Armia Krajowa

polsk motstandsgruppe under andre verdenskrig

Armia Krajowa (AK, Hjemmearmeen) var en polsk motstandsgruppe under andre verdenskrig. Armeen var aktiv fra den tyske okkupasjonen begynte i september 1939, under navnet Służba Zwycięstwu Polski (Tjeneste for Polens seier). Navnet Armia Krajowa kom i bruk 14. februar 1942, som en fortsettelse av SZP[1], og eksisterte frem til Polen ble inntatt av Den røde armé i januar 1945. Rester av Armia Krajowa fortsatte motstanden mot sovjetiske okkupanter til 1960-tallet.

Flagget til Armia Krajowa

I 1944 bestod AK av 380 000 soldater. AKs etterretningsvesen forsynte den britiske etterretningstjenesten med omfattende informasjon av stor betydning, blant annet Hitlers «vidundervåpen» V1 og V2.

Den største operasjonen Armia Krajowa deltok i var Warszawa-oppstanden sommeren 1944, under ledelse av Tadeusz Bór-Komorowski. Denne oppstanden ble slått ned av de tyske Wehrmacht og SS, noe som svekket Armia Krajowa dramatisk. Armia Krajowa beskyttet også polske sivile mot overgrep begått av Nazi-Tysklands ukrainske og litauiske kollaboratører.

Hvorfor Armia Krajowa oppsto rediger

Den nye polske regjeringen dannet i eksil var i tvil om det politiske bildet av SZP og bestemte seg for å opprette en organisasjon direkte underordnet den polske myndigheten i eksil. Allerede i desember 1939 anbefalte øverstkommandøren sammenslåing av hele undergrunnen som en del av ZWZ.

14. februar 1942 begynte navnet ‘’Armia Krajowa’’ oftest å bli brukt. Navn-symbol, et navn som dekker nesten hele den militære innsatsen til den polske undergrunnen.

Det ser ut til å være bare et navneskifte. Ingenting mer misvisende. For det første, var omdøpe fra ZWZ til AK en viktig politisk handling. Etablerte forbindelser mellom de polske og sovjetiske regjeringene etter første verdenskrig lovet ikke gode resultater for samarbeid. Sovjetenes manglende vilje til å danne den polske hæren i Sovjetunionen, uavhengig av innflytelsen fra sovjetiske myndigheter, var veldig synlig.

Omdøpe av ZWZ til Armia Krajowa hadde en symbolikk. Det viste tydelig at det var tre deler av de polske væpnede styrkene: Den polske hæren i Vesten, den polske hæren i Sovjetunionen og Armia Krajowa, hvor sistnevnte kjempet mest intensivt på den tiden. En annen grunn til navneendringen var prosessen med å forene alle underjordiske væpnede styrker i Polen.

Foreningsprosessen gikk imidlertid ganske treg. Det som sto i veien, var ambisjonene til individuelle organisasjonsledere og at dette ikke skulle være en politisk aksjon. For å understreke den apolitiske karakteren av den militære organisasjonen, sluttet den å være ZWZ, og ble til Armia Krajowa, en del av de polske væpnede styrker som kjempet for uavhengigheten av hjemlandet. Dette steget ga raskt konkrete resultater.

I 1942-1943 tok handlingen om å forene militær innsatsen i landet et stort skritt fremover. De største væpnede organisasjonene, underordnet regjeringen i Republikken Polen, men som opprettholdte uavhengighet, ble underordnet AKs kommandoene. Det var: den Nasjonale Militære Organisasjonen (NOW), de væpnede styrkene fra Stronnictwa Narodowego (SN) og Bataliony Chłopskie (BCh), den militære organisasjonen Stronnictwa Ludowego (SL). I tillegg hadde mindre organisasjoner underordnet seg. Armia Krajowas soldater skulle snart overstige 300 000.

Praktisk var de nesten hele den patriotiske delen av den polske nasjonen en del av Armia Krajowa. Takket være enhetens innsats var det mulig å planlegge veldig store militære prosjekter, som for eksempel aksjonen under kodenavnet ‘’Burza’’. Basert på hundretusener av frivillige soldater, ble det planlagt å gjenopprette de væpnede styrkene, som skulle fortsette den væpnede kampen som en vanlig hær. Navnet Armia Krajowa forente også mennesker etter dens formelle oppløsning.

Hvorfor erstattet navnet ‘’Armia Krajowa’’ Służbę Zwycięstwu Polski og Związek Walki Zbrojnej i et kollektivt minne? Ordet ‘’Armia’’ (hær) høres mer tydelig ut enn ‘’Służba’’ (tjeneste) og ‘’Związek’’(union). Det er mer militært, mer tydelig som propaganda og definitivt mer i tråd med virkeligheten. De underjordiske soldatene følte seg mer som soldater fra den underjordiske hæren enn medlemmer av en konspirasjons tjeneste eller union. Derfor er det viktig å huske datoen 14. februar 1942, den virkelige datoen da Armia Krajowa ble dannet.

Oppløsning og forfølgelse under kommunistisk okkupasjonsstyre rediger

Armia Krajowa ble formelt oppløst 19. januar 1945 for å unngå borgerkrig i Polen og full krig med Sovjetunionen. Mange tidligere enheter i Armia Krajowa valgte likevel å fortsette motstanden mot de sovjetiske styrkene, og en stor del av organisasjonen ønsket fortsatt væpnet motstandskamp mot nye okkupanter. På grunn av sine bånd til den polske eksilregjeringen i London ble Armia Krajowa og den polske undergrunnsstaten oppfattet av Sovjetunionen som et viktig hinder for deres planer om å overta makten i Polen. Den ledende polske kommunisten Roman Zambrowski sa at Armia Krajowa måtte «utryddes».

Fra 1945 ble medlemmer av Armia Krajowa forfulgt av Sovjetregimet og polske kommunister. Rundt 50 000 tidligere soldater i Armia Krajowa ble sendte i sovjetiske Gulagleirer. Mange av de sentrale lederne fra Armia Krajowa ble dømt til døden i skueprosesser på slutten av 40-tallet og begynnelsen 50-tallet og henrettet. Flere ble arrestert etter at de meldte seg for kommunistmyndighetene etter falske løfter om amnesti. Forfølgelsen av Armia Krajowa var bare en liten del av den stalinistiske terroren i Polen på 40-50-tallet. Mellom 1944 og 1956 ble 2 millioner polakker arrestert av kommunistene, titusener henrettet og 6 millioner polakker (en tredjedel av den voksne befolkningen) klassifisert som «reaksjonære eller kriminelle elementer».

I et amnesti i 1956 ble 35 000 tidligere Armia Krajowa-soldater løslatt etter over ti år i kommunistisk fengsel. Deres forbrytelse var å ha kjempet for landet sitt under andre verdenskrig.

En del partisaner fortsatte motstandskampen mot sovjetiske okkupanter og holdt seg i skjul på landsbygda helt til 1960-tallet. Den siste AK-partisanen, Józef Franczak, ble drept i 1963. AK-partisanen Adam Boryczka, som hadde vært medlem av en britisk-trent etterretningsgruppe under andre verdenskrig, ble løslatt fra fengsel i 1967. Polske kommunistmyndigheter fortsatte etterforskning av tidligere AK-soldater helt til kommunistregimet falt.

I østblokken under kommunismen var det offisielle synet på Armia Krajowa negativt. Etter at Polen ble fritt og demokratisk i 1989-1990 har dette endret seg. Etter frigjøringen i 1989-1990 ble dommene mot AK-soldater erklært ugyldige. I det moderne, postkommunistiske Polen har det blitt oppført mange minnesmerker for Armia Krajowa.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «75 lat temu utworzono Armię Krajową». 14.02.2017. Besøkt 30.03.2019.