Motorveier i Norge

oversikt over utviklingen av det norske motorveinettet
(Omdirigert fra Norges motorveier)
Motorveier i Norge
Motorveier i Norge
Strekning
Stamvei E6.svg Stamvei E16.svg Stamvei E18.svg Stamvei E39.svg Riksvei 3.svg Riksvei 4.svg Riksvei 25.svg Riksvei 159.svg Riksvei 555.svg
Data
Lengde564 kilometer
StatusFørste strekning åpnet 1962, utbygging pågår.
FylkeOslo, Viken, Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland, Vestland, Innlandet og Trøndelag

Motorveier i Norge er gradvis bygget ut fra og med 1960-årene. Kravene til motorveier er blant annet minst to kjørefelt i hver retning, fysisk skille mellom kjøreretningene og planskilte kryss. Øvre hastighet på motorveier i Norge er 110 km/t. Tidligere kunne også tofeltsveier klassifiseres som motorvei i Norge, såkalt motorvei klasse B, men disse heter nå motortrafikkvei. Per 27. oktober 2020 er det rundt 564 kilometer med skiltet motorvei i Norge.

Den første motorveien i Norge, utenom Asker sentrum, ble åpnet i 1962, og flere nye, korte strekninger fulgte de neste årene. Norske veimyndigheter planla å bygge ut nærmere 800 kilometer motorvei frem til 1980, men tidlig i 1970-årene stoppet motorveibyggingen opp. Det skyldtes blant annet at motorveiene la beslag på store deler av veibudsjettene, og at politikerne heller ville satse på kortbanenettet.

I 1990-årene ble motorveiutbyggingen trappet vesentlig opp, blant annet med økt bruk av bompenger. Da motorveien mellom Assurtjern og Vinterbro i Viken åpnet høsten 2009, fikk Norge for første gang et sammenhengende motorveinett. Det skjedde ved at de tre lengste motorveistrekningene i Norge – nord, sørøst og sørvest for Oslo – ble knyttet sammen. Det ble da mulig å kjøre på motorvei fra Tønsberg og Gardermoen til grensen mot Sverige ved Svinesund. I 2015 ble Sverige ferdig med motorveien gjennom Bohuslän og det norske motorveinettet ble da koblet sammen med hele det europeiske motorveinettet.

Frem til 2018 var det motorveier kun på Østlandet, og i Agder, Rogaland og Vestland. 19. desember 2018 åpnet en kort motorveistrekning i Trøndelag.[1] Veimyndighetene Statens vegvesen og Nye Veier har planer om å bygge ytterligere 600 kilometer motorvei i Norge i løpet av 2020-årene.

HistorieRediger

De første «boulevard-veiene»Rediger

De første firefeltsveiene i Norge utenom rene bygater, ble bygget som såkalte boulevard-gater med plankryss og smal midtrabatt.[2] De første veiene åpnet i og rundt Oslo på siste halvdel av 1950-årene. Sjølystlinjen på dagens E18 fra Rådhuskaia og veien videre vestover inn i Bærum ble åpnet fra slutten av 1950-årene, og i 1961 var det fire felt frem til Blommenholm. I 1959 åpnet Store ringvei mellom Økern og Sinsen som firefeltsvei. Disse strekningene hadde ved åpning flere kryss i plan. På E18 vestover fra Oslo skapte dette så store trafikkproblemer på midten av 1960-årene at kryssene etter hvert ble bygd om til planskilte kryss.[2]

Riksvei 4 fra Sinsen retning Gjelleråsen fikk fire felt på sine sørligste deler mot slutten av 1950-årene. Dette var før den såkalte Djupdalslinjen på E6 mellom Karihaugen og Hvam ble anlagt i slutten av 1960-årene, og veien over Gjelleråsen var dermed hovedfartsåre inn til Oslo fra nord. På riksvei 4 var det plankryss som senere ble ombygd til planskilte kryss i slutten av 1970-årene. Ingen av disse strekningene har i dag status eller standard som motorveier.

Motorveiene kommerRediger

 
E18, daværende riksvei 40, ble bygget ut til fire felts boulevardstandard frem til Blommenholm. Her ved Fornebu i 1959.

I overgangen fra 1950- til 1960-årene endret veimyndighetene standarden til motorvei etter mønster fra utlandet. Den aller første motorveien i Norge – som fremdeles er skiltet motorvei – er den 1,8 kilometer lange parsellen av E18 (daværende riksvei 40) utenom Asker sentrum (Fusdal–Drengsrud). Veien ble åpnet av fylkesmann Trygve Lie 13. juli 1962.[3] Strekningen er fremdeles skiltet motorvei, men er smalere enn motorveiene som ble bygd de påfølgende årene. Blant annet er veiskuldrene smale og kjøreretningene kun fraskilt med enkelt rekkverk. På denne tiden hadde ikke Norge et eget skilt for motorvei. I stedet satte veisjefen i daværende Akershus opp et stort skilt i begge ender av parsellen: «Bare for motorvogner, herunder motorsykler. 1,8 km. Fotgjengere – syklister – hestekjøretøyer – traktorer vises til vegen gjennom Asker sentrum». Det provisoriske skiltet ble kritisert av avisen VG, som kommenterte: «Det finnes klare, internasjonale skilter som forteller når en motorvei begynner, men det vet tydeligvis ikke de ansvarlige i Asker. Her må bilistene stanse opp på veien og ta seg god tid til å lese den ganske omfattende plakaten som kort og godt forteller at man nå kjører inn på en motorvei. I alle andre land vet man da at det er forbudt å kjøre med sykkel, traktor eller hest.»[3]

Den neste motorveistrekningen var E18-parsellen utenom Sandvika sentrum (BlommenholmKjørbo) som åpnet 18. november 1964.[4] I likhet med veien utenom Asker sentrum, var også dette en kort strekning: 1,7 kilometer, inkludert Sandvika bru, som i dag har tre felt i hver retning på bekostning av de opprinnelige veiskuldrene og kjørefeltbreddene. Én måned senere åpnet den 5,5 kilometer lange E6-strekningen Berger–Hvam nord for Oslo. Veien ble åpnet 21. desember 1964 og regnes som Norges første motorvei med full bredde og kryssløsning etter dagens standard.[5] Motorveien ble forlenget sørover gjennom Djupdalen inn til Karihaugen i Groruddalen i 1968.[5] Dette la vesentlig om veitransporten inn til Oslo nordfra i det som i dag er E6-korridoren, ved at trafikken ikke lenger måtte om Gjelleråsen i Nittedal. Sørover fra Karihaugen gikk E6 til dels på midlertidige firefeltsveier med plankryss. Utover i 1970-årene ble E6 gjennom Groruddalen gradvis ombygget til full motorveistandard med planskilte kryss og fire og seks felt.[6] Hele strekningen Berger–Ulven stod ferdig høsten 1978.[7] Parallelt med dette ble E6 bygget ut nordover fra Berger, først til Gran i 1972, så til Kløfta i 1975. Deler av sistnevnte strekning ble først anlagt med to felt.[5]

Den norske motorveiplanenRediger

I 1960-årene planla og bygget Sverige og Danmark flere hundre kilometer med motorvei. I Sverige prioriterte en strekningene Uddevalla–Trelleborg (440 km) og Uppsala–Jönköping (390 km), mens Danmark la planer for motorvei på strekningene Aalborg–Tyskland (290 km), Helsingør–Rødby (200 km) og Vejle–Køge (200 km). Norge fulgte opp, og i 1962 la daværende samferdselsminister Trygve Bratteli frem Norsk vegplan 1, som igjen ledet til en egen motorveiplan som ble vedtatt av Stortinget i 1963.[8] Motorveiplanen la opp til at Sør-Norge skulle ha 785 km firefelts motorvei i 1980. Av dette måtte 305 kilometer bygges ut innen 1972, i tillegg til ytterligere 105 kilometer med motorvei klasse B som måtte bygges ut til firefeltsvei i 1972–1980. Prislappen for perioden 1963–1972 ble anslått til 1,06 milliarder kroner.[8] Det meste skulle bygges ut rundt byene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim.[9]

Motorveiutbyggingen kom i gang i 1960-årene, med 41 kilometer motorvei ut av Oslo. Utbyggingen fortsatte utover i 1970-årene: E18 Oslo–Drammen var fullført i 1977, mens Kløfta–Oslo sto ferdig i 1978.[10][5] I tillegg ble det bygget noen kilometer motorvei fra Stavanger sentrum og sørover mot Sandnes. Etter dette stoppet norsk motorveiutbygging opp. Hovedårsaken var misnøye med at den høye veistandarden gjorde at det ble lite midler igjen til bygging av andre veier.[11][12][13] Stadig mer omfattende og kompliserte planprosesser, der kommuner og interessegrupper kunne trekke ut prosessen, førte også til utsettelser og omkamper om flere store veiprosjekter.[9]

 
Fra byggingen av nye E6 på Tiller i bydelen Tiller i Trondheim i juni 2017. Veien åpnet i 2018.

Motorveiplanen ble forkastet for godt i begynnelsen av 1970-årene, blant annet som følge av den grønne miljøbølgen og oljekrisen i 1973. Like viktige var en «blanding av økonomiske hensyn og ønsket om politisk husfred», skriver Sverre Knutsen og Knut Boge i boken Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt? (2005).[8] I stedet satset Norge på kortbanenettet for fly. I perioden 1970–1995 ble det derfor bygget 45 kilometer motorvei i Norge. Mesteparten av dette var to- og trefelts motorveier, såkalt motorvei klasse B. Resultatet ble flere strekninger med vedvarende kø og strekninger (blant annet E6 i Trøndelag, Viken og Innlandet og E18 i Vestfold og Telemark og Agder) der ulykkestallene gikk opp mens antallet trafikkulykker ellers gikk ned. I 1990 var det 73 kilometer firefelts motorvei i Norge, en tidel av den opprinnelige ambisjonen fra 1963.[8]

Opptrapping i motorveiutbyggingenRediger

Etter 25 år nesten uten nye firefeltsveier, ble motorveibyggingen vesentlig trappet opp fra midten av 1990-årene. Samtidig ble bompenger tatt i bruk for flere strekninger, noe som ga muligheter for en høyere utbyggingstakt.

Høsten 1995 åpnet en fem kilometer lang motorveiparsell på E18 sør for Drammen (Eik–Gutu). E18 skulle bygges videre sørover til Kopstad sør for Holmestrand som tofelts motortrafikkvei – men tilrettelagt for firefeltsvei. Etter lange diskusjoner besluttet Stortinget i 1998 at strekningen skulle bygges med fire felt, og hele strekningen til Kopstad sto ferdig sommeren 2002.[14] Parallelt med dette ble E6 bygget ut sørover mellom Vinterbro og grensen til daværende Østfold fylke, og E6 fikk motorveistandard til nye Gardermoen flyplass i 1990-årene. E39 mellom Stavanger og Sandnes og et par strekninger i Bergen ble bygget ut til motorveistandard på slutten av 1980-årene og første halvdel av 1990-årene.[15][16]

Etter 2000 begynte utbyggingen av lengre strekninger som E6 gjennom daværende Østfold og E18 gjennom Vestfold og Telemark. 62 kilometer med motorvei på E6 i daværende Østfold stod ferdig i 2008, mens E18 mellom Sande og Langangen ble fullført i 2017 med strekningen utenfor Larvik.[17][18] E6 ble bygget videre nordover fra Gardermoen og til Kolomoen i 2015[19], mens E18 mellom Retvet og Momarken ble fullført som motorvei i 2016.[20] I 2019 åpnet næmere fire mil med motorveistrekninger på E18: TvedestrandArendal, og Rugtvedt–Dørdal gjennom Bamble. I 2020 ble E6 fullført som motorvei nordover fra Kolomoen, forbi Hamar og Brumunddal, og til Mjøsbrua ved Moelv.[21][22]

Lønnsomhet og kostnaderRediger

Generelt har veiprosjekter i Norge lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Veiprosjekter har blitt analysert og sammenlignet med tilsvarende utbygginger i Sverige og Danmark, der en har funnet betydelig lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet for veiprosjekter i Norge. Årsaker til forskjellen ligger spesielt i topografi (daler, fjell og fjorder) og befolkningstetthet (svakt befolkningsgrunnlag). I en rapport fra Transportøkonomisk institutt gjøres det vurderinger rundt befolkningsmønstre i Norge og Sverige. Ifølge rapporten er trolig viktigste forskjell at befolkningen i Sverige bor mer konsentrert: halvparten av befolkningen bor i Sør-Sverige (Stockholm, Västra Götaland og Skåne) og svenskene bor mer konsentrert innad i øvrige fylker og regioner. Dette innebærer at trafikken blir mer konsentrert langs hovedveiene mellom de tettest befolkete områdene, noe som medfører bedre lønnsomhet for veiutbygging.[23]

Statens vegvesen undersøkte i 2017 årsakene til at veiutbygginger i Norge ofte ble dyrere enn tilsvarende utbygginger i Danmark og Sverige. Undersøkelsen viste at veibygging i Norge har høyere kostnader hovedsakelig på grunn av naturgitte forhold som topografi, terreng- og grunnforhold, og klima. Det nevnes også forhold knyttet til prosjektenes formål og servicegrad (veistandard). Topografi, terreng- og grunnforhold og klima er gitte forutsetninger som det ikke kan gjøres noe med. Reelle kostnadsforskjeller, altså at alle forskjellene nevnt over forutsettes like, skyldes personalkostnader. Norske lønns- og arbeidsvilkår kan gi en forskjell på veiprosjektets totalkostnad på opp mot 10 prosent i forhold til Danmark og Sverige.[24] Valg av kontraktsformer og størrelsen kan også ha betydning for at prosjektene blir dyrere i Norge.[23]

I Norge kan kostnadene holdes nede ved massebalanse i prosjektene, ved at steinmasser fra fjellsprengning kan brukes eller selges til andre vei- og utbyggingsprosjekter i nærheten. I Danmark er det mindre tilgang på stein og andre masser nært anlegget.[25][26]

Planlagt utbyggingRediger

 
E18 nordover fra Ringdalkrysset i Larvik. Bildet er tatt før gul oppmerking ble innført i 2012.

Per 27. oktober 2020 er det rundt 564 kilometer med flerfelts motorvei i Norge, mens 74 kilometer motorvei er under bygging. I tillegg er det utbyggingsplaner for rundt 600 kilometer motorvei. Dette omfatter lengre strekninger som E18 Langangen–Grimstad, E39 Mandal–Sandnes, E39 Stavanger–Bergen, E6 Moelv–Otta, E6 gjennom Trøndelag, E16 Hønefoss–Sandvika og Kløfta–Kongsvinger, og riksvei 4 HadelandGjøvikMjøsbrua.[27][28][29] Det omfatter også kortere strekninger som E16 Indre ArnaTrengereid, E18 Vinterbro–Retvet, E134 Lier–Dagslett og E134 OslofjordtunnelenVassum.[30][31][32] Disse strekningene er på ulike stadier i planleggingen; noen er på utrednings- og kommuneplan-stadiet, mens andre strekninger er byggeklare med vedtatte regulerings- og byggeplaner.

Frem til 2016 sto Statens vegvesen i praksis for all planlegging og utbygging av veier i Norge.[33] I 2016 etablerte regjeringen Solberg det statlige veibyggeselskapet Nye Veier som fikk utbyggingsansvaret for flere strekninger på stamveinettet.[34][35] Selskapet har lagt planer for en sammenhengende motorveiutbygging av E18 mellom Langangen og Kristiansand, E39 mellom Kristiansand og Stavanger, E6 fra Kolomoen til Otta, E6 gjennom Trøndelag og E16 KløftaKongsvinger. Dette omfatter rundt 600 kilometer vei som er planlagt utbygget innen 2030.[36][37][38][39][40] Det aller meste av dette er firefelts motorvei. Nye Veier ønsker å overta utbyggingsansvaret for ytterligere 18 veistrekninger frem mot 2041.[41]

Parallelt med Nye Veier jobber Statens vegvesen med å planlegge og bygge ut flere motorveistrekninger. Blant strekningene er E39 Stavanger–Os[42][43][44], og enkelte strekninger på E39 mellom Bergen og Trondheim.[45][46] I tillegg til riksvei 4 fra Hadeland og nordover til Mjøsbrua, samt kortere strekninger på E134 i Viken.[28][31][32]

Tradisjonelt har trafikkmengden vært avgjørende for at en veistrekning skal være aktuell for motorveiutbygging. En vei bør ha en årsdøgntrafikk på minst 12 000 kjøretøyer for at en skal bygge ut motorvei.[47] I 2018 anbefalte Statens vegvesen å vurdere smal firefelts motorvei på strekninger med en årsdøgntrafikk på 6000–12 000.[48] Dette betyr at over 2000 kilometer veier kan være aktuelle for utbygging til motorvei eller smal firefelts motorvei.[49][48] Mens ordinære motorveier er minst 23 meter brede, har en smal motorvei en bredde på rundt 20 meter. Blant annet er veiskuldrene smalere, og midtdeleren mellom kjøreretningene er smalere.[50] Trafikksikkerhetsorganisasjoner som Trygg Trafikk er kritiske til planene[51], men Statens vegvesen og Nye Veier anbefalte standarden overfor Samferdselsdepartementet.[52] Sommeren 2020 vedtok Stortinget at det fremover skal bygges smal motorvei på strekninger der en tidligere ville ha bygget to- og trefeltsveier.[53]

VirkningerRediger

Færre ulykker og kortere reisetidRediger

Utbyggingen av stamveinettet til motorvei har flere steder ført til en kraftig nedgang i antall trafikkulykker og omkomne.[54][55] Sterkt trafikkerte veistrekninger som E6 gjennom Viken og E18 mellom Drammen og Larvik fikk tilnavn som «dødsveier» av pressen.[54][56] Etter at disse veiene fikk motorveistandard, har det vært en stor nedgang i tallet på alvorlige ulykker.[54][57] På E18 mellom Drammen og Kopstad gikk antall omkomne og alvorlig skadde ned med 86 prosent i de første åtte årene etter at strekningen fikk motorveistandard.[56] På E6 gjennom tidligere Østfold fylke har det også vært en betydelig nedgang i antall omkomne og hardt skadde.[58]

Motorveiene har redusert reisetid og bilkøer, og byer og tettsteder har blitt kvitt gjennomfartstrafikk siden de nye veiene i hovedsak legges utenfor bebygd område.[55][59]

Mer trafikk og økte utslippRediger

 
Bompenger har vært en betydelig finansieringskilde for motorveiutbyggingen i Norge etter 1990. Her en automatisk bomstasjon på E18 utenfor Larvik.

Med økt kapasitet og kortere reisetid har trafikken økt på flere av strekningene. Trafikkveksten fører til mer kø[60] og økte klimautslipp[61], noe som har møtt kritikk fra blant andre miljøorganisasjoner.[62] Ifølge Naturvernforbundet økte trafikken på E18 mellom Drammen og Holmestrand med 45–58 prosent i årene etter åpningen, og veitrafikken sto for 69 prosent av daværende Vestfold fylkes klimautslipp.[63]

Beslag på areal og matjordRediger

Store veier legger beslag på store områder, og har flere ganger ført til konflikter med veinaboer, bønder og lokalsamfunn. Flere steder legger de nye veiene beslag på matjord og dyrket mark, blant annet har en ny E18-strekning ved Ski møtt motbør og forsinkelser på grunn av konflikten med dyrket mark.[64][65][66]

Økt brukt av bompengerRediger

Deler av motorveiutbyggingen har blitt delvis finansiert av bompenger, der trafikantene betaler en avgift for å bruke veien. Med fullføringen har stadig flere strekninger med tilhørende bompenger, har også kostnaden for å kjøre samme strekning økt. En personbil betalte i 2019 over 200 kroner i bompenger (uten rabatt) for å kjøre E18 på strekningen Oslo–Kristiansand og nesten 600 kroner for E6 strekningen Oslo–Trondheim.[67]

Omfanget av bompenger får støtte fra miljøorganisasjoner som mener bompengene bremser trafikkveksten.[68] Fremveksten av bompenger har møtt store protester fra bilister og brukere av veiene, særlig rundt de store byene. Motstanden mot bompenger og bomringer har ført til en fremvekst av politiske protestpartier som Folkeaksjonen nei til mer bompenger, som har hatt opptil 25 prosent oppslutning på enkelte partimålinger i byer som Bergen og Stavanger.[69][70][71][72]

Standarder og kravRediger

MotorveierRediger

   
Skilt for motorvei.
Motortrafikkvei.

Motorveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på nasjonale ruter med en årsdøgntrafikk på over 12 000 kjøretøy, såkalt klasse H3.[73] Motorveier skal i utgangspunktet ha fartsgrense 110 km/t og være minst 23 meter brede. Veien skal ha minst fire felt med 3,5 meter brede kjørefelt og 2,75 brede veiskuldre. Alle kryss skal være planskilte, og med på- og avkjøringsfelt. I tillegg bør det være minst 5 kilometer mellom kryssene.[73]

Smal firefelts motorveiRediger

I samråd med Nye Veier AS utredet Vegdirektoratet i 2019 såkalt smal firefelts motorvei, klasse H2, for strekninger med en årsdøgntrafikk på mellom 6000 og 12 000 kjøretøy. Disse veiene får en bredde på rundt 20 meter, men hvert kjørefelt skal fremdeles være 3,5 meter bredt.[50] Vegdirektoratet anbefaler ikke denne standarden, siden de mener smal firefelts vei ikke gir høyere samfunnsøkonomisk nytte enn to- og trefeltsveier med midtdeler.[74][75] Både Statens vegvesen og Nye Veier har imidlertid støttet planene, og Stortinget vedtok sommeren 2020 å bygge smal firefelts vei fremfor to- og trefeltsveier.[53]

MotortrafikkveierRediger

Motortrafikkveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på alle nasjonale hovedveier med årsdøgntrafikk på mellom 6000 og 12 000 kjøretøy, såkalt klasse H5. Fartsgrensen skal være 90 km/t. I veinormalen fra 2019 skal motortrafikkvei ha planskilte kryss og midtdeler.[73] Veibredden skal være minst 12,5 meter. Minsteavstand mellom kryss bør være 1,5 kilometer. Hvert kjørefelt skal ha en bredde på 3,5 meter, men ved forbikjøringsfelt kan de to feltene være 3,25 meter brede hver.[73]

Veiskilt og oppmerkingRediger

 
Norske motorveiskilt har blå bakgrunnsfarge. Skilt på motortrafikkveier og øvrige veier har gul bakgrunnsfarge.

Frem til 2005 ble motorveier og motortrafikkveier kalt henholdsvis «Motorveg klasse A» og «Motorveg klasse B» i Norge. Begrepene ble erstattet med motorvei og motortrafikkvei i 2005 for å unngå misforståelser mellom de to veistandardene.[76]

I Norge markeres motorveier med blått skilt og veivisningsskilt med blå bakgrunnsfarge.[77][78] Tidligere var veisningsskiltene også blå på motortrafikkveier (da kalt motorvei klasse B), men disse fikk gul bakgrunnfarge fra 2005 for å skape et tydeligere skille mellom motortrafikkveier og motorveier.[79][76] Motorveiskiltene i Norge skiller seg fargemessig ut fra resten av Skandinavia, der motorveiskilt har grønn bakgrunnsfarge.[80]

Oppmerkingen av motorveier følger samme prinsipp som øvrige norske veier. Hvit oppmerking for trafikk som kommer i samme retning, og gul oppmerking for å skille motgående trafikk.[81] Dette betyr at den venstre linjen i hver kjørebane, altså linjen nærmest midtdeleren, har gul farge. Det samme gjelder linjer på av- og påkjøringsramper som leder til og fra veier med møtende trafikk.[82] Tidligere hadde all veioppmerking på norske motorveier hvit farge, men dette ble endret i 2012.[83] Norge skiller seg ut fra resten av Skandinavia og Europa, der det utelukkende brukes hvit oppmerking for å skille både med- og motgående trafikk.[84] USA, Canada og flere latinamerikanske land bruker to-fargesystemet som Norge bruker.

FartsgrenserRediger

Da de første motorveiene åpnet i Norge i 1960-årene, var den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk 80 km/t. Fartsgrensen gjaldt også på motorveier, men i juli 1965 innførte Samferdselsdepartementet en motorvei-fartsgrense på 90 km/t.[85] I første omgang ble fartsgrensen tatt i bruk på to E6-strekninger: motorveien Hvam–Berger i Skedsmo og motortrafikkveien mellom Akershus og Rygge.[85] Med fullføringen av flere lengre motorveistrekninger rundt årtusenskiftet, ble fartsgrensen i år 2000 hevet til 100 km/t som en prøveordning for motorveistrekninger med lav ulykkesfrekvens.[86] Fartsgrensen ble økt til 110 km/t i 2014 for utvalgte motorveier.[87]

Per 2020 er 110 km/t høyeste fartsgrense på norske motorveier, men regjeringen har siden 2019 vurdert å øke fartsgrensen til 120 eller 130 km/t.[88][89][90]

Statistikk og rekorderRediger

Tall og fakta om det norske motorveinettet:

Historien om hver enkelt veistrekningRediger

Kronologisk oversikt for åpning av firefelts motorveier. For veier som ble utvidet fra tofelts motortrafikkvei til motorvei, er tidspunktet for motorveiåpning satt som åpningsår. Lengden på hver parsell er målt i 2020, og inkluderer ikke av- og påkjøringsramper og andre tilførselsveier.

Vei Fylke Strekning År Lengde i km Kommentarer
E18 Viken Fusdal–Drengsrud 1962 1,8 Norges første motorvei, men strekningen var da for kort til å bli skiltet motorvei. Strekningen er per 2020 fremdeles skiltet motorvei.[3]
E18 Viken Kjørbo–Blommenholm 1964 1,7 Omfatter blant annet Sandvika bru som førte E18 utenom Sandvika.[99] Åpnet 18. november 1964, men for kort til å bli skiltet motorvei.[100]
E6 Viken Hvam–Berger 1964 5,5 Norges første fullverdige motorveistrekning med planskilte kryss, og over 5 km i lengde. Åpnet 21. desember 1964, og var Norges første vei som var skiltet motorvei.[101][102]
E6 Oslo/Viken Karihaugen–Hvam 1968 6 Motorvei med fire felt åpnet 1968.[102] Strekningen Tangerud–Hvam ble utvidet til seks felt i 1997 i forbindelse med åpningen av Oslo lufthavn Gardermoen.
E18 Viken Kjørbo–Slependen 1968 1,9
E18 Viken Drengsrud–Gjellebekk 1969 7
E6/E18 Viken Vinterbrosletta 1970 1 Åpnet samtidig med strekningen Fiskevollen–Mastemyr.[103] Senere ombygget i 1993 og 2009.
E18 Viken Slependen–Holmen 1972 2,7
E6 Viken Berger–Gran 1972 4
E6 Oslo Ulven–Furuset 1972 5
E18 Viken Tranby–Brakerøya 1972 8 Strekningen åpnet i 1969, men da med kun to felt, pluss krabbefelt Kjellstad–Tranby. I 1972 ble også sørgående veibane åpnet, og strekningen fikk fire felt og motorveistandard.[104]
E39 Rogaland Schancheholen–Auglendstunnelen 1974 2 Opprinnelig Madlaveien–Auglendstunnelen (3 km). Strekningen var da en del av E18 og åpnet 8. juli 1974.[105] Fra Auglendstunnelen til Hinna/Diagonalen (2 km) hadde veien to felt og motortrafikkveistandard.[106] I 2020 ble delen Schancheholen–Madlaveien nedgradert til hovedvei etter åpningen av Eiganestunnelen.
E6 Oslo Ulvensplitten 1975 1,5 Motorveistrekning mellom Alnabru og Ring 3 ved Valle Hovin, åpnet 17. juli 1975.[107] Også omtalt som Haslesplitten og Haslelinjen frem til 1984.[108]
E18 Viken Holmen–Haga 1975 1,9
E6 Viken Gran–Kløfta 1975 5,3 Åpnet 3. juli 1975.[109] Strekningen Gran–Ile bru, med Arteid bru over Hovedbanen, hadde kun to felt.[110] Strekningen ble senere utvidet med to felt, unntatt Arteid bru som fikk parallell bru i desember 1993.[111]
E6 Viken Kløfta–Haug 1976 3,5 Åpnet 9. september 1976.[112]
E18 Viken Haga–Fusdal 1977 1,7 Fullførte strekningen Sandvika–Drammen som motorvei.
E6 Oslo Furuset–Karihaugen 1978 1,8 Første del Furuset skole–Bakås (1,5 km) åpnet sommeren 1977. Dette prosjektet fullførte E6 som motorvei mellom Ulven og Karihaugen.
159 Oslo/Viken Karihaugen – Lørenskog 1978 1,5 Første del av strekningen Karihaugen–Lørenskog.
E6 Viken Haug–Langeland 1979 2,9 Åpnet 10. juli 1979, deler av strekningen hadde kun to felt.[113]
159 Oslo/Viken Karihaugen–Lørenskog ca. 1980 3 Andre del av strekningen Karihaugen–Lørenskog
E39 Rogaland Auglendstunnelen–Hinna 1988 1,9 Da en del av E18. Åpnet som tofeltsvei 8. juli 1974, men motgående veibane var delvis klargjort og grovplanert. Senere utvidet til fire felt, inklusive to løp i tunnelen, og åpnet som motorvei 20. oktober 1988.[15]
E16/E39 Vestland Eidsvåg–Vågsbotn 1990 5,5 Skiltet motorvei fra Eidsvåg til Nyborg frem til 2011, da Nyborgkrysset ble ombygget fra rundkjøring til toplanskryss.
E6 Viken Korsegården (Ås) 1991 1,1
555 Vestland Gyldenpris–Storavatnet 1993 6,7
E6 Viken Vinterbro–Vassum 1993 4,8
E18 Viken Kobbervikdalen–Gutu 1995 4,7
E6 Viken Vestby–Korsegården (Ås) 1995 4,4
E39 Rogaland Hinna–Forus 1996 4,0 Da en del av E18. Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 11. desember 1978.[114] Ombygget til firefelts motorvei med planskilte kryss og åpnet 26. juni 1996.[115]
E6 Viken Langeland–Hovinmoen 1996 5
E6 Viken Vestby–Østfold gr. 1998 14
E39 Rogaland Forus–Lurasvingen 1998 2,0 Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 17. juni 1981.[116] Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 7. mai 1998.[117]
E39 Rogaland Lurasvingen–Stangeland 1998 1,9 Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 28. juni 1984.[118] Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 8. juli 1998.[119]
159 Viken Lørenskog–Lillestrøm 1998 3 Tredje og siste del av av strekningen Karihaugen–Lørenskog. Inkluderer Rælingstunnelen, åpnet i juli 1998.
E16 Viken Gardermoen–Kverndalen 1998 5,5 Senere en del av E16. Strekningen Gardermoen–Brudalen arm av E16.
E6 Viken Korsegården nord–Vassum 1999 4,4
E18 Vestfold og Telemark Gutu–Helland 2001 30
E18 Vestfold og Telemark Helland–Kopstad 2002 3
E6 Viken Patterød–Akershus grense 2003 6 Åpnet som tofelts motortrafikkvei i juli 1965.[120]
E6 Viken/Oslo Assurtjern–Klemetsrud 2004 6,3
E6 Viken Halmstad–Patterød 2004 8 Åpnet som tofelts motortrafikkvei i juli 1965.[120]
E6 Viken Åsgård–Halmstad 2005 11
E6 Viken Svingenskogen–Riksgrensen (Svinesund) 2005 4,2
E18 Viken Krosby–Sekkelsten 2005 6,4
E6 Viken Solli–Asgård 2006 3,2
E18 Viken Brakerøya–Frydenhaug 2006 2,5 Tofelts Drammensbru åpnet i 1975. Toveis trafikk på ny bru fra 2005. Trafikk på fire felt fra 2006.
E6 Viken Svingenskogen – Slang 2007 4
E18 Viken Sekkelsten–Momarken 2007 6,1
E18 Vestfold og Telemark Kopstad–Gulli 2007 12
E6 Viken Slang–Solli 2008 26,1 Åpnet etappevis juni–november.
E18 Viken Frydenhaug–Kobbervikdalen 2009 4,5 Tofelts vei Kobbervikdalen–Frydenhaug sto klar i 1978, strekningen ble oppgradert til motorvei med nytt løp i Kleivenetunnelen i januar 2009.
E6 Viken Vinterbro–Assurtjern 2009 5
E18 Vestfold og Telemark Langåker–Bommestad 2009 7
E6 Innlandet Skaberud–Kolomoen 2009 12,5
E6 Viken Hovinmoen–Dal 2009 11
E18 Agder Grimstad–Timenes 2009 36
E6 Innlandet Labbdalen–Skaberud 2010 2
E39 Rogaland Stangeland–Sandved 2010 1,6 Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 14. november 1986.[121] Ombygget til firefelts motorvei med planskilte kryss og åpnet 15. juni 2010.[122]
E18 Viken Knapstad–Krosby 2010 7,5
E6 Viken Dal–Minnesund 2011 19
E18 Vestfold og Telemark Sky–Langangen 2012 10
E18 Vestfold og Telemark Gulli–Bommestad 2014 24,8
E6 Viken/Innlandet Minnesund–Labbdalen 2015 20 Det meste åpnet 2014, men en konkurs hos en av hovedentreprenørene forsinket byggingen av Korslundtunnelen.
E18 Viken Retvet–Knapstad 2016 5,6
Riksvei 4 Innlandet Lunner grense–Jaren 2017 9,3 Det meste åpnet 2016, men forsinkelser under bygging av Granstunnelen utsatte åpningen av denne.
E18 Vestfold og Telemark Bommestad–Farriseidet 2017 4
E39 Rogaland Sandved–Hove 2017 1,3 Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 23. august 1989.[123] Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 7. juli 2017.[124]
E18 Vestfold og Telemark Farriseidet–Sky 2018 3 [125]
E6 Trøndelag Jaktøyen–Tonstad 2018 9
E18 Agder Tvedestrand–Arendal 2019 22,5
E6 Innlandet Kolomoen–Kåterud 2019 12,2 Første delstrekning av Kolomoen–Moelv, bygget av Nye Veier. Åpnet 8. oktober 2019.[126]
E16 Viken Kjørbo (Sandvika)–Bjørum 2019 7,5 Strekningen Wøyen–Bjørum (4,0 km) åpnet allerede i 2009, men ble først skiltet som motorvei etter åpning av tilstøtende strekning ned til E18 ved Kjørbo i Sandvika. Ved Bjørum er veien bygget videre over Isiselva på tofelts bru. Her bygges det en ny bru parallelt når strekningen videre under Sollihøgda til Skaret bygges ut.
E18 Vestfold og Telemark Rugtvedt–Dørdal 2019 15,5 Hele strekningen er 16,3 kilometer, men 15,5 kilometer er skiltet motorvei.
E39 Rogaland Schancheholen–Smiene 2020 4 Del av Ryfastprosjektet, som også omfatter toløpstunneler mot Hundvåg og Solbakk.
E6 Innlandet Kåterud–Brumunddal 2020 18 Delstrekning av Kolomoen–Moelv, bygget av Nye Veier. Delen Kåterud–Nydal åpnet for trafikk 17. juni 2020, mens Nydal–Brumunddal åpnet 24. juni.[127] Hele strekningen ble offisielt åpnet 1. juli 2020 med fartsgrense 110 km/t.[128]
3/25 Innlandet Tønset–Årkroken 2020 14 Fellesstrekning riksvei 3 og riksvei 25, åpnet 30. juli 2020. I tillegg til motorveien er det bygget 10 km motortrafikkvei på riksvei 3.[129]
E6 Innlandet Brumunddal–Moelv sør 2020 12 Firefelts vei ferdig frem til Skarpsnotunnelen åpnet for trafikk 22. oktober 2020. Den offisielle åpningen er 26. oktober 2020.[130]

Motorveier under byggingRediger

Liste over motorveistrekninger som er i anleggsfasen. Listen omfatter ikke planlagte prosjekter, se Liste over norske motorveier og motortrafikkveier for oversikt over prosjekter på planleggingsstadiet.

Vei Fylke Strekning Åpnes Lengde i km Kommentarer
E6 Innlandet Moelvkrysset 1. desember 2020 1 Siste parsell og fullførelse av 43 km vei Kolomoen–Moelv.[130]
E39 Agder Døle bruMandalselva Desember 2021 7 Omfatter også 6 km avkjørselsfri vei til Mandal. Omtalt som Mandal øst–Mandal by.[131][132]
E39 Vestland Svegatjørn–Rådal Sommer 2022 16 Også kalt Os–Bergen.
580 Vestland Søråstunnelen Sommer 2022 2 Tunnel som knytter riksvei 580 til E39. Del av prosjektet Svegatjørn–Rådal.[133]
E6 Trøndelag KvålMelhus sentrum Sommer 2022 7 Del av prosjektet E6 Trøndelag.[134]
E39 Agder Grauthelleren–Døle bru Oktober 2022 19 Omtalt som Kristiansand vest–Mandal øst.[135]
E6 Trøndelag RanheimVærnes 2023/2025 23 Første delstrekning Ranheim–Reitan er planlagt åpnet i 2023. Hele strekningen i 2025.[136]

Tidligere motorveierRediger

Følgende strekninger ble opprinnelig skiltet som motorvei, men har senere blitt nedklassifisert.

Vei Fylke Strekning År Lengde i km Kommentarer
E18 Oslo/Viken Fiskevollen–Mastemyr 1970 2 Åpnet 30. september 1970.[137][103] I dag nedgradert til avkjørselsfri hovedvei, siden ett av feltene i nordgående retning er forbeholdt kollektivtrafikk.
E39 Rogaland Schancheholen–Madlaveien 1974 1 Åpnet 8. juli 1974, ombygget til hovedvei da strekningen ble avløst av Eiganestunnelen i 2020.[105]
E18 Oslo Hjortneskaia–Havnelageret 1990 3 Senere nedgradert til motortrafikkvei i forbindelse med videre tunnelutbygging gjennom Bjørvika.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Åpner firefelts E6 mellom Trondheim og Melhus før jul». Bydelsnytt.no. 13. desember 2018. Besøkt 19. desember 2018. 
  2. ^ a b Jacobsen, Jacob (1998). Ridesti, kongevei, motorvei. Asker og Bærum historielag. s. 53. ISBN 8290095058. 
  3. ^ a b c d «Ny vei – og et lettelsens sukk». VG. 13. juli 1962. s. 1. 
  4. ^ Lode, Sigmund (17. november 1964). «Jubeldag i dag – men langt frem». VG. s. 24. 
  5. ^ a b c d «50 år siden første E6-åpningen». www.rb.no (norsk). 16. november 2014. Besøkt 3. juli 2019. 
  6. ^ Kulturminnesøk. «E6 Furuset / Motorvei». kulturminnesok.no. Besøkt 3. juli 2019. 
  7. ^ Sundene, Thor Fr. (27. juli 1977). «Ny motorvei ut av Oslo». VG. s. 15. 
  8. ^ a b c d Knutsen, Sverre; Boge, Knut (2005). «NVP 1 og motorvegbyggingen». Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt?. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. 102–108. ISBN 9788202243487. 
  9. ^ a b Sæby, Inger-Marit Knap (2. mars 2014). «Den norske motorvei-floppen?». NRK. Besøkt 3. juli 2019. 
  10. ^ «Raskere til Drammen». Aftenposten. 1. november 1977. s. 1. 
  11. ^ Kolberg, Jon Einar. «Derfor er norske veier så dårlige». Nettavisen (norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  12. ^ Bentzrød, John Hultgren Sveinung Berg. «Derfor uteble norske motorveier». Aftenposten. Besøkt 3. juli 2019. 
  13. ^ Hellberg, Lars. «Stykkevis og delt». Aftenposten. Besøkt 3. juli 2019. 
  14. ^ «Ny tidsregning med ny motorvei i Sande». www.dt.no (norsk). 31. oktober 2001. Besøkt 3. juli 2019. 
  15. ^ a b Jupskås, Stein Halvor (18. oktober 1988). «Nye E-18 åpner torsdag». Stavanger Aftenblad. s. 23. 
  16. ^ Rødland, Kjartan (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. ISBN 8241902638. 
  17. ^ «E6 gjennom Østfold har blitt en kjempesuksess». Vegnett. 14. februar 2017. Besøkt 3. juli 2019. 
  18. ^ Bøe, Henrik (28. september 2017). «Nye E18 i Larvik er åpnet». NRK. Besøkt 3. juli 2019. 
  19. ^ «E6 Gardermoen–Biri». Statens vegvesen. Besøkt 3. juli 2019. 
  20. ^ «Knapstad-Retvet». Statens vegvesen. Besøkt 3. juli 2019. 
  21. ^ «Veiprosjekter som er åpnet». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  22. ^ «Fakta om E6 Kolomoen – Moelv». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  23. ^ a b Halse, Askill Harkjerr og Fridstrøm, Lasse (2018). Jakten på den forsvunne lønnsomhet – Om norske veiprosjekters manglende samfunnsøkonomiske avkastning. Transportøkonomisk institutt. ISBN 978-82-480-2138-4. 
  24. ^ «Bygging av store veganlegg i Norden Sammenligning av kostnader» (PDF). Statens vegvesen. 2017. 
  25. ^ «- Ikke dyrere å bygge motorvei i Norge enn i Danmark». www.aftenposten.no. 16. september 2012. Besøkt 26. september 2020. «"I Norge har kilometerprisen for motorvei variert mellom 90 og 160 millioner, og har i noen tilfeller vært lavere enn for sammenlignbare danske veier. En hovedårsak er at danskene ofte må frakte fyllmassen til veilegemet over lange avstander, mens man i Norge kan hente den fra sprengningsarbeidene i veiprosjektet." (sitert fra rapport fra Aksjon Bedre Vei)» 
  26. ^ «Danske motorveier dyrere enn norske». Tu.no (norsk). 13. juni 2010. Besøkt 26. september 2020. «– Nei, fordi jeg tror det skyldes at selve veikroppen representerer større utgifter i Danmark enn her. Vi kan hente pukkmasse for å bygge veien i nærheten av der vi holder på, og sparer dermed betydelige transportutgifter. I Danmark har de antagelig større kostnader til transport av veimasse. Det er selve veikroppen som koster mest å bygge, ikke for eksempel sprengningsarbeid, hevder Stensbye.» 
  27. ^ «Kart». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  28. ^ a b «Rv. 4 Jaren–Mjøsbrua, KVU». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  29. ^ «Fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  30. ^ «Retvet-Vinterbro». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  31. ^ a b «E134 Dagslett–kryss E18». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  32. ^ a b «E134 Oslofjordforbindelsen - byggetrinn 2». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  33. ^ «Regjeringen legger 130 milliarder på bordet for nytt veiselskap». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 26. september 2020. 
  34. ^ «Regjeringens nye veiselskap lover raskere og billigere veier - med dårligere standard». www.aftenposten.no. Besøkt 26. september 2020. 
  35. ^ «Nytt veiselskap får 130 milliarder i startporteføljen». e24.no. Besøkt 26. september 2020. 
  36. ^ «E6 Trøndelag». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  37. ^ «E16 Kongsvinger -E6». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  38. ^ «E18 Sørøst». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  39. ^ «E39 Sørvest». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  40. ^ «E6 Innlandet». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  41. ^ «Foreslår nye prosjekter til Nye Veier». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  42. ^ «E39 Rogfast». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  43. ^ «E39 Bokn–Stord». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  44. ^ «E39 Stord–Os (Hordfast)». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  45. ^ «E39 Langeland–Moskog». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  46. ^ «E39 Ålesund–Molde». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  47. ^ «Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  48. ^ a b «Vegvesenet åpner for flere motorveier i Norge – 2000 kilometer vei er aktuell for utbygging». www.vg.no. Besøkt 3. juli 2019. 
  49. ^ «Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk». Statens vegvesen. Besøkt 3. juli 2019. 
  50. ^ a b «Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk». Statens vegvesen. Besøkt 20. juli 2019. 
  51. ^ «Myndighetene har plikt til å beskytte liv og helse i trafikken • Nytt fra Trygg Trafikk». Trygg Trafikk. Besøkt 26. september 2020. 
  52. ^ Oda Leraan Skjetne (12. februar 2020). «Strid om flere og smalere motorveier: – Vi advarer». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 26. september 2020. 
  53. ^ a b Skoglund, Jarle (11. juni 2020). «Nå har Stortinget vedtatt at smal firefelts er bedre enn 2/3-felts». Veier24.no (norsk). Besøkt 26. september 2020. 
  54. ^ a b c Nordli, Sebastian (27. november 2018). ««Dødsveien» har blitt en av landets tryggeste». NRK. Besøkt 3. juli 2019. 
  55. ^ a b «Han opplevde 13 dødsulykker på E6 i løpet av 14 dager. Nå står folk som regel utenfor bilen og venter på ham.». www.aftenposten.no. Besøkt 25. september 2020. 
  56. ^ a b «Dødsveien E18 ble den sikreste». www.op.no (norsk). 2. desember 2014. Besøkt 3. juli 2019. 
  57. ^ Lastebileier-forbund (NLF), Norges. «Motorveier redder liv». lastebil.no (engelsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  58. ^ Nordli, Sebastian (27. november 2018). ««Dødsveien» har blitt en av landets tryggeste». NRK. Besøkt 25. september 2020. 
  59. ^ «Knytter regionen sammen | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Besøkt 3. juli 2019. 
  60. ^ «Flere og bredere veier gir mer kø». Faktisk (norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  61. ^ «Arealplanlegging er nøkkelen for å løse klima- og transportutfordringene». Vegnett. 28. februar 2019. Besøkt 3. juli 2019. 
  62. ^ Lundberg, Silje Ask; Naturvernforbundet, leder i; Eiterjord, Gaute; Ungdom, leder i Natur og (4. september 2018). «Regjeringens motorveigalskap». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  63. ^ «Utbyggingen av fire felt på E 18 har ført til kraftig trafikkvekst». naturvernforbundet.no (norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  64. ^ Aasdalen, Dag (19. mars 2015). «Matjord under ny E18 blir ikke erstattet tross løfter». NRK. Besøkt 3. juli 2019. 
  65. ^ «Nye Veier AS setter i gang motorveibygging uten jordvern som krav». www.abcnyheter.no (norsk). 3. mars 2016. Besøkt 3. juli 2019. 
  66. ^ «Grunneierne har siste ordet». www.oblad.no (norsk). 2. februar 2015. Besøkt 3. juli 2019. 
  67. ^ «Bompenger koster - rabattordninger, månedstak og timesregel». www.abcnyheter.no (norsk). 9. juni 2019. Besøkt 3. juli 2019. 
  68. ^ Wilhelmsen, Einar; MDG, leder i Oslo (12. september 2018). «MDG er for bompenger i Oslo, og vi er ikke redde for å si det». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  69. ^ AS, TV 2. «Dette blir de fem store slagene i Oslo». TV 2. Besøkt 3. juli 2019. 
  70. ^ «Bompengeparti med sjokkmåling i Bergen». www.vg.no. Besøkt 3. juli 2019. 
  71. ^ «Her har et bompengeparti fått makt». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  72. ^ Rydne, Nora (6. mai 2019). «TV2: Bompengeparti går forbi regjeringsparti i fersk måling». www.dn.no. Besøkt 3. juli 2019. 
  73. ^ a b c d Statens vegvesen (2019). «Veg- og gateutforming» (PDF). Vegnormal, Håndbok N100: 36–39 (motortrafikkvei), 39–40 (motorvei). 
  74. ^ Gildestad, Bjørn Atle (27. oktober 2019). «Seier nei til smal firefelts motorveg». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 28. oktober 2019. 
  75. ^ «Rapport: Ikke lønnsomt å bygge smal firefelts motorvei». e24.no. Besøkt 26. september 2020. 
  76. ^ a b Statens vegvesen (15. oktober 2005). «Ny skiltforskrift». Nytt om vegnormalarbeidet Nr 12 – 15. oktober 2005 – 5. årgang. Arkivert fra originalen 5. april 2006. Besøkt 20. juli 2019. 
  77. ^ «Veivisningsskilt». Statens vegvesen. Besøkt 20. juli 2019. 
  78. ^ «Opplysningsskilt». Statens vegvesen. Besøkt 20. juli 2019. 
  79. ^ «Alle skiltene på E18 har blitt gule». www.pd.no (norsk). 2. desember 2008. Besøkt 20. juli 2019. 
  80. ^ «Why are road signs on highways / freeways / motorways green in some countries and blue in others? Are other colors used elsewhere? - Quora». www.quora.com. Besøkt 20. juli 2019. 
  81. ^ «Håndbok N302: Vegoppmerking – Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming». Statens vegvesen og Vegdirektoratet. 2015. s. 40. Besøkt 29. juni 2020. 
  82. ^ Tørrestad, Yngve (1. juni 2012). «Hva betyr den gule stripa på veien?». NRK. Besøkt 29. juni 2020. 
  83. ^ «Nå blir det mer gul veimerking». www.vg.no. Besøkt 29. juni 2020. 
  84. ^ «Vil male gule veistriper hvite». www.vg.no. Besøkt 29. juni 2020. 
  85. ^ a b «90 km på motorvei innføres». Aftenposten. 23. juli 1965. s. 1. 
  86. ^ May Synnøve Rogne, Film- og TV-anmelder Arve Henriksen, Journalist (18. januar 2019). «Åpner for økte fartsgrenser på norske veier». www.aftenposten.no (norsk). Arkivert fra originalen 16. september 2020. Besøkt 15. september 2020. «Det var i år 2000 at den øvre fartsgrense i Norge ble hevet fra 90 til 100 km/t, som en prøveordning på flerfelts motorveier med høy standard og lav ulykkesfrekvens. … Strekninger som kan være aktuelle for en hastighet på 120 km/t, er veier som i dag har 110 km/t: E6 nord for Gardermoen, E18 i Vestfold og Telemark, og på deler av E6 i Østfold.» 
  87. ^ Samferdselsdepartementet (13. juni 2014). «Nå åpner fartsgrense på 110 km/t». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  88. ^ «Kan bli 120-grense på norske veier». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 3. juli 2019. «Fram til år 2000 var 90 kilometer i timen høyeste tillatte hastighet på norske veier. Så ble øvre fartsgrense hevet til 100 kilometer i timen, før den igjen ble hevet til 110 kilometer i timen i 2014. […] Dette arbeidet ble igangsatt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mens Ketil Solvik-Olsen (Frp) fortsatt var samferdselsminister. Flere ganger i ulike sammenhenger har han ivret for å heve øvre fartsgrense til 120 kilometer i timen.» 
  89. ^ «Nye Veier vil øke fartsgrensen til 130 km/t». Veier24.no (norsk). 4. desember 2017. Besøkt 3. juli 2019. «Nye Veier AS vil vurdere effekten av en fartsgrense på 130 km/t på flere av de nye strekningene de skal bygge, skriver Agderposten.» 
  90. ^ Håkonseth, Gjermund (5. januar 2018). «Advarer mot 130 km/t på E18». NRK. Besøkt 3. juli 2019. «For vår del blir hastigheter opp mot 130 km/t for høye ut i fra menneskekroppens tåleevne hvis det skjer en ulykke, sier leder av Nullvisjonen i Lindesnesregionen, Bjørn Ivar Birkeland. […] – Trafikksikkerhetsmessig er det å gå i feil retning. Vi har eksempler fra Danmark som viser at ulykker på 130 km/t er mye mer alvorlige enn de på 110 km/t, sier Paal Ove Sodefjed i Trygg Trafikk 
  91. ^ «Vegkart». vegkart.atlas.vegvesen.no. Besøkt 26. september 2020. 
  92. ^ «Drammen motorvegbru». Store norske leksikon. 2. mars 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  93. ^ «Lys i tunnelene». Statens vegvesen. Besøkt 26. oktober 2020. 
  94. ^ «Timenes». OpenStreetMap. Besøkt 26. september 2020. 
  95. ^ «Tiller». OpenStreetMap. Besøkt 26. september 2020. 
  96. ^ «Askøyveien». OpenStreetMap. Besøkt 26. september 2020. 
  97. ^ «OpenStreetMap». OpenStreetMap. Besøkt 26. september 2020. 
  98. ^ http://www.norgeskart.no/ Bruk tjenesten Høydeprofile
  99. ^ «Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år | Torgeirs Tanker om Tilværelsen». Besøkt 23. juni 2020. 
  100. ^ «Sandvika-broen åpnet, trafikk-klar». Aftenposten. 21. november 1964. Besøkt 23. juni 2020. 
  101. ^ «50 år siden første E6-åpningen». www.rb.no (norsk). 16. november 2014. Besøkt 23. juni 2020. 
  102. ^ a b Kulturminnesøk. «Djupedalslinjen E6 Hvam–Karihaugen». kulturminnesok.no. Besøkt 23. juni 2020. 
  103. ^ a b «Ny motorvei-trase åpnet på Mosseveien». www.nb.no. Moss Avis. 1. oktober 1970. Besøkt 28. juni 2020. 
  104. ^ Kulturminnesøk. «E18 Lier - 74 SVV NVP». kulturminnesok.no. Besøkt 23. juni 2020. 
  105. ^ a b «Flaggene til topps i dag». Stavanger Aftenblad. 8. juli 1974. s. 1. 
  106. ^ «BySt003_488.tif | Åpning av motorvei, 9. juli 1974 | FotoWeb 8.0». www.stavangerbilder.no. Besøkt 13. juni 2020. 
  107. ^ Oslo kommune og Statens vegvesen (17. juli 1975). «Ny vei for bilister som kjører Strømsveien og Djupdalsveien». Aftenposten. s. 5. 
  108. ^ «Her er noen av de nye navnene». Aftenposten Aften. 3. januar 1984. s. 2. 
  109. ^ «Ny motorvei på Romerike». Aftenposten. 4. juli 1975. s. 15. 
  110. ^ Abbi Rui (25. september 1974). «Bilister til Kongsvinger får motorvei til Kløfta». www.nb.no/Nasjonalbiblioteket. Glåmdalen. s. 1. Besøkt 1. juli 2020. 
  111. ^ Terje Karlsson (3. desember 1993). «Farvel til flaskehals». www.nb.no/Nasjonalbiblioteket. Romerikes Blad. Besøkt 1. juli 2020. 
  112. ^ «Ny bit av motorvei mot Jessheim åpnet». Aftenposten. 10. september 1976. s. 4. 
  113. ^ «Slynger seg nordover». Aftenposten. 11. juli 1979. s. 2. 
  114. ^ «Motorvei til Forus». Stavanger Aftenblad. 12. desember 1978. s. 1 og 32. 
  115. ^ Bie, Elisabeth (26. juni 1996). «Fire felt til Forus». Stavanger Aftenblad. s. 2. 
  116. ^ «To nye kilometer motorvei ferdig – første stykke motorvei i Sandnes åpnet». Stavanger Aftenblad. 18. juni 1981. s. 10. 
  117. ^ Berentsen, Arvid (8. mai 1998). «Firefelts motorvei raskere enn planlagt». Stavanger Aftenblad. s. 4. 
  118. ^ Fosse, Dag-Henrik (29. juni 1984). «Fullt kjør i går». Stavanger Aftenblad. s. 1. 
  119. ^ «Fire felt fra Forus». Stavanger Aftenblad. 9. juli 1998. s. 27. 
  120. ^ a b «Motorvei på E6 åpnet av Himle». Aftenposten. 5. juli 1965. s. 3. 
  121. ^ Pihlstrøm, Odd (13. november 1986). «Nytt motorvei-jafs avlaster Sandnes». Stavanger Aftenblad. s. 3. 
  122. ^ Klippen, Viktor (15. juni 2010). «Kanskje mindre kø i dag?». Stavanger Aftenblad. s. 7. 
  123. ^ Rosenberg, Ulf-E. (17. august 1989). «E18 Sandved–Hove er ferdig». Stavanger Aftenblad. s. 25. 
  124. ^ «Se video: Endelig kan du kjøre i 90 over Kvelluren bru». www.aftenbladet.no. Besøkt 28. juni 2020. 
  125. ^ Byggeindustrien (4. mai 2018). «Full åpning av E18 Bommestad-Sky». Bygg.no - Byggeindustrien. Besøkt 3. juli 2019. 
  126. ^ «De 12 første nye E6-kilometere er nå åpnet». www.hamar-dagblad.no (norsk). 8. oktober 2019. Besøkt 22. juni 2020. 
  127. ^ Lillebo, Trond (17. juni 2020). «Bli med på 8 km rykende fersk firefelts veg». Hamar Arbeiderblad. Besøkt 22. juni 2020. 
  128. ^ «Nå er ny E6 åpnet helt fram til Brumunddal». www.oa.no (norsk). 24. juni 2020. Besøkt 28. juni 2020. 
  129. ^ Bergheim, Christian E. (29. juli 2020). «Smakebit før torsdagens åpning av motorvegen i Løten og Elverum: – Det er et visst vemod å være ferdig». Hamar Arbeiderblad. Besøkt 29. juli 2020. 
  130. ^ a b Amundsen, Bjørn Olav (19. oktober 2020). «Statsministeren åpner ny E6 gjennom Innlandet». Veier24.no (norsk). Besøkt 20. oktober 2020. 
  131. ^ «Om prosjektet – E39 Mandal Øst – Mandal By». Besøkt 3. august 2020. 
  132. ^ «Planarbeid komplett til Mandal | Nye Veier». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 3. august 2020. 
  133. ^ «Nytt kjøremønster ved Skeievatnet». Statens vegvesen. Besøkt 3. august 2020. 
  134. ^ NRK (24. oktober 2019). «Byggestart E6 Melhus-Kvål». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 3. august 2020. 
  135. ^ «E39 Kristiansand vest – Mandal øst». Nye Veier AS. Besøkt 3. august 2020. 
  136. ^ Brekkhus, Arve (1. september 2020). «Nå starter byggingen av E6 Ranheim - Værnes». Bygg.no - Byggeindustrien. Besøkt 2. september 2020. 
  137. ^ «Noen sannhetsord om den nye parsellen av Mosseveien». www.nb.no. Akershus Amtstidende. 9. oktober 1970. Besøkt 28. juni 2020.