Eufemia av Rügen
Eufemia av Rügen (ca. 1280–1312) var Norges dronning fra høsten 1299 til sin død. Hun er særlig kjent som mesén for Eufemiavisene, tre ridderromaner hun tok initiativ til å få oversatt til svenske parrimede (rim)vers i henholdsvis 1303, 1308 og 1312.
| Eufemia av Rügen | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1280 | ||
| Død | 1312 | ||
| Beskjeftigelse | Mesén | ||
| Ektefelle | Håkon V Magnusson (1299–)[1] | ||
| Far | Vitzlav II av Rügen | ||
| Mor | Agnes of Brunswick-Lüneburg | ||
| Søsken | Wislaw III av Rügen Jaromar | ||
| Barn | Ingebjørg Håkonsdatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Akershus slott og festning | ||
Biografi
redigerEufemia var datter av fyrst Vitzlav II av Rügen (ca. 1240-1302) og Agnes av Braunschweig-Lüneburg. Eufemia vokste opp i en søskenflokk på åtte: fire jenter og fire gutter. Eufemia var en av de yngste (kanskje den yngste).
I norsk historieskriving, med tradisjoner tilbake til Peter Andreas Munch, har det vært en seiglivet oppfatning at Eufemia var datter av grev Günther av Lindow-Ruppin (og Vitzlavs barnebarn). Hun har dermed vært omtalt som «grevedatter», «Eufemia av Ruppin» og «Eufemia av Ruppin og Arnstein». Kilder fra Rügen forteller imidlertid at Eufemia var fyrst Vitzlav IIs datter. I Vitzlav IIs testamente som han undertegnet i Oslo 27. desember 1302, er to store sølvboller testamentert til «fru dronning av Norge, min kjære datter».[2]
Eufemias giftermål med daværende hertug Håkon Magnusson ble avtalt på et møte i Stralsund høsten 1298. Sendebud for kong Erik Magnusson og hertug Håkon hentet Eufemia i Stralsund og førte henne sjøveien til Oslo våren 1299. Hun brakte med seg biblioteket sitt, som skal ha vært et av Europas mest rikholdige. For øvrig fulgte det med Eufemia en medgift på 3 000 mark brent sølv etter kølnsk vekt, som Håkon senere brukte til å gjøre strategiske landinvesteringer.
Eufemia ble viet til hertug Håkon Magnusson i Mariakirken i Oslo i 1299, ifølge islandske annaler i mai. I morgengave fikk hun jordegodset og øya Bygdøy og en fast inntekt på 1 200 mark.
1. november 1299 ble Håkon og Eufemia kronet til konge og dronning over Norge. Håkon var visstnok den første norske kongen som lot seg krone i Oslo.[3] Oslo regnes gjerne som Norges hovedstad fra dette tidspunkt, en rolle den overtok fra Bergen.[4]
Eufemia oppholdt seg stort sett i Oslo, og hun opplevde å se Akershus festning stå ferdig. Men julen 1305 var hun i Bergen og møtte den islandske biskopen Arne Torlaksson og dronning Isabella Bruce, enken etter Eirik Magnusson.[5]
Døtre
redigerIngebjørg
redigerEufemia og Håkon fikk datteren Ingebjørg i 1301, parets eneste ektefødte barn. Julen 1302 ble det feiret festermål mellom den ett år gamle kongsdatteren Ingebjørg og den tjue år gamle kongssønnen hertug Erik av Södermanland. Til stede var Eufemias far Vitzlav, Eufemias søster Sofia (ca 1281 - etter 1302),[6] hertugens bror kong Birger Magnusson av Sverige, greve Jacob Nielsen av Halland, og mange flere.
I nyere tid ble Eufemia mistenkt for å ha stått sin kommende svigersønn Erik litt for nært, men samtidige kilder nevner ikke noe om dette.[7]
Ingebjørg ble en mektig kvinne i både Sverige og Norge. Hun ser også ut til å ha videreført sine foreldres interesse for utbredelse av kultur og litteratur. Hun kan ha vært den Ingeborg som tok initiativ til å få oversatt deler av Kongsspeilet til latin, noe Bengt R. Jonsson nevner i den posthumt utkomne utredningen Erikskrönikans diktare (2010). Jonsson peker i samme utredning på Ingebjørg som initiativtaker til Erikskrøniken som omtaler hoffet i Oslo omkring 1300 i til dels detaljerte ordelag.
Agnes
redigerPer Holck har framsatt en teori om at Eufemia skulle ha en eldre datter. I Ernst von Kirchenbergs rimkrønike[8] fra 1378 omtales en «ridder Nicolaus» (sønn av Waldemar og Agnes av Rostock) som svek en kvinne - en kvinne som senere ble gitt til kongen av Norge. Krøniken forteller videre at denne kvinnen fikk to døtre som begge ble gift fyrstelig. Den ene var «ikke løyet om» (vngelogin) og ble gitt til en fyrste av Sverige.
Holck mener at kvinnen ridder Nicolaus angivelig svek, kunne ha vært Eufemia. Hennes ektefødte datter Ingebjørg ble gift med en svensk fyrste, hertug Erik av Södermanland. I et gavebrev kong Håkon utstedte 9. januar 1312, omtales Agnæis dottor váre, «Agnes, datteren vår», som Holck tenker seg var Eufemias datter, adoptert av kong Håkon. Holck påpeker at Agnes ikke var noe etablert navn i Norge på 1300-tallet, men i vanlig bruk der Eufemia kom fra. Eufemias egen mor og mor til ridder Nicolaus, het begge Agnes. Imidlertid var kongelige ofte tidlig ute med å introdusere utenlandske navn og moter, slik Eufemia introduserte høvisk litteratur ved det norske hoffet. Første norske kvinne med navnet Maria var Harald Hardrådes datter Maria Haraldsdatter.[9] Agnæis dottor váre ble gift fyrstelig, med ridder Havtore Jonsson,[10] sønn av baron Jon Ivarsson Raud av Sudrheimsætten som nedstammet fra en uektefødt datter av Harald Gille.[11]
Dronning Eufemias gate
redigerEufemias tilknytning til middelalderbyen Oslo er bakgrunnen for at gateløpet mellom Middelalderbyen og Kvadraturen - Bjørvikas hovedgate - bærer navnet Dronning Eufemias gate.
Referanser
rediger- ^ The Peerage person ID p11292.htm#i112916, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mikkelsen Hoel, Henriette (11. mai 2016). «Dronning Eufemia og Eufemiavisene». Medeltidens genus: Kvinnors och mäns roller inom kultur, rätt och samhälle. Norden och Europa ca 300–1500. Acta Universitatis Gothoburgensis. s. 73–94. ISBN 978-91-7346-861-9. Besøkt 9. desember 2019.
- ^ Helle, Knut; Norsk biografisk leksikon; Norseng, Per G.: «Håkon 5. Magnusson» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [1]
- ^ De ble sannsynligvis kronet i Oslo, men Trondheim kan ikke helt utelukkes, jamfør Hege Roaldset: Rikshovedstaden Oslo, 2002
- ^ [2] Om Bjørn Bandlien: Eufemia - Oslos middelalderdronning
- ^ Jens Ruge: Vitzlav IIs barn
- ^ Om Bjørn Bandlien: Eufemia - Oslos middelalderdronning
- ^ Ernst von Kirchenbergs rimkrønike, Mecklenburg-Vorpommern, digitalt bibliotek
- ^ Kjære deg : en kjærlighetserklæring til 340 kvinnenavn (s. 169), Nasjonalbiblioteket
- ^ Per Holck: «Eufemias herkomst og familie», Eufemia — Oslos middelalderdronning, Oslo 2012
- ^ Bratberg, Terje: «Sudreimsætten» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [3]
Litteratur
rediger- Bjørn Bandlien (red.) Eufemia: Oslos middelalderdronning (biografi) 2012 ISBN 9788282650397
- Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 52–54. ISBN 82-10034-58-8.
- Ingrid Schmidt: Die Dynastie der Rügenfürsten. Hinstorff, Rostock 2009, ISBN 978-3-356-01335-1, s. 90.
- Marlis Zeus: Königin Eufemia von Norwegen und die Frühe skandinavische Literatur, von den Runen zu den «Eufemiavisor». Helmesverlag, Karlsruhe 2009, ISBN 978-3-940567-11-6.
- Henriette Mikkelsen Hoel: Eufemia -fyrstedatteren fra Rügen. En undersøkelse av Eufemias politiske og kulturelle rolle som norsk dronning, masteroppgave, UiO, 2012.
Eksterne lenker
rediger- «Oslos mytiske dronning», Aftenposten 3. mars 2012