Fartsendringsfelt
Fartsendringsfelt er en fellesbetegnelse for akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt i veikryss på motorveier og andre store veier. Fartsendringsfelt brukes på planskilte kryss for å lette på- og avkjøring fra én vei til en annen. Feltene gjør det mulig å forlate én vei og så tilpasse farten til fartsnivået på veien en kjører på. Dette forbedrer trafikkavviklingen og reduserer konflikter mellom trafikkstrømmene.[1] Fartsendringsfelt finnes imidlertid også i enkelte plankryss, men da uten på- og avkjøringsramper, siden slike ramper leder trafikken fra ett plan til et annet.[2]
Om feltene rediger
I Norge ble fartsendringsfelt tatt i bruk på planfrie kryss på de første motorveiene i 1960-årene. Fartsendringsfeltene består av to hovedtyper:
- Akselerasjonsfelt[3], påkjøringsfelt[4] eller fartsøkningsfelt[5] leder trafikk fra en sekundærvei og over på en hovedvei. Fra sekundærveien kjører trafikken først på en påkjøringsrampe som leder trafikken til samme plan som hovedveien. Når påkjøringsrampen er i samme plan som hovedveien, starter akselerasjonsfeltet.[6] Her kan trafikken øke hastigheten i samsvar med fartsnivået på hovedveien og deretter flette med hovedveitrafikken.
- Retardasjonsfelt, avkjøringsfelt eller fartsreduksjonsfelt leder trafikken fra en hovedvei og over på en sekundærvei. Først kjører trafikken over i retardasjonsfeltet som går over i en avkjøringsrampe som leder trafikken videre over på sekundærveien.[6] Feltet gjør det mulig å forlate en hovedvei uten å forstyrre trafikkflyten, og dermed tilpasse farten til fartsnivået på sekundærveien.
I Norge er det regler for utforming av fartsendringsfelt. Trafikk som kommer på et akselerasjonsfelt, skal kunne holde minst 50 km/t på en motortrafikkvei, og 70 km/t på en motorvei. På slutten av retardasjonsfeltet skal farten være maksimalt 50 km/t på motortrafikkvei og 70 km/t på motorvei.[6]
Det er også regler for feltskifte fra akselerasjonsfeltet og over til hovedveien. I feltet er det først en heltrukket hvit linje som er forbudt å passere. Linjen går deretter over til å bli en stripete linje. Her kan trafikk fra akselerasjonsfeltet krysse, men trafikken har vikeplikt for trafikk på hovedveien. Når den stripete linjen slutter, har trafikken i akselerasjonsfeltet og hovedveien gjensidig vikeplikt og skal flette.[7][8]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «1.9 Planskilte kryss». Trafikksikkerhetshåndboken. TØI. 13. juli 2003. Besøkt 23. juli 2020.
- ^ Nordahl, Rasmus S. (29. oktober 2018). «veikryss». Store norske leksikon. Besøkt 23. juli 2020.
- ^ «akselerasjonsfelt». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 23. juli 2020.
- ^ «påkjøringsfelt». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 23. juli 2020.
- ^ «fartsøkningsfelt». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 23. juli 2020.
- ^ a b c Statens vegvesen (2019). «Veg- og gateutforming». 60. Arkivert fra originalen 23. juli 2020. Besøkt 23. juli 2020.
- ^ «fletting – trafikk». Store norske leksikon. 20. februar 2018. Besøkt 23. juli 2020.
- ^ «Nyttige tips til bilførere». www.vegvesen.no. Arkivert fra originalen 5. mai 2021. Besøkt 23. juli 2020.