Ergonomi
Mente du menneskelige faktorer?
Ergonomi (av gresk ergon (ἔργον), arbeid, og nomos (νόμος), lov) er definert som vitenskapen om utforming og bruk av arbeidsredskaper og tilrettelegging av arbeidsplasser slik at arbeidet kan gjøres mest mulig effektivt, og uten yrkesskader eller ubehag [1]. Men hvorvidt resultatene av denne vitenskapen blir praktisert, er ofte et spørsmål om bl.a. politikk og økonomi. Dataskjermer med grønn skrift på sort bakgrunn forble i bruk lenge etter at en fant ut at fargeskjermer eller skjermer med sort-på-hvitt var mer ergonomiske (bedre for øynene) – dels fordi de mer ergonomisk skjermene lenge var svært kostbare, dels fordi forholdsvis få satt foran en dataskjerm. I noen tilfeller har ergonomiske hensyn vunnet frem fordi fagbevegelsen har bidratt til å kjempe frem lover og forskrifter som arbeidervernloven i 1936, arbeidsmiljøloven (1977) og støyforskrifter. Ergonomi er en viktig del av velstandsutviklingen, også fordi stigende lønnskostnader gjør at bedriftene simpelthen ikke har råd til å la være å legge vekt på ergonomien. Ergonomi henger sammen med universell utforming, dvs. at bygninger, kollektivtrafikk, arbeidsredskaper osv. utformes slik at de i prinsippet kan brukes av alle.
Historikk rediger
Ergonomien er eldre enn betegnelsen. Med dagens språkbruk drev Frederick Taylor utvilsomt ergonomi da han studerte hvordan arbeiderne kunne gjøre mest mulig arbeid med minst mulig bevegelser.
I norsk er ordet kjent siden 1965 og kommer trolig fra engelsk ergonomics via svensk[2]. Men både bedriftsøkonomiske og menneskelige hensyn har gjort at en har forsøkt å bedre ergonomien på arbeidsplassene lenge før ordet kom i bruk.
Ergonomi er brukt synonymt med bioteknologi[3]. I dag har disse ordene forskjellig betydning, selv om forskning i menneskets biologiske forutsetninger er et viktig del av ergonomiens vitenskapelige grunnlag.
Ergonomi og universell utforming (uu) rediger
Ergonomi henger nær sammen med universell utforming (uu). Eksempler:
- Lavgulv på trikker, busser og tog er ikke bare et viktig uu-tiltak for passasjerene; det gjør samtidig arbeidsdagen enklere for buss- eller trikkeførerne, i tillegg til at transportmidlene blir mer effektive fordi passasjerutvekslingen går raskere.
- Et mer ergonomisk håndtak på en brødkniv gjør den mer tilgjengelig også for folk med mindre muskelstyrke enn det «normale».
- At Charles Kettering oppfant selvstarteren, gjorde at flere kunne kjøre bil (enda privatbilen ikke er forenlig med uu-ideologien); motoren behøvde ikke lenger å sveives i gang.
Kampen mot støy på arbeidsplassen rediger
Hørselsskader pga. støy utgjør halvparten av alle yrkesskader i Norge.[4]. Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen[5]. Likevel får anslagsvis 2000 mennesker i Norge pr. år hørselsskader på jobb[6]. Bl.a. barnehageansatte og kundebehandlere i såkalte callsentre fremheves som særlig utsatt, likeså oljeindustrien. Enkelte studier har vist forekomst av sensorineuralt hørselstap hos over 40 % blant ansatte i diskotek mot 10 % i referansegruppen[7].
Støy er langt mer enn hørselsskader rediger
Hørselsskader er bare én av mange helseskader som forårsakes av støy, også støy på arbeidsplassen. De fleste støyplagene forårsaker ikke hørselstap. Støyen er like fullt sjenerende og ofte helseskadelig. I Norges sjeneres ca. 1,7 mill. mennesker av støy, hvorav ca. 1,5 mill. av veitrafikkstøy. I Nederland oppgir 40 % å være svært sjenert (highly annoyed) av støy, og også her er veitrafikk den støykilden som sjenerer flest[8]. Og mange av disse, f.eks. yrkessjåfører og veiarbeidere, har veien som arbeidsplass. På kontorarbeidsplasser er viftesus fra ventilasjons- og klimaanlegg og kontormaskiner en vanlig støykilde.
Ergonomi i IKT rediger
Innen IKT har ergonomi fått økt betydning etter som stadig flere tilbringer hele eller iallfall store deler av arbeidsdagen foran en dataskjerm. Frem til 1980-årene hadde dataskjermene vanligvis hvit skrift på grønn bakgrunn, skjermbildet hadde en tendens til å flimre, og skjermen var ofte ubehagelig liten. Datamaskinen Osborne 1, som var svært populær i 1981-83, ble solgt med en 5” skjerm, dvs. en skjerm som målte mindre enn 13 cm diagonalt. Ergonomiske fremskritt i 1980-årene var særlig større, flimmerfrie skjermer med papirhvit skrift, løse og lave tastaturer, og justerbare datamøbler slik at arbeidsplassen kunne tilpasses brukeren.
I 1980-årene satset særlig selskaper som Ericsson, Nokia og Tandberg på ergonomi. En PC fra Ericsson anno 1985 ble omtalt slik:
«Skjermen er behagelig å se på, tastaturet greit å betjene og lydnivået eksemplarisk lavt»[9]
Byggesøknad rediger
Hovedfasen er utarbeidelse av prosjektdokumentasjon på grunnlag av referansevilkårene, undersøkelse og godkjenning av statlige organisasjoner, samt beregning av økonomiske kostnader for prosjektet.[10]
Referanser rediger
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. november 2012. Besøkt 1. desember 2012.
- ^ Norsk språkråd 1982: Nyord i norsk 1945-1975; Universitetsforlaget
- ^ Vår Skole nr. 41/1965
- ^ http://miljostatusitrondheim.no/stoy/[død lenke]
- ^ http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20060426-0456.html
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mars 2011. Besøkt 1. desember 2012.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 1. desember 2012.
- ^ http://www.xs4all.nl/~rigolett/ENGELS/statistics/noise-data-netherlands.htm
- ^ Toralv Østvang om Ericsson PC i PC-mikrodatas sommernummer 1985.
- ^ «Teoretiske grunnlag for design i konstruksjon.».