Nordlandsslekt
Nordlandsslekt er et begrep som viser til eldre slekter av borger- eller prestestand i Nordlandene, det vil si dagens Nordland og Troms, samt Finnmark. Disse slektene hørte til de ledende samfunnslag i landsdelen.[1]
Forklaring av begrepet rediger
Det finnes ingen fastsatt måte å avgrense hvilke slekter som får kalles nordlandsslekt. Noen kjennetegn er at de kjennes fra århundrene før 1800-tallet, at de bodde på landet og hadde borgerlig levemåte og yrke, at de inngikk ekteskap med hverandre, at de bar faste slektsnavn, noe som de færreste nordlendinger hadde, og at de veldig ofte hadde røtter i utlandet, særlig i Danmark og Hertugdømmene.
Flere nordlandsslekter er til dels inngående skildret i nedtegnelser fra blant annet 1700- og 1800-tallet.[1] Blant disse er reisebeskrivelser forfattet av Gustav Peter Blom, svenskene Johan Erik Forsström, Sven Nilsson og J.W. Zetterstedt, tyskeren Leopold von Buch og engelskmennene baronett Arthur de Capell Brooke og Frederick Metcalfe. Disse slektenes kultur, blant annet væremåte, selskapsliv og dans, skilte seg fra almuens.
Det heter seg at alle nordlandsslekter lar seg føre tilbake til adelsslekten Benkestok. Ikke alle, men likevel en lang rekke nordlandsslekter nedstammer kognatisk fra denne slekten.[2] Blant de velkjente er slekten Ellingsen, hvis stamfar Elling Christophersen (1676–1730) var oldebarn av Margrethe Benkestok.[3]
Til nordlandsslekter hører flere landskjente menn, blant andre handelsmann Erasmus B.K. Zahl, statsråd Sofus A.B. Arctander og statsråd Jakob M. Schøning.
Begrepets alder rediger
Begrepet er av eldre dager. Det ble ofte benyttet i historisk og genealogisk litteratur på 1900-tallet. I sin bok Slægten Benkestok fra 1904 benyttet Wilhelmine Brandt ordet «Nordlands-Familjer».[4] Noen år etter utgivelsen av Slægten Benkestok omtalte S.H. Finne-Grønn denne boken som et «genealogisk magasin for nordlandsslekter».[trenger referanse] Begrepet forekommer ellers blant annet i Jakob Schønings Nordlands-slegten Schøning i 360 aar (1928),[5] Johan Hvedings Nordlandsslekten Hveding (1944),[5] Nils Parelius' Nordlandsslekten Mentzonis opprinnelse (1956)[5] og Gerd Fjellstads Fra adel til bumenn : Nordlandsslekter (1996).[5]
Referanser rediger
- ^ a b Ytreberg, Nils Andreas: Nordlandske Handelssteder 1941. Tredje opplag, 1981.
- ^ Norsk biografisk leksikon: Wilhelmine Brandt – utdypning på snl.no.
- ^ Ellingsen, Charles: Slekten Ellingsen : en gren av slekten Benkestok 1990.
- ^ Brandt, Wilhelmine: Slægten Benkestok, s. 25. 1904. Nytrykk av 1985 ved Damms Antikvariat.
- ^ a b c d «Bibsys». Arkivert fra originalen 3. desember 2017. Besøkt 4. februar 2022.