. nov. 2022 kl. 15:01 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2022 kl. 22:59 (CET)[svar]


Desember rediger

Eurovision Song Contest 1992 rediger

De siste månedene har vi hatt artikler om tjueni årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten; Efloean (diskusjon · bidrag), Kronny (diskusjon · bidrag) og 90sveped (diskusjon · bidrag) har også bidratt til artikkelen.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er operaer, katteraser eller mopeder. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2022 kl. 23:10 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2022 kl. 23:10 (CET)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 23. nov. 2022 kl. 23:24 (CET)[svar]
  3.   For Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2022 kl. 23:38 (CET)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 24. nov. 2022 kl. 08:04 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 10:54 (CET)[svar]


Eurovision Song Contest 1991 rediger

De siste månedene har vi hatt artikler om tretti årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten; Efloean (diskusjon · bidrag), Kronny (diskusjon · bidrag) og 90sveped (diskusjon · bidrag) har også bidratt til artikkelen.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er grammyprisen, sukkulenter eller øyer i Stillehavet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 11:03 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 11:03 (CET)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 11:58 (CET)[svar]
  3.   For Samme gode standard som de forrige! --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2022 kl. 12:49 (CET)[svar]
  4.   Imot god side, men jeg skrev kommentar lørdag, og har lenge hatt et ubesvart innlegg "Ville vunnet" på diskusjonssiden, derfor imot. Kan endre stemmen om dette tas tak i. Kronny (diskusjon) 5. des. 2022 kl. 16:00 (CET)[svar]

Oppdatert: Fjerner stemmen, nå som dette er tatt tak i, selv om artikkelen allerede er blitt anbefalt. Kronny (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 13:45 (CET)[svar]

  1.   For Med det forbeholdet at Kronnys innspill blir tatt til følge. Erik F. 10. des. 2022 kl. 19:02 (CET)[svar]

Kommenatarer rediger

Detalj: Kartet angir med rødt "Ikke kvalifisert til finalen", men den gangen deltok vel alle land i den internasjonale konkurransen? Altså at det ikke var noen kvalifisering eller innledende konkurranse for å delta. Eller har jeg misforstått?`--Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2022 kl. 12:52 (CET)[svar]

Dette er et godt poeng. Til sammenligning har Eurovision Song Contest 2023 fargen lilla, som markerer at landet deltar, men har ikke valgt bidrag, noe alle de siste finalene har hatt, og som har blitt fjernet i etterkant.

Selv har jeg to ting: Når det gjelder tilbakevendende artister, er det nevnt en fra Kypros som vear støttevokalist både i denne og 1991. Dette synes jeg ikke passer. Støttevokalister kan nevnes om de har vært hovedartist i en av finalene, men ikke ellers. Det er mange som har det, og jeg har slett ikke oversikt over dem, bare nevner Kari Iveland, Håvard Gryting og Jorunn Hauge.

Og så var det dette at Frankrike hadde vunnet med dagens regler ved stemmelikhet. Selv om det er riktig, passer det ikke i en anbefalt artikkel, etter min mening. Se mine ubesvarte innlegg på Diskusjon:Eurovision Song Contest 1969. Kronny (diskusjon) 3. des. 2022 kl. 14:49 (CET)[svar]

@Kronny: jeg tenkte å kommentere dette i helga, men det kom bort. Beklager. Jeg ser at du har forsterket kommentaren nå med en mot-stemme. Det betyr i alle fall at vi sammen bør diskutere om innvendingen er rimelig. Jeg for min del synes det er naturlig at nettopp en AA peker på at regler er menneskeskapte og har vært forandret flere ganger i ESCs historie. Hvem som helst kan gjengi lista over deltagere etter plassering, men det er en kvalitet ved den grundige behandlingen som her, at den drøfter hvordan reglene slo ut for resultatlista. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. des. 2022 kl. 16:25 (CET)[svar]
@Kronny, 90sveped, Erik den yngre, Pdstud1975, Efloean: nå pinger jeg alle som har vært med på å jobbe med artikkelen eller delta i kandidatprosessen. Før denne prosessen kan avsluttes, bør vi avklare det spørsmålet som Kronny har tatt opp om et avsnitt i artikkelteksten: bør vi, eller bør vi ikke, nevne at regelendringer for ESC ville gitt utslag for førsteplassen dette året? Det er et lite spørsmål med to gyldige synspunkt, og det er greit om flere av oss deltar i en avklaring/avslutning av dette. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2022 kl. 18:47 (CET)[svar]
Jeg mener det ikke bør nevnes. Som Kronny skriver så endres reglene og det er mange tenkelige andre regler. Vi bør omtale det som faktisk skjedde gitt reglene den gangen, ikke alle tenkelige "what if....", som dessuten får preg av OR. Det dreier seg såvidt jeg kan se om to setninger som det er uproblematisk å fjerne. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2022 kl. 18:54 (CET)[svar]
Jeg vurderer dette på samme måte som Kronny. Reglene har blitt endret på flere punkter, flere ganger, og slik kommer det også til å være i fremtiden. Ville Storbritannia og Irland gjort det bedre, om de fortsatt hadde vært de eneste som fikk synge på engelsk? Hvordan konkurransene hadde falt ut med andre regler, er kanskje interessant for et fanforum, men ikke for et leksikon. Erik F. 10. des. 2022 kl. 19:02 (CET)[svar]
De aktuelle setningene er tatt ut, og jeg avslutter kandidatprosessen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 08:50 (CET)[svar]
Beklager at jeg kom litt sent innpå her. Men støtter @Kronny og deres andre synspunkter her. Ikke relevant med «hva om …», så helt fint å fjerne det. Og enig i at støttevokalister blir litt vel smalt å ta med i bolken «tilbakevendende artister», så bare å ta det også bort. Pdstud1975 (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 13:07 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 08:50 (CET)[svar]


Mary Somerville rediger

Dette er en fin, grundig, fortellende biografi om en av 1800-tallets store vitenskapskvinner. Pent og solid skrevet (98,9 %) av Mewasul (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 17:52 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 17:52 (CET)[svar]
  2.   For Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2022 kl. 18:39 (CET)[svar]
  3.   For Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 23:59 (CET)[svar]
  4.   For Frankemann (diskusjon) 4. des. 2022 kl. 22:33 (CET)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 17:52 (CET)[svar]
  2.   For Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 23:59 (CET)[svar]
  3.   For Solid artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2022 kl. 18:19 (CET)[svar]
  4.   For Frankemann (diskusjon) 4. des. 2022 kl. 22:33 (CET)[svar]
  5.   For Ulflarsen (diskusjon) 6. des. 2022 kl. 23:49 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Imponerende arbeid! Nytt navn for meg og interessant kobling til Byron/Lovelace. Et par kommentarer umiddelbart:

  • Innledningssetningen bruker begrepet universalist, som antakelig er ukjent for mange, vurder å forklare straks så slipper man å følge lenken.
  • Enkelte steder brukes "Mary" i stedet for "Somerville". Vi bruker vel nokså konsekvent etternavn i omtale av (voksne) personer.
  • Ingressen er litt "tett", vurdere å legge inn flere linjeskift og ta bort detaljer som ikke er nødvendige i en oppsummering.
  • De første setningene i ingressen kan med fordel være enda tydeligere om hvordan hun utmerket seg, nå er det litt rundt.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2022 kl. 18:45 (CET)[svar]

@Erik den yngre bruken av fornavn er begrunnet i en redigeringsforklaring. Jeg syntes det virket greit. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 19:00 (CET)[svar]
Grei den! Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2022 kl. 19:05 (CET)[svar]
@Erik den yngre: Jf. forslaget til Trygve under så skrev jeg om setningen og unngår bare å bruke ordet universalist helt. Dere har rett, begge to, i at begrepet ikke er så veldig mye brukt.
Angående Mary vs Somerville så fikk du jo forklaring på dét; her har jeg tenkt en del frem og tilbake men landet på at dette var lettest å lese.
Jeg har prøvd å ta bort detaljer + tydeliggjøre i de aller første setningene hvorfor hun var kjent. Hun var helt klart mest kjent i sin samtid – og ikke så mye for ettertiden. Mewasul (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 19:58 (CET)[svar]
  Vennlig hilsen Erik d.y. 28. nov. 2022 kl. 20:08 (CET)[svar]

@Frankemann: (noenlunde i under samme tema) Jeg har ikke så veldig sterke meninger om dette, men jeg valgte i utgangspunktet å bruke etternavn i det siste avsnittet. Hvordan ville du vurdert bruken av etternavn vs fornavn her? Åpen for innspill og andre måter å gjøre det på, bare vil at det skal være gjennomtenkt :) Ellers tusen takk for korrektulesning, det er gøy å se hvordan teksten blir gradvis bedre og bedre! Mewasul (diskusjon) 5. des. 2022 kl. 11:19 (CET)[svar]

Hei Mewasul, det tok ikke lang tid før jeg skjønte at artikkelen kunne bli vanskelig å forstå om det ble brukt etternavn på hovedpersonen gjennom hele teksten. Invertering av den vanlige regelen synes jeg er helt på sin plass her. Da kan det like godt være konsekvent, altså fornavnet hennes og på slektningene, gjennom hele teksten. Ellers var det interessant lesning må jeg si! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 5. des. 2022 kl. 21:10 (CET)[svar]

Denne kandidatsiden vises ikke på listen over kandidater. Ulflarsen (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 20:58 (CET)[svar]

Ingress

Jeg er enig i at dette er en flott artikkel, men har noen foreløpige innvendinger:

  • Jeg synes nok det er litt for mange, lange perioder. Ingressen inneholder for eksempel denne perioden: «Somerville fikk lite formell utdannelse som barn, men ble senere opplært i det som ble ansett som passende for en ung kvinne, slik som kunstmaling og musikk.» Etter min vurdering har den minst en setning for mye. I det samme avsnittet er det seks perioder med tilsvarende antall setninger. Ved å dele periodene, vil man lettere se hva som kan tas ut.--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 22:45 (CET)[svar]
Takk for korrekturlesning og tilbakemelding! Dette var jeg ikke bevisst på i det hele tatt. Når jeg leser igjennom nå ser jeg imidlertid klart hva du mener. Jeg har forsøkt å dele opp setninger i større grad. Det er sikkert enda mer å gå på, jeg skal ha det i bakhodet videre også. Mewasul (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 20:13 (CET)[svar]
  • Det neste spørsmålet er om ingressen, særlig i det nevnte avsnittet, kanskje inneholder for mange detaljer? Er ektefellenes liv og innstilling, flyttingene og deltakelsene i selskapet, så viktige at de bør beskrives inngående i ingressen?--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 22:45 (CET)[svar]
Tja, jeg er litt usikker her. Jeg har tatt ut noe. Jeg tror ektefellene skal nevnes; ihvertfall må William Somerville nevnes, for han spilte en ekstremt stor rolle som hennes støttespiller (i et samfunn der hun ellers ikke ville hatt adgang til noe som helst). Og da tror jeg Samuel Grieg også bør nevnes for å unngå forvirring. Mewasul (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 20:13 (CET)[svar]
Enig i at det fortsatt er noen detaljer i ingressen som kan tas ut, eller flyttes ned. Istedet for kronologisk "først skjedde det, så skjedde det" kan ingressen med fordel løfte det vesentlige opp først og skyve bakgrunnsinformasjon ned. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2022 kl. 18:15 (CET)[svar]
Ja, arv; har lagt inn referanse på dette. Mewasul (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 20:13 (CET)[svar]
Se svar ovenfor. :) Mewasul (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 20:13 (CET)[svar]
  • Jeg mener i motsetning til Erik den yngres at det bør settes punktum etter universalist. Deretter kan man imidlertid indirekte forklare hva det er, og til og med avansere i fortellingen: «Hennes brede vitenskapelige virkefelt omfattet blant annet matematikk, astronomi, fysikk, geologi og botanikk.» Det går også an da å stryke det litt uvanlige ordet universalist, og nøye seg med å fortelle hva hun kunne. Setningen blir lang nok!--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 09:58 (CET)[svar]
Ja, det kan jeg godt være med på – har omformulert første setning. Mewasul (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 20:13 (CET)[svar]
  • Som en foreløpig sluttkommentar fra min side, vil jeg si takk til hovedbidragsyter for et flott innblikk i Mary Somervilles liv. Jeg har etterlatt meg noen «invitasjoner» til ytterligere forbedringer, men de må ikke nødvendigvis følges. De er i hvert fall ikke avgjørende for min stemmegivning. Jeg håper vi får flere artikler av samme høye kvalitet! --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. nov. 2022 kl. 09:33 (CET)[svar]
Noen detaljer

Formuleringen «William Somerville som korrespondent» er litt uklar. Menes at William sto som avsender? Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2022 kl. 18:19 (CET)[svar]

Tilsvarende korresponderende forfatter, bare at han ikke sto som forfatter, dvs. innsender og den som magasinet kommuniserte med om utgivelsen. Jeg har lagt til en parantes som forklarer hva slags rolle dette er. Det som står konkret i den scannede utgaen er «Communicated by W. Somerville», men Mary står som (eneste) forfatter. Gir det mening?
At William sto for kommunikasjonen var ikke spesielt unikt for dette tilfellet; stort sett ble alle brev til Mary sendt til William (kanskje med unntak av familie?), og alle hennes tre artikler ble sendt inn av andre (alle menn). Mewasul (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 21:55 (CET)[svar]
Noen flere detaljer

@Kjetil r: Jf. denne endringen: Hun studerte på natten for å ikke bli oppdaget, altså når de andre sov. Kilden sier ett sted at «Unfortunately, the young lady didn’t enjoy the job of linen maid at all and was extremely annoyed that she was not allowed to read as much as she wished. She felt it unfair that women didn’t have the right to acquire knowledge. In reaction, instead of sleeping at night, she spent many hours studying the stars from the window of her bedroom, with the aid of a celestial globe which she had learned to use with Mr. Reed, the village schoolmaster [...]» og litt senere «But Mary Somerville didn’t give up. During the daytime, she pretended to be still very much interested in music, painting, and needlework, but at night, when the house was quiet and the whole family was in slumber, she went through the six books of Euclid, slowly but surely, by candlelight. No one knew anything of the matter, and this represented to her the only solution. Indeed, it worked pretty well, until the servants of the house discovered what was going on through the undeniable evidence of candles burnt low in their sockets [...]» Men jeg ser jeg har vært upresis her; i første omgang leste hun ikke (iflg. denne kilden; jeg kan kryssjekke med originalmaterialet), hun bare var oppe på natten – jeg skal rette opp. Mewasul (diskusjon) 5. des. 2022 kl. 14:25 (CET)[svar]

 
Mary Somervilles far, løytnant William George Fairfax. Maleri fra 1798.

Billedteksten (til høyre) oppgir at han er løytnant, mens beskrivelsen er som følger: Vice-Admiral Sir William Fairfax, (1739-1813) Samtidig står det i artikkelen at han var viseadmiral, bør det ikke da også stå det i billedteksten? Gitt dato for maleriet (Painted by W.Grimaldi / Miniature and Enamel / Painter to their Royal/ Highnesses the Duke / and Duchess / of York / No 2 Abermarle/ Street, London / 1798), var han vel nesten 60 år gammel, og følgelig ikke i en alder hvor man vanligvis har en lavere grad, som løytnant, om man senere blir viseadmiral. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 5. des. 2022 kl. 23:11 (CET)[svar]

Denne setningen: «Hun hadde ingen venner, hennes eldre bror ble sendt på internatskole og hennes yngre søsken var for små til å leke med.» Ordet internatskole anså jeg som en relevant internlenke, da jeg antar en del av våre lesere ikke vet hva det er. Men ble han sendt på internatskole, eller var det en kostskole? Internatskole synes å være et norsk fenomen, elevene bor på skolen fordi det er for langt å reise hjem, mens kostskole vel er for barn av mer bemidlede, eller? Litt lenger ned står følgende setning: «Da han fant ut hvor lite utdannelse hun hadde fått, besluttet han å sende henne på kostskole i Musselburgh.» Mens broren ble sendt på internatskole ble Mary sendt på kostskole? Var det en reell forskjell? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 5. des. 2022 kl. 23:21 (CET)[svar]

Hei @Ulflarsen:, her har jeg nok vært unøyaktig x 2.
Takk for gode detaljspørsmål og god korrektur! Mewasul (diskusjon) 7. des. 2022 kl. 18:12 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2022 kl. 12:05 (CET)[svar]


Eurovision Song Contest 1990 rediger

De siste månedene har vi hatt artikler om trettién årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Vanligvis er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten, men denne gangen (og i skrivende stund) har Efloean (diskusjon · bidrag) gjort litt mer. Kronny (diskusjon · bidrag) og 90sveped (diskusjon · bidrag) har også bidratt til artikkelen.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er grammyprisen, sukkulenter eller øyer i Stillehavet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 13:01 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 13:01 (CET)[svar]
  2.   For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. des. 2022 kl. 17:03 (CET)[svar]
  3.   For 90sveped (diskusjon) 12. des. 2022 kl. 20:56 (CET)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 17. des. 2022 kl. 21:04 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Noen små skjønnhetsfeil:

  • Infoboksen har et bilde, men det står ikke hvem/hva/når/hvor dette er.
  • Kartet har en rød kode "ikke kvalifisert", men var det mulig å ikke bli kvalifisert til den internasjonale finalen i 1990?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 11. des. 2022 kl. 17:04 (CET)[svar]

@Erik den yngre, Pdstud1975, Efloean: det kan se ut som om begge disse forholdene du peker på, Erik, skyldes innstillingene i Mal:Infoboks Eurovision Song Contest. De må antagelig løses strukturelt, og det kan være lurt å gjøre det nå, ettersom vi beveger oss bakover til årstall da alle var kvalifisert til finalen. Foreløpig har jeg tatt ut bildet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 18:37 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 23:17 (CET)[svar]


Marit Bjørgen rediger

En solid, grundig og gjennomarbeidet biografi og resultatgjennomgang for en av våre fremste idrettsutøvere. Hovedbidragsyter med 77 % er M14 (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 09:19 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 09:19 (CET)[svar]
  2.   For Pent arbeid --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. des. 2022 kl. 12:25 (CET)[svar]
  3.   For Nøyaktig og ryddig artikkel.--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 23:51 (CET)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 17. des. 2022 kl. 21:05 (CET)[svar]
  5.   For M14 (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 15:52 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Noen relativt små ting:

  • Generelt er min erfaring at bilder og tabeller ikke går godt sammen. Kan bildene flyttes fra seksjoner med tabeller til seksjoner med mye tekst?
  • Jeg får inntrykk av at ingressen er dels en oppramsing. Er det mulig å skrive noen punkter som er mer oppsummerende?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 14. des. 2022 kl. 12:28 (CET)[svar]

Takk for positive tilbakemeldinger. I egenskap av hovedbidragsyter gir jeg noen punktvise kommentarer nedenfor. Bildene i seksjoner med tabeller ser i mine øyne fint ut på bordmaskin, og fungerer også på mobiltelefon – om enn ikke like godt. Men «feel free» til å gjøre endringer til det bedre, og det samme med ingressen. M14 (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 15:52 (CET)[svar]
Dårlig landslagstrener eller knallgod personlig trener?

Det står «Etter ett år med Egil Kristiansen som landslagstrener ble Svein Tore Samdal i 2007 hyret inn som Bjørgens personlige trener.» Opplysningen er ikke fulgt av referanse til noen kilde. De faktiske opplysningene om skiftet stemmer nok, men jeg oppfatter det slik at det enten har det eksistert en uenighet mellom landslagstreneren og Bjørgen, eller så ble Samdal oppdaget som et geni. Skiftet burde blitt forklart nærmere, men i hvert fall bør vi vite mer om hvor vi kan lese om det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 13:18 (CET)[svar]

Det er i mine øyne implisitt i resten av dette kapittelet at det i hvert fall ikke på kort sikt hjalp å skifte trener, men det var et forsøk på å gjøre noe. M14 (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 15:52 (CET)[svar]
Metermål

Det står at gården Bjørga ligger «260 høydemeter» over Gaula. Kanskje vi burde brukt moh i stedet?--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 13:37 (CET)[svar]

Høydeforskjellen er det vesentlige her, det var mange motbakker å forsere, både hjem fra skolen og som ledd i trening. Hvor høyt over havet det ligger, er i mine øyne ikke så vesentlig. M14 (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 15:52 (CET)[svar]
Selvsagt, det tenkte jeg ikke på! Selv om det er et leksikon ville jeg ha tilføyd akkurat det du skriver, nemlig at her var det " mange motbakker å forsere, både hjem fra skolen og som ledd i trening". Trygve Nodeland (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 16:09 (CET)[svar]
Astma

Det står: «Det er for øvrig langt høyere forekomst av astma hos toppidrettsutøvere enn i befolkningen for øvrig». Kan det sies noe om hvor stor forskjellen er? Jeg ga opp å lete i kildene. Spørsmålet er selvsagt om opplysningen er relevant. Dette var jo ikke temaet som Kowalczyk reiste, men om Bjørgen trengte medisinene. Bjørgen var hos spesialist, men arbeidet spesialisten mot de samme standarder som spesialistene i Polen? Det er vel spørsmålet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 13:55 (CET)[svar]

En lite relevant setning er fjernet. Mvh. M14 (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 15:52 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 11:12 (CET)[svar]


Helleristningene på Leirfall rediger

Dette er den ellevte AA-artikkelkandidaten jeg legger fram som har forbindelse med Bergkunstreisen i Trøndelag. Det har gått 4 måneder siden forrige gang, med Hell-feltet. Jeg mener her som tidligere at jeg har brukt nesten all relevant faglitteratur, og jeg har etter beste evne forsøkt å lage en oversiktlig presentasjon av emnet og det som er skrevet om det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 16:11 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 16:11 (CET)[svar]
  2.   For Fremstår som litt knapp, men konsist er bar? --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. des. 2022 kl. 21:09 (CET)[svar]
  3.   For 90sveped (diskusjon) 17. des. 2022 kl. 21:14 (CET)[svar]
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 14:21 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Jeg har tendens til å skrive tekstrike artikler, men kort og konsist har sine fordeler. Prøver å lese om det er noen punkter som ber om utdyping. Over til pirk:

  • Bildene i høyre marg har ulik størrelse, den fremstår lett som uryddig.
  • Bildetekst til fotsporene: Sognnes skrev at fotsporene også kan gjenspeile rituelle vandringer til og over ristningsflatene. - uklart hva "også" viser tilbake til, sløyfe?
  • Litt uklart hva som menes med "stopp-punkt"

--Vennlig hilsen Erik d.y. 17. des. 2022 kl. 21:13 (CET)[svar]

Takk for grundig lesing, Erik d.y.. Jeg vedstår meg bildeformatene; det ene bildet er detaljrikt og bør være i normalbredde, mens de andre tåler upright-format. Ikke minst fordi tre av dem er i nokså markert høydeformat og ellers ville ha tatt stor plass. Jeg har gått gjennom og redusert antall «også». I den aktuelle setningen betød «også» antagelig «… at fotsporene i en av flere mulige tolkninger kan gjenspeile …», og jeg har omskrevet dette nå. Jeg oppfattet nok egentlig stoppunkt som selvforklarende: en prosesjon vandrer gjennom et faktisk landskap som er innredet med symbolske bilder, og gjør stopp på flere «holdeplasser» / «stasjoner» / stoppunkt underveis i vandringa. Jeg har forsøkt å utdype litt i teksten.
Når det gjelder denne redigeringen så er det et prisverdig forsøk på å gi artikkelen flere overskrifter og kortere seksjoner. Men de to avsnittene som begynner med «Sognnes oppfattet Leirfall-feltene som en samlet og komponert struktur, hvor de mindre feltene peker inn mot hovedfeltet, blant annet ved fotsåle-figurenes retning» og «Sognnes mente at ristningsberget kan oppfattes et teater eller en scene …» er egentlig en videreutvikling av resonnement om fotsålene/fotspor-figurene. Jeg løste det ved å flytte disse to avsnittene også. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 23:09 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. des. 2022 kl. 16:30 (CET)[svar]


Eurovision Song Contest 1989 rediger

De siste månedene har vi hatt artikler om trettito årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som så ofte før er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er skibakker, salamandre eller spanske statsministre. M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 23:31 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 23:31 (CET)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 18:06 (CET)[svar]
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 21:44 (CET)[svar]
  4.   For og god jul Vennlig hilsen Erik d.y. 24. des. 2022 kl. 11:11 (CET)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 18:12 (CET)[svar]