Witold Pilecki

Witold Pilecki
Witold Pilecki in color.jpg
Født13. mai 1901[1][2][3]Rediger på Wikidata
Olonets[4]Rediger på Wikidata
Død25. mai 1948[1][2][3]Rediger på Wikidata (47 år)
Warszawa[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Powązki-kirkegårdenRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i VilniusRediger på Wikidata
Beskjeftigelse OffiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet PolenRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Den hvite ørns orden (2006), kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta (1995), Tapperhetskorset, Auschwitz Cross, Fortjenstkorset i sølv (1938), Midt-Litauens hærs fortjenstkors, Medaljen for ti års uavhengighet, Minnemedaljen for krigen 1918–1921, Cross of the Warsaw Uprising, Order of the Star of Perseverance (1984)Rediger på Wikidata

Witold Pilecki (født 13. mai 1901 i Olonets i Karelia i Russland, henrettet 25. mai 1948 i Warszawa i Polen), var en polsk kavalerioffiser i den andre polske republikk og medlem av motstandsbevegelsen Armia Krajowa under andre verdenskrig. Han gjorde seg frivillig til fange i Auschwitz, rømte og skrev den første utførlige rapporten om forholdene i leiren. Han ble henrettet av kommunistregimet etter krigen.

BakgrunnRediger

Pilecki vokste opp i Olonets i Karelen dit hans familie var blitt tvangsforflyttet av russerne etter det polske opprøret 1863-1864.[6][7] Familien flyttet senere til Vilno (nå i Litauen).

Våren 1918 sluttet han seg til general Jozef Dowbor-Musnickis 1. korps. Korpset ble oppløst noen måneder senere og da bolsjevikene var på vei vestover flyttet han med familien til Vilnius som fortsatt var under tysk kontroll. På nyåret 1919 ledet han et angrep mot tyske styrker som holdt jernbanestasjonen. Noen dager senere rykket bolsjevikenes styrker inn i Vilnius. Pilecki fortsatte å kjempe mot bolsjeviker og litauere til høsten 1919 da han ble dimittert. I juli 1920 meldte han seg på nytt til tjeneste for å delta i kamp mot bolsjevikene og deltok i voldsomme kamper ved Warszawa i august 1920. Han forlot militærtjenesten i januar 1921. I 1926 ble han fenrik i reservestyrken.[8] Ved første verdenskrigs slutt gikk han med i den speidergruppe som var knyttet til de polske selvforsvarsenhetene. Med dem og med partisaner kjempet han mot de russiske bolsjevikene. Han innrullerte seg deretter i den polske armé. Etter den polsk-sovjetiske krig 1919-1921 sluttførte han gymnaset, ble reserveoffiser i arméen og arbeidet på familiens gård. Han var gift og hadde barn.[7]

Han hadde graden rotmistrz i hæren, noe som tilsvarer kaptein.[7]

Andre verdenskrigRediger

Kort tid før utbruddet av den andre verdenskrig ble Pilecki utnevnt til troppssjef i kavaleriet. Hans avdeling deltok i harde kamper mot de fremrykkende tyske troppene under invasjonen av Polen. Natt til 5. september ble Pileckis regiment nedkjempet av tyske panserstyrker. Pilecki og en lite gruppe soldater trakk seg tilbake og sluttet seg til en improvisert kavaleriavdeling. Den tyske overmakten var stor, og den vestlige delen av Polen ble snart okkupert. Mens polske styrker trakk seg tilbake invaderte sovjetiske styrker Polen fra øst i slutten av september. General Emil Krukowicz-Przedrzymirski ga ordre om at hæren skulle overgi seg, men soldater og offiserer skulle krysse grensen til Romania og Ungarn for å ta seg til Frankrike der polske enheter ble organisert. Pilecki ville fortsette kampen på polsk jord. Pilecki var deretter medlem av flere polske motstandsgrupper som sloss mot den tyske okkupasjonsmakten. Sammen med andre offiserer etablerte han i november 1939 Tajna Armia Polska (TAP, den hemmelige polske arme). Jan Włodarkiewicz var sjef, mens Pilecki var nestkommanderende, og de bygget relativt raskt opp en styrke på 8000 mann. I 1941 ble TAP slått sammen med Armia Krajowa. Flere medlemmer av TAP ble i 1940-1941 arrestert og internert i Auschwitz som på det tidspunktet var en leir for politiske fanger og krigsfanger, og ikke hadde blitt utvidet til utryddelsesleir. TAP ønsket å infiltrere Auschwitz for å finne ut hva som foregikk og for å organisere fangene.[8]

AuschwitzRediger

 
Pilecki i retten i mars 1948 (militærdomstolen for Warszawa-distriktet), to måneder før han ble henrettet.

«Volunteering for Ausch­witz and ­remaining there for almost three years was the most courageous thing Pilecki ever did, perhaps one of the most courageous things anyone has ever done. But it was not his only deed of bravery, and not the one that killed him.» -Timothy Snyder[9]
 
Dødsattest fra henrettelsen 25. mai 1948. Signert av Piotr Śmietański, sikkerhetspolitiets bøddel.[10]

I 1940 meldte Pilecki seg frivillig til en polsk operasjon som gikk ut på å bli tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten og fengslet i konsentrasjonsleiren Auschwitz for å samle etterretning og deretter rømme fra leiren. Pilecki lot seg 19. september 1940 med vilje bli arrestert av tyskerne, og sendt til Auschwitz.[11] Han hadde identitetspapirer tilhørende den virkelige og levende Tomasz Serafinski. I leiren dannet han motstandsgruppen ZOW («leirens militærråd») bestående av etniske polakker. Pilecki rekrutterte medlemmer til ZOW og ordnet dem i grupper som av sikkerhetshensyn ikke kjente hverandre. På det meste hadde Pilecki 500 person i dette ZOW-nettverket i leiren. Formålet med ZOW var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær, og forberede væpnet overtakelse av leiren i tilfelle våpen eller kommandosoldater ble droppet i leiren. Om natten mellom 26. og 27. april 1943 rømte Pilecki fra leiren etter nesten tre år i tysk fangenskap. Han reiste til Warszawa og ba der den polske hjemmefronten om hjelp til frigjøring av leiren. Ledelsen ønsket ikke å forsøke frigjøring fordi de anså ZOW som svak, tapene ville bli store og en aksjon ville trolig ikke lykkes fordi SS ville være vanskelig å overvinne.[12] I løpet Pileckis tid der ble leiren utvidet fra fangeleir til utryddelsesleir. Han skrev rapporter mens han var i leiren og fikk dem smuglet ut av leiren og til London via Sverige. Den polske undergrunnen var i stand til å komme seg til det nøytrale Sverige med falske tyske identitetspapirer. Det tok omtrent fire måneder før meldingene fra Auschwitz nådde London. Meldingene ble til dels avfeid som rykter. Pilecki gikk selv inn for bombing av Auschwitz slik at i det minste noen fanger kunne unnslippe. Den virkelige Tomasz Serafinski ble arrestert i desember 1943 beskyldt for å ha rømt fra Auschwitz, Serafinski ble sluppet fri i januar 1944 etter brutale forhør hos Gestapo.[13][14] Han skrev i 1943 den første rapporten om Auschwitz og fikk den sendt til Office of Strategic Services i London.

I Auschwitz ble gasskammer (med Zyklon B) tatt i bruk til å avlive fanger i stor skala mens han var der. Først ble sovjetiske krigsfanger drept og senere deporterte jøder. Fangene sto så tett sammenpakket i gasskammeret at de ikke falt om selv om de var døde, skrev Pilecki. Pilecki så at over tusen jøder ble drept daglig og likene ble brent i et nybygd krematorium i 1942.[9]

Slutten av krigenRediger

Pilecki deltok i Warszawa-oppstanden som fant sted i august 1944. Først kjempet han anonymt som menig. Da han avslørte sin militære rang fikk han kommando over en sektor som holdt ut i to uker mot tyske angrep.[15] Like etter at Warszawa-oppstanden var slått ble Pilecki på ny tatt til fange av tyskerne, og han satt gjennom resten av krigen i krigsfangeleir.[16][17] Ifølge Der Spiegel satt han i krigsfangeleir i Murnau i Bayern ved slutten av krigen. Etter at krigsfangeleirene ble befridd (av amerikanske styrker 28. april 1945), sluttet han seg til det berømte polske 2. korps (2 Korpus Polski, som hadde medvirket ved erobringen av Monte Cassino og ved kampen om Falaise i 1944) under general Władysław Anders. Han tjenestegjorde i korpsets etterretningsavdeling. Mens han var stasjonert i Italia i 1945 skrev Pilecki sin avsluttende rapport om Auschwitz.[18][13][15]

Etter krigenRediger

Etter krigen reiste han til London og avla full rapport om den polske undergrunnsbevegelsens virksomhet til den polske militære etterretning ved general Tadeusz Pełczyński. General Pełczyński hemmeligstemplet rapporten av ukjent grunn, og den ble offentlig kjent først etter 30 år. Pilecki og andre i bevegelsen fikk ingen offentlig anerkjennelse for sin innsats, og historien om motstandsbevegelsen ble forvrengt av kommunistene. Han reiste desillusjonert hjem sent på høsten 1945. Han ble arrestert av det hemmelige politiet ham som «fiende av den polske folkerepublikken». Han ble dømt som imperialistisk spion og henrettet 25. mai 1948 i Warszawa.[17][9][8]

Pilecki hadde i oppdrag av eksilregjeringen i London å gjenopprette dens etterretningsnettverk i Polen. Regjeringen i London mente den var landets lovlige myndighet. Da eksilregjeringen kom til at det hele var fåfengt, ble Pilecki og andre motstandsfolk bedt om å rømme til vesten eller å gå tilbake til sivilt liv. Pilecki begynte i 1947 å samle informasjon om NKVDs og den røde armés overgrep mot polske motstandsfolk. Han ble arrestert i mai 1947 og torturert før rettssaken som begynte 3. mars 1948. Blant vitnene mot Pilecki var Józef Cyrankiewicz, senere statsminister. Pilecki ble anklaget for å ha planlagt attentat, noe han benektet. Dommen falt 15. mars. To andre blant de tiltalte fikk dødsstraff og de øvrige fikk lange fengselsstraffer. Han fikk dødsstraff og ble henrettet (trolig med nakkeskudd) 25. mai 1948 i Mokotow-fengselet, graven er aldri blitt funnet.[8][15]:26 Pilecki forble lojal til den polske regjeringen i eksil, og ble henrettet klokken 9:30 25. mai 1948 av det stalinistiske hemmelige politiet,[19] etter at han ble tiltalt for å jobbe for «fremmed imperialisme» og blant annet beskyldt for å være spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Domstolen konkluderte med at Pilecki hadde begått høyforræderi mot hele nasjonen, var ondsinnet og utvist hat mot Folkerepublikken Polen og de sosiale reformene, og gått i tjeneste for utenlandsk etterretning og utvist særlig iver i sin spionvirksomhet. Rettssaken var politisk og hadde til hensikt å skremme virkelige eller tenkte motstandere av kommunistregimet. Pressen omtalte de tiltalte i disse skuesakene som betalte spioner, medhjelpere for vestlig imperialisme eller landsforrædere.[20]

Józef Cyrankiewicz var medlem av Pileckis motstandsgruppe i Auschwitz. Wiktor Sniegucki og et titalls andre som kjente Pilecki fra Auschwitz appellerte til statsminister Cyrankiewicz om å benåde Pilecki. Cyrankiewicz avviste forespørselen og sparket Sniegucki fra lederstillingen i helsedepartementet. Tre initativ om benådning ble tatt overfor president Bolesław Bierut som ikke svarte.[20]

EttermæleRediger

 
Pilecki-monumentet på Wojska Polskiego-avenyen, bydelen Żoliborz på til venstre for elven i Warszawa.

I flere tiår etter den andre verdenskrig ble opplysninger om hans bragder og skjebne hemmeligholdt av det polske kommunist-regimet. De ble på 1950- og 1970-tallet gjort forsøk på å få Pilecki renvasket. Den siste henvendelsen under kommunistregimet var i juli 1989 og lederen for den militære påtalemakten avviste gjenopptakelse. Historien ble offentlig kjent først etter regimeskiftet i 1989. Pilecki ble rehabilitert i oktober 1990 av den første regjeringen etter kommunisttiden og dommen mot Pilecki ble kjent ugyldig.<re name="NMT" />[15] I Italia forfattet Pilecki en lang rapport om sine opplevelser. Rapporten ble offentliggjort først etter regimeskiftet. Rapporten er et uvurderlig historisk dokument («a historical document of the greatest importance») ifølge Timothy Snyder.[9]

Pilecki ble i 1995 posthumt tildelt kommandørkorset av Ordenen Polonia Restituta.[21] I 2006 ble han posthumt tildelt Den hvite ørns orden,[22] som er Polens høyeste utmerkelse. Det er reist minnesmerke over Pilecki på gravlunden i Warszawa, og skoler og gater i landet bærer hans navn.[7] I 2017 ble et monument ver Pilecki avduket av borgermesteren i Warszawa.[23]

Familien ble ikke informert om at dødsstraffen var fullbyrdet og fikk vite dette sikkert først i 1955 av en medfange.[20] Pilecki ble gravlagt i en umerket grav, trolig ved eller på Powazki-gravlunden. Polske myndigheter har etter kommunistregimets fall forsøkt å finne Pileckis grav.[18]

LitteraturRediger

  • Pilecki, Witold: The Auschwitz Volunteer: Beyond Bravery. Aquila Polonica Publishing, 2012.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb16514925v
  3. ^ a b eiendom, witold-pilecki-rotmistrz-wiesz, Witold Pilecki
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. des. 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ Reed, Lawrence W. (2016). Real heroes. New York: Open Road Media/ Intercollegiate Studies Institute. ISBN 9781610171427. 
  7. ^ a b c d Rasmussen, J. B. (2010). Travel Guide: Traces of the Cold War Period: the Countries Around the Baltic Sea. Nordic Council of Ministers.
  8. ^ a b c d Norsk militært tidsskrift. Oslo: Oslo militære samfund. 1998. s. 24. 
  9. ^ a b c d Snyder, Timothy (22. juni 2012). «‘The Auschwitz Volunteer,’ by Witold Pilecki». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. juli 2019. 
  10. ^ Besemeres, J. (2016). A Difficult Neighbourhood: Essays on Russia and East-Central Europe since World War II. Australian National University Press.
  11. ^ Nytimes.com – ‘Were We All People?’
  12. ^ Maher, T. V. (2010). Threat, resistance, and collective action: The cases of Sobibór, Treblinka, and Auschwitz. American Sociological Review, 75(2), 252-272.
  13. ^ a b Sola, David de (5. oktober 2012). «The Man Who Volunteered for Auschwitz». The Atlantic (engelsk). Besøkt 27. juni 2020. 
  14. ^ www.spectator.co.uk https://www.spectator.co.uk/article/the-rumours-we-chose-to-ignore. Besøkt 27. juni 2020. 
  15. ^ a b c d Weigel, G. (2010). The End and the Beginning: Pope John Paul II--The Victory of Freedom, the Last Years, the Legacy. Random House.
  16. ^ Weigel, G. (2010). The End and the Beginning: Pope John Paul II--The Victory of Freedom, the Last Years, the Legacy. Random House.
  17. ^ a b Pierkarski, Kon. Escaping Hell: The story of a Polish underground officer in Auschwitz and Buchenwald. London: Dundurn, 1996.
  18. ^ a b «Poland Searches for Remains of World War II Hero Witold Pilecki - DER SPIEGEL - International». www.spiegel.de (engelsk). 9. august 2012. Besøkt 27. juni 2020. «Witold Pilecki fought in three wars and even volunteered to be imprisoned at Auschwitz to send out intelligence reports. But, after the war, he was executed for opposing Poland's new communist leaders. Now the authorities are searching for his remains.» 
  19. ^ Thejewishweek.com – Remembering Unsung Heroes Of The Holocaust
  20. ^ a b c Cosmin Budeanca og Dalia Báthory: Histories (Un)Spoken. Lit Verlag, Münster
  21. ^ «Order Odrodzenia Polski». Rotmistrz Pilecki (polsk). Besøkt 3. mars 2019. 
  22. ^ «Oficjalna strona Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej / Archiwum Lecha Kaczyńskiego / Aktualności / Rok 2006 / Hołd obrońcom godności Narodu». www.prezydent.pl. Besøkt 3. mars 2019. 
  23. ^ https://www.timesofisrael.com/poland-unveils-memorial-to-wwii-hero-who-entered-auschwitz-voluntarily/

Eksterne lenkerRediger