En trapp er en samling trinn som fører opp eller ned i høyde, på steder hvor det er upraktisk med en skråning eller en rampe. En tre- og metalltrapp er oftest oppbygd av sidevanger og trinn.

Steintrapp laget ute i naturen
En trapp i en privat bolig
En moderne rett trapp i betong. Det Kongelige Bibliotek «Svarta Diamanten» i København.

OppbygningRediger

For å ivareta ergonomi og sikkerhet er det noen regler for hvordan en trapp skal bygges. Målene skal sikre at trappene ikke blir for bratte, for smale eller for uregelmessige.[bør utdypes]

  • En god trapp har en stigningsvinkel på mellom 17° og 30°.[trenger referanse]
  • Høydeforskjellen mellom trinnene kalles opptrinn. Maksimalt opptrinn er 21 cm. Et godt opptrinn ligger mellom 12 og 19 cm.[trenger referanse]
  • Den horisontale flaten på trinnet heter trinndybde eller inntrinn. Den minimale trinndybde er 25 cm inklusiv utheng (trinnese) over det underliggende trinnet. En normal trinndybde er mellom 25 og 35 cm. Trinnesen bør ikke være mer enn 3 cm for at folk ikke skal snuble i utstikket.[trenger referanse]

Ved å bestemme maksimum høyde og minimum dybde, definerer man også en maksimal helning for trappen. For trapper i private hjem, kan man ofte akseptere en større helning enn på offentlig tilgjengelige steder.[trenger referanse] Visse steder defineres også en minimum trinnhøyde, typisk på 12 cm. Innvendige trapper kan være brattere enn utvendige trapper, uten at dette virker ubehagelig.

«Trappeformelen» for trinnhøyde og -dybdeRediger

«Trappeformelen» er en tommelfingerregel på en god trapp er å følge 2 x opptrinn + 1 x inntrinn = 62 cm ±2 cm. Hvis det er en trinnhøyde på 18,5 cm, må trinndybde være 25 cm. Trappeformelen er avledet av gjennomsnittlig skrittlengde. I en slak terrengtrapp med lave opptrinn og lange inntrinn går en noe raskere, derfor bør en øke «62» noe, opp mot 66 cm for en utetrapp, og minske den noe for en bratt leider.

TrinnbreddeRediger

Bredden på en trapp er også vesentlig, og skal sikre en god tilgjengelighet i trappen. En innendørs rett trapp bør ha en bredde på minst 80 cm, og har trappen en vinkel eller er buet bør den ha en bredde på minst 90 cm. Utendørs trapper bør ha en bredde på 110 cm for å være behagelige å bruke.[trenger referanse]

RekkverkRediger

Rekkverk skal brukes for alle trapper som har en total høydeforskjell over 50 cm, og det bør være rekkverk på begge sidene av trappene slik at man har noe å ta seg for hvis man mister balansen. Ribbene i gelenderet skal ikke ha større avstand enn 10 cm for å hindre at barn får hodet mellom ribbene, og bør bestå av vertikale spiler slik at det blir vanskelig å klatre i rekkverket. Avstanden mellom overkant av rekkverket og forkant av trinnet skal være minimum 90 cm. I offentlige bygg skal det være ett rekkverk/håndlist på hver side av trappen i to høyder, med det ene cirka 90 cm over trinnet og det andre cirka 70 cm over trinnet (beregnet på barn). I tillegg skal håndlisten være rund og malt i en kontrastfarge for godt og synlig grep.

Typer av trapperRediger

 
Den berømte spiraltrappen i vatikanmuseet. (Egentlig en dobbel heliks).
Rett trapp
En trapp som ikke svinger.
Svingtrapp
En trapp som svinger, og har trappetrinn (stigning) hele veien.
Repostrapp
En trapp som svinger, men har flatt parti i svingene.
Spiraltrapp eller vindeltrapp
En trapp som sirkler seg rundt en sentral påle. Tar mindre gulvplass, men kan være utfordrende å gå i grunnet varierende trinndybde.
Rulletrapp
En trapp som beveger seg, og kan frakte stillestående personer.
Sambatrapp
En trapp som har kort trinndybde på den ene siden, vekselvis på annethvert trinn. Gjør det mulig med en brattere trapp grunnet mindre trinndybde.[trenger referanse]

Andre henseenderRediger

Dører skal ikke åpnes ut over en trapp.

For utendørs trapper i Norge, bør man tenke på å lage trinnene med et lite fall utover (ca. 1:50). Slik at vann kan renne av og ikke danne tykk is i frostperioden.

BildegalleriRediger

Eksterne lenkerRediger