Jørgen Finne-Grønn
Jørgen Magnus Finne-Grønn (født 30. juli 1905, død 3. oktober 1998) var en norsk diplomat, kjent fra tiden i Tsjekkoslovakia da han oppdaget en spion.[1]
Jørgen Finne-Grønn | |||
---|---|---|---|
Født | 30. juli 1905 | ||
Død | 3. okt. 1998 (93 år) | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Cand.jur. (1931) | ||
Utdannet ved | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo | ||
Far | S. H. Finne-Grønn | ||
Søsken | Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Utmerkelser | Offiser av Kroneordenen Kommandør av St. Olavs Orden |
Biografi
redigerBakgrunn
redigerJørgen Finne-Grønn var sønn av slektsgransker Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869–1953) og Margrethe Borchgrevink (1873–1963) av slekten Borchgrevink. Broren Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn (1903–2001) var en kunstmaler som portretterte både konger og statsledere.
Etter examen artium 1924 og cand.jur. 1931 ble han sekretær i Utenriksdepartementet.
Utenrikstjenesten
redigerHan ble stasjonert ved konsulatet i Marseille 1933 og ved legasjonen i Ankara 1934. Etter å ha tatt utenriksdepartementets aspirantkurs i 1936 reiste han året etter til konsulatet i New York City og var en tid. Fra 1941 var han ved legasjonen i London (i dag Norges ambassade i London) som legasjonssekretær. Etter noen år i Brussel fra 1946, ble han i 1948 byråsjef og i 1950 protokollsjef.
I 1947 giftet Jørgen seg med Margretha Christiansen (født 1918).[2]
Dernest var han ambassadør i Tsjekkoslovakia stasjonert ved Norges ambassade i Praha med sideakkreditering til Budapest, fra 1952 til 1958. I Grønne-Finns periode var det at den 41-årige tsjekkiske Vladimír Veselý i 1957 ble dømt til tjuefem års fengsel for å ha spionert for Norge via den fire år yngre kansellist Einar Nord Stenersen som fra 1955 var tilknyttet ambassaden for «å undersøke Legasjonens sikkerhetsforhold med henblikk på mulige forbedringer».[3] I ettertid ble det kjent at Stenersen fant nitten mikrofoner.[4]
Fra 1960 var han ambassadør til Chile, sideakkreditert til Lima og La Paz, og til sist ambassadør i Portugal fra 1966, stasjonert ved Norges ambassade i Lisboa. Han fikk St. Olavs Orden i 1967 og ga seg i Lisboa 1972, da han pensjonerte seg.
Referanser
rediger- ^ Finne-Grønn, Jørgen i Hvem er Hvem 1973.
- ^ Fødsels- og dødsår er hentet delvis fra gravferdsetaten i Oslo
- ^ Terje Englund, En norsk spiontragedie i Aftenpostens morgenutgave den 23. mars, 2005.
- ^ Arild M. Jonassen, Mange norske spioner. Få av dem ble avslørt i Aftenposten den 29. mars, 2005, online Agent var mikrofonjeger fra 29. mars 2005.