Skagen (Stavanger)
Skagen er i dag en gate i Stavanger som går parallelt med Vågen fra Torget til Holmen. I dag er Skagen en av byens livligste gater. Gaten har flere av Stavangers eldste bygg og flere butikker, utesteder og kontorer. Skagen 18 på sjøsida av Skagen, er blant byens eldste og mest kjente bygg.
| Skagen | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Stavanger | ||
|
| |||
 Skagen 58°58′16″N 5°43′53″Ø | |||
Navnet uttaltes fra gammelt som Ska'en (på samme måte som Stra'en for Standen), men skrivenormalen har etter hvert overtatt helt.[1]
rediger
Skagen kommer av gammelnorsk skagi som betyr nes. Navnet kommer trolig av det berget som kommer fra Valberget og som tidligere strekte seg som et nes ut i fjorden. Neset var der innkjøringen til parkeringsanlegget i Valberget er i dag. Neset er i dag borte på grunn av utbyggingene i havnebassenget. Senere var Skagen området fra Torget og til Valberget. I dag brukes navnet om gata Skagen.
Fra Torget til Prostebakken rediger
Fram til utvidelsen av Torget på 1860-tallet var Torget et lite område. Skagen gikk som en sammenhengende gate over dagens torg og fortsatte i Nedre Strandgate. Grensen mellom Nedre Strandgate og Skagen gikk ved Gårdsbryggen. To hus mellom Gårdsbryggen og dagens dagens bygg med Burger King er revet. Dette var Fruehuset og et hus som antas å være modell for Skipper Worses hus i Alexander Kiellands romaner.
Gaten har vært forbundet til Kirkegata med Brattegata – som gikk der dagens Torgterrassen er nå. Mot sjøen er det et smaug bak dagens Burger King (og til 2013 "Hauge på Torget"), og som i 1700-tallskilder omtales som Byfogdsmauet. Det siste navnet trolig etter byfogd Løwold, som bodde der på 1830-tallet. Smauget omtales også som Løwoldsmauget.
Fra Prostebakken til Felthusalmenningen rediger
Sjøhusrekken er i hovedsak som den ble bygget opp igjen etter bybrannen i 1684, men husene har likevel blitt ombygd og påbygd gjentatte ganger.
Der "Hansen Hjørne AS" er i dag, overtok Lauritz Wilhelm Hansen i 1839. Han bygde på 1850-tallet en etasje på firmaets vognhus sør for Felthusalmenningen, hvor han innredet et teater, hvor omreisende teatergrupper kunne opptre (som J. Cortes, Fogth, Wolff, Cetti med flere). Hansenhjørnet er en av byens mest kjente uteserveringssted. Det ligger på hjørnet mellom Skagen, Felthusalmenningen og Skagenkaien.
Foto: Christian Bickel, 2007
Skagen 18 på sjøsida av Skagen, er blant byens eldste og mest kjente bygg. Den eldste delen av dette handelshuset ble trolig bygget etter bybrannen i 1684, og før 1710. De eldste kjente beboere er Sidsel Olsdatter Cruys (søster til admiral Cornelius Cruys) og Albert Albertsen Libert som bodde her i perioden 1687–1700. Kjøpmann og reder Ole Smith Plough hadde etablerte sin handelsforretning her i 1768. På treveggene er det rosemaling. Disse er datert til å være fra før 1710. Ved en ombygging for Ole Smith Plough, i 1787 fikk huset den flotte fasaden det har idag, i en variant av rokokko med flotte utskjæringer. I høyden langs hele fasaden er det ni joniske søyler. I dag drives det bakeri og restaurantvirksomhet i bygget.
Skagen har vært forbundet til Kirkegata med Sundtasmauet (tidligere også omtalt som Tollersmauet og Tollaksmauet). På begge sider var det tidligere tregjerder, og det var så smalt at når det var glatt kunne en gå og holde seg med begge hender på begge sider av smauet.
Mellom Prostebakken og Sundtasmauet var det tidlig på 1800-tallet bare to hus på oppsiden av gata. I stedet var det terrassehager som tildels strakte seg helt opp til Kirkegata. De tilhørte stort sett det sjøhuset som lå nærmest nedenfor gata.
I Skagen 12 holdt Husfliden – Stavanger husflidforening, til i mange år, men er nå blitt restaurant. På 1890-tallet var byens første delikatesseforretning her, og det var barnehage.
Der en i dag har Newsmann, var tidligere Bolla konditori. Enda tidligere var det hotell, drevet av Tollak Berentsen og enda senere skipper Eilertsen.
Fra Felthusalmenningen til Valberget rediger
Et sjøhus ble revet på 1800-tallet for å gi plass til det som nå heter Felthusalmenningen. Navnet er etter gullsmed og branninspektør Andreas Felthus, som eide huset før ble revet. Området skal også ha vært kalt for Tolleralmenningen, kanskje etter toller Augustinus Ebbel på 1700-tallet. Fra Felthusbryggen på Felthusalmenningen dro på 1890-tallet Magnus Andersen med et vikingskip til Chicago.
Skipshandlerbutikken Helge Myhre har holdt til i Skagen 22 i mange år. Tidligere var det flere generasjoner med familien Middelthon.
I Skagen 28 hadde Sigvald Bergesen ekspedisjonspakkhus i mange år.
Hotel Nordstjernen hadde adresse Skagen 29 og ble etablert i 1898.
Skagen 30, 32 og 34 ble revet i 1964, og erstattet av det som nå er Skagen Brygge Hotell. Her hadde Chr. Bjelland & Co A/S drevet hermetikkfabrikk i tre generasjoner. Utenfor kontorbygningen hang det en skulptur av en laks. Bjelland flyttet i stedet til Strømsteinen og Verven.
Middelalderen rediger
Dette er et av byens eldste gateløp, og gateløpet kan i stor grad ha vært uendret fra 1200-tall. Arkeologiske funn viser at det var bygninger her i middelalderen.
I Skagen 3 (dagens Torgterrasse).[2], fant en at middelalderens første byggegrunn lå 2,7m under dagens gateløp. Det ble her gjort mange funn fra middelalderen, blant annet runer risset i en kam og et bein. Det var også keramikk, der de eldste var fra 1000- eller 1100-tallet. Polleanalyser viser det har vokst hasselnøtter i området, erteplanter, neper og korn. Slike at det har vært drevet et omfattende åkerbruk i området rundt huset.
Fra Skagen 18 er det datert en treprøve, som kan være fra et hus. Det ga en datering til år 975 og med et standardavvik på 80 år. Dette er en ukalibrert datering. Det er gir kalibrert en alder mellom år 990 og 1160 med 68 % sannsynlighet og mellom 890 og 1120 med 95 % sannsynlighet.[3] Det er mer enn 50 % sjanse for at denne treprøven er fra før år 1100, som etter.
Fra utgravningene i Skagen 4a er det senere gjort to dateringer som kan være eldre enn år 1100. Den eldste ga en alder på 1140 år med et standardavvik på 35 år og en på 960 år med et standardavvik på 35 år. Ut fra Paula Utigard Sandviks figurer med kalibrert alder er det den ene fra omkring år 1100, mens den eldste trolig er fra 900-tallet.[4]
Det har vært antatt at den bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene Kirkegata og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen var på denne tiden. Gaten som i dag omtales Skagen har også ha vært omtalt som Nedre gate.når? Øvre gate tilsvarer dagens Kirkegata.
Referanser rediger
- Alexander Rory Dunlop: Innberetning om arkeologiske forundersøkelser i Skagen 18, Stavanger, NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning, Bergen, 1995.
- Arne Kvitrud: Middelalderens Skagen, Stavanger Museums årbok, 2016, side 198-214.
- Arnvid Lillehammer: "Skagen 3 og Stavanger i mellomalderen", Frá haug ok heiðni, nummer 2, Stavanger, 1969.
- Asbjørn Simonsen: "Middelalder-vegetasjon på Skagen, Stavanger", Frá haug ok heiðni, nummer 2, Stavanger, 1969.
- Cecilie Tvedt: Skagen 12, Stavanger Aftenblad, 18. juni 1976.
- Eldri Espelid Storhaug og Jonas Friestad: Og under alle tapetlagene – rosemaling, Stavanger Aftenblad, 1. oktober 1986.
- "G.P.": Skagen, Fra Felthusbryggen til Torget, Stavanger Aftenblad, 29. april 1939.
- Leif O. Larsen: Kiellands hus ble Bjellands og som nå skal rives, 4. januar 1964.
- Mandius Berntsen: Vårt bymål i gatenavn og stedsnavn, Stavanger Aftenblad.
- Oddmund Møllerop: Kaupang-bispeby, Dagbladet Rogaland, 22. juni 1968.
- Paula Utigard Sandvik: "Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger", Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.
- Per Surnevik: "Skagen-hagene er grønn lunge. For 100 år siden ble de solgt til bebyggelse", 4. desember 1961.
- Stavanger Aftenblad: "Tollak-navnet tvilsomt for bakken ved Verdensteateret. I gamle dager fortollet man varer nedenfor Skagen", 13. februar 1964.
- Stavanger Aftenblad: Industri-historie for fall, 25. februar 1964.
- Stavanger Aftenblad: Terassehager på Skagen, 24. november 1971.
- Stavanger Aftenblad: Flytting hos Fred Hansen, udatert utklipp 1972 (?).
- Stavanger Morgenavis: Skagen, 9. august 1966.
- Sverre Heskestad: Skagen 12, Stavanger Aftenblad, 15. juni 1976.
- Trond Løken: Breiavatnet er Stavanger bys historie, Arkeologisk Museums rapport, bind 12B, Stavanger 1999.