Åpne hovedmenyen

AutoPASS er et norsk system for elektronisk betaling av bompenger. Det eies av Statens vegvesen.[1]

Skiltet 792.30 angir "helautomatisk bomstasjon som passeres uten å stanse". I følge ny "mal for skilting i automatiske bomstasjoner (AB)" skal alle automatiske bomstasjoner være skiltet med dette symbolet, og den eneste skiltingen i forkant av bomstasjonen er "kr"-symbolet på veivisningsskilt på veier i retning bomstasjonen.[2]
"Kr"-symbolet 765 angir bomveg og vises på veivisningsskilt på veier i retning av en bomstasjon. Dette er det eneste skiltet i forkant av automatiske bomstasjoner, unntatt i byområder hvor et nytt 560-soneskilt er satt opp på bygrensene.[2]

Med AutoPASS kan man som bilist passere en bomstasjon med AutoPASS uten stopp. Systemet bruker elektroniske radiosendere og -mottakere som opererer på 5,8 GHz (MD5885). AutoPASS-brikkene ble tidligere levert av de norske selskapene Q-Free og Fenrits. Siden en anbudsrunde i 2013 ble brikkene levert av Kapsch og Norbit.[3] I 2016 kom det frem at Statens vegvesen har valgt Norbit og Q-Free som leverandører av Autopass-brikker de neste fire årene. Vegvesenet hadde åpnet for å inngå den nye rammeavtalen med inntil tre leverandører, men etter at anbudene var evaluert ble østerrikske Kapsch forkastet.[4]

Ifølge Nasjonal transportplan for 2002–2011 er målet et samordnet betalingssystem for transporttjenester. AutoPASS bærer med seg en rekke muligheter for framtida og arbeidet for å innføre AutoPASS på ferje og ved parkering er i gang. AutoPASS er med i EasyGo-samarbeidet.[5] Dette er et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Østerrike,[6] som muliggjør bruk av AutoPASS-brikken som betalingsmiddel i alle betalingsanlegg tilknyttet EasyGo i Skandinavia. På samme måte kan brukere av andre EasyGo-brikker (som BroBizz i Sverige og Danmark) passere i norske AutoPASS-felt uten å stoppe.[7]

Alle lyssignal i bomstasjoner ble fjernet 6. april 2019, som ett av flere tiltak i forbindelse med gjennomføringen av den pågående bompengereformen. Det blir heretter ikke satt opp lysstolper på nye anlegg, og opplysning om passering og priser fås via Min side.[8] Min side ble oppgradert den 27. februar 2018, og integrert med motorvognregisteret og sentralsystemet for bompengeinnkreving.[9] Tilgang til den nye selvbetjeningsløsningen ligger på AutoPASS' hjemmeside, og på de ulike bompengeselskapenes nettsider. For å logge inn benyttes ID-porten.[10]

Obligatorisk brikke for tunge kjøretøyRediger

I forskrift fastsatt 10. oktober 2014 kom påbud om obligatorisk brikke for alle kjøretøy over 3,5 tonn registrert på foretak, stat, fylkeskommune eller kommune, eller som på annen måte hovedsakelig benyttes i næringsvirksomhet i Norge. Ordningen gjelder for alle nevnte norske og utenlandske kjøretøy på hele det norske, offentlige vegnettet. Politi, Tollvesen og Statens vegvesen har kontrollmyndighet og vil kontrollere brikke langs vegen. Manglende brikke vil resultere i et gebyr på 8 000 NOK. Det øker til 12 000 NOK hvis gebyret ikke er betalt innen tre uker. Ved gjentakelse innen to år ilegges et gebyr på 16 000 NOK.[11]

AutoPASS for ferjeRediger

Det første ferjesambandet med AutoPASS var Flakk–Rørvik, der systemet ble innført 4. januar 2010,[12] og fra 1. januar 2017 benyttes AutoPASS også på fergesambandet Moss–Horten.[13] Det arbeides nå med å innføre AutoPASS på alle riksferjesamband.[14] Med AutoPASS tar man på ferjene betalt per kjøretøy, ikke per passasjer. Siden man ikke kan endre dette midt i avtaleperiodene med ferjeselskapene, vil innføringen av betaling med AutoPASS på ferjer derfor foregå over noe tid.[13]

Det var planlagt at AutoPASS skulle innføres på ferjer i løpet av 2018, og 1. januar 2019 var det oppstart av nytt nasjonalt billetteringskonsept for ferje, kalt "AutoPASS for ferje". Konseptet erstattet den gamle ordningen med nasjonalt "Ferjekort" (verdikort og storbrukerkort) og gjelder på de samme ferjesambandene som ferjekortet, i tillegg til ferjesambandet Flakk - Rørvik (som allerede brukte AutoPASS men fra denne datoen gikk over til den nasjonale ordningen). Det ble etablert en myk overgangsordning som gav mulighet til å betale med gamle verdikort og storbrukerkort en stund inn i 2019.[15] Fergesambandet Moss-Horten har fortsatt eget takstregulativ, hvor man kan oppnå 30% rabatt ved å inngå tilleggsavtale med Bastø Fosen.[16] Både Moss-Horten og den nasjonale AutoPASS for ferje ordningen driftes av Skyttel AS.[17]

Ferjestrekninger fylkeskommunene har ansvaret for vil også bli oppfordret til å ta i bruk AutoPASS-regulativet, men dette bestemmer fylkeskommunene selv.[18]

AutoPASS-regulativ for ferjetaksterRediger

Statens vegvesen innførte AutoPASS-regulativ som betalingsmiddel den 1. januar 2019. AutoPASS-regulativ for ferjetakster gjelder for alle riksvegferjesamband der AutoPASS-brikkebetaling er innført, unntatt ferjesambandet Moss-Horten som har eget takstregulativ. Staten vil kreve bruk av automatisk lengdemåling og innføring av AutoPASS-regulativet når det inngås nye kontrakter for ferjestrekningene.[18]

Trafikanter kan tegne rabattavtale, og man kan betale med AutoPASS-ferjekort eller AutoPASS-brikker på de ferjesambandene som har innført det.[19] Med gyldig AutoPASS-brikke uten rabattavtale gis det 10% rabatt på ferjer. Ved behov får kan man få tilsendt et AutoPASS-ferjekort til bruk på de sambandene som er omfattet av den nasjonale ferjekortordningen, hvor AutoPASS-brikkebetaling ikke er innført. For å oppnå rabatter kreves det forhåndsinnbetaling til AutoPASS-ferjekonto.[20][21]

AutoPASS-ferjekonto er en nettbasert selvbetjeningsløsning som håndterer alle ferjetransaksjoner, uavhengig av om det betales med brikke eller AutoPASS-ferjekort. Ved å betale inn et forskuddsbeløp, får man høyere rabatt ved overfart:

  • Privatkunder: 50% rabatt
  • Firmakunder: 40% rabatt[22]

Etter innføringen har det kommet frem at mange fergepassasjerer på samband som bruker AutoPASS-ferjekort klager på at kvitteringen som produseres på stedet ikke har med beløp. "Kvitteringen" er imidlertid ikke en kvittering, men et reisebevis. På grunn av at ferjekontoen er felles for ferjekort og eventuell tilknyttet AutoPASS-brikke ligger ikke saldoen ligger i selve kortet men i baksystemet. Det hadde dermed vært nødvendig med tilgang til systemet til enhver tid for å kunne skrive ut kvittering. Nettdekning er krevende mange steder, og de som trenger en ordentlig kvittering kan derfor skrive den ut ved å logge seg inn på nettsiden til Autopass for ferje i ettertid.[23]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Bompenger i Norge
  2. ^ a b «Ny mal for skilting i automatiske bomstasjoner (AB)». Vegdirektoratet. 2019. 
  3. ^ «Her er den nye bompengebrikken». Tu.no (norsk). Besøkt 16. januar 2018. 
  4. ^ Lynum, Sissel (21. oktober 2016). «Millionkontrakt til trøndersk elektronikkbedrift». adressa.no. Besøkt 16. januar 2018. 
  5. ^ «Dette må du huske med Autopass bombrikke». NAF. Besøkt 30. januar 2018. 
  6. ^ Enonic. «EasyGo - AutoPASS». www.autopass.no (norsk). Besøkt 30. januar 2018. 
  7. ^ Enonic. «Bruk AutoPASS-brikken i Skandinavia - AutoPASS». www.autopass.no (norsk). Besøkt 30. januar 2018. 
  8. ^ «Lysene slukkes 6. april 2019 - AutoPASS». www.autopass.no. Besøkt 6. april 2019. 
  9. ^ Enonic. «Ny Min side er lansert - AutoPASS». www.autopass.no (norsk). Besøkt 27. februar 2018. 
  10. ^ Enonic. «Ny selvbetjeningsløsning for deg som er AutoPASS-kunde - AutoPASS». www.autopass.no (norsk). Besøkt 21. februar 2018. 
  11. ^ Obligatorisk brikke for tunge kjøretøy, besøkt 8. januar 2015
  12. ^ «Automatisk betaling på Flakk–Rørvik» (PDF). AutoPASS/Statens vegvesen. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mai 2014. Besøkt 4. mai 2014. 
  13. ^ a b «Vil ha autopass på ferja». NRK.no. 25. mars 2014. Besøkt 4. mai 2014. 
  14. ^ Enonic. «Ferjer - AutoPASS». www.autopass.no (norsk). Besøkt 24. februar 2018. 
  15. ^ «Ferjekort.no». www.ferjekort.no. Arkivert fra originalen 19. desember 2018. Besøkt 18. desember 2018. 
  16. ^ «AutoPASS‐regulativ for riksvegferjesambandet Moss‐Horten 2018» (PDF). Bastø Fosen. 
  17. ^ «Spørsmål om bompengeprosjekter». skyttel.no. Besøkt 3. november 2019. 
  18. ^ a b «Gradvis innføring av nye ferjetakster | Bobilverden.no». Bobilverden.no. 25. mai 2017. Besøkt 24. februar 2018. 
  19. ^ «AutoPASS på (nesten) alle ferjer». tungt.no (norsk). Besøkt 2. mars 2018. 
  20. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2018. Besøkt 21. februar 2018. 
  21. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2018. Besøkt 21. februar 2018. 
  22. ^ «Spørsmål og svar». AutoPASS-ferje. Besøkt 28. februar 2019. 
  23. ^ ««Kvitteringer» som dette irriterer vettet av fergepassasjerene». NRK. 12. oktober 2019. Besøkt 13. oktober 2019. 

Eksterne lenkerRediger