Kristoffer av Bayern
Kristoffer av Bayern (tysk: Christoph von Pfalz-Neumarkt) (født 26. februar 1416 i Neumarkt in der Oberpfalz, død 6. januar 1448 i Helsingborg) var en tysk adelsmann, av huset Wittelsbach. Han var konge av Danmark fra 1440, av Sverige fra 1441 og av Norge fra 1442. Han var sønn av hertug Johan av Pfalz og Katarina av Pommern, en søster av kong Erik av Pommern.
| Kristoffer av Bayern Konge av Danmark, Sverige og Norge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Christoph von Pfalz-Neumarkt 26. feb. 1416[1]  Neumarkt in der Oberpfalz | ||
| Død | 6. jan. 1448 (31 år) Helsingborg | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Dorothea av Brandenburg (1445–1448) (bryllupssted: København)[2] | ||
| Far | Johan av Pfalz | ||
| Mor | Katarina av Pommern | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike Kongeriket Danmark[3] | ||
| Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke
redigerKristoffer vokste opp ved hoffet til sin mors fetter, den tyske kongen og keiseren Sigismund. Her deltok han på 1430-tallet i kampene mot de kjetterske husitterne i Bøhmen.[4]
I 1437 anmodet det danske riksråd Kristoffer om å overta den danske trone, etter at Erik av Pommern hadde trukket til Gotland. Kristoffer innvilget, og den 9. april 1440 ble han hyllet som konge på Viborg landsting.
Situasjonen i Danmark var særdeles vanskelig etter at både Norge og Sverige hadde oppsagt Kalmarunionen. I 1441 gjorde nordjyske bønder opprør under ledelse av Henrik Tagesen Reventlow.[5] Etter harde kamper erobret bondehæren kongens festning Aggersborg, og bøndene satte over Limfjorden. De forskanset seg ved Husby Hole bak en tredobbelt vognborg. I forveien hadde de lokket motparten i en felle ved å dekke til hulveien med greiner, så de angripende rytterne ramlet nedi, og satt fast. Bøndene hadde også satt fyr på herregårdene rundt under kampropet «Slå ulvene i hjel, så blir det ingen unger!» Også slekten Gyldenstiernes høyborg Ågård brant ned, og om adelsmannen Niels Pedersen Gyldenstjerne ble det sagt at han bare kom seg unna «med en stav i sin hånd».[6]
Kristoffers tropper hadde lidd et smertelig nederlag den 3. mai 1441. Da han trengte styrken andre steder, tilbød han bøndene fritt leide. De fleste tok imot tilbudet og dro hjem, kun vendelboerne ble tilbake. I slaget på Skt. Jørgensbjerg[7] 6. eller 8. juni gikk Kristoffer enda en gang til angrep på vognborgen og vant en knusende seier. Bøndene fra Vendsyssel utviste da en standhaftighet som minnes i folkevisen som samtidig ripper opp i at bøndene fra Mors og Thy hadde lagt ned våpnene da de fikk fritt leide før kongens endelige angrep på vognborgen.[8] Opprørernes ledere ble henrettet, og opprøret var for en tid slått ned.
Senere i 1441 fikk erkebiskop Hans Laxmand ved forhandlinger igjennom at Kristoffer skulle overta den svenske trone. Imidlertid fikk den svenske riksforstander Karl Knutsson Bonde Finland og Öland som len.
Konge
redigerI 1440/41 fikk Kristoffer Karl Knutsson til å gi opp sitt riksforstanderembete mot forlening av Viborg slott, slik at han fungerte som en slags visekonge over Finland. Dermed var han forpliktet til å forsvare den svenske østgrensen, med regelmessig fornyelse av stillstandstraktater med den russiske handelsrepublikken Novgorod. Omsider kunne Kristoffer krones til svensk konge i Uppsala domkirke, og slo i den anledning 76 adelsmenn til riddere, deriblant en del danske og bayerske.[9]
Han ble valgt til konge av det norske riksrådet i 1442 i Lödöse (rett over grensen for Konghelle i Båhuslen), og kronet til konge i Oslo samme år. Dette har blitt kalt et avvik fra hevdvunnen tradisjon der kroning skal skje i Nidarosdomen. Imidlertid var Bergen tradisjonelt kroningsbyen, med flest av de tretten kroningene av norske konger. I gammel tid var det ved hyllingen (konungstekja) at tronfølgeren ble innsatt som konge, og en konges regjeringstid startet med hyllingsdatoen. Kroningen av svenske Karl Knutsson til norsk konge i Nidarosdomen november 1449 var et vendepunkt, der kongekroning overtok for kongehylling. Men først i tronfølgeordningen i Halmstadrecessen av 1483 fikk man i lovs form at kongen først ved kroningen inntrer i sitt embete.[10]
Trass i de vanskelige forholdene maktet Kristoffer å være konge over alle de tre rikene, men hans regjeringstid var preget av vansker knyttet til hans kongevalg. Han måtte for å oppnå støtte, avgi flere løfter som det viste sig vanskelig å innfri:
- Foreningen mellom rikene ble innskrenket til en ren personalunion og ikke mer, og hertugdømmet i Sønderjylland ble gitt som arvelig len til Adolf av Schauenburg;
- Hansebyene hadde fått løfte på sine store særrettigheter;
- i landets indre politikk var stormennenes og riksrådets innflytelse blitt den avgjørende.
Nyttårsdag 1443 ble Christoffer kronet og salvet til «erkekonge av Danmark», en tittel som var oppfunnet for anledningen - trolig for å uttrykke likestilling mellom erkebiskop Laxmand og kongen - og aldri er blitt brukt av noen annen dansk monark. Straks etter påbegynte de to et nært samarbeid om en rekke felles forordninger. I Jylland og på Fyn var det aldri blitt orden på inndrivingen av bispetiende. Befolkningen nøyde seg med en mindre avgift, attpåtil kalt «biskopsgave». Men nå fikk de nylig nedkjempede bøndene ordre om å greie ut den korrekte, kanoniske bispetienden. En annen felles forordning la klostergodset under biskopene, begrunnet med en påstand om at munkene skulle ha forfalt moralsk. Her ignorerte kong Christoffer og Laxmand fullstendig de pavelige privilegiene som sikret klostrenes uavhengighet av bispene.[11]
Ved sin tiltredelse hadde Kristoffer lovet svenskene å skaffe dem Gotland, hvor den fordrevne kong Erik av Pommern satt på sin faste borgVisborg. Kristoffer forsøkte ved forhandlinger å få ham bort derfra, men klarte det ikke, og da det ble klaget over Eriks piratvirksomhet, skal han ha avfeid det med å si at «morbror skal også leve».
I Sverige mintes han som «Barkekongen» eller «kong Bark», fordi folk i hans regjeringstid måtte blande så mye bark i brødmelet.[12]
Etter å ha arvet sin fars eiendommer i Oberpfalz og latt en farbror styre med disse,[13] bedret Kristoffer sin økonomi såpass at han i 1445 fikk gifte seg med den 15 år gamle Dorothea av Brandenburg, datter av markgreven Johan av Brandenburg. Som enke giftet hun seg med sin manns etterfølger, Christian I.[14]
Til hans regjering knytter seg imidlertid også vedtaket om en omarbeidelse av Magnus Lagabøtes alminnelige landslov.
I Danmark klaget man over at Kristoffer hadde hatt med seg en rekke rådgivere fra Oberpfalz. Dette mislikte det danske riksrådet, og innflytternes påvirkning avtok etter hvert. De fleste forlot da Danmark.[15]
I 1443 fikk København en ny byrett som forbød handel med fremmede og bruk av utenlandsk valuta. Dessuten ble Øresundstollen gjeninnført. Hansebyene var naturligvis ikke begeistret, og de truet med at inngå forbund med Erik som stadig satt på Gotland. På et møte i 1445 ble Kristoffer tvunget til å stadfeste Hansens privilegier i Norge og Sverige.
En viss interesse synes han å ha hatt for å svekke hansaens handelsvelde: han begunstiget deres konkurrenter (nederlenderne og englenderne), og når han møttes med Nordtysklands fyrster, fryktet man i de frie byer at det ble lagt onde råd opp mot dem. Det het seg også at man etter kongens død fant en stor skatt samlet, som han ville ha brukt til et overfall på Lübeck.
Død
redigerKristoffer døde av feber på Helsingborg slott den 5. januar 1448. Han ble begravet i Roskilde domkirke. Det danske riksrådet tilbød tronen til hertug Adolf av Schauenburg, men han pekte i stedet ut sin søsters sønn, grev Christian av Oldenburg som dermed ble konge med navnet Christian I.
Kristoffers 19 år gamle enke, Dorothea, var barnløs og giftet seg i oktober 1449 med den nye kongen, Christian I, til alles fordel, siden hun ellers skulle forsørges som enkedronning resten av sitt liv.[16]
Referanser
rediger- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Kristofer», Svensk biografisk leksikon-ID 11775[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10351.htm#i103502, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 1zcfgnck1v80pzd, utgitt 29. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kristoffers oppvekst
- ^ Gissel, Svend: «Henrik Tagesen Reventlow» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 14. mars 2022 fra [1]
- ^ Husby Hole - bondeopprøret i 1441
- ^ «Christian Hau: Slaget på Sct. Jørgensbjerg». Arkivert fra originalen 14. mars 2022. Besøkt 14. mars 2022.
- ^ Husby Hole - bondeopprøret i 1441
- ^ Dahlerup, Troels: «Ærkekongen» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 14. december 2022 fra [2]
- ^ [3] Øystein Ekroll: Nidaros erkebispesete i seinmiddelalderen – et kultursentrum?
- ^ Martin Schwarz Lausten: Danmarks kirkehistorie (s. 78), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7
- ^ Olav Randen: Svolt i Norden (s. 181), forlaget Boksmia, Ål, ISBN 978-82-91871-39-4
- ^ «Christoffer av Bayern», Danmarkshistorien
- ^ Dahlerup, Troels: «Ærkekongen» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 14. desember 2022 fra [4]
- ^ De tyske rådgiverne hans
- ^ «Dorothea av Brandenburg», Danmarkshistorie
Eksterne lenker
redigerStamtavle
rediger| Kristoffer av Bayern – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Kristoffer av Bayern | Far: Johann av Pfalz-Neumarkt |
Farfar: Ruprecht III av Pfalz |
Farfars far: Ruprecht II av Pfalz |
| Farfars mor: Beatrix av Sicilia | |||
| Farmor: Elisabeth av Nürnberg |
Farmors far: Friedrich V av Nürnberg | ||
| Farmors mor: Elisabeth av Meissen | |||
| Mor: Katharina av Pommern |
Morfar: Vratislav VII av Pommern |
Morfars far: Bogislav V av Pommern | |
| Morfars mor: Elisabeth av Polen | |||
| Mormor: Maria av Mecklenburg |
Mormors far: Heinrich I av Meclenburg-Schwerin | ||
| Mormors mor: Ingeborg av Danmark | |||