Frants Berg
Frants Berg (født ca. 1504 i Odense i Danmark, død 2. november 1591) var en biskop i Oslo.
| Frants Berg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1504 Odense | ||
| Død | 1591 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universität Rostock | ||
| Far | Claus Berg | ||
| Barn | Claus Berg Magdalena Berg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Frants Berg var sønn av hoffkunstneren Claus Berg. Han ble holdt over dåpen av kong Hans' dronning Christine, som gav ham navnet Franciscus etter sin skytshelgen og bestemte ham til å inntre i fransiskanerordenen. Følgelig holdt hun ham i skole i Odense og sendte ham til Rostock for å studere.
Overgang til lutherdommen rediger
Da dronningen døde 1521 følte Frants Berg, som allerede var blitt påvirket av den lutherske lære, seg ikke bundet ved hennes bestemmelse, og da han etter å ha blitt magister kom hjem til Odense, lyktes det ham i 1531 å bli rektor samme sted etter Peder Palladius. Imidlertid mislikte faren hans hang til den nye lære, og da denne beklaget seg over dette for biskop Iver Munk av Ribe, som under et besøk i Odense oppholdt seg i hans hus, overtalte biskopen Frants Berg til å oppgi sin skolegjerning for å motta en plass i hans kanselli. Da denne stillingen imidlertid ikke behaget ham, oppnådde han på en visitas, antagelig samme år, biskopens samtykke til å overta skolen i Viborg, hvor rektor akkurat var død. På begjæring av prost Svend i Vestervig om en læremester til sitt kloster valgte kapitlet i Viborg Frants Berg til denne stillingen; her gjorde han bekjentskap med sin tilkommende hustru, Karine Lauridsdatter, prost Svends søsterdatter, og etter at reformasjonen var gjennomført, inngikk han ekteskap med henne. De ble foreldre til kanniken Claus Berg og fra disse stammer en norsk slekt Bergh gjennom kvinneledd.
Prest, superintendent (biskop) rediger
I 1540 ble Frants Berg sogneprest ved Domkirken i Ribe og i 1546 ved Nicolai kirke i København.
Herfra ble han allerede i 1548 befordret til superintendent i Oslo og Hammer stifter og fulgte dit opp med prins Frederik, som om sommeren samme år ble hyllet i Norge. Kanskje har kapitlet ikke vært helt tilfreds med valget; i alle fall klager Frants Berg i 1556 over at kannikene ofte viser seg gjenstridige, men forholdet synes senere å ha blitt godt. Også i sin nye stilling bevarte Frants Berg den yndest han tidligere hadde nytt fra kongehusets side, ettersom mange begunstigelser ses å være tilstått ham til forbedring av hans innkomster.
I 1555 fikk han til sitt underhold Tønsberg prosti, som han i 1562 avstod til sin svigersønn Rasmus Hjort.
Fratreden rediger
I 1572 fikk kapitlet kongelig befaling til å utnevne en medhjelper for ham på grunn av hans alder. Hertil valgtes hans svigersønn, rektoren i Oslo Jens Nilssøn. Kongen stadfestet valget 1574, idet denne da også ble valgt til svigerfarens etterfølger.
Etter helt å ha overlatt svigersønnen sitt embede 1580, levde Frants Berg ennå flere år som en hedret mann i Oslo, hvor en anselig mengde av dyktige geistlige etter hvert hadde samlet seg i den siste halvdel av 1500-tallet. Skjønt svakelig i sine siste leveår, var han ennå sommeren 1591 så frisk, at han 8. juni kunne overvære Christian IVs hyldning på Hovedtangen ved Akershus, støttet av flere prester, for bedre å kunne se den unge kongen; men allerede 2. november samme år døde han i Oslo og ble begravet i Domkirken
Kilder rediger
- Dansk biografisk Lexicon
- Stian Herlofsen Finne-Grønn:«Nedstammer den nulevende Christiania-slegt Bergh fra Oslobispen Frantz Berg? Om paalideligheden af "Lagmand Berghs Vaabenbog". Oplysninger om slegten Wincke.» Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, Bind II, Christiania 1920, side 16–34.
| Forgjenger: Anders Madssøn |
Luthersk biskop i Oslo |
Etterfølger: Jens Nilssøn |