S. H. Finne-Grønn
Stian Herlofsen (S. H.) Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var en norsk jurist, arkivar, genealog og museumsdirektør. Han skrev tallrike genealogiske bøker og artikler, og var regnet som Norges fremste genealog i sin levetid.[3] Han var kommunearkivar i Oslo 1917–1939 og grunnlegger av og direktør (1920–1950) for Oslo Bymuseum. Han var grunnlegger og formann i Norsk Slektshistorisk Forening og grunnlegger og redaktør for Norsk Personalhistorisk Tidsskrift og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.
| S. H. Finne-Grønn | |||
|---|---|---|---|
 S.H. Finne-Grønn foran til høyre under en omvisning på Oslo Bymuseum på Frogner Hovedgård i 1950 | |||
| Født | 31. aug. 1869[1] | ||
| Død | 1. nov. 1953[2] (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Genealog, arkivar, jurist, jurist, arkitekt | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn Jørgen Finne-Grønn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Biografi rediger
Stian Herlofsen Finne-Grønn, som vanligvis kalte seg S. H. Finne-Grønn, ble født i Risør. Etter examen artium i 1888 studerte han ved Den kongelige tegneskoles bygningslinje og var arkitektassistent i Christianssand, før han begynte på jusstudier og ble cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1899. Han hadde engasjementer i Riksarkivet og var ansatt som sekretær i Statistisk sentralbyrå 1900–1907. I perioden 1907–1914 var han amanuensis i Riksarkivet og deretter 1914–1917 i stiftsarkivet (nå statsarkivet) i Christiania. Han var konstituert som arkivar og statsarkivar flere ganger. Fra 1917 til 1939 var han kommunearkivar i Oslo. I 1912 ble han konservator ved foreningen Det gamle Christiania, som han utviklet til Oslo Bymuseum, som han var direktør for fra 1920 til 1950.
Sin fremste innsats gjorde Finne-Grønn som genealog og som en av grunnleggerne av moderne genealogisk forskning i Norge. Han grunnla og redigerte (sammen med henholdsvis Erik Andreas Thomle og Christopher Morgenstierne Munthe) landets første personalhistoriske fagtidsskrift, Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, og var en av grunnleggerne av og den første formannen i Norsk Slektshistorisk Forening 1926–1929. Han var redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift fra starten i 1927 til 1936 og igjen fra 1947 til sin død. Som lokalhistoriker utgav han en omfattende bygdebok om Elverum, som ble metodisk skoledannende for norske gårdshistorikere.
Han var sønn av amtsingeniør Samuel Grønn og hustru Jacobine Finne. Han ble gift 29. oktober 1900 i Kristiania med Margrethe Borchgrevink (født 1873 i Bergen), og de var foreldre til maleren Hans Finne-Grønn og ambassadør Jørgen Finne-Grønn.
Finne-Grønn mottok allerede i 1903 Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull og ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden[4] i 1945 for sitt arbeid innen genealogi. Han var æresmedlem av Norsk Slektshistorisk Forening (utnevnt 1942) og æresmedlem av Genealogiska Samfundet i Finland (utnevnt 1942).
Utvalgt bibliografi rediger
- Familien Tostrup fra Lister (1897)
- Arendals geistlighed: dens genealogi og personalhistorie (1897)
- Abel, den store mathematikers slegt (1899)
- Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar (1902)
- Toldembedsmænd i Risør (1904)
- Legatfamilien Steenshorn: samt nogle oplysninger om den christianssandske familie Fordahl (1908)
- Elverum: en bygdebeskrivelse. Gaardhistorie med ættetavler (1909)
- Den Mecklenburgsk-uradelige æt v. Ditten (1911)
- Slegten Platou i Norge og Danmark (1912)
- Familien Thaulow (1914)
- Slegten Eyde af Arendal: genealogisk-personalhistoriske meddelelser (1916)
- Den vestlandske slegt Sundt: genealogisk-personalhistoriske meddelelser (1916)
- Slegten Michelet: genealogisk-personalhistoriske meddelelser, med vaabentegninger, facsimiler og portrætter (1919)
- Nedstammer den nulevende Christiania-slegt Bergh fra Oslobispen Frantz Berg? Om paalideligheden af «Lagmand Berghs Vaabenbog». Oplysninger om slegten Wincke. Artikkel i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift (1920)
- Slegten Kiønig: kortfattede slegtshistoriske Meddelelser med Portrætter og Prospekter (1921)
- Christiania borgerbok 1698-1799 (1921)
- Slegten Sverdrup: kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter (1923)
- Familierne Treschow og Wiel: deres indbyrdes forbindelse og de første generationer (1925)
- Familien Lieungh: genealogisk-personalhistoriske oplysninger (1925)
- Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905: biografiske oplysninger (1926–1940)
- Legatslegten Broch: fortegnelse over samtlige adgangsberettigede til professor Ole Jacob Brochs familielegat samt genealogiske oplysningerom slegten forøvrig (1927)
- Familien Abelsted: en gren av Christiania-slegten Leuch (1933)
- En østlandsk slekt Riis: sorenskriver i Aker Lauritz Boyesens efterslekt samt borgermester Sivert Strøms familie (1935)
- Ætten von Koss (1938)
- Slekten Hansson: personalhistoriske oplysninger (1939)
- Slekten Lasson: genealogisk-personalhistoriske oplysninger (1939)
- Slekten Prydz: genealogiske oplysninger (1942)
- Slekten Paus: dens oprindelse og 4 første generasjoner (1943)
- Slekten Bødtker (1943)
- Diplomatarium ringnesiense: 21 diplomer fra aarene 1325 til 1636 vedkommende Ringnes i Krødsherad (1944)
- Magister Jacob Jacobsen Wolf, rektor i Oslo 1584-1594: hans 4 hustruer og nærmeste efterslekt (1945)
Litteratur rediger
- Henning Sollied, Albert Fabritius, Bengt Hildebrand, Arno Berg og Harald Andersen: Ætt og by: festskrift til S.H. Finne-Grønn om nordisk slektsforskning og Oslo byhistorie, Cammermeyer, 1944
Referanser rediger
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som StianHerlofsen Finne-Grønn S. H. Finne-Grønn, Norsk biografisk leksikon ID Stian_Herlofsen_Finne-Grønn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Stian_Herlofsen_Finne-Grønn[Hentet fra Wikidata]
- ^ Terje Bratberg: «Stian Herlofsen Finne-Grønn», i Norsk biografisk leksikon
- ^ Norges Statskalender 1948 s. 1117.