Benkestok

familie
(Omdirigert fra Benkestokk)

Benkestok (også kjent som Benkestokk, Benchestoch, Benkestoch med videre) var en norsk adelsslekt, kjent første gang i 1399. Slekten var en av få adelige familier i Norge som overlevde middelalderen. Etterkommere av adelsslekten er spredd over landet, men finnes særlig i Nordland.[1] Første gang en støter på Benkestokk-navnet er i Båhuslen. De hadde sitt hovedsete i Meløy i Nordland fra 1500-tallet.[2][3][4][5][6]

Slektsvåpenet til Benkestok er her tegnet og normalisert i nyere tid. Tegningen er fra fra Danmarks Adels Aarbog.

Flere Benkestokker hadde maktposisjoner fra middelalderen og fram til 1600-tallet. De var representert i det norske riksrådet og i regionale posisjoner som lensherrer, befalingsmenn og landeiere. Flere av dem markerte seg i viktige nasjonale hendelser, som deres kamp for å bevare den katolske tro i Norge under reformasjonen, og kongene de aktivt støttet frem.[7]

Første gang navnet ble brukt var i 1399. Den siste som brukte navnet Benkestokk bodde i Nordland midt på 1700-tallet.[8] Det er antatt at slekten døde ut agnatisk (i mannslinjen), men den har fortsatt en lang rekke kognatiske etterkommere, det vil si gjennom blanding av kvinne- og mannsledd. Enkelte familier har igjen valgt å ta i bruk etternavnet skrevet på ulike måter.[9][10][11][12][13][14]

Slektens gullsignet, Benkestok-ringen, har gått i arv i en gren av slekten i 13 generasjoner og 400 år. Ringen skal være eneste gjenværende eiendel fra slekten etter at eiendommen deres på Meløy gikk tapt i en brann i 1687. [15][16][17][18]

Wilhelmine Brandts Slægten Benkestok (1904) regnes som et sentralt verk om Benkestok-slekten.[19][20] En oppdatert artikkelsamling finnes i rapporten fra Benkestokk-seminaret, avholdt på Meløy i 1999.[21]

Utbredelse av adelsslektenRediger

Personer i slekten eide i gammel tid mye jordegods i Båhuslen, Herjedalen, Vestlandet, Nordland, Shetland og Færøyene.[22][23]

Fra 1550 eide slekten den adelige setegården Mel i Kvinnherad. Eierskapet ble videreført til døtrene til Kristin Benkestokk og adelsmannen Axel Gyntersberg. Benkestokk-slektens eierskap gikk tapt fra 1640.[24]

Flere av dem virket i offentlige embeter forskjellige steder i Norge. De etablerte seg i Bergen i 1430, i Sogn i 1500 og i Meløy, Nordland senere på 1500-tallet.[25][26]    

Slekten ble beskrevet som velstående i sin storhetstid.[27] Adelspersonene bodde i Båhuslen, i Luster i Sogn der Jordanger var setegård, i Bergen, Bjørnør, Stavanger, Nordmøre, Trondheim, Agder og Melø gård i Meløy,

Anetavler fra 1700-tallet viser til at Benkestokk-er også kan ha bodde i Ryfylke, der Talgje (Talgø) i Sjernarøyane og Haraldseid i Skjold kan ha vært setegårder, men det er ikke funnet samtidige kilder som bekrefter det. Etter våpenbøker fra 1600- og 1700-tallet giftet personer i Benkestok-slekten seg med personer i adelsslektene Smør, Galte og Kane. Våpenbøker er ikke regnet som pålitelige, så forbindelsene er usikre.[28]

Benkestok-slekten kan også ha slektsbånd til den norske adelsslekten Kruckow, da de kan ha giftet seg med hverandre på slutten av 1500-tallet.[29][30]

I 1920- og 1930-årene lagte Sixten Otto Brenner (1899 – 1971) slektsbøker. For å øke salget la han inn et passende antall berømte aner i slekten.[31] En av Brenners anetavle viser at Benkestokkslekten stammer fra de gamle norske kongene og svenske adelsfamilier.[32] Anetavlen og slektskapsforbindelsene er spekulasjoner.

Navnet BenkestokkRediger

Ifølge et sagn fikk slekten sitt adelsnavn etter en episode der en av slektens forfedre hadde berget kongens liv ved å gjemme ham for forfølgende fiender i en benkestokk, d.v.s. en uthulet trestokk som ellers normalt ble benyttet som sittebenk.[33][34] Denne fremstillingen kan ikke dokumenteres. Antakelig dreier det seg bare om et «våpensagn» eller navnesagn, der ettertiden dikter inn en forklaring på et navn og et våpenmotiv som en ikke kjenner opprinnelsen til. Dette er tilfelle ved mange slektsnavn og våpenskjold.

En annen teori om opphavet til etternavnet går ut på at navnet beskrev slektens mulige virksomhet innen skipsbygging og handelsferder. Denne virksomheten kan ha vært forklaringen på slektens fremgang på 1300-tallet. I signetringen til Trond II kan en observere en skrå bjelke, som ligner de skråbjelkene som ble brukt for å stabilisere skip med på land (i beddingen). Denne navneteorien fremkom i boken Lagmannsætta. Gard Toreson ætta fra Sør-Talgje i Rogaland av Sigleif Engen (1903-1989).[35]

Ifølge beretninger fra Benkestok-seminaret kan kongen som ble reddet av slektens stamfar ha vært kong Magnus Eriksson, som flyktet med hoffet sitt til Jamtland i 1349. En annen teori går ut på at den aktuelle kongen kan ha vært Håkon 6. som flyktet en gang på 1360-tallet. En tredje teori går ut på at slektens stamfar reddet sin herre Orm Øyvindson fra kongens menn. Øyvindson ble henrettet av kong Magnus Eriksson for majestetsfornærmelse.[25]  

Ettersom det finnes et mangfold av skrivemåter av slektsnavnet kan ingen staveform gjøres krav på å være riktigere enn andre. Slektsnavnet har blitt skrevet som Benkestok, Benkestokk, Benchestoch, Benkestoch og Benchiestoc.[25][36][37][38]

Slektens medlemmer omtales i flertall som de Benkestokker. Denne navneskikken finnes i skriftlige kilder fra 1570, 1599 og 1619. [39]

Etter offisielle tall fra SSB er det ti i Norge som har Benkestok som etternavn/mellomnavn. De andre navnevariantene har færre enn fire eller ingen navnebærere.[40] Benkestokk er i nyere tid også brukt som mellomnavn. Et eksempel for dette var den canadiske diplomaten Erik Benkestock Wang.[41]

VåpenskjoldRediger

 
Normalisert tegning fra ca. 1650 av Benkestoks slektsvåpen, angivelig for Torleif Benkestok, i den danske adelsdamen Birgitte Knudsdatter Seeblads norske våpenbok, kopiert i 1907.

Benkestokks slektsvåpen er beskrevet av Hallvard Trætteberg som: [42]: «Kløvd, 1. i blå bunn en halv sølv lilje på kløvningen, 2. skrådelt av sølv og blått». Skrådelingen gjengis noen ganger som en skråbjelke, som kan minne litt om en flat stokk, muligens da utført for å vise til slektsnavnet, og dermed gjøre dette til et såkalt talende våpen. Både liljer og skrådelinger er det imidlertid mange av i norske og utenlandske våpenskjold fra middelalderen og nyere tid. På øverste skjoldkant er det en hjelm med hjelmklede. På hjelmen er det som hjelmtegn to vesselhorn vekselvis delte av sølv og blått.[43]

Benkestokk-våpenet er siden faglig vurdert av Anders Bjønnes.[44]

Våpenskjoldet var et av mange forslag til Meløys kommunevåpen. [45]

Sentrale adelspersonerRediger

Tord Benkestok i Strand - slektens stamfar?Rediger

Den første som brukte navnet Benkestokk er Tord Benkestok. Han er nevnt i 1399 i Oslobiskopen Eystein Aslaksons jordebok over kirkelig eiendom i Oslo bispedømme.[46] Tore Vigerust[47] mente at Tord Benkestokk kunne ha vært i Orm Øyvindsons tjeneste.

Som motytelse for sin tjeneste under Orm fikk Benkestok gården Strand. Benkestok var også kirkeverge ved siden av sin tjeneste, og fikk sin biintekt herfra.[25]

Orm Øyvindson var på 1320- og 30-tallet høvedsmann på kongsfestningen Dyngehus. Forvaltingen av slike festningsverk var en naturlig oppgave for en herremanns sveiner, og denne yrkesveien kan ha vært starten for de Benkestokkers virksomhet og historie. Som en uadelig stormannstjener ble Benkestok trukket inn i adelige miljøer i Båhuslen.[25]

Strand ligger i Forshelle (nå Forshälla) sokn, 11 km sørsørvest for Uddevalla i det som var det gamle norske landskapet Båhuslen. Gården ligger ved kysten ved Svanesundet (Svanehals, nå Havstens fjord, Brunnefjälls kile og Halsefjorden) mellom fastlandet og Orust.[47]

Henrik BenkestokkRediger

I en versjon av Absalon Pedersson Beyers Norges Beskrivelse opplyses det at Henrik Benkestokk var ridder under kong Erik av Pommern (1405–1440). Noe mer vet vi ikke om ham. Riddere var viktige politiske aktører i samtiden, og når han ikke er omtalt i samtidige kilder er det mest trolig en sagnperson.

Jon Tordsson BenkestokRediger

Jon Tordsson Benkestok er den første i slekten som fant veien til Norges største og viktigste kjøpstad, Bergen. Han var i 1435 lagrettemann i Bergen.[48]

Trond Tordsson BenkestokRediger

Trond Tordsson Benkestok var medlem av det norske riksrådet første gang 4. juli 1440.[49] Riksrådet skrev da at om de ikke snart får råd og hjelp fra kongen, vil de si opp troskapen til ham. 22. august 1440[50] var riksrådet igjen samlet i Oslo. Mellom dem var væpneren Trond Benkestokk. De sa da opp troskapen til kong Erik (av Pommern).

4. desember 1444[51] deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, fem geistlige og sju verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer seks og tituleres væpner. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, idet kun det indre Østlandet, Nordlandene og Island mangler. Sannsynligvis har Trond representert høvedsmannen på Båhus festning, som mangler og ellers ville ha vært selvskreven.

Han nevnes ikke igjen som riksråd, og trolig er han død ikke lenge etter.[52]

Trond BenkestokkRediger

I 1472 var Trond Benkestokk væbner og vitne i en arvesak i Bergen.[53] 2. juni 1473[54] får vi vite at Trond Benkestokk og Vår Frue kirke sammen eide i bygården Galgen i Bergen. 7. september 1497[55] stevnet Åse Nilsdatter Vår Frue kirke for 20 mark for Vesle Galgen. Tore Vigerust[56] mente at Åse Nilsdatter kunne ha vært enka til Trond Benkestokk.

Anders BenkestokkRediger

2. oktober 1480 var Anders Benkestok student ved Universitetet i Rostock.[57][58] 19. februar 1499[59] innvilget pave Alexander 6. en søknad fra Anders Benkestokk, prest i Bjørnør, som tidligere har fått dispensasjon fra manglene ved sin fødsel, om at han skal ha adgang til å forene flere kirkelige embeter. Manglene ved hans fødsel viser nok til at foreldrene ikke var gift. Hvor lenge han var prest i Bjørnør vet vi ikke.[60]

Benkestok skal ifølge kildene ha vært kirkeverge ved Nidaros domkirke og ved stiftsgodset i Gauldal. Han kan også ha vært kannik ved Nidaros domkirke.[25][61]

Torleif Benkestokk og Adelus Eriksdatter (Kruckow?)Rediger

18. april 1502[62] ble Torleif Benkestok stevnet for landskyld i to tun i Røneid i Luster. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru, som da trolig var fra Sogn, men tapte saken. I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi i Luster til sin slektning hustru Adelus Eriksdatter.[63] Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestokk-ættens odelsrett til Høgi. Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok, og var i såfall enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitafium - i Brønnøy kirke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har etter den samme anetavlen hørt til Smør-familien.[64] Henning Sollied[65] mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Jordegodset som Benkestokk-ene senere eide i Sogn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans.

I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en Torleif Benkestok til «Talgø».[66] I Trond Teistes aner omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland.[67] Talgø er nok det samme som Talgje i Finnøy kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført til Talgø, uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1[68] hørte Torleif Benkestokk til på «Langøen» – Langøy. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningene. Sollied skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust[69] skriver at eierne av Talgje var Olav Nilsson fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om at Torleif bodde på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451[70] var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje – så det kan være at han bodde på en av de andre gardene. Tore Vigerust[56] mente at han bodde på Jordanger i Luster.[trenger referanse]

Trond Torleivsson BenkestokRediger

 
Seglmerket til Trond Benkestokk 14. juli 1534 med et delt skjold med en halv lilje fast på delingen i første felt, og en skråstilt linje, som kan være en bjelke i andre felt. Som hjelmtegn er to vesselhorn.
Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.
Foto: Arne Kvitrud i 1996

Trond Torleivsson Benkestok var trolig født omkring 1490 og døde 1558 i Bergen). I 1523–1525[71] dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland. Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[72] Det er også trolig at han bodde på Jordanger.[73]

Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.[74]

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og Trond Benkestokk gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Trond Benkestokk politisk sterkt etterpå.[75] Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14. juli 1534[76] ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner.

Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og «Røddhen».[77] Trond er på dette tidspunktet flyttet til Nordland. I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[78] I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.[79] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestokk som «riddermenntsmenn» (lavadelsmenn).[80] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[81]

Inger Ottesdotter Rømer stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?).[80] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken. Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[82] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[83] 27. november 1569 døde hans enke fru Anna.[84]

Adelus Trondsdatter BenkestokkRediger

20. september 1540 ga jomfru Magdalena Olsdatter (Bagge) til Hatteberg (dagens Rosendal) garden Hananger til Adelus Trondsdatter Benkestokk.[85] Adelus var hennes slektninger på hennes morsside.[86][87]

4. mai 1562 opplyser Absalon Pederson Beyer at Kristoffer Eriksen (Kruckow) var Trond Benkestoks svoger.[88] Han var med stor sannsynlighet gift med Adelus Trondsdatter Benkestokk. Han var befalingsmann på Stensvikholm, og døde i 1563.[89]

6. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok.[90] Søstrene Adelis og Kristin Benkestokk fikk en del av Smørsgarden og en tomt på Stranden i Bergen, videre eiendommer i Sunnhordland, Fjellberg, Stord, Skånevik, Strandebarm, Egersund, Karmsund, samt i Fjerde.

18. juli 1604 omtales Adelus Benkestokk siste gang,[91] og er nok død ikke lenge etter.

Jon Trondson BenkestokRediger

Jon Trondson Benkestok (født omkring 1530[trenger referanse] og død omkring 1593[trenger referanse]) var med da Kong Christian IV lot seg hylle av den norske adelen på Akershus festning i 1591. Han undertegnet hyllingsdokumentet med familiens segl.[trenger referanse]

10.7.1591 solgte Jon Trondson Benkestokk på sine brorbarns vegne Ytre Skagen i Stavanger (Skagen 28) med hage til Kristen Trane, som fri eiendom. Trolig eide broren Tord Trondson Benkestokk gården til han døde i 1587.[92]

På grunn av Jon Benkestoks ekteskap med en såkalt ufri kvinne, Birgitte Nilsdotter,[trenger referanse] ble deres barn ikke regnet som adelige.[trenger referanse]

Tord Trondson Benkestokk til JorangerRediger

Tord Benkestok skrev seg til Joranger i Luster, som var hans setegård. 6. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok. Tord Benkestok arver sammen med Jon Benkestokk en grunn på Stranden i Bergen, videre Smørsgarden i Bergen, og deler av en rekke eiendommer i Sogn og Hardanger.[93]

13. oktober 1572 ble det framlagt et brev for domkapitlet i Stavanger beseglet av Tord Benkestok, om en farskapssak, der Kirstine Hansdatter skulle ha vært utro med Tord Benkestokk.[94] Fra 1573 var Tord Benkestokk fogd over Jæren og Dalane. Han hadde bosted på garden Orre på Jæren og hadde bodd der i lang tid.[95] I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane. Den har i dag har adressen Skagen 34.[96] Han har trolig også eid Skagen 28 i Stavanger - Ytre Skagen, til han døde.[97]

I 1578–1579 hadde Tord Benkestok forlening med Salten len.[98] Han skrev seg 19.6.1581 som Tord Benkestokk til Alfarnes.[99] I 1582 (Bjønnes, 1999, side 51) var Tord Benkestokk i Oslo for å hylle prins Kristian. Han undertegnet da hyllingsdokumentet.[100] 3. august 1583 fikk Tord Benkestokk for sin tjeneste som lagmann forleningsbrev på Steigen.[101]

Tord Benkestokk døde en gang mellom 29. mai 1587 og 13. september 1587.[102]

Brynhild Trondsdatter Benkestokk og Erik HansenRediger

25-27. august 1565 giftet Brynhild Benkestokk seg med Erik Hansson.[103] 12. september 1567 døde fru Brynhild Benkestokk på Nordmøre. Hun var gift med Erik Hansson, som var fogd på Nordmøre.[104][105][106]

6. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok. Erik Hansson arvet på hans avdøde hustrus vegne - Brynnell Benkestokk, - en grunn i Bergen, og eiendommer i Nordhordland, Sunnfjord, Sunnmøre, Ørsta, Harnan, Borgen, Sykkylven og Lofoten.[90]

Anna Torsdatter Benkestokk og Jon Kristenson GranRediger

18. mars 1606 var Anne Benkestokk gift med Jon Kristenson Gran. Anne Benkestokk hadde vært utro med skolemesteren Søren Pederson i Stavanger. 7. mai 1606 (Brandrud, 1901, side 157) var samme sak oppe igjen i Domkapitlet og de ble skilt. Anne var på vei med en annens barn. Søren Pederson nektet.[107] 17. januar 1601[108] møter mester Jon Gran i domkapitlet i Stavanger på vegne av Annes søster Adelus Benkestokk, og han har nok vært gift med Anne på dette tidspunktet. Jon Kristenson Gran var bartskjærer i Stavanger.[109]

Kristin Benkestokk og Aksel GyntersbergRediger

 
Våpenskjoldet til Kristine Benkestokk fra Brønnøy kirke fra 1572. I første felt er det en litt forkrøblet, halv lilje fast på delingen.
Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 26, omslag Gyntelberg.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

19. august 1565 omtales fru Kirsten Benkestokk for første gang.[110] Hun var gift med Aksel Gyntersberg.[111]

I 1569 var Aksel Gyntersberg og Adelus Benkestokk eiere av Meløy i Helgeland.[112]

66. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok.[90] Adelis og Kristin Benkestokk fikk en del av Smørsgarden og en tomt på Stranden i Bergen, videre eiendommer i Sunnhordland, Fjellberg, Stord, Skånevik, Strandebarm, Egersund, Karmsund, samt i Fjerde.

21.2.1572 døde Kristine Benkestokk i barselseng. Hun ble gravlagt i Brønnøysund.[113] I 1588 døde Aksel Gyntersberg. Han skrev seg vekselvis til Snellsund (på ukjent sted) og Mel i Kvinnherad.[114]

Brynhild Tordsdatter Benkestokk og Hans Olavson TeisteRediger

 
Våpenskjoldet til Brynhild Benkestokk fra anetavlen med våpenskjold etter Trond Teiste og Pernille Rytter fra ca. 1660. Våpenskjoldet er markert i sølv (uskravert) og blått (vannrette streker). I første felt er det en halv lilje fast på delingen. Felt to er skrådelt . Som hjelmtegn er det to vesselhorn delt i vekselvise farger.
Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 38.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Hans Olavson Teiste[115] var i 1598 og 1604 fogd på Lista. Han bodde på Hananger i Vanse. I 1606 var Hans Teiste fogd i Hardanger og i 1607 igjen fogd på Lista. De bodde da på Lunde, som de hadde arvet etter Adelus Benkestokk. I 1623[116] var Brynhild Benkestokk enke.

Adelus Benkestokk og Henrik Jørgenson StaurRediger

 
Våpenskjoldet til Adelus Benkestokk fra anetavlen med våpenskjold etter Maren Jørgensdatter (Staur) 1685. Det er et uvanlig våpenskjold for Benkestokkene, da det er speilvendt i forhold til det som er vanlig. Første felt er delt med en skråstilt linje og den ene halvdelen er skravert. I andre felt er det en halv lilje fast på delingen. Som hjelmtegn er det to vesselhorn.
Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 37.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Adelus Andersdatter Benkestokk var i henhold til anetavlen til Maren Jørgensdatter Staur fra omkring 1685, datter til Anders Fartegnson Benkestokk til Meløy og datteren til Peder Gran på Meløy.[117] Anders Benkestokk er ikke kjent fra samtidige kilder.[118]

Henrik Jørgenson Staur var en adelsmann som hadde Bremsnes som setegård.[119] Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim 27. juli 1589, og i tillegg lagmann over Jemtland 6. desember 1599.[120] Han er omtalt som død 22. juni 1609.[121]

Ikke-adelig etterslektRediger

Etterslekt i NordlandRediger

Mange i Nordland er etterkommere av Benkestok-slekten.[122] [123] [124] [125] [126] [127] [128] [129] [130] Mange av slektstavlene som viser etterkommere på 1600-tallet, er basert på gjettinger fra en periode med lite kilder.

Jon Benkestokk og Birgitte Nilsdatter hadde sju barn og stor etterslekt.[trenger referanse]

Trond Benkestokk hadde datteren Ermegård Benkestokk (død 1696) med etterkommere.[trenger referanse]

Johan Benkestokk hadde datteren Anna Benkestokk, som var gift.[trenger referanse]

Jon Benkestokk på Justad i Lofoten er kjent fra 1647.[131]

Christopher Benkestokk hadde kanskje to sønner: Jens Christophersen Benkestokk (død etter 1665) og Anders Benkestokk (død 1672 i Trondheim).[trenger referanse] De to brødrene var de siste kjente mannlige etterkommere av adelsslekten som brukte Benkestokk-navnet.[132]

Gunder Amundsen Benkestokk var sønn av Ermegård Benkestokks datter Magdalena Jonsdatter.[133] Han dro i 1753 til København for å oppnå adelskap som nær etterkommer av den gamle adelsslekten. Forsøket mislyktes.[134]

En annen kognatisk etterkommer, Jon Gundersen Benkestokk, brukte i 1756 Benkestokk-navnet.[135]

Etterslekt i SognRediger

De typiske Benkestokk-navnene Tord og Trond var i bruk i Sogn på 1500-tallet. I Luster finner vi Trond brukt i 1563 på Frakstu, Tord på Jordanger i 1597 og senere flere ganger Trond på Jordanger. I 1621 møter vi også ei Adelus på Jordanger. Det kan være at disse også hører til Benkestokk-familien, men vi mangler kilder til å bekrefte dette.[136]

Etterslekt i StavangerRediger

Anna Tordsdatter Benkestokk hadde etterslekt i sitt ekteskap med Jon Kristensen Gran.[137]

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  • Achen, S. T.: Danske adelsvåbener, København 1973
  • Bjønnes, Anders: «Våpenskjold og annen heraldikk tilknyttet Benkestokk-slekten», Benkestokkseminaret, Meløy 14.-15. august 1999.
  • Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 220 (Jon Benkestoks segl)
  • Brandt, Wilhelmine : Slægten Benkestok (faksimileutg. 1997), Damms antikvariat, Oslo. ISBN 82-90438-07-9 ib. Sidetall: 332. Originalutgave: Christiania 1904.
  • Bull, Edvard: Bergen og hanseatene, noen oplysninger fra nordtyske arkiver, Bergens historiske forenings skrifter, nr 33, 1927.
  • Christiansen, Per Reidar: «Var Tord Benkestokks ektefelle av Tjøtta-ætt eller en «Skjolderbånd til Bro»?», Genealogen, nummer 2, Oslo 2002.
  • Danmarks Adels Aarbog, København 1887.
  • Danske Magazin: «Trond Benkestoks Seigl, med et hans Brev skrevet imod 1540», Danske Magazin, 72. hefte, København 1751, side 353–356.
  • Espeland Anton: «Brynhilde Benkestok og Adelsslægten «Skjolderbånd»», Personalhistorisk Tidsskrift, 9de rekke bind III, 51te årgang, København 1930.
  • Kvitrud, Arne: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400–1599, Stavanger 2004.
  • Kvitrud Arne: Luster etter den store mannedauden, Stavanger 1998.
  • Løberg Lars: «Benkestokkenes tap av adelsskapet», Benkestokkseminaret, Meløy 14.-15. august 1999.
  • Munthe af Morgenstierne O. v.: «Brynhilde Benkestok’s Moder og Adelsslægten «Skjolderbaand»», Personalhistorisk tidsskrift, rekke 9 bind I, 49de årgang, København 1928.
  • Nissen, Harald og Bratberg, Terje: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
  • Setsaas,Johan Marius: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
  • Sollied Henning: "Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkest"ok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind III, Oslo 1932.
  • Storck, H.: Dansk Vaabenbog, København 1910
  • Thiset, A. og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
  • Thomle, Erik Andreas: «Hvis datter var Fru Brynhild Benkestok til Lunde og hvis Søn hendes angivelige Fader Trond Benkestok til Hananger?» Personalhistorisk Tidsskrift, 1889.
  • Thomle, Erik Andreas: «Nogle Oplysninger om den adelige Familie» Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1896.
  • Thomle, Erik Andreas: «Litt om den gamle norske adelsslægt Benkestok», Personalhistorisk Tidsskrift, 1933.
  • Thomle, Erik Andreas: «Lidt om familien Benkestok», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind IV, Oslo 1934.
  • Trætteberg, Hallvard: Norges våbenmerker – Norske by- og adelsvåben, hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag AS, Oslo 1933.
  • Vigerust, Tore Hermundsson: «De Benkestokkers historie ca. 1350–1550»,Benkestokk-seminaret 14.-15. august 1999 Meløy, Oslo 1999.

ReferanserRediger

  1. ^ «Benkestok». Store norske leksikon. 26. juni 2020. Besøkt 6. juni 2021. 
  2. ^ «Notable Norwegians: The Benkestok family». The Norwegian American (engelsk). 6. september 2017. Besøkt 7. juni 2021. 
  3. ^ «Kulturminner i Meløy». www.meloy.kommune.no. Besøkt 7. juni 2021. 
  4. ^ «Norske slott og herregårder: Nord-Norge, Meløy». oddso.nvg.org. Besøkt 7. juni 2021. 
  5. ^ «Benkestokkætten». Nordlandsposten. 31.01.1936. s. 2. 
  6. ^ «Meløy kirke feirer hundre års jubileum». Nordlands Framtid. 18. august 1967. 
  7. ^ «Adelsfolk frå Benkestok-ætta på Jordanger - Allkunne». www.allkunne.no (norsk). Besøkt 6. desember 2020. 
  8. ^ Skifte etter Maren Marie Gundersdatter Benkestok, matrone, Lien i Bodø. Skiftet åpnet 23/9-1767. Intern skiftenr: 14163 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=18046&sok=benkestok&nr=40&antinnlegg=32&startnr=&antall=&spraak=#anker Arkivert 24. november 2015 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Benkestokk - 1881 Gir deg treff på Benkestokk». www.1881.no (norsk). Besøkt 5. februar 2021. 
  10. ^ «Elisa Benkestok Ellingsen (1894 - 1968)». www.servanhomme.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  11. ^ «Kristian Rasmus Benkestock Thesen f. 09 Apr 1876 Bergen, Hordaland d. 1931». www.sveaas.net. Besøkt 7. juni 2021. 
  12. ^ Helgebø, Grete (25. august 2016). «Var med å åpne barneby i Malawi». Arendals Tidende. Besøkt 7. juni 2021. 
  13. ^ Håkon, Fottland. «Doktorgrader ved UiT | UiT». uit.no. Besøkt 7. juni 2021. 
  14. ^ «Arne Erasmus Benkestok Schulz». 
  15. ^ Sande, Asbjørg (10. juni 2005). «Vil bruke ARVERINGEN til hjelp for andre». Helgelendingen (norsk). Besøkt 7. juni 2021. 
  16. ^ «Bilder: Benkestok ringen er Norges eldste bevarte gullsignet». www.eblix.net. Besøkt 7. juni 2021. 
  17. ^ Hazeland, Arnold J. (1965). Meløy på Helgeland: Benkestok-ene og deres eterslekt i Meløy (norsk). Meløy kommune. 
  18. ^ «Horda-Kåre & eftf». Fjeldskaar.info. 9. mai 2015. Besøkt 9. juni 2021. 
  19. ^ «Benkestokk-seminaret (rapport) – Slektshistoriewiki». www.genealogi.no. Besøkt 9. juni 2021. 
  20. ^ «Benkestok – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 1. januar 2022. 
  21. ^ Tore H. Vigerust: Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999, utgitt 1999.
  22. ^ «Benkestokk og Færøyane». groups.google.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  23. ^ Sæter, Ivar (1928). Adelen i Norge. Oslo: Grøndahl. s. 15. 
  24. ^ Bratberg, Terje (30. april 2020). «Mel». Store norske leksikon. Besøkt 2. september 2021. 
  25. ^ a b c d e f «Benkestokk-seminaret : Meløy 14-15 august 1999 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. desember 2020. 
  26. ^ Tang, Per (1950). Nokre kjende slekter i Sogn og frå Sogn. Ingvald Husabø Prenteverk. s. 14. 
  27. ^ Knutsen, Nils Magne (29. september 2014). «Erik Schønnebøl». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 5. desember 2020. 
  28. ^ Tore Vigerust ...
  29. ^ «Adelsfolk frå Benkestok-ætta på Jordanger - Allkunne». www.allkunne.no (norsk). Besøkt 5. desember 2020. 
  30. ^ Angell, Peder Brock (1958). Helgelandske beskrivelser fra 1700-tallet. s. 75. 
  31. ^ https://da.wikipedia.org/wiki/Sixten_Otto_Brenner
  32. ^ Fjellstad, Gerd (1996). Fra adel til bumenn. G. Fjellstad. s. 35–61. ISBN 8299390400. 
  33. ^ Brandt, 1904
  34. ^ Torp, Arne (2018). «Dansketida: Fra mellomnorsk til 1814». Etternavna våre: Fra Astrup til Åstorp. Bergen: Vigmostad Bjørke. s. 57. 
  35. ^ Engen, Sigleif (1985). Lagmannsætta. Gard Toreson ætta fra Sør-Talgje i Rogaland. Stavanger: Forsand kommune. s. 45. 
  36. ^ «Family tree of Birgit Andersdatter». Geneanet (engelsk). Besøkt 7. juni 2021. 
  37. ^ Gård og grend i Meløy (norsk). Meløy kommune. 1981. ISBN 978-82-90030-02-0. 
  38. ^ Eriksen, A. E. (1868). Norsk Laesebog, udgiven of A. E. Eriksen og P. A. Paulsen (dansk). Fabritius. 
  39. ^ «Benkestokk-seminaret : Meløy 14-15 august 1999 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. desember 2020. 
  40. ^ «Navn». SSB. Besøkt 30. desember 2021. 
  41. ^ Et annet eksempel er distriktslegen Thor Benkestok Hegbom (1899-1979).
  42. ^ Trætteberg, 1933
  43. ^ Trætteberg, Hallvard (1933). Norske by- og adelsvåben. Oslo. s. 38. 
  44. ^ Bjønnes, 1999.
  45. ^ Pedersen, Bjørn Tore (21. oktober 2015). «Dette betyr Meløy sitt kommunevåpen». NRK. Besøkt 7. juni 2021. 
  46. ^ Huitfeldt H J (utg.): Biskop Eysteins jordebog (den røde bog), fortegnelse over det geistlige gods i Oslo bispedøme omkring år 1400, Christiania, 1879, side 535 og 537
  47. ^ a b Vigerust, 1999, side 10
  48. ^ Diplomatarium Norvegicum (DN), bind I, nr 750 (DN I nr 750)
  49. ^ Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen række, 1388–1604, Christiania, 1912, side 189–191
  50. ^ Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen række, 1388–1604, Christiania, 1912, side 188
  51. ^ DN VIII nr 324
  52. ^ Vigerust, 1999, side 14
  53. ^ DN II nr 886
  54. ^ Bull, Bergens historiske forenings skrifter, 1927, side 173–174 og i utdrag hos Vigerust, 1997, side 40
  55. ^ Bull, 1927, side 174
  56. ^ a b Vigerust, 1999, side 16
  57. ^ Lange A Chr: Matrikel over Norske Studerende ved Rostock Universitet, 1419–1690, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852, side 79
  58. ^ Se immatrikulering av Anders Benkestok i Rostocker Matrikelportal
  59. ^ DN XVII nr 771, jamfør DN XVII nr 772
  60. ^ Kolsrud, Oluf (1914). Olavskyrkja i Trondheim. Norigs ungdomslag og Student-maallaget. s. 53. 
  61. ^ Diplomatarium Norvegicum. Oslo: P. T. Mallings Forlagshandel. 1907. s. 83. 
  62. ^ Vigerust, 1999, side 41
  63. ^ Norske herredags dombøker (NHD) 17.7.1604 side 56
  64. ^ http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=73171&sok=kvitrud&nr=4&antinnlegg=39&startnr=&antall=&spraak=#anker[død lenke].
  65. ^ Sollied, 1932, s 290
  66. ^ Sollied Henning: Ænes’ ætten og Galtung’erne, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind II, Oslo, 1930, s 163 og Vigerust, 1999
  67. ^ Vigerust, 1999, side 7
  68. ^ Sollied, 1932, s 293 og etter Sollieds våpenbok i Nasjonalbiblioteket i Oslo16
  69. ^ Vigerust, 1999, side 9
  70. ^ Brandt Fr: Proces fra 1597 angaaende en Støl Nødeteig, under Gaarden Thoug i Ryfylke, som herr Olaf Nilsøn, Ridder og Høvedsmann på Bergenhus, i sin Tid skulde have tilvendt sin Gaard paa Talgøen, Norske Samlinger bind III, 1852.
  71. ^ Kvitrud, 1998 og DN V nr 1048
  72. ^ Norske Herredagsdombøker (NHD), bind VI side 56
  73. ^ Kvitrud, 1998 med referanse til tingboka for Indre Sogn i 1677
  74. ^ DN IX nr 712.
  75. ^ Kvitrud, 1998.
  76. ^ DN IV nr 1104.
  77. ^ DN IV nr 713.
  78. ^ NRR 1 side 63
  79. ^ NRR bind 1 side 96
  80. ^ a b NRR bind 1 side 57
  81. ^ DN XV nr 652 og DN XXII nr 483
  82. ^ DN XXII nr 1062
  83. ^ Norske Magazin, bind I, side 187
  84. ^ Norske Magazin, bind I, side 363
  85. ^ Sollied, 1930, s 163.
  86. ^ DN I nr 1120.
  87. ^ «Hvem var fru Alis i Øystese?». Bergens Aftenblad. 14. mai 1927. s. 7. 
  88. ^ Beyer, 1858, side 206.
  89. ^ Beyer, 1858, side 206 og 217.
  90. ^ a b c DN VI nr 805.
  91. ^ NHD for 1604, side 57.
  92. ^ Statsarkivet i Stavanger, Tingbok BA 24, Bytings- og raadstueprotokoller 1680–1683 for Stavanger, side 8 og Arne Kvitrud: Skagen i Stavanger, Stavanger Museums årbok, 2015, side 207.
  93. ^ DN VI nr 805
  94. ^ Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571–1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 5
  95. ^ Brandrud, Stavanger domkapitel, 1901, side 7, NHD, 4.8.1599, side 244 og DN XXI nr 1152
  96. ^ Arne Kvitrud: Skagen i Stavanger, Stavanger Museums årbok, 2015, side 207.
  97. ^ Arne Kvitrud: Skagen i Stavanger, Stavanger Museums årbok, 2015, side 203.
  98. ^ NRR II side 296–297 og NRR II side 340
  99. ^ Dokument i Riksarkivet - http://arkivverket.no/URN:db_read/db/63402/29/?size=medium&mode=0.
  100. ^ Bjønnes, 1999, side 51. Et foto av seglet er vist hos Bjønnes (1999).
  101. ^ NRR II side 533.
  102. ^ Gro Elisabeth Bastiansen: Bergen Rådstueprotokoll, Internett, 2000. Her gjengis dommer i perioden 1592–1594 og NRR II side 723.
  103. ^ Absalon Pedersen Beyer, 1858, side 290.
  104. ^ Absalon Pedersen Beyer, 1858, side 332.
  105. ^ «Muren | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 7. juni 2021. 
  106. ^ «Muren eller Rosenkrandsgaarden». Morgenavisen. 19. januar 1924. s. 8. 
  107. ^ Brandrud, 1901, side 155–158.
  108. ^ Brandrud, 1901, side 129.
  109. ^ Kielland Axel: Stavangers borgerbog 1436–1850, Stavanger, 1935, side 17.
  110. ^ Beyer, 1860, side 289.
  111. ^ Coldevin, Axel (1989). Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Lokalhistorisk forlag. s. 50. 
  112. ^ Handegård Odd: Våre felles forfedre, Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, publisert på CD, 2003, side 64 – med referanse til Sunnhordland tingbok av 14.10.1651.
  113. ^ Beyer, 1858, side 447.
  114. ^ Vigerust, 1999, side 24.
  115. ^ Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter, Oslo, 1957, side 111.
  116. ^ Steinnes Asgaut: Nokre Galtung-problem, NST bind XVIII, 1961, side 51-52.
  117. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. januar 2011. Besøkt 28. mai 2009. .
  118. ^ Vigerust, 1999, side 34
  119. ^ NHD for 1578, side 207, jamfør «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juni 2009. Besøkt 13. desember 2009. .
  120. ^ NRR bind 3 side 52 og 522.
  121. ^ NRR bind 4 side 321.
  122. ^ Eksempler er Ellingsen, Storch, Greve og Tønder. Etterkommere av slekten drev og eide Ørnes handelssted fra 1794. Welle-Strand, Erling (1981). 2500 mil med Hurtigruten. Oslo. s. 23. 
  123. ^ «Slektene Angell, Blix, Storch, Norum og Soop. | Benkestokslekt» (norsk). Besøkt 5. desember 2020. 
  124. ^ «Niels Tønder f. 8 Jun 1700 d. 18 Okt 1765: Frode sin slektside - Slekt på Helgeland». www.slekt.net. Besøkt 7. juni 2021. 
  125. ^ «Anna Marie Greve f. 18 Jul 1753 København, Danmark d. 1810 Gildeskål, Nordland: Erik Berntsens slektssider». vestraat.net. Besøkt 7. juni 2021. 
  126. ^ «Ole Arntsen NORUM, /Anna Marie GREVE,». calle.no. Besøkt 7. juni 2021. 
  127. ^ Ytreberg, Nils A. (1941). Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag. s. 181. 
  128. ^ Midelfart, Ingeborg (4. august 1971). «Vestfjorden har sin forsteinede zoologi». Porsgrunns Dagblad. s. 7. 
  129. ^ «Norske slott og herregårder: Nord-Norge, Meløy». oddso.nvg.org. Besøkt 5. desember 2020. 
  130. ^ Røtvold, Øystein Angell (1997). Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter og deres etterkommere i fjorten generasjoner. Slektsforum. s. 44. Det hevdes her at Petter Dass var etterkommer av den gamle adelige Benkestok-slekten. 
  131. ^ Vigerust, 1999, side 35 med referanse til Rolf Fladby og Jon Ola Gjermundssen: Skattematrikkelen 1647, bind XVI for Nordland, 1982, side 192 og 205
  132. ^ Brandt, Wilhelmine: Slægten Benkestok, 1904, side 5-6. Utgave av 1985 ved Damms Antikvariat, Oslo.
  133. ^ Brandt, 1904, sidene 25 og 42.
  134. ^ Brandt, 1904, sidene 303-304.
  135. ^ Brandt, 1904, side 94.
  136. ^ Arne Kvitrud: Benkstokk, 2009 - http://www.kvitrud.no/benkestokk.htm
  137. ^ Axel Kielland: Stavanger borgerbog 1436-1850, Dreyer forlag, Stavanger, 1935, side 23 og 49 - https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=21&searchText=gran

Eksterne lenkerRediger