Emil August Fieldorf

Emil August Fieldorf
Født	20. mars 1895; Kraków
Død	24. feb. 1953 (57 år); Warszawa
Beskjeftigelse	Offiser
Nasjonalitet	Polen
Gravlagt	Powązki-kirkegården; Powązki militærkirkegård
Medlem av	Sea and River League
Utmerkelser	18 oppføringer Den hvite ørns orden (2006); Medaljen for ti års uavhengighet (1928); Uavhengighetskorset (1932); Minnemedaljen for krigen 1918–1921; Midt-Litauens hærs fortjenstkors; Ridder av ordenen Polonia Restituta (1937); Sølvkors av Virtuti Militari (1922); Gullkors av Virtuti Militari (1944); Tapperhetskorset (1921); Army Medal for War 1939-45 (1948); Fortjenstkorset i gull (1929); Silver Medal for Long Service (1938); Bronze Medal for Long Service (1938); Badge "For faithful service" (1916); Commemorative badge of the Border Protection Corps; September Campaign Cross (1985); Armia Krajowas kors (1967); Latvijas Republikas atbrīvošanas cīņu 10 gadu jubilejas piemiņas medaļa (1928)
	Emil August Fieldorf på Commons

Emil August Fieldorf (født 20. mars 1895 i Kraków, død 24. februar 1953 i Warszawa) var en polsk brigadegeneral, motstandsleder under andre verdenskrig, og nestkommanderende for Armia Krajowa fra oktober 1944 til januar 1945.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Emil August Fieldorfs forfedre var delvis tysk. He was born on March 20, 1895 in Kraków. Der gikk han på et mannskollegium og begynte etterpå på presteseminar. Men i 1910 sluttet han seg i en polsk paramilitær uavhengighetsgruppe, som han ble fullt medlem av i 1912.

Militær rediger

Emil August Fieldorf begynte sin militære karriere ved utbruddet av første verdenskrig. Etter det tyske overfall på Polen i 1939 og ødeleggensen av den polske hær, flyktet han til Frankrike, der han trådte inn i 1. polske korps.

Fra 1940 til 1942 oppholdt Fieldorf seg i det okkuperte Polen og var der aktiv i den polske undergrunnsbevegelse og motstandshær Armia Krajowa. Hans dekknavn var på denne tid Nil. På hans ordre ble SS-general Franz Kutschera drept den 2. februar 1944 av Szare Szeregi («De grå geledd»).

Den 7. mars 1945 ble han arrestert av sovjetiske NKVD-styrker i Milanówek, feilaktig identifisert som Walenty Gdanicki og sent til en slavearbeidsleir i Uralfjellene.

Han ble sluppet fri i 1947 og kom tilbake til Polen, hvor han levde under det falske navnet. Stalinistregimet, som forfulgte tidligere motstandsfolk som var lojale til eksilregjeringen i London, offentliggjorde et tilbud om amnesti i 1948. Dette var imidlertid bare en felle for å ta til fange motstandsfolk, og etter at Fieldorf meldte seg til myndighetene ble han arrestert. Til tross for at han ble torturert, nektet han å samarbeide med kommunistene. Han ble anklaget av den kommunistiske aktoren Helena Wolińska-Brus for å være «en fascistisk-hitleristisk kriminell», og etter en politisk skueprosess fikk han dødsdom 16. april 1952 av den kommunistiske dommeren Maria Gurowska.

Den 24. februar 1953 ble han hengt i det beryktede Mokotówfengselet i Warszawa.

Det er ukjent hvor han ble gravlagt, men i 2009 mente en britisk avis å vite at han var gravlagt i en massegrav i Warszawa sammen med 248 andre drepte polske patrioter. I 1989 ble dommen erklært ugyldig og i 2006 ble han posthumt tildelt Den hvite ørns orden av president Lech Kaczyński.

Fra 1999 krevde Polen utlevering av Helena Wolińska-Brus fra Storbritannia, hvor hun bodde, som ble anklaget for stalinistiske forbrytelser med en strafferamme på ti års fengsel, men hun døde i 2008 uten å ha blitt utlevert eller stilt for retten.

I mai 2009 hadde den polske filmen Generał Nil, som handler om Fieldorfs liv, premiere (Nil var Fieldorfs dekknavn under andre verdenskrig).

Referanser rediger

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID august-emil-fieldorf, oppført som August Emil Fieldorf^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur rediger

Jerzy Lerski: Historical Dictionary of Poland 966–1945. Greenwood Press, Westport (USA) 1996, ISBN 0-313-26007-9, S. 140.
Gerhard Gnauck: Von der Würde in Zeiten der Folter. In: Die Welt vom 12. Mai 2009 (online)
Bernhard Chiari: Die polnische Heimatarmee. München 2003, ISBN 3-486-56715-2, S. 722.

[hash-45a6304d9659611674c59fb521d89649baefa5ea-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d3ca39b7ec206348068e9996db65e31f141ef963-2] Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID august-emil-fieldorf, oppført som August Emil Fieldorf^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-62ff95cd588d158675be3e1374bc4ed4498f9c3c-3] Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-4] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

Emil August Fieldorf

Født		20. mars 1895^[1]^[2] Kraków^[3]
Død		24. feb. 1953^[1]^[2] (57 år) Warszawa^[4]
Beskjeftigelse		Offiser
Nasjonalitet		Polen
Gravlagt		Powązki-kirkegården Powązki militærkirkegård
Medlem av		Sea and River League
Utmerkelser		18 oppføringer Den hvite ørns orden (2006) Medaljen for ti års uavhengighet (1928) Uavhengighetskorset (1932) Minnemedaljen for krigen 1918–1921 Midt-Litauens hærs fortjenstkors Ridder av ordenen Polonia Restituta (1937) Sølvkors av Virtuti Militari (1922) Gullkors av Virtuti Militari (1944) Tapperhetskorset (1921) Army Medal for War 1939-45 (1948) Fortjenstkorset i gull (1929) Silver Medal for Long Service (1938) Bronze Medal for Long Service (1938) Badge "For faithful service" (1916) Commemorative badge of the Border Protection Corps September Campaign Cross (1985) Armia Krajowas kors (1967) Latvijas Republikas atbrīvošanas cīņu 10 gadu jubilejas piemiņas medaļa (1928)
Emil August Fieldorf på Commons