Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv

UNESCO-liste som skal øke bevisstheten om levende kulturarv og oppmuntre til dialog som respekterer kulturelt mangfold

Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv er en UNESCO-liste som skal bidra til synliggjøring og verdsettelse av immateriell kultur, og stimulere til respekt for kulturelt mangfold. Dette er nedfelt i UNESCO-konvensjonen av 17. oktober 2003.[1] Statene som har sluttet seg til konvensjonen, kan foreslå nye innskrivninger på listen.[2]

Kart som markerer hvor man utøver tradisjoner og tradisjonskunnskap som er innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle verdensarv.

Den immaterielle kulturen er etter sin natur mindre synlig enn den materielle, men ble gjennom Unesco gjort til et spesielt hovedsatsingsområde. Over hele kloden forsvinner muntlige kulturtradisjoner fra menneskenes bevissthet.


  • 2016 – Nawrouz, Novruz, Nowrouz, Nowrouz, Nawrouz, Nauryz, Nooruz, Nowruz, Navruz, Nevruz, Nowruz eller Navruz, 21. mars er starten på et nytt år (Sammen med Aserbajdsjan, India, Iran, Irak, Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Pakistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Tyrkia)
  •  
    Sebiba
    2008 – Ahellil i Gourara-regionen (Polyfon musikk, poesi, dans og sanger)
  • 2012 – Riter og håndverk knyttet til bryllupstradisjonen i Tlemcen.[3]
  • 2013 – Den årlige pilgimsvandringen til  Sidi Abd el-Qader Ben Mohammeds mausoleum.[4]
  • 2013 – Imsad-musikk knyttet til tuaregene. (Sammen med Mali og Niger).[5]
  • 2014 – Sebiba-ritualer og -seremonier i Djanet-oasen.[6]
  • 2015 – Pilegrimsreisen til Sbuâ og mausoleet til Sidi El Hadj Belkacem.[7]
  • 2020 – Produksjon og bruk av couscous (sammen med Mauritania, Marokko og Tunisia)
  • 2015 – Ildfester til sommersolverv (Sammen med Spania og Frankrike)[8]
  • 2011 – Al Sadu, tradisjonelle veving
  • 2012 – Al-Taghrooda, tradisjonell beduin sang poesi. (Sammen med Oman)
  • 2015 – Al-Razfa, tradisjonell scenekunst
  • 2015 – Arabisk kaffe, et symbol på generøsitet (Sammen med Saudi-Arabia, Oman og Qatar)
  • 2015 – Majlis, samlingsplass (Sammen med Saudi-Arabia, Oman og Qatar)
  • 2017 – Al Azi, tradisjonell poesifremføring
 
Lavasj-brød fra Armenia.
 
Duduk-obo
  • 2005/2008 – Musikk til treoboen Duduk.[11]
  • 2010 – stenhuggerkunst, korssten (Khachkar).[12]
  • 2012 – fremførelsen av eposet David fra Sasun.[13]
  • 2014 – fremstilling av flatbrød (lavasj).[14]
  • 2017 – ringdansen Kochari.[15]
  • 2019 – Armensk bokstavkunst og dens kulturelle uttrykk
 
Bauls
  • 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis. (Sammen med Egypt, Irak, Jordan, Kuwait, Mauritania, Marokko, Oman, Palestina, Saudi-Arabia, Sudan, Tunisia, De forente arabiske emirater og Jemen)
  • 2021 – Fjiri er en musikalsk forestilling om den historiske perledykkingen i Bahrain
  • 2018 – Feiring til ære for Budslaŭ-ikonet til Vår Frue (Budslaŭ-fest)
 
Fra karneval i Binche
  • 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med  Guatemala, Honduras og Nicaragua)[41]
  • 2001 – Ritualene i Gelede: Maskedans, kunsthåndverk til Yoruba-nago-folket
  • 2005 – Maskedans for trommeslagere i Drametse
 
Llamerada-dansere i karnevalet i Oruro
  •  
    Zmijanje
    2014 – Zmijanje broderi
  • 2018 – Sanking av iva-gress i Ozren-fjellene
  • 2021 – Grasslåing konkurranse i Kupres
 
Capoeira
  •  
    Rituell dans fra Burundi
    2014 – Rituell dans med tromme
  •  
    Oksekjerre
    2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
  • 2021 – Inuit trommedans og sang
  •  
    Kamelløp
    2020 – Kamelløp. (Sammen med Oman)
  • 2021 – Falkoneri. (Sammen med Østerrike, Belgia, Kroatia, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Irland, Italia, Kasakhstan, Republikken Korea, Kirgisistan , Mongolia, Marokko, Nederland, Pakistan, Polen, Portugal, Qatar, Saudi-Arabia, Slovakia, Spania, Den arabiske syriske republikk)
  • 2021 – Al Aflaj, tradisjonelt vanningsystem
  • 2001 – Kulturområdet til «Den hellige ånds broderskap til congoene i Villa Mella»
  • 2005 – Cocoloenes dansedramatradisjoner
  • 2016 – Merengue, musikk og dans
  • 2019 – Bachata, musikk og dans
  • 2001 – Signalhornmusikken til Tagwana-området
  •  
    Leelo-sangertradisjonen
    2003 – Kulturområdet på Kihnu (rituelle og seremonielle tradisjoner, klær, musikk spill og håndverk)
  •  
    Professor Asmerom Legesse i Gadaa-klær.
    2013 – Minnefest for funnet av Kristi sanne hellige kors
  • 2015 – Fichee-Chambalaalla, nyttårsfestival for Sidama-folket
  • 2016 – Gadaa, et samfunssystem for oromoene i Etiopia og Nord-Kenya.[42]
  • 2019 – Etiopisk åpenbaring, festival
 
Prosesjons-drage i Tarascon
  • 2005 – Manndomsritualet «Kankurang»
  • 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Belize, Honduras og Nicaragua)[41]
  • 2005 – Rabinal Achí-balletten (maskedans, teater og musikk)
  • 2001 – Kulturområdet Sosso-Bala i Nyagassola (rituelt sted, hvor det hellige instrumentet «Sosso-Bala» oppbevares)

  Haiti

  Hellas

  Honduras

  • 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Guatemala, Belize og Nicaragua)[41]
 
Kutiyattam-teater
 
Wayang-dukke
 
En indonesisk Kris-dolk
  • 2003 – Maqam-musikken (klassisk sang og instrumentalkunst, oppstått etter arabisk, sentralasiatisk og ottomansk innflytelse)
  •  
    Norouz, dekket Haftsin-bord
    2009 – Norouz.[18]
  • 2010 – Tradisjonelle teppeveving i Fars
  • 2010 – Tradisjonelle teppeveving i Kashan
  • 2016 – Khidr Elias festligheter
  • 2019 – Gjestfrihet ovenfor pilegrimer under Arba'in
  • 2021 – Tradisjonelle håndverksferdigheter og kunst fra Al-Naoor
 
Siciliansk marionett
  • 2003 – Kulturarven knyttet til Maroons (etterkommere etter etniske grupper fra Afrika) i Moore Town
  • 2018 – Reggae musikk
 
Bunraku-figur
 
Kabuki-skuespiller som fiskerhandler
  • 2003 – Sanger fra Sanaa (med tilhørende seremonier og ritualer)
 
Beduin i Wadi Rum
  • 2003 – Kambodsjas kongelige ballett (Khmerfolkets klassiske dans)
  • 2005 – Sbek Thom, figurteater til Khmerfolket

2019 – Morna, tradisjonell musikkform med sang, poesi og dans

  •  
    Dombra
    2014 – Dombra Kuy, tradisjonell musikk
  • 2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage jurt. (Sammen med Kirgisistan)
  • 2015 – Aitysh/Aitys, improvisasjonskunst. (Sammen med Kirgisistan)
  • 2014 – fremstilling av flatbrød (lavasj, katyrma, jupka eller yufka)[23]
  • 2016 – Kuresi i Kasakhstan, bryting
  • 2018 – Tradisjonelle vår-festligheter med kasakhiske hester
  • 2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme (Sammen med Kirgisistan og Tyrkia)
  • 2021 – Tradisjonelle mattradisjoner med stedegne planter
  • 2003 – Kunstformer knyttet til Akyn, sanger og fortellertradisjon av episke dikt (fulgt med selvkomponert og improvisert musikk)
  • 2009 – Norouz.[18]
  • 2013 – Kirgisisk episk trilogi: Manas, Semetey, Seytek
  • 2014 – fremstilling av flatbrød (lavasj, katyrma, jupka eller yufka)[23]
  • 2019 – Ak-kalpak håndverk, hodeplagg for menn
  • 2021 – Nomadeleker, spill knyttet til nomadekulturen
 
Skuespiller i en Kunqu-opera
 
En Guqin-siter
  • 2005 – Urtiin Duu, et tradisjonelt mongolsk musikkinstrument, lignende på en langeleik
  • 2020 – Yeondeunghoe, lanternefestival
  • 2021 – Kongolesisk rumba (Sammen med Den demokratiske republikken Kongo)
  • 2003 – Den handlingsbårne kunnskapen knyttet til trehåndverket Zafimaniry
  • 2021 – Malagasy Kabary, den malagasiske oratoriske kunsten
  •  
    Silat
    2005 – Danseritualet «Gule Wamkulu» til Chewa-folket
 
Djemaa el Fna
 
De Dødes dag
  • 2021 – Kanoproduksjon og navigasjon
 
En mongolisk musiker som spiller på hestehårsfiolinen Morin Khuur
  • 2003 – Den tradisjonelle og åndelige musikken utført på den mongolske hestehårsfiolinen Morin Khuur
  • 2010 – Tradisjonell kunst fra Khöömei
  • 2010 – Naadam, tradisjonell festival
  • 2011 – Limbe fløytespill av folkesang, med sirkulær pust
  • 2013 – Mongolske Ger
  • 2014 – Knoke-bein skyting
  • 2017 – Den nomadiske livsstilen med tradisjonell praksis for å tilbe hellige stede
  • 2019 – Tradisjonell hestemelk Airag i Khokhuur
  • 2021 – Boka Navy er en tradisjonell maritim organisasjon grunnlagt i Kotor
  • 2015 – Oshiuthi shomagongo, marula fruktfestival
  • 2020 – Aixan/Gana/Ob#ANS TSI //Khasigu, forfedres musikalske lydkunnskaper og ferdigheter
  • 2001 – Corso, blomster og frukt parader med båter
  • 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Guatemala, Honduras og Belize)[41]
  • 2005 – Det satiriske dramaet «El Güegüense»
  •  
    Kwagh-hir maske
    2014 – Spøkefulle tradisjon
  • 2005 – Den palestinske fortellerformen «Hikaye»
  • 2021 – Kunsten å brodere
  • 2018 – Kulturell og rituell festlighet
  • 2020 – Corpus Christi festivalen er en religiøs festival som feirer Kristi kropp og blod
  • 2005 – Calus-tradisjonen innen spill, parodier, sang og dans
  • 2009 – Doina, sanger og melodier
  •  
    Horezu keramikk
    2012 – Horezu keramikk
  • 2013 – Colindat, en gruppe menn går rundt å synger i julen. (Sammen med Moldova)
  • 2015 – Dans av gutter og menn
  • 2016 – Tradisjonelt veggteppe håndverk. (Sammen med Moldova)
  • 2001 – Kulturområdet og den muntlige kulturen knyttet til Semeiskije (trosfellesskap i det sørøstlige Sibir)
  • 2005 – Det tyrkiske folket jakutenes helte-epos Olonkho
  • 2015 – Alardah Alnajdiyah, dans, tromming og poesi
  • 2016 – Almezmar, trommer og danser med pinner
  • 2020 – Tradisjonell veving av Al Sadu. (Sammen med Kuwait)
  •  
    Ceebu Jen
    2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis. (Sammen med Algerie, Bahrain, Egypt, Irak, Jordan, Kuwait, Libanon, Mauritania, Marokko, Oman, Palestina, Sudan, Tunisia, De forente arabiske emirater og Jemen)
  • 2003 – Ceebu Jën, en kulinarisk fiskerett fra Senegal
  • 2013 – Xooy, spådomsseremoni
  • 2003 – De muntlige tradisjonene knyttet til Aka-Pygméer (polyfone, eksperimentelle sanger)
 
Khon
  • 2021 – Falak tradisjonelle folkloremusikk
  • 2018 – Khon, maskert dansedrama
  • 2019 – Nuad Thai, tradisjonell thaimassasje
  • 2021 – Nora, dansedrama i det sørlige Thailand
  •  
    Lakalaka
    2003 – Dansene og talesangene Lakalaka (seremonielle danser, akkompagnert av polyfone sanger)
 
Dansende dervisjer knyttet til Dhikr i Mawlawiya-retningen
  • 2005 – Det tradisjonelle håndverket i klesproduksjonen
  • 2009 – Busó-festligheter i Mohács er en karnevalsskikk
  • 2012 – Matyó, tradisjonelt broderi
  •  
    Candombe
    2009 – Candombe, trommeorkestre som har gitt opphavet til musikalsk sjanger
  •  
    Dansende djevler
    2003 – Sandtegningene i Vanuatu, med kunstneriske og kommunikative funksjoner.
  •  
    Makishi-maskeraden
    2005 – Makishi-maskeraden (til feiring av avslutningen av Mukanda-opptaksritusen)
  • Mooba-dans fra den etniske gruppen Lenje i Central Province of Zambia
  • 2020 – Budima dans

2005 – Tais, tradisjonelt tekstil

Referanser

rediger
  1. ^ «Konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (UNESCO) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. mai 2023. 
  2. ^ «UNESCO - Browse the Lists of Intangible Cultural Heritage and the Register of good safeguarding practices». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 29. november 2022. 
  3. ^ «Rites and craftsmanship associated with the wedding costume tradition of Tlemcen - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  4. ^ «Annual pilgrimage to the mausoleum of Sidi ‘Abd el-Qader Ben Mohammed (Sidi Cheikh) - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  5. ^ «Practices and knowledge linked to the Imzad of the Tuareg communities of Algeria, Mali and Niger - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  6. ^ «Ritual and ceremonies of Sebeïba in the oasis of Djanet, Algeria - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  7. ^ «Sbuâ, annual pilgrimage to the zawiya of Sidi El Hadj Belkacem in Gourara - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  8. ^ «Summer solstice fire festivals in the Pyrenees - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  9. ^ «Tango - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  10. ^ «Filete porteño in Buenos Aires, a traditional painting technique - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  11. ^ «Duduk and its music - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  12. ^ «Armenian cross-stones art. Symbolism and craftsmanship of Khachkars - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  13. ^ «Performance of the Armenian epic of 'Daredevils of Sassoun' or 'David of Sassoun' - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  14. ^ «Lavash, the preparation, meaning and appearance of traditional bread as an expression of culture in Armenia - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  15. ^ «Kochari, traditional group dance - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  16. ^ «Azerbaijani Mugham - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  17. ^ «Art of Azerbaijani Ashiq - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  18. ^ a b c d e f g h i «Nawrouz, Novruz, Nowrouz, Nowrouz, Nawrouz, Nauryz, Nooruz, Nowruz, Navruz, Nevruz, Nowruz, Navruz - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  19. ^ «Traditional art of Azerbaijani carpet weaving in the Republic of Azerbaijan - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  20. ^ «Craftsmanship and performance art of the Tar, a long-necked string musical instrument - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  21. ^ «Traditional art and symbolism of Kelaghayi, making and wearing women’s silk headscarves - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  22. ^ «Copper craftsmanship of Lahij - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  23. ^ a b c d e «UNESCO - Flatbread making and sharing culture: Lavash, Katyrma, Jupka, Yufka». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 11. juli 2023. 
  24. ^ «Art of crafting and playing with Kamantcheh/Kamancha, a bowed string musical instrument - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  25. ^ «Dolma making and sharing tradition, a marker of cultural identity - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  26. ^ «Baul songs - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. desember 2017. 
  27. ^ «Traditional art of Jamdani weaving - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. desember 2017. 
  28. ^ «Mangal Shobhajatra on Pahela Baishakh - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. desember 2017. 
  29. ^ «Carnival of Binche - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  30. ^ «Processional giants and dragons in Belgium and France - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  31. ^ «Procession of the Holy Blood in Bruges - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  32. ^ «Houtem Jaarmarkt, annual winter fair and livestock market at Sint-Lievens-Houtem - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  33. ^ «Aalst carnival - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  34. ^ «Krakelingen and Tonnekensbrand, end-of-winter bread and fire feast at Geraardsbergen - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  35. ^ «Falknerei in Deutschland ist Immaterielles Kulturerbe der UNESCO | Deutsche UNESCO-Kommission». www.unesco.de (tysk). 1. desember 2016. Besøkt 17. juni 2023. 
  36. ^ a b «Falconry, a living human heritage - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  37. ^ «Leuven age set ritual repertoire - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  38. ^ a b «Marches of Entre-Sambre-et-Meuse - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  39. ^ «Shrimp fishing on horseback in Oostduinkerke - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  40. ^ «UNESCO - Beer culture in Belgium». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 11. juli 2023. 
  41. ^ a b c d «Language, dance and music of the Garifuna - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 27. desember 2017. 
  42. ^ «UNESCO - Gada system, an indigenous democratic socio-political system of the Oromo». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 18. juni 2023. 
  43. ^ UNESCO om maloyadansen
  44. ^ «UNESCO - Falconry, a living human heritage». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 17. juni 2023. 
  45. ^ UNESCOs begrunnelse om Akiu no Taue Odori
  46. ^ UNESCO om chakkirako
  47. ^ UNESCO om daimokutate
  48. ^ UNESCO om dianichido bugaku
  49. ^ UNESCO om gagaku
  50. ^ UNESCO om hayachine kagura
  51. ^ UNESCO om hitachi furyumono
  52. ^ UNESCO om koshikijima no toshidon
  53. ^ UNESCOs begrunnelse, ramieproduksjon
  54. ^ UNESCOs begrunnelse, Oku-noto no Aenokoto
  55. ^ UNESCOs begrunnelse, papirproduksjon i Iwami
  56. ^ UNESCOs begrunnelse, dans Hokkaido
  57. ^ UNESCOs begrunnelse flytende museer, Kyoto
  58. ^ «UNESCO - Timber rafting». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 25. september 2023. 
  59. ^ «Oselvar boat - reframing a traditional learning process of building and use to a modern context». UNESCO: Intangible Cultural Heritage. Besøkt 2. desember 2016. 
  60. ^ Heggheim, Sander (12. desember 2019). «Setesdals kulturtradisjon blir del av verdensarven». NRK. Besøkt 13. april 2021. 
  61. ^ Redacción EC (12. desember 2023). «El cebiche es declarado Patrimonio Cultural Inmaterial de la Humanidad por la Unesco». El Comercio (spansk). ISSN 1605-3052. Besøkt 12. desember 2023. 
  62. ^ «UNESCO - Timber rafting». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 25. september 2023. 
  63. ^ a b «UNESCO - Puppetry in Slovakia and Czechia». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 25. september 2023. 
  64. ^ «UNESCO - Škofja Loka passion play». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 21. september 2023. 
  65. ^ «UNESCO - Timber rafting». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 25. september 2023. 
  66. ^ «UNESCO - Slovácko Verbuňk, recruit dances». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. september 2023. 
  67. ^ «UNESCO - Ride of the Kings in the south-east of the Czech Republic». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. september 2023. 
  68. ^ «UNESCO - Blaudruck/Modrotisk/Kékfestés/Modrotlač, resist block printing and indigo dyeing in Europe». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. september 2023. 
  69. ^ «UNESCO - Handmade production of Christmas tree decorations from blown glass beads». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. september 2023. 
  70. ^ «UNESCO - Timber rafting». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 25. september 2023. 
  71. ^ UNESCO om Sohbetmøter
  72. ^ UNESCO om Sehmaseremonien
  73. ^ UNESCO om oljebryting
  74. ^ «Idea and practice of organizing shared interests in cooperatives - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  75. ^ «Neueinträge in die UNESCO-Listen des Immateriellen Kulturerbes 2017». Unesco.de (tysk). Arkivert fra originalen 7. desember 2017. Besøkt 23. desember 2017. 
  76. ^ «UNESCO - Timber rafting». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 25. september 2023. 
  77. ^ «UNESCO - Timber rafting». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 25. september 2023. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata