Kristoffer av Bayern

konge av Danmark, Norge og Sverige
(Omdirigert fra Christoffer av Bayern)

Kristoffer av Bayern (tysk: Christoph von Pfalz-Neumarkt) (født 26. februar 1416 i Neumarkt in der Oberpfalz, død 6. januar 1448 i Helsingborg) var en tysk adelsmann, av huset Wittelsbach. Han var konge av Danmark fra 1440, av Sverige fra 1441 og av Norge fra 1442. Han var sønn av hertug Johan av Pfalz og Katarina av Pommern, en søster av kong Erik av Pommern.

Kristoffer av Bayern
Konge av Danmark, Sverige og Norge
Christopher of Bavaria.jpg
FødtChristoph von Pfalz-Neumarkt
26. februar 1416
Neumarkt in der OberpfalzRediger på Wikidata
Død6. januar 1448
Helsingborg slott i Skåne
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Dorothea av Brandenburg
Far Johan av PfalzRediger på Wikidata
Mor Katarina av PommernRediger på Wikidata
Barn ingenRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tysk-romerske rike, DanmarkRediger på Wikidata
Gravlagt Roskilde domkirkeRediger på Wikidata
Annet navnChristopher Wittelsbach
RegjeringstidDanmark: 14401448
Sverige: 14411448
Norge: 14421448
Våpenskjold
Kristoffer av Bayerns våpenskjold

Kristoffer med snabelsko, ukjent kunstner.

Liv og virkeRediger

Kristoffer vokste opp ved hoffet til sin mors fetter, den tyske kongen og keiseren Sigismund. Her deltok han på 1430-tallet i kampene mot de kjetterske husitterne i Bøhmen.[1]

I 1437 anmodet det danske riksråd Kristoffer om å overta den danske trone, etter at Erik av Pommern hadde trukket til Gotland. Kristoffer innvilget, og den 9. april 1440 ble han hyllet som konge på Viborg landsting.

Situasjonen i Danmark var særdeles vanskelig etter at både Norge og Sverige hadde oppsagt Kalmarunionen. I 1441 gjorde nordjyske bønder opprør under ledelse av Henrik Tagesen Reventlow.[2] Etter harde kamper erobret bondehæren kongens festning Aggersborg, og bøndene satte over Limfjorden. De forskanset seg ved Husby Hole bak en tredobbelt vognborg. I forveien hadde de lokket motparten i en felle ved å dekke til hulveien med greiner, så de angripende rytterne ramlet nedi, og satt fast. Bøndene hadde også satt fyr på herregårdene rundt under kampropet «Slå ulvene i hjel, så blir det ingen unger!» Også slekten Gyldenstiernes høyborg Ågård brant ned, og om adelsmannen Niels Pedersen Gyldenstjerne ble det sagt at han bare kom seg unna «med en stav i sin hånd».[3]

Kristoffers tropper hadde lidd et smertelig nederlag den 3. mai 1441. Da han trengte styrken andre steder, tilbød han bøndene fritt leide. De fleste tok imot tilbudet og dro hjem, kun vendelboerne ble tilbake. I slaget på Skt. Jørgensbjerg[4] 6. eller 8. juni gikk Kristoffer enda en gang til angrep på vognborgen og vant en knusende seier. Bøndene fra Vendsyssel utviste da en standhaftighet som minnes i folkevisen som samtidig ripper opp i at bøndene fra Mors og Thy hadde lagt ned våpnene da de fikk fritt leide før kongens endelige angrep på vognborgen.[5] Opprørernes ledere ble henrettet, og opprøret var for en tid slått ned.

Senere i 1441 fikk erkebiskop Hans Laxmand ved forhandlinger igjennom at Kristoffer skulle overta den svenske trone. Imidlertid fikk den svenske riksforstander Karl Knutsson Bonde Finland og Öland som len.

KongeRediger

Den 13. september 1441 ble Kristoffer hyllet som svensk konge. I 1442 opnådde Hans Laxmand at Kristoffer også skulle arve tronen i Norge. Han ble kronet som Norges konge den 15. juli 1442 i Nidarosdomen.

nyttårsdagen 1443 ble han kronet til konge av Danmark med den eller ukjente tittelen «erkekonge».[6] Han ble så valgt til konge av det norske riksrådet i 1442 i Lödöse (rett over grensen for Konghelle i Båhuslen), og kronet til konge i Oslo samme år. Trass i de vanskelige forholdene maktet han å være konge over alle de tre rikene. Kristoffers kongegjerning ble preget av vansker knyttet til hans kongevalg. Han måtte for å oppnå støtte, avgi flere løfter som det viste sig vanskelig å innfri:

  1. Foreningen mellom rikene var innskrenket til å være en ren personalunion og ikke mer, og Sønderjylland hadde Kristoffer i 1440 måttet forlene arvelig til Adolf av Schauenburg;
  2. Hansebyene hadde fått løfte på sine store særrettigheter;
  3. i landets indre politikk var stormennenes og riksrådets innflytelse blitt den avgjørende.

Etter kroningen gjeninnførte Kristoffer tiende i Jylland og på Fyn, kanskje på erkebiskopens initiativ.

Ved sin tiltredelse hadde Kristoffer lovet svenskene å skaffe dem Gotland, hvor den fordrevne kong Erik av Pommern satt på sitt faste slott Visborg. Kristoffer forsøkte ved forhandlinger å få ham bort derfra, men klarte det ikke, og når det ble klaget over Eriks piratvirksomhet, skal han ha avfeid det med å si at «morbror skal også leve».

I Sverige mintes han som «Barkekongen» eller «kong Bark», fordi folk i hans regjeringstid måtte blande så mye bark i brødmelet.[7]

Til hans regjering knytter seg imidlertid også vedtakelsen av en omarbeidelse av Magnus Eriksens alminnelige landslov.

I Danmark klaget man over at Kristoffer hadde hatt med seg en rekke rådgivere fra Oberpfalz. Dette mislikte det danske riksrådet, og innflytternes påvirkning avtok etter hvert. De fleste forlot da Danmark.[8]

I 1443 fikk København en ny byrett som forbød handel med fremmede og bruk av utenlandsk valuta. Dessuten ble Øresundstollen gjeninnført. Hansebyene var naturligvis ikke begeistret, og de truet med at inngå forbund med Erik, som stadig satt på Gotland. På et møte i 1445 ble Kristoffer tvunget til å stadfeste Hansens privilegier i Norge og Sverige.

En grad av interesse synes han å ha hatt for å tilbaketrenge hansaens handelsvelde: han begunstiget deres konkurrenter, nederlenderne og englenderne, og når han møttes med Nordtysklands fyrster, fryktet man i de frie byer at det ble lagt onde råd opp imot dem. Det het seg også at man etter kongens død fant en stor skatt samlet, som han ville ha brukt til et overfall på Lübeck.

DødRediger

Kristoffer døde av feber, eller av blodforgiftning som også er blitt lansert som årsak, på Helsingborg slott den 5. januar 1448. Han ble begravet i Roskilde domkirke. Enken, Dorothea, ble i oktober 1449 gift med kong Christian I.

Etter at Kristoffer døde tilbød det danske riksrådet tronen til hertug Adolf VIII, men han pekte i stedet ut sin nevø, grev Christian av Oldenburg.

ReferanserRediger

  1. ^ Kristoffers oppvekst
  2. ^ Gissel, Svend: «Henrik Tagesen Reventlow» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 14. mars 2022 fra [1]
  3. ^ Husby Hole - bondeopprøret i 1441
  4. ^ Christian Hau: Slaget på Sct. Jørgensbjerg
  5. ^ Husby Hole - bondeopprøret i 1441
  6. ^ Erkekongen Kristoffer
  7. ^ Olav Randen: Svolt i Norden (s. 181), forlaget Boksmia, Ål, ISBN 978-82-91871-39-4
  8. ^ De tyske rådgiverne hans

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 Erik av Pommern 
Konge av Danmark
Etterfølger:
 Christian I 
Konge av Norge
Etterfølger:
 Karl I 
Forgjenger:
 Karl Knutsson Bonde
riksforstander 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Bengt Jønsson Oxenstierna
Nils Jønsson Oxenstierna
riksforstandere 

StamtavleRediger

Kristoffer av Bayern – stamtavle i tre generasjoner
Kristoffer av Bayern Far:
Johann av Pfalz-Neumarkt
Farfar:
Ruprecht III av Pfalz
Farfars far:
Ruprecht II av Pfalz
Farfars mor:
Beatrix av Sicilia
Farmor:
Elisabeth av Nürnberg
Farmors far:
Friedrich V av Nürnberg
Farmors mor:
Elisabeth av Meissen
Mor:
Katharina av Pommern
Morfar:
Vratislav VII av Pommern
Morfars far:
Bogislav V av Pommern
Morfars mor:
Elisabeth av Polen
Mormor:
Maria av Mecklenburg
Mormors far:
Heinrich I av Meclenburg-Schwerin
Mormors mor:
Ingeborg av Danmark