Stian Herlofsen (S. H.) Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var en norsk jurist, arkivar, genealog og museumsdirektør. Han skrev tallrike genealogiske bøker og artikler og var regnet som en av Norges fremste genealoger.[3] Han var kommunearkivar i Oslo 1917–1939 og direktør for Oslo Bymuseum 1920-1950. Han var medstifter og første formann i Norsk Slektshistorisk Forening og redaktør for Norsk Personalhistorisk Tidsskrift og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.

S. H. Finne-Grønn
S.H. Finne-Grønn foran til høyre under en omvisning på Oslo Bymuseum på Frogner Hovedgård i 1950
Født31. aug. 1869[1]Rediger på Wikidata
Død1. nov. 1953[2]Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseGenealog, arkivar, advokat, jurist, arkitekt Rediger på Wikidata
Embete
  • Museumsdirektør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnHans Fredrik Leganger Finne-Grønn
Jørgen Finne-Grønn
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund

Biografi

rediger

Stian Herlofsen Finne-Grønn, som vanligvis kalte seg S. H. Finne-Grønn, ble født i Risør. Etter examen artium i 1888 studerte han ved Den kongelige tegneskoles bygningslinje og var arkitektassistent i Christianssand. Han ble deretter cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1899. I perioden 1907–1914 var han amanuensis i Riksarkivet og i stiftsarkivet (nå Statsarkivet) i Christiania 1914-1917. Fra 1917 til 1939 var han kommunearkivar i Oslo. I 1912 ble han konservator ved foreningen Det gamle Christiania, som han utviklet til Oslo Bymuseum, som han var direktør for fra 1920 til 1950.

Sin fremste innsats gjorde Finne-Grønn som genealog og som en av grunnleggerne av moderne genealogisk forskning i Norge. Han grunnla og redigerte (sammen med henholdsvis Erik Andreas Thomle og Christopher Morgenstierne Munthe) landets første personalhistoriske fagtidsskrift, Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, og var en av grunnleggerne av og første formannen i Norsk Slektshistorisk Forening 1926–1929. Han var redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift fra starten i 1927 til 1936 og igjen fra 1947 til sin død. Som lokalhistoriker utga han en omfattende bygdebok om Elverum, som ble metodisk skoledannende for norske gårdshistorikere.

Han var sønn av amtsingeniør Samuel Grønn og hustru Jacobine Finne. Han ble gift 29. oktober 1900 i Kristiania med Margrethe Borchgrevink (1873-1963). De var foreldre til maleren Hans Finne-Grønn (1903-2001) og ambassadør Jørgen Finne-Grønn (1905-1998).

Finne-Grønn mottok i 1903 Kong Oscar IIs medalje for fortjenstlig virksomhet i gull og ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden[4] i 1945 for sitt arbeid innen genealogi. Han var æresmedlem av Norsk Slektshistorisk Forening (utnevnt 1942) og æresmedlem av Genealogiska Samfundet i Finland (utnevnt 1942).

Utvalgt bibliografi

rediger
  • Familien Tostrup fra Lister (1897)
  • Arendals geistlighed: dens genealogi og personalhistorie (1897)
  • Abel, den store mathematikers slegt (1899)
  • Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar (1902)
  • Toldembedsmænd i Risør (1904)
  • Legatfamilien Steenshorn: samt nogle oplysninger om den christianssandske familie Fordahl (1908)
  • Elverum: en bygdebeskrivelse. Gaardhistorie med ættetavler (1909)
  • Den Mecklenburgsk-uradelige æt v. Ditten (1911)
  • Slegten Platou i Norge og Danmark (1912)
  • Familien Thaulow (1914)
  • Slegten Eyde af Arendal: genealogisk-personalhistoriske meddelelser (1916)
  • Den vestlandske slegt Sundt: genealogisk-personalhistoriske meddelelser (1916)
  • Slegten Michelet: genealogisk-personalhistoriske meddelelser, med vaabentegninger, facsimiler og portrætter (1919)
  • Nedstammer den nulevende Christiania-slegt Bergh fra Oslobispen Frantz Berg? Om paalideligheden af «Lagmand Berghs Vaabenbog». Oplysninger om slegten Wincke. Artikkel i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift (1920)
  • Slegten Kiønig: kortfattede slegtshistoriske Meddelelser med Portrætter og Prospekter (1921)
  • Christiania borgerbok 1698-1799 (1921)
  • Slegten Sverdrup: kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter (1923)
  • Familierne Treschow og Wiel: deres indbyrdes forbindelse og de første generationer (1925)
  • Familien Lieungh: genealogisk-personalhistoriske oplysninger (1925)
  • Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905: biografiske oplysninger (1926–1940)
  • Legatslegten Broch: fortegnelse over samtlige adgangsberettigede til professor Ole Jacob Brochs familielegat samt genealogiske oplysninger om slegten forøvrig (1927)
  • Familien Abelsted: en gren av Christiania-slegten Leuch (1933)
  • En østlandsk slekt Riis: sorenskriver i Aker Lauritz Boyesens efterslekt samt borgermester Sivert Strøms familie (1935)
  • Ætten von Koss (1938)
  • Slekten Hansson: personalhistoriske oplysninger (1939)
  • Slekten Lasson: genealogisk-personalhistoriske oplysninger (1939)
  • Slekten Prydz: genealogiske oplysninger (1942)
  • Slekten Paus: dens oprindelse og 4 første generasjoner (1943)
  • Slekten Bødtker (1943)
  • Diplomatarium ringnesiense: 21 diplomer fra aarene 1325 til 1636 vedkommende Ringnes i Krødsherad (1944)
  • Magister Jacob Jacobsen Wolf, rektor i Oslo 1584-1594: hans 4 hustruer og nærmeste efterslekt (1945)

Litteratur

rediger
  • Henning Sollied, Albert Fabritius, Bengt Hildebrand, Arno Berg og Harald Andersen: Ætt og by: festskrift til S.H. Finne-Grønn om nordisk slektsforskning og Oslo byhistorie, Cammermeyer, 1944

Referanser

rediger
  1. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som StianHerlofsen Finne-Grønn S. H. Finne-Grønn, Norsk biografisk leksikon ID Stian_Herlofsen_Finne-Grønn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Stian_Herlofsen_Finne-Grønn[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Terje Bratberg: «Stian Herlofsen Finne-Grønn», i Norsk biografisk leksikon
  4. ^ Norges Statskalender 1948 s. 1117.

Eksterne lenker

rediger