Håkon VI Magnusson

Konge av Sverige og Norge
Håkon VI
Konge av Norge og Sverige
Kong Haakon VI Magnusson PI XVII 1.jpg
Fødtaugust 1340[1]Rediger på Wikidata
SverigeRediger på Wikidata
Død11. september 1380[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Mariakirken i OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Margrete IRediger på Wikidata
Far Magnus VIIRediger på Wikidata
Mor Blanka av NamurRediger på Wikidata
Søsken Erik Magnusson av SverigeRediger på Wikidata
Barn Olav HåkonssonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Annet navnHåkon Magnusson
Regjeringstid13551380

Håkon VI Magnusson (norrønt: Hákon Magnússun) (født 1340, død 1380) var konge av Norge i perioden 13551380, av Sverige 13621364, og er regnet som den siste kongen av det gammelnorske kongedømmet.

Håkon var sønn av den norsk-svenske kongen Magnus VII og vokste opp i Norge. Han ble hyllet som norsk konge i 134344, mens Magnus' eldste sønn, Erik, skulle arve Sverige når Magnus døde. Håkon tiltrådte som myndig konge i 1355, men Magnus beholdt deler av Norge under sitt styre, blant landet på begge sider av Oslofjorden. I Sverige gjorde Erik opprør mot Magnus i 1356 og landet ble delt mellom far og sønn i 1357. Erik døde allerede i 1359, og i 1362 ble Håkon også valgt til svensk konge.

Etter en kort strid valgte Magnus og Håkon å regjere Sverige sammen slik de alt gjorde i Norge. I 1364 ble imidlertid begge avsatt som svenske konger til fordel for Magnus' fetter Albrekt av Mecklenburg. Deler av Vest-Sverige og en betydelig andel av det svenske aristokratiet holdt imidlertid fast på Magnus og Håkon og de to ga aldri opp kravet på hele Sverige. Forholdet mellom Norge og Sverige var i hele resten av Håkons regjeringstid preget av krig og konflikter. I 1371 ledet Håkon et stort felttog fra Norge og helt fram til Stockholm der han oppnådde å få satt Magnus fri etter seks års fangenskap.

Håkon VI Magnusson var gift med Margrete, datter av Valdemar Atterdag. Deres eneste barn, Olav, ble valgt til dansk konge i 1376 og arvet Norge etter faren i 1380. Olav IVs regjering innledet 434 år med dansk-norsk union.

ReferanserRediger


Forgjenger:
 Magnus VII 
Konge av Norge
Etterfølger:
 Olav IV 

StamtavleRediger

Håkon VI Magnusson – stamtavle i tre generasjoner
Håkon VI Magnusson Far:
Magnus VII Eiriksson
Farfar:
Erik Magnusson av Södermanland
Farfars far:
Magnus Ladelås
Farfars mor:
Hedvig av Holstein
Farmor:
Ingebjørg Håkonsdatter
Farmors far:
Håkon V Magnusson
Farmors mor:
Eufemia av Arnstein
Mor:
Blanka av Namur
Morfar:
Jean av Namur
Morfars far:
Guillaume III av Dampierre
Morfars mor:
Isabel av Luxembourg
Mormor:
Marie av Artoi
Mormors far:
Filip I av Artois
Mormors mor:
Blanka av Bretagne